lnnspill til arbeidet med forvaltningsplan for rovvilt i region 6

FYLKESMANNEN l MØRE OG ROMSDAL

Vår dato Vår ref.

06.04.2017 2007/1151/ASBU/433.52

Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres ref.

seniorrådgiver Astrid Buset, 71 25 85 41 seniorrådgiver Marianne Aas Halse, 71 25 84 22

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks 2600

7734 STEINKJER

lnnspill til arbeidet med forvaltningsplan for rovvilt i region 6

Fylkesmannen i Møre og Romsdal har følgende innspill til sekretariatets arbeid med revisjon av forvaltningsplan for freda rovvilt i region 6 Midt-Norge:

Geografisk arealdifferensiering

Geografisk arealdifferensiering innbærer at «hensynet til ulike interesser vektlegges forskjellig i ulike områder ogfor de ulike rovviltarter» (rovviltforskrifta § 1). Plasseringen og utformingen knyttet til geografisk arealdifferensiering (soner/forvaltningsområder) innen rowiltregionen er ikke avhengig av å følge fylkesgrensene eller andre juridiske grenser. Fylkesmannen i Møre og Romsdal anbefaler at det ikke blir fastsatt fylkesvise bestandsmål, men at bestandsmåla er knytta til konkrete

soner/forvaltningsområder. Antall og plassering av sonene/forvaltningsområdene vil avhenge av vektleggingen av ulike interesser; utbredelsen av den enkelte rowiltart, næringsutøvelse og andre samfunnsinteresser. Det kan opprettes flere forvaltningsområdet for en enkelt rovviltart innenfor rovviltregionen, og forvaltningsområdene for de ulike rovviltartene kan/bør overlappe

(flerartsforvaltning).

Sekretariatet har anbefalt å vektlegge hensynet til sørsamisk tamreindrift tyngst i ny

forvaltningsplan. Begrunnelsen er at sekretariatets evaluering viser at Nord-Trøndelag frem til nå har tatt en uforholdsmessig stor del av konsekvensene med rovdyrbestandene i region 6.

Sekretariatet anbefaler derfor at jerve- og gaupebestandene forskyves sør- og vestover for å redusere konsekvensene rovviltbestandene har på beitenæringa i Nord-Trøndelag. Forslaget erå redusere gaupebestanden i Nord-Trøndelag og øke den i Møre og Romsdal.

Hovedmålsetningen må være å forvalte de ulike rovviltbestandene slik at de er så nært på bestandsmålet som mulig og samtidig minimalisere totaltapet av beitedyr til rovvilt. Møre og Romsdal skiller seg fra de to Trøndelagsfylkene ved at det ikke, med unntak av to konsesjoner i Trollheimen, er sørsamisk tamreindrift i fylket. Derimot er beitebruk med sau ei viktig næring.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal ser utfordringene reindriftsnæringa i Trøndelag har med tap til gaupe i kalvingsområdene. Forvaltningsmessig er det, fra vårt ståsted, problematisk å øke

konsekvensene for sauenæringa i Møre og Romsdal med å ha rovvilt, for å avlaste den sørsamiske tamreindrifta i Nord-Trøndelag. Dette er til sist et politisk verdivalg som nemnda tar stilling til.

Fylkesmannen i Møre o Romsdal — Postboks

Willi? , 37%;

side 2 av 8

lerv

Felles forvaltning av den sørvestnorske jervebestanden

Forvaltningsområdet forjerv i Møre og Romsdal ligger i fjellområdene Reinheimen, Dovrefjell og Sunndalsfjella. Grensa mellom region 6 og region 3 Oppland går midt i dette fjelløkosystemet, som er leveområde for villrein og som huser deler av den sørvestnorske jervebestanden. Fylkesmannen i Møre og Romsdal mener at forvaltninga jerv i denne delen av rovviltregion 6 må skje i nært

samarbeid med region 3. Vi anbefaler at det i forvaltningsplanen innarbeides en målsetning om å inngå en samarbeidsavtale e.l. for en bedre samordna forvaltning av jervebestanden i

Reinheimen, Dovrefjell og Sunndalsfjella. Vi mener dette vil sikre en bærekraftig og helhetlig forvaltning av den sørvestnorske jervebestanden og samtidig gi beitenæringa bedre forutsigbarhet.

Dette vil til sammen virke konfliktdempende.

