Salmon Evolution AS

(1)

Fylkesmannen i Møre og Romsdal – Postboks 2520, 6404 MOLDE - 71 25 84 00 - fmmrpos [email protected] – Organisasjonsnr.: 974 764 067

Vår dato Vår ref.

07.06.2018 2017/5752/KAVA/542.1

Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres ref.

senioringeniør Karoline Valle, 71 25 84 11 14.8.2017 Ingjarl Skarvøy

Salmon Evolution AS Rindarøyv. 386 6480 Aukra

Salmon Evolution AS - Tillatelse til utslipp fra landbasert akvakulturanlegg - Indre Harøy - Fræna kommune - vedtak om gebyr for saksbehandlingen

Fylkesmannen i Møre og Romsdal gir Salmon Evolution AS tillatelse etter

forurensningsloven til utslipp av produksjonsvann fra landbasert akvakulturvirksomhet ved Indre Harøy i Fræna kommune. Tillatelse til utslipp er gjeldende på visse vilkår, og er først gyldig når det foreligger tillatelse etter akvakulturloven.

Tillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt.

Virksomheten er plassert under gebyrsats 4, og skal betale et gebyr på kr. 84.300,- for saksbehandlingen.

Vi viser til søknad datert 14.8.2017 om tillatelse til landbasert akvakulturvirksomhet og utslippstillatelse etter forurensningsloven, oversendt Fylkesmannen 18.9.2017, samt øvrige dokumenter i saken og sist oversendelse datert 16.5.2018.

Fylkesmannen gir tillatelse på visse vilkår vedlagt dette brevet.

Tillatelsen er gitt med hjemmel i lov 1981-03-13 Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 11 jf. § 16.

Fylkesmannen har ved avgjørelsen om tillatelse skal gis og ved fastsettingen av vilkårene lagt vekt på de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket, sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre.

At forurensningen er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven § 56.

I tillegg til de krav som følger av tillatelsen, plikter virksomheten å overholde

forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter som er hjemlet i disse lovene.

Enkelte av forskriftene er nevnt i tillatelsen. For informasjon om øvrige regler som kan

være aktuelle for bedriften, viser vi til www.regelhjelp.no.

(2)

side 2 av 7

Brudd på utslippstillatelsen er straffbart etter forurensningsloven §§ 78 og 79. Også brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart.

Bakgrunn

Salmon Evolution AS søker om tillatelse til oppdrett av laks, ørret og regnbueørret, med en total produksjon på 13.300 tonn stående fisk. Driften baserer seg på innsetting av smolt på ca. 80 gram som fôres fram til slakteklar størrelse. Anlegget skal etableres på et område regulert til industriformål ved Indre Harøy i Fræna kommune. Avløpsvannet ledes til resipienten Harøyfjorden nord for Indre Harøy og slippes ut på ca. 45 meters dyp sørvest for landanlegget, på det mest strømsterke punktet.

Råvannsinntaket vil være i Harøyfjorden sør for anlegget, motstrøms utslippet. Det skal benyttes gjennomstrømningsteknologi i kombinasjon med gjenbruk av vann. Avløpsvannet filtreres gjennom mekanisk trommelfilter som tar ut rester av fôr og feces. Rensegraden er oppgitt å være 64 %, hvor filterduken har lysåpning 100 m. Slammet avvannes, og graden av avvanning vil bli nærmere definert avhengig av hvilke krav til tørrstoffinnhold den valgte slambehandlingsløsningen har. Etablering av biogassanlegg vurderes opp mot andre

løsninger i markedet, ut fra en kost-nytte vurdering hvor også hensyn til miljø vurderes.

Sikringstiltak mot rømming av fisk etableres ved alle koblingspunkt for levering inn- og ut av anlegget, og det vil ikke forekomme lus i avløpsvannet som føres ut av anlegget.

Saksgang

Fylkesmannen skal behandle søknaden etter forurensningsloven. Vi gir i tillegg råd om allmenne interesser til Møre og Romsdal fylkeskommune. Sluttkonsesjon etter

akvakulturloven gis av Møre og Romsdal fylkeskommune, forutsatt at sektormyndighetene har gitt tillatelse etter sitt lovverk.

Uttalelser

Kommunen la ut søknaden til offentlig høring i fire uker, fram til 12.12.2017. Det kom ingen merknader til saken.

Fræna kommunen behandlet søknaden i Plan- og økonomiutvalget 18.01.2018, og fattet følgende enstemmige vedtak:

«Fræna kommune tilrår – innafor dei rammene som er trekt opp i denne saka, etablering av landbasert oppdrettsanlegg på Indre Harøy og slik dette kjem fram i søknaden frå Salmon Evolution AS.»

Fylkesmannens vurderinger

Vurdering etter naturmangfoldloven og vannforskriften

Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved

utøving av offentlig myndighet. Skjønnsutøvelse etter forurensningsloven skal også ta

hensyn til kravene i vannforskriften §§ 4-6.

(3)

side 3 av 7

Avløpsvannet ledes til resipienten Harøyfjorden. Harøyfjorden utgjør ytre del av

Romsdalsfjorden, og er en forlengelse av Julsundet. Harøyfjorden har en dypere renne som er orientert sørøst/nordvest, med dybde inntil 230 meter. Rennen er definert av skjærgård i øst og vest. Strømmålinger viser at hovedestrømmen er i retning nordvest. Harøyfjorden snevres inn ved Harøyodden ved Indre Harøya, og strømhastigheten øker ved odden. Dette er vist gjennom vedlagte strømmålinger utført av Åkerblå mai-juni 2017. Sinmod sitt

strømkartleggingsprosjekt i Midt-Norge 2008-2009 er også benyttet som grunnlag for vurdering av strømforhold og plassering av utslippsledninger.

I Fiskeridirektoratets kartbase er det avmerket gyteområder for fisk nord og sørøst for Indre Harøy. Det er ikke avklart hvilke arter som gyter i disse områdene.

Etter tilbakemelding fra Fiskeridirektoratet har Salmon Evolution valgt å endre utslippspunktet til ca. 45 m dyp sørvest for landanlegget for å øke avstanden til

gytefeltområdet i Ospholmsundet. Avløpsvannet vil her blandes, fordeles i vannsøylen og spres med hovedstrømmen. Risikoen for skader på gyteområdene er med det redusert. Et utslippsrør/tunell vil bli boret fra en avløpskum til utslippspunktet. Det vil da ikke være behov for å anlegge rørtrase, som i stor grad ville fulgt bunnen fra anlegget til

utslippspunktet.

