RAPPORT nr. 8-2003
Konsekvenser for reiselivet av nasjonalpark på Varangerhalvøya
Magne Svineng, Jaruma AS
Oppdragsgiver:
Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen
Kárášjohka/Karasjok Juni 03
RAPPORT fra Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelinga, er en publikasjonsserie som presenterer resultater fra undersøkelser og utredninger som foretas i Miljøvernavdelingas regi. Formålet er blant annet å spre informasjon om miljøvernspørsmål til en videre krets av interesserte. En liste over tidligere rapporter i samme serie er gjengitt bak i rapporten. Flere av rapportene er tilgjengelige på Fylkesmannens hjemmeside, se under ”Miljøvern” på www.fylkesmannen.no/finnmark. Vi gjør oppmerksom på at forfatterne av rapportene selv er ansvarlige for sine vurderinger og konklusjoner.
RAPPORT nr. 8-2003 gis hovedsakelig ut på nett, og mangfoldiggjøres etter behov Trykk/layout: Fylkesmannen i Finnmark
Henvendelser kan rettes til:
Fylkesmannen i Finnmark Miljøvernavdelinga Statens hus
9815 VADSØ
Forfatteren:
Magne Svineng er sivilagronom fra Norges landbrukshøgskole med spesialfelt landbruks- og ressursøkonomi. Han har vært næringskonsulent, jordbrukssjef og næringssjef i kommunene Porsanger og Karasjok. De siste fire årene har han jobbet i det private næringsliv med konsulentvirksomhet og reiselivsvirksomhet. Han har vært involvert i flere utredninger mv.
innenfor nærings- og samfunnsutvikling i indre Finnmark.
Sammendrag
I forbindelse med verneplanarbeidet for Varangerhalvøya nasjonalpark har Fylkesmannen i Finnmark satt i gang et konsekvensutredningsprogram. Denne rapporten omhandler konsekvenser av nasjonalpark for reiselivsnæringen.
Reiselivet i regionen Nesseby, Vadsø, Vardø og Båtsfjord er marginalt og utgjør ingen stor næring.
Kjerneproduktet i reiselivet er natur- og kultur, med hovedvekt på særegent landskap og unikt fugleliv. Generelt har reiselivet på Varangerhalvøya, spesielt i Vadsø og Vardø-området, hatt en positiv utvikling de siste 3-4 år. Flere nye bedrifter er etablert og mange har sett muligheter innenfor reiselivet. Før var det omtrent ikke opplevelses- og aktivitetsbedrifter i området, men bedrifter som Varanger Opplevelser AS, Hexeria AS og Maritime Charter Adventure er etablert de siste årene. Samtidig har området fått flere spesialiserte tilbydere av overnatting og bespisning, som for eksempel tilbudene på Ekkerøy og i Vestre Jakobselv.
Overnattingsstatistikk viser at det er liten andel ferie- og fritidsreisende og liten andel utenlandske turister i forhold Finnmark for øvrig og landet som helhet. Det er flest yrkesreisende relatert til offentlig sektor(Vadsø) og fiskeindustri (Vardø og Båtsfjord). En stor andel av turistene er natur- og friluftsinteresserte og spesielt fugleinteresserte som besøker naturreservatene og fuglefjellene i området. Varangerhalvøya mangler de tilrettelagte turistattraksjonene som Vest-Finnmark har og vil som sådan ikke kunne trekke til seg turister i det omfang som Vest Finnmark har, uten at det helhetlige tilbudet bedres betraktelig.
Formålet med en nasjonalpark er å bevare et stort og tilnærmet urørt naturområde for framtida som sikrer biologisk mangfold med økosystemer, arter og bestander. For reiselivet vil en nasjonalpark først og fremst begrense bruken av motorisert ferdsel og i forhold til fysiske innretninger/inngrep. I revidert nasjonalbudsjett for 2003 har Regjeringen fremmet forslag om oppmyking av strenge vernebestemmelser og tillate økt turistmessig bruk av verneområder.
En av de mest sentrale problemstillingene både for vernemyndighetene og for reiselivsnæringen er om oppretting av nasjonalpark vil trekke til seg flere turister/besøkende. Problemstillingen for reiselivsnæringen er om en nasjonalparkstatus vil trekke til seg så vidt mange flere turister at det oppveier for eventuelle ulemper som følge av begrensninger og restriksjoner.
Attraksjonen er vanligvis de miljø- og naturkvaliteter som et verneområde har, kombinert med miljøkvalitet og servicetilbud i randsonene rundt området. Hvilke av faktorene eller hvilken kombinasjon av disse faktorene som har størst betydning for å trekke til seg turister er det ikke gode studier på. I Norge vet vi at attraksjoner som er mye besøkt er knyttet til områder med helt spesielle kvaliteter, som Besseggen i Jotunheimen nasjonalpark eller Briksdalsbreen i
Jostedalsbreen nasjonalpark. Tiltrekningskraften varierer betydelig mellom verneområder, ulike deler av et verneområde og mellom ulike typer turister(Teigland 2002). Vi har vist til at bilturister generelt nøyer seg med å se på naturen og eventuelt ta noen korte avstikkere til fots fra bilveien.
Opplevelsene av verneområder er gjerne avstands- eller kulisse-opplevelser for denne gruppen. For Varanger vil sannsynligvis Nasjonal turistveg konseptet ha langt større virkning for å trekke til seg denne gruppe turister enn nasjonalparken vil ha. Til tross for at det fokuseres mye på
nasjonalparker i reisehåndbøker og at Norge markedsføres utenlands med naturbaserte
ferieopplevelser, er nasjonalparker sjelden hovedattraksjon for turistene. Det inntrykket gjelder også for Stabbursdalen nasjonalpark, Nordkapp er hovedattraksjonen og av de som besøker
Stabbursdalen er det først og fremst for fiske i elva, ikke nødvendigvis for å besøke nasjonalparken.
Av relevante og relaterte prosjekter og planer i tilknytning til utredningsområdet er det bl.a.
vegvesenets satsing på Nasjonal turistveg konseptet for Varangervegen. En spennende satsing med kr. 32 mill. fra 2005. Et annet prosjekt er planene om veiutløsning mellom Hamningberg og Syltefjord(Vardø og Båtsfjord). Det trekkes fram av mange informanter som et viktig tiltak for reiselivsnæringen ved at det blir mulig med en rundtur og dermed øke attraksjonsverdien. Det er imidlertid ikke økonomiske rammer for en slik utbygging i løpet av de nærmeste 15- 20 år. Et tredje prosjekt er Arctic Trail som tar sikte på å sy sammen et sammenhengende løypenett for snøscootere på Nordkalotten, samt markedsføre og utvikle vinterturismen på Nordkalotten.
Kommunene Båtsfjord, Vardø og Vadsø har sluttet seg til prosjektet og bidratt økonomisk. Et fjerde prosjekt er Arctic Giant, et rallycrosslignende scooterløp med transport- og fartsetapper.
I en sammenstilling av holdningen til nasjonalpark blant reiselivsaktørene på Varangerhalvøya svarer 8 av 19 at de er positiv, 8 av 19 er enten avventende eller at det ikke har noen betydning, mens 3 av 19 er negativ.
Et vern av et område har både en langsiktig og en kortsiktig effekt, og det har både fordeler og ulemper. På lang sikt er den største negative konsekvensen av vern at det vil kunne være
hemmende for utvikling i området, ved at det ikke lenger er et potensielt område som til en gitt tid for en gitt aktivitet en gang i framtida kan bygges ut og utnyttes kommersielt. Fordelen av vern på lang sikt vil være det kvalitetsstempel nasjonalpark gir for naturbaserte opplevelser og den
merverdi det vil kunne få i markedet. På kort sikt har vern størst negative konsekvenser for den del av reiselivsnæring som tilbyr opplevelser med motorisert ferdsel. Det gjelder spesielt Varanger Opplevelser AS som tilbyr snøscootersafari rundt Varangerhalvøya, det gjelder Hexeria AS som også tilbyr scootersafari og det gjelder Kristian Sirkka som tilbyr leir-/campopphold inne i
utredningsområdet. Arbeidet med Arctic Trail vil stoppe opp og Varangerområdet vil ikke kunne ta del i den eventuelle trafikk som vil kunne følge det konseptet. Arctic Giant løpet vil ikke kunne arrangeres og Vardø mister verdifull omsetning om vinteren.
Vi har foreslått følgende avbøtende tiltak for å redusere de negative konsekvensene av vern:
?? Legge til rette for at det fortsatt kan være offentlig godkjente scooterløyper rundt Varangerhalvøya. Det betyr bl.a. endret vernestatus i Ordo-Cosken området som tillater scooterløyper og at grensene for nasjonalpark trekkes lenger inn i den nordlige og nord-østlige delen av utredningsområdet. Det resterende areal i det området kan få vernestatus som
landskapsvernområde.
?? Kristian Sirkka gis dispensasjon til frakting av utstyr med firehjulsmotorsykkel til leirområdet nord for Vadsø
?? For rammene for gjennomføring av nasjonal turistveg er det viktig at grensen for nasjonalpark fra Persfjorden til Hamningberg trekkes lenger opp og det resterende området vurderes som landskapsvernområde.
Det er vanskelig å finne avbøtende tiltak for Arctic Giant løpet uten at grensene for nasjonalparken trekkes lenger inn i det gjeldende området, eller at det gis en dispensasjon for avvikling av løpet.
