Veterinær Kari O. Lutro
Klinikken for fugler og eksotiske dyr Forneburingen 47
1360 Fornebu
[email protected]Tel 0047 - 95 00 45 46 www.karilutro.no
Miljødirektoratet Pb 5672 Sluppen 7485 Trondheim
Fornebu, 25. 10. 2016
Høringuttalelse til Miljødirektoratet sak 2014/7968 vedrørende forslag til endring i forskrift 29. juni 2015 nr. 716 om fremmede organismer – krypdyr og amfibier.
Jeg viser til at Miljødirektoratets høring ses i sammenheng med Mattilsynets forslag om å tillate innførsel, omsetning og hold av de samme 22 krypdyr- og amfibieartene under dyrevelferdsloven.
Av de totalt 22 artene av reptiler-og amfibier som Mattilsynet foreslår å tillate innførsel, omsetning og hold av, er alle de 19 reptilartene de samme artene som Miljødirektoratet foreslår blir ført opp på forskriftens vedlegg II ved endring i forskrift av 29. juni 2015.
Av de 22 artene av herptiler som Mattilsynet foreslår å tillate innførsel, omsetning og hold av, er 3 av artene amfibier (frosk av artene argentinsk hornfrosk, trefarger dvergfrosk og Whites trefrosk) Disse 3 artene av frosk er alle de samme artene som Miljødirektoratet ber om innspill til om også bør oppføres på forskriftens vedlegg II.
Jeg presiserer hva Miljødirektoratet ved denne høring særlig ønsker innspill til, ref:
1: Risiko for uheldige følger for naturmangfoldet i Norge ved å unnta 19
reptilarter fra kravet om innførselstillatelse etter forskrift om fremmede organismer.
De 19 reptilene dette gjelder er:
Slanger (antall 9): Grønn trepyton (Morelia viridis ), teppepyton (Morelia spilota
), kongepyton (Python regius ), kongeboa (Boa constrictor ), hagetreboa (Corallus hortulanus ), regnbueboa (Epicrates cenchria ), kongesnok (Lampropeltis getula ), kornsnok (Pantherophis guttatus ) og melkesnok (Lampropeltis triangulum)
Øgler (antall 7): Stor daggekko (Phelsuma madagascariensis ), kranset gekko
(Rhacodactylus ciliatus ), leopardgekko (Eublepharis macularius ), pigghaleagam (Uromastyx ocellata ), Uromastyx ocellata (Pogona vitticeps ), dvergvaran
(Varanus acanthurus ), perlefirfisle (Timon lepidus syn.Lacerta lepida)
Skilpadder (antall 3): Gresk landskilpadde (Testudo hermanni ), rødfotetskogskilpadde (Chelonoidis carbonaria syn. Geochelone carbonaria ), og kinesisk trekjølskilpadde (Chinemys reevesi syn. Mauremys reevesii )
2: Risiko for uheldige følger for naturmangfoldet i Norge ved å unnta 3
amfibiearter fra kravet om innførselstillatelse etter forskrift om fremmede organismer, der de 3 artene er:
Argentinsk hornfrosk (Ceratophrys ornata), trefarget dvergfrosk (Epipedobates tricolor) og Whites trefrosk (Litoria caerulea)
1: Jeg støtter Miljødirektoratets forslag om at alle de19 artene av reptiler føres på forskriftens vedlegg II, og viser til Norsk institutt for naturforskning sin rapport NINA Rapport 820/2012: Vurdering av risiko for det biologiske mangfoldet ved innførsel og hold av eksotiske reptiler og amfibier i Norge
1 og mitt høringsinspillav 10.04.2016 til Mattilsynet (ref 2015/199171)
1
http://www.miljodirektoratet.no/Global/dokumenter/horinger/Regelverk/risikovurderin
2: Mitt innspill til Miljødirektoratet om de tre froskeartene også skal føres opp i forskriftens vedlegg II, er at de tre artene frosk (Ceratophys ornata, Epipedobates
tricolor og Litoria caerulea) også føres opp i vedlegg II, og viser til NINA`sRapport 820/2012 :Vurdering av risiko for det biologiske mangfoldet ved innførsel og hold av eksotiske reptiler og amfibier i Norge, NINA Rapport 820/2016:
Oppdatering av status med vekt på vurdering av effekter av klimaendringer og risiko spredning av sykdommer (chytridiomycosis og sykdom fra ranavirus)
2og mitt høringsinspill av 10. 04.2016 til Mattilsynet (ref 2015/19917)
Norsk institutt for naturforskning (NINA) er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen naturforskning, der deres kompetanse utøves gjennom forskning, utredningsarbeid, overvåkning og konsekvensutredninger.