Alt avløpsvann fra anlegget renses mekanisk gjennom trommelfilter med lysåpning 100 m, hvor rensegraden er beregnet å være 64 %. Slammet skal avvannes, før det disponeres videre. Slammengden anslås å utgjøre ca. 6.000 tonn årlig ved tørrstoffinnhold på 90 %, og gitt fôrforbruk på 31.000 tonn pr år. Slammet som genereres vil være en ressurs, enten i form av elektrisitet og varme fra et biogassanlegg og/eller ved å utnytte næringsstoffer fra slammet som gjødsel- og jordforbedringsmiddel. Målet med håndteringen av slammet må være å finne løsninger hvor slamfraksjonen benyttes i sin helhet. Tiltakshaver er i en fase hvor ulike alternativer vurderes mht. kost/nytte og miljø, og vi gjør oppmerksom på at valgt løsning forelegges Fylkesmannen som forurensningsmyndighet før driften ved anlegget iverksettes.

Åkerblå gjennomførte 22.3.2018 undersøkelser av bunnforholdene. Resultatene viser at skjellsand og sand utgjorde sedimentdekket ved utløpspunktet, med få tegn på organisk tilstedeværelse. Dette indikerer at det ved fjordbunnen er noe strøm, og at akkumulering ikke har forekommet i stor grad ved de valgte prøvestasjonene. Dette bekreftes av ROV- undersøkelser gjennomført av samme selskap 13.3.2018, hvor det ble avdekket hardbunn rundt odden med noe innslag av sand og skjellsand. Dette bekrefter gode strømforhold rundt odden. Oppsummert viste befaringspunktene en god diversitet innen svamper og pigghuder, men også for fisk, leddyr og bløtdyr.

Undersøkelser av grunnforholdene ved utslippspunktet viser sterkt skrånende bunn, og

med bakgrunn i grunn- og strømforholdene forventes det at løste partikler vil fordeles i

vannsøylen og fraktes bort med vannstrømmen. Vi forventer derfor ikke sedimentering av

partikler på bunnen eller eutrofiering av resipienten.

(4)

side 4 av 7

Tilgjengelig kunnskapsgrunnlag om strømforhold, bunn- og grunnforhold tilsier at resipienten har god kapasitet og evne til å omsette organisk materiale og næringssalter som tilføres etter rensetrinnet.

Fiskeridirektoratets kartbaser viser spredte koraller og korallrev ved Bjørnsund og

Julsundet. Disse ligger hhv. ca. 3,5-5 km og 12 km fra utslippspunktet til Salmon Evolution.

Det foreligger ubekreftede observasjoner av blomkålkorall ved utslippspunktet, denne er imidlertid ikke funnet av Åkerblå ved ROV-undersøkelser mars 2018. Utslippet fra

landanlegget vil kunne tenkes å påvirke korallene ved Bjørnsund. Gitt krav til rensing av avløpsvannet, spredning av avløpsvannet med vannstrømmen og avstand til korallene vurderer vi risikoen for skader på korallforekomstene som betydelig redusert.

Når det gjelder ålegress er det ikke funnet forekomster ved Indre Harøy. Det er registrert ålegress i Stavika og på Nyhamna, disse ligger med så stor avstand til utslippet at de ikke vil bli påvirket av tiltaket.

Det er registrert tre anadrome vassdrag innen 5 km fra anlegget:

- Stavikelva - Guleelva - Sæterelva

I tillegg er det registrert flere anadrome vassdrag tilknyttet Frænfjorden, Julsundet og Hustadvika.

Vassdragene har hovedsakelig sjøørretbestander, med varierende innslag av laks.

Bestandssituasjonene er vurdert som hensynskrevende.

Genetisk påvirkning fra rømt oppdrettslaks og lus utgjør de største risikofaktorene for ville bestander av sjøørret og laks. Vi forutsetter at rømmingssikring blir gjennomført ved etablering av anlegget, og ser det som positivt at NS 9416 «Landbaserte akvakulturanlegg for fisk. Krav til risikoanalyse, prosjektering, utførelse, drift, brukerhåndbok og

produktdatablad legges til grunn ved planlegging og drift av anlegget. Det har til nå ikke vært krav om å følge standarden, men det er av fiskerimyndighetene anbefalt at veilederen følges. Med landbasert oppdrett vil luseproblematikken være utelukket.

Når det gjelder samlet belastning i resipienten er det registrert påvirkninger fra ulike kilder som fiskeoppdrett ved Aukrasanden og Jendem, produksjonsanlegg for hvitfisk (saltfisk/sild mv.) fra Vikomar, Ormen Lange sitt anlegg på Nyhamna hvor det slippes ut bl.a. spillvarme, diffus avrenning fra landbruksområder og avløp fra spredt bebyggelse som de største påvirkningsfaktorene for marint miljø.

Harøyfjorden er vurdert til god økologisk tilstand i vann-nett, og vi forventer at miljømålene etter vannforskriften om fortsatt god økologisk tilstand nås med bakgrunn i rensing og spredning av avløpsvannet.

Totalt årlig energiforbruk er estimert å utgjøre ca. 170 GWh. Anslag viser at et

biogassanlegg internt på Indre Harøy vil kunne produsere 12-15 GWh. Det er pr i dag ikke

tilstrekkelig elektrisk kraft tilgjengelig på Indre Harøy for en full produksjon. Salmon

(5)

side 5 av 7

Evolution er i dialog med Istad Nett for å vurdere muligheten som ligger i fremføring av strøm til anlegget. Salmon Evolution er også i dialog med Gassco for å vurdere muligheten for å føre frem spillvarme fra Nyhamna til Indre Harøy.

Salmon Evolution viser til at det slippes ut 15.000-18.000 m

³

/time spillvann fra Nyhamna, med en temperatur på 17 – 21 °C. Med bakgrunn i energioverskuddet på Nyhamna, som nå ledes til sjø som spillvarme, mener Fylkesmannen det må gjennomføres konkrete tiltak for å benytte spillvarmen fra Nyhamna til produksjonen på Indre Harøy. Vi har derfor bedt Miljødirektoratet, som rette myndighet for Gassco på Nyhamna, sammen med Energiregion Møre å vurdere hvilke tiltak som kan iverksettes for en samfunnsmessig best mulig

benyttelse av tilgjengelige ressurser. I tillegg til energisparing vil bruk av overskuddsenergien fra Nyhamna gi bedrede samfunnsmessige forhold ved at strømsikkerhet og beredskap i et sårbart energiområde forbedres.

