Læring i organisasjonar

Læring i organisasjonar

Knut Roald 13.03.13

Organisasjonslæring = ?

 Cyert § March (1963):

Organisasjonen opprettheld stabilitet gjennom

fortløpande tillpassing av mål og rutinar, ut frå erfaringar

 Peter Senge (1990):

Organisasjon der deltakarane jamleg utviklar evna til å skape ønskte resultat, der nye og ekspansive tankesett blir framelska, der kollektive ambisjonar får spelerom, og der menneska kontinuerleg lærer meir om korleis ein

lærer saman.

(… framover og utover … ikkje bakover og innover…)

NOVA 10/12

”Framgangsrike skoler under Kunnskapsløftet”

(Bakken og Seippel)

Kva er det med :

 Finland ?

 Canada ?

 Sogn og Fjordane ?

 Nossebro

 … og Oslo som går vekk frå Resultatkontrakter ??

 Og: Evalueringa av Kunnskapsløftet

 Og: Rambøl si evaluering av TILSTANDSRAPPORTERINGA

 Og: Perspektivmeldinga 2060 (30+30+30)

 Og: Ny stortingsmelding som kjem våren 2013

Og kvifor er nokre av dei mest aktuelle begrepa :

 Skolebasert kompetanseutvikling

 Profesjonsutvikling (Profesjonskapitalen)

 Ungdomstrinnssatsinga (som er så mykje meir …)

 Ekspertlærarar + Utviklingskoordinatorar

Læring

 Behaviorisme

 Kognitivisme

 Sosiokulturell

Kvalitet

< - >

Logisk positivisme

< ->

Meiningsskaping

Vurdering

Reliabilitet

< - > Validitet Og:

Summativ

< - > Formativ

Senge: ”Underliggande organisasjonmønster = The formative field of the organism”

Planlegging

Rasjonell planlegging < ->

Lærande planlegging

Ben Levins motto:

Linking research & practive

and building capacity with focus on results

Hvis Ontarios utvikling på skoleområdet skulle vært oppsummert i én setning, kunne det vært:

«varig forbedring av elevresultater krever et varig

engasjement i å forandre skole- og klasseromspraksis».

Fokuset på praksis som nøkkel til bedre resultater er sentralt i Ontarios suksesshistorie.

Det samme er det varige engasjementet der ikke minst sterk ledelse og kollektiv profesjonsutvikling står sentralt.

Klare og få mål, mål som har fått stå fast over år, og som skolestyrer og skoler dermed har rukket å realisere, er andre sentrale faktorer i en historie som utgjør en av de mest spektakulære suksesshistorier innen utdanningsfeltet de senere årene.

The What and the How of Student- Centred Leadership: Implications from

Research Evidence

Viviane Robinson

Academic Director, University of Auckland Centre for Educational Leadership

with Anne Berit Emstad

Program for lærerutdanning, NTNU

Student centred leadership

Knut Roald Roy Andreassen Mats Ekholm

Teoretisk bakgrunnsdokument for

arbeid med organisasjonslæring

Oppsummering av funn:

 Krevjande å gjere resultat frå kvalitetsundersøkingar om til handlingsrelevant kunnskap

 Kvalitetsarbeidet og det daglege læringsarbeidet kan dermed fungere i to uavhengige sfærar

 Auka tilgang på resultatinformasjon kan fungere produktivt, uproduktivt, reproduktivt, og kontraproduktivt

 Produktivt kvalitetsarbeid synest å ha ein annan natur enn forvaltningslogikken (juridisk) og den økonomiske logikken (numerisk)

 Vi bør diskutere dreiing av styringslogikken frå kvalitetssystem til kvalitetsarbeid

Sagt noko enklare …

To tankekors …

 Kva er vegen vidare når vi har fått større TRANSPARENS -> sankjonar, belønning eller klårare utviklingsstrategiar ?

 Dobson et al. (2010) ”Berekraftig vurdering”:

- Stigande lærar-engasjement for elevvurdering (med vektlegging av tolkingsfellesskap i lærarteam)

- Vurdering på organisasjonsnivå blir fortsatt oppfatta som kontroll (særleg i vg. sk)

Store skilnader i korleis skolar og kommunar jobbar med:

 Oppfølging av nasjonale prøver, elevundersøkinga etc.