Dersom de avbøtende tiltak gjennomføres vil en nasjonalpark alt i alt ha positive effekter for reiselivet i området. Nasjonalparkstatusen vil ha en forsterkende effekt i forhold til de produkter og attraksjoner området allerede har og vil passe naturlig inn i en helhetlig profil eller kjennetegn som området har, med særegent arktisk natur og klima, samt unike fugleforekomster. I tillegg er det viktig å trekke fram den nære sammenheng det tradisjonelt har vært mellom kultur og natur i området og at det er et fortrinn som kan utnyttes i framtida.
Innholdsfortegnelse
1. Innledning og bakgrunn... 4
1.1. Bakgrunn ...4
1.2. Mandat...4
1.3. Metode...4
2. Utredningsområdet ... 5
3. Reiseliv som næring ... 6
3.1. Strukturen i reiselivsnæringen ...6
3.2. Etterspørselen etter reiselivsprodukter...7
4. Nasjonalparker og reiseliv ... 9
4.1. Policy for reiseliv i verneområder ...9
4.2. Nasjonalparker som attraksjoner ...9
5. Reiseliv på Varangerhalvøya ... 11
5.1. Næringsstruktur...11
5.2. Overnattingsbedrifter ...13
5.3. Overnattingsstatistikk...13
5.4. Opplevelses- og aktivitetsbedrifter ...15
5.5. Bygdeturisme...16
5.6. Attraksjoner...17
5.7. Annen tilrettelegging ...18
6. Planer i og for Varangerhalvøya... 19
6.1. Nasjonal turistveg ...19
6.2. Arctic Trail ...20
6.3. Kommunale planer ...20
6.4. Veistrekningen Vardø-Båtsfjord...21
6.5. Andre prosjekter og planer...21
7. Konsekvenser av 0-alternativet ... 22
8. Konsekvenser av vern ... 23
8.1. Generelt om konsekvenser av vern...23
8.2. Reiselivsnæringen sitt syn på vern ...24
8.3. Konsekvenser av standard vernebestemmelser...24
9. Avbøtende tiltak... 26
9.1. Avgrensninger og forskriftsendringer...26
9.2. Andre avbøtende tiltak...27
10. Konklusjoner... 27
11. Referanser ... 29
12. Informanter... 30
13. Vedlegg ... 31
1. Innledning og bakgrunn
1.1. Bakgrunn
Nasjonalpark på Varangerhalvøya ble foreslått i NOU 1986:13 Ny landsplan for nasjonalparker og senere tatt med i Stortingsmelding nr. 62(1991-92) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge. Fylkesmannen i Finnmark er av Direktoratet for Naturforvaltning(DN) gitt ansvaret med å utrede vern av indre Varangerhalvøya som nasjonalpark. Arbeidet ble startet opp i november 2002 med Varsel om oppstart av verneplanarbeid og melding om konsekvensutredning for Varangerhalvøya nasjonalpark fra Fylkesmannen i Finnmark. Med vern menes i dette arbeidet vern etter naturvernloven og kan omfatte nasjonalpark, landskapsvernområde og naturreservat.
1.2. Mandat
Jaruma AS ble i brev av 26.mars 03 tildelt oppdraget med utredning av konsekvenser for reiselivet av et vern på Varangerhalvøya. Kontaktperson ved Fylkesmannens miljøvernavdeling har vært Ørjan Werner Jenssen og Trond Aarseth. Fra Jaruma AS har Magne Svineng vært prosjektleder.
Mandatet for oppdraget er gitt i utredningsprogrammet for tema reiseliv under punkt 3.1 Reiseliv:
1. Utredninga skal kort beskrive reiselivet i utredningsområdet og i de nære byene og bygdene omkring. Utredninga skal ta utgangspunkt i dagens aktivitet og konkret, planlagt aktivitet - blant annet nasjonal turistveg til Hamningberg og evt. andre konkrete planer for utviklingen av turisme i området. Intervjuer med næringsaktører er aktuelt. Utredninga holdes på et overordna nivå.
2. Utredninga skal kort vurdere konsekvensene av 0-alternativet og nasjonalpark/
landskapsvernområde/naturreservat med "standard forskrift" på reiselivet på
Varangerhalvøya. Knytter det seg spesielle konsekvenser til avgrensa områder innenfor utredningsområdet, skal dette belyses. Mulighetene for lokal utvikling av turisme i tilknytning til et framtidig verneområde skal omtales spesielt.
3. Utredninga skal foreslå avbøtende tiltak, herunder avgrensnings- og forskriftsendringer, i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som framkommer i punkt 2.
I brev av 15.05.2003 fra Fylkesmannen i Finnmark er det henvist til presisering fra Direktoratet for Naturforvaltning(DN) om at det er reiselivsaktiviteter innenfor utredningsområdet som er i fokus, og at reiselivsaktivitet utenfor er av sekundær betydning. Vi har likevel valgt å ta med en relativt omfattende beskrivelse av reiselivet også utenfor utredningsområdet for å beskrive næringen i området på en best mulig måte og sett i forhold til det at de ulike reiselivsaktivitetene og – tilbudene henger sammen.
Utredningen skal ferdigstilles innen 1.juli 2003 og skal inngå som en delutredning i en konsekvensutredning for Varangerhalvøya nasjonalpark som Fylkesmannen i Finnmark skal oversende DN.
1.3. Metode
Utredningen har omfattet intervjuer med reiselivsaktører i området, kommunene og andre
institusjoner som museer og utviklingsselskaper. Videre har vi gått gjennom relevant litteratur om verneområder/nasjonalparker og reiseliv, samt offentlige planer for området.
Totalt har vi intervjuet 30 informanter i reiselivsnæringen på Varangerhalvøya eller i bedrifter/institusjoner som har nær tilknytning til reiselivet i området.
2. Utredningsområdet
Naturen på Varangerhalvøya er preget av skogbelte langs Varangerfjorden fra Varangerbotn til Vadsø, våtmark ovenfor skogbelte fra Varangerbotn til Persfjorden og indre deler av
Varangerhalvøya er stort sett hei og nakne fjellområder(blokkhav).
Utredningsområdet er på ca. 2087 km2 og berører kommunene Båtsfjord, Vardø, Vadsø og Unjárga/Nesseby. Innenfor utredningsområdet finnes våtmarkområder i Ordo-Cosken og et
område ved Komagelva. Det er svært lite skog innenfor utredningsområdet og store områder består av hei, vidstrakte myrer og blokkhav. Særlig i de indre deler av utredningsområdet er det mye nakent blokkhav. I nord-øst preges landskapet av flere daler som skjærer inn i landskapet, og disse er svært frodige i forhold til de indre områdene. Klimatisk klassifiseres store deler av området som arktisk, og botanisk skiller området seg ut ved å ha en stor andel planter som enten er arktiske eller østlige arter og som ikke er registrert andre steder på fastlands-Norge. Området har et rikt fugleliv med bl.a. flere sjeldne og verneverdige arter. Området har også en høy forekomst av fjellrev i nasjonal målestokk. Ordo-Cosken området, som er aktuell som naturreservat, er et særdeles rikt område for flere våtmarksarter av fugler(Olli 2003).
3. Reiseliv som næring
3.1. Strukturen i reiselivsnæringen
Reiselivsnæringen tilbyr en rekke tjenester og produkter til reisende som for eksempel transport, overnatting, servering og ulike kultur- og fritidsaktiviteter. Næringen består av en rekke små bedrifter som lever av mennesker på reise- enten turister, yrkesreisende eller kurs- og
konferansedeltakere. Næringen er samtidig avhengig av hverandre, de på reise etterspør helhetlige produkter hvor overnatting, servering, transport og opplevelser inngår. Tjenester som
reiselivsnæringen tilbyr er gjerne stedsspesifikke og må konsumeres på stedet, kundene kommer derfor til stedet der tjenestene finnes og produseres(Jakobsen m.fl. 2002). Grønhaug og
Nesheim(1993) har framstilt forholdet mellom de ulike elementene i følgende modell:
Figur 1: Elementer i reiselivsproduktet
Kilde: Jakobsen m.fl. 2002
Natur- og kulturbaserte goder betraktes som kjernen i reiselivsproduktet. Attraksjoner er plassert i boksen utenfor, de er enten tilgjengeliggjøring eller videreutvikling av de godene. Overnatting, servering og transport er supplerende goder som etterspørres med bakgrunn i de natur- og kulturbaserte godene(Jakobsen m.fl. 2002). For Varangerhalvøya er kjerneproduktet natur- og kultur, med hovedvekt på særegent landskap og unikt fugleliv. Dette kommer vi tilbake til i kap.
4.1.
En vanlig inndeling av reiselivsnæringen er følgende:
?? Overnatting: hoteller, pensjonat, campingplasser
?? Servering; restauranter, kafeer
?? Attraksjoner; severdigheter, opplevelser, aktiviteter
?? Transport; fly, båt, buss
?? Formidling; reisebyråer og turoperatører, m.fl.
Andre næringer
Overnatting, servering, transport Attraksjoner
Natur- og kulturbaserte goder
Verdisystemet kan igjen beskrives med følgende modell:
Figur 2: Verdisystem for reiselivsnæringen Immobile tjenester Mobile tjenester
Reiselivsnæringen Direkte
Reiselivs- omsetning
Indirekte
Kilde: Jakobsen m.fl. 2002
I vårt arbeid med konsekvenser for reiselivet av vern på Varangerhalvøya har vi konsentrert oss om det reiselivsnæringen produserer av direkte tjenester. Vi har derfor i liten grad tatt hensyn til indirekte konsekvenser og total reiselivsomsetning.
