• No results found

Olav Hungnes, Avd. for influensa, FHIFagdag –Smittevern og hygiene, Hedmark og Oppland 13. september 2018 Influensa

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Olav Hungnes, Avd. for influensa, FHIFagdag –Smittevern og hygiene, Hedmark og Oppland 13. september 2018 Influensa"

Copied!
58
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Influensa

Olav Hungnes, Avd. for influensa, FHI

Fagdag – Smittevern og hygiene, Hedmark og Oppland

(2)

• 100 år siden Spanskesyken

• Influensasesongen som var – og oppløpet mot neste sesong

• Influensavaksinering av helsepersonell

Omriss

(3)

Spanskesyken

– 100 år siden

(4)

1918 - influensautbrudd

Uklart hvor det begynte

Tidlige observasjoner både i Europa, Asia og Nordamerika Minst tre store “bølger” (1918-1919)

Mildt vår- og sommerutbrudd etterfulgt av en meget alvorlig høstepidemi og så en ny bølge på vinteren 1919

Noen isolerte steder fikk utbruddet først året etter (1919/20) Omfanget av de enkelte bølgene kunne variere

(5)

1918 - influensautbrudd

Uklart hvor det begynte

Tidlige observasjoner både i Europa, Asia og Nordamerika Minst tre store “bølger” (1918-1919)

Mildt vår- og sommerutbrudd etterfulgt av en meget alvorlig høstepidemi og så en ny bølge på vinteren 1919

Noen isolerte steder fikk utbruddet først året etter (1919/20) Omfanget av de enkelte bølgene kunne variere

(6)

I Norge

Antakelig rundt 1,2 millioner nordmenn syke

Mellom 13 og 15 tusen døde – letalitét rundt 1%

Ca 2/3 av dødsfallene under høstutbruddet Forventet levealder gikk ned mer enn 7 år Soldater var hardt rammet

Etniske minoriteter (samer) hardt rammet

(7)

Sykdommen

Tegn og symptomer

For de fleste et ukomplisert influensaforløp

Feber, hoste sår hals, tett nese, muskelverk, utmattelse

Pneumoni (10-20% av tilfellene)

Heliotrop (lilla) cyanose

Død i løpet av 3 – 10 dager men i mange tilfeller også i løpet av en dag ( primær viral pneumoni )

Andel som døde varierte, fra noe under 1% til 2-3%, i ekstreme tilfeller høyere

Særlig høyt i befolkninger med lite tidligere eksponering for influensa

(8)

Høy dødelighet satte spor

(9)

Spanskesyken – viruset

Et influensa A(H1N1)-virus

Influensavirus var ikke oppdaget på den tiden

Antistoffundersøkelser etter at viruset ble oppdaget på 1930-tallet indikerte at viruset var i slekt med vinterepidemiviruset

Viruset er i senere år rekonstruert fra vevsprøver fra patologiske arkiv og permafrostgraver

Det er bekreftet at viruset var et A(H1N1)-virus som er opphavet til H1N1 sesonginfluensa etterpå og klassisk svineinfluensavirus.

(10)

Spanskesyken

En «versting» blant epidemier

Kan ha tatt 50- 100 millioner liv i løpet av mindre enn ett år Trolig en kombinasjon av et virulent virus, befolkningens

sårbarhet, koinfeksjoner, manglende behandlingsmuligheter

«Perfect storm» – var den enestående blant pandemier eller må vi være forberedt på tilsvarende influensapandemier?

Noen av de zoonotiske fugleinfluensavirusene har også høy virulens hos mennesker

Men dette henger trolig sammen med at de ikke er tilpasset oss som vertsorganisme

(11)

Influensasesongen 2017/2018 i Norge, pr 7 september 2018

Fagdag – Smittevern og hygiene, Hedmark og Oppland

13. september 2018

(12)

Immuniteten i befolkningen i august 2017, etter foregående sesong, 2016/17

Var sterk dominans av influensa A(H3N2)-virus i foregående sesong:

Markant økning i andel med beskyttelse mot A(H3N2)

A(H3N2) = ca 49% med «beskyttende» antistoffnivå A(H1N1) = ca 56%

B/Yamagata= 21%

(13)

Sesongen 2017-18 i Norge

Influensalignende sykdom i primærhelsetjenesten

Sesongen gikk brått i gang og økte hurtig før jul, tok seg mer opp etter nyttår og toppen ble først nådd i uke 7 Langstrakt sesong, lang periode på middels intensitetsnivå

Utbruddet varte fra uke 51 til 14

Influensaaktiviteten målt i intensitet for inneværende sesong.

