Næringsanalyse Nord-Trøndelag

(1)

Nord-Trøndelag

Av Knut Vareide

Telemarksforsking-Bø

Arbeidsrapport 7/2005

(2)

Innhold

:

¾ Forord 5

¾ Rapportens hovedsignaler 6

9 Utviklingen i Nord-Trøndelag 7

9 Nord-Trøndelag i forhold til andre fylker 7

¾ Lønnsomhet 8

9 Lønnsomhetsutvikling landsdeler 8

9 Lønnsomhet i 2003 alle fylker 8

9 Lønnsomhetsutvikling i Nord-Trøndelag 9

9 Lønnsomhet regionvis 9

9 Bransjevis lønnsomhet 10

9 De mest lønnsomme enkeltbransjene 10

9 De minst lønnsomme enkeltbransjene 11

9 Bransjevis lønnsomhet i Nord-Trøndelag 11

9 Lønnsomhet i kommunene i Nord-Trøndelag 12

9 Kart: Lønnsomhet siste fem år, regioner 13

9 Kart: Lønnsomhet i 2003, regioner 14

9 Kart: Lønnsomhet siste fem år 15

9 Kart: Lønnsomhet i kommunene, 2003. 15

¾ Egenkapital 16

9 Egenkapital fylkesvis 16

9 Egenkapital regionvis 16

9 Egenkapital kommunevis 17

9 Egenkapital bransjevis 17

¾ Vekst 18

9 Andel vekstforetak 1998-2003 18

9 Andel vekstforetak i de ulike fylkene 18

9 Vekstforetak i hovednæringer Norge 19

9 Enkeltbransjer i Norge med sterk vekst 19

9 Enkeltbransjer med svak vekst 20

9 Databransjens utvikling 20

9 Andel vekstforetak i Nord-Trøndelag 21

9 Andel vekstforetak i ulike næringer i Nord-Trøndelag 21

9 Andel vekstforetak i regionene i Nord-Trøndelag 22

(3)

9 Andel vekstforetak i kommunene i Nord-Trøndelag 22

9 Kart: Vekst, gjennomsnitt siste fem år, regionvis 23

9 Kart: Vekst i 2003, regionvis 24

9 Kart: Andel vekstforetak, gjennomsnitt siste fem år 25

9 Kart: Andel vekstforetak 2003 25

¾ Sysselsetting 26

9 Sysselsetting fylkesvis 26

9 Utvikling sysselsetting sektorvis 27

9 Privat sektor fylkesvis 27

9 Offentlig sysselsetting fylkesvis 28

9 Sysselsetting bransjevis 28

9 Bransjevis sysselsetting i Nord-Trøndelag 29

9 Sysselsetting i kommunene i Nord-Trøndelag 29

9 Enkeltbransjer med sterk vekst i sysselsetting 30

9 Enkeltbransjer med sterk nedgang i sysselsetting 30

¾ Nyetableringer 31

9 Nyetableringer i Norge 1997-2003 31

9 Nyetableringer i landsdelene 31

9 Nyetableringer i Nord-Trøndelag 32

9 Nyetableringer i fylkene 32

9 Nyetableringer regionvis 33

9 Etableringsfrekvens i kommunene i Nord-Trøndelag 33

9 Kart: Etableringsfrekvens, gjennomsnitt siste fem år, regionvis 34

9 Kart: Etableringsfrekvens, 2003, regionvis 35

9 Kart: Etableringsfrekvens, gjennomsnitt siste fem år. 36

9 Kart: Etableringsfrekvens 2003 36

¾ Pendling 37

9 Pendlingsmønstre i Midt-Norge 37

9 Endringer i antall arbeidsplasser 37

9 Netto pendling i kommunene i Nord-Trøndelag 38

9 Nettopendling i kommunene i Nord-Trøndelag, prosent 38

¾ Kultur 39

9 Hva er kulturnæringer? 39

9 Kulturintensitet i fylkene 39

9 Utvikling av etableringer i kultursektoren 40

9 Etableringsfrekvens i kulturbransjene 40

9 Andel vekstforetak i kultursektoren 41

(4)

9 Lønnsomhet i kultursektoren 41

¾ NM i næringsliv 42

9 NM i næringsliv Regioner 42

9 Regionene i Trøndelag 42

9 Kart: NM Regioner gjennomsnitt siste fem år 43

9 Kart: NM i næringsliv regioner 2003 44

9 NM i næringsliv, kommuner 45

9 Rangering av næringslivet i kommunene i Nord-Trøndelag 45

9 Kart: Næringslivsindeksen siste fem år 46

9 Kart, næringslivsindeksen 2003 46

9 Oversikt over kommunene i Nord-Trøndelag 47

¾ Noter: 48

(5)

¾ Forord

Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Innovasjon Norge Nord-Trøndelag.

Tilsvarende rapporter er utarbeidet for seks av fylkeskommunene i

Østlandssamarbeidet: Akershus, Østfold, Hedmark, Telemark, Oppland og Buskerud.

Hensikten er å bruke registeropplysninger fra bedrifter i landsdelen til å utarbeide analyser over utvikling og struktur for næringslivet i landsdelen. Data er hentet inn fra bedrifts- og foretaksregisteret i Statistisk sentralbyrå, trygderegisteret og fra Credit Informs base over regnskapsdata fra regnskapspliktige foretak. Disse basene er koblet og bearbeidet for å få fram analysene i denne rapporten.

Rapporten er også tilgjengelig på Internett. Rapporten finnes på adressen www.telemarksforsking.no/ostlandsanalysen.

Knut Vareide fra Telemarksforsking-Bø har vært prosjektleder, og gjennomført analysene og skrevet rapporten. Resultater og tolkninger i denne rapporten er hans ansvar.

Bø 21 januar 2005

Knut Vareide

Arbeidsrapport nr. 1/2005 ISSN 0802-3662

Telemarksforsking-Bø Postboks 4

3833 Bø i Telemark Tlf: 35 06 15 00 Fax: 35 06 15 01 www.telemarksforsking.no

(6)

70,1

67,6 67,2

65,3

63,7 64,3

66,8

60 62 64 66 68 70 72

1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003

Figur 1: Prosentvis andel foretak som har positivt resultat før skatt. Data fra alle regnskapspliktige foretak i Norge.