Fjellgårdene og seterdalene i Øvre Sunndal

En samordning av mål og virkemiddelbruk på tvers av sektorinteresser bør tilstrebes. Fjellgårdene og seterdalene i øvre Sunndal er utvalgt kulturlandskap (UKL) der staten bruker et betydelig beløp over flere tilskuddsordninger for å ivareta verdiene i kulturlandskapet; biologisk mangfold,

bygningsmiljø, setring, samt bosetting. En stor del av virkemiddelbruken er innrettet mot skjøtsel gjennom beiting. ldag Iigger dette området innenfor forvaltningsområdet forjerv. Dette er utfordrende for forvaltningen ved at virkemiddelbruken innen rovviltforvaltningen og det utvalgte kulturlandskapet kan virke motstridende.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal mener at forvaltningen avjerv i øvre Sunndal må sees i sammenheng med hvordan rovviltforvaltningen er innrettet i Oppdal kommune, som grenser til

området. Sekretariatet har anbefalt at beitenæringa skal ha fortrinn i Oppdal, og at Oppdal skal videreføres som rovdyrfri kommune. Fylkesmannen i Møre og Romsdal anbefaler at det utvalgte

! kulturlandskapet i øvre Sunndal blir tatt

%.." ut av forvaltningsområdet for jerv (se figur 1).

Selv med dette forvaltningsgrepet vil det være påregnelig at det forekommerjerv og

”'n

Figur1Område i Øvre Sunnda/som anbefdles tatt utav tap av sau t” jerv i beiteomradene her- forvaltningsområdetforjerv (omtrentlig avgrensning).

Nøkkeldata beitebruk Sunndalsfjella, Dovre og Reinheimen

Tri/JUN ! [“011u/IIII'nUnI/‘(h/Qfur/CH"[More0g Rnnndm': fru/[fra organ/WJ"! hvi/Ublu]; 30/5 Kilt/cm

Kommune Beitelag/sankesone Tal Slopne Slopne % tap Tettheit

medlemmar sau lam lam sau/k

Stranda Haram beitelag -

. . 3 118 202 7,4 27

Grasteindalen Norddal Norddal E'dsdal

/ ' 19 919 1384 4,4 19

beitelag

Norddal

Rauma

Rauma

Rauma

Rauma

Rauma

Nesset

Nesset

Nesset

Nesset

Sunndal

Sunndal

Sunndal

Sunndal

Sunndal

Sunndal

Sunndal

Sunndal

Sunndal

Valldal og Fjørå beitelag

Isfjorden beitelag - Nord

Isfjorden beitelag - Sør

Ulvådalen sausankelag Verma beitelag - Vest

Verma beitelag - Øst Eikesdal

sauesankarlag Eresfjord beitelag Nesset sauesankelag

— Sør

Vistdal beitelag

-

Vest

Sunndal beitelag - Jordalsgrend Sunndal beitelag

-

Viklandet

Sunndal beitelag - Åsbrona

Sunndal beitelag — Øvre Grødal

Sunndal beitelag - Nedre Grødal Sunndal beitelag - Svisdal

Sunndal beitelag - Hafsås/Geitådalen Sunndal beitelag - Grøvudalen-vest Sunndal beitelag - Grøvudalen-øst

14

11

4

13

6

2

5

3

5

15

1

1

3

3

2

1

2

1

1

1012

696

329

758

429

95

293

279

268

646

71 140

122 96

124 89 235

318

137

1778

1052

361

1118

682

172

515

524

399

1080

119

227

247

200

264

198

425

633

295

9,9

6,1

6,4

9,6

20,2

15,1

24,7

12,2

9,8

9,4

13,5

20,7

6,9

22,0

6,1

12,1

9,7

9

22

16

46

8

5

2

18

10

18

9

216

56

8

7

13

12

11

11

side 4 av 8

Sunndal Sunndal beitelag -

. 2 28 0 0,0 2

Lmdalen

. . d f

:‘ZUM dagens forvaltningsomra e or 117 7202 11875 ((M)-24,7) jerv

Sum området i «øvre Sunndal» 12 1027 2015 (0,0-22,0)

Sum forslag til ny avgrensing av

_

forvaltmngsomrade for jerv

Gaupe

Forvaltningsområdet for gaupe i Møre og Romsdal er .,,- iii-.

idag avgrenset til deler av Nordmøre. Det er naturlig :: ' "

at gaupebestanden her sees i sammenheng med bestanden i tilgrensende kommuner i Sør—Trøndelag.

De topografiske forholdene og tilgangen på

alternative byttedyr tilsier at forvaltningsområdet for

gaupe kan avgrenses uavhengig av fylkesgrensa og ;.

med felles bestandsmål. «%'t'

Studier (Odden J. et al 2014 Gaupas predasjon på sau

— en kunnskapsoversikt — NINA Temahefte 57) viser at gaupa i stor grad selekterer hjortevilt. Andelen sau i dietten er sterkt korrelert med tettheten av disse byttedyrene og tettheten på sau. Basert på data på hvor ofte gaupene dreper sau, forventes ingen stor effekt av gaupa på lammetap i områder med høye tettheter av rådyr, som i Møre og Romsdal (figur 2).

