Bærekraftige byer og sterke distrikter

(1)

moderniseringsdepartementet

Terje Kaldager, Planavdelingen Skien, 29.november 2016

Bærekraftige byer og sterke distrikter

(2)

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Norsk mal: Tekst med kulepunkt

Tips bunntekst:

For å sidenummer, dato, og tittel på presentasjon:

Klikk på

”Sett Inn” -> Topp og bunntekst -> Huk av for ønsket tekst.

Tittel på presentasjon 2

(3)

Tips bunntekst:

Klikk på

Regjeringen er opptatt av en tydelig og

bærekraftig bypolitikk, en politikk for sterke distrikter, en politikk som er bedre tilpasset lokale/regionale forhold over hele landet og en mer effektiv gjennomføring av politikken.

Hvordan kan vi få til det?

3

(4)

Tips bunntekst:

Klikk på

Gjennom….

• Ta utgangspunkt der skoen trykker

• Formulere ny politikk

• Se by og distrikt i sammenheng

• Se planlegging og utvikling i sammenheng

(5)

Tips bunntekst:

For å få sidenummer, dato og tittel på presentasjon:

Klikk på

”Sett Inn” -> Topp og bunntekst - Huk av for ønsket tekst.

Bærekraft

(6)

Tips bunntekst:

Klikk på

Bakteppe

• God økonomisk utvikling

• Lav arbeidsløshet

• Vekst i verdiskapingen i alle regioner

• Sterk befolkningsvekst i byene på grunn av innvandring

• Innvandringen sørger for positiv befolkningsutvikling i distriktene

• Demografien i endring: flere i øvre aldersklasser

• Nesten 90% av befolkningen i store, mellomstore eller små byregioner

(7)

Tips bunntekst:

Klikk på

Det har vært unike 10 år

• Høykonjunktur betyr vanligvis sentralisering og økte regionale forskjeller

• Årene 2005-2015 var annerledes

– Historiens sterkeste befolkningsvekst, og regional balanse – Sterk inntektsøkning, og regional utjevning

• Årsaker

– Gunstig bytteforhold eksport/import

– Vekstnæringene var på Vestlandet og Sørlandet – Utvidelsen av EØS i 2004 ga ekstra arbeidskraft

(8)

Bokmål mal: To innholdsdeler - Sammenlikning

2010-2014: Befolkningsvekst nesten overalt

Befolkningsvekst 2000-2004 Befolkningsvekst 2010-2014

(9)

Tips bunntekst:

Klikk på

Befolkningsutvikling etter sentralitet og vekstkomponent 1.1.2010-1.1.2015. Tall i pst

9,2 8,3

5,5

3,4

1,5

-0,8

-10,0 -5,0 0,0 5,0 10,0

Hovedstadsregionen Øvrige storbyregioner Mellomstore byregioner Småbyregioner Småsenterregioner Spredtbygde områder

NIF - Øvrig befolkning NIF* - Innvandrerbef** Nettoinnvandring Fødselsoverskudd Total befolkningsvekst

*NIF =Netto innenlandsk flytting

** Inkl. norskfødte med innvandrerforeldre

(10)

Norsk mal: Tekst uten kulepunkter

Tips bunntekst:

Klikk på

Nettotallene skjuler store bruttotall –

flyttebevegelser både i sentraliserende og desentraliserende retning

-60 -40 -20 0 20 40 60

Hovedstadsregionen Øvrige storbyregioner Mellomstore byregioner Småbyregioner Småsenterregioner Spredtbygde områder

Brutto flyttetall – årlig snitt 2010-2014

Innenlandsk utflytting Utvandring Innenlandsk innflytting Innvandring Nettoflytting Nettoinnvandring

(11)

Tips bunntekst:

Klikk på

Demografisk

sårbarhet

(12)

Bokmål mal:Tekst med kulepunkter

Tips bunntekst:

Klikk på

(13)

Tips bunntekst:

Klikk på

Framover

• Usikkerhet og kutt i petroleumssektoren

• Krav til omstilling i nye områder og blant nye grupper

• Valutaen svekket med 20% - styrker konkurransekraften

• Eldrebølgen kommer nå

• Flyktninger i stedet for arbeidsinnvandring

• Foretak blir kjøpt og solgt og omorganisert

• Bransjer vil oppleve plutselige endringer

(14)

Tips bunntekst:

Klikk på

Folkehelseloven

(15)

Tips bunntekst:

Klikk på

Statens

organisering…

(16)

Tips bunntekst:

