www.fhi.no
LEGEMIDDELFORBRUKET I NORGE/DRUG CONSUMPTION IN NORWAY
2006-2010
NASJONALT FOLKEHELSEINSTITUTTLegemiddelforbruket i Norge 2006-2010
Drug Consumption in Norway 2006-2010
legemiddel-
statistikk 2011:1
Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Postboks 4404 Nydalen
0403 Oslo
Tel: +47-21 07 70 00
E-mail: folkehelseinstituttet@fhi.no www.fhi.no
Bestilling:
E-post: publikasjon@fhi.no Telefon: +47-21 07 82 00 Telefaks: +47-21 07 81 05
ISBN: 978-82-8082-455-4 trykt versjon ISBN: 978-82-8082-456-1 elektronisk versjon ISSN: 1890-9647
Legemiddelforbruket i Norge Drug Consumption in Norway 2006 - 2010
En statistisk fremstilling av legemiddelforbruket i Norge for årene 2006 - 2010 basert på omsetning fra grossister
A statistical presentation of the drug consumption in Norway during the years 2006 - 2010 based on sales data from wholesalers
Solveig Sakshaug Hanne Strøm Christian Berg Irene Litleskare Hege Salvesen Blix Marit Rønning Tove Granum
Legemiddel-
statistikk 2011:1
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Tittel/Title:
Legemiddelforbruket i Norge 2006 - 2010 Drug Consumption in Norway 2006-2010 Redaktør/Editor:
Solveig Sakshaug
Forfattere/Authors:
Solveig Sakshaug Hanne Strøm Christian Berg Irene Litleskare Hege Salvesen Blix Marit Rønning
Publisert av/Published by:
Nasjonalt folkehelseinstitutt PB 4404 Nydalen
0403 Oslo Norway
Tel: +47 21077000
E-mail: folkehelseinstituttet@fhi.no www.fhi.no
Design/front page:
Grete Søimer/Tove Granum
Layout:
Tove Granum
Forsideillustrasjon/Front page illustration:
Photo Disc/Moderen Technologies
Trykk/Print:
Nordberg Trykk AS
Opplag/Number printed:
400
Bestilling/Order:
publikasjon@fhi.no Fax: 21078105 Tel: 21078200
ISBN 978-82-8082-455-4(trykk) ISBN 978-82-8082-456-1 (elektronisk) ISSN 1890-9647
Suggested citation: Sakshaug, S (ed), Drug Consumption in Norway 2006-2010 (Legemiddelforbruket i Norge 2006-2010), Oslo, Norwegian Institute of Public Health, March 2011
Tidligere utgaver:
Previous editions:
1977: Legemiddelforbruket i Norge 1974 - 1976 1978: Legemiddelforbruket i Norge 1975 - 1977 1980: Legemiddelforbruket i Norge 1975 - 1979 1981: Legemiddelforbruket i Norge 1980
1982: Legemiddelforbruket i Norge 1977 - 1981 1984: Legemiddelforbruket i Norge 1979 - 1983 1985: Legemiddelforbruket i Norge 1984
1986: Legemiddelforbruket i Norge 1981 - 1985 1987: Legemiddelforbruket i Norge 1986
1988: Legemiddelforbruket i Norge 1987
1989: Legemiddelforbruket i Norge 1984 - 1988 1990: Legemiddelforbruket i Norge 1989
1991: Legemiddelforbruket i Norge 1986 - 1990 1992: Legemiddelforbruket i Norge 1991
1993: Legemiddelforbruket i Norge 1988 - 1992
1994: Legemiddelforbruket i Norge 1989 - 1993
1995: Legemiddelforbruket i Norge 1990 - 1994
1996: Legemiddelforbruket i Norge 1991 - 1995
1997: Legemiddelforbruket i Norge 1992 - 1996
1998: Legemiddelforbruket i Norge 1993 - 1997
1999: Legemiddelforbruket i Norge 1994 - 1998
2000: Legemiddelforbruket i Norge 1995 - 1999
2001: Legemiddelforbruket i Norge 1996 - 2000
2002: Legemiddelforbruket i Norge 1997 - 2001
2003: Legemiddelforbruket i Norge 1998 - 2002
2004: Legemiddelforbruket i Norge 1999 - 2003
2005: Legemiddelforbruket i Norge 2000 - 2004
2006: Legemiddelforbruket i Norge 2001 - 2005
