E6 Ranheim – Værnes
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi
E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012
Revision record
Revision Status Date Reason for Issue
01 IFR 13.05.2019 Issued for Review
02 IFE 14.06.2019 Issued for engineering
03 IFE 20.12.2019 Issued for engineering
Produced by: Checked by: Approved by: Reviewed by: Reviewed by:
Name: Sondre A. Ski Morten Kraabøl Adrian Rodriguez
Vicario Position: Freshwater
ecologist
Freshwater ecologist
Design lead / coordinator
Signature: SAS MK ARV
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 03
Date: 20/12/2019
Page 2 of 86
Revision Change log Page(s)
02 Endret iht. kommentarer fra Acciona og Nye Veier 5, 6, 7, 8
03 Nye data etter felt vår/høst 2019 1-88
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 03
Date: 20/12/2019
Page 3 of 86
INNHOLD
1 INTRODUKSJON ... 5
FORMÅL ... 5
PROSJEKTBESKRIVELSE – NY E6 TRASÉ MELLOM RANHEIM OG VÆRNES 5 2 OMRÅDEBESKRIVELSE ... 6
GENERELT ... 6
VASSDRAGENE ... 6
3 METODE ... 9
BUNNDYR ... 9
ELFISKE ... 12
GARNFISKE ... 12
ELVEMUSLING ... 13
4 RESULTATER ... 14
REPPESBEKKEN ... 14
ELFISKE ... 16
VÆREBEKKEN ... 17
ELFISKE ... 19
VIKHAMMERELVA/STORELVA ... 20
ELFISKE ... 23
HAUGBEKKEN ... 25
SAGELVA ... 28
ELFISKE ... 30
ELVEMUSLING ... 32
MIDTSANDBEKKEN ... 34
SVEDALSBEKKEN (STAVSBEKKEN) ... 37
SOLLIELVA ... 40
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 03
Date: 20/12/2019
Page 4 of 86
HOMLA ... 43
ELFISKE ... 46
ELVEMUSLING ... 50
HØYBYBEKKEN ... 52
HESTMARKBEKKEN ... 55
ELFISKE ... 57
KVITHAMMERBEKKEN ... 59
5 OPPSUMMERING ... 62
BUNNDYR ... 63
FISK ... 63
4.3 ELVEMUSLING ... 63
6 PRØVEFISKE I KINNSETTJØNNA (SVEBERG) ... 65
BAKGRUNN ... 65
KORT BESKRIVELSE AV KINNSETTJØNNA ... 65
AMFIBIER ... 66
METODE ... 66
RESULTATER ... 68
DISKUSJON ... 70
OPPSUMMERING PRØVEFISKE KINNSETTJØNNA 2019 ... 73
7 REFERANSER ... 74
8 VEDLEGG ... 75
VEDLEGG 1: ANALYSERAPPORT FRA PELAGIA NATURE & ENVIRONMENT AB HØST 2018 OG VÅR 2019 ... 75
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 03
Date: 20/12/2019
Page 5 of 86
1 INTRODUKSJON
Formål
Denne rapporten inneholder resultater fra innledende undersøkelser av bunndyrfaunaen i bekker og elver som krysser E6-traséen mellom Ranheim og Værnes. Undersøkelsene er knyttet til overvåking av effekten på akvatisk økologi av planlagt utbygging av E6. Overvåkingen som gjennomføres før anleggsstart er tenkt som et supplement til eksisterende kunnskap for å etablere et bakgrunnsnivå for fremtidig overvåking. Rapporten oppdateres fortløpende med data når ytterligere overvåking gjennomføres. Resultatdelen av rapporten er bygget opp som en serie faktaark der nye data innen ulike kvalitetselementer kan suppleres etter hvert.
Prosjektbeskrivelse – ny E6 trasé mellom Ranheim og Værnes Formål med utbygging av E6 Ranheim-Værnes er oppgradering av eksisterende vei til firefelts motorvei med en fartsgrense på 110 km/t der det er mulig (Figur 1). Fartsgrensen settes lavere på strekningene Ranheim – Væretunnelen og Sandfærhusbrua – Værnes.
Prosjektet er delt i en innledende fase og en utførende fase. I den innledende fasen vil reguleringsplan sendes inn for vedtak i de berørte kommunene: Trondheim, Malvik og Stjørdal.
Figur 1: Oversiktskart over veiprosjektet E6 Ranheim – Værnes. Kilde: www.Nyeveier.no
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 03
Date: 20/12/2019
Page 6 of 86
2 OMRÅDEBESKRIVELSE
Generelt
Området for utbygging ligger hovedsakelig i sørboreal vegetasjonssone i svakt oseanisk seksjon. Berggrunnen er typisk for Trondheimsfeltet med omdannede bergarter av vulkansk og sedimentær opprinnelse. I relativt store deler av området er berggrunnen dekket av løsmasser fra marine avsetninger. Flere steder har bekkene i området erodert seg ned i løsmasselagene og dannet raviner.
Områdene som utgjør nedbørfeltet til bekkene karakteriseres av intensiv landbruksaktivitet og hovedsakelig spredt bebyggelse. Flere av de undersøkte vassdragene er relativt preget av tekniske inngrep langt ned mot fjorden, og også i forbindelse med landbruksvirksomhet lenger opp i nedbørfeltene. Avrenning fra landbruket spiller derfor også inn som en miljøbelastning på vassdragene.
Vassdragene
Tilsammen 18 vassdrag av varierende størrelse krysses av traséen på strekningen Ranheim – Værnes. Disse påvirkes i større eller mindre grad av veiplanene. 15 vassdrag og et tjern inngår i prosjektets vannovervåkningsprogram jf. Figur 2.
Bekker som krysser planlagte tunnelstrekninger, forventes ikke å bli direkte påvirket av utbyggingen.
12 vassdrag er vurdert som relevante for å kartlegge med tanke på påvirkning fra anleggs- og driftsfasen for utbyggingen. Senhøst 2018 og vår 2019 ble det gjennomført innsamling av bunndyr opp- og nedstrøms E6 hvor dette var mulig.
Enkelte steder var dette problematisk grunnet varierende anleggsvirksomhet. I én bekk var det ikke mulig å ta prøve nedstrøms traséen, da bekken munner ut direkte i Stjørdalsfjorden gjennom kulvert under dagens E6.
Høst 2019 ble det elfisket i 6 vassdrag og gjort utsjekk av elvemusling i to samt garnfisket i et tjern for å supplere eksisterende kunnskap om økologisk status i vassdragene. For prøvepunkt for akvatisk økologi se Figur 3, Figur 4 og Figur 5.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 03
Date: 20/12/2019
Page 7 of 86 Figur 2: Oversikt over prøvepunkter langs veitraséen Ranheim-Værnes. Grønne punkter er prøvestasjon for økologi og blå punkter er prøvestasjon for vannkvalitet (E6RV-MUL-EV- RPT-CA#00-0021).
Figur 3: Plassering av prøvepunkter for akvatisk økologi (grønn trekant) lengst øst på strekningen som ble prøvetatt.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 03
Date: 20/12/2019
Page 8 of 86 Figur 4: Plassering av prøvepunkter for akvatisk økologi (grønn trekant i bekk, blå trekant i tjern) sentralt på strekningen som ble prøvetatt.
Figur 5: Plassering av prøvepunkter for akvatisk økologi (grønn trekant) lengst vest på strekningen som ble prøvetatt.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 03
Date: 20/12/2019
Page 9 of 86
Av de 18 vannforekomstene på strekningen er sju per dags dato klassifisert med dårlig økologisk tilstand i Vann-Nett Portal (Figur 6). Dette er det vanligst forekommende klassifiseringsresultatet for vassdragene i området.
