På lik linje

(1)

NOU 2016:17 På lik linje

Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for

personer med utviklingshemming

(2)

Bakgrunn, mandat og arbeidsmåte

(3)

Bakgrunn

• Utviklingshemmede har vært utsatt for omfattende diskriminering og overgrep.

• Sentralinstitusjoner ble etablert for å gi trygge og verdige forhold.

• Ansvarsreformen (1991-95) innebar avvikling av

sentralinstitusjonene og skulle gi bedre livssituasjon preget av inkludering i nærmiljøet og normalitet i hverdagen

• Regjeringens melding Frihet og likeverd til Stortinget i 2013 viste at situasjonen 20 år etter ansvarsreformen ikke var tilfredsstillende.

(4)

Rettighetsutvalget

• Rettighetsutvalget ble oppnevnt av Kongen i statsråd den 3.

oktober 2014.

• Rettighetsutvalgets mandat var å utrede og foreslå tiltak for å bedre situasjonen for utviklingshemmede.

• Tiltakene skal sikre at utviklingshemmedes grunnleggende rettigheter blir ivaretatt og politiske mål oppnås.

(5)

Rettighetsutvalget

(6)

Utvalgets sammensetning

• Osmund Kaldheim (leder) rådmann i Drammen kommune

• Jostein Askim førsteamanuensis Institutt for statsvitenskap (UiO)

• Anette Drangsholt styreleder Autismeforeningen

• Gunn Strand Hutchinson Nord Universitet, tidl. nestleder NFU

• Bernadette Kumar direktør Nakmi

• Mona Keiko Løken rettsfullmektig Trygderetten

• Sissel Stenberg kommunalråd Stavanger kommune

• Ivar Stokkereit juridisk rådgiver Unicef

• Torill Vebenstad seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Hordaland

• Rune Øygarden enhetsleder arbeid/aktivitet Ringsaker kommune

(7)

Utvalgets arbeidsmåte

• 21 utvalgsmøter

• 4 møter med referansegruppe:

• bruker- og

interesseorganisasjoner

• offentlige og private aktører

• Separate møter og seminarer:

• Direktorater

• Ombud

• Sykehus

• Kommuner

• Forskere

(8)

Hva er diagnosen utviklingshemming?

Tre kriterier (WHO):

1. Betydelig svekket intelligens (IQ<70) 2. Begrenset sosial tilpasningsevne

3. Funksjonsvanskene oppstår før fylte 18

Utviklingshemming deles inn i:

• Mild (IQ 50-69) bo og arbeide selvstendig – litt hjelp sosialt og økonomisk

• Moderat (IQ 35-49) kan utføre enkle oppgaver – hjelp til daglige oppgaver

• Alvorlig (IQ 20-34) trenger hjelp til rutiner og de fleste foretak

• Dyp (IQ <20) trenger hjelp og tilsyn til alle foretak

…men når er utviklingshemming en funksjonshemming?

(9)

Hvor mange er utviklingshemmet?

• Anslagsvis ca. 75 000 personer (1,5 prosent av befolkningen) er utviklingshemmet

• Det er ca 24 000 personer som har diagnosen

utviklingshemming og får tjenester fra kommunen

(10)

Hvordan har utvalget gått frem?

1. Kartlegge politiske mål og menneskerettigheter

2. Kartlegge dagens situasjon på alle samfunnsområder 3. Avdekke avstand mellom mål og dagens situasjon 4. Identifisere årsaker til manglende måloppnåelse 5. Utforme treffsikre tiltak for å bedre situasjonen

(11)

Utvalgets funn

Utviklingshemmedes situasjon

målt mot politiske mål og menneskerettigheter

(12)

Generelle funn

• Diskrimineres på en rekke samfunnsområder

• Manglende selvbestemmelse

• Manglende rettssikkerhet

• Manglende koordinering av velferdstjenester

• Manglende målstyring, koordinering og gjennomføring fra departement og direktorat

• Manglende statistikk og dokumentasjon

(13)

Helsetilsynets tilsynsrapport:

eksempler

(14)

Helse og omsorgstjenester til voksne mennesker med utviklingshemming i Halden kommune 2016

Avvik 1:

Halden kommune sikrer ikke gjennom kontroll og styring forsvarlig gjennomføring av legemiddelhåndtering.