6,0 6,5 7,0 7,5 8,0 8,5 9,0

1998 1999 2000 2001 2002 2003

Etableringsfrekvens

30 32 34 36 38 40 42 44

Andel vekstforetak

Etableringsfrekvens Andel vekstforetak

Figur 2: Etableringsfrekvens i Norge 1998-2003, målt som nyregistrerte foretak i prosent av eksisterende foretak i Foretaksregisteret, samt prosentvis andel foretak i Norge med over 10 % vekst i omsetning.

Datakilde: Foretaksregisteret og regnskap.

¾ Rapportens hovedsignaler

Analysen er basert på alle regnskap fra regnskapspliktige foretak for årene 1998- 2003. I tillegg er det benyttet offentlig statistikk fra Statistisk Sentralbyrå.

Et tydelig trekk ved utviklingen de to siste årene er at andelen lønnsomme foretak er på vei opp. Etter at andelen lønnsomme foretak har vært synkende i flere år på rad, har lønnsomheten begynt å øke igjen.

Den økende lønnsomheten finner vi i alle landsdeler og i de fleste bransjer.

Næringslivet har imidlertid fremdeles lav vekst. Det er stadig færre foretak som har vekst i omsetning på over ti prosent, og antall ansatte i privat sektor har gått ned i 2003. Antall nyetableringer har også sunket marginalt.

Det er tegn til at næringslivet i de største byene, og særlig i Oslo begynner å gå bedre igjen. Dette har blant annet sammenheng med at databransjen og konsulentbransjen begynner å bli lønnsom igjen etter et par svært vanskelige år.

Disse bransjene er i stor grad lokalisert til de største byene, og spesielt Oslo.

Den samlede indeksen over

næringsutviklingen, næringslivsindeksen, viser at næringslivet i de største byene generelt går mye bedre enn i distriktene.

En rangering av den samlede

næringsutviklingen ved bruk av denne næringslivsindeksen viser at Jæren har den beste næringsutviklingen av

regionene i Norge, fulgt av

Trondheimsregionen, Bergensregionen og Oslo.

Næringslivsindeksen er sammensatt av

indikatorer for lønnsomhet, vekst,

nyetableringer og næringslivets relative

størrelse.

(7)

NT

80 85 90 95 100 105 110

1998 1999 2000 2001 2002 2003 Nyetableringer Vekst

Lønnsomhet

Figur 3: Utvikling i lønnsomhet (andel foretak med positivt resultat), vekst (andel foretak med over 10 prosent vekst i omsetning) og etableringsfrekvens. De tre indikatorene er målt som prosent av

landsgjennomsnitt. Data: Foretaksregisteret.

6 4

7

13

4 8 7

16

6

16 11

15

0 5 10 15

Nyetableringer Vekst Egenkapital Lønnsomhet

2001 2002 2003

Figur 4: Rangering av næringslivet i Nord-Trøndelag i forhold til de andre fylkene i Norge, med hensyn til etableringsfrekvens, andel vekstforetak, andel foretak med positiv egenkapital og andel foretak med positivt resultat. Data: Regnskap fra alle regnskapspliktige foretak.

9 Utviklingen i Nord- Trøndelag

Figuren viser hvordan næringslivet i Nord- Trøndelag har prestert i forhold til

landsgjennomsnittet for de tre indikatorene nyetableringer, vekst og lønnsomhet i de siste seks årene.

Fram til 2001 lå næringslivet i Nord-Trøndelag under gjennomsnittet for alle de tre

indikatorene, og ofte langt under gjennomsnittet.

I de siste tre årene har næringslivet i Nord- Trøndelag hatt en kraftig forbedring. Det er nå langt flere vekstforetak og høyere etableringsfrekvens i Nord-Trøndelag enn landsgjennomsnittet. Lønnsomheten i

næringslivet i Nord-Trøndelag er fremdeles litt under gjennomsnittet, men har blitt forbedret i de siste årene.

9 Nord-Trøndelag i forhold til andre fylker

Figuren viser hvordan næringslivet i Nord- Trøndelag ble rangert i forhold til de andre fylkene i forhold til lønnsomhet, egenkapital, vekst og nyetableringer.

Næringslivet i Nord-Trøndelag har hatt en markant forbedring de siste årene, og

framstår i 2003 som godt over gjennomsnittet.

Næringslivet i Nord-Trøndelag er nr fire av de 19 fylkene når det gjelder andel vekstforetak, og nr seks når det gjelder nyetableringer.

Andelen foretak med positiv egenkapital er også over gjennomsnittet i Nord-Trøndelag, og fylket er rangert på syvende plass av fylkene.

Kun når det gjelder lønnsomhet er næringslivet i Nord-Trøndelag under

gjennomsnittet. Nord-Trøndelag er på plass nr 13 når det gjelder andel foretak med positivt resultat, men også her har det skjedd en forbedring de siste årene.

(8)

55 57 59 61 63 65 67 69 71 73

1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003

Sørlandet Østllandet Trøndelag Norge Vestlandet Nord-Norge

Figur 5: Prosentvis andel av foretakene som har positivt resultat før skatt. Alle foretak i Norge, årene 1997-2003. Datakilde: Foretaksregisteret.

59,3 60,4

63,2 63,6 64,6

67,0 67,1 67,6 67,6 68,1 69,1

66,2 68,8

67,7

66,1 68,7

67,7

66,7 66,5

40 50 60 70 80

Finnmark Nordland Sogn og Fjordane Møre_og_Romsdal Troms Telemark Nord-Trøndelag Hedmark Oppland Oslo Aust-Agder Hordaland Sør-Trøndelag Vestfold Østfold Vest-Agder Akershus Buskerud Rogaland

Figur 6: Prosentvis andel av foretakene som har positivt resultat før skatt. Alle foretak i Norge, pr fylke. Landsgjennomsnitt = 66,8 prosent. Datakilde:

Foretaksregisteret.