Klikk på

Hovedtemaer i diskusjonsnotatet

• Alle forvaltningsnivåene må forholde seg til de utfordringene vi står overfor

• Vekstkraftige regioner med likeverdige levekår i hele landet

• Bærekraftig arealbruk og transportsystem

• Byer og tettsteder der det er godt å bo og leve

• Planlegging som verktøy for samfunnsutviklingen

(17)

Tips bunntekst:

Klikk på

Roller

• Ulike roller, men nivåene må fungere godt sammen

• Kommunene: tjenesteprodusent, arealplanmyndighet, lokalsamfunnsutvikling og lokaldemokrati

• Fylkeskommunene: samfunnsutvikler, regional planlegging, tjenesteprodusent

• Staten: økonomiske bevilgninger, følger opp lovverk, veiledning

og styring av underliggende etater

(18)

Tips bunntekst:

Klikk på

(19)

Tips bunntekst:

Klikk på

Vekstkraft i hele landet

• Vekt på produktivitet gjennom teknologibruk

• Arbeidsmarkedsregionene er hverdagsregionene. De må fungere godt uavhengig av administrative grenser

• Sterke byregioner sikrer økonomisk utvikling i hele landet

• Infrastruktur knytter by og omland sammen til sterke regioner

• Bedre næringslivets rammebetingelser gjennom økt satsing på infrastruktur

• Kollektiv + bolig + næring gir gode knutepunkter

(20)

Tips bunntekst:

Klikk på

Distriktspolitikk under nye forutsetninger

• Lav ledighet og lave flyttetall

• Arbeidsinnvandring snur en negativ befolkningsutvikling

• Mangler kvalifisert arbeidskraft i mange distriktsområder

• Mange distriktsnæringer er knyttet til naturressurser og/eller natur- og kulturverdier

(21)

Tips bunntekst:

Klikk på

0 5 000 000 10 000 000 15 000 000 20 000 000 25 000 000 30 000 000 35 000 000 40 000 000 45 000 000

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017

Utvikling i den brede distriktspolitikken 2003–2017

Infrastruktur Næringspolitikk Økonomisk politikk Velferd, oppvekst og miljø

(22)

Tips bunntekst:

Klikk på

Samordnede løsninger og attraktivt bymiljø

• Attraktivt for alle

• Samfunns-, areal- og økonomiplanlegging må bidra til helhetlige og bærekraftige løsninger

• Løsningene må styrke den økonomiske verdiskapingen,

konkurransekraften og den sosiale utviklingen – i hele landet

• Sammenhengen mellom samfunns-, økonomi- og arealplanleggingen er for svak

• Dårlig statlig samordning mellom sektorområder

• Dårlig samordning på tvers av kommunegrensene

(23)

Tips bunntekst:

Klikk på

(24)

Bokmål mal: Tekst uten kulepunkter

Tips bunntekst:

Klikk på

Suksesskriterier

• Vekt på en styrket knutepunktsutvikling

• Mer boligbygging i pressområder og videreutvikle og styrke samspillet mellom byene og omlandet

• Byer og tettsteder skal gi gode vilkår for mennesker, næringsvirksomheter og miljø

• Mer vekt på regionale utfordringer og løsninger

• Byene og tettstedene i hele landet skal vokse på for å oppnå en bærekraftig areal- og transportutvikling

• Videreutvikle og styrke samspillet mellom byene og omlandet

• Staten skal være en aktiv partner

• Prioritere høy arealutnytting i sentre og kollektivknutepunkter

• Statlig lokalisering må bygge opp under utviklingen av sentre og kollektivknutepunkter

(25)

Tips bunntekst:

Klikk på

Videre framdrift

• Diskusjonssider på www.byerogdistrikter.no Det har vært åpnet for innspill. En stortingsmelding sendes ikke på høring!

• Departementene er trukket inn.

• Utredninger er gjort der mye pr nå er basert på synsing

• Politisk behandling

• Behandling i Stortinget våren 2017

(26)

Tips bunntekst:

Klikk på

(27)

Tips bunntekst:

Klikk på

Utvikling av den regionale planleggingen

• Hvordan kan regional planlegging gjøres mer forpliktende for regionalt folkevalgt nivå, for kommunene og for de regionale statlige aktørene som deltar i prosessene?

• Hvordan kan dialogen mellom regionene og staten forbedres?

• Hvordan kan regional plan gi lokale og regionale avklaringer for

KVU-arbeidet og planlegging av store statlige infrastrukturtiltak?

(28)

Norsk mal: Tekst med kulepunkter – 3 vertikale bilder

Tips bilde:

For best oppløsning anbefales jpg og png-format.

Byutviklingsavtaler for de fire største byområdene

Bymiljøavtalene mellom staten og byområdene skal finansiere tiltak som bidrar til at flere reiser med kollektivtransport, sykler og går. Bymiljøavtalene inneholder forpliktelser knyttet til

arealplanlegging.