3.2. Etterspørselen etter reiselivsprodukter
Reiselivsnæringen er i dag ett av verdens største næringer målt i omsetning og står for om lag 12 % av verdens brutto nasjonalprodukt. Reiselivsnæringen hadde i løpet av 1990-tallet en stor
etterspørselsvekst. I tillegg er det forventet at dagens reisevolum vil tredobles i løpet av de neste 20 årene. World Tourism Organization regner med en sterk internasjonal vekst i turismen i årene framover. De anslår en vekst fra 539 mill. reiser i 2001 til ca. 1 500 mill. turistreiser i 2020 (www.world-tourism.org). En viktig trend er at folk bruker mer penger på ferie og at feriene blir kortere, men flere. En trend som beskrives ved at turistene er ”rike på penger, men fattige på tid”
og at mange etterspør produkter som tilbyr ”maksimum av opplevelser på minimum av tid”(www.ntr.no Norges Turistråd).
De som etterspør reiselivsprodukter kan vi dele i tre grupper eller former for reiseliv:
?? ferie- og fritidsreisende
?? ordinære forretningsreisende
?? kurs- og konferansedeltakere
Den førstnevnte gruppen er den som i Norge ofte betegnes som turisme, mens det internasjonalt er
”tourism” som er samlebetegnelsen. I Norge er reiseliv samlebetegnelsen(Aall m.fl. 2003).
Inndelingen som ovenfor er den som benyttes ved registrering på overnattingssteder og som vi også bruker i beskrivelsen av reiselivet i Varanger.
Overnatting Servering Formidling Transport Attraksjon
Andre næringer
En annen trend er at flere eldre og færre yngre reiser. De eldre reiser mer enn tidligere bl.a. på grunn av bedre tid, bedre helse og bedre økonomi. Seniormarkedet vil etterspørre tilbud og aktiviteter som er mindre fysisk krevende, men gjerne naturopplevelser kombinert med enkle tilrettelagte turstier(Vorkinn og Hagen 2002).
I 2001 kom det ca. 2,3 mill. turister til Norge på feriereise, hvorav flest fra Sverige, Danmark og Tyskland. Det var 16 911 000 utenlandske overnattinger i Norge, hvor Tyskland hadde flest, dernest Danmark, Sverige og Storbritannia. Det utgjør i gjennomsnitt 7,4 turistgjestedøgn (www.ntr.no).
Norges Turistråd(NTR) har lansert en egen merkevarestrategi for utvikling og profilering av Norge som reisemål for utenlandske feriereisende. Intensjonen er å bygge Norge som en spisset
merkevare i utvalgte markeder med ressurssterke mennesker som ønsker naturbaserte ferieopplevelser. I markedsstrategien sier NTR; ”Hovedmotivene for en feriereise for denne kategorien reisende er å oppleve/se dramatisk og vakker natur, delta på aktiviteter som vandring, fiske eller skigåing, samt å bli kjent med den lokale kulturen. Alt dette skal skje i reine og uberørte omgivelser.” NTR har prioritert tre behovssegmenter: De som ønsker;
?? å være i ett med natur og kultur
?? å delta i aktive naturopplevelser
?? ro og oppladning i naturen
(http://www.ntr.no/items/485.pdf). I forhold til Finnmark og Varangerhalvøya vil en strategi hvor naturopplevelser er sentralt falle naturlig inn i det som kan tilbys av natur og kultur i området.
Svært mange av utenlandske feriereisende har forventninger om å oppleve norsk natur og kultur, og er hovedårsaken til at turister kommer til Norge. I en undersøkelse gjort av MarkUp Consulting i 2000 gjengitt i St.prp. nr. 65(2002-2003) viste det seg at 73 % av de spurte(1216 informanter) oppfattet Norge som et attraktivt ferieland og hvor fjordene, fjellene og den uberørte naturen ble oppgitt som hovedgrunner for det.
4. Nasjonalparker og reiseliv
4.1. Policy for reiseliv i verneområder
Formålet med en nasjonalpark er å bevare et stort og tilnærmet urørt naturområde for framtida som sikrer biologisk mangfold med økosystemer, arter og bestander. I nasjonalparken er det forbudt med med inngrep av enhver art, gjengitt med eksempler i standard vernebestemmelser.
For reiseliv vil forbudet først og fremst begrense bruken av motorisert ferdsel og i forhold til fysiske innretninger/inngrep. Reiselivsaktiviteter som tillates i flere nasjonalparker i dag er ulike former for organiserte turer som ikke strider med verneformålet(Vorkinn og Hagen 2002).
I de senere år og etter St.meld.nr.62(1991-92) (Nasjonalparkmeldingen) er det åpnet noe for å bruke nasjonalparker i reiselivsformål bl.a. til turguiding o.l., både i forhold til dispensasjonspraksis og forvaltningsplaner. Det er likevel klart at det skal føres en streng kontroll med kommersiell virksomhet i nasjonalparkene. Eksempler på prinsipper i forhold til reiseliv i
nasjonalparkforvaltning har vært:
?? Reiselivsaktivitetene må ikke være i strid med verneformålet
?? Enkle tiltak, ikke ødelegge for andre
?? Ingen/meget begrenset byggeaktivitet
?? Ikke motoriserte aktiviteter
?? Tradisjonelt friluftsliv/fjellvandring prioriteres
?? Tilrettelegging i randsonen, jo tyngre tilrettelegging, jo lenger fra nasjonalparkgrensen
?? m.m.
(Vorkinn og Hagen 2002).
I revidert nasjonalbudsjett for 2003 har Regjeringen fremmet forslag om økt turistmessig bruk av verneområder. Det som følge av at Stortinget høsten 2002 kom med en henstilling til Regjeringen om å se nærmere på mulighetene for dette. Regjeringen foreslår blant annet følgende;
?? Oppheve forbudet mot kommersiell turisme for Saltfjellet/Svartisen, Jotunheimen og Reisa nasjonalparker
?? Innenfor landskapsvernområder legge til rette for mindre miljøtilpasset turistvirksomhet
?? Forsere arbeidet med nye og justere eldre forvaltningsplaner for verneområder i fjellet
?? Legge til rette for at vern av områder og utvikling av nærliggende lokalsamfunn i større grad må sees i sammenheng
?? Legge til rette for økt lokalpolitisk medvirkning og innflytelse i verneprosesser (St.prp. nr. 65 (2002-2003))
4.2. Nasjonalparker som attraksjoner
En av de mest sentrale problemstillingene både for vernemyndighetene og for reiselivsnæringen er om oppretting av nasjonalpark vil trekke til seg flere turister/besøkende. Problemstillingen for reiselivsnæringen er om en nasjonalparkstatus vil trekke til seg så vidt mange flere turister at det oppveier for eventuelle ulemper som følge av begrensninger og restriksjoner.
Attraksjonen er vanligvis de miljø- og naturkvaliteter som et verneområde har, kombinert med miljøkvalitet og servicetilbud i randsonene rundt området. Hvilke av faktorene eller hvilken kombinasjon av disse faktorene som har størst betydning for å trekke til seg turister er det ikke
gode studier på. I Norge vet vi at attraksjoner som er mye besøkt er knyttet til områder med helt spesielle kvaliteter, som Besseggen i Jotunheimen nasjonalpark eller Briksdalsbreen i
Jostedalsbreen nasjonalpark. Tiltrekningskraften varierer betydelig mellom verneområder, ulike deler av et verneområde og mellom ulike typer turister(Teigland 2002).
I Norge er det ingen registrering av antall besøkende til nasjonalparker, slik at en i dag ikke vet hvor mange eller hvem som besøker slike områder. I en internasjonal studie gjort av Vorkinn og Hagen (2002) så har betegnelsen ”nasjonalpark” betydning for å trekke til seg turister, og effekten synes å være større i forhold til internasjonale besøkende enn nasjonale besøkende. Effekten synes ellers å variere med nasjonalparkens tilgjengelighet, infrastruktur/tilrettelegging og
markedsføring/hvor kjent området er(Vorkinn og Hagen 2002).
Faktisk besøk i nasjonalparkene, av utenlandske turister, avhenger av flere forhold, bl.a.
a) hvordan Norge markedsfører og profilerer nasjonalparker
b) hvordan Norge blir omtalt i utlandet i reisehåndbøker, magasiner m.m.
c) hva turistene faktisk gjør når de er kommet inn i landet
Finnmark Reiseliv trekker fram følgende temaer i sin profilering av Finnmark; historie og tradisjon, aktiv ferie, opplevelser og rundturer. I alle sammenhenger trekkes naturen i Finnmark fram som et unikt produkt. Nasjonalparkene nevnes særskilt som et eget punkt under opplevelser (http://www.visitnorthcape.com/pdf/pdf/finnmark_031.pdf).
Nasjonalparker blir ofte omtalt i utenlandske reisehåndbøker for Norge. Vorkinn og Hagen (2002) har vist til omtaler av nasjonalparker i markedsføringen av Norge både i Rough Guides og Lonely Planets Norgeshåndbøker. De har også henvist til en undersøkelse gjort av Steen Jakobsen et.al. i 1998 hvor 14 av 47 tyske, engelske, nederlandske, italienske og franske reisehåndbøker fokuserer
”ganske mye” eller ”svært mye” på nasjonalparker, 8 fokuserer middels og resten bare litt eller ikke i det hele tatt(Vorkinn og Hagen 2002).