¾ Lønnsomhet

I denne rapporten er lønnsomheten i næringslivet i et område målt ved den prosentvise andelen foretak med overskudd før skatt.

9 Lønnsomhetsutvikling landsdeler

Hvis vi ser på utviklingen av lønnsomheten over tid, ser det ut til at 2002 representerer et trendskifte. Lønnsomheten har blitt dårligere hvert år siden 1997, men i 2002 var det for første gang flere bedrifter med overskudd enn året før. Denne trenden er blitt forsterket i 2003, da forbedringen i lønnsomheten har fortsatt.

Trøndelag hadde en sterkere økning i andel vekstforetak enn andre landsdeler. I

Trøndelag økte andelen vekstforetak fra 63,6 prosent i 2002 til 67,1 i 2003. Dette førte til at Trøndelag hadde en høyere andel

vekstforetak enn landsgjennomsnittet i 2003.

9 Lønnsomhet i 2003 alle fylker

Lønnsomheten i næringslivet varierer fra fylke til fylke. Mønsteret er at lønnsomheten er best i sør, og dårligst i nord.

I 2003 var Rogaland det fylket som hadde størst andel foretak med overskudd. 69,1 prosent av foretakene i Rogaland hadde positivt resultat før skatt.

Nord-Trøndelag er nr 13 av 19 fylker. 66,2 prosent av foretakene i Nord-Trøndelag hadde overskudd, mot 66,8 prosent på landsbasis.

(9)

58 60 62 64 66 68 70 72

1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Nord-Trøndelag Norge

Figur 7: Prosentvis andel av foretakene i Nord- Trøndelag som har positivt resultat. Datakilde:

51,8 53,4

55,6 64,1

66,1 66,7

68,7 68,7 69,2

40 50 60 70 80

Hitra/Frøya Kystgruppen Indre Namdal Orkdalregionen Oppdalregionen Fosen Midtre Namdal Frostating Trondheimsregionen

797876533431151410

Figur 8: Prosentvis andel av foretak med positivt resultat før skatt i 2003. Tallene til venstre angir rangering på landsbasis. Datakilde:

9 Lønnsomhetsutvikling i Nord-Trøndelag

I figuren til venstre er utviklingen i

næringslivets lønnsomhet i Nord-Trøndelag og Norge illustrert for de siste syv siste årene.

Lønnsomheten er målt ved den prosentvise andelen av foretakene som har overskudd, dvs positivt resultat før skatt i regnskapet.

Næringslivet i Nord-Trøndelag har vært mindre lønnsomt enn resten av landet i hvert eneste år siden 1997. Fra 2002 til 2003 skjedde det en kraftig forbedring i lønnsomheten i næringslivet i Nord- Trøndelag, og andelen overskuddsforetak økte med 4,2 prosent. Dermed kom andelen foretak med overskudd nesten opp til

landsgjennomsnittet.

I 2003 var det 0,6 prosent lavere andel overskuddsbedrifter i Nord-Trøndelag enn ellers i Norge.

9 Lønnsomhet regionvis

I figuren til venstre er Trøndelag delt opp i ni regioner, og den prosentvise andelen av foretak med overskudd er illustrert.

Trondheimsregionen har den beste

lønnsomheten i næringslivet av regionene i Trøndelag. 69,2 prosent av foretakene i Trondheimsregionene hadde overskudd i 2003. Regionene Frostating og Midtre Namdal hadde også en høy andel foretak med overskudd, begge med 68,7 prosent.

Disse tre regionene er rangert som nr 10, 14 og 15 av de 79 regionene i landet.

Trøndelag har også de regionene i landet med mest ulønnsomt næringsliv. I regionene Indre Namdal, Kystgruppen og Hitra/Frøya er det svært mange foretak med underskudd.

(10)

47,1 53,2

62,5 62,6 65,8 62,5

64,9 71,0

41,5 52,9

64,6 65,2 66,6 67,0 69,0

72,2

0 20 40 60 80

Primær Hotell og restaurant

Transport Industri Handel Personlig tjenesteyting Forretningsm.

tjenesteyting Bygg og

anlegg

Norge 2002 Norge 2003

Figur 9: Prosentvis andel av foretakene som har positivt resultat før skatt. Alle foretak i Norge, bransjevis. Datakilde: Foretaksregisteret.

70,0 70,1 70,3 72,2 72,2 72,8 75,6 75,7 76,4 76,6

68,8 70,5 63,2

69,8 71,8 68,7 61,2

70,5 75,0 74,6

0 20 40 60 80 100

Omsetning og drift av fast eiendom Prod av elektrisitet Berverksdrift ellers Hjelpevirksomhet for finansiell tjenesteyting Bygge- og anleggsvirksomhet Prod av med./optisk

utstyr Forsikring og pensjonsfond Holdingselskap Finansiell tjenesteyting

Helse- og sosialtjenester

70401467453366886585

2003 Snitt siste 5 år

Figur 10: De enkeltbransjene (NACE 2-siffer) med høyest prosentvis andel av foretak med positivt resultat, av bransjer med over 100 foretak. Datakilde:

9 Bransjevis lønnsomhet

Lønnsomheten varierer mellom de ulike bransjene. Bygg og anlegg er den bransjen der flest bedrifter går med overskudd i 2003.

Bygg og anleggsbransjen var også mest lønnsom i 2002 og 2001.

Foretak rettet mot primærnæringeneⁱ, og hotell- og restaurantbransjen har forholdsvis flest underskuddsbedrifter. Dette er også i tråd med funn fra tidligere analyser.

Det er to bransjer som har svekket

lønnsomhet fra 2002 til 2003, tjenester knyttet til primærnæringene og hotell og restaurant.

Alle de andre næringene har økende andel foretak som har overskudd. De

tjenesteytende næringene har sterkest økning i andel overskuddsbedrifter, men også

industrien har markert økende andel foretak med overskudd.

9 De mest lønnsomme enkeltbransjene

Det er mulig å splitte opp hovednæringene i mindre bransjer. I diagrammet er de ti mest lønnsomme enkeltbransjeneⁱⁱ vist. Bransjevis lønnsomhet er regnet ut på bakgrunn av hvilken andel av foretakene i bransjen som har positivt resultat før skatt.

