Artrose og proteser
Sammendrag
Kurs i Skjelettradiologi/traumatologi 2022
Kaja Johannson Ødegaard
Artrose
Artrose er en primær sykdom i leddbrusken, ofte med lokal sekundær inflammasjon
Primær artrose:
Ukjent årsak – forstyrrelse i balansen mellom oppbygging og nedbryting av leddbrusken.
Vanligst med affeksjon av cervikal-og lumbalcolumna, hofter, knær, MTP 1 og i hender STT- og CMC 1, IP 1 og PIP-og DIP-rekkene.
Sekundær artrose/posttraumatisk artrose:
Etter skade eller sykdom i ledd.
Kliniske diagnostiske kriterier (Sen R, 2021)
Artrose er en klinisk diagnose som kan baseres på:
1.Smerte som øker med aktivitet og bedres i hvile.
2.Alder > 45 år
3.Morgenstivhet mindre enn 30 minutter 4.Benet fortykkede ledd
5.Redusert bevegelighet
Differensialdiagnoser: artritt (RA, psoriasis, krystallartritt), hemokromatose, bursitt, avaskulær nekrose, tendinitt, radikulopati.
Behandling av artrose
Figur fra :Flugsrud et al. Tidsskriftet, 2010
Bilde av hofte eller kne med alle 4
1. Asymmetrisk leddspaltereduksjon 2. Osteofytter – mest spesifikke funn
3. Subkondrale cyster 4. Subkondral sklerose
4 kjennetegn på artrose
Røntgen 1. valg!
Artrose på MR : PDFS (vannvektet sekvens)
Redusert bruskhøyde -> subkondralt benmargsødem
Bevart bruskhøyde Tap av bruskhøyde
Osteofytter
• Mest spesifikke tegn for artrose
• Utgår horisontalt fra
leddspalten og strekker seg utenfor leddflaten
Osteofytter vs. entesofytter og syndesmofytter.
Entesofytt:
Forbening av sene –eller ligamentfeste
Ankyloserende spondylitt Syndesmofytt:
Paravertebral vertikal forbening
Subkondrale cyster
Oppstår i vektbærende del av leddet
Evt tynn cystehals
Sees som oppklaring, evt. med sklerotisk rand, på rtg.
Væskesignal på vannvektet MR
Subkondrale cyster vs. erosjoner ved artritt
Erosjoner har typisk
marginal lokalisasjon pga.
«bare area» hvor synovium ligger i direkte kontakt
med ben
Urinsyregikt
• Marginale erosjoner med overhengende kanter
• Leddspalten er bevart lenge i motsetning til artrose
• Økt tetthet i bløtvevet rundt leddet;
tophus
Smerter 1. MTP. Artrose?
1. Stående front AP
Stående bilder ved artrose i knær for å fremstille leddspaltereduksjon.
Stående flektert kne PA (Rosenberg) –
bruskhøydereduksjo n oppstår oftest først baktil i leddet.
2. Stående flektert kne PA (Rosenberg)
Samme pasient
Patellofemoralleddsartrose Patella sunrise
Vannvektet sekvens (PDFS) –bevart bruskhøyde
Uttalt artrose med manglende brusk, subkondrale cyster og benmargsødem
Klassifikasjon av radiologisk artrose Kellgren-Lawrence
Kellgren og Lawrence beskrev i 1957 et radiologisk skåringssystem og definisjon på artrose.
•Grad 0 (ingen): absolutt fravær av røntgenforandringer
•Grad 1 (tvilsom): tvilsom leddspalte-avsmalning og mulig osteofytt-dannelse
•Grad 2 (minimal): definitivt osteofytter og mulig leddspalte-avsmalning
•Grad 3 (moderat): moderate multiple ostefytter, definitiv leddspalte-avsmalning, noe sklerose og mulig deforme leddnære skjelettstrukturer
•Grad 4 (alvorlig): store osteofytter, markert leddspalte-avsmalning, alvorlig sklerose og definitivt deforme leddnære skjelettstrukturer
Kellgren JH, 1957: https://ard.bmj.com/content/16/4/494.
Tips til gradering av artrose i praksis
Redusert bruskhøyde, antydet osteofyttdannelse
Opphevet leddspalte/ben- mot ben
Subkondrale forandringer, tydelige osteofytter
Lett Moderat Uttalt/betydelig
Er MR indisert ved mistanke om artrose?
MR sjelden nødvendig, fordi symptomer og røntgenbilder oftest er tilstrekkelig for diagnose og vurdering av alvorlighetsgrad.
Hos unge, ved behov for klartlegging av brusk, eller ved atypisk klinikk/usikkerhet rundt diagnosen kan MR likevel være indisert.
Røntgen førstevalg ved artrose!!!
Tilleggsfunn ved artrose:
Hydrops Synovitt
Frie legemer Benmargsødem
MR kan fremstille tidlige forandringer som bruskdefekter og benmargsødem før forandringer ses med røntgen.
