ilm tløves

av Wilhelm Schrøder , av Olaj Hassel av Uhro Kim'imo Kryliben al' biskop Kristian SchJelderup .JnL på ho,~pitalet ' av Fz:nn Johansen .1ILL av misjonsp"est E, A, B07'genvink Dc tløves HIgjører ' au Olaf Hassel Den s~'l{c ved portcn av misjons]J1'est E, A, Borgenvink Dcl' ble brygget,'(ler ble bakt av JJ!I. S. Lunden

~[ors glLlll'ing' Noen oppll\Vclser Frans LØjjOll '

Dø,'c blU'n

Etbcsøk på ilm skole av Finn Johansen Norge i vintcr(ll'akt ' av Rudolf Hultengreen Hanna Winsnesog'hennes kokebok M, SveTd1'1lp Lunden

Hva Cl'kunst'~ av Tryggve l'Vahl

Sjakk

egn

Forbf. WILHELM SCHRØDER Ringstabel<kveien, 69, Jar.

Jllienummer

og

Redaktør: FINN JOHANSEN Skippergt. 32 Drammen

29. årgang 1948

JEG SYNGER JULEKVAD

r;}f!1J !ljntjP-F- i-LLLeJw.ad, i-erl et !å (jLad

!å

(jLad!

Æin hi-e;ænJ r;}e!lLJ lwiLe;

d

!taL{ (Jf)- kj(ljblJe tJt.an(j,

Mfn MUn kLaj((J. !miLet dUan p-å !ifL m(JduJ I-OJLf)- : C dU{LfL et

r/-te..Uet min! :/:

o

r;}e!lLJ, dLL baJ-nLiLL, Øif)- LefL(jl?J ;e.f)- !å til!

76Jm, fxø.u

wWJ

aLLe!ffifLe.,

'ute.d

ifLfL, (Jf1L het et !måtl, J!.a mif)-

dif)-

l i å I-ffifLe. dl,

da haJ- i-f!1J det

f)-(Jd1.

:/: Øm mifJ e/-tet diq! :/:

JUtJ(Jt e; 4ud

(fJUiet

mild,

d-ffi

d-ønn (J!J und-e IUL.

(Oi aLLe tJM I-(Ji<dewd

d

!IjM (Jf)- lJåt udtjd,

Jå haJ- hatL

(JU løj(Mej(tJet dlL{

Iumleru himløtJ

^I-tfJd.

:/: (!;ia, lJll.l- tJi de;! :/:

dUtJ(Jj(

et 1m r;.i.ede

!Lik d-(Jm (JP-

i

himJIILe;ik, J6tJ(Jt

aLLe

efLfJW

ktJ-du en fl1J

(Jf)- IJIlif)- liLflf]

Of)- r/-nm.

Iø'-

^twnen

tte.det

uiL 4iLd! ba!LLne'-J k{(lJLfj.

:/: tin.,

^{IJ(JJ.. tJi}

det ! :

I :

2

Krybben

Av Biskop

KRISTIAN SCHJELDER UP

*

«Og hun fødte sin sØnn, den førstefødte, og svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rom for dem i her- berget». Lukas 2, 7.

Den kristne jul er viet minnet om fattige, ringe kår. Den første jul var fattigfolks fest.

Intet tempel, intet slott, bare stall og krybbe. En fattig mor som svøpte sin førstefødte i kluter og la ham der dyrene hadde tilhold.

Selv satt hun utestengt fra dem hvem herberget gav rom ...

Bare noen fattige gjetere ute fra marken kom til. De så stjernen som lyste over krybben. Og kjente gleden over storheten i ringheten .

•

rEGN OG TALE

Siden ble barnet mann. Men krybben fulgte ham.

Han hørte provinsen til. Hans ord var enkle, så barn kunne gripe dem. Alle skriftkloke rystet på hodet.

Hans hender var tomme. Han eiet intet av denne verdens goder, ikke den ting hvortil han kunne helle sitt hode. Han eiet bare en eneste ting, tjenersinnet, den god- het som gir seg selv ...

De fleste så bare ringheten. Og gikk den forbi.

Men ennå var det noen fattige gjetere som kunne se stjernen som lyste over krybben.

Det var en del fiskere og så noen toldere og synderinner som fulgte ham. Fordi hans spor teg-

net livets vei for dem og tendte håpets lys i deres sjel.

Alene troen ser det store i det uanselige.

Han døde ensom og forlatt. Sam-

*

men med to røvere ble han spikret på et kors.

Men menneskene bygget siden katedraler over ham og la ham til hvile i gylne skrin. De løftet herskerstaven i hans navn og ville legge verden for hans fot.

Og julen - fattigfolks fest i den mørke stallen - ble til festen i lysende saler, med rikt dekkede bord ...

Men som de store ikke kjente ham den gang han var fattig og ringe, så hadde de små vanskelig

for å kjenne ham igjen nå han var blitt gjort rik.

•

Ennå er døren lav inn til Betle- hemskrybben. Den som vil inn, må bøye seg.

Derfor søker få inn mot kryb- ben. Vi hører en slekt til som bæ- rer hodet høyt, skjønt våre gjer- ninger er som visne blader i. vi!!- den.

Men den som bøyer sitt hode og går inn, møter signende hender.

For ennå gjelder det gamle or- det, at den ydmyge gir den evige verden sin nåde.

Kristian Sclljelderup.

Jul på hONpåtale' _-~~

Jul på hospitalet.

Allerede uken før, kunne man merke det var noe ekstra i gjære, for alle på Hospitalet hadde deo så travelt. Selv sykepleierskene som alltid hadde det så travelt, var så rastløse av seg. Men de hadde et ekstra hemmelighetsfullt glimt i de gode øynene sine, ja vi synes til og med lægene ikke så så fryktinngydende ut i de hvite kitlene sine. Hva var det da som skapte denne underlige atmosfæ- ren? Jo, det var den store julehøy- tid som nærmet seg! På stuene var patientene i travel virksomhet med å lage julegaver til sine kjæ- re hjemme. En overraskelse til kone og barn, mor og far eller til en kjæreste! Men det var bare på de store stuene man merket denne travelheten. På enerommene, hvor de nyopererte lå, stred man stille med sine smerter. Men også disse skulle ha noen julegaver til sine kjære, og det ble da sendt beskjed til de store stuene, så var hjelp- somme hender i sving. Her var nemlig samkjenslen stor. Vi hjalp hverandre etter beste evne. Ingen skulle ha bekymringer om slike ting i den store julehøytid, man hadde da sannelig nok av plager likevel.

Det var så underlig de siste uke-

...

Av FIN JOHANSEN

\.;

...

ne, ingen brev eller pakker fikk vi utlevert, det så nærmest ut som om alle hadde glemt oss som lå her og stred med våre plager.

Men vi viste jo at ingen ble glemt på julekvelden!

Som vi alle gledet oss til jule- høytiden da alle skulle være glade, kom meldingen fra stue N. at Jan hadd.e fått tilbakefall. Lægene var meget bekymret over Jans til- stand, og vi følte at mye av gleden over juleforberedelsene bleknet.

Jan var nemlig en god gutt som vi alle satte stor pris på. Han had- de ligget på hospitalet i flere år.

Lægene hadde nemlig lovet han skulle få reise hjem denne julen og Jan gledet seg som et barn over tanken på å få tilbringe julen hjemme hos sine kjære.

Det ble bestemt at Jan skulle reise til sykehuset i storbyen. Jeg fulgte ham ut til bilen da han skulle reise, ønsket ham lykke til med operasjonen, god bedring og vel møtt igjen. Lite ante vi at det var siste gang vi så hverandre her i livet. Jan var smilende og blid

ved avskjeden. Selv ikke tanken på den forestående operasjonen kunne ta fra ham hans gode hu- mør. Jan visste nemlig, at fra syke- huset i byen, til gården hjemme med alle hans kjære, var veien ikke lang. Derfor var han strålen- de glad tross alt det vonde han hadde i vente. Men Jan fikk aldri komme hjem til sine kjære. Hans sykdom var mere alvorlig enn man først hadde trodd, og etter flere operasjoner døde Jan den første dagen i juleuken.

Det ble så underlig stille på Hospitalet da budskapet om Jans bortgang ble kjent. Det føltes som når solen går ned. Vi sendte en siste hilsen til Jan og mottok et brev fra hans mor som skrev:

Kjære alle Jans kamerater!

Mens kirkeklokkene ringer ju- len inn - de samme som nå ringer i radioen for dere - vil jeg sende dere alle sammen en inderlig takk for den skjønne krans dere sendte til Jans båre og som vi alle var dypt rørt og takknemlig for. Jan gih'k smilende i døden som kom så hurtig. Han ble operert igjen man- dag morgen, men lægen kunne in- tet gjøre for ham og da var den døden han fikk den beste for ham.

J eg var hos ham flere tjmer både lørdag og søndag. Han var så blid og søt og full av håp til at lægen nok kunne hjelpe ham. Han var en helt til å bære sine lidelser og'

SP. alltid: «Det er ikke så verst».

Det \' ar så tungt for oss som elsket ham, at han måtte gå bort fra oss, At vi ikke skulle få ham hjem . .Tan elsket hjemmet sitt og sa ofte: Mor, jeg har lengtet så hjem.

Vi sender dere alle sammen atter vår hjerteligste takk og ønsker dere God Jul. Måtte dere få bli

4

friske og sterke mennesker og komme glade hjem til deres kjære.

Vennlig hilsen Jans mor.

