• No results found

prøvestasjonene ved kartlegging av «før-

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "prøvestasjonene ved kartlegging av «før-"

Copied!
58
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Vedlegg 1

Kart som viser lokalisering av

prøvestasjonene ved kartlegging av «før-

tilstand»

(2)

5.50 5.3 5.53 5.52 5.51

4.21

5.4

Kartverket, Geovekst og kommuner - Geodata AS6 502 0006 503 0006 504 0006 50

Overvåkningsprogram ±

(3)

5.1 5.2 5.50 5.3

5.53

7.8

7.81

6.43

6.42

6.41 6.4 6.3

5.54

5.56 6.44

5.55

6 500 0006 501 0006 502 000

(4)

7.5 7.4

7.1 7.2

7.3

7.7

6.2

6.1 7.6

7.0

Kartverket, Geovekst og kommuner - Geodata AS

6 497 0006 498 0006 499 0006 50

Overvåkningsprogram ±

(5)

Vedlegg 2

Resultater kjemisk kartlegging av «før- tilstand»,

Multiconsult-notat 313473-RIM-NOT-006

(6)

           

           

           

           

00  12.11.2015  Kjemisk kartlegging av «før‐tilstand» i vannresipient  Hilde Aasheim   Nadja  Jon Olav Upsal  

 

NOTAT

   

OPPDRAG  E18 Tvedestrand ‐ Arendal  DOKUMENTKODE  313473‐RIM‐NOT‐006 

EMNE  Kjemisk kartlegging av «før‐tilstand» i vann‐

resipienter. 

TILGJENGELIGHET  Åpen 

OPPDRAGSGIVER  SVV, Region Sør  OPPDRAGSLEDER  Morten Abrahamsen 

KONTAKTPERSON  Stian Blindheim, Ruth Hauge Bjørneseth  SAKSBEH  Hilde Aasheim 

KOPI     ANSVARLIG ENHET  2043 Sør Kristiansand 

Samferdsel og  infrastruktur 

SAMMENDRAG 

Dette er et sammendrag av analyse‐ og måleresultater fra førkartlegging av vannresipienter for delstrekning 2 i  forbindelse med at SVV skal bygge ut 4‐felts motorveg mellom Tvedestrand og Arendal med tilhørende tilførselsveger.  

Resultatene dekker 8 prøvetakninger i perioden april til oktober 2015.  

Fire vassdrag er kartlagt med både kjemiske og biologiske kartlegginger. Dette notatet omhandler bare de kjemiske  resultatene.  

   

(7)

Innhold 

1  Innledning/bakgrunn ... 3 

2  Metode ... 4 

2.1  Stasjoner ... 4 

2.2  Vannprøvetakning ... 7 

2.2.1  Feltarbeid ... 7 

2.2.2  Analyse ... 7 

2.2.3  Observert nedbør ... 8 

3  Vanntyper og Vannforskriften ... 8 

3.1  Generelt ... 8 

3.2  Lokale vannforekomster og vanntyper ... 8 

3.3  Klassegrenser og tilstandsklasser ... 9 

4  Resultater vannprøvetakning ... 11 

4.1  Mjørfjærvassdraget ... 11 

4.2  Songevassdraget ... 12 

4.3  Barbuvassdraget ... 12 

4.4  Sagene vassdraget ... 12 

5  Referanser ... 12 

6  Vedlegg ... 13 

6.1  Kart ... 14 

6.2  Resultater... 15   

   

(8)

1 Innledning/bakgrunn 

SVV skal bygge ny E18 mellom Arendal og Tvedestrand. Det er utarbeidet en reguleringsplan for 23  km 4‐felts E18 med 2 nye kryss og flere lokalveier. Strekningen er delt i 2. Dette notatet omfatter  delstrekning 2 som Multiconsult prosjekterer fra Hørdalen ved Sagene og mot Harebakken i  Arendal. Norconsult prosjekter delstrekning 1.  

Delstrekning 2 omfatter blant annet: 

 10 km fire‐felt motorvei 

 Et planskilt kryssområde ved Longum i Arendal 

 «Park & Ride» ved nytt Longum‐kryss 

 Ca. 11 km fylkesveger 

 Nødvendig omlegging av det sekundære vegnettet 

 3 tunneler; Torsbuåsen tunnel, Hesthagtunnelen, Trælfjell‐tunnelen 

 5 tekniske bygg i forbindelse med tunnelene 

 11 bruer og 7 underganger (medregnet turvegbruer)   

Forberedende arbeider med hogstarbeider startet opp tidlig høst 2015.  

Igjennom et møte mellom SVV, konsulentene og Fylkesmannen 13 mars. 2015 gjorde Fylkesmannen  blant annet rede for krav om grundig kartlegging av berørte vassdrag som beskriver førtilstanden i  vassdragene før vegbyggingen og hogstrydding starter. Kunnskap om førtilstanden brukes som  utgangspunkt for å kunne vurdere hva det enkelte vassdraget kan tåle av eventuelle utslipp av  forurensede komponenter i anleggsfasen og i driftsfasen, og for å si noe om hvilken tilstand  vassdraget skal tilbakeføres til etter eventuelle påvirkninger i anleggsfasen.  

Der det ikke finnes gode data må det gjøres tilstrekkelig med undersøkelser for å beskrive  førtilstanden. Før‐undersøkelsen må gjennomføres i viktige bekker og vassdrag. Også små bekker  som drenerer til større vassdrag er viktig for å kunne vurdere en samlet produksjon av fisk og  økologisk tilstand i vassdraget.  