Figur 6: Illustrasjon av forekomst av ulike økologiske tilstandsklasser registrert i Vann- Nett Portal for vassdragene som krysses av den planlagte veitraséen. Fargekoder samsvarer med de vist i Figur 7.
3 METODE
Bunndyr
Bunndyrundersøkelsene ble gjennomført etter sparkemetoden på 21 stasjoner i november (høst) 2018 og vår (mai) 2019. Standard metodikk, som er beskrevet i NS EN-ISO 10870:2012 og NS-EN 16150:2012, ble fulgt. Ved sparkemetoden ble det anvendt en håv med maskevidde 250 µm og en rammeåpning på 30 x 30 cm montert på et treskaft. Håven ble holdt vertikalt med rammens nedre kant tett mot bunnsubstratet slik at strømmen går rett inn i åpningen. Med en fot ble substratet i forkant av håven sparket og rotet opp slik at dyr, planter og organisk materiale ble frigjort fra substratet og ført med strømmen inn i håven. På hver stasjon ble denne prosedyren gjennomført i tre omganger á 1 minutt over en 9 meters strekning.
Alle de innsamlede prøvene ble fiksert med etanol på egnede flasker i felt.
Analysering ble foretatt hos Pelagia Nature & Environment AB i Sverige og indekser ble beregnet iht. Veileder 2:2018 (Direktoratsguppen; vanndirektivet, 2018).
0 1 2 3 4 5 6 7 8
Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig
Økologisk tilstand
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 03
Date: 20/12/2019
Page 10 of 86
Artslister, og artssammensetningen som fremkommer ved disse prøvene gir indikasjoner på hvilke økologiske forhold det er på de enkelte stasjonene.
ASPT (Average Score per Taxon) indeks beregnes for å beskrive bunndyrsamfunnet når det gjelder organisk påvirkning og eutrofiering. ASPT- indeksen baserer seg på toleransegrenser for et utvalg av bunndyrtaxa. Av praktiske årsaker er det hovedsakelig familie-nivået, og ikke enkeltarter som benyttes. Disse er rangert etter toleranse for organisk belastning og næringssaltforurensning. Denne indeksen har verdier fra 1-10, og basert på verdiene i indeksen klassifiseres vannforekomsten i henhold til klassifiseringsveilederen. ASPT-indeksen beregnes etter følgende formel:
𝐴𝑆𝑃𝑇 = ∑ 𝑡𝑜𝑙𝑒𝑟𝑎𝑛𝑠𝑒𝑣𝑒𝑟𝑑𝑖𝑒𝑟 𝑎𝑙𝑙𝑒 𝑓𝑎𝑚𝑖𝑙𝑖𝑒𝑟 𝐴𝑛𝑡𝑎𝑙𝑙 𝑓𝑎𝑚𝑖𝑙𝑖𝑒𝑟
For fastslåelse av forsuringstilstand må det i henhold til klassifiseringsveilederen minimum tas prøver vår og høst i vannforekomster hvor forsuringspåvirkning er en aktuell problemstilling. Ved forsuring er det tre aktuelle indekser som benyttes i vannforskriftsammenheng: RAMI, forsuringsindeks 1 og forsuringsindeks 2.
Bruken av de ulike indeksene avhenger av vanntype og datakvalitet. Indeksene baserer seg på tilstedeværelse eller fravær av mer eller mindre sensitive arter av bunndyr.
Forsuringsindeks 1 er beregnet etter Fjellheim & Raddum (1990) og Raddum (1999). Forsuringsindeks 1 er enkel å beregne og har vært brukt i mer enn 20 år.
Den gir en god beskrivelse av forsuringsnivået ved middels eller sterk forsuring.
Den brukes kun når andre indekser ikke kan brukes. Forsuringsindeks 1 er basert på endringer i artssammensetningen målt ved tilstedeværelse av indikatortaxa med ulik toleranse for forsuring.
Forsuringsindeks 2 bygger på Forsuringsindeks 1, men tar i tillegg hensyn til relative mengder av forsuringsfølsomme og -tolerante dyr. Forsuringsindeks 2 gir en bedre beskrivelse av forsuringsnivået ved svak til middels forsuring enn det Forsuringsindeks 1 gir. I tillegg til informasjon om hvilke indikatorer av bunndyrarter (slekter) som er til stede, baserer Forsuringsindeks 2 seg på forholdstallet mellom antallet av de mest følsomme slektene av døgnfluer (D) og de mest tolerante steinfluene (S). Indeksen beregnes fra formelen:
𝐹𝑜𝑟𝑠𝑢𝑟𝑖𝑛𝑔𝑠𝑖𝑛𝑑𝑒𝑘𝑠 2 = 0,5 + 𝐷 𝑆
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 03
Date: 20/12/2019
Page 11 of 86
I indeksen som forsuringsindeks 2 baserer seg på (Raddumindeks 2) blir maksimumsverdien for indeksen gjerne satt til 1. For å tilfredsstille kravene i vanndirektivet må derimot de reelle verdiene av forsuringsindeks 2 oppgis. Høye indeksverdier indikerer lite eller ingen forsuring mens laveste verdi er 0 og oppnås når det ikke finnes forsuringsfølsomme arter (Kroglund et al. 1994).
RAMI-Indeksen baserer seg også på tilstedeværelse av ulike indikatortaxa av bunndyr med ulik toleransegrense. Denne indeksen tar også opp i seg at de ulike organismene har ulik variasjon i sin toleranse omkring et pH-optimum og scoren til de ulike organismene vektes ut fra dette. Arter med smal pH-toleranse gis høyere vekt enn de med vid toleranse. Rami beregnes etter følgende formel:
𝑅𝐴𝑀𝐼 = ∑𝑛𝑘=1𝑆𝑘𝑤𝑘ℎ𝑘
∑𝑛𝑘=1𝑤𝑘ℎ𝑘
Der Sk, Wk og hk er henholdsvis indikatorscore, vekten og mengdeverdien til den k-te indikatoren registrert i prøven og n er antall indikatortaxa.
Med veileder 2:2018 er referanseverdi og klassegrenser for RAMI gjort tilgjengelig.
Klassifisering når det gjelder forsuringspåvirkning på bunndyr baserer seg derfor på denne indeksen i denne rapporten, men forsuringsindeks 2 er også oppgitt.
Fargekoder brukt i denne rapporten indikerer økologisk tilstandsklasse og følger metodikken i veileder 02:2018 (Direktoratsguppen; vanndirektivet
2018), se også Figur 7.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 03
Date: 20/12/2019
Page 12 of 86 Figur 7: Forklaring av de økologiske tilstandsklassene som benyttes i vanndirektivet.
Hentet fra veileder 02:2018 (Direktoratsguppen vanndirektivet, 2018).
Elfiske
Elektrofiske ble gjennomført høsten 2019 etter standard metode med tre-gangers overfiske med elektrofiskeapparat i tråd med Norsk Standard NS-EN 14011 og beskrevet i Bolin et al (1989): «Electrofishing — Theory and practice with special emphasis on salmonids». Det ble gjennomført et såkalt fleksibelt overfiske i dette oppdraget, noe som betyr at dersom fangstene er lave (>20 individer) så fiskes kun en omgang. Det ble ikke elfisket i alle bekker, kun i de som er antatt fiskeførende.