 Skolebasert vurderingsarbeid

 Forholdet mellom elevvurdering og skolevurdering

 ”Den årlege tilstandsrapporten” –vegen fram og handsamingsmåten

 … Dette botnar i ULIKE SYN PÅ KORLEIS

SKOLAR OG KOMMUNAR KAN UTVKLE SEG !!!!

Kvalitetsvurdering kan utvikle kvalitet og avvikle kvalitet

(Dahler-Larsen 2008)

 Kvalitetsarbeidet og det daglege arbeidet kan fungere i to uavhengige sfærar

……(Roald 2012)

?

Har skolar og kommunar handlingsrom

innanfor den statlege styringslogikken ?

Kva har dei beste forstått betre enn andre ?

 Data # Vurdering

 Kausal # Systemisk

 Informasjon # Kunnskap

 Medbestemming # Medskaping

 Og eit spørsmål om å BALANSERE ulike logikkar som leiarar må beherske

Kva er skilnadene ?

 Informasjon # Kunnskap

 Kvalitetssystem # Kvalitetsarbeid

 Forvaltningslogikk # Kvalitetslogikk

 Kvalifikasjon # Profesjon

 Kausal # Systemisk

 Medbestemming # Medskaping

 Delegasjon # Distribusjon

Videresendt melding:

Fra: Harald Gjervik <[email protected]>

Dato: 26. september 2010 12.14.32 GMT+02.00 Til: Knut Roald <[email protected]>

Emne: en gang til

Og kva betyr ?

TYDELEG LEIING

?

STILLER VI KVALITETSKRAV TIL KVALITETSARBEIDET VÅRT ?

Overgangangane frå erfaring og informasjon til kunnskap, innsikt

og ny handling er utfordrande !

Låg

intensjonalitet

Høg

intensjonalitet

Individ Fellesskap

Erfaring Informasjon

Innsikt Kunnskaps- bygging

Wells læringssyklus (1999)

Kva er nøkkelen for å skape

samhandlingsprosessar mellom ulike nivå ?

 Skape samhandlingsarenaer mellom

 … som evnar å arbeide med både kvalitative og kvantitative

kvalitetsvurderingsspørsmål

 Gripe forskjellen mellom Usystematisk, Systematisk og SYSTEMISK

Kva er nøklane til systemisk arbeid

 Aktørar blir forstått i nett (redundans)

 Saksforhold blir forstått økologisk, ikkje kausalt

 Forstå og praktisere ”Middle out” …profesjonsgruppa (Nonaka og Takeuchi 1995)

 SPØRSMÅLET / PROBLEMSTILLINGA … ”The Theory of INQUIRY”

Dewey 1938

Argyris og Schön 1996 Peter Senge 2006

LINEÆRT / HIERARKISK

SYSTEMISK LINEÆRT / KAUSALT

Men kvalitetsdiskusjonanane er ofte inkommensurable

(både i faglege og politiske miljø)

Prosesskvalitet Strukturkvalitet Resultatkvalitet

Oppslag på møterom i Giske kommune:

 Mange sliter med å få endene til å møtes

 … jeg prøver å få møtene til å ende… !!

Tydeleg leiing = ?

 Tilrettelegging av tydelege prosessteg

Kvalifikasjon # Profesjon

EKSEMPEL PÅ SYSTEMISK KVALITETSARBEID:

 Alle førebur seg ut frå definerte problemstillingar

 Kvar deltakar spelar inn sine idear før diskusjon

 Gruppedrøftingar før plenum

 Utelet motførestillingar i søkefasen

 Vurderer + før –

 Distribuerer ansvar for møteleiing/referat

 …….

(Roald 2010)

FØR UNDER ETTER

Avgjerande:

Å utvikle ein kunnskapsutviklande vurderingskultur

(Peter Senge/Deming : ”The formative field …)

. Næringskjede i skolens organisasjonslæring . MEDSKAPANDE

Kommuneadm.