Sekundær artrose
- Posttraumatisk artrose
Primær artrose
Systemsykdom
• Nakke, lumbalcolumna, fasettledd
• Hofter, knær
• STT, CMC1, IP, PIP, DIP
.. i motsetning til reumatoid artritt
Typisk håndledd (radiocarpalt), MCP- og PIP-rekken –men aldri DIP-rekken
Erosiv artrose
Variant av primær artrose med inflammatorisk
komponent
Middelaldrende kvinner Hender: «Gull wing»
PIP og DIP
Pseudogout
Calsiumpyrophosphate dihydrate deposition disease (CPPD)
Krystallutfelling i leddene Sekundær artrose
Kan imitere urinsyregikt med kraftige, smertefulle anfall
Posttraumatisk/
sekundær artrose
Etter skade eller sykdom i ledd.
Eks:
Artroseutvikling etter
ruptur av fremre korsbånd.
Ingen artrose på høyre side.
Avaskulær nekrose
Traumatisk (typisk etter FCF) eller non-traumatisk
Etterhvert subkondral
frakturering/benet kollaps og artroseutvikling
Charcot artropati
Leddskade pga. sensorisk nevropati Diabetes vanligste årsak nå;
tidligere syfilis
Take home message
• 4 kjennetegn: osteofytter, leddspaltereduksjon, subkondrale cyster og sklerose
• Primær artrose
• Systemsykdom (nakke, lumbalcolumna, hofter, knær, DIP, CMC1..)
• Erosiv artrose: middelaldrende kvinner
• Hvis noe ikke stemmer: tenk differensialdiagnoser
• Artritt (RA, psoriasis): Yngre pasienter, marginale erosjoner, distribusjon
• Krystallartritt : CPPD, urinsyregikt
• Avaskulær nekrose
• Charcot artropati
• Malignitet
• Infeksjon
• Annen patologi som kan forklare smertene?
Anbefalt litteratur/Kilder
Osteoarthritis Sen R; Hurley JA 2021.
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK482326/#article-26373.s2 https://revmakompendium.pressbooks.com/chapter/artrose/
Flugsrud et al. Tidsskriftet, 2010. Artrose.
https://tidsskriftet.no/2010/11/oversiktsartikkel/artrose
Protesekontroller og komplikasjoner
Kaja Johannson Ødegaard Overlege, Lovisenberg Sykehus
Protesekontroller og komplikasjoner
1. Terminologi 2. Modaliteter
3. Normale forandringer etter protese 4. Komplikasjoner
• Stilling, luksasjon
• Periprotetisk fraktur
• Sementlekkasje
• Mekanisk løsning
• Infeksjon
• Partikkelsykdom
• Plastslitasje
• Heterotop ossifikasjon (forbening)
Begreper
femurkomponent/
femurstamme acetabularkomponent
acetabularkopp
protesecaput
protesekragen
protesespissen Hemiprotese vs. totalprotese
Totalprotese med patellaknapp
Unicondylær protese Anatomisk skulderprotese (intakt rotatorcuff)
Reversert skulderprotese
Normale forandringer etter protese
• Normalt tynn, jevn oppklaringssone < 2 mm med sklerotisk margin.
Skyldes fibrøst vev mellom ben og metall
• Normalt med benresorpsjon pga. endret belastning
Modaliteter
• Røntgen alltid 1. valg!
• CT : metallartefaktreduserende algoritmer
• MR : metallartefaktreduserende sekvenser.
bursitt
Stilling
Acetabularkomponenten skal stå mest mulig lik anatomisk posisjon
Retrovertert
acetabularkomponent disponerer for luksasjon
Femurkomponenten skal stå mest mulig rett i forhold til femur akse
Luksasjon
Sementlekkasje
• Sjelden komplikasjon
• Kar, nerveskade
?
Periprotetisk fraktur
Usementerte > sementerte obs pertrochantært
obs ved protesespissen (hyppigst)
DD: nutrisjonskanal
Infeksjon
• uregelmessig benresorpsjon
• periostreaksjon og rask
progresjon taler for infeksjon
• diagnose: aspirasjon av leddvæske
Smitte enten direkte eller hematogen
Stafylokker vanligst (S. aureus,
S. epidermidis) Baseline Smerter etter 1,5 år
CT (bløtvevsvindu) CT (benvindu)
Spacer
?
baseline
Mekanisk (aseptisk) løsning
• Vanligste årsak til revisjon
• Oftest symptomatisk
• Husk å sammenlikne med første postop.bilde
→Stillingsendring
→Oppklaringer
Post-op Senere kontroll
Partikkelsykdom
• Makrofagreaksjon på plast, metall
• Fokale, ofte store
oppklaringer uten sekundær benrespons.
Plastslitasje
Asymmetrisk caput i koppen
Heterotop ossifkasjon
Primitive mesenkymale celler omdannes til
osteoblaster som gir
benproduksjon i bløtvev.
Postoperative radiograph of the hip arthroplasty: what the radiologist should know Insights Imaging. 2015 Dec; 6(6): 591–600.
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4656234/pdf/13244_2015_Article_438.pdf
https://radiologyassistant.nl/musculoskeletal/hip/arthroplasty
Take home message og kilder
1) Stillingsendring
2) Osteolyse/oppklaring