Garnfiske
Garnfiske ble gjennomført med ble gjennomført med 4 stk. nordisk oversiktsgarn standard (EN 14757:2015). Nordisk oversiktsgarn er 30 meter lange og 1,5 meter dype, og dekker et areal på 45 m2. Følgende 12 maskevidder er representert i garnseriene: 5, 6,3, 8, 10, 12,5, 15,5, 19,5, 24, 29, 35, 43 og 55 mm. Disse ble plassert på antatt representative steder rundt tjernet. Normalt er prøvefiske en garnnatt per serie. Ørretene ble lengdemålt til nærmeste millimeter når de lå utstrakt på målebrettet (naturlig lengde etter Ricker, 1979). Vekten ble målt til nærmeste gram på elektronisk vekt.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 03
Date: 20/12/2019
Page 13 of 86
Elvemusling
I tillegg til bunndyr prøvetaking, elfiske og prøvefiske, ble det utført kartlegging for elvemusling (Margaritifera margaritifera) i to elver, Homla og Sagelva, med formål å dokumentere tilstedeværelse/fravær og utbredelse av arten. Elvemusling er en rødliste art og har status som «sårbar» (Vulnerable; Larssen 2018). Det er derfor viktig å kartlegge arten i områder hvor det er en risiko for påvirkning fra menneskelige aktivitet. Metodikk for kartlegging innebærer bruk av undervannkikkert.
I høst 2019 ble kartlegging utført av to biologer. Relevante habitater som f.eks.
store stein med lomma av sand og grus, er identifisert og kartlagt ved hjelp av undervannkikkert. For å kartlegge hele bredden av elven er det en fordel med to biologer i felt på samme tid, i tillegg til HMS. Lengden på elvemuslinger ble målt med et skyvelære. Lengden på elvemuslingene kan sammenholdes med individer og bestander i Norge og brukes til å bestemme alderen på individene.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 03
Date: 20/12/2019
Page 14 of 86
4 RESULTATER
Reppesbekken
Reppesbekken drenerer et felt som strekker seg fra områdene ved Glensettjønna og Solemstjønna, nordover gjennom skog- landbruksområder samt områder med tettbebyggelse og ned til fjorden (Figur 8). I Vann-Nett Portal er Reppesbekken klassifisert til dårlig økologisk tilstand basert på en faglig vurdering av forholdene for fisk i bekken. For bunndyr er tilstanden oppgitt å være god når det gjelder eutrofiering og organisk belastning og svært god når det gjelder forsuring.
Figur 8: Reppesbekken og nedbørsfeltet. Kilde: NEVINA.
I Reppesbekken ble et prøvepunkt oppstrøms og en nedstrøms planlagt trasé for ny E6 prøvetatt for vurdering av bunndyrsamfunnet (Figur 9).
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 03
Date: 20/12/2019
Page 15 of 86
Resultater for Reppesbekken er vist i Tabell 1. Den vanligst forekommende bunndyrgruppen ved stasjonen nedstrøms planlagt trasé var tovinger. På stasjonen oppstrøms er forekomstene av døgnfluer og tovinger omtrent like store og er de dominerende ordenene.
Tabell 1: Oppsummerende data fra analyse av innsamlede bunndyr i Reppesbekken høst 2018 og vår 2019. Fargekodene nederst i tabellen følger Figur 7.
Reppesbekken nedstrøms
Reppesbekken oppstrøms
Figur 9: Kart som viser hvor bunndyrprøver ble samlet inn ved prøvetaking. Bildene til høyre viser prøvetakingspunkt nedstrøms (øverst) og oppstrøms utbygging E6 (nederst).
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 03
Date: 20/12/2019
Page 16 of 86
Høst 2018 Vår 2019 Høst 2018 Vår 2019
Antall individer 1642 1307 1033 1261
Antall taxa 22 22 24 22
RAMI 5,32 5,69 5,35 6,26
Forsuringsindeks 2 2,51 3,26 4,00 4
ASPT 6,64 6,54 6,87 6,64
De beregnede indeksene indikerer at forholdene i Reppesbekken er tilfredsstillende slik de vurderes i forbindelse med vannforskriften. Når det gjelder eutrofiering og organisk belastning, indikerer ASPT-indeksen at forholdene er gode ved prøvestasjon oppstrøms, mens det indikerer en tilstandsklasse lavere (god) ved prøvestasjon nedstrøms vår 2019. I de offentlige databasene er det registrert ASPT-verdi tilsvarende god tilstand. For forsuring indikerer RAMI at tilstanden er svært god. Forsuringsindeksene som er registrert i databasene og foreliggende data peker i retning av svært god tilstand.
Elfiske
Det ble gjennomført et elfiske ved prøvestasjon nedstrøms E6 høst (oktober) 2019.
Det ble elfisket et område på 120 m2 Det ble fanget få individer, 5 ørret, med henholdsvis lengde 119, 125, 123, 66 og 69 mm. Ingen gytefisk ble observert.
Kulverten under Ranheimsvegen anses som et mulig vandringshinder.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 03
Date: 20/12/2019
Page 17 of 86
Værebekken
Værebekken drenerer skogs- og myrområder øverst i nedbørfeltet sitt, men stadig større andel landbruksarealer kommer inn på vannets ferd ned mot fjorden (Figur 10). Værebekken er i Vann-Nett Portal gitt klassifiseringen dårlig økologisk tilstand basert på en faglig vurdering av forholdene for fisk. Det foreligger ikke informasjon om tilstanden for bunndyrene i vannforekomsten i databasen i dag.
Figur 10: Værebekkens nedbørsfelt. Kilde: NEVINA.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 03
Date: 20/12/2019
Page 18 of 86
I Værebekken ble bunndyrprøver tatt nedstrøms Refset (prøvepunkt nedstrøms) av planlagt trasé for ny E6 (Figur 11). Prøven oppstrøms trasé for ny vei ble tatt oppe i skogkanten i de høyereliggende delene av bekkens felt.
Figur 11: Kart som viser hvor bunndyrprøver ble samlet inn i Værebekken ved prøvetaking.
Bildene til høyre viser prøvetakingspunkt nedstrøms (øverst) og oppstrøms utbygging E6 (nederst).
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 03
Date: 20/12/2019
Page 19 of 86
Resultatene for Værebekken vises i Tabell 2. Den vanligst forekommende bunndyrgruppen ved stasjonen nedstrøms planlagt trasé er tovinger. På stasjonen oppstrøms er steinfluer den vanligst forekommende bunndyrgruppen.
Tabell 2: Oppsummerende data fra analyse av innsamlede bunndyr i Værebekken høst 2018 og vår 2019. Fargekodene nederst i tabellen følger Figur 7.
Værebekken
nedstrøms Værebekken oppstrøms Prøvetidspunkt Høst 2018 Vår 2019 Høst 2018 Vår 2019
Antall individer 1158 611 1653 721
Antall taxa 17 18 22 23
RAMI 5,18 4,9 5,63 4,99
Forsuringsindeks 2 1,83 1,34 1,53 4
ASPT 6,45 6,64 6,38 6,92
De beregnede indeksene indikerer at forholdene i Værebekken er tilfredsstillende slik de vurderes i forbindelse med vannforskriften. Når det gjelder forsuring indikerer bunndyrforekomstene på begge stasjoner svært god tilstand, mens bunndyrene peker i retning av god-meget god økologisk tilstand med hensyn til eutrofiering og organisk belastning.