Den mest lønnsomme enkeltbransjen er helse- og sosialtjenester (leger, tannleger, omsorgstjenester etc). Her har 76,6 prosent av foretakene positivt resultat før skatt.

Denne bransjen var også mest lønnsom i 2002. Deretter følger finansiell tjenesteyting, holdingselskap og forsikring.

En industribransje har også kommet med på listen over de mest lønnsomme bransjene i 2003; produksjon av medisinsk og optisk utstyr.

(11)

60,5 60,4 60,3 59,9 55,5 55,2 54,8 52,9 52,3 30,8

64,2 60,1

62,8 62,9 55,4 55,7 52,6 51,7 58,1 46,7

0 20 40 60 80

Produksjon av tekstiler Jordbruk og tjenester

tilknyttet jordbruk Produksjon av transportmidler Produksjon av elektriske apparater

Post og telekommunikasjoner

Produksjon av klær Fritidsvirksomhet, kultur og sport

Hotell- og Restaurantvirksomhet

Forskning og Utviklingsarbeid

Fisk, fangst og fiskeoppdrett

171353164189255735

2003 Snitt siste 5 år

Figur 11: De enkeltbransjene (NACE 2-siffer) med lavest prosentvis andel av foretakene med positivt resultat, av bransjer med over 100 foretak. Datakilde:

41,5 52,9

64,6 65,2 66,6 67,0 69,0

72,2

47,0 47,6

66,0 64,5 69,0

71,1 67,5

70,2

0 20 40 60 80

Primær Hotell og restaurant

Transport Industri Handel Personlig tjenesteyting Forretningsm.

tjenesteyting Bygg og

anlegg

Norge 2003 Nord-Trøndelag

Figur 12: Prosentvis andel av foretak med positivt resultat innen hovednæringer i Nord-Trøndelag og Norge. Datakilde: Foretaksregisteret.

9 De minst lønnsomme enkeltbransjene

Teknologi, kultur, industriproduksjon og primærnæringer har vært lite lønnsomme næringer i de siste årene.

Primærnæringene har generelt dårlig lønnsomhet. Fiske og fiskeoppdrett er den bransjen med klart flest underskuddsforetak, nesten 70 prosent av foretakene har

underskudd. Også jordbruk har svært dårlig lønnsomhet, mens skogbruket har forbedret lønnsomheten i 2003.

Teknologibransjene forskning og utviklings- virksomhet og telekommunikasjoner er også bransjer med mange ulønnsomme foretak.

Databransjen har imidlertid økt lønnsomheten i 2003 og er ikke lenger med på listen over de minst lønnsomme bransjene.

Hotell og restaurant er en bransje som

tradisjonelt er lite lønnsom, her er det spesielt restaurantvirksomhet som trekker ned.

9 Bransjevis lønnsomhet i Nord-Trøndelag

Lønnsomheten varierer en del mellom de ulike hovednæringene og bransjene.

Forskjeller i lønnsomhet mellom regioner kan derfor skyldes forskjeller i næringsstruktur.

Dette kan analyseres nærmere gjennom å se på lønnsomheten i de ulike hovednæringene i fylket, for deretter å sammenlikne med resten av landet, slik som i figuren til venstre.

Det viser seg at foretakene i Nord-Trøndelag er mer lønnsomme enn gjennomsnittet i Norge i fire av de åtte hovednæringene, innen personlig tjenesteyting, handel, transport og primærnæringene.

I alle de andre næringene er lønnsomheten i Nord-Trøndelag under gjennomsnittet i Norge.

(12)

45,0 49,5 48,9 43,6

54,5 60,9 48,0

51,8 59,5 55,3

61,8 42,7

66,3 65,9 62,5

64,5 62,0 55,0

63,4 62,4

69,4 69,7 65,4

68,2

22,2

43,9 44,7

50,0 51,5 51,9 52,8

55,9 57,1 57,5 59,6

63,6 64,6 64,7 66,2 66,5 66,7 67,6 67,9 69,6

70,3 70,6 72,0

74,4

0 20 40 60 80

Leka Namsskogan Høylandet Fosnes Nærøy Snåsa Flatanger Verran Vikna Frosta Meråker Røyrvik Grong Lierne Leksvik Levanger Mosvik Namdalseid Stjørdal Namsos Inderøy Verdal Steinkjer Overhalla

siste 5 år 2003

Figur 13: Prosentvis andel av foretak med positivt resultat før skatt. Datakilde: Foretaksregisteret.

9 Lønnsomhet i kommunene i Nord-Trøndelag

Det er også mulig å måle lønnsomheten i næringslivet i den enkelte kommune gjennom andel foretak med overskudd. Når en tolker resultatene av dette på kommunenivå, må en være oppmerksom på at de minste

kommunene har ganske få regnskapspliktige foretak. For slike små kommuner vil resultatet derfor lett kunne svinge sterkt fra år til år pga tilfeldigheter.

Overhalla er den kommunen i Nord-Trøndelag som har høyest andel foretak med overskudd.

Steinkjer og Verdal og Inderøy følger på de neste plassene. De største kommunene har ganske god lønnsomhet i næringslivet.

Mange kommuner har næringsliv med svært dårlig lønnsomhet. Dette er stort sett små kommuner med få foretak. I kommunene Leka, Namsskogan, Høylandet og Fosnes har over halvparten av foretakene underskudd.

Leka kommune har imidlertid bare ni regnskapspliktige foretak, og syv av disse hadde negativt resultat i 2003.

(13)

9 Kart: Lønnsomhet siste fem år, regioner

Figur 14: Regioner i Norge etter gjennomsnittlig lønnsomhet målt ved andel foretak med overskudd, 1999-2003.

Kartet viser politiske regionerⁱⁱⁱ i Norge, og hvordan næringslivets lønnsomhet i regionene varierer i Norge. De mest lønnsomme regionene er på Østlandet, og rundt Stavanger, Bergen og Trondheim. Næringslivet i Nord-Norge er markert mindre lønnsomt enn i sør. De minst sentrale regionene i sør har også svak lønnsomhet.