Vi hadde vanskelig med å kom- me over den triste hendelsen med J an. Det var så vanskelig å kunne glede seg over den forestående høytid. De gode «søstrene» gjorde sitt beste for å lede tankene våre bort fra det som var hendt. De var vår trøst og oppmuntring i tung.e stunder. Livet måtte gå sin gang. For å avlede, ble vi som var oppe satt til å pynte dagligstuen med guirlander og julepynt. Mi- krofon ble satt opp med forbindel- se til alle stuene hvor pasientene som var sengeliggende hadde hver sin telefon! De som kunne sitte oppe skulle bli kjørt ned i daglig·

stuen for å se på gangen rundt juletreet. Som en ekstra gledelig nyhet ble det kunngjort at Ivar skulle få lov til å stå opp jule- aften! Vi stormet inn på stue E.

for å gratulere. Ivar hadde nemlig ligget tilsengs i hele 12 år, så det var en begivenhet av de store. Vi gledet oss sammen med Ivar. Han var nemlig alltid i godt humør, Ivar. Tross sine mange års syke- leie var ingen mere blid og for- nøyet enn ham! Han ble derfor he- le Hospitalets kjæledegge!

TEGN OG TALE

Så kom da endelig julekvelden!

På hver stue sto på bordet en vak- kert pyntet julegran tendt. Alle dører var åpne og vi gikk på visitt fra stue til stue med oversøster i spissen, og ønsket God Jul!

Klokken seks var det lægevisitt.

Overlægen, «Reserven» og alle as- sistentene var med i dag. De nik- ket og smilte til hver av oss og ønsket God Julekveld! Det var som om hele Hospitalet var blitt et hjem og vi pasienter en stor familie. Ja selv de ellers så kolde og ensformige korridorer virket hjemlig.

Så ble dørene til dagligstuen åpnet og et stort, vakkert pyntet juletre åpenbarte seg midt på gulvet. Alle pasienter som kunne ble kjørt ned på triller. Den store stuen var fylt da presten leste juleevangeliet foran mikrofonen.

Så satte «Søster» Martha seg bort til orgelet og tonene til den kjære julesang «Jeg er så glad hver jule- kveld» fylte stuen. Vi gikk rundt juletreet alle som kunne, læger, søstre, pasienter og betjening, alle var vi blanke i øynene. Det er få ting som griper en mer enn jule- kvelden på Hospitalet, langt borte fra hjemmet. Hva tenkte vi vel på alle sammen der vi gikk rundt juletreet? På mor og far, kone og barn eller en kjæreste? For de

fleste av oss var det vel disse som sto hjertet nærmest i kveld. Når så Petter Vaktmester kom som julenisse med lass på lass av pak- ker og sekker fulle av brev, ja da stakk en etter en seg bort på et stille.sted for å ha en stund alene med sine hilsener fra de kjære der hjemme. Hospitalet var i det sam- me glemt for en stund, nå gikk tankene på vandring hjem til kone og barn, til mor og far. Man ret- tet uvilkårlig følgende spørsmål til seg selv. Hvordan sto det til hjemme? Var alle friske og hadde det bra? Når man så hadde fått lest igjennom brevene et par gan- ger, og fått visshet om at alt var bare godt hjemme og kanskje had- de fåt.t løfte om et besøk i jule- helgen, da gikk man med lettet hjerte ned i spisesalen for å ta fatt på julematen! Men senere på kvelden gikk vi atter rundt jule- treet, denne gang på sltuene. Vi hadde nemlig plikter mot de som ikke kunne komme opp! Og fra stue til stue gikk vi, mens tonene fra de vakre julesangene ga gjen- lyd over Hospitalet. Trette, men lykkelige, gikk vi tilsengs med følelsen av at julekvelden på Hos- pitalet hadde gitt oss del i den ekte store julefryd.

Kjøkkenutstyr

^J

Glass og Stentøi Reiseeffekter og Kortevarer t

BI\ATT0RGT.4 - TRONDHEIM

'* Stikk innom ved Trondheimsbesøket

l ; = = ; = = = - - - - ^J

Jul er fest. Jul er glede. Jul er skjønnhet. Jul er godhet. Jul er høytid.

Juletre. Julelys. Juleglitter. Ju- lefryd. Julegaver. Julefred. Jule- evangelium.

Glade ansikter. Smil og sang.

Alle vil være gode. Alle vil at al- le skal ha det godt, være lykkelig, i alle fall denne ene kveIlen.

I hele den kristne verden, ut- over den hele jord er det slik. På Madagaskar samles hundretusener i kirken juleaften om et tent jule- tre. Likedan i Asien, i Mrika, i Australia, i Amerika. Over alt minnes de den første julenatten, da Guds Sønn kom til jord- og tok himmelen med seg. For det gjor- de han, da han lærte menneskene at Gud elsker dem og gjerne vil hjelpe dem i deres lidelse og ulyk- ke, og da han lærte dem at Gud vil

JUL

Av A. BORGENVIK

at alle skal bli frelst og at alle skal være gode mot hverandre·.

Han kom for å vise oss hvordan det er der Gud, den kjærlige, gode Far i himmelen får råde uinn- skrenket. Han kom for å lære oss, at om enn vårt hjerte fordømmer oss, så fordømmer ikke Gud oss når vi bare vil gå til Ham med vår synd og få den brakt ut av verden.

Dette var det glade budskapet englene kom med til hyrdene på marken ved Betlehem. Det var så herlig at hele himmelen gjenlød av jubel og fryd.

Og siden har denne englesangen aldri forstummet, hverken i him- melen eller på jorden. Den lyder også i dag. Hos oss. Men la oss al-

dri glemme bakgrunnen for denne glede og jubel: vår synd og skyld overfor Gud. Ellers blir gleden overfladisk og litet verd. Den gle- den er ikke den rette juleglede.

Guder nå ikke lenger vred.

Det kan vi derav vite.

at Han har sendt sin Sønn herned for verdens skyld å lide.

Står dette klart for oss, blir ju- legleden dyp og ekte. Da blir in- gen glede for ubetydelig og tro- skyldig til å ta med, og heller in- gen så dyp og rik, at vi ikke kan få del i den. For da kan vi i sann- het være med i «tonen fra him- melen»:

Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden,

i mennesker Guds velbehag.

E. A. Borgenvik.

6 TEGN OG TALE

_..- - - -...- - - - -

Av o ^{L A F HAS SEL}

velgjører

De døves

Pastor Ilonnevie Svendsen.

For 35~-40år siden var det år- lig basar i Akersgatens Misjons- hus i Oslo til inntekt for Hjem- met for døve. Som døveskoleelev sto jeg alene utenfor Døves basar en mørk høstkveld, og iakttok en- kelte mennesker som gikk inn.

Også noen hørende gutter våget seg' inn - bare av nysgjerrighet.

De slemme gutter ble jaget ut av en større døv gutt på basaren.

Uvilkårlig gikk jeg løs på guttene, for å drive dem lengre ut fra ba- saren. En av de unnvikende gut- ter søkte å skremme og truet meg' og rettet en leketøyspistol mot meg. Det ble slagsmål og gutten måtte vike unda for ikke å bli fravristet sin kjære pistol. Omsi- der fikk jeg lov å gå inn i basaren for første gang. Den g'ang tok vi enkelte loddnummer for bare 5 øre. En annen dag var vi døveele- ver på basaren igjen. Derinne så jeg en mystisk hørende skolegutt i 12 års alderen. Selvsagt likte jeg' ikke den fremmede gutts nesevise besøk hos de døve barn og voksne, og ønsket å bortvise ham. Det som forundret meg var at vedkom- mende gutt ikke likesom andre slemme hørende barn lo av de dø- ves tegnspråk eller ertet oss døve barn med spottende tegn. En se- nere søndag så jeg den samme

gutten igjen i De døves kirke. Jeg var litt skamfull ved tanken på den hørende gutt, som satt i blant oss og iakttok pastor Conrad Svendsens tegnpreken, og ønsket at han ikke fikk lov å gå inn i De døves kirke. Jeg mistenkte ham for å ville gå ut og fortelle sine hørende kamerater om hvordan døvepresten og de døve brukte tegn.

Ca. 9 år senere så jeg' i døve- bladets julenummer bilder av nye døveprester fra 1. januar 1921.

Snart kunne jeg identifisere den mystiske hørende skolegutt med bildet av pastor Conrad Bonnevie Svendsen.

Som mistroisk døveskolegutt tenkte jeg ikke på muligheten aV at Døvebasarens mystiske hørende gutt, som satt ved inngangsdøren og innkasserte 10 øre entre av ba- sarbesøkende voksne folk, nettopp skulle gjøre så meget til g-lede for oss livslykkefattige døve i mel- lomkrigsårene. Stadig fartet han med bilen på kryss og tvers i vårt langstrakte land - langt borte fra sin familie i noen dager eller uker. Etter en brudevielse var pa- stor Conrad Bonnevie Svendsen invitert til bryllupsmiddag- på et hotell. Men den freinskredne tid tillot ikke ham å spise der. Han

måtte istedet reise over en fjord, og besøke en syk døv som ventet på ham. I krigsårene utdelte døve- presten utenlandske matgaver til døve og' byens menigheter. Selv følte han seg ikke trygg for tys- kernes mistanke og forfølgelse.