Elfiske
Det ble gjort elfiske ved prøvestasjon nedstrøms planlagt utbygging og det ble ikke fanget eller observert fisk etter å ha avfisket en strekning på 70 meter. Det ble gjort nytt forsøk ca. 200 meter lengre nedstrøms, heller ikke her ble det funnet fisk. Det ble gjort enda et forsøk nedstrøms kulvert som ligger mellom Fv. 6672 Væresvegen og Fv. 950 Malvikvegen. Her ble det funnet fisk som bekrefter at kulverten utgjør et vandringshindrer. Antall og størrelse ble ikke registret, og elfiske ble kun utført som en sjekk for vandringshinder.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 03
Date: 20/12/2019
Page 20 of 86
Vikhammerelva/Storelva
Vikhammerelva er en av de større vassdragene som krysser den planlagte traséen.
Vassdraget har sitt utspring i flere relativt små tjern beliggende i skogsterreng. En relativt stor andel av nedbørfeltet utgjøres av skogs- og myrområder. Sentralt i feltet finner man imidlertid en god del landbruksarealer, og bebyggelsen er tiltagende nedover mot fjorden (Figur 12). Vikhammerelva er i Vann-Nett Portal gitt klassifiseringen god økologisk tilstand. Registrerte data på økologi (bunndyr) indikerer svært god tilstand, men denne er nedjustert basert på fysisk-kjemiske klassifiseringsdata.
Figur 12: Vikhammerelvas nedbørfelt. Kilde: NEVINA
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 03
Date: 20/12/2019
Page 21 of 86
Prøvestasjon nedstrøms planlagt utbygging i Vikhammerelva ble plassert nedstrøms utløpet av kulverten ved Granheim (Figur 13). Prøvestasjon oppstrøms ble plassert et stykke oppstrøms nåværende og ny E6-trasé, pga. manglende egnet bunnsubstratet for prøvetaking.
Figur 13: Kart som viser hvor bunndyrprøver ble samlet inn i Vikhammerelva.
Bildene til høyre viser området ved prøvestasjon nedstrøms med kulverten ved Granheim i bakgrunnen øverst og bunnsubstratet ved prøvestasjon oppstrøms nederst.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 03
Date: 20/12/2019
Page 22 of 86
Resultatene fra Vikhammerselva er vist i Tabell 3. En av de vanligst forekommende bunndyrgruppen ved stasjonen nedstrøms planlagt trasé var tovinger. På stasjonen oppstrøms var døgnfluer den vanligst forekommende bunndyrgruppen.
Tabell 3: Oppsummerende data fra analyse av innsamlede bunndyr i Vikhammerelva høst 2018 og vår 2019. Fargekodene nederst i tabellen følger Figur 7.
Vikhammerelva nedstrøms
Vikhammerelva oppstrøms Prøvetidspunkt Høst 2018 Vår 2019 Høst 2018 Vår 2019
Antall individer 277 429 251 396
Antall taxa 21 10 22 18
RAMI 4,74 4,84 5,71 5,32
Forsuringsindeks 2 2,15 4 4 4
ASPT 6,17 4,83 6,91 6,75
De beregnede indeksene indikerer at forholdene i XX er tilfredsstillende slik de vurderes i forbindelse med vannforskriften. Når det gjelder forsuring indikerer bunndyrforekomstene på begge stasjoner svært god tilstand.
Bunndyr peker i retning av henholdsvis god og svært god økologisk tilstand nedstrøms og oppstrøms planlagt trasé i 2018 med hensyn til eutrofiering og organisk belastning. Dette harmonerer også godt med de registrerte dataene i offentlig tilgjengelige databaser når det kommer til vannmiljø. Prøvene fra vår 2019 nedstrøms, skiller resultateten seg ut med ASTP-verdi på 4,83 (dårlig). En årsak kan være etablering av ny kulverten under Vikhammersdalen som ble anlagt i samme tidsrom, slik at gravearbeidet og nedleggelse av ny kulvert kan ha påvirket insektsfaunaen i bekken.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 03
Date: 20/12/2019
Page 23 of 86
Elfiske
Det ble elfisket på to stasjoner i Vikhammersbekken. Ved øvre målestasjon ble det funnet ørret med kroppslengder 195, 87, 84 og 64 mm, mest sannsynlig stasjonær ørret. Ved nedstrøms stasjon, viste det seg at kulverten under Vikhammerdalen er vandringshinder for anadrom fisk (figur 14).
Figur 14: Vandringshinder under Vikhammerdalen.
Det ble gjort elfiske nedstrøms kulverten og resultatene var oppløftende. Totalt ble det fanget 19 ørret i første runde og 7 ørret i andre runde. Bekken nedstrøms kulvertene virker å være produktiv og ha gode reproduksjons- og oppvekstforhold.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 03
Date: 20/12/2019
Page 24 of 86 Figur 15: Lengdefordeling av ørret nedstrøms kulvert under Vikhammerdalen i
Vikhammersbekken.
Kulverten under Vikhammerdalen er et effektivt vandringshinder for anadrom fisk.
Ålelarver klarer kanskje å komme seg forbi vandringshinderet da de kan krype på betongveggen. All fisk fanget oppstrøms kulverten er høyst sannsynlig stasjonære.
Fisk kan vandre nedover i systemet, men ikke opp igjen.
0 2 4 6 8 10 12 14
50 55 60 65 70 75 80 85 90 95 100 105 110 115 120 125 130 135 140 145 150 155 160 165 170 175 180 185 190
Antall
Lengde i mm
Lengdefordeling ørret nedstrøms kulvert Vikhammerdalen
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 03
Date: 20/12/2019
Page 25 of 86
Haugbekken
Haugbekken er en liten bekk som har sitt utspring i skogene på Leistadåsen. Den har et begrenset nedbørfelt (1,5 km2) uten innsjøareal. Den øvre halvdelen av bekkestrengen renner gjennom skog, mens den nedre halvdelen drenerer landbruksarealer og områder med spredt bebyggelse (Figur 16). I Vann-Nett Portal er Haugbekken klassifisert med moderat økologisk tilstand. Registrerte data på økologi (bunndyr) indikerer god tilstand, men denne er nedjustert med bakgrunn i fysisk-kjemiske klassifiseringsdata.
Figur 16: Haugbekkens nedbørsfelt. Kilde: NEVINA.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 03
Date: 20/12/2019
Page 26 of 86
Ved prøvetaking i november 2018 var det så lite vann i Haugsbekken at det ikke var mulig å finne noe egnet sted for innsamling av bunndyr oppstrøms den planlagte traséen for ny E6 (Figur 17). På den prøvetatte stasjonen i Haugbekken var steinfluer den vanligst forekommende bunndyrgruppen og disse utgjorde om lag ¾ av individantallet i prøven derfra (Tabell 4). Vår 2019 ble begge prøvestasjoner prøvetatt.
Figur 17: Kart som viser hvor bunndyrprøver ble samlet inn i Haugsbekken. Bildene til høyre viser prøvetakingspunkt nedstrøms (øverst) og oppstrøms utbygging E6 (nederst).
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 03
Date: 20/12/2019
Page 27 of 86 Tabell 4: Oppsummerende data fra analyse av innsamlede bunndyr i Haugbekken høst 2018 og vår 2019. Fargekodene nederst i tabellen følger Figur 7.
Haugbekken
Prøvetidspunkt Høst 2018 Vår 2019
Opp/nedstrøms Nedstrøms Nedstrøms Oppstrøms
Antall individer 1942 774 549
Antall taxa 20 20 17
RAMI 5,35 5,28 4,48
Forsuringsindeks 2 1,44 2,54 1,13
ASPT 6,67 6,30 6,18
Bunndyrdataene fra høst 2018 og vår 2019 viser en ASPT-verdi som er mindre enn den som ble registrert i Vann-Nett i 2011. ASPT-verdi fra 2011 er 7,27 som tilsvarer svært god økologisk tilstand. Fra bunndyrprøvetaking ble det registrert en ASPT-verdi på 6,67 høst 2018 og 6,30 vår 2019 for prøvestasjon nedstrøms utbygging E6. Vår 2019 ble det registret en ASPT-verdi på 6,18 for prøvestasjon oppstrøms. Foreliggende verdier indikerer god økologisk status, men indikerer også at den økologisk tilstanden ikke er så høy som i 2011. For forsuring indikerer RAMI-indeksen at tilstanden er svært god.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 03
Date: 20/12/2019
Page 28 of 86
Sagelva
Sagelva er et av de noe større vassdragene som krysser den planlagte vegtraséen.
