Fiske.mottak

@

41RSMflDtna 1990

FISKERIRE1TLEDEREN l STEIGEN OG HAMARØY

Boks 54, 8083 Leinesfjord

STEIGEN

l

D ::

Fiske.mottak

l~ l l

.

^~

^,,

' ~l

X=

Matfiskanlegg,l~ks

__

^....

IT

il

.. l

8 T E I G E N

Størrelse

Folketall pr. 31.12.90 Viktigste næ~inqsve1er

Kommune se ntet~

Andre tettbebyqqelser

ca l 000 km::S

Jordbruk. +iske. havbruk. +iskeindustrl meier1. o~f. adm.

Le1nesfjot~d

Helnessund/Leines . Nord+old .Nordskot Bogøv . Engeløv.

HA!"! A RØY K O M M U N E

Stør~~else

Folketall pr 31.12.90 Viktigste næringsveier Kommunesenter

Andre tettbebyggelser

ca 103(1 km3 2 280 (2 312)

Jordbruk, o++. adm og service . skole Oppeid

Innhavet, Ulvsv~g. Skutvik. Tranøy

Syre- eller vann kagge fra gården Botn. Den er brukt mye på Lofoten.

Nåværende eier: Peder Botn.(Foto: Einar Eriksen.)

l. l. !·.CJntOI'Bt

:.:) Ci In i v'Jf· i ^l (~ Cl e ~- k ^{O l l} t Llr' E! 1~ " ! < ^{,:?!_ Or·: U. S 8} t. r-:_ .l j :::i t e l C.h:C: n k D (fl 1 :, U nE? •

kommu.nesentr·et. Leines-r ietr·c;. Hei· dlsponet'et· e-c::tten l<ontot· ^{1 L .} e -c.:'\ s ^j e , 1 ;:::. am IJ o e ^{1 •} s k a p rn e i:J n æ~ 1 ;·Jr·, g se ta t. E:: n :. • :; rn m u ne n •

f<ontot~et et-- u.tst'/1-t med r··'L • r·tue som nat·· e-t-+-er:tlVlSet·-t ^.31~be1 oet vesentllq. Desve~~e ~unae~er Ikke utstvret heit

t i lft-edsstlll ende, dette et- t a t t opp med t<on-::=.ot··et -r-ot· t·ett.iec1nl ne;;

oo lni·or·mas JOn i ;:1;::-;ker .. ldJ.r·-t~l tot·a-c.et.

1 . 2. Pe ^t-sona l et

Kontoret er enmannsbetjent, det har heller Ikke vært benyttet noen form for kontorhjelp gjennom Arbeidsform1dl1ng osv. i 1990.

Dette skyldes først og fremst at det rent fysisk ikke er plass p~

kontoret t i l 2 personer, og dels det faktum at EDB-utstyret som kontoret na er utstyrt med, avlastet mye 1 rutinearbeidet ved kontoret.

Den største ulempen ved enmannsbetjent kontor. er at kontoret blir st~ende ubemannet ved fravær, enten det n~ dreier seg om sykdom, reise eller arbeid ute ⁱ felten. Dette er særlig uheldig overfor ~iskere som kanskje har satt av en dag ~or å tre+fe

+iskerirettlederen~ og sa kommer t i l stengt dØr. Etterhvert har de fleste funnet ut at det lønner seg ~ ringe pA forh~nd ~ og avtale møte. Idet ~rsmeldingen skrives~ har kontoret mottatt automatisk tele+onsvat'BI'~ noe som fo~--h~pentllgvis vil bety en forbedring vis a vis publikum.

I juli 1990 fikk Steigen fastlandsforbindelse med Hamarøy ( og resten av verden), og fergeforbindelsen t i l Skutv1k ble nedlagt.

Dette med~ørte at fiskerirettleder m~tte legge om rutinene m.n.t.

betjening av Hamarøy endel, ettersom utekontoret t1l da hadde vært pA Skutvik. Etter vei~pningen har Hamarøy vært betjent etter behov og avtaler, uten fast kontorsted og +aste kontordager.

Hvilken ordning en skal legge seg p~ i framtiden, vil bli t a t t opp t i l diskusjon med de berørte parter i 1991.