Til tross for fokusering på nasjonalparker er de sjelden hovedattraksjon for turistene. I en
undersøkelse blant bilturister ved Svartisen/Saltfjellet i Nordland er hovedattraksjonen Lofoten og Nordkapp og de har begrenset med tid til å oppleve nasjonalparken på Saltfjellet eller Engabreen med en brearm som nesten går i sjøen. De fleste oppfatter området og attraksjonene rundt
Svartisen/Saltfjellet som bi-attraksjoner og at hovedattraksjonen lå lenger nordover(Teigland 2002).
Relevant er det å se på Stabbursdalen nasjonalpark som turistattraksjon. Nordkapp som besøkes av ca. 200 000 turister hvert år, ligger kun 150 km fra nasjonalparken og ved siden av den viktigste veien til Nordkapp. Stabbursnes Naturhus og museum ble bygd i 1990, men ble først et
nasjonalparksenter i 1997. Besøkstallet ved Naturhuset har gått ned de siste årene, fra om lag 9000 besøkende i 1991 til 2367 i 2001 og 1872 i 2002. Det er betalende besøkende og innbefatter både turister, skoler og barnehager. Det føres ikke statistikk på hvor mange av de som oppsøker naturhuset som spør særskilt om nasjonalparken og som har planlagt å gå i parken. Det er
imidlertid et klart inntrykk at de aller fleste av de som spør er interessert i fiske i Stabburselva. Av de som spør om nasjonalparken er de aller fleste kun interessert i et lite besøk i nasjonalparken, hvor en spasertur på ca. 15 min er tilstrekkelig. De som spør om mulighetene for å gå gjennom parken blir svært overrasket når det gjerne tar 3-4 dager og ikke 3-4 timer som de hadde tenkt seg(pers.medd. Gry Ingebretsen). Observasjonene fra Stabbursdalen bekrefter det som
Teigland(2002) ovenfor viser til, nasjonalparkene er som regel bi-attraksjoner og at hovedattraksjonen i Finnmark for de fleste er Nordkapp.
5. Reiseliv på Varangerhalvøya
5.1. Næringsstruktur
I beskrivelsen av reiselivet på Varangerhalvøya har vi dels benyttet en velkjent modell for beskrivelse av næringer og dels har vi delt det inn i tradisjonelle segmenter i næringer som overnattingsbedrifter, opplevelses-/aktivitetsbedrifter og andre bedrifter/institusjoner. Vi har også hentet inn statistikk på overnatting i området. Det gjelder bedrifter i kommunene Vadsø, Vardø og Båtsfjord det dreier seg om, uten at vi deler det inn kommunevis. Beskrivelsen og statistikken tar utgangspunkt i 2001 og 2002. Det er likevel ikke nok til å kunne si noe om trender i utviklingen.
Det er ikke overnattingsbedrifter i Nesseby og de er derfor ikke med i den oversikten.
Generelt har reiselivet på Varangerhalvøya, spesielt i Vadsø og Vardø-området, hatt en positiv utvikling de siste 3-4 år. Flere nye bedrifter er etablert og mange har sett muligheter innenfor reiselivet. Før var det omtrent ikke opplevelses- og aktivitetsbedrifter i området, men bedrifter som Varanger Opplevelser AS, Hexeria AS og Maritime Charter Adventure er etablert de siste årene.
Samtidig har området fått flere spesialiserte tilbydere av overnatting og bespisning, som for eksempel tilbudene på Ekkerøy og i Vestre Jakobselv.
Porters diamantmodell beskriver faktorer som utgjør bedriftenes næringsomgivelser og brukes til å vurdere næringers verdiskapning og konkurransekraft. Vi skal i dette kapittelet bruke den som modell for å beskrive reiselivsnæringen i Varanger-området satt i system.
Figur 3: Porters diamantmodell
Kilde: Reve m.fl. 1992
Markedsforhold er sentralt for utviklingsmulighetene til en næring, og spesielt markedets størrelse og vekst. Kundene for reiselivet i Varanger-området er først og fremst yrkesreisende norske gjester i forbindelse med fiskeindustrien i Vardø og Båtsfjord og i forhold til offentlige institusjoner i Vadsø(fylkeskommunen, Fylkesmannen, SND m.fl.). Ferie- og fritidsreisende til Varangerhalvøya er ingen homogen masse, men det er overvekt av natur- og friluftsinteresserte turister, både norske og utenlandske. Intervjuundersøkelsen med bedriftene i området bekrefter at det er en stor andel
Myndigheter Konkurranse-
forhold
Faktorforhold
Koblinger
Markedsforhold
Tilfeldigheter
fugleinteresserte som besøker naturreservatene og fuglefjellene i området. I løpet av en sommer kan det for eksempel være rundt 35 busser med fugleinteresserte gjester(pers.medd. J.H.Jensen).
Flere av bedriftene i området har satset målrettet på det finske markedet og har mange finske gjester. Eksempler på markedet er Vadsø hotell- og konferanse AS som viser til at ca. 5% av gjestene er turister, resten er hovedsakelig kurs- og konferansemarkedet. Av turistene som kommer er mellom 80-90 % naturinteressert og brukere av Varangerhalvøya og dermed mulige brukere av det foreslåtte verneområdet(pers.medd. Leif Tore Nervik).
Konkurranseforhold er komplekst i reiselivsnæringen, næringen må være konkurransedyktig på flere områder. Hele reiselivsnæringen konkurrerer internasjonalt om å trekke til seg turister til sitt område eller land. Konkurransen skjer også mellom regioner. I Finnmark har det vært tendenser til konkurranse mellom Øst-Finnmark og Vest Finnmark, spesielt i forhold til Vest-Finnmarks sterke posisjon med Nordkapp, Sápmi og Alta som turistmagneter. Til slutt er det også konkurranse lokalt om kundene når de kommer til Øst-Finnmark. Varangerhalvøya mangler de tilrettelagte
turistattraksjonene som Vest-Finnmark har og vil som sådan ikke kunne trekke til seg turister i det omfang som Vest Finnmark har, uten at det helhetlige tilbudet bedres betraktelig. I øst-Finnmark har vil det kunne være et konkurranseforhold mellom Sør-Varanger og Varangerhalvøya, der Sør- Varanger har en større turisttrafikk og et større grunnlag. Herunder som endestasjon for
hurtigruta, innfallsport til Russland og med infrastruktur som storflyplass. I tillegg har Sør- Varanger flere aktivitetsbedrifter med lang erfaring både i Kirkenes, Pasvik og Bugøynes.
Faktorforhold er tilgang på produksjonsfaktorer og inkluderer alt fra menneskelige ressurser til kapital og infrastruktur. I reiselivet er mange faktorer stedsspesifikke, som natur og kultur. For Varangerhalvøya er naturen det viktigste fortrinnet for å trekke til seg turister. Området har enestående naturkvaliteter som kan trekke til seg turister fra både nære og fjerne marked.
Opplevelsen av urørt og barsk natur, Hamningberg, Varangerfjorden, fuglefjellene m.m. er viktige faktorer. Blant annet har Varangerhalvøya det mest arktiske terrenget på fastlands-Norge.
Kultur er også en faktor i området, samisk kultur er helt sentralt for Nesseby med Varanger
sjøsamiske museum og lignende. Kvensk kultur profileres i Vadsø og er en viktig del av museet. En viktig faktor er kompetanse, kunnskap, erfaring og entreprenørkultur blant folk generelt og blant reiselivets folk spesielt. Vardø i Vekst har under strategien for reiselivsnæringen nettopp satt fokus på behovet for å oppnå konkrete nyetableringer. Det er mange ideer om hvordan potensialet kan utnyttes, men det mangler ofte personer med den rette innstillingen, nødvendig kunnskap og kapital.
Koblinger er som vi pekte på i kap. 2.1. viktige for reiselivet i et område. Med koblinger mener vi alle formelle og uformelle kontaktpunkter mellom bedrifter, organisasjoner, myndigheter og individer. En opplevelsesbedrift overlever ikke uten at det er overnattingsbedrift i nærheten, begge lever ikke uten attraksjoner i området og alle er avhengig av det finnes en service- og
handelsnæring som bl.a. kan tilby bensin og mat. Det er nettopp etablert en sammenslutning av reiselivsbedrifter i Øst-Finnmark(Ishavets reiseliv), en horisontal kobling, som skal arbeide med å fremme reiselivsnæringen i regionen. Pr.d.d er det 10 bedrifter med i sammenslutningen som bl.a.
har som mål å sy sammen pakkeløsninger mellom bedriftene i regionen. Det er også med bedrifter fra Vadsø, Vardø og Båtsfjord(pers.medd. Hege Persen). Finnmark Reiseliv har initiert et prosjekt som skal utvikle reiselivet i Øst-Finnmark, bl.a. med egen prosjektleder som kan arbeide både med horisontale koblinger(mellom aktører) og vertikale koblinger(mellom kjøper og selger). Prosjektet er fortsatt på skissestadiet og ikke finansiert(pers.medd.J.H.Jensen).
