SAMHANDLING OM UTSATTE BARN OG UNGE
RESULTATER FRA PROSJEKTET TRYGG OPPVEKST
GURI K. SKROVE OG KARI BACHMANN Molde| 26.11.2015
MØREFORSKING MOLDE AS
Regionalt samfunnsvitenskapelig institutt Høgskolen i Moldes oppdragsinstitutt
• 24 ansatte - ca 17 forskerårsverk
o 7 høgskoleansatte i bistilling (20 %)
o 11 med doktorgrad eller professorkompetanse o 2 PhD-stipendiater
2
FAGLIGE OMRÅDER – HELSE OG UTDANNING
3
Helse
Reformimplementering og kommunal tjenesteforvaltning
Utvikling og organisering av tjenester
Samhandling og koordinering
Folkehelsearbeid
Tjenester for utsatte barn og unge
Pasientforløp
Skole og oppvekst
Reformer, styring og ledelse
Tidlig innsats, tilpasset opplæring og spesialundervisning
Frafall videregående opplæring
Levekår barn og unge
Kunnskapsområder
• Helse
• Utdanning
KS-PROSJEKT: TRYGG OPPVEKST
• Møreforsking Molde har gjennomført prosjektet på oppdrag for KS
• Prosjektet pågikk gjennom hele 2014
• Rapporten er tilgjengelig på KS og Møreforsking sine nettsider
www.moreforsk.no
Formål: undersøke hva som er typisk for kommuner som gir gode og effektive tjenester til utsatte barn og unge
Helse- stasjon
Barnehage
Fastlege
Skolehelse
tjeneste PPT
Spes.
helse- tjeneste
Fylkes- kommune Barnevern
Skole
Fra gråsonebarn til fellessonebarn
Illustrasjonskilde: Kvalitet i alle ledd, Henrik Sollie
Helse- stasjon
Barnehage
Fastlege
Skolehelse
tjeneste PPT
Spes.
helse- tjeneste
Fylkes- kommune Barnevern
Skole
Viktig med spisskompetanse, men også samhandlingskompetanse!
Mellomromskompetanse Relasjonsbygging
Samhandling
Illustrasjonskilde: Kvalitet i alle ledd, Henrik Sollie
HVORDAN BLE PROSJEKTET LØST?
Spørreskjemaundersøkelse med alle kommunene i landet
KOSTRA-tall
Casestudie i 7 kommuner
Foto: www.colourbox.com
HOVEDFUNN OG FORUTSETNINGER FOR GODE OG EFFEKTIVE TJENESTER
Robust samhandlings
kultur
LEDELSE
Felles mål og retning
Kunnskaps- basert tjeneste-
utvikling
Kompetanse bygging
Satsing på tidlig innsats
Kvalitative evalueringer
SYN PÅ HVA SOM FREMMER SAMHANDLING
Prosentandel som svarer i svært høy grad og høy grad
LEDELSE
• Snakke om samhandling, hvorfor det gjøres, hvorfor det er viktig – bygge opp en bevisst holdning til samhandling
• Balanse mellom tydelige beslutningslinjer og
kontrollspenn
• Samkjøring av ledelsen – over tid
• Samarbeidsvansker følges opp umiddelbart
«Hvis det skal være
forpliktende samhandling, så må det være noe ledelsen ser
på som viktig»
Informant, mellomstor kommune
Foto: www.colourbox.com
ROBUST SAMHANDLINGSKULTUR
Organisatorisk
Tydelig organisering – er dagens løsning god?
Samle tjenestene – teambasert tverrfaglig samarbeid Ledelse
Få lederne tettere på, tydelig ansvarliggjøring
Evne til å løfte blikket og se en større helhet Ansatte
Alltid se etter løsninger i fellesrommene
Se etter andre aktører/tjenester som kan bidra i saker
Koordinatorfunksjon?
Både formell og uformelt samarbeid er viktig for samhandlingskulturen
«Vi blir veldig handlingsrettet i en slik organisering, feil
blir også veldig synlig og ingen kan gjemme seg. Alle vet
hvor sakene ligger og blir
ansvarliggjort.»
Rådmann, stor kommune
Foto: www.colourbox.com
…NOEN UTFORDRINGER MÅ VÆRE MULIG Å LØSE OM
VI GREIER Å GÅ I SAMME RETNING SAMTIDIG
FELLES MÅL OG RETNING
• Målene nedfelt slik at de forplikter
• Deltakelse i større regionale eller nasjonale tverrfaglige
prosjekt • Engasjerte og interesserte
politikere
«Det med å gjøre målet til den enkelte sitt mål er avgjørende, spesielt fordi en har med kunnskapsarbeidere å gjøre. De er ærekjære, de tar ansvar og strekker seg, og
desto viktigere er det at de har et felles mål.»