2007: Legemiddelforbruket i Norge 2002 - 2006
2008: Legemiddelforbruket i Norge 2003 - 2007
2009: Legemiddelforbruket i Norge 2004 - 2008
2010: Legemiddelforbruket i Norge 2005 - 2009
I mai 1976 ble mulighetene for en bedre utnyttelse av legemiddelstatistikk diskutert på et møte i Helsedirektoratet. Møtet resulterte i at en arbeids- gruppe fikk i oppdrag å utarbeide et forslag til presentasjon og utnyttelse av Norsk Medisinaldepots legemiddelstatistikk med medisinsk fagpersonell som målgruppe. Norsk Medisinaldepot (NMD) hadde i perioden 1957-1995 monopol på omsetning av legemidler til apotek og sykehus i Norge. I desember 1976 ble det vedtatt å utgi en årlig publikasjon over legemiddelforbruket i Norge, basert på omsetning fra grossist, og den første utgaven kom i 1977.
Årets utgave, som er 33. utgave av
Legemiddelforbruket i Norge, er i det vesentlige bygget opp som tidligere utgaver. Boken utgis som en kombinert norsk/engelsk versjon. Hovedkapitlene med statistikk for hver ATC hovedgruppe er delvis oversatt til engelsk. ATC koder er angitt foran de enkelte legemiddelnavn for å øke forståelsen for utenlandske lesere. Generelle kommentarer til totalomsetningen finnes i innledningskapitlet.
Kommentarer til forbruksutviklingen for enkelte legemiddelgrupper finnes i tilknytning til de aktuelle kapitlene for ATC hovedgruppene.
Årets utgave omfatter tallmateriale for perioden 2006-2010 og er basert på salgsdata fra alle legemiddelgrossister i Norge og er inklusive salg av legemidler til dagligvarehandelen. Alle legemiddel- grossister rapporterer månedlig alt salg av legemidler til detaljist (f eks apotek og sykehus) til Nasjonalt folkehelseinstitutt. Et nasjonalt resept- basert legemiddelregister (Reseptregisteret) er fra januar 2004 etablert ved Folkehelseinstituttet.
Registeret inneholder reseptopplysninger fra alle apotek om utlevering av legemidler til pasienter, forskrivere og institusjoner. Registeret gir mer detaljert kunnskap om legemiddelbruken i befolkningen. Informasjon fra Reseptregisteret er tilgjengelig i en egen rapport som utgis årlig og på nettsiden www.reseptregisteret.no. Noen
prevalenstall fra Reseptregisteret er inkludert i kommentarene til enkelte ATC gr. i denne boken.
En liste over ATC og DDD endringer foretatt 1. januar 2011 finnes på s. 107.
Innledningen gir mer informasjon om den statistiske fremstillingen av legemiddelforbruket. Vi vil presi- sere at det er viktig for forståelsen av det statistiske materiale at innledningskapitlet leses først.
Henvendelser vedrørende statistikken i boken kan sendes som e-post til lmfin@fhi.no. Boken er i sin helhet tilgjengelig på nettsiden:
www.legemiddelforbruk.no Oslo, mars 2011
The possibilities of better utilization of drug
consumption statistics were discussed at a meeting at the Norwegian Board of Health in May 1976. At this meeting a working group was assigned the task of formulating recommendations for how to present and use the data compiled at the Norwegian Medicinal Depot (NMD), aiming at the medical professions. NMD was in the period 1957-1995 the only wholesaler of medicines in Norway. In December 1976 it was decided to issue an annual publication containing information on the
consumption of drugs in Norway based on wholesales.