Avvik 2:

Halden kommune sikrer ikke gjennom kontroll og styring forsvarlig gjennomføring av personlig assistanse til voksne mennesker med utviklingshemming.

(15)

Helse- og omsorgstjenester til mennesker med utviklingshemming i Tromsø kommune 2016

Avvik 1

Tromsø kommune sikrer ikke at alle mennesker med

utviklingshemming får forsvarlige helsetjenester i hjemmet og tilgang til medisinsk undersøkelse og behandling.

Avvik 2

Tromsø kommune sikrer ikke at journalene inneholder relevante og nødvendige opplysninger om helsehjelp

Merknad 1

Tromsø kommune har et forbedringspotensial når det gjelder informasjonsflyt og samarbeid mellom tjenesten og pårørende.

(16)

Helse- og omsorgstjenester til mennesker med utviklingshemming i Øvre Eiker kommune 2016

Avvik 1

Tjenestene til mennesker med utviklingshemming blir ikke systematisk dokumentert på en forsvarlig måte

Avvik 2

Øvre Eiker kommune har ikke etablert systemer som sikrer en forsvarlig helseoppfølging overfor alle mennesker med

utviklingshemming Avvik 3

Øvre Eiker kommune yter ikke forsvarlig tjenester i form av personlig assistanse til alle mennesker med utviklingshemming.

(17)

Kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-2 første ledd nr. 4 og nr. 6 bokstavene a og b Oppegård kommune 2016

Avvik:

Oppegård kommune sikrer ikke at voksne personer med

utviklingshemming får forsvarlige tjenester i form av personlig

assistanse når det gjelder kompetanse, informasjonsflyt og bemanning.

Avvik:

Oppegård kommune sikrer ikke at voksne personer med

utviklingshemming får forsvarlige helsetjenester ved Greverudåsen.

Avvik:

Oppegård kommune har ikke et system som sikrer forsvarlige helse- og omsorgstjenester når det kreves samarbeid på tvers av virksomheter.

(18)

Opplæring

• Mål og rettigheter

• Alle elever skal ha et

likeverdig opplæringstilbud

• Skolen skal være et

inkluderende fellesskap med rom for alle

• Utvalgets funn

• Opplæringstilbudet er av dårligere kvalitet enn for andre elever (2 av 3

undervises av assistent)

• Manglende læringsmål og trygghet

• Utviklingshemmede er ikke tilstrekkelig inkludert i

normalskolen eller klassen (70 % av

spesialundervisningen for disse gis utenfor klassen)

(19)

Arbeid

• Få er tilknyttet arbeidslivet (ca. 25 %)

• Svært få i arbeid på ordinære vilkår (under 100 personer i 2006)

• Rundt 90 % av yrkesaktive er i skjermede virksomheter

• Kommunale dagsentre er det viktigste aktivitetstilbudet (Ca. 50 %). Tilbudene preges av omsorgs- og fritidstilbud.

• Ca 1 av 10 har verken

dagtilbud eller arbeidstilbud

• Høy yrkesdeltakelse og lav arbeidsledighet

• Legge til rette for at hele befolkningen kan delta i arbeidslivet

(20)

Har inntekt – mangler arbeid

Lav Høy

Arbeidsevne

Inntekts- evne

Lav Høy

(21)

Drammen: 84 utviklingshemmede uten kjent aktivitet på dagtid av ca. 200 totalt

0 5 10 15 20 25 30 35 40

18 - 25 år 26 - 30 år 31 - 50 år 51 - 60 år 61 - 65 år

5 5

Antall

Alder

37

16

21

(22)

Drammen: 130 har arbeid og aktivitet - utviklingshemmede over 18 år

0 10 20 30 40 50 60

VTA VTA - ordinær bedrift

Aktivitetsenter Dagsenter Skole Privat bedrift Lærling Ukjent type

Antall

48

3

57

5 8

1 2 6

(23)

Helse og omsorg

• Alle skal ha et likeverdig og forsvarlig helse- og

omsorgstilbud

• Tjenester skal utformes og tilrettelegges etter den enkeltes behov

• Ikke tilpasset den enkeltes behov "Pakkeløsninger"

(84 % av

hjemmetjenestene er tilknyttet bofelleskap)

• Ikke likeverdige helse- og omsorgstjenester

• Manglende fokus på barns beste

• Manglende rettssikkerhet

(24)

Institusjonstesten (1)

I hvilken grad er beboerne:

1. isolert fra samfunnet for øvrig?

