Nr. 10 – 2008 Side 1449 – 1521
N ORSK L OVTIDEND
Avd. I
Lover og sentrale forskrifter mv.
Nr. 10
Utgitt 15. oktober 2008
Innhold
Side Lover og ikrafttredelser. Delegering av myndighet
2008
Sept. 12. Lov nr. 75 om endr. i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner ... 1449 Sept. 19. Lov nr. 76 om endr. i inkassolova (godkjenning av kvalifikasjonsbevis frå ein annan EØS-
stat m.m.) ... 1449 Sept. 19. Lov nr. 77 om pågripelse og overlevering mellom de nordiske stater på grunn av straffbare
forhold (lov om nordisk arrestordre)... 1450 Sept. 26. Lov nr. 78 om endr. i lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall, bergverk og
annen fast eiendom m.v. og i lov 14. desember 1917 nr. 17 om vasdragsreguleringer... 1455 2007
Des. 21. Deleg. av myndighet til Kystverket etter svalbardmiljøloven ved akutt forurensning eller
fare for akutt forurensning (Nr. 1823)... 1463 2008
Sept. 12. Ikrafts. av lov 12. september 2008 nr. 75 om endring i lov 9. juni 1978 nr. 50 om
kulturminner (Nr. 1011)... 1479 Sept. 19. Ikrafts. av lov 19. september 2008 nr. 76 om endringar i inkassolova (godkjenning av
kvalifikasjonsbevis frå ein annan EØS-stat m.m.) (Nr. 1036) ... 1500 Sept. 19. Delvis ikrafts. av lov 19. september 2008 nr. 77 om pågripelse og overlevering mellom de
nordiske stater på grunn av straffbare forhold (lov om nordisk arrestordre) (Nr. 1037)... 1500 Sept. 26. Ikrafttr. av lov 26. september 2008 nr. 78 om endringer i lov 14. desember 1917 nr. 16 om
erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v. og i lov 14. desember 1917 nr. 17
om vasdragsreguleringer (Nr. 1042) ... 1507 Sept. 26. Ikrafts. av lov 8. august 2008 nr. 73 om endringer i barnehageloven (rett til plass i
barnehage) (Nr. 1048) ... 1510 Sept. 24. Endr. i delegering av kompetanse til Fiskeridirektoratet til å fastsette årlige
reguleringsforskrifter for fiske (Nr. 1072) ... 1517 Forskrifter
2007
Feb. 23. Forskrift for graden Philosophiae doctor (Ph.D.) ved Høgskolen i Gjøvik (Nr. 1822) ... 1458 2008
Aug. 28. Midl. forskrift om godtgjøring ved forsøk på skadefelling av rovvilt (Nr. 965) ... 1465 Sept. 4. Forskrift om fartøykvoter i fangst av kongekrabbe i kvoteregulert område øst for 26° Ø i
2008–2009 (Nr. 993)... 1472 Sept. 8. Forskrift om tiltak mot askeskuddsopp (Chalara fraxinea) (Nr. 1005) ... 1477 Sept. 15. Forskrift om forvalter (Nr. 1021) ... 1481 Sept. 16. Forskrift om særskilte beskyttelsestiltak i forbindelse med aviær influensa i Kroatia og
Sveits (Nr. 1022)... 1487 Sept. 16. Forskrift om studier og eksamen ved Diakonhjemmet Høgskole (Nr. 1023) ... 1487 Sept. 17. Forskrift om stopp i fisket etter makrell for fartøy med største lengde fra og med 11 meter
til og med 14,99 meter som fisker med garn/snøre (Nr. 1027) ... 1495 Sept. 27. Forskrift om særskilte beskyttelsestiltak ved import av sammensatte produkter som
inneholder melk fra Kina (Nr. 1051)... 1511 Sept. 12. Forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner for styrer og pedagogisk leder i
barnehage fra annen stat (Nr. 1071)... 1515 Sept. 30. Forskrift om særskilte beskyttelsestiltak ved import av krepsdyr til konsum fra Bangladesh
(Nr. 1074)... 1518 Endringsforskrifter
2007
Juni 14. Endr. i forskrift om eksamen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (Nr. 1825) ... 1463 Sept. 27. Endr. i forskrift om krav til bachelorgraden ved Universitetet for miljø- og biovitenskap
(Nr. 1826)... 1464 2008
Aug. 21. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2008
(Nr. 963)... 1464
Aug. 25. Endr. i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen (Nr. 964) ... 1465 Aug. 28. Endr. i forskrift om regulering av fangst av vågehval i 2008 (Nr. 966)... 1466 Sept. 1. Endr. i forskrift om gebyr ved for sent eller ikke leverte ligningsoppgaver (Nr. 968)... 1467 April 30. Endr. i forskrift om unntak for små mengder atomsubstans og visse typer atomsubstans fra
bestemmelsene i lov om atomenergivirksomhet (Nr. 982) ... 1468 Aug. 27. Endr. i forskrift om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskriften) (Nr. 984)... 1468 Sept. 2. Endr. i forskrift om førerkort m.m. (Nr. 985) ... 1469 Sept. 3. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter uer i ICES-statistikkområder I og II utenfor
noen stats jurisdiksjon i 2008 (Nr. 986) ... 1470 Sept. 3. Endr. i forskrift om lisens, sikkerhetssertifikat og om tilgang til å trafikkere det nasjonale
jernbanenettet, samt om sikkerhetsgodkjenning for å drive infrastruktur (lisensforskriften)
(Nr. 987)... 1470 Sept. 4. Endr. i forskrift om redningsredskaper på lasteskip (Nr. 989) ... 1471 Sept. 1. Endr. i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norsk Reiselivshøyskole og Oslo
Markedshøyskole (Nr. 992) ... 1472 Sept. 8. Endr. i forskrift om endring i forskrift om bruk av kjøretøy (Nr. 994) ... 1473 Sept. 9. Endr. i forskrift om levering av ligningsoppgaver fra forvaltningsselskaper og
verdipapirregistre til ligningsmyndighetene (Nr. 995)... 1473 Feb. 28. Endr. i forskrift om studier ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (Nr. 1001) ... 1474 Juni 26. Endr. i forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier (Nr. 1002) ... 1474 Sept. 4. Endr. i forskrift om legemiddelklassifisering (legemiddellisten, unntakslisten og urtelisten)
(Nr. 1003)... 1475 Sept. 5. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2008
(Nr. 1004)... 1476 Sept. 8. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2008
(Nr. 1006)... 1477 Sept. 9. Endr. i forskrift om fangst av kongekrabbe utenfor kvoteregulert område (Nr. 1007) ... 1478 Sept. 10. Endr. i forskrift om oppkreving av gebyr til statskassen for besiktelser, sertifikatutstedelse
mv. som foretas i henhold til skipssikkerhetsloven mv. (Sjøfartsdirektoratets
gebyrforskrift) (Nr. 1008) ... 1478 Sept. 12. Endr. i forskrift til forvaltningsloven (forvaltningslovforskriften) (Nr. 1009)... 1479 Sept. 12. Endr. i generell forskrift for produksjon, import og frambud mv av kosmetikk og
kroppspleieprodukter (Nr. 1010)... 1479 Sept. 12. Endr. i forskrift om kondensert melk og melkepulver (Nr. 1012)... 1479 Sept. 15. Endr. i forskrift om bruk av personlig verneutstyr under kjøring med motorvogn
(Nr. 1014)... 1480 Sept. 10. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2008
(Nr. 1019)... 1481 Sept. 12. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter uer og forbud mot fiske med torsketrål og
fiske etter vassild og kolmule med småmasket trål i nærmere bestemte områder i Norges
økonomiske sone i 2008 (Nr. 1020)... 1481 Sept. 17. Endr. i forskrift om sanksjoner mot visse ikke-statlige aktører som opererer i Den
demokratiske republikken Kongo (Nr. 1024) ... 1494 Juni 20. Endr. i forskrift om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner) (Nr. 1025) ... 1494 Juni 20. Endr. i forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner)
(Nr. 1026)... 1494 Sept. 19. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2008 (Nr. 1028)... 1495 Sept. 19. Endr. i forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr
(kjøretøyforskriften) (Nr. 1034) ... 1496 Sept. 19. Endr. i forskrift om bruk av kjøretøy (Nr. 1035) ... 1499 Sept. 22. Endr. i forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr
(kjøretøyforskriften) (Nr. 1038) ... 1500 Sept. 22. Endr. i forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre
produkter (produktforskriften) (Nr. 1039) ... 1502 Sept. 24. Endr. i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Den Norske Balletthøyskole (DNBH)
(Nr. 1040)... 1503 Sept. 25. Endr. i forskrift om oppkreving av gebyr til statskassen for besiktelser, sertifikatutstedelse
mv. som foretas i henhold til skipssikkerhetsloven mv. (Sjøfartsdirektoratets
gebyrforskrift) (Nr. 1041) ... 1506 Sept. 4. Endr. i forskrift om legemiddelklassifisering (legemiddellisten, unntakslisten og urtelisten)
(Nr. 1043)... 1507 Sept. 16. Endr. i forskrift om avgifter og gebyr i matforvaltningen (Nr. 1044) ... 1507
meter til og med 14,99 meter som fisker med garn/snøre (Nr. 1045) ... 1507 Sept. 23. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2008 (Nr. 1046)... 1508 Sept. 26. Endr. i forskrift om tilskudd til frøavl m.m. i gras, engbelgvekster, rotvekster og