This is the 33 edition of the report “Drug Consumption in Norway”. It is mainly organized according to the previous editions. We have chosen to present the report as a combined
Norwegian/English edition. The main statistical chapters for each ATC group are only partly translated into English. ATC codes are included for all the substances in order to increase the
comprehension for foreign readers. The first part of the report includes general comments to the total drug consumption. Specific comments to some ATC groups are included in the introduction to the respective main ATC groups.
The present edition includes data for the period 2006-2010 and the figures are based on sales from all drug wholesalers in Norway and include sales of over the counter medicines which are available in non pharmacy outlets. All wholesalers in Norway report total sales of medicines directly to the Norwegian Institute of Public Health on a monthly basis. A Norwegian Prescription database (NorPD) was from January 2004 established at the
Norwegian Institute of Public Health. NorPD includes prescribing information at the individual patient level from all Norwegian pharmacies. NorPD offers more detailed information about the drug use in the population. More information regarding the NorPD is available in a separate report (published annually since 2008) and on www.norpd.no. Prevalence data from NorPD are included in the introduction chapters to some of the main ATC groups in this book.
A list of ATC and DDD alterations valid from 1 January 2011 is included on p. 107.
For more information on the statistical presentation of drug consumption, please confer the introduction.
In order to fully understand the statistical material in this book we recommend reading the introduction.
Requests regarding the statistics can be forwarded by email to lmfin@fhi.no.This report is also available on the website: www.drugconsumption.no
Oslo, March 2011 rd
Forord ... 6
Innledning ... 9
Anatomisk terapeutisk kjemisk (ATC) klassifikasjon... 9
Måleenheter (Definert døgndose (DDD) og Kroner) ... 10
Vurdering og anvendelse av legemiddelstatistikk ... 12
Nordisk statistikk ... 13
Generelle kommentarer til salgsutviklingen ... 14
Totalomsetningen ... 14
Reseptbelagte legemidler ... 15
Reseptfrie legemidler ... 15
Legemiddelsalg utenom apotek ... 15
Omsetning pr legemiddelgruppe... 16
Fylkesstatistikk... 17
Folkemengde etter alder 2006-2010... 24
Forkortelser... 26
STATISTIKK PR ATC HOVEDGRUPPE: A Fordøyelsesorganer og stoffskifte ... 27
B Blod og bloddannende organer ... 37
C Hjerte og kretsløp ... 41
D Dermatologiske midler ... 49
G Urogenitalsystem og kjønnshormoner ... 51
H Hormoner til systemisk bruk, ekskl. kjønnshormoner og insuliner... 59
J Antiinfektiva til systemisk bruk ... 63
L Antineoplastiske og immunmodulerende midler ... 71
M Muskler og skjelett ... 77
N Nervesystemet ... 83
P Antiparasitære midler, insekticider og insektmidler ... 95
R Respirasjonsorganer... 97
S Sanseorganer ... 103
V Varia ... 105
Endring av ATC koder og DDD 2011 ... 107
DDD for kombinasjonspreparater ... 110
Preface... 6
Introduction ... 9
The Anatomical Therapeutic Chemical (ATC) classification system... 9
Units of measurement (Defined Daily Dose (DDD) and Costs) ... 10
Evaluation and application of drug statistics based on sales figures from wholesalers... 12
Nordic Statistics ... 13
General comments to consumption trends ... 14
Total sales... 14
Prescription Only Medicines (POM) ... 15
Non-prescription medicines (OTC) ... 15
Sales of OTC medicines outside pharmacies ... 15
Turnover per ATC main group ... 16
County statistics... 17
Population by age 2006 - 2010 ... 24
Abbreviations ... 26
STATISTICS FOR EACH ATC MAIN GROUP: A Alimentary tract and metabolism ... 27
B Blood and blood forming organs... 37
C Cardiovascular system ... 41
D Dermatologicals ... 49
G Genito urinary system and sex hormones ...51
H Systemic hormonal preparations, excl. sex hormones and insulins ... 59
J Antiinfectives for systemic use... 63
L Antineoplastic and immunomodulating agents ... 71
M Musculo-skeletal system... 77
N Nervous system ... 83
P Antiparasitic products, insecticides and repellents ...95
R Respiratory system ... 97
S Sensory organs... 103
V Various... 105
Alterations in ATC codes and DDDs 2011 ... 107
DDDs for combinations products ... 110
Tallene som presenteres i denne boken, er basert på salg fra grossister til apotek, sykehus, sykehjem eller dagligvarebutikker. Statistikken omfatter totalt salg av legemidler med markedsføringstillatelse i Norge.