Det har sitt utspring i noen skogstjern inne ved kommunegrensa mellom Malvik og Trondheim øst for Jonsvatnet (Figur 18). Som mange andre av vassdragene i området drenerer øverste del av nedbørsfeltet skogsområder, mens landbruk og mer bebyggelse med tilhørende tekniske inngrep gjør seg gjeldende lenger ned mot fjorden.
Figur 18: Sagelvas nedbørsfelt. Kilde: NEVINA
Sagelva har blitt klassifisert til svært dårlig økologisk tilstand i Vann-Nett Portal.
Denne klassifiseringen skyldes en faglig vurdering av forholdene for fisk i vassdraget. Den reduserte økologiske tilstanden indikert ved klassifiseringen
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 03
Date: 20/12/2019
Page 29 of 86
skyldes menneskeskapte vandringshinder lenger nedstrøms i vassdraget enn aktuell trasé for E6. Data for bunndyr indikerer god tilstand oppstrøms, mens nedstrøms viser moderat og dårlig.
For prøvepunktene i Sagelva (Figur 19), ble det største individantallet funnet i prøvene oppstrøms planlagt trasé. Artssammensetningen på de to stasjonene var imidlertid relativt lik. Under høstprøvende 2018 var døgnfluer dominerende både oppstrøms og nedstrøms. Vår 2019 var det henholdsvis tovinger som dominerte nedstrøms og biller oppstrøms (Tabell 5).
Figur 19: Kart som viser hvor bunndyrprøver ble samlet inn i Sagelva ved prøvetaking.
Bildene til høyre viser prøvetakingspunkt nedstrøms (øverst) og oppstrøms utbygging E6 (nederst).
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 03
Date: 20/12/2019
Page 30 of 86 Tabell 5: Oppsummerende data fra analyse av innsamlede bunndyr i Sagelva i høst 2018 og vår 2019. Fargekodene nederst i tabellen følger Figur 7.
Sagelva nedstrøms Sagelva oppstrøms Prøvetidspunkt Høst 2018 Vår 2019 Høst 2018 Vår 2019
Antall individer 217 591 3455 1119
Antall taxa 14 16 16 18
RAMI 5,43 5,28 5,39 5,56
Forsuringsindeks 2 4 2,79 4 2,22
ASPT 5,13 6,0 6,10 6,08
Bunndyrdataene registrert i Vann-Nett Portalen harmonerer relativt godt med funn fra høsten 2018 på prøvetakingspunkt oppstrøms utbygging E6. I databasen er en ASPT-verdi på 6,6 oppgitt mot 6,1 høst 2018 og 6,08 vår 2018 oppstrøms utbygging E6, begge tilsvarer god tilstand. For forsuring indikerer RAMI at tilstanden er svært god på begge stasjoner.
På stasjonen nedstrøms planlagt trasé, ble det høsten 2018 registrert en ASPT- verdi på 5,13 som tilsvarer dårlig økologisk tilstand, mens det vår 2019 ble registrert en ASTP-verdi på 6,0 som tilsvarer moderat tilstand. I databasen Vannmiljø finnes det én tidligere registrering av denne indeksen fra en stasjon noe lenger ned i elva, (registrert 2012). Den indikerte langt høyere ASPT verdi (6,69).
Mulig årsak er diffuse utslipp i nedre deler av vassdraget som har vært i den senere tid.
Elfiske
Det ble gjennomført elfiske ved nedre stasjon over 150m2 og det ble ikke funnet fisk. Ved nærmere undersøkelse viser det seg at det er flere kulverter lengre ned i systemet som er utfordring for anadrom fisk. Første kulvert under Skansenvegen kombinert jernbane og veiundergang. Her der det glatt betongbunn med stor fallgradient.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 03
Date: 20/12/2019
Page 31 of 86 Figur 20: Kulvert under Skansenvegen glatt betongbunn, stor fallgradient og høy vannhastighet
Andre problemkulvert kommer under Malvikvegen Fv. 950. Her er det flere utfordringer, men størst er nok det glatte fjellberget som vannet renner over før det renner ned i kulverten. Fallet er også stort ca. 4 meter se Figur 21 og Figur 22.
Figur 21: bratt og glatt fjellskrens som vannet renner fort over.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 03
Date: 20/12/2019
Page 32 of 86 Figur 22: Brå sving inn i kulvert med lite muligheter til å få fart opp fjellskrenten.
Elvemusling
Det ble søkt etter elvemusling i hele bekkefaret, fra fjorden og ett stykke overfor oppstrøms prøvetakingspunkt. Det ble ikke funnet levende elvemusling før man hadde passert utslippspunktet oppstrøms Malvik gjenvinningsstasjon (Figur 23).
Figur 23: Siste funnsted av levende elvemusling vist med blått punkt.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 03
Date: 20/12/2019
Page 33 of 86
Fra utløp ved gjenvinningsstasjon og videre oppstrøms var elvemusling jevnt spredt oppover så langt man gikk (Figur 24). 15 stykker ble målt opp (Figur 25).
Snittlengden var på 63 mm noe som indikerer en relativt ung bestand (10-15 år gammel). Det ble funnet 3 tomme skall nedstrøms kuverten Hasetvegen (Figur 23). Disse var henholdsvis: 78,4, 60,5 og 88,6 mm lange. Det ble også observert fisk i området, men det ble ikke elfisket her.
Figur 24: Elvemuslingene som ble målet (Kilde: Marie-Pierre Gosselin).
Figur 25: Lengdefordeling levende elvemusling funnet i Sagelva 0
1 2 3 4
41 43 45 47 49 51 53 55 57 59 61 63 65 67 69 71 73 75 77 79
Antall
Lendgeintervall i mm
Lengdefordeling elvemusling Sageelva
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 03
Date: 20/12/2019
Page 34 of 86
Midtsandbekken
Midtsandbekken er et mindre vassdrag med et smalt nedbørfelt som starter inne i et skog- og myrområde vest for Stavsjøen (Figur 26). Over 75 % av nedbørfeltet utgjøres av skogsareal. Som mange av de andre feltene her kommer man nederst i nedbørfeltet inn i områder som er mer preget av landbruk og andre menneskelige aktiviteter.
Figur 26: Midtsandbekkens nedbørsfelt. Kilde: NEVINA
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 03
Date: 20/12/2019
Page 35 of 86
Midtsandbekken er klassifisert til dårlig økologisk tilstand i Vann-Nett Portal, informasjon om bakgrunnen for klassifisering mangler. Den ene økologiske parameteren som er oppgitt registrert er en faglig vurdering til dårlig økologisk tilstand når det gjelder kvalitetselementet fisk. Det er flere bekkelukkinger og rørlegginger i bekkens nedre deler som må forventes å ha forringet potensialet for fiskeproduksjon i bekken.
Figur 27:
Figur 28: Kart som viser hvor bunndyrprøver ble samlet inn i Midtsandbekken.
Bildene til høyre viser prøvetakingspunkt nedstrøms (øverst) og oppstrøms utbygging E6 (nederst).