2. tvunget til å bo sammen?

3. gitt kontroll over egen hverdag og beslutninger som gjelder dem selv?

4. overstyrt av organisasjonens behov (bemanning, vaktplan osv.)?

5. gitt tilbud som søvn, fritid og arbeid innen samme administrasjon?

H M L

(25)

Institusjonstesten (2)

6. oppfordret til/må delta på fellesaktiviteter innenfor omsorgsenheten?

7. nødt til å innrette seg etter fast rutiner: f.eks innetider, leggetider, måltider?

8. etablert i en fast

beboergruppe og en fast personalgruppe i tilknytning til omsorgsenheten?

(26)

Bolig

• Alle skal bo i en bolig som tilfredsstiller den enkeltes behov

• Flest mulig skal kunne eie egen bolig (eierlinja)

• Får ikke flyttet ut av foreldrehjemmet (16 %

mellom 20 og 66 år bor hos foreldrene)

• Kan ikke velge hvor, hvordan og med hvem de vil bo

• Lever i store bofellesskap isolert fra folk flest (80 % i samlokaliserte boliger og bofellesskap)

• Ca 10 % eier egen bolig mot 80 % av befolkningen som helhet

(27)

Drammen: Antall utviklingshemmede over 18 år fordelt på bosted

0 20 40 60 80 100 120

Bor hos familie Eier egen bolig Leier egen bolig Kommual bolig Bofellesskap Sykehjem Utenbys

Antall

81

37

16 19

101

1 7

(28)

Tvang og makt

• Alle skal ha frihet til å ta egne valg

• Tvangsbruk skal ikke være ulovlig, vilkårlig eller diskriminerende

• Ikke nok støtte til egne handlinger og valg

• Lover som åpner for omsorgstvang overfor utviklingshemmede er diskriminerende

• Utsettes for ulovlig og vilkårlig tvang (Tilsyn viser avvik i 76 % av vedtak om tvang i perioden 2013-2015)

(29)

Vergemål

• Skal ha frihet til å ta selvstendige valg

• Skal få støtte og bistand til å utøve sin

selvbestemmelse

• Stor mangel på

kunnskap om praksis

• Loven sikrer ikke

tilstrekkelig støtte til selvbestemmelse

• Lovens tilgang til inngrep i utviklingshemmedes rettslige handleevne er i strid med

menneskerettighetene

(30)

Fritid

• Hele befolkningen skal ha et likeverdig

fritidstilbud

• Alle barn skal delta i

minst én fritidsaktivitet i uka

• Dårlig tilrettelegging

begrenser muligheter til deltakelse i

fritidsaktiviteter

(31)

Privatliv, seksualitet og familieliv

• Like muligheter som andre til privatliv,

seksualitet og familieliv

• Støtte opp om ulike

familiesammensetninger

• Tjenestetilbudet

begrenser privatlivet

• Ikke tilstrekkelig

tilpasset hjelp til å ta vare på egne barn

(32)

Politisk deltakelse

• Like muligheter til

demokratisk deltakelse og innflytelse

• Lav demokratisk deltakelse utover

organisasjonskanalen

(33)

Kriminalitet, straffeprosess og straffegjennomføring

• Lik beskyttelse mot kriminalitet

• Tilpasset straffeprosess

• Likeverdig

kriminalomsorg

• Større risiko for vold og overgrep enn andre

• Få overgrep og

voldstilfeller avdekkes eller anmeldes

• Regler om IQ-grense for tilregnelighet og

særreaksjoner kan være i strid med

menneskerettighetene

(34)