Fylkesmannen stiller videre krav til Salmon Evolution om energistyring og energiledelse for å sikre en mest mulig rasjonell drift av anlegget.

Fylkesmannens begrunnelse for tillatelse med vilkår

Fylkesmannen i Møre og Romsdal har ved avgjørelsen lagt vekt på de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Den samfunnsmessige betydningen av en storskala landbasert oppdrettslokalitet anses som vesentlig større enn de miljømessige konsekvensene.

Fylkesmannen finner det positivt at det etableres landbasert oppdrettsanlegg, i motsetning til åpne merder i sjø. Regjeringa har målsetninger om vesentlig vekst i havbruksnæringa innen bærekraftige rammer. Søknaden om produksjon av 13.300 tonn stående fisk er så langt vi kjenner til et av de største landbaserte anleggene av sitt slag i Norge. Det vil være av nasjonal betydning å få erfaring og kunnskap om storskala drift som gir redusert miljøbelastning. Landbasert akvakulturvirksomhet gir bedre utslippskontroll i form av rensing av fosfor, nitrogen og organisk materiale. Det vil også være mulig å bruke slammet som en ressurs. Lakselus og rømt oppdrettsfisk anses som de vesentligste risikofaktorene for ville lakse- og sjøørretbestander, og disse påvirkningsfaktorene vil være redusert til et minimum ved landbasert oppdrett sammenlignet med åpne anlegg i sjø. Sysselsetting og vekst vil ha stor lokal og regional verdi.

Tilgjengelig kunnskap om strømningsforholdene i Harøyfjorden, bunn, grunn og marin natur tilsier at resipienten har god kapasitet til å fordele og omsette utslippet etter rensetrinnet.

Fylkesmannen setter krav om blant annet utslippskontroll og miljøundersøkelser i sjø etter nærmere fastsatte vilkår for å kunne følge utviklingen i resipienten over tid, samt kunne vurdere hvordan utslippet påvirker miljøforholdene.

Med de tiltak og vilkår som framgår av vedtaket forventer vi ingen betydelige negative

effekter som følge av utslippet.

(6)

side 6 av 7

Vilkår og frister

Tabellen nedenfor gir oversikt over vilkår og frister for gjennomføring av tiltak:

Vilkår og tiltak Frist Henvisning til vilkår

Rensing av avløpsvannet Ved oppstart av anlegget 3.1.1

Støy Ved oppstart av anlegget 7

Energistyring og energiledelse Ved oppstart av anlegget 8

Avfall Ved oppstart av anlegget 9

Slamdisponering Ved oppstart av anlegget 9.2 Utslippskontroll Ved oppstart av anlegget 11 Overvåkning av resipienten Ved oppstart av anlegget 12 Gebyr

Fylkesmannens behandling av søknader etter forurensningsloven er omfattet av en gebyrordning etter forurensningsforskriften. Bedriften skal betale et gebyr på kr. 84.300,- for Fylkesmannens behandling av søknaden, jf. forurensningsforskriften av 01.06.04 kapittel 39. Medgått ressursbruk til saksbehandlingen tilsvarer omtrent 3 ukesverk.

Faktura med innbetalingsblankett blir ettersendt. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato.

Klageadgang

Vedtaket, medregnet plasseringen i gebyrklasse, kan påklages til Miljødirektoratet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen tre uker fra underretning om vedtaket er kommet fram eller fra vedkommende fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket, jf. forvaltningslovens kapittel VI. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken, bør nevnes. Klagen skal sendes til Fylkesmannen i Møre og Romsdal.

Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Nærmere

opplysninger om dette fås ved henvendelse til Fylkesmannen. Øvrige opplysninger om

saksbehandlingsregler og andre regler som kan være viktig for saken, vil Fylkesmannen også

kunne gi på forespørsel.

(7)

side 7 av 7

Offentliggjøring av tillatelsen

Fylkesmannen vil kunngjøre vedtaket på sine nettsider www.fylkesmannen.no/mr.

Kopi av dette brevet med vedlegg er sendt berørte parter i saken i henhold til adresselisten under.

Med hilsen

Ulf Lucasen (e.f.) Karoline Valle

ass. miljøverndirektør

Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur.

Vedlegg:

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Salmon Evolution AS på visse vilkår

Kopi med vedlegg:

Kystverket Postboks 1502 6025 ÅLESUND

Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 Molde

Mattilsynet Postboks 383 2381 Brumunddal

Måsøval Fiskeoppdrett AS 7260 SISTRANDA

Fræna kommune Tingplassen 1 6440 ELNESVÅGEN

Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen

Aukra kommune Nygjordvegen 12 6480 AUKRA

(8)

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for

Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6,

§ 11 jf. § 16. Tillatelsen med er gitt på grunnlag av opplysninger fremkommet i søknad og under saksbehandlingen. Vilkårene framgår på side 1 til og med side 14.

Hvis bedriften ønsker å foreta endringer i driftsforhold som kan ha betydning for forurensningen fra virksomheten og som ikke er i samsvar med det som ble lagt til grunn da tillatelsen ble gitt eller sist endret, må bedriften i god tid på forhånd søke om endring av tillatelsen. Bedriften bør først

kontakte forurensningsmyndigheten for å avklare behovet for slik endring.

Dersom hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen 4 år etter at tillatelsen er trådt i kraft, skal bedriften sende en redegjørelse for virksomhetens omfang slik at Fylkesmannen kan vurdere eventuelle endringer i tillatelsen.