Som kjent måtte han og hans fa- milie forsvinne like før Gestapo skulle slå ørnekloen i ham. Hvem hadde tenkt seg muligheten av at Norges døveprest etter krigen skulle bli så ettertraktet, av myn- digheter til å påta seg så vidløf- tige arbeidsoppgaver i verdens- omfang? Han ble opphøyet til Kongens rådgiver i kirkesaker, og måtte - kanskje motvillig - påta seg andre saker utenfor sitt egent- lige virkeområde med utdeling av nasjonalhjelpens hundre millioner kroner osv. Som fremtredende Norges representant måtte han fly hurtig til fjerne steder i Euro- pa og over havet til Nord- og Syd- Amerika. Som leder førte pastor Conrad Bonnevie Svendsen det lange tog av krist~m verdensung- dom under alle verdensdelers fa- ner i Oslos gater forbi sin kirke -- De døves kirke - til Bislet idrettsplass i fjor sommer. Et uforglemmelig' syn! På Hjemmet

(Forts. s. 40).

DEN SYKE VED

PORTEN

De spedalskes by.

Det er en dag i vintertiden derute på Madagaskar. Det blåser surt, men for øyeblikket regner det ikke. Jeg sitter og arbeider på kontoret, da det banker for- siktig på døren.

«Kom inn, min herre!»

Desiree, en av mine kjekke, unge landsskolelærere, glider stille inn, barbent, som de fleste her i landet, og i hvit dress, som de fleste, fordi det er billigst.

Men Desiree er alltid ren, og det er ikke de fleste. Han er en flink gutt også, og flittig. Han driver ikke bare den HUe skolen sin på 50-60 elever med iver og interesse. Han deltar også meget i menighetsarbeidet, og for ikke

En glad gutt ^(gasSeT).

get spendt på meg, hvordan jeg vil ta det.

Og jeg ser på denne kjekke, unge gutten, som har gjort noe ingen andre ville gjøre, noe så helt ualminnelig, som å ta seg av en syk, til og med en spedalsk, som han ikke hadde noe med, som han ikke var i slekt med, som han ikke kjente. Han vet godt at det er risikabelt, både for smittefaren og på grunn av alle de kjedeligheter det muli- gens kan bli fra myndighetenes side av at han blander seg opp i dette. Jeg var glad i ham før, men nå synes jeg ennå mer om ham.

Spedalsk! - det er mange slags sykdommer folk må kjem- lenge siden ble han valgt til me-

nighetens leder.

Jeg undrer meg litt over å se ham på denne usedvanlige tiden, og ber ham sitte ned og fortelle hva som står på.

Han er noe usikker, men ser meg allikevel i øynene med til- lit og forventning, og sier, at han har en vanskelig sak å bære fram. Han er så forsiktig, at han nesten ikke tør snakke hØyt, som om han var redd for at noen lyt- ter.

«Nå, hva er så det?»

«Jo, jeg har funnet en syk nlann.»

«Har du funnet en syk mann?»

«Ja, og jeg har ham med meg hit.»

«Hvor har du ham henne?»

«Han sitter nede ved have- porten.»

«Men hvorfor har du ikke tatt ham med deg inn her?»

«Nei, jeg turde ikke»

«Hvorfor det, da?»

«Jo, sier han, og nå synker stemmen helt ned til en hvisken, jeg tror han er - jeg tror han er - jeg tror han er - han tør ikke riktig si det, men endelig kommer det - spedalsk!»

Madagaskar. Nå var det sagt. Han ser me-

En landsens kirke på

8 TEGN OG TALE

Kirken på Mangarano Spedalskhjem en sØndag formiddag. (AUe er spedalske).

pe med på Madagaskar. Det er malaria, og det er syfilis. Det er tuberkulose og masse lungebe- tendeise og mange andre stygge tig. Men spedalskhet! Det er verre enn alt annet. Det er for- ferdelig!

Det begynner med hvite flek- ker i huden. Så blir det store stygge sår. Så får man vondt i de ytterste leddene av fingrene

De fire diakonissene som stener med spedalskhjemmet.

og tærne. Til slutt faller hele leddet av av seg selv. Så begyn- ner det neste ledd å løsne. Til slutt har man hverken fingrer eller tær.

Så kan det sette seg i ansiktet, og man blir knutet og vortet og fæl å. se på. ..LØveansikt- heter det på sykespråket.

Spedalskheten kan også sette seg i de indre organer, og da er det svært, særlig om det setter seg i strupen, så man kvæles.

Og allikevel er ikke sykdom- men og de legemlige smerter det verste. Verre for den syke er det at han blir jaget hjemmefra.

Folk vil ikke være sammen med ham. Ikke engang hans egne.

Alle er redde ham. De kan bli smittet. Best å få ham bort så ikke sykdommens ånd skal slå ned på de andre i familien også.

Så må han ut - bort - bort fra dem som kj enner ham - bort fra dem han er glad i, både

foreldre og kone og barn - bort fra alt og alle som er ham kjært.

Og så rusler han omkring hvor ingen kj enner ham. Så lenge han kan arbeide går det bra.

Inntil en eller annen får øye på de forrederiske flekkene eller sårene. Så er det bort igjen. Sta- dig lenger bort. Inntil han ikke kan mere. Da blir det rapport til myndighetene. Så må de til Spe- dalskehjemmet, hvor de må væ- re til de dør. Så lenge de er uten- for Spedalskehj emmet kan de gjemme på et litet, litet håp - at de kanskje skal bli bra igjen.

At det kanskje ikke er spedalsk- het, men en annen sykdum.

Slik hadde denne stakkaren som Desiree korn med også hatt det i mange år.

Desiree forteller at han hadde lagt merke til ham en dag borte ved en maniok-åker. Maniok er en rotfrukt som godt kan spises ukokt. Dagen etter så han ham

Fra haven på Mangarano.

IgJen, men da han nærmet seg gikk mannen sin vei. Tredje da- gen fulgte han efter ham, og spurte hva han ville der. Og fikk hele hans sørgelige historie.

Han var fra den bygden, men var reist derfra, da han merket at han var spedalsk. Han ville ikke oppleve den sorg og svie å bli jaget bort av sine egne. Så ruslet han vestover. Tok seg litt jordarbeide her, og litt der, og oppholdt livet på den måten.

Han kom helt vest til Mandoto, 100 km vest for Betafo. Det lig- ger lavere der og er derfor var- mere. Der er også meget frukt- bart, og lett å livnære seg. Han var der i 5 år. Da var han så syk og hadde så stygge sår, at ingen ville vite av ham. Så måtte han ta seg hjemover igjen da, til det kalde hØylandet.

Det var en tung gang. Ensom var han. Ingen kjærlig hånd, in- gen kjærlig neste til å ta seg av ham. Redd var han. Tenk om po- litiet fikk tak i ham! Da bar det nok direkte til Mangarano, Spe- dalskehjemmet, eller kanskje endog i fengsel fordi han hadde skjult sykdommen så lenge. Han

En dØvstum gasseT.

grøsset ved tanken. Syk var han.

Det gjorde så vondt i hele krop- pen. Det verket og gnog såsnart hån rørte seg. Trett og svak var han. Han orket nesten ikke å ta seg fram. Sultet gjorde han, for han var redd for å spØrre folk om mat. Han måtte nøye seg med det han fant i åkrene der han gikk. Frøs gjorde han, sær- lig om nettene. Det var ikke mange fillene han hadde på seg, og i skikkelig hus kom han ikke.

Av og til lå han i et uthus, men oftest under åpen himmel.

Og nå var han kommet til sitt hjemsted, men han turde ikke gå hjem til sine egne.

Dette var den sørgelige histo- rie han fortalte Desiree.

Og Desiree gav ham mat og litt klær, og fikk ham med til meg for å høre om jeg visste noen råd. I alle fall kan jeg kan- sje få forhindret at han blir satt i fengsel, fordi han har lurt seg unna myndighetene så lenge.

J eg beroliger Desiree med at det aldri kan bli tale om at myn- dighetene setter en spedalsk i fengsel, og så rusler vi ut for å hilse på ham, der han sitter på huk ved hageporten.

Stakkar! Det er virkelig et sørgelig syn. Han ser så rent yn- kelig ut. Han kikker engstelig og mistenksom opp på meg.

"Jeg hører du er syk?"

"Åja, sukker han, jeg er det."

"Kan jeg få se noe av sårene dine?"

"Ja, se her," sier han og blot- ter leggen og litt av låret.

Stakkars, stakkars mann! Sto- re stygge sår, fulle av væske og materie. Jeg grøsser, så uhygge- lig er det.

"Jeg skal skrive et brev som du får med deg til doktoren her i Betafo, så vil han vite hva det er. Men du skal ikke være redd.

Ingen vil annet enn hjelpe deg nå. Hvis du kommer til Mangara- no (Spedalskehjemmet) så får du mat nok, og varme klær, og godt varmt hus, og de norske dia- konissene der vil stellE' sårene dine, så du blir så sterk og kjekk igjen som du kan bli. Du slipper å være redd for noe, for der er det kristenkjærligheten som her- sker."

J o, han har hØrt om det, og han har ønsket å få komme dit

"Men hvorfor har du ikke tenkt på det før?

"Jeg var redd, men nå orket jeg ikke lenger."

Legen konstaterte spedalskhet og Desiree fulgte ham til Man- garano. Det var tre mil tilfots.

Det er langt når man nesten ikke kan gå. Men fram kom de. Og den som var lykkelig var den

10

syke. Det fikk Desiree og hans menighet se med egne øyne, da de kom og besøkte ham litt se- nere. For Desiree fikk menighe- ten sin til å interessere seg for denne syke. Og så reiste de en hel del et par ganger om året og besøkte ham på Mangarano. Nå var han strålende lykkelig! Tenk hvor dum han hadde vært, som hadde vært redd for Mangarano!