Åtte løft for å oppfylle

menneskerettigheter og politiske mål

(35)

Vurderinger ved utforming av tiltak

• Radikale endringer vs. justeringer

• Friske midler vs. innafor dagens rammer

• Overordnede vs. detaljerte forslag

• Type tiltak

• Juridiske

• Økonomiske

• Organisatoriske

• Pedagogiske

(36)

Løft 1 Selvbestemmelse og rettsikkerhet

For å styrke selvbestemmelse og rettssikkerhet:

• Ta inn FN-konvensjonen (CRPD) i menneskerettsloven

• Gratis rettshjelpstiltak

• Rett til beslutningsstøtte – erstatte vergemål for voksne med beslutningsstøtte

• Endring av regler om fratakelse av rettslig handleevne og bruk av tvang

(37)

Løft 2 Inkluderende og likeverdig opplæring

For å oppnå likeverdig opplæring:

• Skal undervises av lærere som andre elever

• Krav til læringsmål, læreplaner og trygghet

• Systemer for kartlegging av utbytte

(38)

Løft 2 Inkluderende og likeverdig opplæring

For å oppnå økt inkludering:

• Økt innsats i PPT for tilpasset opplæring og inkluderende undervisning

• Universell utforming av skolebygg

• Utvalgets flertall foreslår en godkjenningsordning for permanente spesialklasser og –skoler

• Utvalgets mindretall foreslår å avvikle alle permanente spesialklasser og –skoler

(39)

Løft 3 Arbeid for alle

For å oppnå økt arbeidsdeltakelse:

• Kommunalt ansvar å sørge for tilrettelagt arbeid for alle (fødte uføre)

• Grundig arbeidsevnevurdering

• Varig oppfølgingstiltak med individuell støtte

• Flere plasser med Varig tilrettelagt arbeid (VTA) og forsøk med endrede rammebetingelser for å inkludere

utviklingshemmede

(40)

Drammen: Nytt og felles bedriftssenter

• Basert på utredning av behov for arbeid og aktivitet for målgruppen er det startet et arbeide med å etablere et bedriftssenter basert på

samlokalisering og samarbeid med VTA bedrifter i Drammen. Oppstart jan 2017.

(41)

Løft 4 God helse og omsorg

For å sikre god helse og omsorg:

• Krav til individuelt tilrettelagte tjenester, "pasienten i sentrum"

• Styrke habiliteringstilbudet og samarbeidsavtaler om habilitering

• Regelmessig og planlagt helseoppfølging

• Synliggjøre plikt til å ta hensyn til barns beste

• Kvalitetssikring av barneboliger og avlastningsboliger

(42)

Løft 5 Eget hjem

For å sikre mulighet til å etablere seg i eget hjem, velge bosted og boform:

• Plikt for kommunene å skaffe boliger til vanskeligstilte

• Styrke Husbankens veiledning av kommunalt planarbeid

• Nye vilkår for tilskudd og lån (maks 6 boliger i kommunale prosjekter)

• Ny statlig planretningslinje for å sikre boliger til personer med nedsatt funksjonsevne

(43)

Løft 6 Kompetanse og kunnskap

For å sikre forsvarlige og likeverdige tjenester:

• Obligatoriske grunnkurs for ansatte uten formell kompetanse

• Etter- og videreutdanningstilbud til ansatte

For å sikre kunnskapsbasert politikkutforming:

• Styrket forskningsinnsats

(44)

Drammen:

Kompetansestrategi HSO - Drammen kommune 2016 - 2019

Skolering av frivillige Målrettet miljøarbeid Migrasjonshelse

Skolering av ufaglærte Dokumentasjon

Hverdagsrehabilitering Vurderingskompetanse Velferdsteknologi

Legemiddelhåndtering Kvalitetsledelse

(45)

Drammen: 492 ansatte arbeider med personer med nedsatt funksjonsevne

Voksne: (05 Helse, sosial og omsorg): 312 medarbeidere / 182 årsverk

• Tilrettelagte tjenester – Bo- og veiledning

• Tilrettelagte tjenester – Bo, avlastning, aktivitet og ambulant team

Barn / unge: (02 Oppvekst og 12 Grunnskole): 180 medarbeidere / 145 årsverk

• Tilrettelagte tjenester for funksjonshemmede i Senter for oppvekst (arbeid med to barneboliger – Solenga og Hestenga)