Fylkesmannen stiller videre krav til at undersøkelsesprogrammet skal forankres i Forskrift om  rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) med tilhørende retningslinjer.  

Dette dokumentet omhandler fysiske parametere som suspendert stoff, turbiditet og pH og  vannkjemi med total‐Nitrogen, total‐Fosfor, metaller og andre miljøgifter.  

Den biologiske kartleggingen presenteres i egne notater.  

 

 

(9)

2 Metode 

2.1 Stasjoner 

Det er fire hoved‐vassdrag som berøres av delstrekning 2; Barbuvassdraget (prøveserie 7), Songe‐

vassdraget (prøveserie 6), Mjørfjær (prøveserie 5) og Sagene (prøveserie 4).  Sistnevnte er 

hovedsakelig dekket av overvåkingen som gjennomføres for delstrekning 1. Det er tatt hensyn til at  prøvestasjoner kan beholdes gjennom hele anleggsperioden, samt i etterkant av anleggsperioden  om dette er ønskelig. Prøvestasjoner er vist på kart i vedlegg 1, samt i Tabell 1. 

Tabell 1: Oversikt prøvetakningsstasjoner for vannkjemi 

Elvehierarki  Regine‐enhet  Vannforekomst  Prøve‐

punkt 

Kommentar 

Barbu‐

vassdraget 

019.12Z  Råna‐kanalen  7.3  Nedstrøms anleggsområde 

Sig/bekk (uten navn) til Longumvann  7.4  Bare pH, lite vann, like nedstrøms  tunnelpåhugg Torsbuåsen Sør  Longumvann, ved Holmen  7.5  Referanse  

Longumvann, ved Torsplass  7.6  Referanse 

Longumvann ved Sprøkilen  7.7  Utslipp av overvann via rense‐dam, samt  utslipp av tunneldrivevann Bør vel også  nevne veifylling nær vannkant (fylkesveg)?

Jovannsbekken ved Kvenhuskilen  7.8  Avrenning fra veifylling E18, utslipp av  overvann via rense‐dam 

Jovannsbekken  7.81  Referanse oppstrøms 

 

Elvehierarki 

Regine‐enhet  Vannforekomst  Prøve‐

punkt 

Kommentar 

Songe‐

vassdraget 

019.121Z  Songebekken ved Songe Terrasse  6.1  Nederste punkt i Songebekken. 

Songebekken oppstrøms Songetjern  og nedstrøms Mjåvann 

6.2  Nedstrøms omlegging Songebekken 

Bekk ut fra Mjåvann  6.3  Referanse 

Bekk ut fra Bjortjønn  6.4  Avrenning fra veifylling fylkesvei. 

Piletjennbekken nedstrøms Pile‐

tjernene 

6.43  Piletjennbrua 

Bekk oppstrøms Piletjern  6.44  Avrenning fra veifylling fylkesvei  Bekk inn til Bjortjønn fra 

Bjørneboåsen  

6.45  Avrenning fra veifylling fylkesvei 

Elvehierarki  Regine‐enhet  Resipient  Prøve‐

punkt 

Kommentar 

Mjørfjær‐

vassdraget  (Vegårds‐

vassdraget  og  Gjerstad‐

vassdraget) 

018.72  Bekk til Totjern  5.4  Lite vannføring.  

Utslipp av tunneldrivevann og  tunnelvaskevann 

Røydalsbekken nedstrøms  5.5  Røydalen bru  Røydalsbekken oppstrøms  5.51  Referanse oppstrøms  Bekk til Beibitjønn  5.55  Bare pH, liten vannføring 

Bekk fra Store Bjormyr   5.54  Verneområde, med nye veier tett opp mot  dette. 

Beibitjønn  5.56  Referanse øverst i Mjørfjærvassdraget. 

Elvehierarki  Regine‐enhet  Resipient  Prøve‐

punkt 

Kommentar 

(10)

 

   

Figur 1: Stasjon 6.44 Øverst i Songevassdraget, bildet til venstre er tatt 7.5.2015, bildet i midten er tatt 20.5.2015 og bildet  til høyre er tatt 6.10.2015. Alle foto: Multiconsult 

     

   

Figur 2: Stasjon 7.8. Bildet til venstre er tatt 7.5.2015 og bildet til høyre er tatt 6.10.2015. Begge foto: Multiconsult  

(11)

    

Figur 3: Stasjon 6.45, 7. mai og 6. oktober. Begge foto: Multiconsult 

 

       

Figur 4: Stasjon 5.54. Bekk fra Store Bjormyr, bildet til venstre er tatt 15.5.2015 og bildet til høyre er tatt 6.10.2015. 

   

(12)

2.2 Vannprøvetakning 

2.2.1 Feltarbeid 

Prøvetakningen ble startet opp i april 2015.  Og ble samordnet mellom Multiconsult og Norconsult  (som har delstrekning 1).  

Det ble tatt prøver ca. hver 4. uke samt ved 2 nedbørsperioder.  

Prøvetakning har foregått i ukene: 17, 19, 21, 25, 28, 32, 37 og 41, totalt 8 prøvetakninger.  

Mange av prøvetakningene er tatt rett i etterkant av regnvær, gjelder prøvetakning 2, 3, 4, 5 og 6.  

For prøvetakningene 7 og 8 hadde det vært kraftige flomsituasjoner, det gikk 7‐10 dager fra  regnvær til prøvetakning. Se også nedbørsdata i Figur 5 

pH er målt både ute i felt og på laboratoriet når prøvene har blitt analysert. 