Bedriftsdata

Bedrift Salmon Evolution AS

Beliggenhet/gateadresse Indre Harøy, Fræna kommune

Postadresse Rindarøyvn. 383, 6480 AUKRA

Kommune og fylke Fræna kommune, Møre og Romsdal Org. nummer (bedrift) 919 384 603

Lokalisering av anlegg UTM sone 32, øst: 395603 nord: 6973710

NACE-kode og bransje 03.211 Produksjon av matfisk, bløtdyr, krepsydr og pigghuder i hav- og kystbasert akvakultur

Fylkesmannens referanser

Tillatelsesnummer Anleggsnummer

2018.0478.T 1548.0079.01

Tillatelse første gang gitt:

7.6.2018 Tillatelse sist revidert i

medhold av fl § 18 tredje ledd: Tillatelse sist endret:

Ulf Lucasen

assisterende miljøverndirektør Karoline Valle

senioringeniør

(9)

Side 2 av 14

Endringslogg

Endringsnummer Endringer av Punkt Beskrivelse

(10)

Side 3 av 14

1 Tillatelsens ramme

Tillatelsen gjelder forurensning fra produksjon av laksefisk (atlantisk laks, ørret og regnbueørret).

Tillatelsen gjelder for en produksjon på inntil 13.300 tonn stående biomasse, med en årlig produksjon på inntil 28.800 tonn laks.

2 Generelle vilkår

Utslippsbegrensninger

De utslippskomponenter fra virksomheten som er antatt å ha størst miljømessig betydning, er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår i denne tillatelsens pkt. 3 til 13. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert på denne måten, er også omfattet av tillatelsen så langt opplysninger om slike utslipp er fremkommet i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Dette gjelder likevel ikke utslipp av prioriterte miljøgifter oppført i vedlegg 1. Utslipp av slike komponenter er bare omfattet av tillatelsen dersom dette framgår gjennom uttrykkelig regulering i vilkårenes pkt. 3 til 13.

Plikt til å overholde grenseverdier

Alle grenseverdier skal overholdes innenfor de fastsatte midlingstider. Variasjoner i utslippene innenfor de fastsatte midlingstidene skal ikke avvike fra hva som følger av normal drift i en slik grad at de kan føre til økt skade eller ulempe for miljøet.

Plikt til å redusere forurensning så langt som mulig

All forurensning fra bedriften, herunder utslipp til luft og vann, samt støy og avfall, er isolert sett uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor fastsatte utslippsgrenser, plikter bedriften å redusere sine utslipp, herunder støy, så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Plikten omfatter også utslipp av komponenter det ikke gjennom vilkår i pkt. 3 flg. uttrykkelig er satt grenser for.

For produksjonsprosesser der utslippene er proporsjonale med produksjonsmengde, skal eventuell reduksjon av produksjonsnivået i forhold til det som er lagt til grunn i forbindelse med

saksbehandlingen, medføre en tilsvarende reduksjon i utslippene.

Plikt til forebyggende vedlikehold

For å holde de ordinære utslipp på et lavest mulig nivå og for å unngå utilsiktede utslipp skal bedriften sørge for forebyggende vedlikehold av utstyr som kan ha utslippsmessig betydning. System og rutiner for vedlikehold av slikt utstyr skal være dokumentert.

Tiltaksplikt ved økt forurensningsfare

Dersom det som følge av unormale driftsforhold eller av andre grunner oppstår fare for økt forurensning, plikter bedriften å iverksette de tiltak som er nødvendige for å eliminere eller redusere den økte forurensningsfaren, herunder om nødvendig å redusere eller innstille driften.

Bedriften skal så snart som mulig informere Fylkesmannen om unormale forhold som har eller kan få forurensningsmessig betydning. Akutt forurensning skal i tillegg varsles iht. pkt. 10.4.

(11)

Side 4 av 14

Internkontroll

Bedriften plikter å etablere internkontroll for sin virksomhet i henhold til gjeldende forskrift om dette¹. Internkontrollen skal blant annet sikre og dokumentere at bedriften overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene.

Bedriften plikter å holde internkontrollen oppdatert.

Bedriften plikter til enhver tid å ha oversikt over alle forhold som kan medføre forurensning og kunne redegjøre for risikoforhold. Plikt til å gjennomføre risikoanalyse med hensyn til akutt forurensning følger av punkt 10.1.

3 Utslipp til vann

Utslippsbegrensninger 3.1.1 Utslipp fra punktkilder

Virksomheten skal ha oversikt over typer og mengder av stoffer som slippes ut fra anlegget.

Utslippene til vann skal reduseres i så stor grad som teknisk og økonomisk mulig. Konstruksjon og drift av anlegget må være slik at avfallsmengden inn til renseanlegget reduseres i størst mulig grad.

Renseanleggets effekt skal måles i forhold til oppnådd reduksjon av organisk stoff og partikler.

Før utslipp til resipienten skal avløpsvannet gjennomgå rensetrinn som oppfyller følgende rensekrav:

Rensekrav Måleparameter

Suspendert stoff Minst 64 % reduksjon SS (partikler >45 m)

Organisk stoff Minst 55 % reduksjon BOF₅

Kravet om rensing skal være oppfylt når anlegget settes i drift.

3.1.2 Utslippsreduserende tiltak

Diffuse utslipp fra produksjonsprosesser og fra utearealer, for eksempel avrenning fra lagerområder og områder for lossing/lasting, som kan medføre skade eller ulempe for miljøet, skal begrenses mest mulig. Avrenning av overflatevann fra bedriftens utearealer skal håndteres slik at det ikke kan medføre skade eller ulempe for miljøet.

Utslippspunkt for prosessavløp

Prosessavløpsvannet skal føres ut i Harøyfjorden minst 100 m fra land og til 45 m dyp. Avstanden fra land regnes som horisontal avstand fra strandkanten ved middelvannstand. Utslippet skal foregå på en slik måte at innblandingen i vannmassene blir best mulig, for eksempel gjennom bruk av diffusor, rørutforming, utslippshastighet.

Utlegging av utslippsledning eller lignende tiltak som kan påvirke sikkerheten eller

fremkommeligheten i kommunens sjøområde, krever tillatelse av den kommune der tiltaket skal settes i verk, jf. havne- og farvannsloven § 27.

1 Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) av 06.12.1996, nr. 1127

(12)

Side 5 av 14

Kjølevann

Kjølevannet skal føres ut i Harøyfjorden på en slik måte at innblandingen i vannmassene blir best mulig og skal ikke medføre temperaturendringer av betydning i resipienten.

Sanitæravløpsvann

Bedriftens sanitæravløpsvann slippes ut gjennom separat avløpsanlegg².

Oljeholdig avløpsvann

Eventuelt oljeholdig avløpsvann fra verksteder eller lignende skal renses tilfredsstillende i oljeavskiller eller tilsvarende renseenhet, slik at utslippet ikke oversitger 50 mg/l, fastsatt i forurensningsforskriften.