• Frydenhaug skole og ressurssenter – 1.-10. trinn (interkommunal grunnskole og ressurssenter)

Totalt arbeid mot personer med nedsatt funksjonsevne i Drammen kommune:

• 492 medarbeidere - 11,2 % av medarbeiderne i DK

• 327 årsverk - 9,0 % av årsverkene i DK

(46)

Drammen: Frydenhaug interkommunal skole og ressurssenter – prosentvis fordeling av kompetanse (104 årsverk)

16,4 18,8

4,6

34,8

2,9 1,9

20,5

0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0 35,0 40,0

prosent

(47)

Løft 7 Koordinerte tjenester

For å sikre koordinerte tjenester:

• Plikt for kommunene å sikre koordinerte velferdstjenester

(48)

Løft 8 Målrettet styring

For å sikre en målrettet og helhetlig politikk:

• Tydeliggjøre pådriveransvaret

• Regelmessig rapportering til Stortinget

• Nasjonal plan for oppfølging av forpliktelsene i FN- konvensjonen (CRPD)

• Kommunale planer for utviklingshemmede oppdateres for å oppfylle menneskerettighetene

• Nytt fagorgan for å følge opp politikken for utviklingshemmede

(49)

Økonomiske og administrative konsekvenser

• De fleste tiltakene kan løses innenfor dagens budsjettrammer og forvaltning

• Tilpasse lovgivning og tjenestetilbud til menneskerettighetene

• Hva kan gi økte kostnader?

• Økt undervisningskompetanse i skole

• Tilgjengelige skolebygg (generelt tiltak for alle bevegelseshemmede)

• Økt kapasitet i spesialisthelsetjenesten

• Tjenester i eget hjem

• Tilrettelagt arbeid

• Forskningsinnsats

• Hva kan gi reduserte kostnader?

• Redusert omfang av dagaktivitet i kommunal regi fordi flere får jobb

• Redusert bruk av tvang og makt

(50)

Oppsummering

Hva må kommunene gjøre?

• Oppdatere kommunale planer for å sikre at kommunale tjenester oppfyller utviklingshemmedes grunnleggende menneskerettigheter

• Sørge for at alle utviklingshemmede får tilbud om tilrettelagt arbeid

• Sikre at alle utviklingshemmede får tilbud om egen bolig og kan velge hvor, hvordan og med hvem man vil bo med

• Sørge for at utviklingshemmede elever får undervisning av lærer og får læringsutfordringer og trygg skolehverdag i et inkluderende

fellesskap

• Sikre helhetlige og koordinerte velferdstjenester

• Sørge for forsvarlig opplæring av alle ansatte

(51)

Oppsummering

Hva må staten gjøre?

• Tydeliggjøre ansvaret og myndigheten til departementet som skal koordinere arbeidet for utviklingshemmede

• Etablere et fagorgan med kompetanse og gjennomføringskraft

• Formulere tydelige politiske mål og rapportere regelmessig på måloppnåelse til Stortinget

• Endre lover og forskrifter: menneskerettsloven, vergemålsloven, helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven,

pasient- og brukerrettighetsloven, opplæringsloven, kommuneloven

• Utarbeide veiledere og kurs

• Styrke godkjenning og tilsyn

• Omprioritere og sikre ressurser til gjennomføring av tiltakene

(52)

Oppsummering

Hverdag på lik linje med andre for utviklingshemmede

• Lik tilgang på barnehage og skole med vekt på læring og trivsel som andre barn

• Tilrettelagt jobb etter fullført utdanning

• Eie egen bolig og velge hvor man vil bo og hvem man vil bo sammen med

• Få helse- og omsorgstjenester etter behov

• Rett til å bestemme selv gjennom beslutningsstøtte

• Trygget mot tvang og makt

• Levekår på lik linje med andre

(53)

Vedlegg: Tiltaksoversikt

(54)

(55)

(56)

(57)