Byttedyrkateqori - «o, b m 255%

.a- Ja'wnsw mmg -enw,-'>n'a3i am; iewslynn m

I

Erfaringsmessig vil beitelag/-brukere i disse områdene enkelte år oppleve store tap til gaupe.

Tapstall fra organisert beitebruk i perioden 2007-2016 viser en liten nedgang i lammetapene på

Romsdalshalvøya når man ser området under ett (landskapsskala), samtidig som gaupebestanden har økt

(figur 3 og figur 5). Tendensen er ikke like tydelig på Nordmøre (figur 4). Tapstall fra organisert beitebruk viser en økning i lammetapene i kommunene Tingvoll (18 % i 2016) og Halsa (14 %) sammenliknet med 2013 (år for vedtak av gjeldende forvaltningsplan). Tapsårsakene er

sammensatte. Siden beiteområdene hovedsakelig er kystnære skogsbeiter, er det vanskelig å finne kadaver for å fastslå dødsårsak.

Figur 2 Inndeling av den skandinaviske halvøy basert på byttedyrgrunnlagetfor gaupe. Møre og Romsdal har høy tetthet av hjortevilt, som er det foretrukne byttedyret for gaupa (kilde: Rovdata)

20 18 16 14 12 10

Antall/prosent

Orv->000

Tapsutvikling i beitelaga på Romsdalshalvøya

18,33

- ^{.- ..1.l}

2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017*

Aksetittel

— gaupeynlingar i område utan mål om yngling (kjelde: Rovdata)

— døde gauper i område med kvotefri jakt (kjelde: Rovbase 3.0)

—lammetap %

--- Lineær (lammetap %)

Figur 3 Tapsutvikling ibeite/aga på Romsdalshalvøya (kommunene Molde, Fræna, Eide, Gjemnes og deler av Nesset) som innrapportert i organisert beitebruk 2007-2016. (Antall ynglinger gje/der forrige år)

Tapsutvikling* i beitelaga i Tingvoll, Halsa, Surnadal og Rindal

Antall/prosent

H 0

*mangelfulle data i OBB for åra 2013—2016

16,28 17'16 17'17 16,14

2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017*

Aksetittel

— gaupeynlingar i område medmål om yngling (kjelde: Rovdata) _ døde gauper i område med kvotejakt (kjelde: Rovbase 3.0)

_Iammetap i % (kjelde: OBB) --- Lineær (lammetap i % (kjelde: OBB))

Figur 4 Tapsutvikling i dagens forvaltningsområde for gaupe på Nordmøre som innrapportert i organisert beitebruk 2007—

2016. (Antall ynglinger gje/der forrige år)

side 6 av 8

' . W ,,. A

,

. , », . ..

f—t Orkanger/" o å!» '' "—

04?

to

knsnansund

”er

.' , , ("*—. _ , 5" » ‘-. x

1 f” .. Mk " , \x '. i»,

.» * V , ~ « ,å l/ "

.— ; Bengal? . ....o " g,, ;;) ! ;

. , ' — . 7 Åndalsnes si

» l ' . ' f , rå

" . 3 tlf/,,

, i”. m ”(HK ,,vV, *,,

, mx ,, / g Mommo Porn /

' wo . " )» "‘77

n» -w

^,

Figur 5Kortet viser dagens forvaltningsområde for gaupe (gulgrønn) og foreslått utvide/se i sørvest, der Romsdalshalvøya inkluderes (rødt). Nytt bestandsmålfor gaupe i Møre og Romsdal er av sekretariatetfores/ått å være 4 årlige

familiegrupper,

Evalueringen av forvaltningsplanen viser at dagens forvaltningssone og bestandsmål for gaupe i Møre og Romsdal har fungert etter målsetningen. Fylkesmannen i Møre og Romsdal ønsker ikke at forvaltningen innrettes slik at belastningen på sauenæringen i kommuner med høye tap i dag økes ytterligere. Å innlemme Romsdalshalvøya i forvaltningsområdet er konfliktfylt. Dette området har siden fredningen av gaupa opphørte hatt status som rovdyrfritt område, på lik linje med Vestlandet.

Ifølge tall fra søknad om produksjonstilskudd ijordbruket, slippes det ca. 24 000 sau og lam på utmarksbeite i dette området.

Nøkkeldata beitebruk Nordmøre og Romsdal som er omfattet av foreslått forvaltningsområde for gaupe

Iorganisert beitebruk foreligger det ikke tall fra alle kommunene. l saksframlegget fra sekretariatet er det tegnet inn i forslag til forvaltningsområde for gaupe som dekker flere kommuner som ikke har innrapportert tall til organisert beitebruk.