Dersom apotekpreparater eller uregistrerte
legemidler er inkludert i tallene, vil dette være angitt med fotnote. Vi gjør spesielt oppmerksom på at salgstall oppgitt i kroner kun omfatter legemidler med markedsføringstillatelse.
Alle legemidler som blir solgt fra grossister blir ikke nødvendigvis brukt. Grunnlaget for tallmaterialet må alltid tas med i tolkninger og vurderinger av
legemiddelforbruket, og nødvendige reservasjoner må knyttes til konklusjonene.
Statistikken er ordnet etter ATC klassifikasjons- systemet og definert døgndose (DDD) er benyttet som måleenhet i bearbeidelsen av tallmaterialet.
ATC/DDD versjon gjeldende fra januar 2011 er benyttet i boken.
ANATOMISK TERAPEUTISK KJEMISK (ATC) KLASSIFIKASJON
I ATC systemet inndeles legemidlene i grupper på 5 nivåer. På 1. nivå fordeles legemidlene på 14 anatomiske hovedgrupper. Det neste nivået (2. nivå) er en terapeutisk eller farmakologisk undergruppe.
3. nivå og 4. nivå er terapeutiske, farmakologiske eller kjemiske undergrupper, mens 5. nivå
representerer den kjemiske substansen/virkestoffet.
ATC koden
En fullstendig klassifikasjon av spironolakton med ATC koden C03DA01 kan illustrere oppbyggingen av ATC systemet:
C Hjerte og kretsløp
(1. nivå, anatomisk hovedgruppe) C03 Diuretika
(2. nivå, terapeutisk undergruppe) C03D Kaliumsparende midler
(3. nivå, farmakologisk undergruppe) C03DA Aldosteronantagonister
(4. nivå, farmakologisk undergruppe) C03DA01 Spironolakton
(5. nivå, kjemisk substans)
Alle spironolakton preparater (Aldactone® og Spirix®) gis i dette systemet koden C03DA01.
Ved hjelp av dette klassifikasjonssystemet, kan man lage statistikker over legemiddelforbruk gruppert på 5 ulike nivåer, fra tall som viser totalforbruket av alle preparater klassifisert f.eks. under hovedgruppe
The figures in the book represent sales from wholesalers to retailers (pharmacies, hospitals, nursing homes and non-pharmacies outlets).The statistics include total sales of medicinal products with marketing authorisation in Norway.
It should be emphasised that sales from wholesalers are not necessarily equal to what is actually
consumed. The source of the data should always be considered when interpreting and evaluating drug use and the necessary limitations should be included in the conclusions.
The statistical tables are sorted according to the ATC classification system, and the Defined Daily Dose are used as the unit of measurement.
The ATC/DDD version valid from January 2011 is used in this edition.
THE ANATOMICAL THERAPEUTIC CHEMICAL (ATC) CLASSIFICATION SYSTEM
In the ATC system the drug substances are
classified into groups at 5 different levels. The drugs are divided into 14 main groups (1st level), then further divided into pharmacological/therapeutic subgroups (2nd level). The 3rd and 4th levels are chemical/pharmacological/therapeutic subgroups and the 5th level is the chemical substance.