■

De 20 % best rangerte regionene

■

De 20 – 40 % best rangerte regionene

■

De 20 % dårligst rangerte regionene

(14)

9 Kart: Lønnsomhet i 2003, regioner

Figur 15: Regioner i Norge etter lønnsomhet, målt ved andel foretak med overskudd, 2003.

Variasjonen mellom regionene med hensyn til lønnsomhet i 2003 er ganske likt variasjonene i gjennomsnittlig lønnsomhet i de siste fem årene. Østlandet, Stavanger, Bergen og Trondheim har det mest lønnsomme næringslivet. Østlandet og Sørlandet har mange lønnsomme regioner.

Regionene i Nord-Trøndelag har imidlertid bedre lønnsomhet i næringslivet i 2003 enn tidligere.

Regionene i Nord-Norge gjør det dårlig med hensyn til lønnsomhet i 2003 som de gjorde i siste fem år, men enkelte regioner i Nord har middels lønnsomhet.

■

(15)

Figur 16: Andel foretak med overskudd,

gjennomsnitt siste fem år. ■ De 20 % best rangerte kommunene, ■ De 20 – 40 % best rangerte, ■ De 40 – 60 % best rangerte, ■ De 60 – 80 % best rangerte,

■ De 20 % dårligst rangerte kommunene.

Figur 17: Andel foretak med overskudd, 2003

9 Kart: Lønnsomhet siste fem år

I kartet er den enkelte kommune i Nord- Trøndelag fargelagt etter gjennomsnittlig lønnsomhet i de siste fem årene.

Det er tre kommuner som er med blant de 20 prosent mest lønnsomme i landet, Overhalla, Inderøy og Verdal. Verdal er rangert som nr 52 av de 434 kommunene i landet når det gjelder gjennomsnittlig lønnsomhet de siste fem årene. Inderøy er nr 55, mens overhalla er nr 79.

Hele ti kommuner er blant de 20 prosent minst lønnsomme kommunene i landet.

Dårligst resultat har Røyrvik, der bare 42 prosent av foretakene har hatt overskudd de siste fem årene.

9 Kart: Lønnsomhet i kommunene, 2003.

Kartet over kommunene i Nord-Trøndelag med hensyn til lønnsomhet i 2003 viser et litt mer positivt mønster sammenliknet med gjennomsnittlig lønnsomhet i siste fem år.

Nå er det fire kommuner som er med blant de 20 prosent beste kommunene. Det er Overhalla, Steinkjer, Verdal og Inderøy. De er rangert som nr 28, 51, 73 og 83 av kommunene i Norge med hensyn til lønnsomhet i 2003.

Syv kommer er med blant de 20 prosent med lavest andel foretak med overskudd.

Leka har den laveste andelen av samtlige kommuner i Norge. Her har 7 av totalt 9 foretak underskudd.

(16)

80,3 % 83,0 %

83,2 % 83,7 %

83,8 % 83,9 % 83,9 % 84,3 % 84,4 % 84,6 % 84,8 %

84,9 % 85,5 % 85,6 % 85,7 % 85,7 % 86,3 %

86,4 %

85,5 %

76 % 80 % 84 % 88 %

Nordland Finnmark Telemark Oslo Østfold Troms Hordaland Hedmark Vestfold Sør-Trøndelag Oppland Vest-Agder Nord-Trøndelag Aust-Agder Møre og Romsdal Akershus Buskerud Rogaland Sogn_og_Fjordane

Figur 18: Prosentvis andel av foretakene med positiv egenkapital 2003. Landsgjennomsnitt er 84,5 prosent. Datakilde: Foretaksregisteret.

81,7 % 81,7 % 82,3 %

82,9 % 84,7 %

85,0 % 85,4 %

86,8 % 87,0 %

75 % 80 % 85 % 90 %

Hitra/Frøya Oppdalregionen Kystgruppen Fosen Orkdalregionen Trondheimsreg.

Frostating Indre Namdal Midtre Namdal

6867635839322186

Figur 19: Prosentvis andel av foretakene med positiv egenkapital 2003. Tallet til venstre angir rangering blant de 79 regionene i Norge.

Datakilde: Foretaksregisteret.

¾ Egenkapital

Bedriftenes egenkapital er differansen mellom eiendeler og gjeld. Bedrifter med negativ egenkapital står i fare for å gå konkurs dersom de ikke får tilført ny

egenkapital eller begynner å tjene penger.

9 Egenkapital fylkesvis

I figuren til venstre er den prosentvise andelen av foretak med positiv egenkapital vist for hvert enkelt fylke.

Sogn og Fjordane har relativt flest foretak med positiv egenkapital. Her har 86,4 prosent av foretakene positiv egenkapital.

Også Rogaland og Buskerud har stor andel foretak med positiv egenkapital.

I Nord-Trøndelag har 85,5 prosent av foretakene positiv egenkapital. Dette er en prosent bedre enn landsgjennomsnittet.

9 Egenkapital regionvis

I figuren til venstre er Trøndelag delt opp i ni regioner, og den prosentvise andelen av foretak med positiv egenkapital er vist.

Regionene i Namdalen har størst andel foretak med positiv egenkapital av regionene i Trøndelag. Ofte er det en positiv sammenheng mellom god

lønnsomhet og høy egenkapital, men Indre Namdal har lav lønnsomhet, men likevel mange foretak med positiv egenkapital.

Fire av trøndelagsregionene har lavere andel foretak med positiv egenkapital enn landsgjennomsnittet: Fosen, Kystgruppen, Oppdalregionen og Hitra/Frøya.

(17)

72,7 % 75,0 %

76,2 % 80,5 % 80,6 % 81,7 % 82,9 % 83,3 % 84,0 % 84,1 % 85,7 %

86,8 % 87,3 % 87,4 % 87,6 % 88,1 % 88,1 % 88,6 % 88,9 % 89,4 %

100,0 % 92,6 % 91,0 % 90,9 %

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 % Nærøy

Flatanger Frosta Høylandet Stjørdal Levanger Leksvik Mosvik Røyrvik Namsskogan Leka Verran Overhalla Steinkjer Namsos Namdalseid Meråker Lierne Snåsa Vikna Inderøy Grong Verdal Fosnes

407389382333328312276266238235165113101999178776661533027141

Figur 20: Prosentvis andel av foretakene med positiv egenkapital 2003. Tallet til venstre angir rangering blant de 434 kommunene i Norge.