Medisiner og kjemikalier

Bruk og utslipp av medisiner, insekticid, desinfeksjonsmidler med mer skal skje i samsvar med gjeldende lovverk og retningslinjer fra aktuelle myndigheter. Lager skal være utilgjengelig for uvedkommende, og skal være sikret mot søl, lekkasje og uhell, f.eks. med oppsamlinsgordning som rommer tankens volum. Ved fôring med medisinfôr skal mest mulig av fôrspill og ekskrement samles opp. Oppsamlet fôrspill/ekskrement skal håndteres i samsvar med pkt. 9.

Mudring

Dersom det som følge av bedriftens virksomhet skulle vise seg å være nødvendig med mudring, skal det innhentes nødvendig tillatelse fra forurensningsmyndigheten.

4 Utslipp til luft

Diffuse utslipp fra produksjonsprosesser, slamhåndtering og fra utearealer, for eksempel

lagerområder, områder for lossing/lasting og renseanlegg, som kan medføre skade eller ulempe for miljøet, skal begrenses mest mulig. Fôrlagring og fôrtillaging, spyling, rengjøring og tørking av nøter, håndtering av avfall samt andre aktiviteter ved anlgget skal skje på en slik måte at de ikke fører til urimelige luktulemper for naboer eller andre utenfor bedriften sitt område.

5 Grunnforurensning og forurensede sedimenter

Virksomheten skal ikke medføre utslipp til grunn eller grunnvann som kan medføre skader eller ulemper for miljøet.

Bedriften plikter å gjennomføre forebyggende tiltak som skal hindre utslipp til grunn og grunnvann.

Bedriften plikter videre å gjennomføre tiltak som er egnet til å begrense miljøvirkningene av et eventuelt utslipp til grunn og grunnvann. Utstyr og tiltak som skal forhindre utslipp til grunn og grunnvann eller hindre at eventuelle utslipp medfører skade eller ulempe for miljøet, skal overvåkes og vedlikeholdes regelmessig. Plikten etter dette avsnittet gjelder tiltak som står i et rimelig forhold til de skader og ulemper som skal unngås.

Bedriften skal holde løpende oversikt over eventuell eksisterende forurenset grunn på

bedriftsområdet og forurensede sedimenter utenfor, herunder faren for spredning, samt vurdere behovet for undersøkelser og tiltak. Er det grunn til å anta at undersøkelser eller andre tiltak vil være nødvendig, skal forurensningsmyndigheten varsles om dette.

2 Jf. forurensningsforskriftens kapittel 12 (<50 pe) eller 13 (≥50 pe)

(13)

Side 6 av 14

Terrenginngrep som kan medføre fare for at forurensning i grunnen sprer seg, må ha godkjent tiltaksplan etter forurensningsforskriften kapittel 2³, eventuelt tillatelse etter forurensningsloven.

Tiltak i forurensede sedimenter må ha tillatelse etter forurensningsloven eller forurensningsforskriften kapittel 22.

6 Kjemikalier

Med kjemikalier menes her kjemiske stoffer og stoffblandinger som brukes i virksomheten, både som råstoff i prosess og som hjelpekjemikalier, for eksempel begroingshindrende midler, vaskemidler, hydraulikkvæsker, brannbekjempningsmidler.

For kjemikalier som benyttes på en slik måte at det kan medføre fare for forurensning, skal

bedriften dokumentere at den har foretatt en vurdering av kjemikalienes helse- og miljøegenskaper på bakgrunn av testing eller annen relevant dokumentasjon, jf. også punkt 2.6 om internkontroll.

Bedriften plikter å etablere et dokumentert system for substitusjon av kjemikalier. Det skal foretas en løpende vurdering av faren for skadelige effekter på helse og miljø forårsaket av de kjemikalier som benyttes, og av om alternativer finnes. Skadelige effekter knyttet til produksjon, bruk og endelig disponering av produktet, skal vurderes. Der bedre alternativer finnes, plikter bedriften å benytte disse så langt dette kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe.⁴

Stoffer alene, i stoffblandinger og/eller i produkter, skal ikke framstilles, bringes i omsetning, eller brukes uten at de er i overensstemmelse med kravene i REACH-regelverket⁵ og andre regelverk som gjelder for kjemikalier.

7 Støy

Anlegget skal utformes og drives slik at det ikke oppstår urimelige støyplager for omgivelsene.

Aktiviteter som medfører fare for spesiell støy bør i størst mulig grad gjennomføres innenfor normal arbeidstid, dvs. mandag til fredag kl. 7-16.

Bedriftens bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner og barnehager skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregnet som innfallende lydtrykknivå ved mest støyutsatte fasade:

Dag (kl. 07-19) LpAekv12h

Kveld (kl. 19-23) LpAekv4h

Lørdag (kl. 07-23) LpAekv16h

Søn-/helligdager (kl. 07-23) LpAekv16h

Natt (kl 23-07) LpAekv8h

55 dB(A) 50 dB(A) 50 dB(A) 50 dB(A) 45 dB(A)

LpAeqT er A-veiet gjennomsnittsnivå (dBA) midlet over driftstid der T angir midlingstiden i antall timer.

Alle støygrenser skal overholdes innenfor alle driftsdøgn. Støygrensene gjelder all støy fra

bedriftens virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet samt lossing/lasting av råvarer

3 Jf. forurensningsforskriftens kapittel 2 om opprydning i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider

4 Jf. lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) av 11.06.1979, nr. 79, om substitusjonsplikt § 3a

5 Forskrift om registrering, vurdering, godkjenning og begrensing av kjemikalier (REACH-forskriften) av 30. mai 2008, nr. 516

(14)

Side 7 av 14

og produkter. Støy fra midlertidig bygg- og anleggsvirksomhet og fra persontransport av ansatte til og fra bedriftsområdet er likevel ikke omfattet av grensene.

Støygrensene gjelder ikke for bebyggelse av forannevnte type som er etablert etter at støygrensene trådte i kraft.

8 Energi

Energiledelse

Bedriften skal ha et system for energiledelse for kontinuerlig, systematisk og målrettet vurdering av tiltak som kan iverksettes for å oppnå en mest mulig energieffektiv produksjon og drift. Systemet for energiledelse skal inngå i bedriftens internkontroll, jf. vilkår 2.6. og følge prinsippene og metodene angitt i norsk standard for energiledelse.