grønnsaker (Nr. 1047) ... 1509 Sept. 26. Endr. i forskrift om fartøykvoter i fangst av kongekrabbe i kvoteregulert område øst for
26° Ø i 2008–2009 (Nr. 1049) ... 1510 Sept. 26. Endr. i forskrift om stopp i fisket etter makrell for fartøy med største lengde fra og med 11
meter til og med 14,99 meter som fisker med garn/snøre (Nr. 1050) ... 1510 Sept. 29. Endr. i forskrift om grenseverdier for rester av veterinærpreparater i næringsmidler av
animalsk opprinnelse (Nr. 1052)... 1511 Sept. 12. Endr. i forskrift til opplæringslova (Nr. 1070) ... 1514 Sept. 30. Endr. i forskrift om rester av plantevernmidler mv. i næringsmidler og fôrvarer (Nr. 1073) .. 1518 Sept. 30. Endr. i forskrift om lotterivirksomhet om bord på norske skip i rute mellom norsk og
utenlandsk havn (Nr. 1075)... 1519 Sept. 30. Endr. i forskrift om sanksjoner mot Liberia (Nr. 1076) ... 1519 Okt. 1. Endr. i forskrift fastsatt av Skattedirektoratet til utfylling og gjennomføring mv. av
skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 (Nr. 1077)... 1519 Diverse
2008
Aug. 29. Opph. av generell forskrift om flytekniske sertifikater (BSL C 7–1) (Nr. 967)... 967 April 21. Endr. i kampaktivitetslisten (Nr. 981)... 1467 Juni 26. Deleg. av myndighet til Nordisk Emballasje Testing (NET) vedrørende testing,
godkjenning og sertifisering av emballasje, inklusiv IBC-er og storemballasje for transport
av farlig gods (Nr. 983)... 1468 Sept. 3. Endr. i retningslinjer for utlevering av skattelisteopplysninger fra skattekontorene
(Nr. 988)... 1470 Sept. 4. Opph. av forskrift for forretningsbanker, sparebanker, finansieringsforetak og Den norske
Industribank A/S om vurdering av tap på utlån, garantier m.v. og forskrift for
forsikringsselskaper om vurdering av tap på utlån, garantier mv. (Nr. 990)... 1472 Aug. 28. Opph. av forskrift om forbud mot omsetning av fisk og skalldyr fanget i forurensede
havner og fjorder (Nr. 991) ... 1472 Sept. 12. Navneendring på virksomheten Justissekretariatene til Statens sivilrettsforvaltning
(Nr. 1013)... 1480 Okt. 1. Meddelelse om tilføyelse av EØS-henvisning i forskrift om merking, registrering og
rapportering av dyr (Nr. 1078) ... 1520 Rettelser
Nr. 15/2006 s. 1923 (i forskrift 15. juni 2006 nr. 1367 om studier ved Universitetet for
miljø- og biovitenskap) ... 1521 Oversikt over rettelser ... 3. omslagsside Bestillinger, adresseendringer m.v. ... 4. omslagsside
19. sept. Lov nr. 76 2008 1449 Norsk Lovtidend
N ORSK L OVTIDEND
Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv.
Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
Utgitt 15. oktober 2008 Nr. 10
12. sept. Lov nr. 75 2008
Lov om endringer i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner
Ot.prp.nr.49 (2007–2008), Innst.O.nr.60 (2007–2008) og Besl.O.nr.99 (2007–2008). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 12. og 17. juni 2008. Fremmet av Kultur- og kirkedepartementet. Kunngjort 12. september 2008 kl. 13.40.
Endringer i følgende lov:
Lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner.
I
I lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner gjøres følgende endringer:
§ 23 skal lyde:
§ 23. Utførselsforbud
Kunst eller kulturmateriale som har stor betydning for bevaring, forskning eller formidling av kulturarv, kunst og historie i Norge, må ikke føres ut av landet uten tillatelse fra rette myndighet.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om hvilke gjenstander som omfattes av utførselsforbudet i første ledd.
§ 28 skal lyde:
§ 28. Rette myndighet etter loven
Kongen fastsetter hvem det er som er rette myndighet i medhold av §§ 3, 4, 5, 6, 8, 9, 11, 13, 14, 15, 15a, 16, 17, 18, 21, 23, 23 c og 25.
Kongen kan også bestemme at kommuner, fylkeskommuner og Sametinget skal være rette myndighet etter nevnte bestemmelser. Departementet kan bestemme at kommuner, fylkeskommuner og Sametinget så langt det er mulig skal yte faglig bistand i saker etter loven her.
Departementet kan gi nærmere regler om utfylling og gjennomføring av loven.
II Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
19. sept. Lov nr. 76 2008
Lov om endringar i inkassolova (godkjenning av kvalifikasjonsbevis frå ein annan EØS-stat m.m.)
Ot.prp.nr.18 (2007–2008), Innst.O.nr.44 (2007–2008) og Besl.O.nr.80 (2007–2008). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 20. mai og 5. juni 2008.
Fremja av Justis- og politidepartementet. Kunngjort 19. september 2008 kl. 13.40.
Endringar i følgjande lov:
Lov 13. mai 1988 nr. 26 om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav (inkassoloven).
I
Lov 13. mai 1988 nr. 26 om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav (inkassoloven) blir endra slik:
§ 4 første ledd skal lyde:
Inkassovirksomhet kan bare drives av foretak som er registrert i Foretaksregisteret og har bevilling, hvis ikke annet følger av tredje til femte ledd.
§ 4 nytt femte ledd skal lyde:
Kongen kan i forskrift gi regler om at inkassovirksomhet som gjelder ervervsmessig eller stadig inndriving av forfalte pengekrav for andre, også kan drives midlertidig av personer som er lovlig etablert i en EØS-stat med sikte på å drive slik inkassovirksomhet der, og kan gi nærmere regler om midlertidig utøvelse av slik inkassovirksomhet.
§ 5 andre ledd nytt tredje til femte punktum skal lyde:
Kravet om tre års praktisk erfaring med inndriving av pengekrav gjelder ikke for EØS-statsborgere som har kvalifikasjonsbevis fra en annen EØS-stat som nevnt i direktiv 2005/36/EF artikkel 13 nr. 1 eller nr. 2. Dersom kvalifikasjonsbeviset ikke er lovregulert i den andre EØS-staten, må søkeren i tillegg ha drevet inkassovirksomhet på heltid i minst to år i løpet av de siste ti årene i en annen EØS-stat. Kongen kan i forskrift fastsette at tredje og fjerde punktum skal gjelde tilsvarende for borgere fra stater utenfor EØS og for søkere som har kvalifikasjonsbevis fra land utenfor EØS.
II Lova tek til å gjelde frå den tid Kongen fastset.
19. sept. Lov nr. 77 2008
Lov om pågripelse og overlevering mellom de nordiske stater på grunn av straffbare forhold (lov om nordisk arrestordre)
Ot.prp.nr.39 (2007–2008), Innst.O.nr.66 (2007–2008) og Besl.O.nr.96 (2007–2008). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 11. og 17. juni 2008. Fremmet av Justis- og politidepartementet. Kunngjort 19. september 2008 kl. 13.40.
Følgende lov oppheves:
Lov 3. mars 1961 nr. 1 om utlevering av lovbrytere til Danmark, Finland, Island og Sverige.
Endringer i følgende lover:
1 Lov 15. november 1963 om fullbyrding av nordiske dommer på straff m.v.
2 Lov 5. juni 1970 nr. 35 om utlevering for å få iverksatt vedtak om frihetsinngrep truffet av myndighet i annet nordisk land 3 Lov 13. juni 1975 nr. 39 om utlevering av lovbrytere m.v.
Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser
§ 1. Definisjon av nordisk arrestordre
En nordisk arrestordre er en avgjørelse truffet av en nordisk stat om å be en annen nordisk stat pågripe og overlevere en ettersøkt person til
a) strafforfølgning for forhold som i den staten som har utstedt arrestordren, kan medføre frihetsstraff eller en annen frihetsberøvende reaksjon, eller
b) fullbyrding av reaksjon som nevnt i bokstav a.
§ 2. Krav til utforming av en nordisk arrestordre
En arrestordre skal være skrevet på norsk, svensk, dansk eller engelsk og den skal inneholde den ettersøktes personalia og statsborgerskap,
a) navn, adresse, telefon- og faksnummer og e-postadresse til den som har utstedt arrestordren,
b) om det foreligger en rettskraftig dom, en pågripelsesbeslutning eller en annen avgjørelse med samme rettskraft,
c) lovovertredelsens karakter med en henvisning til straffebestemmelser som antas å ramme handlingen,
d) en beskrivelse av under hvilke omstendigheter lovovertredelsen er begått, herunder tidspunkt, sted og omfang av den ettersøktes deltakelse,
e) den idømte straff eller den strafferamme som er fastsatt for lovovertredelsen i den staten som har utstedt arrestordren, og
f) så vidt mulig andre følger av lovovertredelsen.