NINA har på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning gjennomført en
risikovurdering for biologisk mangfold ved innførsel og hold av eksotiske reptiler og amfibier i Norge. Rapporten belyser spesielt risikovurderingen for uheldige følger for naturmangfoldet i Norge. Bakgrunnen var behovet for en vitenskapelig miljørisikovurdering av aktuelle arter for å beslutte om arter kan føres opp på positivlista og hvilke krav som eventuelt skal stilles for import og hold av disse artene.
NINA har i sin rapport gjennomført en omfattende og vitenskapelig undersøkelse.
Etter min mening er den tungtveiende og må få den største betydning i denne saken.
Jeg ønsker å trekke frem følgende deler av konklusjonen i NINA Rapport 820, ref:
”Risikoen for det biologiske mangfoldet i Norge ved import og hold av de 26
artene er svært lav. Det gjelder både risikoen for introduksjon og etablering av de eksotiske reptilene og amfibiene på DNs liste til Norge, med påfølgende negative effekter på stedegne arter og naturtyper direkte eller indirekte via følgeorganismer.
Det viser modellene som er brukt for å vurdere risiko for innførsel og hold. Artene på DNs artsliste er i all hovedsak tropiske og subtropiske. Noen få arter er tilpasset sydlige tempererte områder. Norges boreale klima er svært dårlig egnet for alle artene på listen”.”For artene på DNs liste er villfangst som omsettes i Norge, er villfangst i liten grad en trussel. De fleste dyrene kommer fra oppdrett”
2
http://www.miljodirektoratet.no/Global/dokumenter/horinger/Regelverk/vurdering%20 av%20øk.%20risiko%20herptiler%20B.%20Devro%202016.pdf?epslanguage=no
”En eventuell åpning for hold av reptiler og amfibier med utgangspunkt i en positivliste, vil gi et vesentlig bedre innsyn i eksisterende hold. Spesielt vil det gjelde oppdrett av disse artene som i følge informantene har et betydelig omfang i Norge i dag. En legalisering av hold av reptiler og amfibier vil trolig ikke endre dette risikobilde vesentlig. En noe økt risiko pga. langt flere dyr ved legalisering vil trolig balansere mot at dagens hold vil komme inn i mer ordnede former, spesielt ift veterinærtilsyn og kontroll med oppdrett”.
Det poengteres at alle de 22 artene som Mattilsynet foreslår oppført i positivlisten og som det vises til i Miljødirektoratets forslag om eventuell oppføring av 22 arter i vedlegg II til forskriften, innebefatter alle de 26 artene i NINA Rapporten 820 som er vurdert, og som det vises til i deres konklusjon.
Jeg viser videre til mitt brev til Landbruks-og matdepartementet: Behandling av Mattilsynets forslag om å legalisere visse reptiler og amfibier av 21.10.2016, med kopi til Mattilsynet og Veterinærinstituttet.
Se vedlegg 1: “Behandling av Mattilsynets forslag om å legalisere visse reptiler og amfibier. Jeg ber om å få fremmet følgende supplerende orientering vedrørende tallmaterialet fra Veterinærinstituttets høringssvar – Salmonella”
I brevet viser jeg til at deler av tallmaterialet i Veterinærinstituttets (VI)
høringssvar er feil og kan gi misvisende informasjon, spesielt da tallmaterialet er med på å underbygge deres budskap om at smittefaren av Salmonella ved
legalisering av visse reptiler og amfibier er svært stor og alvorlig.