Utnyttelse av overskuddsenergi

Bedriften skal i størst mulig grad utnytte overskuddsenergi fra eksisterende og nye anlegg internt.

Bedriften skal også gjennom tiltak på eget bedriftsområde legge til rette for at overskuddsenergi skal kunne utnyttes eksternt med mindre det kan godtgjøres at dette ikke er teknisk eller økonomisk mulig.

Spesifikt energiforbruk

Spesifikt energiforbruk skal beregnes og rapporteres årlig, jf. pkt. 11.5.

9 Avfall og slam

Generelle krav

Bedriften plikter så langt det er mulig uten urimelige kostnader eller ulemper å unngå at det dannes avfall som følge av virksomheten. Særlig skal innholdet av skadelige stoffer i avfallet søkes

begrenset mest mulig.

Bedriften plikter å sørge for at all håndtering av avfall, herunder farlig avfall, skjer i

overensstemmelse med gjeldende regler for dette fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven, herunder avfallsforskriften⁶.

Avfall som oppstår i bedriften, skal søkes gjenbrukt i bedriftens produksjon eller i andres

produksjon, eller – for brennbart avfall – søkes utnyttet til energiproduksjon internt/eksternt. Slik utnyttelse må imidlertid skje i overensstemmelse med gjeldende regler fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven, samt krav fastsatt i denne tillatelsen.

Lagring av farlig avfall skal skje under tak og lageret skal være sikret mot tilgjengelighet for uvedkommende. Lagertanker for flytende avfall skal sikres mot søl og lekkasjer, f.eks. med

oppsamlingsordning som rommer tankens volum, se også pkt. 2.6. Annen lagring av farlig avfall skal

6 Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallforskiften) av 01.06.2004, nr. 930

(15)

Side 8 av 14

skje på ugjennomtrengelig fast dekke. Alle avfallstyper skal være varig merket med innhold og evt.

faremerke. Farlig avfall skal ikke blandes med annet avfall og skal ikke lagres lenger enn 12 mnd.

og virksomheten må kunne dokumentere at farlig avfall er levert til godkjent mottak.

Produksjonsavfall og slam

Død fisk, fôrrester, slam, fett o.l. skal håndteres slik at det ikke oppstår forurensningsmessige ulemper. Oppdrettsanlegget skal ha beredskap for å håndtere massiv død av fisk.

Brenning, nedgraving, dumping i sjø, på fyllplass eller annet sted av slam, død fisk, fiskerester eller annet produksjonsavfall er ikke tillatt.

Avfallet skal behandles slik at det i størst mulig grad kan utnyttes. Oppsamla død fisk skal konserveres straks ved ensilering, frysing e.l. og føres til eget lager. Ved ensilering skal fisken kvernes. Alt avfall skal leveres behandlingsanlegg som er godkjent av myndighetene.

Alt slam fra renseanlegg m.m. skal i størst mulig grad utnyttes som en ressurs. Virksomheten må ha en slamhåndteringsplan i tråd med gjeldende regelverk. Planen forelegges

forurensningsmyndigheten før oppstart. Levering må skje til godkjent mottak/bruk. Lagring og transport må skje på en slik måte at det oppstår minst mulig ulemper knyttet til lukt m.m.

Medisin- og kjemikalierester

Ubenyttede rester av medisinfôr, antibiotika, insekticid samt andre miljøfarlige stoff inkludert emballasje skal samles og lagres forsvarlig før avhenting ved produsent eller annen godkjent instans. Det samme gjelder for oppsamlede fôrrester og ekskrement som inneholder antibiotika.

Håndtering av annet avfall

Emballasje o.l. samt alt anna avfall som ikke er omfattet av pkt. 9.1 til 9.3 skal mellomlagres på forsvarlig måte og leveres til godkjent avfallsanlegg for slike avfallstyper. Avfall må lagres slik at det ikke kan komme på avveie som følge av vind, bølger etc. Bedriften må kunne dokumentere levert avfallsmengde fordelt på ulike typer.

10 Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning

Miljørisikoanalyse

Bedriften skal gjennomføre en miljørisikoanalyse av sin virksomhet. Bedriften skal vurdere resultatene i forhold til akseptabel miljørisiko. Potensielle kilder til akutt forurensning av vann, grunn og luft skal kartlegges. Miljørisikoanalysen skal dokumenteres og skal omfatte alle forhold ved virksomheten som kan medføre akutt forurensning med fare for helse- og/eller miljøskader inne på bedriftens område eller utenfor. Ved modifikasjoner og endrede produksjonsforhold skal

miljørisikoanalysen oppdateres.

Bedriften skal ha oversikt over de miljøressurser som kan bli berørt av akutt forurensning og de helse- og miljømessige konsekvenser slik forurensning kan medføre.

(16)

Side 9 av 14

Forebyggende tiltak

På basis av miljørisikoanalysen skal bedriften iverksette risikoreduserende tiltak. Både

sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende tiltak skal vurderes. Bedriften skal ha en oppdatert oversikt over de forebyggende tiltakene.

Etablering av beredskap

Bedriften skal, på bakgrunn av miljørisikoanalysen og de iverksatte risikoreduserende tiltakene, om nødvendig, etablere og vedlikeholde en beredskap mot akutt forurensning. Beredskapen skal være tilpasset den miljørisikoen som virksomheten til enhver tid representerer. Hvis aktuelt, skal beredskapen mot akutt forurensning øves minimum en gang per år.

Varsling av akutt forurensning

Akutt forurensning eller fare for akutt forurensning skal varsles i henhold til gjeldende forskrift⁷. Bedriften skal også så snart som mulig underrette Fylkesmannen i slike tilfeller.

11 Utslippskontroll og rapportering til Fylkesmannen

Kartlegging av utslipp

Bedriften plikter systematisk å kartlegge virksomhetens utslipp til luft og vann. Dette gjelder både diffuse utslipp og punktutslipp. Bedriften skal legge denne kartleggingen til grunn for utarbeidelsen av programmet for utslippskontroll (punkt 11.4).

Bedriften skal også kartlegge virksomhetens bidrag til støy, jf. punkt 7.

Utslippskontroll

Bedriften skal kontrollere og dokumentere utslippene til vann ved å gjennomføre målinger. Målinger består av volumstrømsmåling, prøvetaking, analyse og beregning.