2.2.2 Analyse 

Med unntak av 1. og 4. prøvetakning så er alle punktene prøvetatt samme dag. Alle vannprøvene  ble sendt til analyse hos ALS Laboratory Group Norway AS.  

Parametervalg for fysisk/kjemiske‐parametere er i henhold til krav/1/ og dialog med Fylkesmannen,  samt koordinert med overvåkning for delstrekning 1, for å sørge for sammenlignbare resultater. 

Dette inkluderer lik analysemetode og samme laboratorium. Analyseparameterne er vist i Tabell 2 

Tabell 2: Analyseparametere 

Næringsstoffer og nitrogenforbindelser  Metaller  Andre parametere  Total Fosfor (total ‐P)  Aluminium; totalt, reaktivt, og ikke‐labilt  KOF‐Cr 

Total nitrogen (total‐N)  Jern (Fe)  pH 

Nitrat (NO3 Magnesium (Mg)  Ledningsevne 

Ammonium (NH4 Arsen (As)  Fargetall 

  Barium (Ba)  Suspendert Stoff (SS) 

  Kadmium (Cd)  Turbiditet  

  Kobolt (Co)  TOC 

  Krom (Cr)  Sulfat (SO4

  Kopper (Cu)  Alkalinitet pH 4.5 

  Kvikksølv (Hg)  Klorid (Cl‐) 

  Mangan (Mn)  Kalsium (Ca) 

  Molybden (Mo)  Kalium (K) 

  Nikkel (Ni)  Natrium (Na) 

  Bly (Pb)  Polyaromatiske hydrokarboner (PAH‐16)  

  Sink (Zn)  Olje (C5‐C35) 

  Vanadium (V)   

   

(13)

2.2.3 Observert nedbør 

I Figur 5 er nedbørdata fra Meteorologisk institutt (målestasjon Arendal brannstasjon) vist, sammen  med tidspunkt for vannprøvetaking.  

April hadde mindre nedbør enn normalt.  Første prøvetakning samt feltundersøkelser biologi ble  tatt i en tørr periode. De andre vannprøvetakningene har hatt mye nedbør rett før eller i 

forbindelse med prøvetakningene. Mai, august og september har hatt mye mer nedbør enn  normalt/2 /

 

Figur 5: Observert døgnnedbør, akkumulert månedsnedbør ved Arendal brannstasjon samt prøvetakingstidspunkt for  vannprøver. 

3 Vanntyper og Vannforskriften 

3.1 Generelt 

Vannforskriften med veiledere deler alt vann inn i vanntyper. For hver vanntype finnes det  spesifikke grenseverdier for en del kvalitetselementer for bestemmelse av tilstand knyttet til de  gjeldende vanntypene. Det er derfor viktig å bestemme vanntype før man kan si noe om tilstanden. 

For bekkene som ikke er dekket av en bekkeforekomst i Vann‐nett er vanntype bestemt opp mot  typologikriteriene gitt i veileder 02‐2013 Klassifisering av miljøtilstand /3/i tabell 3‐5 og 3‐6, og de  aktuelle målte parameterne (TOC, Humus og Kalsium) fra vannprøvene. 

3.2 Lokale vannforekomster og vanntyper 

Alle vannforekomstene er i klimaregion lavland.  Se Tabell 3 for hvilke vanntyper de ulike 

0 50 100 150 200 250 300 350 400

01.04.2015 01.05.2015 01.06.2015 01.07.2015 01.08.2015 01.09.2015 01.10.2015

Arendal Brannstasjon døgnnedbør april‐ oktober 2015

Døgnnedbør, mm

Akkumulert nedbør pr måned, mm Vannprøvetakning

normal nedbør, mm

(14)

Tabell 3: Oversikt vanntyper på delstrekning 2. 

Resipient  Nasjonal  vanntype 

Vann‐

kategori 

Vanntype  Kommentar 

Songebekken med bekkefelt,  Mjørfjærbekken med 

bekkefelt,   Sagene‐bekken,  

Elv  Små, kalkfattig, klar (TOC  2‐5 mg/l) 

Vanntype fra Vann‐nett 

Longumvannet  Innsjø  Middels, svært kalkfattig,  klar (TOC 2‐5 mg/l) 

Vanntype fra Vann‐nett 

Jovannsbekken, prøvestasjon  7.8 og 7.81 

Elv  Små, moderat kalkrik,  humøs (TOC 5‐15 mg/l) 

Manuelt  

Prøvestasjon 6.44 og punkt  5.54 

Elv  Små, kalkfattig (Ca1‐4  mg/l), humøs (TOC 5‐15  mg/l) 

Manuelt  

3.3 Klassegrenser og tilstandsklasser 

Vannforskriften opererer med klassegrenser som ikke direkte kan sammenliknes med tålegrenser. 

Klassegrensene er bl.a. knyttet til økologi og sier mer om endring i økologisk tilstand i forhold til en  naturlig upåvirket tilstand. Tålegrenser er et begrep som i større grad sier noe om grenser for  miljøskade. Klassegrense og tålegrense for samme stoff kan derfor være ulik  

Tabell 4 gir en oversikt over de vanntypespesifikke klassegrensene for totalt fosfor og totalt  nitrogen. 

Tilstandsklasser for blant annet suspendert stoff, pH, jern, og tungmetaller er vist i tabell 5 og 6.  