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 03
Date: 20/12/2019
Page 36 of 86
I Midtsandbekken (Figur 28) ble det samlet flest individer nedstrøms traséen, mens den største artsdiversiteten ble funnet oppstrøms planlagt trasé både høst og vår (Tabell 6). Den vanligst forekommende bunndyrgruppen ved stasjonen nedstrøms planlagt trasé var døgnfluer og steinfluer, mens tovinger var vanligst forekommende oppstrøms.
Tabell 6: Oppsummerende data fra analyse av innsamlede bunndyr i Midtsandbekken høst 2018 og vår 2019. Fargekodene nederst i tabellen følger Figur 7.
Midtsandbekken nedstrøms
Midtsandbekken oppstrøms
Prøvetidspunkt Høst
2018
Vår 2019 Høst 2018 Vår 2019
Antall individer 744 727 193 167
Antall taxa 15 17 22 21
RAMI 4,61 5,15 4,86 5,33
Forsuringsindeks 2 2,07 4 2,83 0,89
ASPT 6,64 6,3 6,64 6,82
Bunndyrdataene som ble registrert høst 2018 og vår 2019 indikerer tilfredsstillende (god/ svært gode) forhold når det gjelder kvalitetselementet ASTP for bunndyr. For forsuring indikerer RAMI at tilstanden er svært god. Det foreligger ingen data å sammenligne med i databasen vannmiljø.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 03
Date: 20/12/2019
Page 37 of 86
Svedalsbekken (Stavsbekken)
Svedalsbekken er et mindre vassdrag som består av to grener i øvre del av vassdraget. Øverst har dette vassdraget sitt opphav i kildene til Stamtjønna og Kinnsettjønna (Figur 29). Grenen som starter ved Kinnsettjønna er betydelig påvirket av menneskelige inngrep fra helt øverst i vassdraget. Kinnsettjønna er beskrevet under kapittel 6. Stamtjønn bekken renner gjennom mer skog og mindre arealer påvirket av betydelig menneskelig aktivitet. I området rundt der de to grenene møtes renner vassdraget gjennom en ravinedal som også er avgrenset som en naturtypeforekomst. Nederst mot fjorden er det også i dette vassdraget et tydelig preg av fysiske inngrep, og det er flere bekkelukkinger helt ned mot fjorden.
Figur 29: Svedalsbekkens nedbørsfelt. Kilde: NEVINA
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 03
Date: 20/12/2019
Page 38 of 86 Figur 30: Kart som viser planlagte stasjoner for bunndyrprøver i Svedalsbekken.
Prøvepunkt oppstrøms utbygging E6 var dessverre ikke tilgjengelig grunnet anleggsarbeid.
Bildene til høyre viser prøvestasjon nedstrøms utbygging E6.
Svedalsbekken er klassifisert til moderat økologisk tilstand i Vann-Nett Portal.
Eneste biologiske kvalitetselement som er registrert i Vann-Nett Portal er bunndyr.
Disse dataene indikerer svært god tilstand, men tilstandsklassen er nedvurdert på bakgrunn av fysisk-kjemiske klassifiseringsdata i form av ugunstig høye nitrogenverdier.
I Svedalsbekken (Figur 29, Figur 30 og Tabell 7) ble det kun tatt bunndyrprøver fra stasjonen nedstrøms eksisterende E6 trasé ved prøvetakingen høst 2018 og
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 03
Date: 20/12/2019
Page 39 of 86
vår 2019. Årsaken var vanskelig atkomst på grunn av betydelig anleggsvirksomhet i området. Den vanligst forekommende bunndyrgruppen ved stasjonen nedstrøms planlagt trasé var døgnfluer, mens tovinger var også godt representert. Det var hovedsakelig arten Baetis rhodani som utgjorde døgnflueforekomsten i elva både vår og høst. Den er for øvrig kjent for å være følsom for forsuring, men tolerant for moderat organisk forurensning.
Tabell 7: Oppsummerende data fra analyse av innsamlede bunndyr i Svedalsbekken høst 2018 og vår 2019. Fargekodene nederst i tabellen følger Figur 7.
Bunndyrdataene registrert ved undersøkelser høst 2018 og vår 2019 indikerer tilfredsstillende forhold når det gjelder kvalitetselementet bunndyr. ASPT-indeksen indikerer imidlertid noe dårligere forhold enn ved forrige registrering i Vann-Nett Portal fra 2011, da var ASPT-verdien 7,1 (svært god). Den økologisk tilstanden ble registrert som moderat på grunn av nærings- og organisk forurensing. For forsuring indikerer RAMI at tilstanden er svært god.
Svedalsbekken nedstrøms
Prøvetidspunkt Høst 2018 Vår 2019
Antall individer 652 490
Antall taxa 18 22
RAMI 5,12 5,25
Forsuringsindeks 2 4,00 1,34
ASPT 6,10 6,64
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 03
Date: 20/12/2019
Page 40 of 86
Sollielva
Sollielva har sitt utspring i kildene til skogstjern som ligger mellom Engseterberga og Hasetkammen sørvest for Hommelvik (Figur 31). Sentralt i feltet ligger Stavsjøen, en innsjø som er regulert i forbindelse med et mindre kraftverk. For øvrig er feltet dominert av skog, og det er relativt bratt, særlig på partiet fra Stavsjøen og ned til fjorden. De nederste ca. 50 meterne fra Malvikvegen og ned til fjorden er elva lagt i rør.
Figur 31: Sollielvas nedbørsfelt. Kilde: NEVINA
Sollielva er klassifisert til svært god økologisk tilstand i Vann-Nett Portal.
Tilstanden er basert på fysisk-kjemiske klassifiseringsdata, ettersom ingen biologiske kvalitetselement er registrert i Vann-Nett Portal. Det er få oppgitte påvirkninger i Vann-Nett Portal, og naturlig nok også få tiltak.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 03
Date: 20/12/2019
Page 41 of 86
I Sollielva (Figur 32) ble det samlet inn ca. tre ganger så mange individer på stasjonen oppstrøms trasé som ved stasjonen nedstrøms trasé høst 2018. Det ble også registrert flest ulike taxa oppstrøms planlagt trasé høst 2018 og vår 2019.
Både oppstrøms og nedstrøms planlagt trasé var døgnfluer den vanligst forekommende organismegruppen både vår og høst. Det var hovedsakelig arten Baetis rhodani og Baetis muticus som utgjorde døgnflueforekomsten i elva.
Døgnflueartene Baetis rhodani er kjent for å være følsom for forsuring, men tolerant for moderat organisk forurensning (Tabell 8).
Figur 32: Kart som viser stasjoner for bunndyrprøver i Sollielva. Bildene under viser henholdsvis oppstrøms (venstre) og nedstrøms prøvetakingspunkt (høyre) utbygging E6.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 03
Date: 20/12/2019
Page 42 of 86 Tabell 8: Oppsummerende data fra analyse av innsamlede bunndyr i Sollielva høst 2018 og vår 2019. Fargekodene nederst i tabellen følger Figur 7.
Sollielva nedstrøms Sollielva oppstrøms Prøvetidspunkt Høst 2018 Vår 2019 Høst 2018 Vår 2019
Antall individer 288 1261 805 411
Antall taxa 20 20 24 21
RAMI 6,13 5,47 5,60 5,48
Forsuringsindeks 2 4,00 4 4,00 4
ASPT 6,33 6,38 6,63 6,38
Bunndyrdataene registrert ved undersøkelser høst 2018 og vår 2019 indikerer tilfredsstillende forhold når det gjelder kvalitetselementet bunndyr. Det er ikke kjent at det finnes data fra tidligere registreringer av bunndyrfaunaen i Sollielva.