(14)

Utbruddet var middels intenst

men uvanlig stort pga. varigheten

Kliniske influensadiagnoser i primærhelsetjenesten

Ukentlig intensitet – konsultasjonsrate for influensalignende sykdom

(15)

Hvor ille var denne sesongen?

Alvorlig influensa – pasienter innlagt med laboratoriebekreftet influensa

Totalt sett flere innlagte denne sesongen enn forrige, men sesongen har også vart lengre. Antall innlagte i toppukene har vært høyere enn tidligere.

Flest innlagte blant dem over 60 år

(16)

Overdødelighet

Totaldødelighet

NorMomo

Flere sammenhengende uker med

overdødelighet høyere enn forventet i forhold til de siste fem år

Nådde ikke samme høyde som den skarpe dødelighetstoppen i 2016/17- sesongen

(17)

Det testes mye i Norge

Laboratoriebekreftet influensa

> 191 000 prøver testet for influensa i Norge sesongen 2017/18 – ny rekord

Økt kapasitet – økt etterspørsel

Antallet testet avhenger selvsagt også noe av antallet prøvetatt som har andre

luftveisinfeksjoner

(18)

Laboratoriebekreftet influensa forts.

Aldri hatt så mange positive

influensa prøver før (> 34 000), men heller aldri vært så mange testet

Andelen influensapositive ligger

innenfor hva som er forventet for en

sesong.

(19)

Hvilke typer influensa sirkulerte?

Både influensa A og B har sirkulert

Sesongen startet med mest influensa A, influensa B overtok i uke 49,

influensa A tok over igjen i uke 12

(20)

Hvilke subtyper dominerte?

37 % influensa A / 63% influensa B

Influensa B/Yamagata har stått for utbruddet denne sesongen, det var også et virus som befolkningen hadde lav immunitet overfor.

Influensa A(H3N2) virus har sirkulert hele sesongen

Mindre A(H1N1) i omløp, og forsvinnende lite influensa B/Victoria

(21)

Aldersprofiler

Hvem var det som ble syke?

Små barn og eldre er alltid mer utsatt for influensasykdom enn andre.

Både infl A(H3) og infl B Yamagata rammet de eldre hardt

(22)

De siste tre sesongene -

Influensalignende sykdom i primærhelsetjenesten - aldersgrupper

Yrkesaktiv alder (og videregående skole) er overrepresentert

150 200 250 300

er 100 000 befolkning

Influensalignende sykdom per aldersgruppe 2015-16

0-4 5-14 15-64 65+

(23)

Regionale forskjeller

Influensaen kom omtrent samtidig til hele landet, men utviklet seg forskjellig

Sørlandet og Østlandet har nok hatt det hardest, mens de slapp billigere fra det i Nord.

Senere topp i Vest og Nord

Nokså lik fordeling av typer virus i de forskjellige regionene

(24)

Hvordan endrer virusene seg gjennom sesongen?

B-Yamagata

Lite endringer på infl B

Yamagata virus

X= Vaksinestammer

(25)

A(H1N1)pdm09 – nokså lite endringer i virus

(26)

X= Vaksinestammer

Kryssbeskyttelse mellom visse

undergrupper

Norge 2017/18

(27)

B-Victoria –Store forandringer på gang

Delesjonsvariant på oppløpssiden

Vi var de første til å

påvise varianten utenfor USA

Mangler aminosyre nr 162 og 163 i HA

Er antigent forskjellig fra tidligere B-Vic virus og vaksinestammer, men uvisst hvor forskjellig for mennesker

X= Vaksinestammer

(28)

Oppløpet til kommende sesong

Ingen gode stalltips om hvordan det blir

Sørlige halvkule: Influensaaktiviteten har utviklet seg nokså sent mange steder; aktivitet på lavt nivå i Australia og New Zealand.

Varierende virusbilde

A(H1N1)pdm09 virus dominerer i Oseania, sørlige Afrika og deler av sentral- og Sør-Amerika A(H3N2) viruses dominerer i kun noen få land.

Både B/Yamagata & B/Victoria virus forekommer; det er mest av B/Yamagata-genotypen.

