STATUS FOR KARTLEGGING

(1)

STATUS FOR KARTLEGGING AV USTABILE FJELLPARTI I NORGE MED FOKUS PÅ

MØRE OG ROMSDAL

P. Nicolet & T. Oppikofer

R. Hermanns, M. Böhme, I. Penna, O.A. Morken, M. Bredal

Nasjonal fjellskredkonferanse 2019 18. september 2019, Geiranger

(2)

Innhold

• Status av NGUs kartlegging av ustabile fjellparti i Norge

• Metodikk for systematisk kartlegging

• Fare- og risikoklassifisering

• Oversikt over undersøkelser i ulike fylker

• Møre og Romsdal

• Sogn og Fjordane

• Troms

• Rogaland

• Hordaland

• Andre fylker

• Ferdigstilling av risikoklassifisering i Møre og Romsdal

• Karttjenester om ustabile fjellparti

Nasjonal fjellskredkonferanse 2019 2 18. september 2019, Geiranger

(3)

Systematisk kartlegging av mulige fjellskred

• NGU kartlegger systematisk hele

Norge for å finne ustabile fjellparti som kan føre til fjellskred i framtiden

• Hensikt med kartleggingen

• Identifisere alle ustabile fjellparti

• Informere samfunnet

• Null tap av menneske liv pga. fjellskred

• Antagelser for metodikken

• Langsom deformasjon indikerer ustabilt fjellparti

• Økning i bevegelseshastighet

(akselerasjon) før fjellpartiet raser ut

(4)

Systematisk kartlegging av mulige fjellskred

• Mer enn 500 ustabile fjellparti identifisert i Norge

• Periodiske bevegelsesmålinger på mer enn 100 ustabile fjellparti

• Kontinuerlig overvåking og varslingssystemer på 7 ustabile fjellparti

(5)

Fare- og risikoklassifisering

• Utviklet i 2010-2012 av NGU & NVE i samarbeid med nasjonale og internasjonale eksperter

• Farevurdering ved en kombinasjon av ulike kriterier:

• Geomorfologiske og geologiske forhold (utvikling av bakskrent, avgrensninger, glideplan, mekanisme)

• Bevegelseshastighet og andre tegn for aktivitet (økt steinsprang- aktivitet, tidligere fjellskredhendelser)

• Vurdering av konsekvenser:

• Utløpsområdet til fjellskredet

• Mulige sekundærvirkninger (flodbølger, oppdemning, nedstrøms flom)

• Beregning av antall personer i fareområdet og vurdering av potensielt tap av menneskeliv

• Kombinasjon av faregraden og konsekvensene i en risikomatrise

(6)

Kartleggingsmetodikk

• Tegn til deformasjon av fjellet (åpne sprekker, skrenter, oppsprukket fjell)

Flybilde, høyde- modeller & InSAR

Rekognosering

Feltkartlegging Foreløpig fare- og risikoklassifisering

Periodiske bevegelsesmålinger

Endelig fare- og risikoklassifisering

(7)

Kartleggingsmetodikk

Rekognosering

(8)

Kartleggingsmetodikk

Rekognosering

(9)

Kartleggingsmetodikk

• Satellittbaserte radarmålinger (InSAR) måler deformasjon over hele landet med millimeters presisjon (se karttjenesten på insar.ngu.no)

Rekognosering

(10)

Kartleggingsmetodikk

• Rekognosering: Er det virkelig et ustabilt fjellparti? Eller bare eroderte strukturer?

• Feltkartlegging: Avgrensninger av det ustabile området, identifisere mulige delområder,

orientering av geologiske strukturer

Rekognosering

(11)

Kartleggingsmetodikk

• Foreløpig fare- og risikoklassifisering:

• Områder med lav risikograd: ingen videre oppfølging er nødvendig

• Områder med middels eller høy risikograd:

bevegelsesmålinger & videre undersøkelser

Rekognosering

(12)

Kartleggingsmetodikk

• Periodiske bevegelsesmålinger: Er det

bevegelser i fjellet? Beveger noen delområder seg raskere enn andre?