I ny klassifiseringsveileder 2013:02/3/ er også pH en vanntypespesifikk parameter, men foreløpig har  denne veilederen bare klassegrenser for ikke‐anadrom elver. Alle vassdragene i vårt prosjekt er  fiskeførende og pH klassifiseres derfor ihht veileder 97:04/4/ 

 

Tabell 4: Klassegrenser for total innhold av nitrogen (N) og fosfor (P) ihht 2013:02, betegnelsene på klassene i  klassifiseringsveilederen er Svært God, God, Moderat, Dårlig og Svært Dårlig. 

 

Grenseverdiene er basert på årsmiddel, for elver/bekker er dette basert på månedlige målinger gjennom hele året. For  innsjøer er årsmiddel basert på fortrinnsvis fire prøver årlig (snøsmelting vår, sommer, høst og vinter). 

   

Stasjon Vann/Elve‐type

Parameter SG/G G/M M/D D/SD SD SG/G G/M M/D D/SD SD SG/G G/M M/D D/SD SD SG/G G/M M/D D/SD SD

tot P(µg/l) 7 11 20 40 >40 20 29 58 98 >98 11 17 30 60 >60 17 24 45 83 >83

tot N(µg/l) 325 475 775 1350 >1350 425 675 950 1425 >1425 325 475 775 1350 >1350 200 400 650 1300 >1300 Prøvepunkt 6.44 og 5.54

6 Jovannsbekken stasjon 7.8, 

7.81 8 Longumvannet, stasjon 7.3, 

7.5, 7.6, 7.7

2 5

Songevassdraget,  Mjørfjærvassdraget, Sagene

(15)

Tabell 5: Tilstandsklasser for Suspendert stoff, pH, jern i vann ihht veileder 97:04 

   

Tabell 6: Tilstandsklasser for miljøgifter(tungmetaller) i vann ihht 97:04 

   

For kvikksølv, PAH (naftalen), bly, kadmium og nikkel benyttes miljøkvalitetsstandarder for  miljøgifter i vannforekomster bestemt i Vannforskriften, se Tabell 7.  For fargekoding av  klassegrenser se Tabell 8.   

Tabell 7: Miljøkvalitetsstandarder i vann angitt i µg/l i henhold til Vannforskriften   Parameter  Årlig gjennomsnitt for ferskvann Maksimalverdi for ferskvann

Kvikksølv   ‐  0,07

Naftalen   130

Kadmium  Avhengig av vannets hardhet

≤0,08 klasse 1(<40 mgCaCO3 0,08 klasse 2(<50 mgCaCO3 0,09 klasse 3(<100 mgCaCO3 0,15 klasse 4(<200 mgCaCO3 0,25 klasse 5(≥200 mgCaCO3

Avhengig av vannets hardhet 

≤0,45 klasse 1(<40 mgCaCO3 0,45 klasse 2(<50 mgCaCO3 0,6 klasse 3(<100 mgCaCO3 0,9 klasse 4(<200 mgCaCO3 1,5 klasse 5(≥200 mgCaCO3

Nikkel  34

Bly  1,2  14

Det er tatt utgangspunkt i at vannets hardhet er i klasse 1 for alle vassdragene i denne kartleggingen. 

   

Tabell 8: Fargekoder for klassegrenser for Vannforskriften 

 

Meget god God Mindre god Dårlig Meget dårlig

Suspendert stoff  mg/l <1,5 3 5 10 >10

Turbiditet, FTU <0,5 1 2 5 >5

pH >6,5 6 5,5 5 <5

Alkalinitet  mmol/l >0,2 0,05 0,01 <0,01 0

Fargetall mg Pt / l <15 25 40 80 >80

TOC  mg/l <2,5 3,5 6,5 15 >15

KOF  mg/l <2,5 3,5 6,5 15 >15

Jern  µg/l <50 100 300 600 >600

mangan  (µg/l) <20 50 100 150 >150

Ubetydelig  forurenset

Moderat  forurenset

Markert  forurenset

Sterkt  forurenset

Meget sterkt  forurenset

Kobber  <0,6 1,5 3 6 >6

Krom <0,2 2,5 10 50 >50

Zink <5 20 50 100 >100

Under årlig gj.snitt ferskvann Over årlig gj.snitt ferskvann

En eller flere verdier over maks  verdi ferskvann

Klassegrenser Vannforskriften

(16)

4 Resultater vannprøvetakning 

Klassifisering i henhold til ny klassifiseringsveileder skal gjøres på årsmiddel, resultatene 

presenteres derfor som gjennomsnittsverdier for hovedløpene og de små bekkene/sideløp slått  sammen. Resultatene for hver stasjon og prøvetakning vises i vedlegg 2.  

Alle parametere som har grenseverdier er klassifisert med fargekode etter tilstand (ihht 2013:02 og  97:04 og Vannforskriften) Tabell 4, Tabell 5, Tabell 6 og Tabell 8 viser hvilken fargekoding som er  benyttet. 

 

Tabell 9: Gjennomsnittlige verdier for parametere. Fargekoder ihht klassegrenser 

 

Fotnote: Gjennomsnitt av 8 målinger fra april til oktober, Stasjon 5.4 har to målinger, stasjon 4.21, 5.54, 6.44 og 7.6 har 6 målinger,  Stasjon 6.3 og 6.45 har 7 målinger. 

Cr og Hg har verdier under deteksjonsgrensene og er derfor ikke tatt med i denne oversikten.  Se tabell i vedlegg 2 

Det er analysert for reaktivt aluminium. Labilt aluminium som benyttes i klassifiseringsveilederen 02:2013 er en del av reaktive aluminium  og er derfor ikke tatt med i oversikten.   

Der verdiene har vært <x har disse verdiene blitt delt på to.  