5.2. Overnattingsbedrifter
I tabell 1 nedenfor er det en oversikt over overnattingsbedriftene i regionen, med type overnatting, antall rom eller hytter og antall sengeplasser. Som nevnt innledningsvis er reiselivet i regionen Varangerhalvøya marginalt, noe 433 sengeplasser illustrerer, i tillegg til at Nesseby mangler overnattingssteder. For eksempel er antall sengeplasser i Øst-Finnmark utenom disse kommunene 1209. I regionen er det færre sengeplasser enn det er i enkeltkommuner som Hammerfest(590), Kirkenes(779) og på linje med det som er i Porsanger(417) og Tana(351).
Tabell 1: Overnattingsbedrifter med type overnatting, antall rom og sengeplasser-2003
Bedrift Adresse Type overnatting Ant.rom Ant.sengeplasser
Rica Hotel Vadsø Vadsø Hotell 68 102
Vadsø Hotell & Konferanse AS Vadsø Hotell 30 60
Ekkerøy Feriehus *) Vadsø Feriehus 2 13
Havhesten *) Vadsø Feriehus 3 16
Pikkuskitsi Bed and Breakfast *) Vestre Jakobselv Motell 12 24 Vestre Jakobselv Camping Vestre Jakobselv Camping 18 78
Gjestegården Vardø Rom 5 9
Vardø Hotell AS Vardø Hotell 40 85
Båtsfjord Polar Hotell Båtsfjord Hotell 24 46
433 Kilde: Finnmark Ferieguide 2003 + pers.medd.
Flere av overnattingsbedriftene vi har vært i kontakt med er i ferd med å utvide eller holder på å utvide overnattingskapasiteten, i tabellen merket med *). Det er mindre utvidelser av kapasiteten, men viser en vilje og optimisme i deler av næringen.
5.3. Overnattingsstatistikk
Tilgjengelig overnattingsstatistikk gir en god indikasjon på turisttrafikken og reiselivsaktiviteten i et område. Det er for Varanger den beste statistikken vi kan skaffe tilveie for å vurdere reiselivet i området. Imidlertid er utvalget lite, kun 4 hoteller totalt, to i Vadsø, ett i Vardø og ett i Båtsfjord.
På grunn av konkurs ved hotellet i Båtsfjord er det ikke innmeldt overnatting de siste tre
månedene i 2002. Dette har selvfølgelig en innvirkning på antall gjestedøgn i 2002 som er lavere enn 2001. Forskjellen er imidlertid så vidt stor at driftsstansen ved Båtsfjord Hotell på langt nær kan forklare alt. Beleggsprosenten på rom er lav i området, ca. 50% i 2001 og 43% i 2002 viser en liten kapasitetsutnyttelse. De undersøkte bedriftene omsatte i 2001 for kr. 17,15 mill. og for kr.
15,05 mill. i 2002.
Tabell 2: Overnattinger fordelt på formål i 2001 og 2002 i Vadsø, Vardø og Båtsfjord 2001 2002 Diff.01-02
Kurs/konferanse 1582 2603 1021
Ferie/fritid 5436 6098 662
Yrke 24452 18212 -6240
Sum 31470 26913 -4557 Kilde: SSB
Nedgangen i yrkesreisende skyldes høyst sannsynlig problemene i fiskeindustrien. Eksempelvis har Vardø Hotell hatt en dramatisk nedgang i gjestedøgn etter at fiskeindustrien i byen gikk
konkurs(pers.medd. Ove Rønning).
Tabell 3: Overnatting i 2001 fordelt på formål i Varanger, Finnmark og Norge i % Varanger
%
Finnmark
%
Norge
%
Kurs/konferanse 5 12 15
Ferie/fritid 17 53 54
Yrke 78 35 31
Sum 100 100 100
Kilde: SSB
Tabell 3 ovenfor viser fordelingen etter formål. Typiske turister (gruppen ferie og fritid) utgjorde 17 % av alle gjestedøgn i regionen i 2001. Tilsvarende tall for hele Finnmark i 2001 viser helt andre tall og illustrerer ”skjevheten” i reiselivet i regionen. Ferie- og fritidsreisende utgjorde tre ganger mer i Finnmark enn det gjorde i vår region. Det viser igjen at Varangerhalvøya har et marginalt reiseliv og at svært stor andel er knyttet til yrkesreisende.
En annen kilde til å forstå reiselivet i Varanger-området er andelen norske og andelen utenlandske overnattinger. Det viser at andelen utenlandske overnattinger er lavere enn fylkes- og
landsgjennomsnittet og understøtter at det er den nasjonale yrkestrafikken som har størst betydning for reiselivet i vår region.
Figur 4: Gjestedøgn på hoteller og andre overnattingsbedrifter i Varanger, Finnmark og Norge fordelt på nasjonalitet i 2001.
82 % 18 %
61 % 39 %
67 % 33 %
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %
Varanger Finnmark Norge
Utlandet Norge
Kilde: SSB
Figur 5 nedenfor viser fordelingen over året i regionen i et gjennomsnitt for 2001 og 2002. Ferie- og fritidstrafikken tar seg naturlig nok opp om sommeren med flere turister. Gjestedøgn fordelt på nasjonalitet over året viser en økning i antall utenlandske overnattinger om sommeren, samtidig som den nasjonale andelen reduseres. Alt i alt er likevel trafikken over året relativt jevnt.
Figur 5: Gjestedøgn etter formål i 2001 og 2002 fordelt på måneder i Vadsø, Vardø og Båtsfjord.
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %
jan feb mar apr mai juni juli aug sept okt nov des
Yrke...
Ferie/fritid...
Kurs/konferanse
Kilde: SSB
I kap. 4.1. viste vi til at på Vadsø Hotell og Konferanse AS var om lag 5% av gjestene turister, resten hovedsakelig kurs- og konferanse markedet. På RICA Hotell Vadsø rapporterte de
tilsvarende tall med om lag 80% av trafikken som forretningsreiser, 15% kurs/konferanse og 5%
ferie og fritid.
5.4. Opplevelses- og aktivitetsbedrifter
Det er relativt få opplevelses- og aktivitetsbedrifter i regionen. Følgende er aktive fra og med sommeren 2003:
Tabell 4: Oversikt over aktivitets- og opplevelsesbedrifter på Varangerhalvøya. 2003.
Bedrift Adresse Type aktiviteter
Hexeria AS Kiberg, Vardø Scootersafari, guidede skiturer, fuglesafari, fisketurer Varanger Opplevelser Vestre Jakobselv Scootersafari, scooterutleie, havrafting, havfiske, jakt Bergeby Handel Varangerbotn Gammelt handelssted, kurs, duodjiutsalg
Maritim Charter Adventure Vadsø Fuglesafari og havfiske i stor båt
Kristian Sirkka Vadsø Gårdsturisme, guidede turer med hest, jakt og fiske Ekkerøy Feriehus Ekkerøya, Vadsø Utleie av båt
Havhesten Ekkerøya, Vadsø Utleie av båt
Båtsfjord Reiseservice Båtsfjord Turproduksjon og koordinering Kilde: Finnmark Ferieguide. Personlige meddelelser.
Vi vil i det følgende gå nærmere inn på de bedriftene som vil bli berørt i forbindelse med vern på Varangerhalvøya.
Hexeria AS er turoperatører og turprodusenter, registrert i 1999. De pakker turer og selger det fortrinnsvis til utlandet. De selger både vinter og sommerturer. Vinter bl.a. med scootersafari, guidede skiturer og isfiske på vann. Sommer bl.a. med guidede turer, fuglesafari og fiske både på fjellet og på havet. I tillegg selger de fuglesafari om våren til de kjente fuglekoloniene. Selskapet har turistinformasjonen for Vardø kommune. De har også hatt ansvaret for Arctic Trail konseptet på norsk side, omtales nærmere i kap. 5. Hexeria arrangerer også Arctic Giant i samarbeid med Vardø Snøscooterforening. Arctic Giant er et snøscooterløp på om lag 75 km. Hexeria arrangerer
også andre festivaler som Yukigassen, Pomordagene m.m.. Selskapet hadde i 2001 en omsetning på kr. 1,28 mill. I og med selskapets sterke engasjement på vinteren med snøscooterturer, safari og løp vil naturlig nok en nasjonalpark ha relativt store konsekvenser for bedriften.
Varanger Opplevelser AS ble etablert vinteren 2002. Tilbyr både vinter- og sommeropplevelser med utgangspunkt i Vestre Jakobselv og Vadsø. Vinteropplevelsene er først og fremst safariturer med snøscooter hvor den mest etterspurte er safari rundt Varangerhalvøya, en tur som tar tre dager. Andre vinterturer er kortere safari og besøk i lavvuleir nord for Vestre Jakobselv. På
safariturene kan de ta opp til 15 personer, og opptil 50 personer på kveldsarrangement i leiren. Om sommeren er det turer med fiskebåt eller havrafter på 30 fot. Sommerstid har de også en leir ved Jakobselva. Første året (2002) omsatte de for ca. kr. 600 000, noe de var fornøyd med i
oppstartingsåret. 2003 blir et unntaksår fordi de lange safariturene måtte avlyses grunnet lite snø.
Bedriften opplever etterspørsel etter produktene og regner med å vokse. Safarimarkedet har et nasjonalt marked, spesielt folk sørfra, mens kveldsmarkedet(besøk i leiren) har et lokalt marked(møter, kurs, konferanser). En nasjonalpark vil være negativt for bedriften. De lange safariturene rundt Varangerhalvøya vil ikke kunne gjennomføres med stenging av snøskuterløyper og mye av grunnlaget for bedriften vil i følge dem selv falle bort.