Som en nordisk arrestordre regnes også en europeisk arrestordre utstedt etter Den europeiske unions råds rammebeslutning 13. juni 2002 om den europeiske arrestordre og prosedyrene for overlevering mellom medlemsstatene.
Er den ettersøkte registrert i Schengen informasjonssystem, skal registreringen regnes som en nordisk arrestordre dersom den inneholder opplysninger som nevnt i første ledd.
§ 3. Forholdet til straffeprosessloven
Så fremt ikke annet er bestemt i denne lov, gjelder straffeprosesslovens regler så langt de passer.
Kapittel 2. Vilkår for å iverksette en nordisk arrestordre
§ 4. Plikten til å iverksette en arrestordre
Arrestordren skal etterkommes og iverksettes hvis ikke det foreligger en avslagsgrunn etter § 5 eller § 6.
Gjelder arrestordren flere straffbare forhold, skal den etterkommes og iverksettes selv om vilkårene bare er
19. sept. Lov nr. 77 2008 1451 Norsk Lovtidend
oppfylt for ett av forholdene. Dersom det foreligger en obligatorisk avslagsgrunn for ett eller flere forhold, jf. § 5, skal det settes vilkår om at den ettersøkte ikke kan strafforfølges for disse forholdene. Dersom det foreligger en fakultativ avslagsgrunn, jf. § 6, kan det settes et slikt vilkår.
§ 5. Obligatoriske avslagsgrunner En arrestordre skal avslås dersom:
a) det er gitt amnesti for det samme forholdet i Norge,
b) den ettersøkte på grunn av sin alder ikke kan gjøres strafferettslig ansvarlig for forholdet i Norge,
c) det i Norge foreligger rettskraftig dom for det samme forholdet, og straffen i tilfelle domfellelse er fullbyrdet, under fullbyrding eller ikke lenger kan fullbyrdes,
d) det i Norge foreligger rettskraftig dom for det samme forholdet på overføring til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg, og dommen er fullbyrdet, under fullbyrding eller ikke lenger kan fullbyrdes,
e) det i Norge foreligger rettskraftig forelegg for det samme forholdet, og forelegget er fullbyrdet, under fullbyrding eller ikke lenger kan fullbyrdes,
f) det i Norge foreligger godkjent avtale fra mekling i konfliktråd for det samme forholdet, og avtalen ikke er vesentlig misligholdt,
g) rettsforfølgning for det samme forholdet i Norge er innstilt, med mindre det foreligger forhold som nevnt i straffeprosessloven § 74 første, femte eller sjette ledd,
h) det i Norge er meddelt påtaleunnlatelse for det samme forholdet, med mindre det foreligger forhold som nevnt i straffeprosessloven § 74 andre, tredje, fjerde eller sjette ledd, eller
i) den kompetente myndighet har kjennskap til at det i en stat som er tilknyttet Schengensamarbeidet, foreligger en rettskraftig dom eller en annen endelig avgjørelse som avskjærer videre strafforfølgning for det samme forholdet, og, dersom det er ilagt en reaksjon, at denne reaksjonen er fullbyrdet, under fullbyrding eller ikke lenger kan fullbyrdes.
§ 6. Fakultative avslagsgrunner En arrestordre kan avslås dersom:
a) det er igangsatt strafforfølgning mot den ettersøkte i Norge av det forholdet arrestordren gjelder,
b) forholdet er begått helt eller delvis i Norge, herunder på Svalbard, Jan Mayen eller i de norske bilandene, eller øvrige områder underlagt norsk jurisdiksjon, og forholdet ikke er straffbart etter norsk lovgivning,
c) påtalemyndigheten har kjennskap til at det i en stat som ikke er tilknyttet Schengensamarbeidet, foreligger rettskraftig dom for det samme forholdet, og straffen i tilfelle domfellelse er fullbyrdet, under fullbyrding eller ikke lenger kan fullbyrdes etter denne statens regler, eller
d) arrestordren gjelder fullbyrding av dom, og den ettersøkte er bosatt eller oppholder seg i Norge, eller er norsk statsborger, og norske myndigheter forplikter seg til å fullbyrde dommen.
Den ettersøkte skal få anledning til å uttale seg før en arrestordre avslås på grunnlag av et forhold som er nevnt i bokstav a til d. Før en arrestordre avslås etter bokstav d, skal også kriminalomsorgen gis anledning til å uttale seg.
§ 7. Betinget overlevering
Dersom en arrestordre gjelder overlevering til strafforfølgning, og den ettersøkte er norsk statsborger eller bosatt i Norge, kan det settes som vilkår for overleveringen at vedkommende sendes tilbake for å sone en eventuell dom her.
Den ettersøkte og kriminalomsorgen skal få anledning til å uttale seg før det settes et slikt vilkår.
§ 8. Vilkår for overlevering. Spesialitetsprinsippet
Det skal settes som vilkår for overleveringen at vedkommende ikke skal utleveres eller overleveres til en stat utenfor Norden for et forhold begått forut for overleveringen, med mindre
a) den ettersøkte samtykker,
b) den ettersøkte har unnlatt å forlate riket, enda han i 45 dager har hatt mulighet dette, c) den ettersøkte frivillig er vendt tilbake til riket etter først å ha forlatt det, eller d) departementet samtykker til utleveringen eller overleveringen.
Strafforfølgning eller straffullbyrding kan innledes mot en person som er overlevert fra Norge for et forhold som er begått forut for overleveringen, med mindre
a) det foreligger forhold som nevnt i § 5, eller
b) forholdet er begått helt eller delvis i Norge, jf. § 6 bokstav b, og påtalemyndigheten ikke samtykker.
Kapittel 3. Behandlingen av en nordisk arrestordre
§ 9. Oversendelse til påtalemyndigheten
En arrestordre skal sendes politimesteren på stedet den ettersøkte oppholder seg. Er oppholdsstedet ukjent, skal arrestordren sendes Kripos.
Ved feilsending skal den som mottar arrestordren, straks sende den videre til kompetent påtalemyndighet og underrette den som har utstedt arrestordren.
§ 10. Pågripelse, varetektsfengsling og annen bruk av tvangsmidler
Den ettersøkte skal pågripes snarest mulig hvis det ikke er åpenbart at overlevering må avslås etter § 5 eller vil bli avslått etter § 6. Ved pågripelsen skal den ettersøkte informeres om arrestordren og om muligheten til å samtykke til overlevering og en eventuell strafforfølgning for andre forhold og hvilke rettsfølger et slikt samtykke har. Det skal oppnevnes forsvarer.
Vil påtalemyndigheten beholde den pågrepne i mer enn 3 dager for å gjennomføre overleveringen, skal vedkommende snarest mulig og senest den tredje dagen etter pågripelsen fremstilles for tingretten med begjæring om fengsling. Fengsling kan besluttes dersom vilkårene i straffeprosessloven §§ 171 eller 172, jf. § 170 a, er til stede.
Tingretten skal i vurderingen av om fengsling skal besluttes legge til grunn opplysningene i arrestordren, med mindre de åpenbart er uriktige. Beslutter retten fengsling, skal det settes en tidsfrist som ikke må overstige 2 uker. Den kan forlenges med inntil 2 uker av gangen. Dersom det foreligger en konkurrerende anmodning om utlevering, jf. § 14 andre ledd, eller den som kreves overlevert tidligere er utlevert fra en stat utenfor Norden, gjelder ikke fristene i fjerde og femte punktum.
Andre straffeprosessuelle tvangsmidler kan anvendes i samme utstrekning som i saker om tilsvarende lovbrudd her i riket. Andre ledd tredje punktum gjelder tilsvarende.
§ 11. Immunitet og privilegier
Dersom den ettersøkte har immunitet eller et privilegium med hensyn til rettsforfølgning eller fullbyrding i Norge, skal påtalemyndigheten straks anmode angjeldende myndighet om å oppheve immuniteten eller privilegiet.
§ 12. Overlevering av ettersøkte som tidligere er overlevert/utlevert til Norge
Den som er overlevert til Norge på grunn av en nordisk arrestordre, kan overleveres videre til en annen nordisk stat på grunn av en nordisk arrestordre som gjelder et straffbart forhold vedkommende har begått forut for overleveringen til Norge.
Dersom den ettersøkte er overlevert fra Island, skal videreoverlevering ikke skje uten samtykke fra de kompetente islandske myndigheter når den ettersøkte er islandsk statsborger eller handlingen vedkommende kreves overlevert for utgjør en politisk forbrytelse.
Dersom den ettersøkte er utlevert til Norge fra en stat utenfor Norden, skal vedkommende ikke overleveres i strid med vilkår som er satt for utleveringen.
Den kompetente myndighet skal sørge for at det straks blir sendt en anmodning til angjeldende stat for å anmode om samtykke til overleveringen.