Dette var jo himmelen på jor- den. Her hadde den norske mi- sjon bygget en hel by for de spe- dalske. Der var plass til 900 på en gang. Og det var ikke store høye hus, som det var vanske- lige trapper i. Nei, det var en mengde pene, hvite små hus, så hver hadde sitt rom og sitt kjøk- ken. Og nå hadde han ris til hvert eneste mål, og ris er det beste en gasser vet om. Og han fikk mais og maniok og andre gode saker. Kjøtt minst to gan- ger i uken. Han behØvet ikke fry- se eller ha det vondt mere. Så- rene hadde han fått salve og an- nen medisin til og fine bandasjer på. Og såsnart det var det minste ekstra vondt, gikk han bare til doktoren eller diakonissene, som gikk der hver dag og la banda- sjer og så etter at de alle hadde det godt.

Disse diakonissene var nå det merkeligste av alt. At de virke- lig hadde kunnet forlate far og

TEGN OG TALE

mor og hjem og fedreland, og reise over det store farlige ha- vet, bare for å pleie d;sse syke her på Mangarano! Det var mere enn mennesker kunne forstå. Og de sørget ikke bare for legemet.

Også sjelen tenkte disse gode mi- sjonærene på. Hver dag var det andakt i forsamlingshusene, og om søndagen var det gudstJene- ste i den store, vakre kirken bå- de formiddag og ettermiddag.

Det var ingen tvang. De som ikke hadde lyst å gå, kunne la det være. Men nesten alle syn- tes det var gildt i kirken. For der fikk de høre om Ham, Jesus Kristus, som var så snild, at han gav sitt liv for at vi skulle få det godt. Det var beviset for at Gud ikke var sint på dem, men var glad i dem og ville hjelpe dem i deres ulykke. Og beviset for at alt dette var sant, var jo disse diakonissene, som var godheten i egen person.

Heller ikke hadde de noen fø- lelse av å være i fengsel. Gjerdet omkring spedalskebyen, var bare en liten jordvoll på ¹12 meters høyde, som hvem som ville kun- ne gå over når han ville. Men de rØmmer ikke disse syke. For ikke engang hos sine egne for- eldre eller sine egne barn ville de fått det så godt som her.

De som er så sterke at de kan plante litt, kan stelle med hva de

vil, og så har de litt ekstra når de hØster. Så kan de kanskje holde litt høns eller annet fjær- kre. HØnsebuljong eller gåsestek er ikke å forakte. Kanskje de til og med kan holde gris, om de er sterke og kan plante nok mais og maniok.

Jo de syke har det godt der, og de synes det selv også.

Og over det hele lyser håpets stjerne. Jeg glemmer ikke str.

Sina Løken, som da var besty- rerinne for Mangarano, da jeg spurte henne om noen av dem som kom inn der, ble kristne.

"De blir kristne alle :;:ammen .. , sa hun. "I alle de år jeg har vært der og av alle de tusener som er kommet inn, husker jeg bare en som ikke ville bli kristen ...

Så har de det godt der så lenge de lever her på jorden. Og i det fjerne lyser håpet om det nye Jerusalem, hvor Gud skal avtør- re hver tåre, og hvor det ikke mere skal være død eller sorg eller skrik eller smerte, hvor de syke er blitt friske, hvor de spe- dalske har fått igjen sine lem- mer og sitt vakre utseende, hvor de blinde har fått synet igjen, og de døve hører. Hvor alle er gode og alle priser Gud for hans store kjærlighet, som har gjort alle ting nye. (Joh. Åp. 21, 1--5).

E. A. Borgenvik.

(

...

DER BLE ... ... ... DER BLE

brygget

. ~

bøAt

~

)

Fra Mimi Sverdrup Lundens bok: «De frigjorte hender», Jo- han Grundt Tanums Forlag, til- later vi oss å gjengi et avsnitt om hvordan det i gamle dager ble brygget og bakt til juL Rokken er satt til side under slaktinga, og mostrene finner vi i bryggerhuset. Mye skal det til, for om det er aldri så enkelt i hverdagslaget med varmgraut og kaldgraut og sild og poteter, så er julekosten noe ganske annet.

Til hverdags skjente nok gam- melkona på ung-kona om hun bruk- te rent smør på maten, det fikk greie seg med fett, sirup eller po- tetessmør: poteter gnidd ut med salt og en liten skje fløte. De drøyde alt med poteter - komler til frokost, poteter i mengde til sild, salt kjøtt. og flesk, potetflatt- brød og potetgraut. Men i jula skulle de leve godt, og alle få så mye de ville. Det som var eslet til jul, det skulle gå med til jul, sa ordtaket. Slik hadde det vært fra g·ammelt og stellet hadde stått sin prøve.

Gården var full av kvinnfolk og kjøtt, en snåvde i det overalt, det luktet emment og krydder. Til julekalasene måtte en regne run- delig, for det var jula en kunne bruke til å se folk hos seg og gje- ste folk; da hadde en tid. Ellers var det bare når det hendte slikt som et dødsfall, at en måtte lage til gjestebud i utide. Bryllup og barnedåp gikk det an å regulere litt, men folk døde jo ikke i hå- ballen eller andre tider på året da det var tålig stilt. Det ble som det falt seg.

Det kunne bli 250-260 menne- sker, når de bad hele bygda til stort julekalas. Traktementet var pølse og surkål og annen julekost.

På noen garder hadde de begyntå ta etter de kondisjonerte. De bad heller få mennesker, en hundre eller så, og satt til bords med flere retter mat: hvit gås, brune kjøtt- boller og slikt. Det var gjerne slike g-arder der en datter hadde tjent på prestegarden hos «mor».

De fleste holdt seg til den gam- le skikken - de hadde leide jen- ter og- koner på kjøkkenet, de sat- te inn mat og vasket opp uten stans til nattmaten ble satt fram utpå morgensiden: lefse, sylte, pølse, ribbe, rakefisk og all slags kald julemat som skikken var.

Juleøllet måtte være sterkt og

g·odt. 'l'yntøl brygde de til onnene.

Det var omtrent samme arbeidet enten de brygde det, ene eller det andre, men tyntøl kostet mindre.

Matmoren funderte: hun hadde hørt det skulle fins bøker om ås- sen en brygde øl og andre ting, om mat- og husstell med, men ik- ke kunne hun lese, og ikke trodde hun det var stort å lære av slikt.

Hun hadde lært redelig av mor si, og hun hadde ikke sett annet enn at om hun gjorde arbeidet ordent- lig og ikke slurvet det fra seg, så ble det bra.

Brygg·inga ble gjort unna i god tid. Ofte hadde de en bryggekone som forstod seg særlig godt på det arbeidet. En sjelden gang hendte det at mannen på garden selv stod for den sjauen, men ofte var det ikke.

Så kom tiden bortimot jul da alt helst skulle være gjort på en g'ang. Brødet skulle være ferskt julekvelden og kaka med, og alt skulle være skinnende rent, om det så er folkene selv. Da spurte kvinnfolkene lite etter om det var dag eller natt de arbeidde - de fikk drive på til de var ferdige.

Det var de forresten vant med;

husarbeidet var nå en gang slik.

Men en ting var brennsikkert: sol- vervsdagen måtte de ikke sette noe slags brød, det fikk rårand om de gjorde det. Matmoren kunne julemerkene sine.

En tredve-brøds baking pleide være ukerasjon i dagliglaget, men da drøyde de jo mye ut med graut og' flattbrød. Mellom jul og nyttår skulle hendene røre seg minst mu- lig. Det var g'ammel skikk, og det var god skikk. Derfor måtte de bake mer til jul, og gjerne flere slag. Det var både grovt brød og

fint brød og' vørterkake og søster- kake og lefse - og så julekake naturligvis. Og det var med brød som med slakt og kjøttmat: de skulle tenke på den SOm hadde mindre enn de selv.

I bryggerhuset eltet og stekte og bakte de, i stua og på loftet skurte og vasket de, på kjøkkenet pusset de kopper og sølv. Sent på kvelden drog hjelpekjerringene seg hjemover til plassene sine og' strevde enda en liten stund utover natten med å

ta

igjen det de had- de å gjøre hjemme, mens jentene på garden krøp til sengs og strak- te den overtrette kroppen sin. Ne- sten før de hadde rukket å slippe

12 TEGN OG TALE

GULLRING o

***************************~~**********

Det var julekvelden ut på etter- middagen. Telegrafbudene skulle gå sin siste tur for dagen og hadde hastverk med å ordne telegram.

mene. Det gjalt å bli ferdig med dagens arbeid så fort som mulig for å kunne slippe hjem til jule- bordet.

Blant telefrafbudene var også et par reservebud, som var tatt inn på grunn av det rike sildefi- sket omkring kystbyen. Den yng- ste av disse het Kåre og var bare fjorten år gammel. Han var liten av vekst, så telegTafbestyreren hadde vært sterkt i tvil om han kunne bruke ham. Men Kåre had- de et godt eksamensvitnesbyrd med 1 både i flid og oppførsel, og det gjorde at telegrafbestyreren overvant sine betenkligheter.

- Lameg nå se at du kan bruke pipestilkene dine, hadde han sagt,

øyelokkene nedpå, ropte matmo- ren dem opp igjen.

Men julekvelds formiddag var de ferdige med altsammen. Krøt- tera fikk en ekstraforing og hver sitt tjærebreidde kors over døra, folkene fikk julelaugen sin. Først bar de inn vann i den store bryg- gepanna og varmet det. Så badet husbonden og guttene. Etter dem var det drengene som hadde tur.

Til slutt badet matmoren og jen·

tene. Innimellom skummet de av fløtet. Men så ble de reine og!

Etter lauginga hadde matmoren bare en ting igjen: det var å vaske hodet til husbonden. For det gjor- de hun til sØn- og helgedager. Det har god tradisjon bak seg når

og da forstod Kåre at han hadde fått jobben.