 

Generelt viser resultatene for kadmium, nikkel, bly og naftalen at det ligger godt på innsiden av  grenseverdiene gitt i Vannforskriften.  Unntaket er bly hvor gjennomsnittsverdien ligger like over  grenseverdien for mindre bekker/sideløp i Mjørfjærvassdraget. Det er ikke påvist andre PAH‐

forbindelser enn naftalen i førkartleggingen.  

4.1 Mjørfjærvassdraget 

Røydalsbekken som har utløp til Totjern er mer påvirket enn de mindre bekkene for 

næringsstoffene total‐P og total‐N, tilstanden varierer fra moderat til svært god.  For de organiske  stoffene er det et høyt KOF‐nivå i alle prøvestasjonene som tilsvarer svært dårlig tilstand. Det  samme gjelder for TOC‐nivået men i dårlig tilstand. Jern har også høye verdier og vassdraget får  dårlig tilstand også for denne parameteren. For partikler som er målt som turbiditet og suspendert  stoff er tilstanden moderat til god. Forsurende stoffer målt som pH og alkalinitet viser svært god til  god tilstand.  

Sagene Hovedløp  mindre bekker Hovedløp  mindre bekker Hovedløp  mindre bekker Parameter Enhet/Stasjon 5.5, 5.51 5.4, 5.54, 5.56 6.1, 6.2,  6.4  6.3, 6.43, 6.44, 

6.45 7.3, 7.5, 7.6, 7.7 7.8, 7.81 4.21

Veileder 02:2013 Elve/vanntype 5 5 5 5 2 (Vann) 8 5

tot‐P µg/l 11,3 6,7 8,8 18,6 4,5 7,1 8,3

tot‐N µg/l 660 382 345 296 362 553 498

pH 6,79 6,01 6,67 6,24 6,90 7,16 6,70

fargetall mg PT/l 74,88 135,00 62,57 76,31 26,37 38,41 44,00

KOF‐Cr mg/l 21,8 37,3 17,8 23,1 10,9 14,8 15,2

Alkalinitet mmol/l 0,13 0,09 0,10 0,09 0,13 0,39 0,09

TOC mg/l 8,79 13,36 7,85 8,81 4,71 6,07 6,75

Turbiditet FNU 1,66 0,61 1,12 0,73 0,55 1,29 0,66

Suspendert stoff mg/l 2,56 2,07 1,70 1,97 1,52 2,80 2,25

Zn µg/l 7,15 7,90 5,77 8,08 4,47 4,41 5,28

Cu µg/l 0,81 0,84 0,95 0,79 1,21 2,23 0,93

Fe µg/l 498 400 331 418 151 320 286

Mn µg/l 23,04 17,21 22,45 39,80 23,20 43,39 24,63

Cd µg/l 0,04 0,05 0,03 0,05 <0,05 <0,05 0,03

Ni µg/l 1,01 0,93 0,87 0,80 0,76 1,40 0,75

Pb µg/l 0,55 1,36 0,31 0,52 0,25 <0,5 <0,5

Naftalen µg/l n.d 0,046 0,098 n.d n.d 0,0635 n.d

Veileder  TA‐1468/1997

Vannforskriften 

Mjørfjærvassdraget Songevassdraget Barbuvassdraget

(17)

4.2 Songevassdraget 

For næringsstoffene total‐P og total‐N varierer tilstanden i vassdraget fra svært god til god. For de  organiske stoffene er det et høyt KOF‐nivå i alle prøvestasjonene i vassdraget og tilstanden 

klassifiseres som svært dårlig. Det samme gjelder for TOC og fargetall men i dårlig tilstand. Jern har  også høye verdier og vassdraget får dårlig tilstand også for denne parameteren. For partikler som er  målt som turbiditet og suspendert stoff er tilstanden moderat til god. Forsurende stoffer målt som  pH og alkalinitet viser svært god til god tilstand 

4.3 Barbuvassdraget 

For næringsstoffene total‐P og total‐N varierer tilstanden i vassdraget fra svært god til god. For de  organiske stoffene er det et høyt KOF‐nivå i alle prøvestasjonene i vassdraget og tilstanden  klassifiseres som dårlig. TOC og fargetall indikerer en moderat tilstand.  For partikler som er målt  som turbiditet og suspendert stoff er tilstanden moderat til god. Forsurende stoffer målt som pH og  alkalinitet viser svært god til god tilstand. 

4.4 Sagene vassdraget 

Det er bare tatt prøver i en målestasjon i Kjærhølen som er en del av Sagene‐vassdraget. Tilstanden  for total‐N er moderat. For KOF, Fargetall og TOC er det svært dårlig til dårlig tilstand. Moderate  verdier av jern og ellers en god tilstand i målepunktet. Forsurende stoffer målt som pH og  alkalinitet viser svært god til god tilstand. 