Kristian Sirkka driver gårdsbruk med reiseliv som tilleggsnæring. Gården har høyproduksjon og hester som basis og ligger i sentrum av Vadsø. Han har drevet reiselivsaktivitet med utgangspunkt i gården i ca. 15 år. Han arrangerer rene fjellturer i tillegg til scootertaxi og andre transporttilbud for lokalbefolkningen og andre til hytter o.a. i fjellet med scooter, firehjulssykkel eller traktor. Den rene fjellturen er i dag begrenset til en tur i året som går over 7 til 10 dager og med en gruppe på rundt 10 personer for fiske og bærplukking. Leiren ligger ved Stormyra som er omtrent 1 km innenfor grensen til utredningsområdet. Noe utstyr oppbevares på leirplassen(ovn, stolper, materialer, presseninger, m.m.) og noe må fraktes til området. Utstyr som må fraktes er bl.a. et stort tidligere russisk militærtelt på 27 m², en storlavvu for 11-13 personer, badstutelt, brensel, mat og annet utstyr. Tidligere fraktet de utstyr med hest, i dag brukes 4-hjulssykkel. Den campen er også nødvendig i forhold til beite og vann til hestene. Etter hvert kan han tenke seg å utvide til 3 turer i året. Kristian Sirkka omsetter for rundt 70 – 75 000 kr. i året på turisme.
5.5. Bygdeturisme
I forhold til denne konsekvensutredning for reiseliv har oppdragsgiver bedt om at mulighetene for lokal utvikling av turisme i tilknytning til et framtidig verneområde skal omtales spesielt. Det er forstått som en kartlegging og vurdering av muligheten for turisme som tilleggsnæring, særlig for landbruks- og reindriftsutøvere. Som en samlebetegnelse for dette området av reiselivsnæringen er begrepet bygdeturisme ofte brukt. Denne betegnelsen vil vi også bruke i denne utredningen.
Landbruket på Varangerhalvøya er marginalt, både i forhold til antall utøvere og i forhold til klimamessige betingelser. Likevel er det mange svært aktive og dyktige bønder i de tre
kommunene Nesseby, Vadsø og Vardø. Det er ingen i Båtsfjord. Av totalt 38 bruk som mottok produksjonstillegg det siste året, var 32 av disse enten rene sauebruk eller sau i kombinasjon med andre produksjoner(www.slf.dep.no). Det er flere gårdsbruk som har reiselivsrelatert tilbud på gården og da som tilleggsnæring. Det finnes tilbud som besøksgård, golfbane, hester for riding/kjøring/transport, aktiviteter som badstu, badestamp m.m.. I den kartlegging som vi har gjort er det kun Kristian Sirkka i Vadsø som har aktiviteter tett opp til og inne i
utredningsområdet.
I tillegg har gårdbruker Arnt Støme i Komagvær, Vardø to utleiehytter på sitt gårdsbruk. Hyttene er av relativt enkel standard og har blitt markedsført kun de siste årene. Belegget er foreløpig beskjedent.
Støme, Vardø har planer om høystandardhytte på en eiendom oppe i Komagdalen, tett inntil grensen for utredningsområde. Han har i dag en liten og gammel fiskerhytte som han vil rive og i stedet sette opp en høystandardhytte på rundt 70 m² med alle fasiliteter. Han har også planer om to nye campinghytter på gården, slik at han etter en utbygging vil ha totalt 5 hytter tilgjengelig. I tillegg har han engasjert seg i å etablere et nasjonalparksenter til Komagvær. Det gjøres i samarbeid med Vardø i Vekst. Det må bygges opp fra grunnen av, med nytt bygg og en statlig del og en kommersiell del. Støme ser mulighetene for å koble det mot sine bygdeturisme planer.
For turisme som tilleggsnæring til landbruket og utnyttelse av en nasjonalpark ligger de største mulighetene innenfor guidede turer enten til fots eller med hest om sommeren eller hundespann om vinteren. Gjerne kombinert med hytter, leirplass, enkel bevertning i randsonen av parken.
Høystandardhytter nært utredningsområdet, som Støme’s planer, vil absolutt ha et potensial, gitt at det er i et område med mulighet for friluftsliv, jakt og fiske i rimelig nærhet.
Reindrifta på Varangerhalvøya består av et reinbeitedistrikt(Distrikt 6 – Várjjatnjárga) med 15 driftsenheter, om lag 70 personer involvert og med om lag 8 000 dyr. Reiseliv har i mange områder vært en viktig tilleggsnæring til reindrifta, kanskje spesielt i Kautokeino og Karasjok, hvor et typisk produkt har vært salg av reinskinn, duodji, m.m. fra salgsboder langs veien. I dag tilbys også andre opplevelsestilbud som guiding, besøk ved reinflokk m.m. av reindriftsutøvere. I Varanger er det ikke like utbredt og liten tradisjon med å kombinere reindrifta med reiseliv. Det kan ha sin årsak i driftsformen som er effektiv og rasjonell, og at turisttrafikken ikke er så stor at det inviterer til en utnytting av muligheten. Blant turistene er det stor interesse for samisk kultur, historie og samiske tradisjoner. Reindrifta på Varanger har således et stort potensiale for å utvikle kommersielle produkter rundt det. Det er i dag ingen reindriftsbaserte reiselivstilbud i Varanger og på direkte spørsmål om det, er det i reinbeitedistrikt 6 ingen planer om å utvikle slike tilbud.
5.6. Attraksjoner
Vardøhus festning er regionens største attraksjon. Besøkstallet er relativt høyt og skyldes bl.a. stor andel hurtigrutepassasjerer. Vadsø museum har også besøk av en del hurtigrutepassasjerer på anlegget på Vadsø-øya.
Tabell 5: Oversikt over attraksjoner på Varangerhalvøya med ca. besøkstall.
Attraksjon Adresse Besøkstall - ca.tall
Vardømuseene 9950 Vardø 1 000
Vardøhus festning 9950 Vardø 35 000 – 40 000
Vadsø museum 9800 Vadsø 6 500
Varanger Samiske museum 9820 Varangerbotn 4 000
Vardøhus festning markedsfører seg som ”verdens nordligste og Norges eldste aktive festning – en åttekantet, stjerneformet festning bygget i tidsrommet 1734-1738.
Vardømuseene har i dag to anlegg og et tredje under planlegging. Hovedmuseet er i bygget som kalles Lushaugen museum i Vardø, det andre er partisanmuseet i Kiberg. Det tredje som er under
planlegging er pomormuseet og vil kunne være ferdig i 2005. Hovedmuseet har natur- og
kulturhistoriske utstillinger fra Vardøområdet, samt utstilling om hekseforfølgelse, polarforskere.
Vadsø museum – Ruija kvenmuseum er et ansvarsmuseum for kvensk kulturhistorie i Finnmark.
Museet har tre anlegg; hovedanlegget i byen med Tuomainengården og Esbensengården, Vadsøya kulturpark med luftskipsmasta og Kjeldsenbruket på Ekkerøya. Museet åpnet for noen år siden et naturhus på Golnes som et forsøksprosjekt med utstilling fra natur- og dyreliv på Varangerhalvøya.
Museet mener dette huset kan brukes til et informasjonshus for nasjonalparken.
Varanger Samiske museum er et nytt museum med hovedutstilling ferdig i 2000 og formidler samisk fortid og nåtid, med fokus på sjøsamekulturen. Museet er naturorientert i sin utstilling og sitt arbeid og ser mulighetene for å etablere et nasjonalparksenter sammen med museet, begrunnet i at natur og kultur henger tett sammen i Varanger og at Varangersamene er de som tradisjonelt har brukt utredningsområdet.
5.7. Annen tilrettelegging
Turistinformasjonene er viktige informasjonskilder for hvilke turister som besøker området og hvilke interesser de har. Vadsø Museum har ansvaret for turistinformasjonen i Vadsø. De anbefaler turer i naturen, også i det foreslåtte verneområdet. Turistene som kommer synes å være bevisst på at de kommer til et spesielt område, de er opptatt av området og vil ha info om bl.a. turløyper, fuglelivet og mange søker ut i naturen. Turistinformasjonen har mellom 400 og 500 besøkende hvert år(2002). Det er åpent kun om sommeren. I dag er det kun en håndfull individuelle som kommer om vinteren(pers.medd. Sigrid Skarstein). Turistinformasjonen i Vardø drives av Hexeria AS og har registrert 3263 personer innom turistinformasjonen, hvorav 2506 var utlendinger som tilsvarer 77%. I Båtsfjord er det langt færre som oppsøker turistinformasjonen som drives av Hjelpemiddelsentralen. På en uke midt i sesongen var det for eksempel registrert kun 9 personer innom. De fleste turistene innom var tyske bobilturister som gjerne hadde hørt om fuglefjellan ved Syltefjord.
På Varangerhalvøya er det åpne hytter som i dag benyttes til friluftsformål. De tidligere kraftlagshyttene som nå disponeres av Røde kors over fra Vadsø til Båtsfjord har av
Varangerhalvøya turlag blitt lansert som et prosjekt som også kan utnyttes i reiselivet, det er lansert under navnet ”Ishavsstien”. Fra kommunene Båtsfjord og Vadsø er det fremmet forslag om å få merka en tursti fra Vadsø til Båtsfjord som går innom noen av disse hyttene.
6. Planer i og for Varangerhalvøya
I dette kapittelet tar vi for oss konkrete planer og prosjekter som vil kunne ha en innvirkning på verneplanene for nasjonalparken.