§ 13. Avgjørelse om overlevering
Avgjørelse av om arrestordren skal etterkommes eller ikke, treffes av påtalemyndigheten.
Gir den ettersøkte samtykke til overlevering, skal avgjørelsen treffes straks og senest tre dager etter at samtykket er gitt. Den ettersøkte kan også samtykke til rettsforfølgning for andre lovovertredelser som er begått forut for overleveringen. Et samtykke skal avgis skriftlig etter at den ettersøkte har blitt orientert om virkningen av at samtykke gis. Et samtykke kan tilbakekalles, likevel slik at samtykke etter andre punktum bare kan kalles tilbake dersom samtykke til overlevering kalles tilbake.
Dersom påtalemyndigheten vil etterkomme arrestordren, og den ettersøkte ikke samtykker til overlevering, eller trekker samtykket tilbake før overleveringen er gjennomført, sendes saken straks til tingretten. Tingretten avgjør ved kjennelse om vilkårene for overlevering er oppfylt. Spørsmålet skal om mulig behandles i rettsmøtet om varetektsfengsling. Opplysningene i arrestordren skal legges til grunn for avgjørelsen, med mindre de åpenbart er uriktige. Kjennelsen kan ankes etter reglene i straffeprosessloven kapittel 26. Fristen for anke er likevel tre dager.
Anke har oppsettende virkning. Rettskraftig avgjørelse skal om mulig foreligge senest 30 dager etter pågripelsen av den ettersøkte. Den rettskraftige avgjørelsen sendes straks til påtalemyndigheten, som innen tre dager treffer avgjørelse om arrestordren skal etterkommes eller ikke.
Frister som nevnt i andre og tredje ledd begynner ikke å løpe før påtalemyndigheten har mottatt tilstrekkelige opplysninger til å treffe avgjørelsen. Dersom den ettersøkte har immunitet eller privilegium i Norge for den straffbare handling arrestordren gjelder, begynner ikke fristen å løpe før immuniteten eller privilegiet er opphevet.
Dersom det foreligger forhold som nevnt i § 12 andre og tredje ledd, begynner fristen ikke å løpe før angjeldende stat har gitt samtykke.
Dersom fristene i særlige tilfeller ikke kan overholdes, skal påtalemyndigheten straks underrette den som har utstedt arrestordren om dette.
Den ettersøkte kan påklage påtalemyndighetens vedtak. Spørsmålet om vilkårene for overlevering er til stede kan ikke påklages. Straffeprosessloven § 59 a gjelder tilsvarende. Fristen for å klage er likevel tre dager, og klagen har oppsettende virkning. Klageinstansen treffer avgjørelse straks og senest tre dager etter å ha mottatt klagen.
Når endelig avgjørelse om overlevering foreligger, skal påtalemyndigheten straks underrette den som har utstedt arrestordren.
Departementet kan gi forskrifter om samtykke.
§ 14. Avgjørelse om overlevering når det foreligger konkurrerende anmodninger
Dersom det foreligger flere nordiske arrestordre som gjelder samme person, skal påtalemyndigheten treffe avgjørelse om hvilken arrestordre som skal etterkommes.
19. sept. Lov nr. 77 2008 1453 Norsk Lovtidend
Dersom det i tillegg til en eller flere nordiske arrestordre foreligger en utleveringsbegjæring fra en stat utenfor Norden, treffes avgjørelsen av departementet.
I vurderingen av hvilken arrestordre eller utleveringsbegjæring som skal etterkommes, skal det bl.a. legges vekt på stedet for og grovheten av de straffbare handlinger, når de konkurrerende arrestordrene/utleveringsbegjæringene er utstedt, og om de gjelder strafforfølgning eller fullbyrding av dom.
§ 15. Frist for overlevering
Den ettersøkte skal overleveres snarest mulig og senest fem dager etter at det foreligger en endelig avgjørelse om overlevering. Gjør særlige omstendigheter det umulig å overlevere den ettersøkte innenfor denne fristen, skal påtalemyndigheten straks kontakte den som har utstedt arrestordren for å avtale en ny frist.
Overlevering kan utsettes dersom det foreligger tungtveiende humanitære grunner.
§ 16. Utsatt og midlertidig overlevering på grunn av strafforfølgning i Norge
Overlevering kan utsettes for å strafforfølge den ettersøkte i Norge for et annet straffbart forhold. Det samme gjelder dersom den ettersøkte skal fullbyrde en dom for et annet straffbart forhold.
I stedet for å utsette overleveringen kan overlevering gjøres midlertidig på vilkår som avtales skriftlig mellom påtalemyndigheten og den som har utstedt arrestordren.
Dersom den ettersøkte er frihetsberøvet, skal kriminalomsorgen gis anledning til å uttale seg før det treffes avgjørelse etter første ledd andre punktum og andre ledd.
Kapittel 4. Overlevering til Norge
§ 17. Utstedelse av en nordisk arrestordre
Påtalemyndigheten kan utstede en arrestordre til en annen nordisk stat til strafforfølgning dersom den ettersøkte med skjellig grunn kan mistenkes for å ha begått en straffbar handling som kan medføre fengsel. Påtalemyndigheten kan utstede en arrestordre til straffullbyrding dersom det foreligger rettskraftig dom på fengsel eller annen frihetsberøvelse.
Arrestordren skal utformes i samsvar med § 2 og sendes den myndigheten som etter vedkommende stats lovgivning er kompetent til å motta en arrestordre.
§ 18. Varetektsfradrag
Når en ettersøkt overleveres til fullbyrding av dom her i riket, skal det gjøres fradrag i straffen for den tiden han eller hun i anledning av saken har vært berøvet friheten i den iverksettende stat. Det samme gjelder når den ettersøkte blir overlevert til strafforfølgning, dersom den ettersøkte blir idømt fengselsstraff her i riket på grunnlag av det straffbare forholdet arrestordren gjelder.
§ 19. Strafforfølgning for andre straffbare forhold
Den som overleveres til Norge, kan strafforfølges, og straff kan fyllbyrdes mot vedkommende for straffbare forhold begått forut for overleveringen med mindre
a) det i den stat som overleverte vedkommende foreligger forhold som nevnt i § 5 bokstav a til h eller det foreligger forhold som nevnt i § 5 bokstav i,
b) vedkommende er overlevert fra Island, forholdet gjelder en politisk forbrytelse og Island ikke samtykker til strafforfølgning, eller
c) forholdet er begått helt eller delvis på territoriet til den stat som overleverte vedkommende, eller et sted som likestilles med dette, og forholdet ikke er straffbart etter denne statens lovgivning, med mindre denne staten samtykker til strafforfølgning.
Selv om vilkårene i første ledd bokstav b og c ikke er oppfylt, kan den som overleveres til Norge, strafforfølges på grunn av tidligere straffbare forhold når
a) vedkommende har unnlatt å forlate riket, enda han i 45 dager har hatt mulighet dette, b) vedkommende har vendt frivillig tilbake til riket etter først å ha forlatt det, eller
c) vedkommende før eller etter overleveringen har samtykket til strafforfølgning for andre forhold.
§ 20. Videre utlevering av personer som er overlevert til Norge fra annen nordisk stat Videre utlevering kan bare skje hvis
a) den ettersøkte samtykker,
b) den ettersøkte har unnlatt å forlate riket, enda han i 45 dager har hatt mulighet dette, c) den ettersøkte frivillig er vendt tilbake til riket etter først å ha forlatt det, eller d) den staten som overleverte den ettersøkte til Norge, samtykker til videre utlevering.
Avgjørelse om videre utlevering til en stat utenfor Norden treffes av departementet etter bestemmelsene i utleveringsloven.
Kapittel 5. Andre bestemmelser i forbindelse med overlevering
§ 21. Beslag og overlevering av ting
Påtalemyndigheten skal beslaglegge og overlevere ting som antas å ha betydning som bevis i den saken arrestordren gjelder, eller som er utbytte av dette straffbare forholdet. Det samme gjelder andre ting og utbytte som
kan inndras etter straffeloven §§ 34 til 37 b, så fremt den staten som har utstedt arrestordren begjærer det, og det ville vært adgang til inndragningen etter lovgivningen i den staten som har utstedt arrestordren.
Plikten i første ledd gjelder selv om den ettersøkte er død eller forsvunnet.
Påtalemyndigheten kan holde tilbake eller midlertidig overlevere ting som nevnt i første ledd når de antas å ha betydning som bevis i pågående strafforfølgning her i riket.
Overleveringen får ingen betydning for eksisterende rettigheter i tingene. Det kan stilles vilkår for overleveringen hvis det er nødvendig for å beskytte slike rettigheter.
§ 22. Transitt
Den som overleveres fra Sverige, Danmark, Finland eller Island til en av disse statene, kan uten særskilt samtykke føres over norsk territorium.
Kapittel 6. Avsluttende bestemmelser
§ 23. Ikrafttredelse m.m.
Stortinget samtykker i at konvensjon 15. desember 2005 om overlevering for straffbare forhold mellom de nordiske land (nordisk arrestordre) ratifiseres.
Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at loven kan tre i kraft mellom enkelte av de nordiske stater. Fra samme tidspunkt oppheves lov 3. mars 1961 nr. 1 om utlevering av lovbrytere til Danmark, Finland, Island og Sverige.
Loven gjelder for arrestordre mottatt etter at loven har trådt i kraft. Utleveringsbegjæringer mottatt før loven har trådt i kraft, behandles etter lov 3. mars 1961 nr. 1 om utlevering av lovbrytere til Danmark, Finland, Island og Sverige.
§ 24. Endringer i andre lover
Fra den tid Kongen bestemmer, gjøres følgende endringer i annen lovgivning:
1. I lov 15. november 1963 om fullbyrding av nordiske dommer på straff m.v. skal § 6 lyde:
Reglene i lov om nordisk arrestordre § 8 gjelder tilsvarende for domfelte som i medhold av bestemmelsen i denne lovs § 5 overføres til Danmark, Finland, Island eller Sverige for å utholde frihetsstraff der.
2. I lov 5. juni 1970 nr. 35 om utlevering for å få iverksatt vedtak om frihetsinngrep truffet av myndighet i annet nordisk land gjøres følgende endringer:
§ 1 andre ledd skal lyde:
Loven gjelder ikke avgjørelse i samband med strafforfølgning, jf. lov om nordisk arrestordre.
§ 9 første ledd nytt andre punktum skal lyde:
Om adgangen til å strafforfølge den utleverte og til å fullbyrde straff for forhold som er begått før utleveringen, samt til å utlevere vedkommende videre til en tredje stat for et slikt forhold, gjelder lov om nordisk arrestordre § 8.
Nåværende første ledd andre punktum og andre til fjerde ledd oppheves.
3. I lov 13. juni 1975 nr. 39 om utlevering av lovbrytere m.v. gjøres følgende endringer:
§ 9 nytt tredje punktum skal lyde:
Med hensyn til avbrytelse av foreldelsesfristen er det den anmodende stats bestemmelser som kommer til anvendelse dersom utleveringsbegjæringen er fremmet av en stat som deltar i Schengensamarbeidet.
§ 18 nr. 2 skal lyde:
I tilfelle som nevnt i § 11 andre ledd innhentes uttalelse fra kriminalomsorgen før avgjørelse treffes, såframt den det gjelder soner straff eller er anbrakt i anstalt.
§ 21 nr. 2 første punktum skal lyde:
Samtykke kan bare gis når handlingen kunne ha begrunnet utlevering etter denne lov.
§ 21 nr. 2 nytt tredje punktum skal lyde:
Dersom saken tidligere ikke har vært prøvd for retten, skal den tingretten hvor den ettersøkte sist oppholdt seg, avgjøre spørsmålet.
Nåværende tredje punktum blir nytt fjerde punktum.
§ 22 andre punktum oppheves.
§ 24 nytt fjerde ledd skal lyde:
Endringen i utleveringsloven § 9 trer i kraft straks.
26. sept. Lov nr. 78 2008 1455 Norsk Lovtidend
§ 24 nr. 3 tredje punktum skal lyde:
Ved begjæring fra Danmark, Finland, Island eller Sverige gjelder heller ikke første punktum første alternativ.
§ 25 nr. 3 fjerde punktum skal lyde:
Første punktum gjelder ikke for begjæringer fra Danmark, Finland, Island eller Sverige.
26. sept. Lov nr. 78 2008
Lov om endringer i lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v. og i lov 14. desember 1917 nr. 17 om vasdragsreguleringer
Ot.prp.nr.61 (2007–2008), Innst.O.nr.78 (2007–2008) og Besl.O.nr.115 (2007–2008). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 22. og 25. september 2008.
Fremmet av Olje- og energidepartementet. Kunngjort 26. september 2008 kl. 14.30.
Opphevelse av følgende anordning:
Provisorisk anordning 10. august 2007 nr. 949 om offentlig eierskap til vannkraften.
Endringer i følgende lover:
1 Lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v.
2 Lov 14. desember 1917 nr. 17 om vasdragsreguleringer
I
I lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v. gjøres følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
Landets vannkraftressurser tilhører og skal forvaltes til beste for allmennheten. Dette skal sikres gjennom offentlig eierskap på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå.
Uten tillatelse av Kongen (konsesjon) kan ingen andre enn staten med full rettsvirkning erverve eiendomsrett til vannfall (fall eller stryk) som ved regulering antas å kunne utbringes til mer enn 4.000 naturhestekrefter, enten alene, eller i forbindelse med andre vannfall som erververen eier eller bruker når fallene hensiktsmessig kan utbygges under ett. Erverv av andre rettigheter enn eiendomsrett over vannfall som nevnt i første punktum kan bare skje med hjemmel i kapittel I.
Konsesjon er dog ikke nødvendig ved erverv av vannfall ved skifte av ekteskapelig felleseie eller ved arv, odelsløsning eller overdragelse når erververen (arvingen) er nærmere odelsberettiget enn overdrageren (arvelateren), er dennes ektefelle eller besvogret med ham i opp- eller nedstigende linje eller i første eller annen sidelinje. Er det tidligere meddelt konsesjon på erverv av vedkommende vannfall, skal de i konsesjonen fastsatte betingelser også gjelde overfor den nye erverver (jfr. dog § 27).
Tvist om kraftmengde avgjøres ved skjønn, dersom ikke erververen vedtar å la vedkommende departement ta avgjørelsen.
Når særlige hensyn foreligger, kan vedkommende departement i det enkelte tilfelle gjøre unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett.
Dersom det ervervede vannfall ikke skal utnyttes til kraftproduksjon, kan Kongen gi tillatelse til erverv uten at grunnreglene i § 2 får anvendelse.
Søker konsesjonæren senere om utbygging, skal Kongen fastsette vilkår i tråd med de til enhver tid gjeldende grunnregler i loven her. Dersom utbygging påbegynnes uten at vilkår er fastsatt, får bestemmelsene i §§ 31 og 32 tilsvarende anvendelse.
§ 2 første ledd skal lyde:
Foretak organisert etter lov om statsforetak, norske kommuner og fylkeskommuner kan få konsesjon til å erverve eiendomsrett til vannfall på de nærmere betingelser Kongen fastsetter. Konsesjon kan også gis til bestemt selskap, foretak, lag eller sammenslutning som direkte eller indirekte er eid av et statsforetak eller en eller flere kommuner eller fylkeskommuner på en slik måte at statsforetaket, kommunen eller fylkeskommunen alene eller sammen direkte eller indirekte innehar minst to tredeler av kapitalen og stemmene og organiseringen er slik at det åpenbart foreligger reelt offentlig eierskap.
§ 2 annet ledd oppheves. Nåværende tredje til sjette ledd blir annet til femte ledd.
§ 2 tredje ledd post 1 skal lyde:
Konsesjoner som nevnt i første ledd gis på ubegrenset tid.
§ 2 tredje ledd post 10 oppheves.
§ 2 tredje ledd post 17 første ledd første punktum oppheves.
§ 2 tredje ledd post 21 oppheves.
§ 2 tredje ledd post 22 første punktum skal lyde:
Enheter som nevnt i første ledd kan få konsesjon for videre overdragelse av tidligere konsedert vannfall.
§ 2 tredje ledd post 22 tredje punktum skal lyde:
Til konsesjonen kan dessuten knyttes de betingelser som er omhandlet i post 1 til 16 og 23, og for øvrig slike vilkår som ellers ikke kan fravikes etter lovgivningen på den tid den nye konsesjonen blir gitt.
§ 2 tredje ledd post 22 fjerde punktum oppheves.
§ 2 femte ledd oppheves.
§ 3 skal lyde:
Ved direkte eller indirekte endringer av organiseringen i alle offentlige selskaper, foretak, lag eller sammenslutninger som innehar konsesjonspliktige vannfallsrettigheter etter denne lov eller tidligere lovgivning om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom, får § 2 første ledd tilsvarende anvendelse så langt den passer.
Dersom selskapet, foretaket, laget eller sammenslutningen som følge av endringer som nevnt i første ledd ikke oppfyller vilkårene i § 2 første ledd, får reglene i §§ 30, 31 og 32 tilsvarende anvendelse.
§ 4 skal lyde:
Etter søknad kan departementet treffe vedtak om at konsesjon for leie av vannfall som allerede er utbygd, forlenges for inntil 30 år av gangen. Etter søknad kan departementet treffe vedtak om at forlengelse av konsesjonsfrie inngåtte avtaler om leie av vannfall kan foretas uten konsesjon for inntil 30 år av gangen. Leieforholdet kan ikke overdras unntatt i tilfeller som nevnt i tredje ledd.
Det kan settes vilkår for forlengelser etter første ledd første punktum. § 2 tredje ledd post 2 til 12, 14, 16 og 23 får tilsvarende anvendelse så langt de passer.
Departementet kan gi samtykke til at eksisterende bruksretter, langsiktige disposisjonsretter og leieforhold som nevnt i første ledd overdras til foretak mv. som nevnt i § 2 første ledd i forbindelse med omorganisering eller liknende.
