• No results found

SAMHANDLING OM UTSATTE BARN OG UNGE RESULTATER FRA PROSJEKTET TRYGG OPPVEKST

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "SAMHANDLING OM UTSATTE BARN OG UNGE RESULTATER FRA PROSJEKTET TRYGG OPPVEKST"

Copied!
23
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

SAMHANDLING OM UTSATTE BARN OG UNGE

RESULTATER FRA PROSJEKTET TRYGG OPPVEKST

GURI K. SKROVE OG KARI BACHMANN Molde| 26.11.2015

(2)

MØREFORSKING MOLDE AS

Regionalt samfunnsvitenskapelig institutt Høgskolen i Moldes oppdragsinstitutt

• 24 ansatte - ca 17 forskerårsverk

o 7 høgskoleansatte i bistilling (20 %)

o 11 med doktorgrad eller professorkompetanse o 2 PhD-stipendiater

2

(3)

FAGLIGE OMRÅDER – HELSE OG UTDANNING

3

Helse

 Reformimplementering og kommunal tjenesteforvaltning

 Utvikling og organisering av tjenester

 Samhandling og koordinering

 Folkehelsearbeid

 Tjenester for utsatte barn og unge

 Pasientforløp

Skole og oppvekst

 Reformer, styring og ledelse

 Tidlig innsats, tilpasset opplæring og spesialundervisning

 Frafall videregående opplæring

 Levekår barn og unge

Kunnskapsområder

• Helse

• Utdanning

(4)

KS-PROSJEKT: TRYGG OPPVEKST

Møreforsking Molde har gjennomført prosjektet på oppdrag for KS

Prosjektet pågikk gjennom hele 2014

Rapporten er tilgjengelig på KS og Møreforsking sine nettsider

www.moreforsk.no

Formål: undersøke hva som er typisk for kommuner som gir gode og effektive tjenester til utsatte barn og unge

(5)

Helse- stasjon

Barnehage

Fastlege

Skolehelse

tjeneste PPT

Spes.

helse- tjeneste

Fylkes- kommune Barnevern

Skole

Fra gråsonebarn til fellessonebarn

Illustrasjonskilde: Kvalitet i alle ledd, Henrik Sollie

(6)

Helse- stasjon

Barnehage

Fastlege

Skolehelse

tjeneste PPT

Spes.

helse- tjeneste

Fylkes- kommune Barnevern

Skole

Viktig med spisskompetanse, men også samhandlingskompetanse!

Mellomromskompetanse Relasjonsbygging

Samhandling

Illustrasjonskilde: Kvalitet i alle ledd, Henrik Sollie

(7)

HVORDAN BLE PROSJEKTET LØST?

Spørreskjemaundersøkelse med alle kommunene i landet

KOSTRA-tall

Casestudie i 7 kommuner

Foto: www.colourbox.com

(8)

HOVEDFUNN OG FORUTSETNINGER FOR GODE OG EFFEKTIVE TJENESTER

Robust samhandlings

kultur

LEDELSE

Felles mål og retning

Kunnskaps- basert tjeneste-

utvikling

Kompetanse bygging

Satsing på tidlig innsats

Kvalitative evalueringer

(9)

SYN PÅ HVA SOM FREMMER SAMHANDLING

Prosentandel som svarer i svært høy grad og høy grad

(10)

LEDELSE

• Snakke om samhandling, hvorfor det gjøres, hvorfor det er viktig – bygge opp en bevisst holdning til samhandling

• Balanse mellom tydelige beslutningslinjer og

kontrollspenn

• Samkjøring av ledelsen – over tid

• Samarbeidsvansker følges opp umiddelbart

«Hvis det skal være

forpliktende samhandling, så må det være noe ledelsen ser

på som viktig»

Informant, mellomstor kommune

Foto: www.colourbox.com

(11)

ROBUST SAMHANDLINGSKULTUR

Organisatorisk

 Tydelig organisering – er dagens løsning god?

 Samle tjenestene – teambasert tverrfaglig samarbeid Ledelse

 Få lederne tettere på, tydelig ansvarliggjøring

 Evne til å løfte blikket og se en større helhet Ansatte

 Alltid se etter løsninger i fellesrommene

 Se etter andre aktører/tjenester som kan bidra i saker

 Koordinatorfunksjon?

Både formell og uformelt samarbeid er viktig for samhandlingskulturen

«Vi blir veldig handlingsrettet i en slik organisering, feil

blir også veldig synlig og ingen kan gjemme seg. Alle vet

hvor sakene ligger og blir

ansvarliggjort.»