73,3 % 75,4 %

86,6 % 82,1 %

85,9 % 86,7 % 86,8 %

90,2 %

68,8 % 76,0 %

82,9 % 83,8 % 83,8 % 85,6 %

86,2 % 87,4 %

50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Hotell og

restaurant Primær Pers tjeneste Transport Handel Industri

Forr tjeneste Bygg og anlegg

Nord-Trøndelag Norge

Figur 21: Prosentvis andel av foretak med positiv egenkapital i 2003. Datakilde: Foretaksregisteret.

9 Egenkapital kommunevis

En kan også undersøke næringslivet i hver kommune med hensyn til egenkapital. I figuren til venstre er den prosentvis andelen av foretakene med positiv egenkapital i hver kommune vist for Nord-Trøndelag.

I Fosnes kommune har samtlige foretak positiv egenkapital. Fosnes er imidlertid en liten kommune, med bare 12

regnskapspliktige foretak med omsetning i 2003. Verdal er en relativt stor kommune, med svært mange foretak, hele 92,6 prosent, med positiv egenkapital.

Nærøy, Flatanger og Frosta har den laveste andelen foretak med positiv egenkapital. Av de større kommunene har Levanger og Stjørdal lavere andel foretak med positiv egenkapital enn landsgjennomsnittet på 84,5 prosent.

9 Egenkapital bransjevis

I diagrammet til vestre er andel foretak med positiv egenkapital vist for hovednæringene i fylket sammenliknet med

landsgjennomsnittet.

På landsbasis er det flest foretak med positiv egenkapital i bygg og anlegg,

forretningsmessig tjenesteyting og industri.

Det er spesielt mange foretak med negativ egenkapital innen hotell- og

restaurantnæringen.

I Nord-Trøndelag er det høyere andel foretak med positiv egenkapital enn landsgjennomsnittet i de fleste bransjene.

Det er bare to bransjer i Nord-Trøndelag hvor andelen foretak med positiv

egenkapital er lavere enn

landsgjennomsnittet: Transport og primærnæringer.

(18)

30 32 34 36 38 40 42 44 46

1998 1999 2000 2001 2002 2003 Trøndelag

Sørlandet Vestlandet Østlandet Nord-Norge

Figur 22: Prosent andel foretak med over ti prosent vekst i omsetning. Datakilde: Foretaksregisteret.

29,5 30,3

32,1 32,7 32,8 32,9 33,2 33,7 33,8 34,1 34,2 34,5 35,1

35,9 36,1 37,0

35,6 35,6 35,5

0 20 40

Møre_og_Romsdal Sogn og Fjordane Telemark Oppland Vestfold Aust-Agder Buskerud Nordland Østfold Akershus Finnmark Vest-Agder Oslo Rogaland Hedmark Nord-Trøndelag Troms Hordaland Sør-Trøndelag

-5,7-3,7-2,9-2,3-5,0-1,8-3,3-3,8-1,7-0,9-2,9-2,80,0-1,8-0,3-1,2-0,7-2,1-2,3

Figur 23: Prosentvis andel foretak med over ti prosents vekst i omsetning. Tallet til venstre viser endring siste år. Landsgjennomsnitt = 34,3 prosent.

¾ Vekst

I denne rapporten er næringslivsveksten i et område målt med andelen foretak som har over 10 prosent vekst. Med denne metoden vil alle foretak telle likt. En alternativ måte er å måle veksten i foretakenes samlede omsetning, men dette avspeiler ofte bare utviklingen i de største bedriftene. Ved å bruke andelen foretak med over 10 prosents vekst reduserer en også problemet med konserner som har hovedkontor andre steder enn produksjonen, ettersom det er et lite antall slike foretak.

9 Andel vekstforetak 1998- 2003

Det er stadig færre foretak som har høy vekst. Andelen foretak med over ti prosents vekst har sunket i alle landsdeler de siste fire årene.

Utviklingen i Trøndelagsfylkene har vært langt mindre dramatisk enn i de øvrige landsdelene. I 1998 var andelen

vekstforetak i Trøndelag blant de laveste av alle landsdelene. Etter dette har andelen vekstforetak i resten av landet falt ganske mye, mens fallet i Trøndelag har vært langt mindre. Som følge av dette har Trøndelag i de to siste årene den høyeste andelen vekstforetak av alle landsdelene.

9 Andel vekstforetak i de ulike fylkene

De fylkene som har høyest andel

vekstforetak er Sør-Trøndelag, Hordaland og Troms.

Nord-Trøndelag er på fjerdeplass av fylkene når det gjelder andel vekstforetak. 35,6 prosent av foretakene i Nord-Trøndelag har vekst i omsetning på over ti prosent, mens landsgjennomsnittet er 34,3 prosent.

Fra 2002 til 2003 sank andelen av

vekstforetak med 2 prosent på landsbasis.

Nedgangen i Nord-Trøndelag var på 1,2 prosent.

(19)

12,8 19,8

24,7 24,8 14,4

21,0 23,4

26,0

5,7 10,4

9,4 10,2 10,9

10,7 9,0

13,3

25,2 21,5

18,5 19,6 29,9

25,5 27,4

24,1

0 20 40 60 80

Primær Industri Hotell og restaurant

Handel Bygg og anlegg Transport

Forr tjeneste

Pers tjeneste

56,348,347,445,544,842,740,136,6

0 - 10 % 10 - 20 % Over 20 %

Figur 24: Prosentvis andel foretak med vekst i omsetning fra 2002 til 2003 i ulike intervaller.

Tallene til venstre viser andelen av foretakene med nedgang i omsetningen fra 2002 til 2003.