Men B/Victoria har altså en ny variant – det gjenstår å se hvor utbredt den blir

(29)

Oppsummert

Flere innleggelser totalt og flere uker med mange innleggelser

Sesongen har nok blitt oppfattet som intens pga høyt belegg på sykehus

Overdødelighet observert over flere uker som sammenfaller med den lange influensa sesongen For andre vinter på rad var det de eldre som ble mest rammet

Vi har få holdepunkter for hvordan den kommende sesongen vil arte seg

(30)

Influensavaksine til helsepersonell

- hvorfor?

(31)

Akutt luftveisinfeksjon – blir gjerne brått syk

Vanlig med hoste, feber, muskelverk, hodepine og slapphet

(barn kan også få oppkast og diaré)

Gjerne mer nedsatt allmenntilstand enn vanlig forkjølelse

Influensasykdom

Symptomer

(32)

5-10 % av alle voksne 20-30 % av alle barn

Rundt 20 % av helsepersonellet

Influensa

Mange får influensa hvert år

Legebesøk for influensa:

(33)

→ lungebetennelse, sykehus-/intensivinnleggelse, organsvikt, evt pustehjelp

→ KOLS, astma, diabetes, hjertesykdom…

Hva er alvorlig influensasykdom?

Komplikasjoner

Forverring av annen sykdom Følgetilstander kan oppstå

→ Organskader (lungesvikt, hjertesvikt, nyresvikt..)

(34)

Rundt 7 600 på sykehus med influensa i fjor*

Sykehusinnleggelser

Ofte de yngste og de eldste som rammes hardest

(35)

Størst risiko for eldre (65+) og personer i risikogruppene

Blant dem under 65 år har risikogruppene ca 11 ganger så stor risiko for å dø av influensa som de som ikke tilhører risikogruppene

I sjeldne tilfeller ser man dødsfall hos ellers friske personer, også barn

Dødelighet

Ca 900 influensarelaterte dødsfall i Norge årlig

(36)

diabetes type 1 og 2 kronisk lungesykdom hjerte- og karsykdom lever- eller nyresvikt

kronisk nevrologisk sykdom eller skade nedsatt immunforsvar

svært alvorlig fedme (KMI over 40)

Alle fra fylte 65 år, uavhengig av helsetilstand Beboere i omsorgsboliger og sykehjem

Gravide fra 12. svangerskapsuke

Risikogrupper for alvorlig influensa

Barn og voksne med: ..samt:

(37)

Ansatte i helsevesenet med pasientkontakt

Nærkontakter til personer med nedsatt immunforsvar

Svinerøktere og andre som har regelmessig kontakt med levende griser

Andre målgrupper for influensavaksinasjon

Anbefales vaksine for å beskytte andre

(38)

beskytte den enkelte direkte (risikogrupper, svinerøktere)

hindre smitte fra omgivelser

(helsepersonell, nærkontakter til

Influensavaksinasjonsprogrammet

Formålet med influensavaksinasjonsprogrammet er å hindre alvorlig sykdom og død, ved å:

Hjemlet i Smittevernloven, Forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram § 3 og § 5, som bl.a. fastsetter Folkehelseinstituttets ansvar for å gi faglige retningslinjer for målgrupper for vaksinasjon.

(39)

Influensavaksine - kunnskapsgrunnlag

(40)

Virker egentlig influensavaksinen?

(41)

Effekt av influensavaksinen

I gjennomsnitt har vaksinen en effekt på 60 %

(42)

Effekt av influensavaksinen

I gjennomsnitt har vaksinen en effekt på 60 %

Effektvariasjon 30-80 %

(43)
(44)
(45)

2-8°C

(46)
(47)
(48)

Gjennomsnittseffekt 60 %: En del av de vaksinerte vil altså få influensa

Effektvariasjon 30-80 %

(49)

Influensavaksine – effekt mot alvorlig influensa

Effektvariasjon 30-80 %

da vil vi gjerne vite om…

symptomene er mildere blant influensavaksinerte,

(50)

Studier gjort på

symptomskår

, varighet av sykdom og sykefravær går i favør av vaksinen, skjønt funnene er beskjedne.

Signifikant beskyttelse mot sykehusinnleggelse opp mot 50 % (lavere effekt blant 65+, blant eldre i risikogruppene, og mot influensa A(H3N2) blant eldre)

Lavere risiko (≈ 50 %) for alvorlige sykdomsforløp (ICU/død)

blant vaksinerte innlagte sammenlignet

Beskytter vaksinen mot alvorlig influensa?