Bestemmelsene i §§ 5 a annet ledd første punktum, 30, 31 og 32 får tilsvarende anvendelse så langt de passer.
§ 5 oppheves.
§ 5 a annet ledd nytt annet punktum skal lyde:
Søknad om omgjøring av tidligere fastsatte vilkår om tidsbegrensning og hjemfall, skal innvilges så fremt konsesjonæren oppfyller vilkårene i § 2 første ledd.
§ 10 oppheves.
§ 26 første ledd skal lyde:
Kongen kan treffe vedtak om tvangsmulkt for å sikre at en plikt som følger av eller i medhold av denne lov eller vilkår som er satt for konsesjon eller vedtak i eller i medhold av denne lov, blir oppfylt. Tvangsmulkten kan fastsettes som en løpende mulkt eller som et engangsbeløp. Tvangsmulkten tilfaller statskassen og er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 27 nytt tredje punktum skal lyde:
Søknad om omgjøring av tidligere fastsatte vilkår om tidsbegrensning og hjemfall, skal innvilges så fremt erververen oppfyller vilkårene i § 2 første ledd.
§ 28 første ledd første punktum skal lyde:
Hvis en utlending, som ikke er bosatt her i riket, får konsesjon etter § 13, § 17 eller forestår drift som nevnt i
§ 18, skal vedkommende, på det sted eiendommen ligger eller driften foregår, ha en fullmektig som er bemyndiget til i dennes fravær å svare på vegne av vedkommende for domstolene og andre embetsmyndigheter i saker som vedrører konsesjonen, eiendommen, anlegget eller driften.
§ 28 annet ledd skal lyde:
Hva her er bestemt, skal også gjelde en korporasjon, en stiftelse eller et selskap, som ikke har sete i Norge, og som får konsesjon etter § 13 eller § 17, eller forestår drift som nevnt i § 18.
§ 29 første ledd skal lyde:
Avtale som måtte komme i strid med bestemmelse i §§ 11 eller 36, kan bare forlanges fullbyrdet såfremt konsesjon til ervervet blir meddelt.
§ 36 første og annet ledd skal lyde:
Ved erverv av aksjer, parter eller rettigheter til aksjer eller parter i et selskap med begrenset ansvar i et slikt antall at erververen derved blir innehaver av aksjer, parter eller rettigheter til aksjer eller parter som representerer mer enn en femdel av samtlige aksjer, parter eller stemmer i selskapet, kreves konsesjon såfremt selskapet innehar eiendomsrett eller annen rettighet som erververen ikke kunne erverve uten konsesjon eller vedtak etter denne lov.
26. sept. Lov nr. 78 2008 1457 Norsk Lovtidend
Konsesjonen er på samme måte nødvendig når to eller flere personer eller andre rettssubjekter enten i fellesskap eller hver for seg erverver aksjer, parter eller rettigheter til aksjer eller parter i et selskap med begrenset ansvar i et antall som ovenfor nevnt, når ervervet har funnet sted etter forutgående innbyrdes overenskomst. Sammen med erververens aksjer, parter eller rettigheter til aksjer eller parter regnes også aksjer, parter eller rettigheter til aksjer eller parter som enten direkte eller indirekte gjennom selskap eller på annen måte tilhører eller kontrolleres av erververen eller av noen for ham nærstående personer, selskaper eller andre rettssubjekter.
Denne lovs bestemmelser om erverv av aksjer, parter eller rettigheter til aksjer eller parter i selskaper med begrenset ansvar, skal også gjelde ved erverv av aksjer, parter eller rettigheter til aksjer eller parter i selskaper (holdingselskaper), som direkte eller indirekte eier aksjer, parter eller rettigheter til aksjer eller parter som representerer en femdel av samtlige aksjer, parter eller stemmer i andre selskaper som innehar eiendomsrett eller annen rettighet som omhandlet i denne lov.
§ 36 nytt åttende ledd skal lyde:
Det kan ikke gis konsesjon som medfører at et selskap, foretak, lag eller sammenslutning som nevnt i § 3 første ledd ikke oppfyller vilkårene i § 2 første ledd.
§ 36 nytt niende ledd skal lyde:
Departementet kan gi nærmere forskrifter om meldeplikt ved endringer i det direkte eller indirekte eierskapet i selskaper som innehar konsesjonspliktige vannfallsrettigheter etter denne lov. Bestemmelsene om meldeplikt kan også inneholde krav om melding av vesentlige endringer som påvirker organiseringen i vannfalleiende selskaper, og om at § 3 annet ledd gis anvendelse innen en nærmere bestemt frist.
Ny § 37 skal lyde:
For erverv av eierandel i andre selskaper enn de som omfattes av § 36, gjelder denne lovs bestemmelser om erverv av eiendomsrett til vannfall eller annen rådighet over vannfall, så langt selskapet direkte eller indirekte innehar eiendomsrett eller annen rettighet som erververen ikke kunne erverve uten konsesjon eller vedtak etter denne lov.
Ved erverv etter første ledd kan det foretas konsesjonsbehandling eller endring av vilkår i konsesjoner meddelt selskapet, laget eller sammenslutningen som innehar vannfallsrettighetene for tidligere erverv. Erververen kan meddeles konsesjon uten at grunnreglene i § 2 tredje ledd iakttas.
Ny § 39 skal lyde:
Denne lovs bestemmelser om erverv av eiendomsrett til vannfall eller annen rådighet over vannfall skal gjelde ved erverv av mer enn 90 prosent av aksjene, partene eller rettigheter til aksjene eller partene i selskaper med begrenset ansvar som direkte eller indirekte innehar eiendomsrett eller annen rettighet som erververen ikke kunne erverve uten konsesjon eller vedtak etter denne lov.
Ved vurderingen etter første ledd av om noen har ervervet mer enn 90 prosent av aksjene, partene eller rettigheter til aksjene eller partene skal det også tas hensyn til om to eller flere personer eller andre rettssubjekter enten i fellesskap eller hver for seg erverver aksjer, parter eller rettigheter til aksjer eller parter når ervervet har funnet sted etter forutgående innbyrdes overenskomst. Sammen med erververens aksjer, parter eller rettigheter til aksjer eller parter regnes også aksjer, parter eller rettigheter til aksjer eller parter som enten direkte eller indirekte gjennom selskap eller på annen måte tilhører eller kontrolleres av erververen eller av noen for ham nærstående personer, selskaper eller andre rettssubjekter.
Ved erverv etter første ledd kan det foretas konsesjonsbehandling eller endring av vilkår i konsesjoner meddelt selskapet som innehar vannfallsrettighetene for tidligere erverv. Erververen kan meddeles konsesjon uten at grunnreglene i § 2 tredje ledd iakttas.
§ 41 første til tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde og femte ledd blir første og annet ledd.
II
I lov 14. desember 1917 nr. 17 om vasdragsreguleringer gjøres følgende endringer:
§ 10 nr. 1 skal lyde:
1. Konsesjon til vassdragsreguleringer etter denne lov gis på ubegrenset tid eller for et bestemt tidsrom. I tilfeller som nevnt i post 7 første punktum skal det nedfelles vilkår etter post 4.
§ 10 nr. 2 oppheves.
§ 10 nr. 3 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:
Søknad om omgjøring av tidligere fastsatte vilkår om tidsbegrensning og hjemfall skal innvilges så fremt reguleringsanleggets eier oppfyller vilkårene i industrikonsesjonsloven § 2 første ledd.
§ 10 nr. 5 skal lyde:
5. Blir reguleringskonsesjonen gitt for kortere tid enn 60 år, kan det i konsesjonen fastsettes at det for avståelse skal erlegges en innløsningssum. Departementet kan gi nærmere forskrifter om beregning av innløsningsvederlaget.
§ 10 nr. 7 første punktum skal lyde:
Hvis en vannfalls- eller brukseier etter lovgivningen om erverv av eiendomsrett kun eier sitt vannfall for begrenset tid, skal reguleringsanlegget eller andel i reguleringsanlegget følge vannfallet, når hans rett til dette opphører, selv om den etter post 1 fastsatte tid forøvrig ikke er utløpt. Såfremt denne regel ville føre til avståelse uten vederlag, før 60 år er gått, kan bestemmelsene i post 5 gis tilsvarende anvendelse på den enkelte vannfalls- eller brukseiers andel i reguleringsanlegget.
§ 12 nr. 22 oppheves.
§ 14 nr. 2 skal lyde:
2. Reguleringskonsesjonen, reguleringsanleggene eller andeler i reguleringsanleggene kan ikke overdras uten i forbindelse med samtidig overdragelse av vannfall i samme vassdrag nedenfor anlegget. Det samme gjelder ved andre disposisjoner over konsesjonen, anleggene eller andeler i anleggene, herunder pantsettelse, arrest eller utlegg.
§ 14 nr. 4 annet punktum skal lyde:
Hvis også eldre reguleringsanlegg i henhold til § 10 post 4 skal overgå til staten må, før konsesjonen meddeles, eldre pantheftelser, servitutter av vesentlig betydning, leierettigheter o.l. heftelser fjernes eller vike prioritet for de i konsesjonen pålagte forpliktelser, derunder også mulkter etter § 12 post 21.