Byutviklingsavtalene skal sikre arealbruk som bygger opp under investeringene i slike miljøvennlige transportformer.

Byutviklingsavtalene vil konkretisere hvordan statlige

myndigheter, fylkeskommuner og kommuner skal samarbeide om å følge opp de regionale eller interkommunale areal- og transportplanene, slik at arealbruken bygger opp under

nullvekstmålet for personbiltransport.

(29)

Tips bunntekst:

Klikk på

KMD: Prop. 1 S (2015–2016) Proposisjon til Stortinget – hovedmål og prioriteringer

• Byutviklingsavtalene skal være verktøy for å sikre forpliktende samarbeid mellom de ulike partene for å gjennomføre tiltak i handlingsprogrammet til de regionale eller interkommunale bolig-, areal- og transportplanene.

• Byutviklingsavtalene vil kunne sikre en mer koordinert stat, gi mindre behov for bruk av innsigelser og sørge for aktiv statlig deltagelse i de tiltakene som berører statlig virksomhet.

• Det tas sikte på at byutviklingsavtaler i første omgang inngås for Oslo/Akershusområdet, Bergensområdet, Trondheimsområdet og Stavangerområdet.

(30)

Norsk mal: Tekst med kulepunkter - 1 vertikalt bilde

Både mål, arealstrategier, retningslinjer og tiltak i de regionale eller interkommunale planene, er aktuelle utgangspunkt for byutviklingsavtalene.

Tiltak i en byutviklingsavtale kan for eksempel være oppfølging av retningslinjer eller

ytterligere konkretisering av tiltak i handlingsprogrammet til

regional/interkommunal plan.

Eksempel ATP Oslo / Akershus:

HP kap. 4: Oppfølging av planen Kap. 4.3: Samarbeidsavtaler

Byutviklingsavtaler konkretiserer

oppfølgingen av regionale planer

(31)

Hva kan byområdenes bidrag i byutviklingsavtalene være?

En arealpolitikk som bygger opp under

trafikkgrunnlaget for investeringer i kollektiv, sykkel og gange:

• Kommunene og fylkeskommunene bidrar til fortetting med kvalitet langs knutepunktene for kollektivtransport.

• Sikrer at det i største mulig grad bygges

innenfor eksisterende tettstedssoner nær

kollektivknutepunkter.

(32)

Hva kan statens bidrag i

byutviklingsavtalene være?

• Sikre at besøks- og arbeidsplassintensive statlige virksomheter lokaliseres i tilknytning til

kollektivknutepunkt.

• Legge avtalene og de regionale planene til grunn for egen planlegging og i relevante statlige vedtak.

• Faglig bistand og samarbeid.

NB! Byutviklingsavtalen vil være forankret i

regjeringen og vil konkretisere statens bidrag og

forpliktelser når det gjelder oppfølging av regional

eller interkommunal plan.

(33)

Departementets rolle

• Lede arbeidet fram til det er inngått byutviklingsavtale med alle de fire byområdene.

• Gi innspill til byområdene om hvilke tiltak som kan inngå i byutviklingsavtalene.

• Klargjøre hvilke tiltak staten kan bidra med.

• Forberede vedtak i regjeringen om byutviklingsavtalene for hver av de fire byområdene.

• Holde andre berørte departementer informert om status for inngåelse og oppfølging av byutviklingsavtalene.

(34)

Kommunenes og

fylkeskommunenes rolle

• Delta i lokal arbeidsgruppe for byutviklingsavtale.

• Foreslå og vurdere arealtiltak som bør inngå i byutviklingsavtalen.

• Gi innspill til konkretisering av hvordan en skal samarbeide for å gjennomføre tiltak.

• Være i dialog med de aktuelle partene i en avtale.

• Forberede nødvendige vedtak om byutviklingsavtale i fylkeskommunen og kommunene.

(35)

Fylkesmannens rolle

• Delta i lokal arbeidsgruppe for byutviklingsavtale.

• Gi innspill og faglige råd om areal- og transporttiltak.

• Være i dialog med andre statlige virksomheter om mulige tiltak.

• Følge opp eventuelle egne tiltak i byutviklingsavtalene.

(36)

Regional plan

Mål, strategier, retningslinjer, bestemmelser Handlingsprogram

Koordinerings- gruppe /parter Interdepartemental kontaktgruppe

T₁ T₂ T₃ T₄ T₅ T₆ T_n

Regional planmyndighet

Etater

KM Komm FM SVV/JBV

Dep

Utviklingsavtale

(37)

Tips bunntekst:

Klikk på

Utgangspunktet

37

(38)

Tips bunntekst:

Klikk på