6.1. Nasjonal turistveg
Stortinget har i Nasjonal transportplan 2002-2011 vedtatt utvikling av nasjonale turistveger som skal være utstillingsvindu for Norge. Det er Statens Vegvesen som skal bygge opp inntil 15
nasjonale turistveger i løpet av en tiårsperiode. I Finnmark er Varangervegen og Havøysundvegen valgt ut til forprosjektutredning.
Målene for Nasjonal turistveg - Varangervegen er som følger:
?? Utvikle et helhetlig produkt langs Varangervegen i form av en nasjonal turistveg
?? Heve kvaliteten på tilbud og reiselivsbedrifter langs Varangervegen
?? Bidra til næringsutvikling og økt sysselsetting i eksisterende og nye reiselivsbedrifter
?? Etablere en varig felles markedsføring og en varig felles organisering av reiselivsnæringen i de involverte kommunene
Nasjonal turistveg - Varangervegen er foreslått fra Meskelv i Varangerbotn til Hamningberg. Det er lagt inn og godkjent et budsjett på kr. 32 mill. fra 2005. Statens Vegvesen Finnmark har i år kr.
0,5 mill., neste år kr. 1 mill. og i 2004 kr. 1,5 mill. til forskuttering av mindre tiltak i den sammenheng.
Konseptet med nasjonal turistveg går bl.a. ut på å velge ut kjernesteder langs vegen som utvikles, utvikle stoppunkter underveis, samt start- og sluttstasjon. I tillegg er det foreslått andre tiltak, gjerne utviklingsoppgaver som kompetanseheving, kvalitetssikring, m.m.. Kjernesteder langs vegen er Mortensnes, Vadsø, Ekkerøy, Vardø og Hamningberg. På kjernestedene skal det utvikles og tilrettelegges for tiltak som kulturminnesti, tursti, kaipromenade, byvandring, salg av duodji, offerplasser, gammer, båt med bespisning, sjøfiske, fugletitting m.m.. Stoppunkter er holdeplasser, rasteplasser og lignende langs veien. Mulige stoppunkter er Varangerbotn, Álddanjárga/Meskelv, Nesseby, Bergeby, Klubben, Vestre Jakobselv, Skallnes, Komagvær, Kiberg, Domen, Persfjorden og Segelodden(Statens vegvesen i Finnmark 2002).
På forespørsel om konsekvensene av nasjonalpark for konseptet vil det i følge prosjektleder ikke være noe problem for prosjektet nasjonal turistveg, snarere være en styrke og passe inn i
konseptet(pers.medd. H.Steinnes).
En stor del av ferie- og fritidsreisende til Varangerhalvøya er bilturister eller andre
veifarende(syklister, motorsyklister, bussturister) som søker naturopplevelser. For disse vil en nasjonal turistveg ha stor betydning og kunne trekke til seg enda flere turister. Blant
reiselivsaktørene i regionen Varangerhalvøya er det knyttet forventninger om et større marked som følge av nasjonal turistveg. Satsingen på nasjonal turistveg kan også forklare noe av den optimismen som har vært i reiselivsnæringen de siste 2 - 3 år. På strekningen fra Varangerbotn til Persfjorden går vegen langt fra det foreslåtte nasjonalparkområdet. Fra Persfjorden til
Hamningberg går vegen innenfor utredningsområdet for nasjonalparken.
Teigland(2002) viser til flere undersøkelser blant bilturister som indikerer at en ikke bør overvurdere betydningen av naturvernområder. De fleste som reiser med bil i Norge i
fritidssammenheng nøyer seg med å se på naturen gjennom bilvinduene og er i mindre grad aktive brukere av naturen. Blant bilturister som utøver friluftsliv, er det korte turer til fots som
dominerer og kan dreie seg bare om noen hundre meter.
6.2. Arctic Trail
Arctic Trail er et Interreg-prosjekt og et samarbeid mellom norske, finske og svenske myndigheter, og kommuner og aktivitetsbedrifter på Nordkalotten. Målet med prosjektet er å sy sammen et sammenhengende løypenett for scootersafari og lignende på Nordkalotten, samt markedsføre og utvikle vinterturismen på Nordkalotten.
I første fase av prosjektet ble løypenettet kartlagt og det ble arbeidet systematisk overfor kommunene for å åpne opp løyper som var nødvendig for å kunne ha et sammenhengende
løypenett. Dernest ble reiselivsprodukter og –bedrifter langs løypenettet kartlagt og vurdert. Siden ble det plukket ut ”highlights” som hadde noe spesielt og unikt å tilby. Arctic Trail går nå inn i fase 2 hvor konseptet skal markedsføres og selges.
Med unntak av Nesseby har alle kommunene på Varangerhalvøya sluttet seg til konseptet med Arctic Trail og bevilget midler til videreføring av prosjektet. Kommunene har også stilt
scooterløypene til ”disposisjon” for Arctic Trail konseptet. Pr.juni 03 mangler det fortsatt en link mellom Vadsø og Vestre Jakobselv for at konseptet kan ha et sammenhengende løypenett for snøscootere på Varangerhalvøya. Fra Vadsø kommune arbeides det imidlertid med å få godkjent trase for det formålet. I konseptet kan det også inngå tur med Hurtigruta fra Kirkenes til Vadsø, Vardø eller Båtsfjord, d.v.s. at gjestene tar med seg scooteren om bord i hurtigruta.
6.3. Kommunale planer
Kommunale planer som kan være av interesse for dette arbeidet er kommunens langsiktige del, kommuneplanens arealdel og strategisk næringsplan. Generelt kan en si at alle de berørte kommunene har tatt hensyn til den foreslåtte nasjonalparken i sine arealplaner, all den tid dette har vært kjent siden før 1990.
Nesseby kommune har ikke oppdatert kommuneplanens langsiktige del, ei heller strategisk næringsplan. De har en arealplan vedtatt i desember 1996.
Båtsfjord kommune har en kommuneplan med langsiktig del kalt ”Båtsfjord mot år 2004”. De har nylig revidert kommuneplanens arealdel som er vedtatt i kommunestyret våren 2003. Båtsfjord har en strategisk næringsplan kalt ”100 nye arbeidsplasser innen år 2004”.
Vardø kommune har en arealplan som er vedtatt i november 2001. Med unntak av scooterløyper som omtales særskilt, er det ikke elementer i planer som har konsekvenser for reiselivsnæringen.
Vardø i vekst, omstillingsorganisasjonen for Vardø kommune har utarbeidet en strategisk handlingsplan for 2002-2006. Handlingsplanen har tre hovedsatsingsområder hvor utvikling av reiselivsnæringen er ett av dem. Hovedmålet for reiselivsområdet er ”Vardø som fyrtårn i reiselivet i Øst-Finnmark med hovedvekt på økoturisme, arktiske opplevelser og historiske tema” med arbeidsmål om å skape 40 nye arbeidsplasser i løpet av en 6-års periode. Prosjektene er etablererstøtte, reiselivsmessig infrastruktur og ”det gode liv i Vardø”.
Vadsø kommune har vedtatt sin arealplan i februar 1993 og har heller ikke elementer med stor innvirkning på reiselivet. Vadsø kommune har vedtatt en strategisk næringsplan for 2002-2005
”Vadsø i utvikling”. I næringsplanen er utvikling av reiseliv et eget innsatsområde med en
målsetting om å synliggjøre kommunens reiselivstilbud på en formålstjenlig måte, samt aktivt bidra til å realisere potensialet som ligger i næringen. Strategiene er å stimulere til samarbeid i næringa og utvikle Varangerområdet som reisemål.
6.4. Veistrekningen Vardø-Båtsfjord
En plan som lenge har versert i Øst-Finnmark er veiforbindelsen mellom Hamningberg og Syltefjord. Denne er av mange reiselivsaktører trukket fram som en viktig tilrettelegging for økt turisme i regionen. Muligheten for en rundtur med bil/motorsykkel/buss rundt Varangerhalvøya vil utvilsomt være attraktivt i mange turisters øyne og øke attraksjonsverdien for regionen. I dag er det en klar ulempe at en må snu i Hamningberg og kjøre samme vei tilbake.
Det er tre alternativet til vegutløsning mellom Sandfjorden og Syltefjorden. Den mest realistiske for en helårsveg går ut ved Syltevikvatnet og langs kysten i tunnel(merket på kart). Veg gjennom Ytre Syltevika naturreservat er uaktuell pga. vernet, gjennom Gunnargamdalen pga. snøfokk om vinteren. Veistrekningen vil med stor sikkerhet ikke realiseres i løpet av de neste 10- 20 år. Den er ikke prioritert på Nasjonal transportplan for 2006-2015 og ligger evnt. etter store prosjekter som veien til Havøysund, Ifjord-fjellet og Pasvik-Finland(pers.medd.Hj.Steinnes). En utbygging av vei fra Hamningberg til Båtsfjord vil ligge på rundt kr. 1 mrd.
Veistrekningen vil eventuelt ligge innenfor det foreslåtte verneområdet og vil ved standard vernebestemmelser ikke kunne bli realisert. Imidlertid er det mulig å lage en korridor gjennom nasjonalparken dersom det tas høyde for en mulig veibygging ved vernevedtaket. Manglende bevilgning og prioritering fra Samferdselsdepartementet og Stortinget er sannsynligvis en større årsak til at veien ikke blir realisert, enn at et vern legger et hinder for det.