§ 15 nr. 2 skal lyde:
2. Det samme gjelder når et reguleringsanlegg eller andel i reguleringsanlegg etter § 10 post 4 går over til staten i henhold til en meddelt reguleringskonsesjon.
§ 20 a første ledd oppheves. Nåværende annet ledd blir første ledd.
III
Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer. Fra samme tidspunkt oppheves provisorisk anordning 10.
august 2007 om offentlig eierskap til vannkraften.
23. feb. Nr. 1822 2007
Forskrift for graden Philosophiae doctor (Ph.D.) ved Høgskolen i Gjøvik
Hjemmel: Fastsatt av styret for Høgskolen i Gjøvik 23. februar 2007 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 3–3 og § 3–9. Kunngjort 5. september 2008 kl. 14.00.
§ 1. Virkeområde
Denne forskriften gjelder doktorgradsutdanningen som fører frem til graden philosophiae doctor (Ph.D.).
Forskriften gir regler om opptak, gjennomføring og avslutning av Ph.D.-graden ved Høgskolen i Gjøvik.
1a. Målsetting for doktorgradsutdanningen
Doktorgradsutdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet på et høyt faglig nivå og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt.
§ 2. Opptak
2.1. Søkerens formelle kompetanse
For å bli tatt opp til et doktorgradsprogram må søkeren normalt ha femårig masterutdanning eller tilsvarende utdanning, som høgskolen har godkjent som grunnlag for opptak til doktorgradsprogrammet hvor vedkommende søker opptak. Som hovedregel skal følgende gjelde:
– Gjennomsnittskarakteren på bachelorgraden skal være A, B eller C
– For emner på hovedfags-/masternivå skal gjennomsnittskarakteren være A eller B – Masteroppgaven skal ha karakteren A eller B
2.2. Plan for doktorgradsutdanningen Søknaden skal inneholde:
– Beskrivelse av forskningsoppgaven
– Fremdriftsplan for gjennomføring av utdanningen – Finansieringsplan
– Redegjørelse for nødvendig infrastruktur
– Redegjørelse for veiledningsbehov og forslag til veiledere
23. feb. Nr. 1822 2007 1459 Norsk Lovtidend
– Eventuelle planer for opphold ved andre, herunder utenlandske, forskningsinstitusjoner eller virksomheter – Plan for faglig formidling
– Dokumentasjon av den utdanning som skal ligge til grunn for opptaket
– Opplysninger om eventuelle immaterialrettslige restriksjoner for å beskytte andres rettigheter.
Utdanningsplanen, herunder beskrivelsen av forskningsoppgaven, skal gjøre rede for tema, problemstillinger og valg av teori og metode. Ved søknad kan søkeren levere skisse til prosjektbeskrivelse, men det skal da utarbeides en fullstendig prosjektbeskrivelse senest 3 måneder etter opptak. Dekan for det aktuelle fagmiljø kan fastsette annen frist etter søknad. Prosjektbeskrivelsen skal normalt utarbeides i samarbeid med hovedveileder.
Dersom søkeren planlegger å bruke et annet språk i avhandlingen enn det som er godkjent i henhold til forskriftens pkt. 5.1, skal søknad om godkjenning av dette leveres sammen med planen for studiet.
Høgskolen kan fastsette eget søknadsskjema for opptak til Ph.D.
2.3. Avgjørelse om opptak
Avgjørelsen om opptak baseres på en samlet vurdering av prosjektbeskrivelsen, søkerens formelle kvalifikasjoner og planen for doktorgradsstudiet, herunder tidsplan, finansieringsplan, godkjent(e) veileder(e) og søkerens tilgang til andre nødvendige faglige og materielle ressurser ved den forskningsinstitusjon vedkommende skal være tilknyttet.
Opptak kan skje med forbehold om finansiering, veiledningskapasitet, utarbeidelse av individuell opplæringsplan, tilleggsutdanning og immaterialrettslige avtaler.
I opptaksvedtaket skal veileder oppnevnes, ansvaret for løsningen av andre behov som er skissert i søknaden plasseres, og avtaleperioden fastlegges med startdato og varighet. Eventuell forlengelse av avtaleperioden må relateres til rettighet som arbeidstaker eller avtales spesielt.
Opptak kan nektes dersom opphavsrettslige avtaler er til hinder for publisering og åpen disputas eller de immaterialrettslige avtaler som er inngått er så urimelige at høgskolen ikke bør medvirke i prosjektet.
2.4. Prosedyre for opptak
Søknad om opptak skal sendes til høgskolen som i henhold til utfyllende bestemmelser avgjør opptak, godkjenner søkerens plan for studiet og oppnevner veileder(e). Avgjørelsen om opptak skjer i en opptakskomité ledet av dekan for aktuell avdeling. Høgskolen fastsetter kriterier for rangering mellom kvalifiserte søkere i tilfeller der antall søkere overstiger opptakskapasiteten.
Dersom søkers prosjekt tilsier at det kan være aktuelt med tilknytning til flere fagmiljøer, bør det også innhentes uttalelse fra relevant(e) fagmiljø(er) før opptak.
§ 3. Avtale
Opptak til organisert doktorgradsutdanning formaliseres i form av skriftlig avtale. Avtalen inngås mellom doktorgradsstudent, veileder(e) og den avdeling studenten skal knyttes til. Avtalen angir partenes gjensidige rettigheter og plikter. Avtalen skal angi tema for avhandlingen, avtaleperiode, finansieringsplan, veiledningsforhold, arbeidssted og opplæringsdel. Dersom doktorgradsstudenten er tilknyttet annen arbeidsplass, skal det inngås avtale som regulerer arbeidsvilkårene, herunder tid til doktorgradsarbeidet, driftsmidler og behov for vitenskapelig utstyr.
Avtalen skal sikre at doktorgradsstudenten deltar regelmessig i et aktivt forskermiljø og legge til rette for at forskerutdanningen skal kunne gjennomføres til avtalt tid. Doktorgradsprogrammet er en veiledet utdanning. Dette medfører at doktorgradsstudenten skal oppholde seg ved høgskolen i deler av den effektive utdanningstiden, så sant ikke helt spesielle forhold tilsier noe annet (residensplikt).
Vesentlige endringer i de forhold som omtales i avtalen, skal forelegges dekan. Dekan vedtar godkjenning av endring i samråd med rektor.
Ved vesentlig mislighold av avtalen kan høgskolen bestemme at en doktorgradsstudent skal avslutte doktorgradsopplæringen før den er fullført.
§ 4. Doktorgradsprogram 4.1. Normert tid
Doktorgradsprogrammet skal være lagt opp slik at det normalt skal kunne fullføres innenfor en tre års effektiv forskerutdanningsperiode. Av denne perioden skal minst ett semester være avsatt til organisert opplæring (kurs o.l.).
Opplæringsdelen skal være fullført når avhandlingen innleveres.
Når særlige faglige hensyn taler for det, kan avdelingen godkjenne en annen tidsnormering. I alle tilfeller skal studiet føre frem til samme faglige nivå.
Avtaleperioden kan forlenges grunnet permisjoner som følger av kandidatens rettighet som arbeidstaker eller dersom kandidaten tar på seg andre oppgaver ved Høgskolen i Gjøvik i tillegg til forskerutdanningen. Slike oppgaver skal være avklart mellom kandidat og veileder. Doktorgradsstudiet skal være avsluttet (disputasdato) innen åtte år etter opptak. Permisjoner regnes ikke med. Vedtak om at maksimal studietid er overskredet og at studiet må avbrytes, treffes av avdelingen og kan påklages etter reglene i forvaltningsloven § 28 flg.
4.2. Opplæringsdelen
Opplæringsprogrammet innen doktorgradsutdanningen skal omfatte minst 30 studiepoeng og blant annet inneholde opplæring i etikk og vitenskapsteori. Emner på bachelornivå kan ikke inngå i opplæringsdelen. Inntil 10 SP kan godkjennes som emner på mastergradsnivå. Dersom slike emner anses nødvendig som forkunnskaper til
andre emner eller forskningsoppgaven, må disse tas utenfor rammen på 30 studiepoeng. Eksamener som ved opptak er eldre enn 5 år, kan ikke inngå i opplæringsdelen.
Det forutsettes at emner/kurs som inngår i opplæringsdelen ikke samtidig er del av opptaksgrunnlaget eller inngår i tidligere avsluttede utdanningsenheter.
Avdelingen er ansvarlig for å gi alle doktorgradsstudenter tilbud om opplæring på høyt vitenskapelig nivå.
Dersom den enhet som er ansvarlig for doktorgradsprogrammet ikke selv arrangerer hele opplæringsdelen, skal avdelingen legge forholdene til rette for studentens deltagelse i tilsvarende opplæring ved en annen enhet eller annen institusjon som gir godkjent doktorgradsopplæring.