Målinger skal utføres slik at de blir representative for virksomhetens faktiske utslipp og skal omfatte:

• utslipp av komponenter som er regulert gjennom grenseverdier fastsatt i punkt 3.1.1

• utslipp av komponenter som er regulert gjennom grenseverdier fastsatt i forskrift

• utslipp av andre komponenter som kan ha miljømessig betydning og dermed er omfattet av rapporteringsplikten

Bedriften skal vurdere usikkerhetsbidragene ved de forskjellige trinnene i målingene

(volumstrømsmåling - prøvetaking – analyse – beregning) og velge løsninger som reduserer den totale usikkerheten til et akseptabelt nivå. For alle målinger skal det være en prøvetakingsfrekvens som sikrer representative prøver.

For utslipp av komponenter som er regulert i tabell i punkt 3.1, skal bedriften årlig foreta en faglig begrunnet vurdering av utslippsmengde og rapportere dette i henhold til punkt 11.5.

Kvalitetssikring av målingene

Bedriften er ansvarlig for at måleutstyr, metoder og gjennomføring av målingene er forsvarlig kvalitetssikret blant annet ved å:

7 Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning av 09.07.1992, nr. 1269

(17)

Side 10 av 14

• utføre målingene etter Norsk standard. Dersom det ikke finnes, kan internasjonal standard benyttes. Bedriften kan benytte andre metoder enn norsk eller internasjonal standard dersom særlige hensyn tilsier det. Bedriften må i tilfelle dokumentere at særlige hensyn foreligger og at den valgte metoden gir representative tall for virksomhetens faktiske utslipp.

• bruke akkrediterte laboratorier / tjenester når volumstrømsmåling, prøvetaking og analyse utføres av eksterne. Tjenesteyter skal være akkreditert for den aktuelle tjenesten dersom slik tjenesteyter finnes.

• delta i sammenlignende laboratorieprøving (SLP) og/eller jevnlig verifisere analyser med et eksternt, akkreditert laboratorium for de parameterne som er regulert gjennom presise grenseverdier, når bedriften selv analyserer.

• jevnlig vurdere om plassering av prøvetakingspunkter, valg av prøvetakingsmetoder og - frekvenser gir representative prøver.

• jevnlig utføre kontroll og kalibrering av måleutstyr

Program for utslippskontroll

Bedriften skal ha et program for utslippskontroll som inngår i bedriftens dokumenterte internkontroll.

I programmet skal bedriften redegjøre for de kartlagte utslippene (punkt 11.1 første ledd), gjennomføringen av utslippskontrollen (punkt 11.2) og kvalitetssikring av målingene (punkt 11.3).

Programmet for utslippskontroll skal inneholde:

- en redegjørelse for virksomhetens faktiske utslipp til luft og vann, samt støy, med en oversikt over alle utslippstrømmer, volum og innhold, til luft og vann

- en beskrivelse av de forskjellige trinnene i målingene (volumstrømsmåling – prøvetaking – analyse – beregning) for hver strøm og komponent

- en beskrivelse av måleutstyr som benyttes til målinger, samt frekvens for måleutstyrskontroll og kalibrering

- en begrunnelse for valgte prøvetakingspunkter og prøvetakingsmetodikk (metoder og frekvens)

- en beskrivelse av valgte metoder/standarder for analyse

- hvis aktuelt, en begrunnelse for valgt frekvens for deltagelse i SLP og/eller verifisering av analyser med et akkreditert laboratorium

- en redegjørelse for hvilke usikkerhetsbidrag de ulike trinnene gir Programmet for utslippskontroll skal holdes oppdatert.

Rapportering til Fylkesmannen

Bedriften skal innen 1. mars hvert år rapportere miljødata og eventuelle avvik for foregående år via www.altinn.no. Miljødata omfatter blant annet produksjonsmengder, avfallsmengder, energiforbruk og resultater fra utslippskontroll. Rapportering skal skje i henhold til Miljødirektoratets veileder til bedriftenes egenrapportering, se www.miljødirektoratet.no.

(18)

Side 11 av 14

12 Undersøkelser og utredninger

Utarbeidelse av måleprogram

Bedriften skal utarbeide måleprogram for kontroll med utslipp av rapporteringspliktige komponenter før driften av anlegget iverksettes.

Undersøkelse av vannforekomst

Bedriften skal undersøke kvalitetselementer i vannforekomsten som kan være direkte eller indirekte påvirket av bedriftens utslipp. Undersøkelsen kan blant annet omfatte aktuelle biologiske

kvalitetselementer med støtteparametre og kjemiske kvalitetselementer, jf vannforskriftens

vedlegg V. Eksempler på aktuelle kvalitetselementer kan blant annet være flora, fauna, oksygen- og næringsstofforhold og miljøgifter i vannforekomsten.

Undersøkelsen må omfatte bedriftens eget utslipp, samt samlet tilstand og påvirkning i vannforekomsten.

Bedriften skal sende et program for undersøkelsen til Fylkesmannen for eventuelle merknader innen driften iverksettes.

Der det pågår overvåking i regi av fylkesmannen eller vannregionmyndighet bør bedriften så langt det er mulig bidra i felles overvåkingsprogram med data for de kvalitetselementer i

vannforekomsten som kan være direkte eller indirekte påvirket av bedriftens utslipp.

Data som fremskaffes ved undersøkelsen av vannlokaliteten, inklusiv sediment og biota, skal registreres i databasen Vannmiljø. Data leveres på Vannmiljøs importformat, som finnes på

http://vannmiljokoder.miljødirektoratet.no. Her finnes også oversikt over hvilken informasjon som skal registreres i henhold til Vannmiljøs kodeverk.

Resultatene fra undersøkelsen skal sendes Fylkesmannen fortløpende.

13 Utskifting av utstyr

Dersom det skal foretas utskfitning av utstyr i virksomhten som gjør det teknisk mulig å motvirke forurensninger på en vesentlig bedre måte enn da tillatelsen ble gitt, skal Fylkesamnnen på forhånd gis melding om dette.

All utskifting av utstyr skal baseres på at de beste tilgjengelige teknikker, med sikte på å motvirke forurensning, skal benyttes.

14 Eierskifte

Hvis bedriften overdras til ny eier, skal melding sendes Fylkesmannen så snart som mulig og senest én måned etter eierskiftet.