Lønnen var ikke stor, bare en krone dagen, men den gangen - for omlag femti år siden - hadde en krone langt større verdi enn nå. Dette var den første faste job- ben Kåre hadde, så han syntes ne- sten han kunne regne seg for vok- sen trass i at han var så liten av vekst. Her hadde forresten tele- gTafbestyreren prøvd å trøste ham. En dag hadde han sagt: - Du skal ikke ta deg nær av at du er så liten. Napoleon den 1ste og Ludvig Holberg var begge små menn, men se bare hva de bragte det til. Det er håp for deg også.

Og i dag var det altså julekvel- den og nå skulle de ut på dagens siste tur. Kåre hadde sin rute i en del av forretningsstrøket ved hav- na. Ruten var god den, syntes han.

prinsessene i folkeeventyrene våre lysker trollene støtt og stendig.

Når oppvasken den kvelden var unnagjort, da hvilte alle kvinne- hender. Da surret ingen rok, da slo ingen vev, da stirret ingen øyne på sØm i dårlig lys. Da falt det velfortjent helgedagsfred over alle mostrene. I Guds navn!

Når de helligste helligdagene var gjennomsovet og gjennom- hvilt, kunne juleturingen ta til.

Kjerringer og jenter ble gjerne litt urvne denne tiden, for de måt- te tidlig opp støtt. Krøttera krev.

de sitt sten enten det var helg eller hverdag. De melket ikke bedre om de fikk seg en morgen- blund, tvert i mot.

Riktignok lå dette strøket på en helt annen kant av byen enn der han bodde, så han fikk lang vei etter endt jobb, men det pleide vanke nokså mye drikkepenger i forretningsstrøkene, og- hvem vil·

le ikke gjerne tjene noen kroner ekstra på en julekveld?

Kåre var ferdig med å ordne te·

leg:rammene. Det var en ganske stor bunke han hadde i vesken, så det ville nok ta et par timers tid å kvitte seg med dem. Det gjalt å få levert dem før stengetid, for Kåre hadde ennå ikke fått hentet sin store julegave til mor, og det berodde på drikkepengene han fikk denne siste turen, om han overhodet skulle bli i stand til å løse inn mors gullring.

For tiden var det bare mor og ham som var hjemme. Faren var på fiske nordpå og de eldre sø- skend hver på sin kant. En dag hadde Kåre funnet mors giftering i komoden hjemme. Den var blitt så tynnslitt av klevask og husar- beid at hun torde ikke gå med den lenger, skjønt hun var svært glad i den. Hun var redd for at den skulle g-å i stykker. Mens Kåre stod og så på ringen, hadde han fått en innskytelse. Enn om han i all hemmelighet fikk bragt den til gullsmeden, så den kunne bli like tykk som den var, da mor ble trolovet? Det ville bli en fin julegave til mor. Han betenkte seg ikke lenge. Han tok ringen og gikk til gullsmed Paulsen med den. - Den var tynn den, hadde gullsmed Paulsen sagt, da han så på ringen. - Men vi skal nok få gjort den tykkere. Har du råd til det? For det koster! Og så hadde

han kikket på Kåre over brillene og- set.t nokså mistroisk ut. - Fire og tyv.e kroner koster det! Hver- ken mer eller mindre. Fire og ty- ve kroner! Det var nesten en må- nedslønn for Kåre. Men lysten til å overraske mor med en fin jule- gave var for sterk. Han bestemte seg til å levere ringen. Men han måtte få den til julekvelden! Ja, hadde Paulsen sagt. Det har du mitt ord på. Når pengene ligger på disken om julekvelden, skal også ringen lig-ge der.

Tidligere på dagen hadde han tellet over kassabeholdningen.

Han hadde nøyaktig- sytten kro- ner. Det var ikke dårlig, men det manglet ennå syv kroner på det beløpet han skulle betale for rin- gen. Nå håpet han at han på den- ne siste turen skulle få disse manglende syv kronene i drikke- penger, så han ble i stand til å løse inn ringen.

Mens han trasket avsted i snøen, satte han i tankene opp et slags regnestykke. Så mye ville han få der og så mye der! Hvis dette holdt, ville det bli syv a otte kro·

ner. Det berodde bare på, hvem han traff i de forskjellig'e forret- ningene. Alle hadde ikke samme hjertelaget.

Først skulle han til Brødrene Bakke med ikke mindre enn fire telegrammer. Traff han en av sje- fene, var han sikker på et krone- stykke . . . minst! Men da han kom til kontoret., var det alt steng-to Den ene av brødrene Bak- ke bodde i samme gården, og det stod et oppslag på døra om at post og telegrammer skulle leve- res til ham. Kåre gikk opp en trapp og ringte på. En tjeneste- pike lukket opP. Hun kvittert.e for telegrammene. Da Kåre ville gå, bad hun ham vente litt. Han ble straks mer optimistisk. Kanskje det likevel ble en drikkeskilling-?

Hun kom tilbake med en pose med fattigmann. Kåre takket og tok imot, men var i grunnen nokså

skuffet. Han kunne jo ikke løse inn ringen til mor med fattig- mann!

Det ble ikke stort likere på de andre stedene, hvor Kåre kom på turen sin. Enten hadde folk så travelt at de ikke hadJe tanke for det lille telegrafbudet som banket på hos dem, eller de nøyde seg med å stikke til ham en apel.

sin, et eple eller noe julebakkels.

Til slutt hadde han alle lommer fulle av julegodter. Det kunne naturligvis være bra å ha og kna- ske på i jula, men nå var det pen- ger han hadde mest bruk for.

Hos Sunde & Co. var bare kas- sereren tilstede. Han holdt på å t.elle opp kassa. Han var gammel ungkar og gretten over å bli for- styrret. Sunde & Co. var et av byens største firmaer, så her had·

de Kåre gjort regning med et par kroner. Men ingen av sjefene var tilstede, og kassereren, ja, han syntes visst han var råflott, da han fant fram en fem og tyve- øring og gav Kåre.

Det ble et lyspunkt, da han kom til E. Rasmussen, sild og fisk. Her traff han selve sjefen som lot til å være i brilliant julehumør. Han tok en blank tø-krone opp av pun- gen og gav Kåre.

Kåre lyste opp av glede og gjor- de sitt peneste bukk. Nå hadde han nitten kroner og fem og tyve øre, men det manglet ennå fire kroner og fem og sytti. Hvor skul- le han ta dem fra? Han hadde bare et teleg-ram igjen, og- det var til skipper Straumsness, fiske- dampskip «Havbjørn». Han hadde ringt til havnekontoret og' fått vite at båten lå ved Brunnholmen.

Nå snødde det tett og- blåste en del fra nordvest. Han stampet av- sted i snØen så godt han kunne med sine små bein. Det var ikke lenger så folksømt i gatene, den verste julestria hadde gitt seg.

det var bare enkelte etternølere som nå var på hjemvei. Snart ble vel butikkene stengt. Gullsmed

•

Paulsen lukket forretningen sam- tidig med de andre. Ja, det var ikke noe å gjøre ved det, for det nyttet nok ikke å komme til Paul- sen med bare nitten kroner og fem og sytti øre. Det ble altså ikke noen julegave til mor i kveld.

Kåre ble med ett så trist til sinds.

Han kunne naturligvis forklare henne, hvordan det hang sammen, men det festlige ville jo ha vært at han kunne ha lagt den blanke, fine ringen i hånden hennes i kvell.

Det var svært så det snødde. Og vinden drev snøen inn i ansiktet på ham, så han nesten ble blindet.

Kåre kjente seg sterkt fristet til å snu og .la leveringen av tele- grammet til skipper Straumsness utstå til annen juledag. Det var vel ikke så viktig. Han kjente seg også trøtt og sliten. På telegrafen kunne han jo si at han ikke hadde funnet båten. Han stanset og tenkte seg om et øyeblikk. Men så seiret hans pliktkjensle. Det var best å få levert det. Så var det gjort.

Han gikk ned på en utstikker ved Moloveien og så gjennom snØ- drevet et par dampbåter ligge et stykke ut på havna. Han til rope:

Havbjørn o hoi! Den skarpe guttestemmen hans skar gjennom lufta som et måkeskrik, men in- gen svarte. Han holdt på å oppgi det, da han så en mørk skikkelse dukke opp på en av båtene.

-- Havbjørn her, svarte en grov røst.

- Telegram til skipperen, skrek Kåre.

- Eg kjem i land så fort råd er, kom det tilbake som gjennom en tåkelur.

Kort etter stod skipperen på ut- stikkeren. En høy, kraftig rugg.

Kåre ville gi ham telegrammet.

- Du lyt bryte det og lese det for meg, sa han.

De gikk bort til en lykt. Kåre åpnet telegrammet og leste høyt:

«En stor, pen gutt i dag. Alt

14

~IOE~1

r

LAV OLAF HASSEL

1

J

TEGN OG TALE

i milt _!iu~

...

T. og T.s redaktør har bedt meg' om å skrive til julenummeret helst om meg selv. For ikke å skuffe redaktøren, som strever med å servere oss mere lesestoff, skal jeg - omenn motvillig - for- telle litt av hvert om mine opp- levelser i tiden fra mine skoleda- ger. Jeg er antagelig døvfødt på en forholdsvis stor bondegård ved Kongsberg. I årene 1907-1915 var jeg elev av Oslo døveskole. Som mindreårig skolegutt gikk jeg gjerne alene ut i byen i frie etter-

bra. Når kjem du heim? Varma- ste helsing og god jul.