Jeg viser til, og fastholder, på lik linje med Mattilsynet og Vitenskapskomiteen (VKM) og deres grundige vurdering av smitterisikoen fra Salmonella ved å tillate hold av visse reptiler og amfibier, at smitterisikoen er lav. Ved en oppmyking av forbudet vil risikoen reduseres ytterligere.
Siden Miljødirektoratets høring ses i sammenheng med Mattilsynets forslag om å
tillate innførsel, omsetning og hold av de samme 22 krypdyr- og amfibieartene under dyrevelferdsloven, hører vedlagt brev også til min høringsuttalelse til Miljødirektoratet.
Med hilsen
Kari O. Lutro, Sign.
Veterinær
Vedlegg 1
Veterinær Kari O. Lutro
Klinikken for fugler og eksotiske dyr Forneburingen 47
1360 Fornebu [email protected] Tel 0047 -‐ 95 00 45 46 www.karilutro.no
Landbruks-‐og matdepartementet v/ Landbruksminister Jon Georg Dale Pb 8007 Dep
0030 Oslo
Brevet sendes elektronisk
Kopi (sendes elektronisk):
Mattilsynet
Veterinærinstituttet
Fornebu 21.10.2016
Behandling av Mattilsynets forslag om å legalisere visse reptiler og amfibier
Jeg ber om å få fremmet følgende supplerende orientering vedrørende tallmaterialet fra Veterinærinstituttets høringssvar -‐ Salmonella
Det vises til Mattilsynets høringssammenstilling av 06.05.2016/Mattilsynets ref:
2015/199171 til Landbruks-‐og matdepartementet:
“Høringssvarene om utkastet til forskrift om forbud mot å innføre, omsette og holde eksotiske dyr”3 der det videre i dette brev henvises til ”Veterinærinstituttets
høringsuttalelse, Vår ref.:16/01922, dato 11.april 2016”
Dersom min påstand om feil og mulig misvisende informasjonen i deler av oppgitt
tallmateriale i Veterinærinstituttets (VI) høringssvar under avsnittet “Helserisiko for dyr og
3
http://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/kjaledyr_og_konkurransedyr/eksotiske_dyr/
horingssammenstilling.22673/binary/Høringssammenstilling
mennesker” (Salmonella) er som angitt, ber jeg om at Landbruksministeren tar dette til orientering. Jeg ber også om at min korrigerende informasjon inngår i saksbehandlingen og protokollføres, og at ny informasjonen med kommentarer vektlegges ved behandling av saken.
Veterinærinstituttet (VI) er en av høringsinstansene og en av de 26 offentliggjorte høringssvar fra organisasjoner, faginstitusjoner, virksomheter og veterinærer4 . I Veterinærinstituttets høringssvar side 2 “Helserisiko for dyr og mennesker”
anføres:“ I de forskjellige publikasjonene er 50-‐90 % av avføringsprøvene positive.
Det stemmer med Veterinærinstituttets resultater som er rundt 75%”
I utdraget under (side 2 i Veterinærinstituttets høringssvar), er denne og de øvrige uttalelsene jeg vil kommentere, understreket i teksten.
4
http://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/kjaledyr_og_konkurransedyr/eksotiske_dyr/
horingsinnspill.22674/binary/Høringsinnspill
Jeg vil i det videre referere til tallmaterialet og uttalelser i VI`s høringssvar (utdrag av tekst side 2, understreket)
Veterinærinstituttet utarbeider årlig Zoonoserapporten. Slike rapporterer viser oversikt over forekomsten av sykdommer som smitter mellom dyr og mennesker (zoonoser) i Norge. Rapporten inneholder tallmateriale fra mat, matproduserende dyr, hest, hund og katt og andre selskapsdyr som kanin, marsvin og ilder, ville dyr, alpakkaer og lamaer, mink, fugler, dyr i dyreparker og reptiler. Oversiktene rapporteres årlig til EU.