(19)

Side 12 av 14

15 Nedleggelse

Hvis et anlegg blir nedlagt eller en virksomhet stanser for en lengre periode, skal eieren eller brukeren gjøre det som til enhver tid er nødvendig for å motvirke fare for forurensninger. Hvis anlegget eller virksomheten kan medføre forurensninger etter nedleggelsen eller driftsstansen, skal det i rimelig tid på forhånd gis melding til Fylkesmannen.

Fylkesmannen kan fastsette nærmere hvilke tiltak som er nødvendig for å motvirke forurensning.

Fylkesmannen kan pålegge eieren eller brukeren å stille garanti for dekning av framtidige utgifter og mulig erstatningsansvar. Dersom bedriften allerede har stilt garanti i henhold til tillatelsen, kan forurensningsmyndigheten i forbindelse med en nedleggelse eller lengre driftsstans likevel kreve at garantien om nødvendig utvides.

Ved nedleggelse eller stans skal bedriften sørge for at råvarer, hjelpestoff, halvfabrikat eller ferdig vare, produksjonsutstyr og avfall tas hånd om på forsvarlig måte, herunder at farlig avfall håndteres i henhold til gjeldende forskrift⁸. De tiltak som treffes i denne forbindelse, skal rapporteres til Fylkesmannen innen 3 måneder etter nedleggelse eller stans. Rapporten skal også inneholde

dokumentasjon av disponeringen av kjemikalierester og ubrukte kjemikalier og navn på eventuell(e) kjøper(e).

Ved nedleggelse av en virksomhet skal den ansvarlige sørge for at driftsstedet settes i miljømessig tilfredsstillende stand igjen.

Dersom virksomheten ønskes startet på nytt, skal det gis melding til Fylkesmannen i god tid før start er planlagt.

16 Tilsyn

Bedriften plikter å la representanter for forurensningsmyndigheten eller de som denne bemyndiger, føre tilsyn med anleggene til enhver tid.

8Avfallsforskriftens kapittel 11 om farlig avfall

(20)

Side 13 av 14

VEDLEGG 1

Liste over prioriterte miljøgifter, jf. punkt 2.1.

Utslipp av slike komponenter er bare omfattet av tillatelsen dersom dette framgår gjennom uttrykkelig regulering i vilkårenes pkt. 3 til 13.

Metaller og metallforbindelser:

Forkortelser

Arsen og arsenforbindelser As og As-forbindelser

Bly og blyforbindelser Pb og Pb-forbindelser

Kadmium og kadmiumforbindelser Cd og Cd-forbindelser

Krom og kromforbindelser Cr og Cr-forbindelser

Kvikksølv og kvikksølvforbindelser Hg og Hg-forbindelser

Organiske forbindelser:

Bromerte flammehemmere Vanlige forkortelser

Penta-bromdifenyleter (difenyleter, pentabromderivat) Penta-BDE

Okta-bromdifenyleter (defenyleter, oktabromderivat) Okta-BDE, octa-BDE Deka-bromdifenyleter (bis(pentabromfenyl)eter) Deka-BDE, deca-BDE

Heksabromcyclododekan HBCDD

Tetrabrombisfenol A (2.2`,6,6`-tetrabromo-4,4`isopropyliden difenol) TBBPA Klorerte organiske forbindelser

1,2-Dikloretan EDC

Klorerte dioksiner og furaner Dioksiner, PCDD/PCDF

Heksaklorbenzen HCB

Kortkjedete klorparafiner C10 - C13 (kloralkaner C10 - C13) SCCP Mellomkjedete klorparafiner C14 - C17 (kloralkaner C14 - C17) MCCP

Klorerte alkylbenzener KAB

Pentaklorfenol PCF, PCP

Polyklorerte bifenyler PCB

Triklorbenzen TCB

Tetrakloreten PER

Trikloreten TRI

Triklosan (2,4,4'-Triklor-2'-hydroksydifenyleter) TCS

Tris(2-kloretyl)fosfat TCEP

Enkelte tensider

Ditalg-dimetylammoniumklorid DTDMAC

Dimetyldioktadekylammoniumklorid

Di(hydrogenert talg)dimetylammoniumklorid DSDMAC

DHTMAC Nitromuskforbindelser

Muskxylen

Alkylfenoler og alkylfenoletoksylater

Nonylfenol og nonylfenoletoksilater NF, NP, NFE, NPE

Oktylfenol og oktylfenoletoksilater OF, OP, OFE, OPE

4-heptylfenoler (forgrenet og rettkjedet) 4-HPbl

4-tert-pentylfenol 4-t-PP

4-tert-butylfenol 4-t-BP

Dodecylfenol m. isomerer DDP

2,4,6 tri-tert-butylfenol TTB-fenol

Per- og polyfluorerte alkylforbindelser (PFAS)

(21)

Side 14 av 14 Perfluoroktansulfonat (PFOS) og forbindelser som inneholder PFOS PFOS, PFOS-relaterte

forbindelser Perfluorheksansulfonsyre (PFHxS) og forbindelser som inneholder PFHxS

Perfluoroktansyre

PFHxS, PFHxS-relaterte forbindelser

PFOA

Langkjedete perfluorerte karboksylsyrer C9-PFCA – C14-PFCA PFNA, PFDA, PFUnDA, PFDoDA, PFTrDA, PFTeDA Tinnorganiske forbindelser

Tributyltinnforbindelser TBT

Trifenyltinnforbindelser Dibutyltinnforbindelser Dioktyltinnforbindelser

TFT, TPT DBT DOT

Polysykliske aromatiske hydrokarboner PAH

Ftalater

Dietylheksylftalat (bis(2-etylheksyl)ftalat) DEHP

Benzylbutylftalat BBP

Dibutylftalat DBP

Diisobutylftalat DIBP

Bisfenol A BPA

Siloksaner

Dodekamethylsykloheksasiloksan Dekametylsyklopentasiloksan

D6 D5

Oktametylsyklotetrasiloksan D4

Benzotriazolbaserte UV-filtre

2-Benzotriazol-2-yl-4,6-di-tert-butylphenol UV-320 2,4-di-tert-butyl-6-(5-chlorobenzotriazol-2-yl)phenol UV-327

2-(2H-benzotriazol-2-yl)-4,6-ditertpentylphenol UV-328 2-(2H-Benzotriazol-2-yl)-4-(tert-butyl)-6-(sec-butyl)phenol UV-350