Rektorgruppe

Arbeidstakarorganisasjon Lærargruppe på kvar skule Lærar-team

Lærarar Elevar

Foreldregruppe Einskild foreldre Lokalsamfunn Politisk utval

Refleksjon - Aksjon

Struktur - Kultur

Individ - Kollektiv

Erfaring - Forventning Systemisk

Systemisk

Elevvurdering

Hovudpoeng:

 Vi må stille kvalitetskrav til kvalitets-arbeidet

 … kvalitetsarbeid kan vere PRODUKTIVT – UPRODUKTIVT –

REPRODUKTIVT – KONTRAPRODUKTIVT

 Overgangen frå erfaring og informasjon til

kunnskap, innsikt og ny handling er utfordrande

!

 ARBEIDET med den ÅRLEGE

TILSTANDSRAPPORTEN blir ein prøvestein

Gløymde vi eit viktig kunnskapsfelt når det blei meir mogleg å gjere

transparente oppteljingar

?

Diskursen om LÆRARAR SI

LÆRING

Det finst ein internasjonal

”Teachers learning” - tradisjon

 OECD (1982): In-service Education and Training of Teachers. A condition for educational change. Paris:

OECD/CERI

 ”The Learning Teacher Nettwork” (Commenius) (http://www.learningteacher.eu/initatives)

 Ekholm, M (1989): Lärares fortbildning och skolutvikling – översikt og funderingar. Nordiska rådet; Nord 1989

 Norske bidragsytarar: Tiller (1986, 1993, 1995a, 1995b,1998, 2006); Dalin (1994); Bjørnsrud (1995, 2004, 2006a, 2006b,

2008, 2009 ); Dale 1999, 2001; Grøterud og Nilsen (2001)

Lillejord (2003, 2008); Roald (2003, 2006, 2008); Madsen (2009)

 Stortingsmelding nr. 11 (2008-2009): Læreren - rollen og utdanningen.

Peter Senge om Demings sorg ..

Pedagogisk leiing og arbeid med kvalitetsutvikling

Del II

Korleis leier du prosessane i

avdelingsmøta, i møte med team og i

møte med den enkelte lærar ?

Person Person Handling

Kompetanse- utvikling

Qvortrup 2001, Boreham 2006, Hargreaves & Fullah 2012, Gotvassli 2013

Det enkle

relasjonsproblemet

Mål Resultat

Det doble relasjonsproblemet (Cambridgemanifestet 1972)

Mål

Resultat Prosess

Lars Qvortrup (2001:107)

Vidensformer Resultat-former

I II III

IV

Kvalifikationer Kompetance

Kreativitet Kultur (Tabellen er eigentleg meir kompleks, sjå Roald 2010:36)

1 2

3 4

Bra

Kan bli bedre

?

? Hvorfo

r

Hvorda

n

Nivå

Tid

Ulike kvalitetsaktivitetar (Lillestøl 1994:10)

Kvalitets- vedlikehald

Forvitring

Kvalitetsforbetring

Kvalitetsfornying

(Sveiby og Riesling 1987:71)

Omgivnader

Omgivnader

Relasjonar Strukturar

Verdiar

Strategiar

Fem dimensjonar ved skolen som organisasjon (Dalin 2005:72)

Nonako og Takenchi (1995:62)

Taus

kunnskap

Eksplisitt kunnskap

Taus kunnskap Eksplisitt kunnskap

Sosialisering Eksternalisering

Internalisering Kombinering

Demings PDCA-hjul

Forbedre

(A) Planlegge

(P)

Vurdere

(C) Gjøre

(D)

Mål Idé Handling Konsekvensar

Godtekne

Ikkje godtekne Enkeltkrets

Dobbeltkrets

(Argyris og Schön 1978)

(Fevolden og Lillejord 2005:115, Stein og Nelson 2003)

Pedagogisk arbeid om faglige spørsmål

Lærer Elev

Skoleleder Lærer Skoleeier Skoleleder

ASPIRASJON

• Personleg dugleik

• Felles visjon

HEILSKAPS- FORSTÅING

• Systemisk tenking

KOLLEKTIV REFLEKSJON

• Mentale modellar

• Dialog

(Senge 2006:xiii)

Organisasjonslæring Kvalitetsvurdering Kvalitets- vurdering

Organisasjons- læring

Styringslogikk Samfunnsutvikling