For forsuring indikerer RAMI at tilstanden er svært god.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 03
Date: 20/12/2019
Page 43 of 86
Homla
Homla er det største vassdraget som krysser den planlagte veitraséen i Malvik kommune. Homla drenerer et relativt stort nedbørsfelt som hovedsakelig består av skogsarealer (Figur 33). Feltet inkluderer den regulerte Foldsjøen (det er gitt tillatelse til nedlegging av dam Foldsjøen) med sine tilløpselver som strekker seg innover mot Vennafjellet og Strandbyggfjellet på ca. 660 moh. i Selbu kommune.
Figur 33: Homlas nedbørfelt. Kilde: NEVINA
Homla er klassifisert til svært dårlig økologisk tilstand i Vann-Nett Portal.
Tilstanden er basert på biologiske klassifiseringsdata i form av data for kvalitetsnormen for laks. Avrenningsproblematikk utgjør kjernen i påvirkningene med kjent årsak som er registrert i Vann-Nett Portal. I tillegg ligger det inne en alvorlig påvirkning som forårsaket laksedød i vassdraget i 2018. Man har ikke vært i stand til å avgjøre årsaken, men rotenonbehandling lengre opp i vassdraget er
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 03
Date: 20/12/2019
Page 44 of 86
vurdert som en mulig årsak. Tiltakene som er foreslått i vassdraget retter seg mot å motvirke påvirkning jordbruksaktivitet og spredt bebyggelse og diffuse utslipp.
I Homla (Figur 34 og Tabell 9) ble det våren 2019 samlet ca. fire ganger så mange bunndyrindivider på samme stasjon som høsten 2018. Det ble registrert størst artsdiversitet oppstrøms planlagt trasé både vår og høst. Både oppstrøms og nedstrøms planlagt trasé var tovinger den vanligst forekommende organismegruppen. Blant tovingene dominerte fjærmygg (Chironomidae) totalt.
Figur 34: Kart som viser stasjoner for bunndyrprøver i Homla ved prøvetaking. Bildene til høyre viser prøvetakingspunkt nedstrøms (øverst) og oppstrøms utbygging E6 (nederst). Grønn trekant sør for prøvetakingspunkt nedstrøms viser prøvetakingspunkt for Høybybekken.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 03
Date: 20/12/2019
Page 45 of 86 Tabell 9: Oppsummerende data fra analyse av innsamlede bunndyr i Homla høst 2018 og vår 2019. Fargekodene nederst i tabellen følger Figur 7.
Homla nedstrøms Homla oppstrøms Prøvetidspunkt Høst 2018 Vår 2019 Høst 2018 Vår 2019
Antall individer 108 452 357 431
Antall taxa 14 13 19 20
RAMI 5,64 5,63 5,04 6,05
Forsuringsindeks 2 1,75 3,31 2,03 4
ASPT 5,86 5,44 6,27 5,85
Bunndyrdataene registrert høst 2018 indikerer en tilstand på grensa mellom god og moderat tilstand (klassegrensen ligger på en ASPT-verdi på 6.0). I Vann-Nett Portal er det registrert en ASPT-verdi på 6,7. Det er ikke noen indikasjon på at de innsamlede prøver ikke er representative for vassdraget i aktuelt område. Det ligger et kommunalt deponi rett nedstrøms E6 (Figur 36) og det ble observert utlekking til vassdraget under feltarbeidet (Figur 35). Hvilke stoffer og påvirkning dette har er usikkert, men det vurderes til å medføre uheldige miljøvirkninger. For forsuring indikerer RAMI at tilstanden er svært god.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 03
Date: 20/12/2019
Page 46 of 86 Figur 35: Utslipp til Homla nedstrøms deponi.
Figur 36: Flyfoto over deponiområde
Elfiske
Det ble elfisket to stasjoner i Homla, oppstrøms og nedstrøms.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 03
Date: 20/12/2019
Page 47 of 86
Stasjonen nedstrøms lå ca. 50 meter ovenfor utløp av Høybybekken
Det ble elfisket et område på 5 x 20 meter = 100 m2 på østsiden av Homla (Figur 37). Området er variert med noen stille partier langs land og noe mer strømsterke områder lengre ut i elva.
Figur 37: Stasjon nedstrøms bro med ca. utsnitt av overfisket område
Lengdene på laks fanget nedstrøms: 41, 42, 49, 54, 85, 110 og 130. De to ørretene var henholdsvis 57 og 50 mm. Lengdefordeling er vist i Figur 38.
Figur 38: lengdefordeling av laks og ørret ved nedstrøms stasjon.
Habitatene på oppstrøms stasjon var litt mindre varierte med hensyn til vannhastighet. Et område på 5x20 meter (Figur 39) langs land på vestsiden (totalt
0 1 2 3
35 40 45 50 55 60 65 70 75 80 85 90 95 100 105 110 115 120 125 130 135
Axis Title
Lengde i mm laks ørret
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 03
Date: 20/12/2019
Page 48 of 86
100m2) ble elfisket i 2 omganger med totalfangst på 26 laks som er vist i lengdefordelingen i Figur 40
Figur 39: Området som ble elfisket.
Figur 40: Lengdefordeling av laks i Homla oppstrøms bro 0
1 2 3 4 5 6 7 8 9
40 45 50 55 60 65 70 75 80 85 90 95 100 105 110 115 120 125 130
Antall
Lengde i mm
Lengdefordeling laks i Homla oppstrøms bro
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 03
Date: 20/12/2019
Page 49 of 86
Hovedforskjellen på oppstrøms og nedstrøms stasjoner er i hovedsak at innslaget av laks er større i øvre del. Foreliggende resultater viser litt dårligere resultater enn det TOFA (Trondheim Omland Fiskeadministrasjon) har fått på sine undersøkelser fra sommer 2019. Dette kan til dels forklares ved at vanntemperaturen var noe lav under elfiske og dermed at effektiviteten av elfiske var redusert. TOFA hadde i august en totalfangst på 117 laksunger etter tre gangers overfiske.
På samme strekning ble det i foreliggende undersøkelse fanget 26 laks. Lite laks mellom 75-105 mm tyder på at det er en svak (1+) generasjon, eller at de befinner seg et annet sted i elva. Høsten 2018 ble det observert en stor laksedød i Homla, noe som kan ha innvirket på resultatene i 2019. Det ble for øvrig observert sopp på eldre laksunger, noe som kan indikere stress symptom (Figur 42).
0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50
1 5 9 13 17 21 25 29 33 37 41 45 49 53 57 61 65 69 73 77 81 85 89 93 97 101 105 109 113 117 121 125 129 133 137 141 145 149 153 157 161 165 169 173
Antall
Lengde i mm
Lengdefordeling for 4 stasjoner i Homla august 2019 - TOFA
N = 345
Figur 41 Elfisketall fra Homla oppsamlet resultat for 4 stasjoner (tofa)
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 03
Date: 20/12/2019
Page 50 of 86 Figur 42: Sopp på parr av laks, sees på buksiden rett bak brystfinne.
Elvemusling
Det ble søkt etter elvemusling et stykke oppstrøms for E6 og et godt stykke nedover Homla. Elvemusling i Homla har vært antatt utdødd da man bare har funnet tomme skall tidligere. Det er funn registret i artskart 2019 som er enda lenger opp i systemet enn for forliggende undersøkelse.