Arbeidet ved kontoret har som tidligere ~r, først og ~remst vært

~+~unna "rna---jobbene" dvs. for-valtningsmessige og p~lagte qjørem~l. Fiskermanntall, merkeregister. fiskerinemndene, korrespondanse osv.

t·iv an,.:Jr·e sa~.;~,- s::.::;:; na;· laot. l>..:::-;lsCi J:lct tlsker.ll·-eL.-:=-.leder-:::~

a t • be j ei s da q ¹ l c;c-}i._; • k a rt ne .... ,.. nes

i J l , j e l l nuen -3\ e.:;ne 1-::tl·tø· .. •· /OL.E!~· 1 t.ot·skr~+lske.L. :Jle oJennDm+~~r··r.:.

lc;"·-)0. r l S k E ! 1 kon:.o1·et. b1sto ·vE-d +}·a:TiSf•:af-f-inCl av data Offl Oe

1-:: n k e 1. te t· .,.:, r" t. ø·.. • r.. 2 s :::.u tE::· 1 1 u 1 e _:; 2 t .: ^a o t ,-, e d e n u e 1 a 1 .. be 1 o 1

-for-bindelse rned t.ilde11nq av Et-:str·a L.ot··s!<ekvotet~ t.ll kyst-t-ld.ten.

i.Jtsta.,·ld t1l s,z,t._e;·e oq sa~.s·tc;-·:-:;e:··t:~c!t::lse i·o1·· +l~.kei·Jnemno oq +is k er· 1 sJef.

kesult:atet ble

HJelp og bistand ~-l; ~-.:::;r-tøv· ; r·edel··u::-~r- som vat· kommet i

ø k o nom i s l< e va n s k E-: t- s o rn fø l q e a v kyst k r~ i se n . 8 p es 1 e l l t g 1 k k m 'le

tid med t i l søknadet oq dokuroent.asjon t i l Statens f-lskat--bank 1

foYbindelse med støttemidlene som banken adminisL.verte i 1990.

*

Tilskott kommunen

Utlysing og fordeling av kommunens f1skeripost. Tilsammen ble 45 000 kroner ~ordelt p& disse prosjektene :

Enqeløv Fiskemottak A/L , div. vedl.holdarb Nordre Noydfold Fiskarlag , kai

Oyping Fiskemottak A/L , kaiarb.

8. Bertheussen m.fl. vei L.il kai

*

Fiskebv-u.kene

kr- k J·-

!<r kt·-

8 500. --

22

ooo.

^-

8 500~ - 6 000, ^-

Follafisk A/S , Langnesvik. spørsmal om omorganisering l bruk av stv-uktu.rmidler. Saken var svært vanskelig og ble etterhvert

følelsesladet. Det ble avholdt flere møter i sakens anledning, før fiskerinemnda gjorde sin 1nnstilling i saken.

*

Havnesake~~.

Etterhvert som fritidsfl~ten vokser fram i Steigen, kommer konfliktene mellom denne fl~ten og yrkesfiskerne. Dette er

særlig framtredende i de utbygde fiskerihavnene. En søknad +ra en b~tforening om utlegging av flytebrygger i Langnesvik havn.

skapte mye korrespondanse og "meklingsat~beid¹¹ fra fiskerikonto~-et

og Kystverkets side. Ved utgangen av Aret var saken s~pass belyst at fiskerinemnda kunne ta s t i l l i n g t i l den. Dette ble gjort 1

j a nu a 1·· 1 9 9 1 •

Oqs~ i andre av havnene i kommunen er det gryende

inte~-essekon-flikter p~ qang. Fisket'"inemnda hat-- t a t t opp

ap~rsmålst om rsqulering av Nordfold~ Langnesvik og Helnessund havn.

Arbeidet med l. byqgetrinn i Nordskot havn ( isvern ) ble

avsluttet i 1990. Samtidig ble arbeidet med 1svern i Røssøy havn

p~begynt.Flskerikontoret har vært Involvert 1 arbeidet med finansieringen av prosjektene. mens det praktiske arbe1det har vært ledet av teknisk etat 1 kommunen.

*

^Havbruk

P~ havbrukssiden har det særlig vært en sak som har lagt beslag

p~ endel tid. Det gjaldt -flytting av oppdrettsanlegget t i l

Vestv~gøylaks ~ra Vestv~gøy t i l Steigen. Flyttingen skapte endel problemer og kon-flikter i det omrAdet anlegget ble plassert. men de -fleste ble etterhvert løst.

1.3.A.Fiskerinemnda i Steigen

Nemnda har best~tt av :

Knut Slettvoll 8090 V~g leder Tore Strømsnes 8082 Leines n.l.

Hjalmar Andersen 8090 V~g

Bodil Fredriksen 8090 V~g

Judith Gylseth 8082 Leines

1.3.8 Fiskerinemnda i Hamarøy

VaYamedl emmet ...

Mogens Bredal 8080 Bogøy Knut SiveYtsen 8083 L.-fj.

Inger Susæg 8090 V~g

Agnar Hansen 8083 L.fj.

Odd Rikardsen 8082 Leines

HamaYØY er frikommune, og er derved -fristillt i -forhold t i l endel lover og regler. Et eget næringsutvalg ivaretar de

næringspolitiske interesser i kommunen. Innenfor dette utvalget skulle et mindre utvalg p~ 3 medlemmer ivareta de spesielle fiskerisaker i kommunen. Dette særutvalget er aldri blitt

oppnevnt. I stedet er det valgt en ~iskerinemnd best~ende av fem av næringsutvalgets medlemmer. Medlemmer er- :

Medlemmer- : Varamedlemmer

Svein Jespersen 8260 Innhavet leder Kurt Andreassen 8294 H.øy Liv Lund SkaYvik 8276 ^Ulvsv~g n. l. Ar-vid Kildahl 8260 Innh.

Helge Norman 8294 Hamarøy Birte LyggegAYd 8294 H.øy Al-f-E. Ø i en 8294 Hamar-øy TuYid Gaarder 8294 H.øy Frode Willumsen 8290 Skutvik Har-ald Bolsøy 8290 S.vik

' =.-

.

..

1.4.A. Møter i fiskerinemnda • Steigen

Steigen Fiskerinemnd holdt i 1990 9 møter og benandlet 40 saker inkl. manntallssaker. Tendensen fra 1989 nAr det gJelder sakenes karakter. har holdt seg. Svært mange av sakene nar vært relatert t i l fartøy med økonomiske problemeY som følge av reduserte

inntekter, mens søknader om finansietring av ny1nvesteringer helt har glimret med s i t t fravæ~

1.4.8. Møter i fiskerinemnda , Hamarøy

Fiskerinemnda i Hamarøy holdt i 1990 3 møter og behandlet 7 saker, inkl. manntallssaker.

FRA FOLLA. 1907.

Opptaking av sild i nothdt.

Alle illustrasjonene i årsmeldingen er hentet Tra Svein Fygles bok

"Fiske og Tangst i Steigen''

F!_!llo.stet notbdt pd ~ur til kjøpefartøyet./

Sildemdlet gdr.

;-:J4 F l T EL .. ' :::3 Y 8 SE:. L S ~Tl l N G l F l S !< E.J.;:· lf\J ff: R li\11~ t:. N

2.1. Fiskermanntallet

·:Jte 1 qe n l '7'90 : r<.rets (mottak)

Nord~old + stranda og +JOrdene

Leines og Leines-Fjord Nordskot Engel øy

Oyping, Bogøy SUI"l

Blad A

23 (·-·l )

24 ( --3)

9

15 (-1)

17 (+3) 88 (--2)

fot. a l

49

57 l - j ) 81

8 \-1) ^": l. ^.~, l

14 (-2) 29

11 28

116 (- 12) 204

Gj.sn.alder Hlad H Blad 8

71 45

68 42

64

J c::

b...J 40

66 45

67 44

================~=============~==================================

Antall ~iskere i Steigen 1965 - 1990

Blad 1965 119 331 450

Kommentar :

70 136 272 408

75 139

225 364

80 104 197 301

85 84

116 200

90 88 116 204

Antall ~iskere har g~tt jevnt nedover s~ lenge det har vært ~ørt

statistikker ved kontoret. De siste 25 ~r har antall

registrerte fiskere blitt redusert ~ra 450 t i l 204,en nedgang p~

55 % ! !

G j . s n . a l de ^y·

v.~ !-8t5 Eile.d

o

^{Blad A Blad B}

SkUt\lik l l 18 bO

14 14 71

Innhavet/~innøv lO u 14

SUM 21 56 66 4 /

================================================================

Aldersfordel1ng f1ske~e :

15·--1 c; 20-29 40--49 50-59 60-69 70-

Steigen A

o

^.. L

^,

3 ^{-;; .._,} 6 24 53

8 8 17 ^r-)1) LL 24 27 ^' l J ^7" 7

Hamarøy A

o

¹ 2 2

o

15 15

8

o

4 2 7 3 ^{- } L..} 3

2.2. Foredlingsleddet :

I 1990 ble det i Steigen ut~ørt ca 20 ~rsverk i fiskeindustrien~

inkludert mottaksstasjonene.De tilsvarende tallene ~or 1989 og 1988 var h.h.v. 32 og 48. Nedgangen har sammenheng med den

kra~tige nedgangen i levert kvantum t i l anleggene i kommunen

(pkt 4.2. ). Arsverkene skriver seg ~ra konvensjonell produksjon av gr~~isk og salting/~rysing av sild.

2.3. Oppdr-ettsnæringen

Ar-sver-k

Mat~isk laks

Sette~isk laks r'1ar i ne ar-ter- Skjell

SUM

Steigen 18

6

o o

24

Hamarøy 7 6

o

? 13

========================================

I tillegg ble det ut~ørt 21 ~rsverk i 1990 ⁱ slakteri/pakkeanlegg i Steigen. Dette ^er et +ellesprosjekt mellom oppdretterne i

kommunen. Anlegget er lokalisert t i l Helnessund. Et eget

brønnbatrederi syselsetter 4-5 personer. Denne baten ut+ører ogs~

o p p c! t-a g fot' o p p dr-et te r-· ne / s l a k te r i e t .

Totalt sysselsatte havbruksnæringen i Steigen og Hamarøy i 1990 omlag 60 årsverk. Førsteh~ndsverdien i næringen var pa omlag 70 mill kroner i de to kommunene. Til sammenligning utgjorde

+ørsteh~ndsverdien av ^gr~+isken omlag 20 mill kroner i 1990.

2.4 Avledet virksomhet

Den mekaniske bedri+ten Meconor A/8 ⁱ Helnessund, ble ^sl~tt konkurs i 1990. Dette er tredje konkursen i anleggene, som

+oruten mekanisk verksted ogs~ drev slipp. Ved utgangen av ~ret

er ikke dri+ten gjenopptatt ⁱ anlegget.

Helnessund Bøteri , som har lokaler i samme a~legg, driver montering og reparasjon av fiskeredskaper og oppdrettsposer.

Bedriften sysselsetter 3-4 personer~ endel sesongavhengig.

Dessuten er det 2 mindre enmansbedri+ter som yter service t i l de mindre b~tene. Dette er Løvøy mek verksted ( motorrep) og Ø.Wiik

( b~treparasjon >

Dessuten +innes det i kommunene endel mindre slippanlegg, de +leste +ellesanlegg +or b~teiere/fiskere.

En av de siste buene ute i Småvær.

~<AF' I TEL F I Sf<EF~LA TEf\1

3.2. DistYiktsvis +ordel1ng av fiskefl~ten (etter havn)

Steigen :

rlavn sm.§. bd. te~-

m 1 u t b . rn o ^to,~ 5-9.9m 10-14.9rn 15-19.9m over 20 m

1\lord+old 10 ^{-~~ (·-l ) ()}

l_a ng nesv i k 11 (··-5) ·• L o o

Helnessund 16 ( -"6) 18 (-2) 5 2

o

Nor-dskot 2 11 (--1) 1

o o

Røssøy 3 (-2) 7 ( -2)

o o o

Oyping/Røtnes 6 (-3) 8 2 ( +1)

o o

Andye stede!'- 23 (-2) 20

o (

-1) l

o

8Ut'1 68 (-18) 81 ( ·-5) 13 (-1) 3

o

===============================================================

Hamar-øy :

Skutvik

smabatey m/utb. motol'-

8

5-9.9m 10-14.9m 15-19.9m over 20 m

2 o

o

...

Noy-dbygda 6 ( +1) 7 ( -1) 1

o o

...

Innhavet/Finnøy 4 (-2) 4 (+2)

6 o o

...

SUI"l 18 19 3 o

o

================================================================

Antall sm~b~ter- med utenboydsmotoY er- +ortsatt ~oYholdsvis stoy-t i begge kommunene. Dette skyldes at det er mange pensjoner-te +iskeYe pa blad A som har- en liten "sommer-b~t~~ registYeYt.

Hove~delen av -fiske-fl~ten ey b&teY mellom 7 og 15 meter.

3.1. Merkeregisterdata

Aldersfordeling fiskefartøy · STEIGEN

Antall fnrtøy

•.

r:iyqqP.i r

Lengde mtr 1 /1 Avg a nq Ti lqanc :-'11.12 Før29tQ-)9 4 0.-i.l 9

sn-sg

^{6CJ- 6 9}

70- 79 '80-89 Etter90

1

0-4,9 34

15 o ¹⁹ o o o o ^{5 9 5} o

t··

121 .

l

2 4 lO

' 33

46 25 o

5-9,9

127 11 5

-

16 l

3 ^l

o

^l

^{4 6} o

10-14,9 17 2

l

15-19,9 4

o -o

4

o o o

2 l

o

^l

o

20-29,9 o o o o

over

30

o o o o

TOTAL ..

182 28

6

160 .2.

₅

5 12 40

59

37 o

---~~--.... ^~--~--

--~-~~----~· --~---

:s.

^{3. ~<o} nses jo ne t- l. Fisket.

Ham a ^f.-ø y o q S te 1 q en n a r· e n kon ses Jon konsesjonene e~- fo~- t i oen "hv l lende

~ramt1diq hval+anqst.

TOr nval~anqst nver. Beqae i o~vente av en avklar1nq om

f< o n ses j o n s b i l det +o ^f·- to ^t-s k sd. 1 l 9 9 (: s 1 1 k u -c

Fartøystørrelse : Ste 1 ·::en ^ri arna r-øy

o

6 ^~l meter _--·

o

' ^{l 7 9 d J''') .L.}

8 8. 9 ^{li .L l-:: ~-~} l

9 9.9 b L. ^.-.~

lO 10.9 5

o

11 11. 9 ^{11 t.~)}

o

12 ^- 12.9 ^Il 3 1

13 13.9 ^Il ... 1

14 ^- 14.9 ^Il 4

o

15 17.9 ¹¹ 1

o

18 ^- 2

o

SUM 48 7

Kvantum sløyd 528 tonn 67 tonn

Idet ~rsmeldingen skrives, er forskriftene for torskefiske 1991 kjent. Alle batene under 9 meter faller etter disse ut av

fartøykvoteordningen, og gar over t i l maksimalkvoter. FoY Steigen gjelder dette 24 båter av 48 ifjor~ og for Hamarøy 3 av 7.

Kvitberg» og «Helnessund~ på kvalfangst i Vestjjorden ca. 1938.

KAPITEL 4 FOREDLINGSLEDO~T

4.1 Fi5kebsd~i~te~

Den desentl-'-al iserte ~~Nav/eike-modellen" som en har hatt 1 Nord Salten det siste ti~ret, er +ortsatt 1nntakt, med Brødr. AasJord

i Helnessund som hovedbedrift. I distrlktet omkring ligger en rekke mottaksstasjoner med sin egen sjark+l~te, hver stasjon organisert som andelslag eller aksjeselskap av +iskerne og lokalbe+olkningen p~ stedet. Med visse svakheter, +ungerer

systemet bra. Pakke- og +øringst1lskott fra Norges Råfisklag er

imidlertid en absolutt nødvendighet for at økonomien skal gA sammen.

4.2. Iland+ørt kvantum <tonn)

Steigen : Fiskeslag Torsk Hyse Sei

Lange/brosme Uer

Annet SUM I Makrell Sild SUM I l

1990 445 46 340 48 105 13 997 759 1757

1989 282 55 310 45 35 49 756 1601 2357

1988 930 41 287 73 108 121 1560

7 2278 3845

1987 766 81 472

82 197 55 1653 7 2025 3685

1986 424 103 342 103 211

61 1244 20 1052 2316

================================================================

Hamarøy :

Fiskeslag 1990 1989 1988 1987 1986

Torsk 100 124 27

Hyse 4 5

Sei 33 37 21

Lange/br-osme 6 18 45

U et ... _{7 10 13}

Annet 2 7 14

SUM 32 72 152 201 127

================================================================

~(ome ntat--

Mottatt kvantum ~teigen viser en oppganq p~ ca 200 tonn ~ra 1989, men ligget- r-ov-tsa:.t:. langt. under nor·rnall<vantu.rT! for· korn;nuner-.<

Tallene ~or Hamat3; gJE!der +1sk veid Inn over anlegget

Skutvik. Ende l av Hamat·ø·.;f l~ ten 1 ever~et- +ast u ten-fot·· koromune ns g t-e n se t·- , e n te n 1 ; v s f J o r-d • IJ ~ q a n e l l e t- 8 t. e i g e n •

Helt til høyre Br. Aasjords.file(fabrikk i Helnessund.

KAPITEL 5 FISVEOPPDREll

~.l. Oppd~ettsdata:

Antall matfiskkonsesjone~ (laks) l<onses_ionsvolurn

Antall sstte+1sKkons.

KonsesJonsstørrelse Sk jellanlec1g

t<.omentar- :

':3te 1 c1e n Ham a ;--øv 6

68 (>00 m:3 24 (.':_JO rn3

1.2~ rnill 1.3 mill

Antall konsesJoner i Steigen ble utvidet med 1 i 19~0. Dette skjedde ved at et anleqq i Vestv~gøy fikk konsesJon for ~ flytte anlegget t i l Steigen. Arets smolt ble satt i sJøen 1 Ste1gen.

Et annet anlegg i Steigen gikk konkurs 1 1990 • men er n~

reorganisert med nye eiere p~ samme lokalitet.

I 1990 ble det nye slakteanleqget i Helnessund satt 1 drift.

Anlegget er organisert som et aksjeselskap ~ NORSAL H/8 ~ som eies av oppdretterne i distriktet. Anlegget leier loKaler hos Brødr. Aasjord A/8. Anlegget var i 1990 engasjert i

innfrysingsordningen t i l FOS. Totalt ble det ved anlegget slaktet og pakket ca l 600 tonn i 1990. hvorav ca 1 365 tonn qikk t i l innfrysing.

Et nytt slakteanlegg er for tiden under etablering o~ Skutvik i Hamarøy.

Miljø l sykdom :

Havbruksnæringen er idaq sterkt i fokus på grunn av

sykdomsproblemene og miljøp~virkning. Det er derfor svært

gledelig nAr det fra veterinærhold bekreftes at det 1 Nord-Salten

< Steigen~ Hamarøy og Tysfjord> ikke har vært registrert

meldepliktige sykdommer i 1990 oq heller ikke i 1989. Det har heller ikke vært foretatt medisinering i noen av anleggene p~

denne tiden. I s~ m~te s t i l l e r regionen i en særstilling.

Arsakene t11 denne oositive utvikl1noen kan være -lere. ~nleaoene

liooet·- qeoor·afisk svæJ·-t spr-edt ^{1 r-,\/81'-} s1ne -fJot-uS·/Steme~- oo oo.

oode lol~a.l i "Ceter·. t~lul iqheten -ror- sm1 ttespt--eonl no er der--or- 11 -cen.

Dessuten dr:ver anleqoene et oodt internt samarbeid. o_.a. mec + s l l e 5 5 L:H:· t t::T i . onn n n b 2.. t o 5 -,_.- . f·{ e o 1 o ne n et- de r--+o r- o ~ de t l e 5 te

omr~der selvhJulpen. b~de hva ajelder smolt. transport .slakt- i nq oo r--eoar--.3s ^{ion :3\.'} nøter· ^{bøter· 1 i .}

l Ste i gen et· det undet· bvqg i no en qodk Jent deooner ⁱ nasD _ass -for

b1o1oaisk av+all. Denne v1l ogsa ooodretterne kunne lev~re

problemavfall t1l.Ved slakteanlegget er det dessu~en e~ større ens1lasjeanleqq ~or annet avfall.

l 19~0 ble det dannet et eget oppdretterlag i reo1onen.

Økonom ^l

Det største oroblemet ^-for oppdrettsnærinqen ¹ omr~det v~es ~ være de økonomiske rammebetingelser næringen arbeider under ~or tiden.

En rask spørreundersøkelse blant oppdretterne Vl5er at :nntektene ble brukt t i l ~ betale løpende utgi~ter etter ~ølgende ~orde11ng

( ca-tall

Innkjøp av smolt Innkjøp av ^-for Lønn t i l ansatte

Driftsutgi~ter/avskrivn.

Rentekostnader

18 % 40 i'~

10 /.

12 % 20 ~~

100 %

Femboringen til Kristo..ffer Pedersen, Grubstad- her utel{/or Nordland Fylkes-

11/IISC'/1111. . (Foto av forfatteren.)

KAPITEL b LANE- OG FlN~N8lEHJNG8KlLU~R

6.1. Statens Fiskarban~

Fo~ 1990 er det enkelt ~ OJØre opp status

8 søKnader om rentestøtte!likvidltetsl~n. nvorav ble 1nnv1lqet.

E l l e ,.- s b l e det i k k e -t: ,.-em m e t s ø k n a de r- om l 2 n t 1 l s tø i·- , .... e

investe~inqer av noe slaa . verken fra Ste1oen eller Hamarøy.

O e t t e i l l us t ,...-e ,.-er godt de fl s i tua s J o n

+

1 s k e , .... i e ne e ,.- 1 fl ne i f o,.- tlden. lnvester1ngslvsten er helt borte. mens manae av nær1noens utøvere kjemper +o~ ~ holde seg +lvtende.

Ogs.!3 opp d~et tsnær· i nqe n "l1 gqet- p~ været" hva invester-i nger- ang~ r.

Brødrene Lunds anlegg p~ Grøtøy ca 1970

KAPifEL 7 TlLfAKSPLANER

Havneutbyqqinq

f-'w be i de t (fl e C1 He l nes su n d ! : l s k e. r-i ha V n k o rn l o .:3 n q ) l '-1 '7' u . f ø rr s te

b"';/ggett-inn qjelde1·· skje1··nilno av ha\-'na mot no1·d, \/ed hjelp a\/ 2 rno loer-.

Isvefrnet i Not·dskot havn ble sJutt.t-ør·t ^J 1<-i<:tu. mens ar-beldet, J.

Røssøv s~vidt ble p~beqvnt pa slutten av aret. Dette aroe1det skal slu.tt+ør-es 1 1'7"7'J.

~ra Nord+old foreligger krav om SkJermlng av havna med molo mot nordøst. Fra Dvping ~iskemottak er det krevd skjerming med

bølqedemper mot nord . Begge kravene v1l bl1 vurdert som kommunale t i l t a k .

r<,omrnunest··y'J--et har· '/Bdtatt fØlQeJ-,de pt-lor-ltet-Inq av havnekr·avene l. Helnessund • moloer

2. i\io1" dskot mo l o mot nor-d 3 . D vp i n g , bø l g ed em per·

Fiskebr-ukene :

Det har ikke skjedd vesentlige ~orandringer i mottaksstrukturen i 1990. Modellen med ett hovedanlegg og flere mottaksstasjoner er

fortsatt inntakt i Nord Salten.

I 1990 ble det søkt strukturmidler for Brødr. Aasjords

datterselskap Follafisk A/8 i Langnesvik. Planen var at dette anlegget skulle omdannes t i l mottaksstasjon p~ lik linje med de andre stasjonene i omr~det. I skrivende stund er ut+allet av søknaden ikke kjent ved +iskerikontoret.

Service :

Meconor A/8 ~ som var den tredje bedri+ten som prøvde ~ holde igang slippen og verkstedet i Helnessund, gikk konkurs i 1990.

Driften ved anlegget ligger +or tiden nede, i pavente av en avklaring. For +l~ten i omr~det er dri+ten av slippen det

viktigste, spesiellt +or b~tene over 35 fot, som ikke har annet alternativ i omr~det.

Motoråttringen til Didn'k Johansen, Sandvåg.

(Originalfotoet tilhører D. Johansen.)

L i nese nt1·- a l ene

l l 9 9 O va ~~ det i k i< e r· e cp s t r· e ,. t. noe n søk n a de r om t, 1 l s i< o t, t t 1 l l i neeqni nq oveJ·-hodet i oml-~det. Li ne+isJ<et i 1\Jo~-d Sal ten ef·-

novedsak hvse+1s1<e om hf1'J~)t:=:n. l 1'-;t,.·•_· ~<enn dE:tte +1sket alcW1 1oanq

p~ g~·unn av at hvsekvot.en alle:·ede var· bl i t-r" oolJ+rsket. t-=of·· +let·e av ^b~tene er dette tisket eneste suoplement ^{t l l} torskekvoten.

som fiskes opp i vintermanedene.

Hav br·u.k

Selv om havbruksnæringen . ogs~ her 1 omr~det. arbeider tunqt for tiden • er det mange positive trekk. Først og fremst er det

positive sykdomsbildet , der No~d Salten faktisk er i en

særstilling , svært hyggelig. Ogs~ det gryende samarbeid mellom oppdretterne er av de positive signaler som lover godt ~or denne næringen og dens utviklingsmuligheter i omr~det.

HAf'1ARØY

Havne~~ :

Skutvik er den beste havna i Hamarøv~ men dens betydnrng som

~iskerihavn er blitt redusert ~r for Ar. Idag er hovedtyngden av Hamarøys ~iskeflate konsentrert omkring Tranøy og nord-vestlige deler av kommunen. Batene har havn spredt i dette omrAdet.

Fiskemottak :

Driften ved mottaksanlegget i Skutvik har vært lav i 1990~ noe som framgar av kvantumsoversikten. For tiden er anleggene under ombygging i +orbindelse med etablering av slakteanlegg ~or laks.

I nord-kommunen er det ikke fiskemottak~ og b~tene er der~or nødt t i l A

ga

t i l nabo-kommunene Tysfjord og Vagan ~or

a

^~a solgt +angsten. Problemet med

a +a

etablert ett lønnsomt og e+fektivt +iskemottak i Hammarøy er først og +remst den store spredningen pa den gjenværende +l~ten i kommunen.

Status ^~c~ nær1naen er uendret ~~a 1~89. med unntak ^a~ at det +or t i de n e ,- e t s 1 a k te a n l eg g +o r o p p d ,.-ett s l a k s u n de r- e t a t· .: e f·-1 n g 1

::3 ku tv 1 !< • :-..; rH e o o et e ^~ · ba se,- t p 3 1j e a n i e q o e ne <:::-om !-1 o 1 o e - t l .l 1 n

æ, .... -

omr·-d.det.

KAPITEL 8 OPPSUMMERING

Det var med soennino og tildels frykt for hva ~ret Vl!le br1nqe med seg fot- nær·1ngen, vi gikk inn i 1990. I etter·-tld 1-..:an en heldigv1s konstatere at aret ikke ble noen katastro+e +or

-fisket~inær-ingen i omt·-.§.det, selv om det langt fJ·-a ble noe qull~~~.

I fangstleddet ble status quo s~nn omtrent opprettholdt. mens en

p~ -foredl1ngssiden opplevde en viss forbedring resultatmessig, og ogsa her status quo hva arbe1dsplasser angar. takket være

omlegging av drift og oppstart av slakteri for laks.

Havbruksnæringen holdt ogs~ hodet over vannet. selv om de

økonomiske rammebetingelsene for næringen satte mange gr~ har i hodet p~ oppdretterne. Men i motsetning t i l svært mange andre distrikt i landet, er sykdom og milJøproblemer for tioen et ukjent beqrep i Nord Salten. M!tte det vare ved . ogs~ i -framtiden-fC4

" • o

Den største utfordringen de nærmeste ~r. er ~ fa igang rekruttering t i l fiskefl~ten igjen. Gjennomsnittsalder og

aldersfordelingen i fiskermanntallet er urovekkende med tanke p~

framtiden. De siste ~ra har enmannsb!tene overhodet ikke rekruttert • og antall mellomstore bater er b l i t t stad1g

redusert. Rekrutteringsproblematikken er et spørsmAl som bAde

næringe~s utøvere og lokalpolitikere bØr ta alvorlig, jo ~ør JO

heller. Med tanke p~ at ressursene i havet er i vekst. er det et alvorlig tankekors at vi st~r i ~are ~or ~ være uten fangst- og dermed ogs~ mottaksapparat om 10 - 15 Ar, dersom de siste ~rs

utvikling ~ortsetter ! !

Leinesfjord 20.3.91