Vaksinerte som får influensa får gjerne et mildere forløp enn uvaksinerte

Mosnier 2017; Petrie 2016; Deiss 2015; VanWormer 2014

Castilla 2018; Rondy 2017; Dominguez 2017

(51)

Reaksjoner på stikkstedet

"Influensafølelse" i 1-2 dager (Man kan ikke få influensa av vaksinen; den inneholder ikke levende virus) Elveblest (kløende utslett)

Sikkerhet ved influensavaksine

De fleste bivirkninger er milde og forbigående

Fra 2012-2017 ble det distribuert 2,5 mill doser i Norge

Samme periode meldt

130

bivirkninger

28 av disse 130 ble klassifisert som alvorlige.

< 10 av de 28 falt ikke inn under kategoriene over; disse meldingene gjaldt personer som senere fikk

(52)

Hindre smitte til risikopasienter

Beskytte helsepersonellet og deres familier

Beredskap

Folkehelseinstituttet anbefaler årlig influensavaksine til helsepersonell med pasientkontakt

Anbefalingen er grunngitt i 3 hensyn:

(53)

Influensasmitte

Kontakt, dråper og aerosoler kan alle være av betydning for influensasmitte Nysing og hosting produserer partikler (fra dråper til aerosoler) som kan

inneholde smitteførende virus.

→Dråper bærer mer smittestoff, men faller fortere til bakken

→Aerosoler kan sveve lenge; virus overlever inntil 24 t

(54)

Helsepersonells betydning som smittekilde

varierer mellom pasientgrupper og tjenestenivå

Nosokomiale tilfeller

er ikke uvanlig! Høy risiko for alvorlige forløp og varig funksjonsnedsettelse blant disse

Utbrudd

i helseinstitusjoner (tall fra VESUV):

For 6 av utbruddene rapportert 2016/17 (av 9 totalt*) ble det rapportert antall helsepersonell og pasienter.

Av 142 syke var: 72 pasienter – og 70 helsepersonell

Helsepersonell som smittekilde

(55)

+ høy forekomst asymptomatiske infeksjoner

= høyere sannsynlighet for å møte på jobb/

omgås andre når de er smitteførende

– uten å være klar over dette selv .

Helsepersonell har høyere risiko for å bli smittet

(56)

Beskytter vaksinasjon av helsepersonell pasienter?

Vi vet at…

• Helsepersonell har selv normalt god effekt av vaksinen*

• En del risikopasienter har redusert effekt av vaksinen og må beskyttes mot smitte

• Det er utfordrende å lage gode studier på influensavaksineeffekt - å estimere vaksinens indirekte effekt ( effekten hos pasienten av at personellet er vaksinert) er enda mer

krevende

• Tilgjengelige data gir indikasjoner på at helsepersonellvaksinasjon:

(57)

Da gjenstår bare ett spørsmål…

(58)

fhi.no/influensavaksine

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

I Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa fra 2014 gjenfinnes intensiv ni ganger og respirator én gang (4). Smittevern nevnes over 50 ganger, men ikke som

Denne artikkelen er delvis basert på en nylig fremlagt beredskapsplan og risikoanalyse for pandemisk influensa i Norge, og presenterer estimater på sykelighet og dødelighet

Manglende beredskap og manglende generelle råd om smi evern er en dyr ekstrakostnad for samfunnet, ikke minst ved sykehus (7), og vil være alvorlig dersom en mer alvorlig pandemi

Dette beredskapslageret er ment å dekke behovet for behandling av alle i Norge som blir syke med pandemisk influensa samt forebygging hos noen viktige grupper.. I tillegg anskaffes

Andel analyser positive for adenovirus (luftveisprøver), Bordetella pertussis, Chlamydophila pneumoniae, metapneumovirus, Mycoplasma pneumoniae, parainfluensavirus,

a) hvor det de siste 30 dagene før innsamling av de egg, som de daggamle kyllingene er klekket fra, ikke har forekommet lavpatogen aviær influensa. b) som ligger innenfor et

I Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa fra 2014 gjenfinnes intensiv ni ganger og respirator én gang (4). Smittevern nevnes over 50 ganger, men ikke som

Medisinsk forskning på pasienter som har redusert eller manglende kompetanse til å gi samtykke er helt greit, under visse forutsetninger, mener Den nasjonale forskningsetiske