Informant, mellomstor kommune
Foto: www.colourbox.com
KUNNSKAPSBASERT TJENESTEUTVIKLING
• Utprøving av nye tiltak og løsninger i samarbeid med forsknings- og kompetansemiljø – mulighet for å være fremoverlent
• Planleggingsfasen og implementeringsfasen spesielt viktig
• Deltakelse i prosjekt som katalysatorfor å fremme fagfelt - samt å sette press på endringsarbeid
«
Jeg vil si at den utviklingen som har vært det siste året, med det samarbeidet som harkommet mellom jordmor, helsestasjon, barnehage og skole, altså hele rekken, det har gitt en veldig rød tråd i arbeidet rettet inn mot
sårbare familier.»
Informant, stor kommune
«
Vi kan ha så mange prosedyrer vi vil, men om de ikke er kjent blant de ansatte og de ikke vet hvilke plikter de har så fungererde ikke, da er informasjon det viktigste.»
Informant, stor kommune
KOMPETANSEBYGGING
• Få oversikt over kompetansen og verktøyene som allerede er i kommunen
• La fagfolk blomstre gjennom faglig utvikling, armslag i arbeidet og beslutningsmyndighet
• Satse på felles samlinger og fagdager
Foto: www.colourbox.com
SYN PÅ HVA SOM FREMMER SAMHANDLING
Prosentandel som svarer i svært høy grad og høy grad
TIDLIG INNSATS
SIGNIFIKANT SAMMENHENG MED KOMMUNENES VURDERING AV…
• I hvilken grad opplever du at samhandlingsbehovet mellom
tjenester/aktører som arbeider med utsatte barn og unge i kommunen dekkes i dag?
• I hvilken grad opplever du at kommunen finner gode løsninger for utsatte barn og unge?
Tidlig innsats
Foto: www.colourbox.com
ENDRINGSBEHOV I TJENESTENE FOR UTSATTE BARN OG UNGE NÅR DET GJELDER…
Prosentandel som svarer i svært høy grad og høy grad
ANDEL SPESIALUNDERVISNING PÅ HVERT ENKELT TRINN SKOLEÅRET 2014-15
0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 12,0
Andel elever med enkeltvedtak, 1. trinn Andel elever med enkeltvedtak, 2. trinn Andel elever med enkeltvedtak, 3. trinn Andel elever med enkeltvedtak, 4. trinn Andel elever med enkeltvedtak, 5. trinn Andel elever med enkeltvedtak, 6. trinn Andel elever med enkeltvedtak, 7. trinn Andel elever med enkeltvedtak, 8. trinn Andel elever med enkeltvedtak, 9. trinn Andel elever med enkeltvedtak, 10. trinn Andel elever med enkeltvedtak, totalt
Hele landet 2014-15
Kilde: GSI
KVALITATIVE VURDERINGER
• Systematisk arbeid med evalueringer som grunnlag for endrings- og
utviklingsarbeid
• Finne gode indikatorer for god samhandling
«Jeg tror det er vanskelig å finne ut hvor vellykket ting er ved å se på for eksempel
karakterer i skolen. Har vi en bedre skole med bedre karakterer? Hvordan skal jeg måle hvor vellykket vår
ungdomspolitikk er? Jeg har mye større sans for en
kvalitativ vurdering, at noen beskriver hva som skjer. Jeg er mest opptatt av å fortelle historien om
det som skjer.»
Rådmann, stor ko
mmune
OMRÅDER I INDIKATORVERKTØYET
Resultat
Måloppnåelse samhandling
Prosess
Organisering og ledelse Arbeidsmetoder, verktøy og rutiner
Forutsetninger
Kompetanse Ressurser
OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER VIDERE
• Operasjonalisere og prøve ut indikatorverktøyet for god samhandling over tid, videreutvikle indikatorområdene
• Det ligger et potensial i å skape større politisk vilje og innsikt til langsiktig satsning på utsatte barn og unge og tidlig innsats spesielt.
• Utvikling av validerte brukerundersøkelser for alle tjenestene til barn og unge
• Utvikling av validerte ansattundersøkelser på
samhandlingsområdet
TAKK FOR OSS!
[email protected] og [email protected] www.moreforsk.no
Foto: www.colourbox.com
«Det er en evig jobbing, samhandling er ferskvare»
(Barnevernleder, mellomstor kommune)