Opplæringen kan gis dels som regelmessige forelesninger/seminarer, dels som kortere, intensive samlinger eller i annen form godkjent av avdelingen. I de fag der det ikke foreligger egnet kurstilbud, kan individuelt lesepensum godkjennes som en del av kursprogrammet.
Alle som er tatt opp til doktorgradsutdanning, skal følge opplæringsprogrammet. Det kreves dokumentasjon for at studenten har tilegnet seg de nødvendige faglige kunnskaper. Slik dokumentasjon kan gis gjennom obligatoriske praktiske øvelser, skriftlige eller muntlige prøver, forelesning, seminarundervisning eller i form av vitenskapelig og/eller populærvitenskapelig artikkel, konferanseforedrag, eller i annen form godkjent av avdelingen.
Avdelingen kan gi fritak for deltagelse i deler av opplæringsprogrammet dersom tilsvarende krav er oppfylt ved en annen institusjon som gir godkjent opplæring. I spesielle tilfeller kan det også gis helt eller delvis fritak for slik deltagelse dersom annen opplæring eller forskningsmessig erfaring som gir tilsvarende kompetanse, kan dokumenteres.
4.3. Utenlandsopphold
Normalt skal doktorgradsstudenten tilbringe minst tre måneder av studietiden ved en anerkjent utenlandsk utdannings- eller forskningsinstitusjon der det er mulig å arbeide med problemstillinger i forskningsarbeidet/avhandlingen.
4.4. Veiledning
Ph.D.-graden er veiledet forskerutdanning. Doktorgradsstudenten skal derfor ha jevnlig kontakt med sin(e) veileder(e) og skal inngå i et aktivt forskningsmiljø. Det inngås veilederkontrakt mellom doktorgradsstudenten og veileder(e) hvor partenes plikter fremgår. Minst én av veilederne, normalt hovedveileder, skal være ansatt ved høgskolen.
Doktorgradsstudenten skal ha to veiledere. Veileder skal ha doktorgrad innenfor fagfeltet. Dekan oppnevner veiledere.
4.5. Kvalitetssikring
Høgskolen skal ha et system for kvalitetssikring og oppfølging av doktorgradsopplæringen. Systemet skal omfatte tiltak for å avdekke manglende progresjon i avhandlingsarbeidet og mangler ved opplæringsdelen eller veiledningen, samt rutiner for å følge opp avdekkede mangler. Systemet skal omfatte årlig og separat rapportering fra doktorgradsstudent og veileder, og utformes slik at dobbeltrapportering unngås.
§ 5. Avhandlingen 5.1. Krav til avhandlingen
Avhandlingen skal være et selvstendig, vitenskapelig arbeid som oppfyller internasjonale standarder innen fagområdet. Avhandlingen skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et nivå som tilsier at den vil kunne publiseres som en del av fagets vitenskapelige litteratur.
Del av fellesarbeid godtas som avhandling i den grad doktorgradsstudentens selvstendige innsats kan identifiseres og dokumenteres.
Avhandlingen kan enten være en monografi eller i form av artikler som knyttes sammen til et hele ved en innledning og et sammendrag av de viktigste resultater og konklusjoner.
Avhandlingen skal fortrinnsvis være skrevet på engelsk eller norsk. Dersom studenten ønsker å benytte et annet språk, skal det være søkt om særskilt tillatelse til dette ved opptak, jf. pkt. 2.2.
5.2. Arbeider som ikke godtas
Arbeid som har vært godtatt som grunnlag for tidligere eksamener, kan ikke antas til bedømmelse med mindre arbeidet inngår som en mindre del av en avhandling som består av flere, sammenhengende arbeider.
Et arbeid eller deler av et arbeid som tidligere er godkjent eller underkjent for doktorgraden ved norsk eller utenlandsk institusjon, kan ikke antas til bedømmelse selv om arbeidet innleveres i omarbeidet form.
5.3. Ny innlevering
En doktorgradsavhandling som ikke er blitt godkjent ved en tidligere bedømmelse, kan bedømmes i omarbeidet form først seks måneder etter at institusjonen har fattet beslutning om å forkaste avhandlingen. Bedømmelse på nytt kan bare finne sted én gang.
5.4. Offentlig tilgjengelighet
Avhandlingen skal offentlig være tilgjengelig senest to uker før disputasen.
23. feb. Nr. 1822 2007 1461 Norsk Lovtidend
Det kan ikke legges restriksjoner på offentliggjøring og publisering av en doktorgradsavhandling, med unntak for en på forhånd avtalt utsettelse av datoene for offentliggjøring/publisering. Slik utsettelse kan skje når forskerutdanningen delvis eller i sin helhet er finansiert av en ekstern part, for at den eksterne part skal kunne ta stilling til patentering/kommersialisering. Ekstern part kan ikke stille vilkår om at hele eller deler av doktorgradsavhandlingen ikke skal kunne offentliggjøres eller publiseres.
5.5. Rettigheter til bruk av resultater
Kandidatens rettigheter til bruk av egne resultater, utnyttelse av patenterbare oppfinnelser, opphavsrettigheter m.m., er regulert av høgskolens generelle regler på dette området samt de regler som er bestemt i arbeidstakeroppfinnerloven.
Høgskolen kan vederlagsfritt benytte de deler av doktorgradsavhandlingen som kandidaten alene har opphavsrett til, samt andre faglitterære verk som er resultat av arbeidet med avhandlingen og som kandidaten alene har opphavsrett til, ved fremstilling av kopier til bruk i høgskolens undervisnings- og forskningsvirksomhet. Ved slik bruk skal kandidaten navngis slik lovgivning og god skikk tilsier.
§ 6. Avslutning før avtalt tid 6.1. Frivillig avslutning
Kandidaten og høgskolen kan avtale at doktorgradsutdanningen avsluttes før avtalt tid. Ved slik frivillig avslutning av doktorgradsutdanningen skal det ved egen avtale fastsettes hvordan spørsmål knyttet til eventuelle tilsettingsforhold, finansiering, rettigheter til resultater mv. skal ordnes.
Ved frivillig avslutning som skyldes kandidatens ønske om å skifte prosjekt eller overgang til annet program, skal kandidaten søke nytt opptak på grunnlag av det nye prosjektet.
6.2. Tvungen avslutning
Dekan kan beslutte tvungen avslutning av doktorgradsutdanningen før avtalt tid. Slik tvungen avslutning kan besluttes hvis én aller flere av følgende forhold foreligger:
– gjentatte og vesentlige brudd fra kandidatens side på informasjons-, oppfølgings- og rapporteringsplikt – vesentlig forsinkelse i fremdriften av forskningsprosjektet av en slik art at det skaper begrunnet tvil om
kandidaten vil kunne gjennomføre prosjektet innen fristen. For å danne grunnlag for tvungen avslutning må den vesentlige forsinkelsen skyldes forhold som kandidaten selv har herredømme over
– vesentlig forsinkelse i gjennomføringen av opplæringsdelen, grunnet forhold som kandidaten selv har herredømme over
– brudd på de forskningsetiske retningslinjer som gjelder for fagområdet
– opptreden fra en kandidat som bryter med den tillit som må foreligge mellom universitetet og kandidat under gjennomføringen, herunder straffbare forhold knyttet til gjennomføringen av forskerutdanningen.
§ 7. Bedømmelse
Doktorgraden tildeles på grunnlag av:
– Godkjent vitenskapelig avhandling og et tilfredsstillende forsvar i en offentlig disputas
– Godkjent gjennomføring av opplæringsprogrammet, eventuelt annen godkjent faglig skolering eller kompetanse
– Godkjent prøveforelesning over oppgitt emne.
§ 8. Innlevering
Søknaden om å få avhandlingen bedømt rettes til høgskolen, vedlagt det antall eksemplarer av avhandlingen høgskolen bestemmer. Avhandlingen skal parallelt leveres i en elektronisk versjon. Sammen med søknaden skal det foreligge dokumentasjon for at opplæringsprogrammet er fullført. Dersom avhandlingen godkjennes til disputas, leveres ytterligere det antall eksemplarer som kreves i henhold til utfyllende bestemmelser. Sammen med avhandlingen leveres et kortfattet sammendrag som kan tjene som pressemelding.
§ 9. Oppnevning av bedømmelseskomité
Til å bedømme prøveforelesningen(e), avhandlingen og forsvaret av den, oppnevner rektor etter forslag fra den aktuelle avdelingen en sakkyndig bedømmelseskomité på minst tre medlemmer. Rektor utpeker komiteens leder.
Minst ett av komitémedlemmene skal være uten tilknytning til Høgskolen i Gjøvik. Så vidt mulig bør minst ett av medlemmene være fra utenlandsk lærested. Komiteen skal såfremt mulig være sammensatt slik at begge kjønn er representert. Medlemmene skal ha doktorgrad eller professorkompetanse. Habilitetsreglene i forvaltningslovens § 6 flg. gjelder for komiteens medlemmer, jf. lovens § 10. Oppnevnt veileder kan ikke være medlem av bedømmelseskomiteen, men kan innkalles til møter i denne for å gjøre rede for veiledningen og arbeidet med avhandlingen.
Doktorgradskandidaten underrettes om komiteens sammensetning.