Rådmann, stor kommune

Foto: www.colourbox.com

(12)

…NOEN UTFORDRINGER MÅ VÆRE MULIG Å LØSE OM

VI GREIER Å GÅ I SAMME RETNING SAMTIDIG

(13)

FELLES MÅL OG RETNING

• Målene nedfelt slik at de forplikter

• Deltakelse i større regionale eller nasjonale tverrfaglige

prosjekt • Engasjerte og interesserte

politikere

«Det med å gjøre målet til den enkelte sitt mål er avgjørende, spesielt fordi en har med kunnskapsarbeidere å gjøre. De er ærekjære, de tar ansvar og strekker seg, og

desto viktigere er det at de har et felles mål.»

Informant, mellomstor kommune

Foto: www.colourbox.com

(14)

KUNNSKAPSBASERT TJENESTEUTVIKLING

Utprøving av nye tiltak og løsninger i samarbeid med forsknings- og kompetansemiljø – mulighet for å være fremoverlent

Planleggingsfasen og implementeringsfasen spesielt viktig

Deltakelse i prosjekt som katalysatorfor å fremme fagfelt - samt å sette press på endringsarbeid

«

Jeg vil si at den utviklingen som har vært det siste året, med det samarbeidet som har

kommet mellom jordmor, helsestasjon, barnehage og skole, altså hele rekken, det har gitt en veldig rød tråd i arbeidet rettet inn mot

sårbare familier.»

Informant, stor kommune

«

Vi kan ha så mange prosedyrer vi vil, men om de ikke er kjent blant de ansatte og de ikke vet hvilke plikter de har så fungerer

de ikke, da er informasjon det viktigste.»

Informant, stor kommune

(15)

KOMPETANSEBYGGING

Få oversikt over kompetansen og verktøyene som allerede er i kommunen

La fagfolk blomstre gjennom faglig utvikling, armslag i arbeidet og beslutningsmyndighet

Satse på felles samlinger og fagdager

Foto: www.colourbox.com

(16)

SYN PÅ HVA SOM FREMMER SAMHANDLING

Prosentandel som svarer i svært høy grad og høy grad

(17)

TIDLIG INNSATS

SIGNIFIKANT SAMMENHENG MED KOMMUNENES VURDERING AV…

• I hvilken grad opplever du at samhandlingsbehovet mellom

tjenester/aktører som arbeider med utsatte barn og unge i kommunen dekkes i dag?

• I hvilken grad opplever du at kommunen finner gode løsninger for utsatte barn og unge?

Tidlig innsats

Foto: www.colourbox.com

(18)

ENDRINGSBEHOV I TJENESTENE FOR UTSATTE BARN OG UNGE NÅR DET GJELDER…

Prosentandel som svarer i svært høy grad og høy grad

(19)

ANDEL SPESIALUNDERVISNING PÅ HVERT ENKELT TRINN SKOLEÅRET 2014-15

0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 12,0

Andel elever med enkeltvedtak, 1. trinn Andel elever med enkeltvedtak, 2. trinn Andel elever med enkeltvedtak, 3. trinn Andel elever med enkeltvedtak, 4. trinn Andel elever med enkeltvedtak, 5. trinn Andel elever med enkeltvedtak, 6. trinn Andel elever med enkeltvedtak, 7. trinn Andel elever med enkeltvedtak, 8. trinn Andel elever med enkeltvedtak, 9. trinn Andel elever med enkeltvedtak, 10. trinn Andel elever med enkeltvedtak, totalt

Hele landet 2014-15

Kilde: GSI

(20)

KVALITATIVE VURDERINGER

• Systematisk arbeid med evalueringer som grunnlag for endrings- og

utviklingsarbeid

• Finne gode indikatorer for god samhandling

«Jeg tror det er vanskelig å finne ut hvor vellykket ting er ved å se på for eksempel

karakterer i skolen. Har vi en bedre skole med bedre karakterer? Hvordan skal jeg måle hvor vellykket vår

ungdomspolitikk er? Jeg har mye større sans for en

kvalitativ vurdering, at noen beskriver hva som skjer. Jeg er mest opptatt av å fortelle historien om

det som skjer.»

Rådmann, stor ko

mmune

(21)

OMRÅDER I INDIKATORVERKTØYET

Resultat

Måloppnåelse samhandling

Prosess

Organisering og ledelse Arbeidsmetoder, verktøy og rutiner

Forutsetninger

Kompetanse Ressurser

(22)

OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER VIDERE

• Operasjonalisere og prøve ut indikatorverktøyet for god samhandling over tid, videreutvikle indikatorområdene

• Det ligger et potensial i å skape større politisk vilje og innsikt til langsiktig satsning på utsatte barn og unge og tidlig innsats spesielt.

• Utvikling av validerte brukerundersøkelser for alle tjenestene til barn og unge

• Utvikling av validerte ansattundersøkelser på

samhandlingsområdet

(23)

TAKK FOR OSS!

[email protected] og [email protected] www.moreforsk.no

Foto: www.colourbox.com

«Det er en evig jobbing, samhandling er ferskvare»

(Barnevernleder, mellomstor kommune)

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER