F i s k e r i d i r e k t o r a t e t s S m å s l < r i f t e r
N r . 4 - 1 9 5 5Maskeviddefol~a~kk med trår1 i 1954
.l\ C i l l l l l i ( l l S a t ( 1 > ( I < i I .
Utgitt av FISKERIDIREKTØREN
B E R G E N
A.S J O H N G R I E G S B O K T R Y K K E R I 1 9 5 5
Dei Iiar vxrt iitfflrt en meiigde sainiiieiilikiieiide forsgk med forskjellig iiiiaskevidde i irålredskaper fra aiidre nasjoiicrs sitle sicrlig da i NordsjØeti. Disse fors$kcilc h a r vist a t inaskevidderi, spesielt i sekkeii har ei1 avgjfirende iiiiiflytelse på stØrrelsessaiii-
~iiciisetiiiiigeii av fangsten.
Deri slerste inaskevidde soiii liar v z r t briilct til slike forsflk i NorclsjØen er ca. 10 cm. I våre iiordlige farvanil ville det iiiiid- lertid være av interesse å forsgke betydelig stØrre inaskevidder, fordi biologien til de forskjellige fiskeartene her e r ei1 helt aiiiieii enn i NordsjØen og fordi de aktuelle iiiinste markeds- slØrrelsene ligger atskillig hoyere.
De forsØkenc som ei1 lier skal oiiitale ble foretatt iried Fiskeri- tlirekioratrts forsqiksfartØyer .Thor Jverseii. (82 fot) og .Peiler RØniiestad. (86 fot) ved BjØri~Øya i tideii 10. til 26. iiiai 1954.
E'orsØlcene ble ledet av fiskerikoiisuleiit Georg Rokstad, og fra I--1avforskningsinstituttet deltok teknisk assistent Odd Bostr@in.
1,orsØkene ble lagl opp soii-i parallellforsØl< ined så vidt iniilig saiiititlige hal på sarnrnc lokalitet. Det ble brukt 50 fots tråler :tv l'Ølgeiide slag: :
'Iwinetr91, inaskevidde i sekken ca. 10 cm.
-B- -»- n 13 B
13oriiullsti.ål iiied sekk av hamp, inaskevidde i sekken ca. 10 cm.
Boiriullstrål rned sekk av hainp, inaskevidde i sekker1 ca. 13 ciii.
Maslzeviddcn ble målt på våt trål etter en tids hriik.
Vecl sideri av stØrrelscii på trålen og maskevidden er der si~iinsynligvis en del andre faktorer soiii innvirker på redskapets latigsleviie SA soiii egetiskaper ved I>ol)l>iirsleiika, ved (lerene, og
ec(l selve fart@yet. For å få cliiiiinert slike faktorer I ~ l e fors&eric tlelt opp i serier inccl forslijellige retiskaper på clc to CartØyciie.
Slike parallclllial livor tialct e r iiiislykkeL for tlet eiie fartflyets vc(ll<oiiiiiiciide (riving etc.) er liel1 iitelaiL fra iiialeri:tlcl. I;oi.- spksscriciic ser <la slik ut:
Scric A. 12 parallelltrckk iiied twiiictråler 10.-11. iiiai.
< T h o r Iverseiin 10 ciii saiiileL tauetid 17 liiiier.
al'eder l<@iinestad~ 13 ciri. sainlet iauetitl 16 tittier, 10 iiiiri.
Sciie 11. 12 paiallelltickk iiied t~viiielråler 1 1 .-13. iriai.
= T . 1.. 13 ciii. Tauetid 21 tirner 30 niiii.
C P . R.. 10 cin. Tauctid 21 tiiner 05 iniii.
Sciic C. 10 parallelltrekli iiied twinetiåler 21.-23. inai.
< < T . 1.. 10 cm. Tauetid 16 tiiiicr.
<<l>. R.. 13 ciii. 'Tauctid 14 tiiiier 4.5 miil.
Serie I). I) parallelltrekk iiietl hoiilrillstr2ler 13.-20. iiiai.
GT. I.. 13 cin. Tauetid 11 timer.
S P . R.. 10 ciii. Taiictid 10 tiiiier.
Serie 1;. 4 parallelltrckk inetl 11om~illstr2ler 20.-21. iiiai.
.T. I.. 10 ciii. Tauetid 5 tinier 30 iiiiii.
.l'. l<.> 13 ciii. Tauetid 5 tiiiier.
Det ble ogsi gjort eii siste serie F hvor de to fart@yciie begge I)rukte 10 ciii txvirietråler. Ila (let her ikke ble tatt firllsteiidige pr@ver lcaii en imidlertitl ikke sainnieiilikrie faiigsteiies stØrrclse.
Uorlseit fra Serie F ble all torsk i fangstene leiigdeniålt. Figu- reiic 1-3 viser de ahsoliitte lerigdefordelingeiie i seriene A til E: og tle prosentvise lengdefordelirigeiie i serie F. Betrakter vi sericiie A til E så ser vi a t 10-ciii's tråleiic i allc tilfeller Iiar tatt et betydelig stØrre aiitall fisk eiiii 13 cin's triletie. Det er tvtlelig a i ei1 Iiel del av deii fisken soin blir faiigel av iiiasker på 10 cin slipper gjeiiiioin ruaskerle p 3 13 ciii. Nå kjeiiiicr vi ikke Iciigdesaminen- sctiiirigcii i besLaiidcii så vi vet ikke litor riiye siiiåfisk det er soiii igjeii slipper gjeiiiioiii iiiaskciic p9 10 ciii. Det \ i gj@r i det S~jlgeride er derior å sailiiileiilikile de forskjellige iitvalg (selek- sioiier) som d e to iiiasl<eviddciic tar av eii og saiiiine hestacitl.
S T K
~ i g . 1 . Le,,gclefordelirtgene nu torsls. ,Serie il: 12 l~arnllelltrekh 10.-11. ~ ~ ( i i . Serie B: 12 pnrnllelltvekk 11.-13. nlnl.
F i g . 2 . LengdeJ'ordeli?zgen a v torsk. Serie C: 10 parollclllrekk 21.-23. t ~ r a i . (Serie D: 9 parallellfrekk 13.-20. mai.
13cm.
cm.
PR. 10 000
Ser vi på scricne A til C Iiiror tlct e r I>rulil trviiie, s5 er 1-5rt igrste iiiiitrylik det a t det er s\;ert mye f z r r e siiiåfisk i faiigsleiic fi.a 13 ciii's tråleii. Meii selcksjoiieri c r ikke skarp, d. v. s. det er il<lie slik a t all fisk nilder eii viss leiigde uniislipper irieiis all fisk ovcr dctinc lengcle blir lioldt tilbake. Selv iiied e n inaske- vidde på 13 c111 er der eri del fisk på 35 ciii i faiigsteiie. Det er tlerfor ikltc så ciikelt å I>esl<rivc forholdet iiiclloiii iiiaslieviddeiis stØrrelsc og fiskeiis iiiiiligliet for I unnslippe ved de forskjellige SiskestØrrelser. Et visst begrep orli dette fortiol<lct får ei1 ved ,
~ittryliltet e50 ps~.-iiiiiislippiiigsleiig<leri~ d . v. s. den SiskestØrrcl- sen ved hvillieti lialvparteii av fislieii iiiiiislippcr og lialvparteii blir lioldt tilbake i tråleri. For ~~viiietrålcn iiled inaskevidde 13 ciii (seriene A, 13 og C) var dciiiie leiigclen ca. 55 cin i forhold li1 10 ciii's trålen. Nå kari vi antagelig rekne ined a t praktisk talt all fisk soiii er så stor som 55 ciii blir holdt tilbake av 10 cm's iriasker. Det vil si a t av fisk på onikriiig 5.5 cm vil trolig Iialvparteii slippc gjeiiiioiri iriaslier p å 13 cm.
E t påiallendc feilonien soiii fremgår av fig. 1 og 2 (serie A , B og C) er a t den storinaslietc tråleii i alle trc seriene Iiar tatt absolillt slØrre nieiigder av fisk over ca. G0 ciii i lengde. Ilet sainine Iiar eii også Eiinnet i tidligere forsØk: en Øking av inaske- vidden bevirlier cii bedring av redskapets fiskelighet. Xrsakeri til det Iijeriiier en ikke, nieii det e r saiiiisynlig a t det h a r noe iiied vaiiiigjeniionistrøniiiiiige~i i trålen å gjØre. Vi skal setiere se Iivillieii betydning denne Økte mengdeti av storfisk har for veliteii
;tv fangstene.
Seriene D og E livor det ble brukt boinullstrål iiied sekk av 1i;inip består av atskillig fxrre tråltrelik eiiri <le foregIeii<le seriene. En b@r derfor i k l e legge så stor vekt på disse forsfikerie.
Dct ser imidlertid u t til a t bomullstrålen ined 13 cm's maske- vidde Iiar vært mindre fislielig enii deil med 10 cm, noe s«in lianslijc kan skyldes en eller annen eieiidonimelighet ved net- Lopp deil trålen sotri ble brukt.
Noe grunnlag for saiiinieiilikiiing iwine/boiiiull finiles det ikke. Det ser u t til a t bomullstrålene var noe rner utsatt for riving enii twinetrålene, son1 rimelig kan være.
Fig. 3 viser ogs? de $i.ose~il.uise lengdefordeliiigciic av faiig- stciie i serie F der begge fartylyene brukte 10 cm's tiviiielråler.
Soiit &L :sees er dc i hovedsaken svært cns med sainiiie typeiall,
VEKT I O c m I
iiicii sl'hor Iversen,>:; 1151 Iiar tatt liit f'crrc siiiiCisk og litt flere storfisk. Årsaken til dette lar seg dessverre ikke fastslå, iiieri er sain;syiiligvis en liteii forskjell i iiiaskeb-idderi i de to trålene.
Soin tidligere iicvnt, liar ~i.åleiie nicd deii iiiiiiste iiiaskcvitl- deri fanget <lei stflrste antall fisk. N å e r det ikke aiirall fisk 1.i i f@rste rekke er iliteressert i , iiieti vekteii av faiigsieil, og i iiiarigc tilfeller vekteii av deil delen av farigsteii solil består :iv fisk soiii er over en viss iniiistestØrrelse.
Fisken ble ikke veid i disse forsØkeiie, ineti det består ct enkelt forhold inelloiil leiigdeii av fisketi og vekteri, idet vekte11 kan settes lik en konstant n>ultiplisert ined tredje potetis av lengdeil. Denne konstanten behever vi lier ikke gjgre bruk av, idet vi bare skal sammenlikne vekter. Soiii en passende enhet for vekt h a r en valgt gjeiliioiiisiiittsvekten av en fisk på 30 cm's lengde multiplisert ined tusen.
Da vi er interessert i 5 kjenne vekteii av faiigsten over visse siØrrelser av fiskelengdti, er clet mest hensil<tsriiessig å uttrykke den kum~ilativt inot avtakende fiskestylrrelse. Dette e r g,jori i fig. -2 for SorsØkeiie med twirietråler, seriene A , B og C. ICus- veile viser altså for eiilivcr fiskeletigde vekteil av faiigsteii av fisk lik og stØrre eiin denne leiigcle. Dersoin eii f. eks. bare kari gjØre bruk av fisk soin er stØrre enn 59 cm så viser alle tre for-
~Øksserieiie a t eii vil få betydelig stgrre iitbyttc inccl 13 ctii's iiiaskevidde enti inecl 10 cin. Ved noen og feinti ciu's fiskeletigde er utbyltene eiida like store, iiien lierfra og iiedover vil ei1 få beiydelig stØrre fangster ined 10 cm's maskevidde.
Det kali iiiuligetis innvendes inot disse fors(dketie a t (le I n r e gir erfaringer fra eii besiarid med inye stilåfisk og lite stor fisk.
T i l det kan en svare a t det er ei1 vanlig forekoinrneiide stØirel- sessainineiisetning i BareiiLsliavet og ved Fiinlmarka og Svalbard.
E t starre itirislag av storfisk rille saiinsyiiligvis gi e t enda glili- stigere bilcle a r den stØrste niaskevidden når det gjelder Økt fiskeliglieL. Men forspk foretatt p å eii reil bestand av stor fisk ville selvsagt ikke dernoiistrerc den store skånevirkiiing overror sinåfisken som den store maskeviclden liar.
Siden disse Eors~keiie er foretatt. mecl sin& tråler kan <let videre kanskje iiinvetides a t resultatciie ikke Iiar gyldigliet for redskaper av stØrre dimeiisjoiier. En h a r plarier oiii forsØk med stØrre redskaper for blaiit anliet å bringe dette på det reile.
l)et er iiiii<lleiiid lite tlolig at i~eiiilt;iteiic \ i l a\vil;c iie\iiever<iig Ira de eii liei. er koiiiiiict til.
Sp~~rsiiiilci oiii /g~cic.r»i~ilcc~/~i~ av 5 11r~ike cii s,'l stor iiiaske- lideie soiii 13 ciii avliciig-er også av aiidre iIioiiieiiter enii deir Onskcte st6irelsen a r torskeii. Øiisker eii for rkseinpcl
;L
brrike (leii saiiiiiie tråleii også til aiidre fiskcslaq så soiii sei, Iiyse og s i er (let saiiiis~iilig a t tlcriiic store in;iskevidden vil vxre lite lierisik tsiiirssig.I3eiisyiict til iiskel~esiaiiclcii ;)@r scl\hagt v;i,i.e c1 a\gj@reiitle iiic;iiieiit veel valg a\- iiiasl<cvitlclc. Da fisket i våre iiordlige far- vaiiii i Iiq~y grat1 er ~iitei.iiasjoiialt, b@r alle slikc I>eskytteii<lc til- tak forcgå vet1 ititeriiasjoiiale reguleriiigei-. Ved vri slik reg~ileriiig Iiar eii nylig fått lievet deil tillatte niiiistc iiiaske\~i(i<le fra 8 til 11 crii i clisse Iiavoiiir,'ldeiic. 0111 clettc er tilstrekkelig til å niot- tirke tleii betydelige t.ecliiksjoii av iiieiigdeiie av iiiigfisk soiii den stadig @økte iitciila~idske ti-9liiigeii foler iiirtl seg, e r eiiiiå helt
!iviss~. Det er derfor gruiiii til å betrakte resiiltateiic a v disse iioiske iii;iskcvi<ldetors~ke~ic: iiiecl atskillig cttertaiil<e.