Rekognosering

(13)

Kartleggingsmetodikk

• Endelig fare- og risikoklassifisering:

• Utføres for hvert delområde (scenario)

• Nominelle årlige sannsynligheter basert på ekspertvurdering (se NVE rapport 77/2016)

Rekognosering

(14)

Videre oppfølging etter risikoklassifisering

• Videre oppfølging er avhengig av fare- og risikograden (NVE rapport 77/2016):

• Kontinuerlig overvåking og varsling

• Periodisk overvåking inkl. satellittbaserte radarmålinger (InSAR)

• Ingen opp- følging

Rekognosering

Kontinuerlig

Periodisk

Periodisk Ingen

Ingen

→ Videre oppfølging baseres på en helhetlig vurdering av hvert ustabilt fjellparti og en kost/nytte vurdering

→ Periodiske bevegelsesmålinger og InSAR-data vil høyst sannsynlig vise økte bevegelser i god tid slik at andre tiltak kan gjennomføres.

(15)

Innhold

• Oversikt over undersøkelser i ulike fylker (i begynnelsen av 2019)

• Troms

• Rogaland

• Hordaland

• Andre fylker

(16)

Møre og Romsdal

77 ustabile fjellparti

62 har mulige konsekvenser 28 kan føre til flodbølger 22 kan føre til oppdemning 26 har periodiske målinger 23 er risikoklassifisert

(17)

Møre og Romsdal

62 har mulige konsekvenser 28 kan føre til flodbølger 22 kan føre til oppdemning 26 har periodiske målinger 74 er risikoklassifisert

(18)

Sogn og Fjordane

(19)

Troms

(20)

Rogaland

(21)

Hordaland

33 kan føre til flodbølger 6 kan føre til oppdemning 10 har periodiske målinger Ingen er risikoklassifisert

(22)

Andre fylker

• Andre fylker er ikke ennå systematisk kartlagt

• Undersøkelser fokuserer på kjente ustabile fjellparti med mulig høy risikograd

• Landsdekkende satellittbaserte

radarmålinger har i 2018 avslørt mange

“nye” ustabile fjellparti

Fylke Antall

Finnmark 88

Nordland 4

Trøndelag 6

Oppland 13

Hedmark 2

Buskerud 2

Telemark 3

Aust-Agder 1

(23)

Finnmark

88 ustabile fjellparti 45 kan føre til flodbølger 24 kan føre til oppdemning Ingen har periodiske målinger Ingen er risikoklassifisert

(24)

Innhold

• Troms

• Rogaland

• Hordaland

• Andre fylker

(25)

Risikoklassifiseringer i Møre og Romsdal

• Møre og Romsdal er første fylket i landet som er ferdig kartlagt og de oppdagete ustabile fjellpartiene er risikoklassifiserte

• 3 ustabile fjellparti med kontinuerlig overvåking (Åknes, Hegguraksla og Mannen), kun Åknes har svært

høy faregrad

• 3 ustabile fjellparti med høy fareklasse, men ingen

konsekvenser

• 16 ustabile fjellparti med middels faregrad med årlig sannsynlighet >1/5000, hvorav 10 med middels til høy risikograd

• 23 ustabile fjellparti med sannsynlighet <1/5000, men middels til høy risikograd

Veslemannen

Mannen Åknes

Hegguraksla

(26)

Innhold

• Troms

• Rogaland

• Hordaland

• Andre fylker

(27)

NGUs ustabile fjellparti database

27

(28)

NVEs karttjeneste om fjellskredfaresoner

28

(29)

NVEs karttjeneste om fjellskredfaresoner

29

(30)

Mer informasjon: geo.ngu.no/kart/ustabilefjellparti_mobil gis3.nve.no/link/?link=fjellskred

www.ngu.no/emne/fjellskred-i-norge

[email protected] / [email protected]

STATUS FOR KARTLEGGING