“Zoonoserapporter” for reptiler i årene 2015-‐2010 er i dette brev vedlagt fra side 9. Dette er utdrag fra hele rapporten, i engelsk versjon. Se kolonnen “turtles” (skilpadder) og
“reptiles” (reptiler) der kolonnen som gjelder skilpadder/reptiler er avmerket med rødt (side 9 – 14). Til slutt i brevet er oppgitt lenker til hele Zoonoserapporter for årene 2015-‐
2010.
Tallene i utdrag av Zoonoserapporten over antall skilpadder/reptiler som
Veterinærinstituttet har testet og antall skilpadder/reptiler som er testet positive for Salmonella er for årene 2015-‐2010 er som følgende:
2015: antall testet 0
2014: antall testet 3 / antall positive 2 2013: antall testet 6 / antall positive 0 2012: antall testet 3 / antall positive 0 2011: antall testet 4 / antall positive 1 2010: antall testet 8/antall testet positive 5
Dette viser at i 2013 ble 6 reptiler testet og alle funnet negative, i 2012 ble 3 dyr testet og alle funnet negative, og i året 2011 ble 4 reptiler testet der 1 var positivt (25%).
År 2015 er 0 reptiler testet.
I årene 2014 og 2010 ble de høyeste prosentandelene funnet; 66,7 % ved 3 reptiler testet i 2014 og 62,5 % ved 8 dyr testet i 2010.
I løpet av de siste 6 år er iflg Veterinærinstituttets eget tallmateriale totalt 24 reptiler testet for Salmonella, der 8 av disse ble testet positive (33,3%)
Veterinærinstututtet refererer til at i de forskjellige publikasjonene er 50-‐90 % av
avføringsprøvene positive, og at det stemmer med Veterinærinstituttets resultater som er rundt 75 %
Uansett om man ser spesifikt på hver årsrapport bakover i tid eller i ulike årsperioder, kan ikke Veterinærinstituttets påståtte funn av 75 % positiv testede reptiler gjenkjennes.
Jeg vil også sterkt presisere at Veterinærinstituttets eget tallmateriale er svært begrenset, da det er foretatt undersøkelser på et svært lite antall dyr (totalt 24 stk) i løpet av de siste 6 år.
Tall fra Veterinærinstituttets Zoonoserapporter før år 2010:
2009: Ikke spesifisert reptiler i det hele/kun testet “Zoo animals” (dyr i dyreparker) 2008: Ikke spesifisert reptiler i det hele/kun testet “Zoo animals”
2007: Ikke spesifisert reptiler i det hele/kun testet “Zoo animals”
2006: Ikke spesifisert reptiler i det hele/kun testet “Zoo animals”
Årene 2009-‐2006 er ikke lagt ved i denne oppstilling, men kan om ønskelig dokumeteres i
“Zoonoserapporter” for disse årene.
Generelt mht tallmaterialet for årene 2015-‐2006 og “Zoo animals”(dyr i dyreparker)
Under kolonnen “Zoo animals” (se utdrag av vedlagte rapporter for årene 2015-‐2010) innebefatter dette i all hovedsak reptiler som oppholder seg i norske dyreparker (altså ikke i privat eie som hos hobbydyreholdere).
Dette kan være reptiler som dyreparken har hatt i parken over en periode, og kanskje til og med har oppdrettet selv. Det kan også være reptiler som er innhentet av politi-‐og toll myndigheter og/eller Mattilsynet (eksempelvis beslaglagt ved smugling eller illegalt hold) Helsestatus hos slike kan sannsynligvis være alt fra friske til mer eller mindre syke dyr, eller er muligens ukjent.
Reptiler kan bli “omplassert” til dyreparker eksempelvis når arten er utrydningdtruet, eller for å slippe å avlive friske dyr.
Jeg har ikke vektlagt Veterinærinstututtets tallmateriale gjeldende “Zoo animals” (i norske dyreparker) i denne oppstillingen.
Dette siden mulig regulering av nåværende lovverk uansett omhandler reptiler holdt i privat eie.