Fra søknad om produksjonstilskudd ijordbruket for utmarksbeite, viser tall sleppte dyr i 2015 følgende: Kristiansund kommune 4 søkere og 715 sau/lam; Averøy kommune 18 søkere og 1998 sau/lam; samt Tingvoll kommune 24 søkere og 2952 sau/lam. Samla tall sau/lam på utmarksbeite i forslag til nytt forvaltningsområde for gaupe med Romsdalshalvøya er dermed, basert på tall fra 2015, ca. 35.000 sau/lam. Av dette utgjør den nye delen som innlemmes — «Romsdalshalvøya»- ca.

17.000 sau/lam

Tube/13 ["om'u/iiiiiigscinzi'åt/U forguupu i More og Ronni/(il lia/l fm or'gunisw'r [wire/Willi 30/5 Kiir/um

Kommune Beitelag/sankesone Tal Slopne Slopne %tap Tettheit

medl. sau lam lam sau/km2

Aure Aure utmarksbeitelag —Jøssøya 1 30 46 0,0 190

Aure

Aure

Aure

Aure

Halsa Halsa Rindal Rindal Sunndal Sunndal

Sunndal

Sunndal Sunndal

Surnadal

Aure utmarksbeitelag — Ertvåg vest

Aure utmarksbeitelag — Skardsøya

Aure utmarksbeitelag — Ertvåg Øst

Aure utmarksbeitelag — Aure fastlandet

Valsøyfjord beitelag Halsa beitelag Rindal beitelag Svartådalen beitelag

Sunndal beitelag — Innerdalen Sunndal beitelag —

Nerdalen/Snekkardalen Sunndal beitelag — Hoåsfjellet/Giklingdalen

Sunndal beitelag — Seljebømarka Sunndal beitelag —

Ålvundeid/Ålvundfjord, DrØPPing Surnadal beitelag

SUM dagens forvaltningsområde for gaupe

Aure

Aure

Aure

Aure

Aure

2

3

7

18 16 8

21 5 1

1

2 2

1

31

119

172

0

55

347 691 171 1362 277 114

30

126 45

38 2358

5816

202 1,0

0 0,0

86 0,0

519 10,2

1130 11,0

238 39,1

2159 9,1

432 8,1

242 7,0

46 17,4

283 14,8

84 8,3

66 22,7

3928 5,4

9461 (0,0- 39,1)

Foreslått utvidelse med «Romsdalshalvøya» gir følgende tillegg:

Aure utmarksbeitelag - Tustna Aure utmarksbeitelag - Lesundet Aure utmarksbeitelag -

Stabblandet

Aure utmarksbeitelag - Golmen/Tømmervåg/Lervåg Aure utmarksbeitelag - Gautøya

2

4

5

2

12 19 199

62

58

11 18,2 31 16,1

239 8,8

67 0,0

30 0,0

side 7 av 8

8

0

3

6

13 13 6 13 15 9

16

10 6

7

1 250

22

1290

68

Eide

Eide

Eide Eide Fræna Gjemnes Gjemnes Gjemnes Gjemnes Molde

Nesset

Sum ny del av forvaltningsområde for gaupe

Sum samla nytt forvaltningsområde for gaupe 238 Eide beitelag — Luten-Tussan-

Harstadfjellet

Eide beitelag -Sandnestindene, Naas-Langnes

Eide beitelag — Silsetfjellet Eide beitelag - Bolli-Gådalen Fræna sankelag

Batnfjord og Øre beitelag Reinsfjell beitelag

Istad Botterli beitelag

Åndal - Gjemnes beitelag

Hjelset beitelag

Nesset sauesankelag - Nord

med «Romsdalshalvøya»

11

2

4

3

36 7 5 3 17 8 9

119

372

89

139 106 1916 328 440 485 492 452 531

5700

11516

685

150

244 177 3066 490 631 556 738 593 795

8503

17964

4,2

7,3

9,4 9,0 5,2 8,8 10,8 7,4 10,2

11,0

18,0

(0,0- 18,2) (0,0- 39,1)

side 8 av 8

26

25

42 38 33 46 26 23 48 20 12

Fylkesmannen i Møre og Romsdal anbefaler at antall familiegrupper i forvaltningsområdet for gaupe i Møre og Romsdal holdes uendret. Fylkesmannen anbefaler videre at kvotefri jakt i fylket sør for Tingvollfjorden/Sunndalsfjorden opprettholdes.

Med hilsen

Ulf Lucasen (e.f.) Ass. miljøverndirektør

Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur.

Astrid Buset

l