41,6 41,4 39,2

41,9 42,7

46,7 39,9

42,3 39,3

47,0 48,5 39,9

50,7 42,6

43,8

37,9 38,5 39,6 39,9 40,8 40,9 41,3 41,4 42,3

44,0 46,8

48,7 50,4

53,8 56,5

20 30 40 50 60

Annen forretningsmessig

Helse- og sosialtjenester

Forskning og Utviklingsarbeid Fritidsvirksomhet, kulturell tjenesteyting

Bygge- og anleggsvirksomhet

Databehandlings- virksomhet Skogbruk og tjenester

tilknyttet skogbruk Undervisning Berverksdrift ellers Hjelpevirksomhet for finansiell tjenesteyting

Post og telekommunikasjoner

Finansiell tjenesteyting Gjennvinning Forsikring og pensjonsfond Prod av elektrisitet

74857392457228014676465376640

Snitt 1998-2003 2003

Figur 25: Prosentvis andel av foretak med omsetningsvekst over ti prosent. De 15 mest lønnsomme bransjene. Datakilde:

9 Vekstforetak i

hovednæringer Norge

En kan analysere de enkelte

hovednæringene med hensyn til andel vekstforetak. I diagrammet til venstre er andel vekstforetak i ulike intervaller vist for hovednæringene. Det er personlig

tjenesteyting og forretningsmessig tjenesteyting som har flest vekstforetak, fulgt av transport.

Foretak knyttet til primærnæringene har desidert færrest vekstforetak. Industri og hotell og restaurant er de mest

konkurranseutsatte næringene, og har også færre vekstforetak enn de andre næringene.

Tendensen fra de siste årene fortsetter:

Skjermede næringer vokser ettersom

kjøpekraften øker, mens konkurranseutsatte næringer sliter.

9 Enkeltbransjer i Norge med sterk vekst

Diagrammet viser andel vekstforetak i 2003 og gjennomsnittlig andel vekstforetak i perioden 1998-2003 innenfor enkeltbransjer (2-siffer nacekode). Diagrammet viser de enkeltbransjene som hadde høyest andel vekstforetak i 2003. Det er bare tatt med bransjer som har minst 100

regnskapspliktige foretak på landsbasis.

De bransjene som har flest vekstforetak i 2003 er produksjon av elektrisitet, forsikring og pensjonsfond og gjenvinning.

Hvis en tar utgangspunkt i et lengre

perspektiv, siste fem år, er det gjenvinning, post og telekommunikasjoner og

databehandling som har flest vekstforetak.

Det er ingen industribransjer med på lista over bransjer med mange vekstforetak, men enkelte tradisjonelle bransjer er med, som skogbruk, bergverksdrift, bygg og anlegg og elektrisitet.

(20)

35,6 36,6 32,7

33,2 33,2 34,8 33,4

42,4 32,1

30,9 30,4

31,1 31,4

31,4 31,3 31,0 30,9 29,7 29,4 29,1 27,9 27,9 27,1 26,2 25,7 23,6

20 25 30 35 40 45 Produksjon av

elektriske apparater Produksjon av næringsmidler og

Handel med motorkjøretøyer og

Produksjon av metaller Kjemiske produkter Produksjon av trevarer Produksjon av metallvarer Fisk, fangst og

fiskeoppdrett Hotell- og Restaurantvirksomhet

Forlag og aviser Detaljhandel Produksjon av motorkjøretøy Produksjon av

tekstiler

3115502724202855522523417

Snitt 1998-2003 2003

Figur 26: Prosentvis andel av foretak med omsetningsvekst over ti prosent. Datakilde:

-25 -20 -15 -10 -5 0 5 10 15 20 25 30

1999 2000 2001 2002 2003 Omsetning Lønnskostnader Resultatgrad

Figur 27: Samlet omsetningsvekst, vekst i lønnskostnader og resultat i prosent av

driftsinntekter. Utvalg av alle foretak i databransjen som har levert regnskap. Kilde: Foretaksregisteret.

9 Enkeltbransjer med svak vekst

Diagrammet viser andel vekstforetak i 2003 og gjennomsnittlig andel vekstforetak i perioden 1998-2003 innenfor enkeltbransjer (2-siffer nacekode). Diagrammet viser de enkeltbransjene som hadde lavest andel vekstforetak i 2003. Det er bare tatt med bransjer som har minst 100

regnskapspliktige foretak på landsbasis.

Det er produksjon av tekstiler, produksjon av motorkjøretøy og detaljhandel som har minst andel vekstforetak. Når det gjelder detaljhandel, så vet vi at dette er en bransje med mange foretak med vekst mellom 0 og 10 %. Bransjen fisk, fangst og fiskeoppdrett hadde en lav andel vekstforetak i 2003, men har i de foregående årene hatt mange vekstforetak.

9 Databransjens utvikling

Utviklingen i databransjen har vært ganske dramatisk i de siste årene. Databransjen hadde svært sterk vekst inntil 2001, med årlige vekstrater i omsetning og

lønnskostnader på 15 - 30 prosent.

Lønnsomheten var imidlertid sterkt synkende, og i 2001 hadde bransjen en samlet negativt resultat før skatt tilsvarende 18 prosent av omsetningen. I 2002 og 2003 har det ikke vært vekst i omsetningen, og de samlede lønnskostnadene har sunket.

I 2003 har databransjen igjen et samlet positivt resultat før skatt.

Resultatforbedringen skyldes frafall av de mest ulønnsomme foretakene, samt at kostnadene har blitt redusert gjennom reduksjon av antall ansatte.

Utviklingen har vært mest dramatisk i Oslo/Akershus. Her var veksten sterkest i begynnelsen av perioden, underskuddene størst i midten av perioden og nedgangen i omsetning og sysselsetting størst i slutten av perioden. Utviklingen i databransjen ellers i landet har vært mye jevnere, og databransjen utenfor Oslo/Akershus har hatt betydelig bedre lønnsomhet i alle årene.

75 prosent av all omsetning og sysselsetting i databransjen skjer i Oslo/Akershus.