Din Anna.»

Kåre hadde sjelden sett et men- neske bli så glad. Den store, svære mannen gjorde et hopp der han stod, og ansiktet var et eneste smil.

- En gutt, sa du? Og alt er bra! Det var jamen fint! Vi har tri jenter før, så no var det svært gildt med en gutt, skynar du. Det- te må du ha en drikkeskjelling for.

Han t'Ok fram en stor pung og fant en femmer som han gav Kåre.

- Det er altfor mye, sa Kåre, som var helt overveldet.

_. Hm, brummet skipperen. For mykje. Eg har god råd; eg har fi- ska godt. Og du har gjort meg meir enn glad, skal eg seie deg.

Kåre rakte ham neven som ble helt borte i skipperens svære labb. Så ønsket de to hverandre god jul.

Nå hadde Kåre bare en tanke:

å nå gullsmed Paulsen før han

middagstimer. Togtrafikken ved Vestbanestasjonen interesserte meg mest. En vårettermiddag spa- serte jeg langs stranden til Frog- nerkilen. En bymann ved stranden ropte etter meg og pekte på noen gråtende små g'utter, som sto og drev utover fra stranden på et løsnet isflak. Jeg' padlet litt ut og trakk guttene over på mitt isflak ved hjelp aven båtåre og brakte dem i land. På hjemveien følte jeg en stolthetsglede hos meg over den lille redning.

lukket. Han la på sprang innover, og det var som om all trøtthet var båst bort.

Paulsen hadde stengt, skodde- dene var satt for vinduet, men Kå- re kunne se at det ennå var lys i butikken. Jeg får prØve bakveien tenkte han. Jo. porten var åpen til bakgården, og et øyeblikk etter stod han i butikken.

Paulsen som var ferdig til å gå, så forbauset på ham: - Du er seint ute!

- Jeg ble ikke ferdig før, sa Kåre, som begynte å telle opp pen- gene på disken. - Her er fire og tyve kroner, sa han stolt.

- Og her er ringen, sa gullsmed Paulsen og tok en liten eske opp aven skuff. Han åpnet esken og der lå ringen, tykk og skinnende, på et underlag av bomull.

- Esken får du på kjøpet, sa Paulsen.

Kåre hadde det så travelt med å komme hjem at han glemte å si god jul til Paulsen, som smilende så et:ter ham.

I noen år bodde jeg og tre andre gutter fra døveskolen hos en eldre pleiernor i Oslo. Etter en god nat- tesøvn våknet jeg med plutselige smerter i brystsidene en maimor- g'en i !fnl, Jeg, som dengang ikke hadde lært noe om anatomi, visste ikke riktig hva det var i brystet.

J eg følte hjertebankingen på hver side av brystet, og' innbildte meg at jeg hadde to hjerter - antage- lig- også fordi jeg før hadde sett bilde av to hjerter på et eller an- net sted i byen. Tross mitt alvor- lige svar til min pleiemor om at jeg' hadde ondt i hjertet lo hun og sa: «Tøv:)! Fem dager etter be- ordret legen meg' innlagt på Riks- hospitalet. Lungebetennelsens femte dag ville avgjøre pasientens skjebne - e~ten å dø eller over- leve sykdommen.

Av frykt for lengre tids syke- husopphold forsøkte jeg å avkjøle syketermometeret, som sykeplei- ersken stakk under armhulen, så det regelmessig viste mellom 36 og 37 grader - ikke over 37 med den mystiske røde tverstrek. Som- me tider syntes sykepleiersken at min legemstemperatur var mis- tenkelig for lav, men jeg fast- holdt tallet i håp om å kunne ut- skrives snart, En annen pasient ved min side - en gutt på 17 år sa til meg at jeg med min litt for lave temperatur kunne vente meg' en blodinnsprøytning i armen.

Hans advarsel vakte engstelse hos meg. Så «regulerte» jeg min le- gemstemperatur til nesten 37 gl'.

ved den røde tverstrek. På skolen hadde jeg heller ikke før lært noe om termometret. Jeg forsto meg litt på min fars veggtermometer

hjemme. Mitt sykehusopphold var forholdsvis kort.

Etter konfirmasjonen var jeg nokså lenge hjemme hos mine for- eldre på bondegården. Det var en følge av rasjoneringsvanskelighe- ter under den første verdenskrig- 1914---'1918 og den flerårige ar- beidsløshet etter krigen. For å kunne kvalifisere meg til en eller annen bedre livsstilling en gang i framtiden, måtte jeg først lære noe mer ved lesning av bøker for høyere skoler om kvelden og tid- lig om morgenen.

Før krigens slutt i 1918 var der oppsatt høyere skuddpremie til utryddelse av kråker. I den truen- de hungersnødstid ville kråkene fortære såkorn og redusere korn- avlingen i landet. Før tidsfristens utløp 31. mai skjøt jeg 6 kråker.

Andre jegere i hjembygden fikk ikke skutt mer enn 1-3 kråker hver. På landet er kråken som kjent forsiktig og mistenksom.

For ikke åbli skutt aven listende jeger, var det alltid en kråke på utkiksvakt i et tre, mens de andre kråker i flokker hakket i korn- akeren. En dag fløyen vaktkråke til ioppen av et grantre, hvor jeg sto skjult ved roten med haglge- været, og skjøt kråken ned på mitt hode! En gang krøp jeg under et sekkdekke over marken, og skjøt en kråkeflokk på ca. 75 meter av- stand på en tilsådd kornaker med

en salongrifle. Med jammerskrik fløy 2,5-30 kråker opp i stor høy- de over meg mens to døde kråker lå etterlatt på akeren. Det viste seg at begge kråker dreptes med -- ett skudd! Mitt avfyrte projek- til traff den ene kråkes bakhode og gikk ut gjennom dens nebb og gjennomboret den annen kråkes tynne halsvirvel. Et overraskende slumpetreff!

Men mikkel med de velkjente revestreker har det ikke lykkes meg å få skutt -- tross gjentatte forsøk. Også rotten var likesom kråken forsiktig og mistenksom og lot seg ikke så lett lokkes til rottefellen. En kveld skremte jeg en rotte ut av et grisetrau og slo rapt etter den i vilt gallopp over svinesølet. Dessverre slo jeg på den lange rotiehale med en bred spade. Etter en planlagt jaktfor- beredelse ved grisehuset listet jeg meg fram en mørk oktoberkveld like fpr kl. 24. Fullmånen tittet fram i et skyg'løt,t_ og' i kikkerten oppdaget jeg rotten igjen i grise- trauet. Rotten hadde visstnok hørt mitt nærvær og galloperte halv- veis fra grisetrauet, til smutthul- let under grisehuset. Den stoppet da månen kom tilsyne og skinte på den. Med overraskelse skimtet jeg i kikkerten rotten. som sto stille - oppreist på bakbenene med sin lyse buk - antag'elig for

rI

narre meg til å tro at den var

noe annet enn et dyr på fire ben.

I siste øyeblikk så rotten mitt lyn- glimt og dreptes ved kanonskudd fra min haglbøsse. Med avskutt mave måttÆ rotten bøte med livet for sitt massedrap på kyllinger en tidligere natt. Ved skudd-drønet ble mine foreldre vekket opp og møtte meg med hurrarop.

En dag i oktober 1926 gikk jeg hjemmefra på en sti gjennom et stort skogsområde til Kongsberg.

Der nådde jeg- en gårdvei og så meg' om. Da så jeg et rart dyr som jeg ikke før hadde sett. Det viste seg å være en elgko som travet nærmere meg på veien. Da den stoppet på ca. 30 meters hold gikk jeg videre fra elgen. Så travet den enda nærmere meg. Jeg fant en løsnet isklump etter en av heste- hovene på veien, og ville bruke den som kastevåpen mot den på- trengende elgen. Den så litt morsk ut og ville oppsnuse meg. Da jeg trakk fram en avhugget gren i skogen ble elgen tydeligvis skremt og vendte seg om. Så ble jeg be- roliget og ruslet videre mens el- gen kom nærmere meg. Da jeg gikk innom en gård i skogen ante elg-en uråd og forsvant med et lettvint hopp over gjerdet til sko- gen. På tilbakeveien fra byen fulg,te jeg' elgsporet i nysnøen og- fant elgens nattleie nær stien.

Den ble antagelig vekket opp mens jeg vandret forbi. Sporet viste at elg-en travet i siksak etter meg' ca. 500 meter før jeg til slutt fikk se den. Videre travet elgen etter meg ca. 1 km lengre fram Iil gården før den flyktet inn i skog-en. Da jeg fortalte·i hjemmet

0111 min opplevelse, sa min far at elg-en var farlig' og kunne hoppet over og trampet meg ned på vei-

en! En av mine brødre sa at han ville klatret opp i et tre straks han fikk se elg·en. Elgoksen er

~ærlig'farlig om høsten. Det visste

ieg ikke om før!

U1a,f HasscJ.

STEINJ(JER - TOTEN

Fylkesbilene i Nord -Trøndelag

STEINKJER . 'l'LF. 234 . 148

Hospitset Søl~dre

STEINKJER

O.HEGDAHL

BAKERI - KONDITOIU

Steinkjer . Tlf. 200

Kubb

Sevje hogd kubb kjøpes for

levering til tomt og jernbane

A.s Toten Cellulosefabrik

o. SEV. ERII(SEN

Steinkjer

Assortert kjøttvardorretning

Fiskelllatkjøklrell . Salteri· Uøkeri

Eget kjøleanlegg Tlf. 06 . Privat 166

EINAR RØNNING A.S

A U T. FOR () . FOR B AND LER Åutomobilforretning Reparasj Ootlsverksted Bensinstasjon

Steinkjer· Telefon 131

•

Skogeiernes Trelastlager S.L.