Foreliggende undersøkelser viser at det finnes en levende, men tynn spredt bestand, der tettheten øker oppover i elvesystemet (Figur 43). Totalt ble det funnet 13 levende individer og et dødt individ. Lengden var i snitt ca. 7-8 cm (Figur 44). Etter gangbroa (ca. 600 meter nedstrøms E6 bro) ble det funnet et levende og et dødt individ. Det ble søkt ca. 500 meter nedstrøms gangbroen uten funn.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 03
Date: 20/12/2019
Page 51 of 86
Figur 43: Funnplasser av elvemusling.
Figur 44: Funn av levende elvemusling i Homla under E6 bro
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 03
Date: 20/12/2019
Page 52 of 86
Høybybekken
Høybybekken er en sidebekk til Homla som drenerer Høybydalen og et skogsområde innenfor som strekker seg opp mot ca. 300 moh. (Figur 45). Nesten hele nedbørsfeltet består av skog og myrområder med begrensede menneskeskapte inngrep før man når dagens E6.
Figur 45: Høybybekkens nedbørfelt. Kilde: NEVINA
Høybybekken er klassifisert til svært god økologisk tilstand i Vann-Nett Portal. Det foreligger imidlertid ikke informasjon om hva denne tilstandsklassifiseringen bygger på. Det er hverken registrert påvirkninger eller tiltak knyttet til vannforekomsten. Dette har naturlig nok sammenheng med det relativt urørte nedbørfeltet der skog- og myrområder utgjør 98 %.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 03
Date: 20/12/2019
Page 53 of 86
I Høybybekken (Figur 46 og Tabell 10) ble det samlet nesten dobbelt så mange bunndyrindivider på stasjonen oppstrøms E6 traséen både vår og høst kontra nedtrøms. Døgnfluer representerte den vanligst forekommende organismegruppen både oppstrøms og nedstrøms planlagt trasé, i tillegg til tovinger.
Figur 46: Kart som viser stasjoner for bunndyrprøver i Høybybekken. Bildene til høyre viser prøvetakingspunkt nedstrøms (øverst) og oppstrøms utbygging E6 (nederst). De øvrige grønne trekantene viser prøvetakingsstasjoner i Homla.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 03
Date: 20/12/2019
Page 54 of 86 Tabell 10: Oppsummerende data fra analyse av innsamlede bunndyr i Høybybekken høst 2018 og vår 2019. Fargekodene nederst i tabellen følger Figur 7.
Høybybekken nedstrøms Høybybekken oppstrøms Prøvetidspunkt Høst 2018 Vår 2019 Høst 2018 Vår 2019
Antall individer 237 249 413 590
Antall taxa 20 14 19 17
RAMI 4,47 4,71 5,54 5,56
Forsuringsindeks 2 3,61 4 4,00 4
ASPT 6,64 6,22 7,17 6,45
Bunndyrdataene som ble registrert høst 2018 og vår 2019 indikerer svært gode økologiske forhold når det gjelder kvalitetselementet bunndyr. Nedstrøms dagens E6 vurderes bekken å tilfredsstille kravene til god økologisk tilstand og ASPT- verdien ligger i øvre halvdel av dette klassegrenseintervallet. Oppstrøms indikerer alle indekser basert på bunndyr en svært god tilstand, noe som antagelig reflekterer et nedbørfelt med begrensede påvirkninger fra menneskelig aktivitet.
Det foreligger ingen data å sammenligne med i databasen Vannmiljø.
Det ble i tillegg funnet egg av laksefisk under prøvetakingen høst 2018 og plommeyngel vår 2019 (sannsynligvis sjøørret). Dette bekrefter at bekken har en funksjon som reproduksjonsområde.
For forsuring indikerer RAMI at tilstanden er svært god.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 03
Date: 20/12/2019
Page 55 of 86
Hestmarkbekken
Hestmarkbekken har sitt utspring i skogen innenfor søndre påhugg for Helltunellen (Figur 47). Oppstrøms E6 består nedbørfeltet av skogsområder, mens det nedstrøms er preget av landbruksvirksomhet og bebygde arealer. Litt oppstrøms E6 deler bekken seg i to grener, hvorav den ene kommer fra Hestmarkdammen, som er en kunstig anlagt og fisketom dam.
Figur 47: Hestmarkbekkens nedbørfelt. Kilde: NEVINA
Hestmarkbekken er klassifisert til dårlig økologisk tilstand i Vann-Nett Portal.
Tilstanden er basert på biologiske klassifiseringsdata i form av en faglig vurdering av kvalitetselementet fisk. Når det gjelder påvirkninger er det trukket frem en rørlegging i nedre del av bekken, samt diffus avrenning fra spredt bebyggelse. Det er foreslått enkelte tiltak knyttet til vegetasjonssoner langs vassdraget og forbedring av forholdene når det gjelder avrenning fra spredt avløp.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 03
Date: 20/12/2019
Page 56 of 86 Figur 48: Kart som viser stasjoner for bunndyrprøver i Hestmarkbekken. Bildene til høyre viser prøvetakingspunkt nedstrøms (øverst) og oppstrøms utbygging E6 (nederst).
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 03
Date: 20/12/2019
Page 57 of 86
I Hestmarkbekken (Figur 48 og Tabell 11) ble det samlet inn noe flere bunndyrarter på stasjonen oppstrøms traséen enn ved stasjonen nedstrøms traséen. Oppstrøms trasé utgjorde døgnfluer den vanligst forekommende organismegruppen.
Nedstrøms var tovinger dominerende og den vanligst forekommende organismegruppen på denne stasjonen.
Tabell 11: Oppsummerende data fra analyse av innsamlede bunndyr i Hestmarkbekken høst 2018 og vår 2019. Fargekodene nederst i tabellen følger Figur 7.
Hestmarkbekken nedstrøms
Hestmarkbekken oppstrøms
Prøvetidspunkt Høst 2018 Vår 2019 Høst 2018 Vår 2019
Antall individer 586 322 698 1825
Antall taxa 18 16 22 20
RAMI 5,34 5,61 5,31 6,25
Forsuringsindeks 2 4,00 4 4,00 4
ASPT 6,09 6,78 6,08 6,92
Bunndyrdataene registrert høst 2018 og vår 2019 indikerer en tilfredsstillende tilstand når det gjelder kvalitetselementet bunndyr. For forsuring indikerer RAMI at tilstanden er svært god. Det foreligger ingen data å sammenligne med i databasen Vannmiljø.
Elfiske
Elfiske ble utført fra ca. 30 meter nedstrøms målestasjon og fortsatte 50 meter oppstrøms. Det ble ikke funnet fisk. Nærmere undersøkelser viser at kulvert som begynner ved Liavegen og går helt ut til fjorden, er vandringshinder for anadrom fisk (Figur 49). En kombinasjon av høyt fall inn i kulvert, manglende sprangmuligheter og lang kulvert med endel fall, gjør dette til et barrierer for all anadrom fisk.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 03
Date: 20/12/2019
Page 58 of 86 Figur 49: Start kulvert som går under Liavegen. Ca. 0,5 meter sprang ned til kulvertbunn før kulverten går helt ned til fjorden.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 03
Date: 20/12/2019
Page 59 of 86
Kvithammerbekken
Kvithammerbekken er en liten bekk som drenerer skog og landbruksarealer i dalsøkket mellom Gjevingåsen og Bolviåsan (Figur 50).
Kvithammerbekken er klassifisert til god økologisk tilstand i Vann-Nett Portal, men det foreligger ingen informasjon om hvilket grunnlag klassifiseringen er foretatt på. Det er heller ikke lagt inn noen påvirkninger eller foreslått tiltak.
Figur 50: Kvithammerbekkens nedbørfelt. Kilde: NEVINA