Dessuten fremgår det fra rapportene under positive “Zoo animals” at flere andre dyrearter enn reptiler er testet, eksempelvis ape, pinnsvin og panda.
Derimot fremgår det ikke i “Zoo animals” sitt tallmaterialet hvilke dyrearter som er negativt testet. Antallet av totalt testede dyr under “Zoo animals” er de fleste år vesentlig høyere (eks år 2013 antall 51/år 2012 antall 48/år 2011 antall 40) sammenlignet med antall testede skilpadder og reptiler.
I fotnoter under flere av årsrapportene står ref “ Animal species where the number of samples were < 10 and all the samples were negative are not reportet”, se eksempelvis årsrapport for 2010 siste setning (vedlagt). Selv om de fleste positive prøvene fra “Zoo animals” iflg rapportene er reptiler, kommer det ikke frem hvilke dyr som er testet, eller om det eksempelvis er de samme dyrene som er testet året etter eller senere.
Det fremgår heller ikke om dette f eks er tilfeldig utvalgte dyr i en større uensartet dyrgruppe av ulike reptiler, men som likevel mer eller mindre oppholder seg “isolert” i dyreparken.
Og selv om man slår sammen alle de testede dyr i “Zoo animals” med antall testede reptiler og ser på antall positive funn samlet, vil %-‐andelen være 45,1 (årene 2015-‐2010)
Så heller ikke her stemmer Veterinærinstituttets %-‐ andel for Salmonella funn (75%) oppgitt i deres høringsuttalelse med deres egne årlige Zoonoserapporter.
Det er vel anerkjent i fagmiljøet at reptiler er naturlige bærerer av Salmonella. Derfor kan man ved ulike diagnostiske metoder kunne påvise Salmonella hos størsteandelen av reptiler, i visse tilfeller opp mot 100%
Mange ulike forhold som valg av dyreart (herptil), testoppsett, prøve-‐ og analysemetode etc kan være med på å gi ulike resultat-‐og tallmateriale.
Jeg tar Veterinærinstituttets tallmateriale til etteretning, samtidig som jeg stiller spørsmål ved at ikke resultatene hos Veterinærinstituttet (basert på deres årlige Zoonoserapporter) faktisk viser høyere %-‐andel.
For de som leser avsnittet over og som ikke er fagkyndige innen feltet, vil det muligens virke selvmotsigende i denne saken:
På den ene siden påpeker jeg at tallmaterialet fra Veterinærinstituttets Zoonoserapporter viser lavere andel av positive salmonella prøver enn det Veterinærinstituttet sier i sin Høringsuttalelse (75%), mot at jeg deretter sier at andelen absolutt kunne, eller til og med
“burde” være høyere (ved et større tallmateriale).
Bakgrunnen for dette er den høye salmonellaforekomst generelt hos reptiler siden reptiler er naturlige bærere av salmonella (men uten at de selv trenger å være syke og selvsagt heller ikke smitte mennesket, se under)
Veterinærinstituttet er mot å legalisere de foreslåtte artene av herptiler i Norge.
For mange kunne Veterinærinstituttets påståtte 75 % positive Salmonella se ut som et svært “alvorlig” tall, ikke minst da Veterinærinstituttet utfører et viktig arbeid i det norske
“overvåkningsorgan” mht dyrehelse-‐ og sykdom hos dyr og mennesker.
I høringsuttalelsen deres brukes da også “det høye tallet” til å underbygge
Veterinærinstituttets budskap som blant annet er at smittefaren fra reptiler mht Salmonella er svært stor og alvorlig.
Jeg ser som en følge av fremskaffet materiale dessverre liten verdi i Veterinærinstituttets påståtte 75 % positive salmonellaprøver hos reptiler i Norge.
Jeg kan heller ikke se verdien av at det kan brukes i argumentasjonen hverken “for eller imot” i denne denne saken.