6.5. Andre prosjekter og planer
Arctic Giant er et idrettsarrangement, langløp for snøscootere som det eneste i Norge. Arctic Giant er et rallycross-lignende arrangement med transportetapper og fartsprøver og avholdes i ei rundløype på nesten 70 km i og utenfor åpne snøskuterløyper som kjøres to ganger med
Votteskarhytta ved Domen i Vardø som start, "pitstop" og mål. Løpet har hatt 40-60 deltakere årlig fra Norge, Finland, Russland og Sverige, og at det er 130-150 funksjonærer involvert. Løpet har vært arrangert av Hexeria AS og Vardø snøscooterforening i flere år. På grunn av snømangel ble imidlertid løpet avlyst i 2003. Arctic Giant er strengt tatt ikke et reiselivsprodukt, men fordi den bidrar til omsetning i reiselivsnæringen ved at den samler vel 300 tilreisende og arrangeres av en reiselivsaktør bør den nevnes i denne sammenheng. Arrangementet er avhengig av dispensasjon fra motorferdselloven og dispensasjon har vært gitt for ett år av gangen av Vardø kommune i de årene løpet har vært arrangert. Løpet går dels utenfor og dels innenfor utredningsområdet. Ved en nasjonalpark og standard vernebestemmelser vil løpet ikke avvikles som tidligere. På forespørsel om løpet kan arrangeres utenom utredningsområdet er svaret fra Hexeria AS at det ikke vil være mulig, til det blir det gjenværende område for lite. Et arrangement som følger scooterløypa langs veien fra Vardø til Komagvær vil ikke være tilrådelig, det går for nært bilvei og vil kunne være en fare både for deltakerne i løpet og for billister, samtidig som den traseen fort blir bar om
vinteren(pers.medd. Riita Leinonen).
Finnmark Reiseliv AS har initiert, fått finansiert og iverksatt en større satsing på vinterturisme i Finnmark. Prosjektets målsetting er å tilføre 20 000 nye gjestedøgn til hotellene i Finnmark i perioden januar til og med mars, eller en økning av gjennomsnittlig belegg på hotellsenger i perioden på 25%. Målet skal nås gjennom å utvikle et godt aktivitetsbasert vinterprodukt i
Finnmark – både for ferie- og fritidsmarkedet, og for forretningsturismemarkedet. Hvorvidt denne satsingen vil tilføre mer aktivitet til Varangerområdet er for tidlig å si noe om, men satsingen vil i hvert fall sette større fokus på å utvikle og selge vinterprodukter i Finnmark. Det er derfor grunn til å anta at det også vil tilføre aktivitetsbedriftene i Varanger noe større trafikk, for eksempel Varanger Opplevelser AS i Vadsø.
7. Konsekvenser av 0-alternativet
I forslag til utredningsprogram for Varangerhalvøya nasjonalpark er det sagt at 0-alternativet skal angi sannsynlig utvikling i bruken av de aktuelle områdene fram til ca. 2006 dersom de ikke blir vernet. I brev av 15.05.2003 fra Fylkesmannen i Finnmark er det presisert at alternativ 0A også skal inngå i 0-alternativet, dvs. at en vegutløsning mellom Vardø og Båtsfjord skal inngå i denne vurderingen.
Effektene av et vern er forskjellen mellom situasjonen etter at vernevedtaket er gjennomført, og den situasjonen en ville hatt hvis verneprosjektet ikke ble gjennomført. Et 0-alternativ er i denne sammenhengen å forsøke å forutsi hva situasjonen ville bli om ingen vernetiltak blir utført. Det er naturlig nok vanskelig å vurdere både på forhånd og i ettertid hvordan utviklingen i et område vil bli uten vern. I tillegg til selve verneprosessen er det en rekke andre faktorer som virker inn både i forhold til natur, næringsliv og samfunnsliv, både forut for og i ettertid(Teigland 2002).
I gjennomgangen med reiselivsbedrifter, kommuner og andre for området er det få konkrete utbyggingsplaner i området for de neste 5 årene. I utredningsområdet er det så langt vi har
kjennskap til, ingen konkrete planer. Planene er først og fremst knyttet til mer ferdsel i området og da motorisert ferdsel.
Konseptet med Arctic Trail vil gå over i en mer konkret fase i utviklingen av et sammenhengende løypenett for snøscootere på Nordkalotten. Dette vil kunne utløse større trafikk til området. Det er mindre sannsynlig at det blir stor trafikk med scootere fra Finland, til det er avstandene for store og må mer betegnes som ”ekstrem-turisme” med en tur fra for eksempel Ivalo i Finland til
Båtsfjord. Det er derimot større sannsynlighet for at Arctic Trail brukes som et kvalitetsstempel og merkevare for løyper og aktiviteter/tilbud langs løypa og at leverandører i øst-Finnmark får større trafikk som følge av økt markedsføring av tilbudet. På den annen side er det i dag kun to
leverandører av et slikt tilbud i Varangerområdet; Varanger Opplevelser AS og Hexeria AS, hvorav det er kun den førstnevnte som selv har snøscootere av et visst antall. Med et 0-alternativ vil Arctic Giant arrangementet fortsette som tidligere og bidra til å sette fokus på snøscootersafari og aktiviteter knyttet til det og kunne utløse flere etableringer og investeringer med det som
forretningsområde.
Dersom vegen mellom Vardø og Båtsfjord skulle utløses i et 0-alternativ vil det være et tiltak med positiv betydning for reiselivet i området. En rundtur rundt Varangerhalvøya vil være betydelig lettere å selge enn en tur/retur til Hamningberg, det er tross alt over 100 km fra Vadsø til Hamningberg. Det vil imidlertid ha større betydning for reiselivsbedrifter og attraksjoner langs
veien, enn den vil ha for aktiviteter inne i eller inn mot utredningsområdet. Informanter fra museene trekker bl.a. fram en vegutløsning som en viktig faktor for økt trafikk.
Nasjonal turistveg – Varangerveien vil realiseres med eller uten vern. Utbyggingen vil imidlertid tilføre investeringer og trafikk til området, som igjen vil kunne føre til optimisme blant aktørene i området. En situasjon med ikke-vern og utløsning av veien fra Vardø til Båtsfjord vil sammen med Nasjonal turistveg kunne bidra til en positiv utvikling av reiselivet, spesielt motorisert ferdsel med bil/buss/motorsykkel rundt Varangerhalvøya på sommeren og scootersafari om vinteren.
8. Konsekvenser av vern
8.1. Generelt om konsekvenser av vern
Konsekvenser av vern av et område har både en kortsiktig og en langsiktig konsekvens. Den kortsiktige kan en vurdere konsekvensene av ved å anslå hvilke begrensninger det vil sette i forhold til aktivitet vi har i dag og hvilke muligheter det gir for eksisterende aktiviteter og planer.
De langsiktige konsekvensene av vern er det derimot vanskeligere å vurdere, det dreier seg om å se 20 – 30 år fram i tid.
I 1970 var det for eksempel ikke mulig å si at et øde skogsområde noen mil sør for Ivalo i Finland skulle bli Nordkalottens og Finlands største vintersportsted; Saariselkä. Et område med over en million besøkende og omsetning på flere milliarder. Dette kan naturlig nok ikke sammenlignes med Varangerhalvøya, men viser at langsiktige konsekvenser ikke er mulig å forutse, og en kan ikke bare ta utgangspunkt i de planer, aktiviteter og den infrastruktur som finnes i et område i dag.
I reiselivet har det i mange tilfeller ikke vært lokale aktører som har bidratt til utbygging av reiselivet i et område, større utviklingstiltak kommer gjerne gjennom eksterne aktører/investorer og interesser man ikke vet om i dag. Reiselivet er i tillegg en næring der aktivitetene skifter, konseptet ”syden” er relativt nytt, det samme gjelder for alpint slik vi kjenner det i dag med slalom og brettkjøring på store vintersportsteder.
I en slik kontekst vil vern på lang sikt kunne være hemmende for utvikling ved at området ikke lenger er et potensielt område som til en gitt tid for en gitt aktivitet en gang i framtida kan bygges ut og utnyttes kommersielt.
Norges turistråd markedsfører og profilerer Norge som landet for naturbaserte ferieopplevelser.
Finnmark Reiseliv er i ferd med å sluttføre sitt nye profilprogram for Finnmark hvor stikkordene er vill, overraskende, eksotisk og gjestfri. Som vist i kap. 3 er interessen for natur- og
kulturopplevelser- spesielt i fjellet- økende. Det har sin bakgrunn i at stadig flere bor i byer og at rekreasjon og friluftsliv i tilnærmet urørt natur blir mangelvare ellers i Europa. Nasjonalparker blir fortsatt betegnet som kvalitetsstempel på naturbaserte opplevelser og at det kan gi en merverdi for produkter som tilbys i Varangerområdet. For de fleste av reiselivsbedriftene på Varangerhalvøya vil en nasjonalpark være positivt, det forutsetter imidlertid at det fortrinn som
nasjonalparkstatusen gir, aktivt blir brukt i markedsføringen av området. Det forutsetter også tilrettelegging som gjør det mulig for turister å ta del i nasjonalparkens verdier, herunder merkede stier, løypekart, guidede turer m.m..
Øy(2002) peker på at den internasjonale påvirkningen EUROPARC(www.europarc.org) gjør, kan gi et fortrinn for reiselivsbedrifter i tilknytning til verneområder. Organisasjonen arbeider med