5 Referanser 

 

1. Brev fra Fylkesmannen 13.3.2015 vedr. innspill for kartlegging av «før» tilstanden av  berørte bekker og vassdrag.  

2. Meteorologisk institutt, normalnedbør Arendal brannstasjon fra 1961‐1990  3. Veileder 02‐2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann, Økologisk og kjemisk 

klassifiseringssystem for kystvann, innsjøer og elver. Norsk klassifiseringssystem i henhold  til Vannforskriften.  Vannportalen.no, Direktoratsgruppa, 2013  

4. Veileder 97:04, TA 1468/1997, Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann, Statens  forurensningstilsyn.  

 

   

(18)

6 Vedlegg 

 

Vedlegg 1:   Kart  Vedlegg 2:   Resultater 

Vedlegg 3:   Analyserapporter fra ALS   

   

(19)

6.1 Kart   

(20)

5.50 5.3 5.53 5.52 5.51

4.21

5.4

Kartverket, Geovekst og kommuner - Geodata AS6 502 0006 503 0006 504 0006 50

Overvåkningsprogram ±

(21)

5.1 5.2 5.50 5.3

5.53

7.8

7.81

6.43

6.42

6.41 6.4 6.3

5.54

5.56 6.44

5.55

6 500 0006 501 0006 502 000

(22)

7.5 7.4

7.1 7.2

7.3

7.7

6.2

6.1 7.6

7.0

Kartverket, Geovekst og kommuner - Geodata AS

6 497 0006 498 0006 499 0006 50

Overvåkningsprogram ±

(23)

6.2 Resultater    

Total‐Fosfor 

Tabell 10: Klassifisering av tilstand ihht vanntype for total fosfor, jf. 2013:02 

   

Total‐Nitrogen 

Tabell 11: Klassifisering av tilstand i henhold til vanntype for totalt nitrogen, jf. 2013:02 

 

 

Turbiditet 

Tabell 12: Turbiditet i stasjonspunktene klassifisert ihht veileder 97:04 

Tot‐P µg/l Sagene

Stasjonsnr 5.4 5.5 5.51 5.54 5.56 6.1 6.2 6.3 6.4 6.43 6.44 6.45 7.3 7.5 7.6 7.7 7.8 7.81 4.21 22‐23 april <3 12 3 <3 3 20 <10 <10 <10 10 40 <3 16 <10 <10 <10 12 <10 5

07.mai <3 <3 <3 <3 <3 4 8 <3 <3 <3 88 <3 3 <3 <3 <3 5 <3

20.mai 7 4 5 3 11 6 6 4 4 6 63 <3 <3 <3 <3 3 4 3 9

18.jun 16 16 14 4 7 5 6 3 21 44 6 8 <3 3 <3 8 7 5

07.jul 16 17 4 9 9 6 6 9 23 4 3 4 7 10 15

05.aug 25 20 14 16 14 10 5 <3 3 96 4 10 <3 <3 <3 3 5

09.sep 17 16 11 17 16 17 15 14 14 42 21 9 5 7 16 20 14

06.okt 8 3 3 10 23 8 3 <3 <3 <3 <3 5 <3 <3

Mjørfjær Songevassdraget Barbuvassdraget

Tot‐N µg/l

Sagene Stasjon 5.4 5.5 5.51 5.54 5.56 6.1 6.2 6.3 6.4 6.43 6.44 6.45 7.3 7.5 7.6 7.7 7.8 7.81 4.21

22‐23. april 222 699 674 405 316 280 220 170 270 <100 <100 111 420 410 460 360 740 810 477 07.mai 373 629 566 373 354 460 438 385 409 288 436 233 417 397 403 398 775 649 20.mai 208 541 512 365 467 406 379 360 382 274 333 233 489 472 465 446 703 675 552

18.jun 569 579 508 285 237 252 244 229 285 299 425 475 354 343 355 544 522 540

07.jul 846 761 198 400 376 226 242 254 364 247 253 252 397 344 389

05.aug 777 715 759 259 337 324 286 234 242 828 264 352 264 255 246 292 467 09.sep 651 621 512 473 390 371 333 385 365 350 329 299 296 291 398 377 496

06.okt 728 696 424 476 429 416 343 285 382 344 346 583 572 531

Mjørfjær Songevassdraget Barbuvassdraget

Turbiditet  

FTU Sagene

Stasjon 5.4 5.5 5.51 5.54 5.56 6.1 6.2 6.3 6.4 6.43 6.44 6.45 7.3 7.5 7.6 7.7 7.8 7.81 4.21 22‐23 april 5,4 0,6 0,4 0,5 0,9 1,3 1,4 1,1 1,1 1,2 0,1 0,9 0,7 0,6 0,8 1,3 1,1 0,7

07.mai 1,1 1,2 0,9 0,4 0,5 1,5 1,1 0,6 1,1 0,7 0,8 0,3 0,6 0,4 0,5 0,5 1,3 2,8 20.mai 1,0 1,0 0,8 0,3 0,5 0,9 1,7 0,5 6,4 0,5 0,6 0,2 0,4 0,3 0,3 0,4 1,2 1,2 0,7

18.jun 2,1 1,7 0,8 0,4 0,6 0,4 0,7 0,4 0,8 1,9 0,6 0,5 0,4 0,4 0,6 1,3 0,8 0,6

07.jul 1,6 1,2 - 0,7 0,5 1,0 0,7 0,4 0,6 1,3 0,5 0,4 0,4 2,0 1,3 0,8

05.aug 2,4 1,6 0,7 0,9 1,1 0,6 0,6 0,4 0,5 1,7 0,4 0,9 0,6 0,6 0,5 1,0 1,4 09.sep 1,0 0,9 0,5 0,8 1,0 0,9 0,6 1,1 0,9 1,4 0,5 0,7 0,5 0,5 0,9 1,3 0,7

Mjørfjær Songevassdraget Barbuvassdraget

(24)

Suspendert stoff 

Tabell 13: Suspendert stoff i stasjonspunktene klassifisert ihht veileder 97:04, i den 1. prøvetakningen ble det for noen av  stasjonene benyttet feil analysemetode og derfor er det ikke verdier lavere enn 5 mg/l for disse.  