Selv om mange reptiler er naturlige bærere av salmonella uten at de trenger å være syke selv, og uten at de trenger å smitte mennesket, er det svært viktig å være klar over
smitterisikoer. Det er mange ulike sykdommer vi kan bli smittet av fra mange ulike dyr, og det må ved alt dyrehold tas forholdsregler ved god hygiene. Dette er spesielt viktig også mht hold av reptiler. I mange av høringssvarene poengteres det fra faglig hold at de aller fleste av herptilene ikke er kjæledyr men hobbydyr som holdes i mer eller mindre lukkede enheter, der det blir tatt hensyn til deres biologi og atferd og derav skal håndteres minst mulig.
I min høringsuttalelse forsøkte jeg å belyse flere forhold. I kraft av mitt virke og med spesialkompetanse innen denne dyregruppen, la jeg spesiell vekt på det veterinærfaglige og dyrevelferdsmessige aspektet. Jeg la lite fokus på Salmonella, da jeg vurderte det slik at denne delen var svært godt belyst og fremført fra Mattilsynet,Vitenskapskommiteen for Mattrygghet med flere.
I min høringsuttalelse (side 9 og 12) valgte jeg derfor kun i to korte avsnitt å referere til Mattilsynet,VKM med flere, ref:
”Jeg tror det er unødvendig å gjenta vurderingen fra Mattilsynet, VKM med flere som har vurdert smitterisikoen fra salmonella, og der en oppmykning av forbudet med økt informasjon fra myndigheter og fagmiljøet vil redusere denne risikoen i Norge ytterligere” og ”Jeg viser til den gode vurderingen fra Mattilsynet, VKM og flere har og er enig i at en oppmykning av forbudet med økt informasjon fra myndigheter og fagmiljøet vil redusere denne risikoen ytterligere”
Jeg var (og er) fullstendig enig med deres vurderinger mht Salmonella.
I Veterinærinstituttets høringssvar, se utdrag i dette brev, skrives under ”Helserisiko for dyr og mennesker”:
”I Storbritannia er smitte fra krypdyr estimert til å utgjøre 4–7 % av humane salmonelloser ved innenlandssmitte og tendensen er økende. I USA ble smitte fra hold av skilpadder som kjæledyr beregnet til å stå for 14 % av alle humane salmonelloser på 1960 og-‐70-‐tallet”
Callisto-‐prosjektet.
”Callisto project”er et EU-‐ finansiert prosjekt der formålet er å undersøke hvilken helsegevinst – og helserisiko i form av zoonoser selskapsdyr/kjæledyr og hobbydyr har til mennesket og matproduserende dyr.
”Callisto project” er ledet av FVE (Federation of Veterinarians of Europe) og sammensluttet av University of Copenhagen (UCPH), International Association of Human-Animal Interaction Organizations (IAHAIO), Erasmus Medical Center (EMC), World Small Animal Veterinary Association (WSAVA), Federation of European Companion Animal Veterinary Associations (FECAVA), Istituto Zooprofilattico
Sperimentale dell’Abruzzo e del Molise, The Hebrew University of Jerusalem, School of Veterinary Medicine (HUJI) og University of Bristol (UoB).
”Callisto” er et forskningsprosjekt, sammensatt av 7 rådgivende ekspertgrupper, på hver sitt fagfelt. Av de vel 70 medlemmene er blant andre fra Norge professor Espen Rimstad, Institutt for Mattrygghet og infeksjonsbiologi, Norges Veterinærhøgskole.
Formålet til ”Callisto Prosjektet” er sammenfattet slik (fra sluttrapporten, desember 2014) Ref:”This document is the final report of the EU Framework 7-funded project entitled
CALLISTO (Companion Animal multisectoriaL interprofessionaL and interdisciplinary Strategic Think tank On zoonoses), which has investigated zoonotic infectious diseases transmitted
between companion animals and man and food producing animals.
The work of the CALLISTO consortium was structured as seven Expert Advisory Groups (EAGs) working within five project work packages over three cycles of one year each (2012 – 2014).
The stated objectives of the CALLISTO Project, and the cycles during which they were addressed, were:
1. To develop a detailed overview of the role of companion animals as a source of infectious diseases for man and food animals, including available information on disease incidence and geographical distribution in these host categories (cycle 1).