Steinkjer . 'Bf. 266 TRELAST· BYGNING-SPL,\'rJm

L

...

FRANS LEIJON

En beretning om en døv og blinds merkelige utvikling

Oversatt fra finsk av Finn johansen

...

Frans Leijon ved sitt verktøyskap.

!<'rans LeijOIll ved sin sommerhytte som han selv har bygget.

Den 27. juni 1947 døde i Salerna Døvehjem i Kakskerta sogn den døve og blinde Frans Leijon. Hans livshistorie var intet mindre enn et mirakel, da han utvikledes fra nesten dyrisk tilstand til en aktet samfunnsborger.

Dette storverk utførte hans læ- rerinne ved Jakobstad Døveskole frk. Anna Heikei, med sine med- hjelpere. Som 10 års gutt brukte nemlig Frans å krype omkring på alle fire. Han minnet da mere om et utemmet dyr er_n et menneske- barn, og vi lar Frans selv, som har lært seg å skrive ganske bra, for- telle om sin ungdom: Jeg er født den 12. desember 1878 i Ylane sogn i Aabolen. Min mor var en vandrende arbeiderske, min far har jeg aldri kjent. Ved 2Yz års alderen ble jeg angrepet av kop- per og var meget syk. Da jeg ble frisk igjen var det mørkt som en

natt omkring meg. Jeg kunne hverken høre eller tale. Jeg hus- ker bare at da jeg forsøkte å gå, falt jeg omkull og slo hodet mitt så det gjorde meget vondt. Jeg hadde en meget dunkel anelse om hva jeg hadde sett før jeg blesyk og tror jeg minnes himmelhvel- vets farger og skogens grønne trær. Mange år gikk i dette ens- formige mørket og nå forstår jeg at jeg i den tiden var en meget trist gutt. Da jeg var omkring 6 år gammel ble jeg kjent med en vandringsmann. Han gikk ofte forbi mitt hjem og var meget vennlig mot meg. Han gav meget ofte sukkertøy og penger, som jeg var meget glad over å få, og jeg holdt meget av ham.

Tre-fire år senere giftet min mor seg, og vi flyttet til et annet sogn der min stefar fikk arbeid.

Nær oss bodde noen familier, og

jeg lekte med barna deres. Vi sprang og hadde det morro. (Frans sprang på alle fire slik som dyre- ne). Av og til trettet vi, da ble jeg sint og bet og slo mine venner om jeg fikk tak i dem.

På en bondegård, hos naboen var jeg ofte i kjelderen og stjal kålrabi, men ble til slutt oppdaget.

Bonden ble sint og spikret døren igjen. Jeg forsøkte da å bryte inn, men det mislyktes. Jeg la derfor min virksomhet til en stor frukt- hage på en gård i nærheten. I au- gust krøp jeg inn i hagen og klat- ret opp i et epletre og stjal epler.

Ofte tok jeg også stikkelsbær. Jeg åt meg mett og fylte etterpå blu- sen min med bær. I blant ble jeg oppdaget når jeg var i hagen. Da hendte det at guttene på gården skjøt etter meg med pil og bue for å jage meg vekk. Det gjorde ondt når pilene traff meg. Jeg gTåt og ropte, men fortsatte å spi- se bær. Ofte krøp jeg langs lande- veien og søkte etter porten til havna som jeg lot stå åpen for at kuene fritt kunne få gå omkring.

J eg var også inne i hønsehuset hvor jeg stjal egg som jeg spiste rått. Sauene var jeg glad i og ville gjerne mate. Jeg hadde derfor den vane å stjele brød hjemmefra som jeg gav til sauene. Også gri- sene var mine venner og jeg krøp ofte til gårdens grisehus.

Engang minnes jeg at jeg gikk alene i skogen hvor jeg gikk meg

Frans Leijon ved sin drivbenk.

18

vill. og gang på gang støtte jeg hodet mot trærne. Da ble jeg redd og satte meg til å skrike til mine kamerater hørte meg og fulgte meg hjem. Litt senere flyttet mi- ne foreldre til en annen gård. Den lå vakkert til omgitt aven stor hage med sandganger, og nær en prestegård. Like i nærheten fløt en bekk hvis vann ikke var dype- re enn det rakk til knærne. Ved dens strand brukte jeg å leke med de andre guttene. Engang jeg- ble sint tok jeg en gutt og kastet ham i bekken. Meget galt gjorde jeg nok i den tiden, men jeg forsto jo ikke det var galt da der var ingen som kunne forklare meg det. Jeg ville gjerne arbeide men fikk ikke lov. Da gråt jeg. En fremmedkar som kom forbi i det samme, ba min stefar om å gi meg lov til å dra både slipesteinen og hakkels- maskin, og jeg var svært fornøyd da jeg fikk lov til dette. Om vin- teren krøp jeg ofte til skogs da jeg ville hugge tømmer som de andre, men da sendte min far meg alltid hjem da han var redd jeg skulle hugg-e meg i 'hånden. Så gikk vinteren og våren og det ble sommer. En dag ble jeg ført til skredderen som tok mål av nye klær til meg. Så gikk vi til skoma- keren for å få nye sko. Da jeg var iført mitt nye antrekk kom hus- bonden hr. Jægerhorns tjenere og hentet meg i en vogn. Vi fikk en kurv med niste med oss og begav oss så på vei til Aabo.

TEGN OG TALE

Dette hendte den 16. september.

En gutt som var like stor som jeg fulgte med oss. I Aabo sa vi farvel til hverandre, og tjenerne førte meg så til jernbanestasjonen i by- en. Jeg førtes da inn i en jern- banevogn. Det var så underlig at jeg ble redd. Da jeg hadde sittet der en stund, trodde jeg at jeg' var i kirken, for benkene var like fine som der. Men så begynte huset å rØre på seg. Jeg ble redd og trodde at en hest trakk huset. Av og til stanset hesten og sparket.

Nå vet jeg' alt om lokomotiver, vogner og stasjoner, men den gang forsto jeg ingen ting. Når toget rykket på seg, trodde jeg' det var hesten og ble så redd at jeg gråt. Litt senere sovnet jeg og jeg drømte at jeg falt høyt ovenfra og begynte å gråte igjen.

Da jeg våknet var jeg våt av red- sel. Ved ankomsten til Jakobstad fikk vi fatt på en hest og kjørte til skolen. På stasjonen ville jeg klappe hesten. Den sparket og' jeg fikk en ørefik av mine følgesven- ner. Da jeg kom til skolen, måtte jeg vente på en benk under et tre.

Vaarderinnen Maja Bjørkelund kom ut og gav meg mat. En stund etter klatret jeg op i treet lett som en ekorn. Tjenerne tok meg"

straks ned og gav meg juling Slik skildrer Frans selv sitt li v i den tid da han ikke hadde fått annen lærdom enn juling. Da Frans ankom til skolen var han gjenstand for stor medlidenhet, og

hans lærerinne Anna HeikeI brast i gråt da hun så ham. Frans så jo nærmest ut som et dyr der han krabbet omkring på alle fire, skrek og gestikulerte.

Selv forsto Frans han var kom- met til et ukjent sted, men han forsto ikke hvorfor man rørte ved ham. Han verget seg mot alle for- søk på å komme ham nær, ved å bite, klore og sparke. Men litt et- ter litt forsto han at han var kom- met til snilde mennesker.

Det så ut til å være en håpløs oppgave å fostre opp denne halv- ville gutten. Først måtte han lære å gå oppreist og ikke krype. Fire par tykke vanter slet han ut un- der disse øvelser, da han rett som det var kastet seg ned på gulvet for å krype. Men litt etter litt vennet han seg til å gå oppreist.

Siden skulle han lære å arbeide.

Frans fikk først noe lettere små- arbeid, men det hendte ofte at han rømte fra arbeidsstedet. Etter det første skoleåret ble Frans sendt hjem til Mynamaki. Nå forsto han skolens betydning og lengtet svært tilbake. Hans egen Vaarder- inne Maja Bjørkelund hentet ham tilbake, og hun var knapt kommet

Frans Leijon ^på sin selvkonstruerte sykkel.

inn av døren til stuen der Frans lå tilsengs, før han kjente gjen- nom sin luktesans at hans kjære pleierske var til stede. Ute av seg av glede, sa han på tegnspråket:

Maja er her! Min Maja! Så begav Frans seg atter tilbake til Jakob- stad på lærdomsstigen. Nå gikk arbeidet i skolen mye bedre. Det hendte jo at gamle uvaner dukket fram iblant. Dog kunne hans lærer- inne Anna Heikei skrive om ham i skolens årsberetning, at undervis- ningen av Frans hadde vært møy- som og besværlig, men hadde vært årsak til større glede enn møye, da man hadde fått erfare hvordan ånden våknet til liv og ble utvik- let hos dette dypt ulykkelige barn.

Han hadde en uvanlig klar intelli- gens, hurtig oppfatningsevne og en god hukommelse. Han hadde lært seg mye mer enn man hadde våget å håpe. Han hadde nå lært seg Moons blindeskrift,en hel del ord som han satte sammen i korte setninger. Han hadde også et guds- begrep og takket ofte Gud for alt godt han hadde fått. Han var el- sket av alle, og hans utvikling var dagens gledelige samtaleemne. De nye begrepene klarnet dog ikke alltid straks. Således fortelles det at da Frans engang hilste på en predikant, hadde han trodd at den- ne var Gud, og ble overlykkelig herovel'. Da man forklarte ham at Gud bor i høyden, ble følgen den at Frans kløv opp i internatets vindu for å søke Gud. Men litt etter litt klarnet dog også dette begrep for ham. Etter hvert skred Frans' utvikling fram slik at han kunne delta i klasseundervisnin- gen sammen med de andre døve.