   

pH 

Tabell 14: pH i stasjonspunktene klassifisert ihht veileder 97:04 

   

Jern  

Tabell 15: Jern i stasjonspunktene klassifisert ihht veileder 97:04 

 

   

SS mg/l Sagene

Stasjon 5.4 5.5 5.51 5.54 5.56 6.1 6.2 6.3 6.4 6.43 6.44 6.45 7.3 7.5 7.6 7.7 7.8 7.81 4.21 22‐23 april 5,0 2,1 1,9 2,4 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 0,9 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 2,6

07.mai 2,6 4,8 3,0 0,6 <0.2 1,7 1,4 0,7 0,3 7,0 <0.2 0,6 <0.2 0,7 0,9 0,3 2,3 1,4 20.mai 3,5 1,6 0,7 <0.2 1,4 1,4 2,5 0,7 0,6 0,8 1,3 0,4 0,2 0,4 <0.2 <0.2 9,9 4,1 0,7

18.jun 5,5 5,0 5,8 3,3 3,8 2,4 3,0 2,5 4,1 6,7 2,7 2,2 3,0 4,2 3,3 4,5 5,0 4,6 07.jul 2,6 1,4 1,2 0,4 1,2 1,6 <0,2 1,4 2,4 0,8 1,4 1,4 2,4 1,6 2,8 05.aug 2,2 2,0 1,5 5,7 4,5 1,7 2,3 1,3 2,0 4,6 1,3 3,3 1,7 1,7 1,3 2,0 1,5 09.sep 0,5 <0,2 <0,2 1,8 0,9 0,7 1,0 1,1 1,1 <0,2 <0,2 1,1 <0,2 <0,2 2,0 1,3 1,0

06.okt 2,9 1,6 1,1 2,4 1,6 0,7 0,7 2,4 1,3 1,8 1,8 0,2 1,6 1,8

Mjørfjær Songevassdraget Barbuvassdraget

pH Sagene

Stasjon 5.4 5.5 5.51 5.54 5.56 6.1 6.2 6.3 6.4 6.43 6.44 6.45 7.3 7.5 7.6 7.7 7.8 7.81 4.21 2‐23 april 7,0 7,0 5,9 6,2 6,9 6,7 6,3 6,8 6,5 6,5 5,5 6,9 6,9 6,9 6,9 7,1 7,2 6,6

07.mai 6,8 6,7 6,1 5,5 6,3 6,5 6,4 6,2 6,4 6,0 6,3 5,1 6,7 7,1 6,9 6,7 7,1 7,5 20.mai 6,6 6,5 6,8 5,6 5,6 6,6 6,3 6,1 6,5 6,1 6,3 5,3 6,7 6,6 6,7 6,9 7,0 7,1 7,1

18.jun 6,9 7,0 6,1 6,1 6,8 6,6 6,5 6,8 6,4 6,5 5,6 7,1 6,9 7,0 6,9 7,1 7,2 7,0

07.jul 6,9 7,0 6,0 6,9 6,7 6,4 6,8 6,4 6,6 6,9 6,9 7,0 7,1 7,1 6,7

05.aug 7,1 7,1 6,0 6,8 7,1 7,0 6,9 7,1 6,9 6,7 5,9 7,3 7,2 7,2 7,3 7,6 7,4 09.sep 6,4 6,4 5,6 5,3 6,7 6,3 6,2 6,4 5,8 6,2 5,3 6,8 6,8 6,8 7,1 7,1 6,5

06.okt 6,9 6,9 5,8 6,9 6,4 6,5 6,2 5,8 6,8 6,8 6,8 6,9 6,9 6,3

Mjørfjær Songevassdraget Barbuvassdraget

Jern µg/l Sagene

Stasjon 5.4 5.5 5.51 5.54 5.56 6.1 6.2 6.3 6.4 6.43 6.44 6.45 7.3 7.5 7.6 7.7 7.8 7.81 4.21 22‐23 april 502 232 420 216 220 192 195 158 193 485 42,5 193 190 189 197 364 354 275

07.mai 195 249 196 279 137 255 174 164 171 201 283 290 189 159 146 158 355 295 20.mai 107 264 229 482 148 218 262 162 140 168 384 309 159 135 137 143 292 279 183

18.jun 640 514 747 123 269 234 170 201 280 851 794 143 116 116 186 368 233 133

07.jul 880 640 154 361 705 573 393 573 318 106 98 110 398 272 599

05.aug 749 798 1310 146 485 321 349 234 338 1170 293 307 69 86 82 191 328 09.sep 522 458 1040 421 463 416 472 380 380 971 509 115 83 91 274 245 218

06.okt 621 469 479 798 476 426 501 610 173 151 177 447 428 307

Mjørfjær Songevassdraget Barbuvassdraget

(25)

  Kobber 

Tabell 16: Kobberkonsentrasjon i stasjonspunktene klassifisert ihht veileder 97:04 

   

TOC 

Tabell 17: Klassifisering av tilstand av TOC ihht veileder 97:04. TOC er en av parameterne som benyttes for å bestemme  vanntype i forhold til ny veileder 02:2013 /xx/ 

   

KOF 

Tabell 18: Klassifisering av tilstand av KOF ihht veileder 97:04. I veileder 97:04 er Mangan brukt som reduksjonsmiddel ved  KOF‐analysen, mens i våre analyser er Krom benyttet som reduksjonsmiddel. 