2. To identify knowledge and technology gaps in the management of the most important zoonoses transmitted by companion animals (cycle 2).
3. To propose targeted actions that contribute to reducing the risk for infectious disease outbreaks in man and food animals associated with keeping companion animals (cycle 3).
4. To disseminate the results of CALLISTO to relevant stakeholders to contribute to the uptake of the CALLISTO-proposed actions and to promote risk-awareness in healthy and balanced human/animal relationships (cycles 1 – 3)”
I ”Callisto rapporten” belyses fra vitenskapelig hold smitteforekomst - og risiko av mange ulike smittestoff til mennesket ved hold av vanlige holdte selskapsdyr-og hobbydyr som hund og katt, hest, kanin, marsvin, ilder, fugler, reptiler, akvariefisk med flere.
I ”Callisto`s second cycle” 5 ble det spesifikt undersøkt og foretatt risikoanalyser ved
undersøkelser av et svært stort forskningsmateriale av de ulike smittestoff som kan smitte fra selskapsdyr til mennesker (zoonoser) herunder Salmonella.
5http://www.callistoproject.eu/joomla/attachments/callisto_strategy_report%20II_cycle.p
Rapporten sier at reptiler har økt forekomst av Salmonella da bakterien er en del av den naturlige tarmfloraen, og hos reptilene trenger ikke Salmonella å medføre sykdom i det hele.
”Callisto rapporten” viser også at det er viktig å være klar over og ha kunnskap om smitterisiko av Salmonella fra reptiler. Undersøkelser i USA viser at i befolkningen er det spesielt barn opp til 1 års alder som har den største risikofaktoren ved slik smitte.
På samme måte viser konklusjonen i “Callisto second cycle” /”Risk factors for reptile-‐
associated salmonellosis identified by the analysed investigations” et annet tallmateriale enn det Veterinærinstituttet påstår i sin høringsuttalelse når det gjelder humane salmonelloser (PAF), ref “Callisto second cycle”:
"The importance of reptiles as a source of human salmonellosis, however, is still rather low.
Population attributable fraction (PAF) for reptile exposure on all Salmonella infections in England was estimated 0.95%. This is consistent with an observation of 0.7% of Salmonella cases being of reptile-associated serotypes in the Netherlands, but less than a PAF estimate in a study specifically investigating reptile- associated salmonellosis in the US."
Jeg mener å ha belyst deler av tallmaterialet som gjelder Salmonella i Veterinærinstituttets høringssvar og Veterinærinstituttets påstander knyttet til dette. Jeg viser også til ”Callisto- prosjektet”, som jeg mener belyser forholdene ytterligere.
I min høringsuttalelse vedr. ”Forslag til endringer i regelverket for hold av eksotiske dyr” la jeg sterk vekt på den dyrevelferdsmessige gevinsten ved å legalisere de foreslåtte reptilene og amfibiene i Norge.
Sammenholdt med øvrig innhold i min høringsuttalelse, gir jeg min fulle støtte til Mattilsynet, som etter sammenstilling og vurdering av alle høringssvarene opprettholder forslaget om å legalisere visse reptiler og amfibier.
Med vennlig hilsen Kari O. Lutro sign
Hele Zoonoserapporter, 2015-‐ 2010:
2015:
http://www.vetinst.no/nyheter/zoonoserapporten-‐2015-‐er-‐publisert
2014:
http://wwweng.vetinst.no/eng/content/download/15763/181778/file/Zoonoserapport%
20engelsk%202014_ny.pdf
2013:
http://wwweng.vetinst.no/eng/content/download/13493/163656/file/Zoonoses_Report_
2013_Norway.pdf
2012:
http://www.fisheries.no/PageFiles/21748/HSM/Zoonosis_report_english_2012%5B1%5D.
pdf 2011:
http://wwweng.vetinst.no/eng/content/download/9734/118587/file/Zoonosis_Report_2 011_Norway.pdf
2010:
https://www.efsa.europa.eu/sites/default/files/assets/zoocountryreport10no.pdf