(21)

30 32 34 36 38 40 42 44

1998 1999 2000 2001 2002 2003 Nord-Trøndelag Norge

Figur 28: Prosentvis andel av foretak med omsetningsvekst over 10 prosent. Datakilde:

27,8 29,8

31,0 31,9

36,2 36,4 37,4

40,8 34,2

37,1 28,5

38,9 37,2

40,8 34,4

38,4 45,5 35,6

0 10 20 30 40 50

Hotell og restaurant

Handel Primær Industri Transport Forr tjeneste

Pers tjeneste Bygg og anlegg

Alle næringer

Norge 2003 Nord-Trøndelag

Figur 29: Andel vekstforetak i ulike hovednæringer, Nord-Trøndelag og Norge. Datakilde:

9 Andel vekstforetak i Nord- Trøndelag

Det er mulig å sammenlikne andelen vekstforetak i Nord-Trøndelag med

gjennomsnittet for Norge, som vist i figuren.

Nord-Trøndelag har hatt en andel

vekstforetak som har vært lavere eller likt enn landsgjennomsnittet i alle årene før 2002. I 2002 og 2003 har Nord-Trøndelag ligget over landsgjennomsnittet når det gjelder andel vekstforetak.

I 2003 hadde 35,6 prosent av foretakene i Nord-Trøndelag over 10 % vekst, mens gjennomsnittet for Norge var 34,3 prosent.

9 Andel vekstforetak i ulike næringer i Nord-Trøndelag

En kan sammenlikne andelen vekstforetak i ulike næringer i Nord-Trøndelag med tilsvarende næring på landsbasis.

Nord-Trøndelag har høyere andel

vekstforetak enn landsgjennomsnittet i seks av de åtte hovednæringene.

Innen to hovednæringer, forretningsmessig tjenesteyting og handel, ligger andelen vekstforetak i Nord-Trøndelag under gjennomsnittet.

I en næring som handel, er det rimelig å anta at veksten i et område blir påvirket av befolkningsveksten. Nord-Trøndelag har hatt en svak økning av folketallet i de siste årene, og har således ikke hatt de samme vekstimpulsene som mange andre fylker.

(22)

36,3 36,9

37,0 38,4

33,7

39,0 37,0

37,7

30 32 34 36 38 40

Frostating Indre Namdal Kystgruppen Midtre Namdal

402105

siste 5 år 2003

Figur 30: Prosentvis andel foretak med over 10 % omsetningsvekst i 2003, og gjennomsnitt for årene 1998-2003. Tallet til venstre viser regionens rangering blant alle 79 regioner i 2003. Data:

35,3 37,2 34,2 34,6 36,9

45,2 36,0

43,4 37,1 36,2

38,2 34,9

36,8 38,6 36,5

41,7 34,8

41,4 43,7 43,4 37,6 35,7

46,1 38,1

22,9 25,0

29,3 30,4

31,3 31,4 32,4

33,3 34,5

35,2 35,5 35,7 37,3

38,9 40,0

44,4 45,2 45,5 47,1

48,6 50,0

50,8 51,5

55,0

0 10 20 30 40 50 60

Snåsa Leka Grong Steinkjer Inderøy Namdalseid Stjørdal Mosvik Verran Namsos Levanger Nærøy Verdal Vikna Meråker Fosnes Høylandet Frosta Overhalla Flatanger Namsskogan Leksvik Lierne Røyrvik

30020034132821416260332082511553152191312345631961283418527811156

siste 5 år 2003

Figur 31: Prosent andel foretak med over 10 % omsetningsvekst. Tallene til venstre angir kommunens rangering siste fem år. Datakilde:

9

Andel vekstforetak i regionene i Nord- Trøndelag

Den prosentvise andelen vekstforetak kan også analyseres regionvis. I figuren er andelen vekstforetak i regionene i Nord- Trøndelag vist for 2003, og et gjennomsnitt for de siste fem årene.

I 2003 var det relativt flest vekstforetak i Indre Namdal, som hadde 39 prosent foretak med over ti prosent vekst.

Frostating hadde lavest andel vekstforetak i 2003, med 33,7 prosent.

På landsbasis har andel vekstforetak vært synkende de siste årene. Dette fører til at de fleste områdene har lavere andel vekstforetak i 2003 enn gjennomsnittet de siste fem år. Indre Namdal har imidlertid flere vekstforetak i 2003 enn tidligere.

9 Andel vekstforetak i kommunene i Nord- Trøndelag

Vi kan også se på andelen vekstforetak i de ulike kommunene i fylket.

Røyrvik kommune har størst andel

vekstforetak i 2003. Det er imidlertid svært få regnskapspliktige foretak i Røyrvik, slik at dette resultatet kan være litt tilfeldig.

Også Lierne, Leksvik og Namsskogan hadde høy andel vekstforetak med mer enn 50 prosent foretak med over ti prosent vekst. Landsgjennomsnittet er 34,3 prosent.

Kommunene nederst på lista, Snåsa, Leka og Grong er også kommuner med svært få foretak, hvor resultatene lett blir tilfeldige.

Steinkjer kommune har mange bedrifter, og når andelen vekstforetak ligger nesten fire prosent under landsgjennomsnittet, vil dette trekke ned gjennomsnittet for hele fylket.

(23)

9 Kart: Vekst, gjennomsnitt siste fem år, regionvis

Figur 32: Vekst målt som andel foretak med over 10 % vekst i omsetning, gjennomsnitt i perioden 1999-2003.

Kartet over vekstregioner i Norge viser ikke så klare mønstre som tilsvarende kart over

lønnsomhet. Det er vekstregioner i alle landsdeler, og det er også regioner med få vekstforetak i alle landsdeler. Midt-Norge med Trøndelagsfylkene samt nordre del av Hedmark synes å ha mange vekstregioner, mens Nordvestlandet ser ut til å ha svak vekst.

■

(24)

9 Kart: Vekst i 2003, regionvis

Figur 33: Vekst målt som andel foretak med over 10 % vekst i omsetning i 2003.

Kartet over vekstregioner i 2003 viser et overraskende mønster, ved at Nord- og Midt-Norge synes å ha sterkere vekst enn Sør-Norge. Hedmark og Sørvestlandet har også regioner med mange vekstforetak. Alle regionene på Nordvestlandet havner i gruppen med lavest andel vekstforetak.