 

Kobber µg/l Sagene

Stasjon 5.4 5.5 5.51 5.54 5.56 6.1 6.2 6.3 6.4 6.43 6.44 6.45 7.3 7.5 7.6 7.7 7.8 7.81 4.21 22‐23 april <1 <1 <1 1,41 <1 <1 <1 <1 <1 <1 <1 1,19 1,27 1,06 1,13 1,83 1,78 1,38

07.mai <1 <1 <1 <1 <1 1,12 1,31 <1 <1 <1 1,28 <1 1,17 1,05 <1 1,97 1,98 1,8 20.mai <1 <1 <1 <1 <1 1,08 <1 <1 <1 <1 <1 <1 1,09 <1 1,14 <1 1,93 1,84 <1

18.jun <1 <1 1,20 <1 <1 <1 1,12 <1 <1 <1 <1 1,43 1,15 1,12 1,01 2,00 1,74 <1 07.jul <1 <1 <1 1,51 1,05 1,64 1,16 <1 1,37 1,18 1,11 1,2 2,22 2,04 <1 05.aug 2,05 1,56 1,39 1,03 1,39 <1 1,25 <1 <1 1,64 <1 1,27 <1 1,24 1,25 2,16 3,11 09.sep 1,46 1,38 1,13 1,73 1,88 1,53 1,60 1,65 1,78 <1 1,26 1,76 1,63 1,76 3,07 2,72 1,49

06.okt <1 1,05 1,10 1,29 1,20 1,20 <1 1,14 1,41 1,46 1,75 3,01 2,52 1,23

Mjørfjær Songevassdraget Barbuvassdraget

TOC  mg/l Sagene

Stasjon 5.4 5.5 5.51 5.54 5.56 6.1 6.2 6.3 6.4 6.43 6.44 6.45 7.3 7.5 7.6 7.7 7.8 7.81 4.21 22‐23 april 5,5 4,1 11,0 8,4 4,7 4,8 5,0 4,6 4,7 5,0 3,6 3,8 3,7 3,7 3,7 4,2 4,4 4,9

07.mai 4,3 7,5 7,7 11,0 8,1 6,3 6,4 6,8 6,2 6,6 9,1 8,6 4,7 4,3 4,3 4,2 5,3 5,1 20.mai 3,2 6,4 7,0 13,0 8,8 6,1 7,2 6,9 6,5 6,6 10,0 8,0 4,2 4,2 4,2 4,3 5,2 5,6 5,1

18.jun 8,6 8,5 22,0 13,0 8,2 9,0 9,9 8,8 9,4 12,0 12,0 5,9 5,6 5,6 5,6 6,7 7,1 7,1

07.jul 9,8 7,6 12,0 7,3 7,8 8,0 7,2 7,7 5,5 4,7 4,8 5,1 6,1 6,3 7,6

05.aug 12,0 12,0 34,0 10,0 6,9 6,8 7,4 6,5 6,5 18,0 7,0 4,6 4,3 4,1 4,1 5,9 6,1 09.sep 12,0 12,0 20,0 17,0 10,0 11,0 9,9 11,0 11,0 12,0 11,0 4,8 4,6 4,7 6,8 7,2 6,9

06.okt 10,0 10,0 18,0 12,0 11,0 12,0 13,0 11,0 6,4 6,0 5,6 7,2 7,8 8,9

Mjørfjær Songevassdraget Barbuvassdraget

KOF  mg/l Sagene

Stasjon 5.4 5.5 5.51 5.54 5.56 6.1 6.2 6.3 6.4 6.43 6.44 6.45 7.3 7.5 7.6 7.7 7.8 7.81 4.21

22‐23 april 6,2 14 11 29 24 6 11 14 <5.0 15 14 7,8 9 7 12 10 <5.0 10 14

07.mai 20 27 24 37 28 22 21 23 20 24 33 25 18 14 14 13 19 22

20.mai 14 24 18 48 32 20 23 22 22 25 36 27 12 18 19 17 17 14 17

18.jun 12 20 54 24 9 19 11 14 13 22 20 9 9 7 7 11 13 9

07.jul 18 12 22 11 16 22 19 13 <5.0 <5.0 <5.0 11 8 16 11

05.aug 36 29 122 34 20 10 20 15 17 74 14 12 9 9 8 12 19

09.sep 23 34 50 46 20 24 22 28 26 25 25 7 7 12 17 21 16

06.okt 28 19 44 26 21 27 27 31 11 19 19 15 21 24

Mjørfjær Songevassdraget Barbuvassdraget

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

knyttet til et typisk biologisk mangfold og typiske kulturminner for området, og vassdraget har stort geologisk mangfold knyttet til aktive prosesser.. Styringsgruppen foreslår

utbygging må vurderes på nytt med mål å få minst mulig negativ innvirkning på rødlistearter , naturopplevelsen og biologisk mangfold i det berørte

Lokaliteten ble avgrenset i forbindelse med kartlegging av biologisk mangfold i Sør- Varanger kommune i 2011.. Lokaliteten ble besøkt den

Utvalget av biologisk verdifulle skogtyper er dels basert på viktige naturtyper etter DNs Håndbok 13, på livsmiljøer i skog med høy forekomst av rødlistearter, på

Naturlandskapet, den terrestre natur og det akvatiske miljøet knyttet til Svartavatn og elven gjennom Austmanagjelet, er ikke kartlagt mht biologisk mangfold.. Det

På sandstrender med tang og tare lever også mange insekter, og fuglene har et rikt “matfat”. Strandlandskapet på Sønstegård huser et rikt og variert

utbygging må vurderes på nytt med mål å få minst mulig negativ innvirkning på rødlistearter , naturopplevelsen og biologisk mangfold i det berørte

FM bør vektlegge forhold omkring miljø, herunder fisk og biologisk mangfold, og vurdere tiltaket i forhold