Da tolket noen av hans kamerater for ham ved tegn og fingeralfabe- tet hva læreren forklarte. Ofte hendte det at han, uaktet sin blindhet, forsto saken bedre enn sine kamerater. Anna Heikei førte Frans til lokomotiver, båter osv.

og han studerte alle ting meget nøye og fikk en riktig oppfatning

av dem. Det var interessant å væ- re vidne til at Frans undersøkte en befestningskanon. Til minste detalj undersøkte han denne jern- kjempes deler. Han stakk sin arm inn i kanonens munding så langt det var mulig, og tellet riglenes antall, hvilket han husket hele sitt liv. Hans følelser utvikledes så de var forunderlig fine. Således gjen- kjente han folk som han hadde truffet lange tider i forveien bare ved å berøre deres hender.

Allerede i skoletiden lærte Frans seg sløyd og tresliping og han ble meget dyktig deri. Han tilvirket bl. a. lysekroner som av fagfolk ble betegnet som rene me- sterverk. Fra 1901 fikk Frans bo hos sin velgjørerinne frk. Heikei, nær Jakobstad og det varte ikke lenge før han kjente huset som sin egen lomme. Her fikk han sin lille hage å stelle med og som han skjøttet med stor kjærlighet.

Ugress fikk ikke vokse i Frans' hage! Merkelig godt kunne han skjelne ugress fra plantene. I sin fritid var Frans meget opptatt med lesning og han fulgte stadig med sin tid gjennom avisene som gårdens barn leste for ham ved hjelp av fingeralfabetet. Hans lærerinne frk. Heikels død virket opprørende på Frans, og han våk- net først ved begravelsen opp av sin triste sindstilstand og holdt på teg'nspråket en vakker minnetale over sin velgjører.

Fra Frans bosted til Jakobstad var det ca. 13 km. Da han merket hvor hurtig andre kjørte denne veien på sykkel, besluttet han seg tilålage en sådan. Da han var i hyen, fikk han noen kjente til å kjøpe for seg de nødvendige ma- terialer og så begynte han å kon- struere seg en tre hjuls sykkel.

Denne hadde et sete foran til en som skulle styre mens han selv skulle sitte bak og trå. Andre gjør hva de kan, men Frans gjorde hva han ville. Så ble sykkelen ferdig og Jakobstads Døveskoles elever

ble storlig forundret da Frans kjørte inn i skolegården med sin sykkel.

Ofte hadde Frans fundert på hvordan han skulle komme i kon- takt med sine medmennesker, og han fant en enkel og praktisk løs- ning på dette problem. Han lot gravere inn alfabetet på en metall- plate med blindeskriftpunkter un-o der hver bokstav. Når han traff fremmede tok han fram sin plate og lot dennes fingre gli fra bok- stav til bokstav og således få en samtale istand. I tresliping var Frans en virkelig mester. En flink gartner var han ogsgå. Men han ville også lære seg glassmesterens yrke! Hvordan kan en blind hånd- tere et så skjørt og skarpt, mate- riale som glass? Men Frans i hvis hender intet gikk istykker, lærte seg også å skjære glass!

Senere ble han også låssmed og en meget bra sådan. Således reparer- te han alle Aabo Døveskoles låser som var gått istykker da skolen ble benyttet til krigssykehus og han lagde til og med en dirkfri lås ved hjelp av rørmaterialer fra et nedskutt russisk fly. Frans Var for øvrig bygningssnekker og opp- førte selv sin egen sommerstue.

Alt arbeid som utgikk fra Frans Leijons hender var omsorgsfullt gjort. Men det Frans elsket mest var å stelle med hagen sin. Han leste alt han kom over av bøker om hagebruk og omsatte sin viten i praksis. Han fikk også en velfor- tjent 2. premie ved hagebruksut- stillingen i Vasa, og ved hjemme- sløydutstillingen i Tammerfors tok han en flott 1. premie. Han deltok også i utstilling av de dø- ves arbeider 1902 og 1936. Ved sistnevnte, satte den Finske Pre- sident Kalio seg i den av Frans lagede stol og trykket i hans hånd en verdifull seddel. Frans siste hobby var biavl. Skjønnere har tvilet på at dette kunne lykkes, da man just behøver sitt syn dertil.

Man bør dog ikke anse det for

20 TEGN OG TALE

Hjelp til selvhjelp

Da Jon Smestad kom ut av syke- huset var han blitt en krøpling.

Bena hans var blitt skjeve og for- krøblet, så han måtte bruke kryk- ker. Han ble kjørt ned til damp- skipskaien, hvor sjåføren hjalp ham opp landgangen til fjordbå- ten.

Da han sto på dekket, støttet til krykkene og så seg om etter en sitteplass, var det en som ga ham et .lett slag på skulderen. Det var stortingsmann Bøhn som sto der, bred og røslig, og så på ham med et godmodig smil.

- Er det ikke Jon Smestad, spurte han.

- Jo, det er da det. Det som er att av ham, kom det med et skjevt smil.

umulig for Frans, da han til og med har plukket bær i skogen.

Han våget dog ikke å gå i skogen uten ved solskinn da han orienter- te seg ved solstrålenes varme. Den biavlen som Frans planla, rakk han dessverre ikke realisere da døden satte en stopper og tilintet- gjorde denne plan. Frans Leijon tilbrakte sin livskveld i Salerna Døvehjem utenfor Åbo. Under sin hårde sykdom satte han sin tillit til den kjærlighet som hadde opp- høyet ham fra en dyrisk tilstand til et lykkelig menneske. Han hentet fra det nye testamentet kraft til sitt daglige liv, og dette kunne han merkelig godt. Den dø- veprest som velsignet hans båre den 2. juli 1947 sa at få eide et så godt bibelkjennskap som det han bekjente seg til ved deres siste samtale. Frans Leijons liver et bevis på hva Guds kjærlighet ut- gått i et menneskehjerte formår.

Uhro Kierimo i «Kuuromykkain Lehti»

En fortelling fra virkelig- heten dllJ-

~

(f.j.tJtd

- Kom, så setter vi oss på ak- terdekket, sa Bøhn. - Jeg har hug til å prate litt med deg.

Bøhn fant fram en kurvstol og hjalp Jon tilrette i den. Selv satte han seg på en kasse ved siden av.

- Hvor lenge har du ligget på sykehuset, spurte Bøhn.

- Innpå et år.

- Og nå kjenner du deg helt frisk?

- Ja, så frisk som en kan kjen- ne seg etter å ha ligget syk aV poliomyelitt. Det er ikke stort att av skiløperen Jon Smestad, kom det bittert.

Bøhn så på ham og måtte i sitt stille sinn gi gutten rett. Han husket ham fra et skiløp for et par år tilbake, da han kom inn som førstemann i juniorklassen, lett og spenstig, full av ungdom og kraft. Han husket den blonde luggen, og gleden som lyste ut av de blå øynene. Og nå! En stakkars vanfør som knapt kunne stavre seg fram ved hjelp av to krykker.

- Hva har du tenkt å ta deg til, når du nå kommer hjem, spurte Bøhn.

- Jeg dur til ingen ting, sa Jon.

- Jeg har tidligere drevet gårds- arbeid, men det greier jeg ikke nå. Det blir vel bare å sitte i ovns- kroken som ei gagnløyse.

- Si ikke det, sa Bøhn. - Vi holder skoler for vanføre, vet du.

Du kan komme på en av dem og lære deg et håndverk.

- En slik skole får en ikke gra- tis. Den koster penger. Hvor skal jeg ta dem fra? Far min har ikke utkomme til det.

- Nei, det er vel så det, sa Bøhn ettertenksomt. - Men det må vel kunne bli en utvei. Er det noe fag du har særlig hug til?

Jon så på Bøhn og tenkte: Det er jamen rart at du som er stor- tingsmann og med i statens styre og stell, vil bry deg med slik en stakkar som meg. Høyt sa han: - J eg kan hverken gå eller stå. Det måtte derfor bli et fag, der jeg kan få sitte. Kanskje skomaker!

Men en lære tar fire år. Og jeg er alt nitten.

-- Å, du er ikke så gammel, at det gjør noe, mente Bøhn.

Jon svarte ikke. Han syntes alt var så håpløst. Han virket trøtt og sank tilbake i stolen. Det ble ikke snakket mer om det. Bøhn tok en avis opp av lommen og for- dypet seg i den. Når han fant noe av interesse, leste han det høyt, så J on også fikk høre.

Da Jon Smestad ble hjulpet ned landgangen på Strandnes av stor- tingsmann Bøhn, gikk det en mumling gjennom flokken på kaien. - Er dette han Jon Sme- stad? Premievinneren? Stakkars gutt! Det blir nok. ikke noe ski- renn mer der, nei!

Faren, Anders Smestad, var møtt fram, men moren holdt seg borte. Foreldrene var ikke gifte, men levde hver for seg. De første barneårene hadde gutten vært hos moren, men der fikk han ikke noe godt stell, så da han begynte på skolen, tok faren ham til seg. An- ders sto der, lang og litt bøyd i ryggen, og tok mot gutten.

- Du får være velkommen heim, Jon!

- Takk, skal du ha far.

- - Du ser godt ut, Jon i andletet, mener jeg, men beina er vel skrale. Jeg har Blakken her.

Du skal få skyss heim.