The ATC code
A complete classification of spironolactone with the ATC code C03DA01 illustrates the structure of the ATC system:
C Cardiovascular system
(1st level, anatomical main group) C03 Diuretics
(2nd level, therapeutic subgroup).
C03D Potassium-sparing agents (3rd level, pharmacological subgroup) C03DA Aldosterone antagonists
(4th level, pharmacological subgroup) C03DA01 Spironolactone
(5th level, chemical substance)
All products containing spironolactone (Aldactone® and Spirix®) are assigned the code C03DA01.
The ATC classification system makes it possible to compile drug statistics on 5 different levels, that is, figures showing total consumption of all products classified in main group C - Cardiovascular system
viser forbruket av det enkelte virkestoff.
ATC kode for hvert enkelt preparat er angitt i apotekenes vareregister og i preparatomtalene (SPC) som er publisert i Felleskatalogen.
WHO Collaborating Centre for Drug Statistics Methodology
I 1982 opprettet WHO et koordineringssenter ved NMD i Oslo, WHO Collaborating Centre for Drug Statistics Methodology med tilknytning til WHOs Europakontor i København. I mai 1996 ble senteret tilknyttet WHOs hovedkontor i Genève for å ivareta den globale utbredelse av ATC/DDD systemet.
WHO senterets oppgaver er å klassifisere legemidler i henhold til ATC systemet, fastsette definerte døgndoser for legemidler som har en ATC kode og videreutvikle ATC/DDD. Dette arbeidet utføres i nært samarbeid med en global ekspertgruppe med medlemmer fra 12 ulike land. Fra 2002 har WHO senteret vært lokalisert ved Nasjonalt
folkehelseinstitutt.
MÅLEENHETER
Definert døgndose (DDD)
Prisendringer over tid, mellom alternative preparater og mellom land, gjør at statistikker angitt i verdi (kroner) er til vanskelig å vurdere.
Mengdeangivelser kan gi et bedre grunnlag for faglige vurderinger. Disse vil være uavhengige av prisendringer og endringer i valutakurser.
Sammenligninger mellom ulike legemidler som benyttes alternativt på samme indikasjoner, er imidlertid vanligvis ikke mulig ved statistikker basert på mengdeangivelser som antall tabletter, pakninger osv.
Ved å benytte definerte døgndoser (DDD) som måleenhet, får man bedre mulighet for
sammenligninger mellom alternative legemidler uavhengig av prisdifferanser. Vurdering av legemiddelforbruket gjennom lengre tidsperioder, nasjonalt og internasjonalt, blir enklere og bedre ved bruk av definerte døgndoser. Måleenheten er definert som den antatt gjennomsnittlige døgndose brukt ved preparatets hovedindikasjon hos voksne.
Døgndosene fastsettes på bakgrunn av en vurdering av bruken internasjonalt, selv om de nasjonale terapitradisjonene kan variere fra et land til et annet (f eks bruksområde og doseringsanbefalinger). Den definerte døgndose (DDD) bør derfor betraktes som en teknisk verdi.
Legemidler som benyttes ved forskjellige
indikasjoner, kan by på spesielle problemer som det må tas hensyn til ved vurdering av
døgndosestatistikk. Dosen ved hovedindikasjonen benyttes slik at f eks for antipsykotika (ATC N05A)
consumption of each active ingredient.
The ATC code for all pharmaceuticals on the Norwegian market can be found in the pharmacy medicinal product register and in the monographs of the national drug catalogue Felleskatalogen.
The WHO Collaborating Centre for Drug Statistics Methodology
In 1982 the WHO Regional Office for Europe established a coordinating centre at NMD in Oslo;
the WHO Collaborating Centre for Drug Statistics Methodology. In May 1996 the Centre was attached to the WHO Headquarter in Geneva due to the increasing global use of the ATC/DDD system. The main tasks of the WHO Centre are to classify drugs according to the ATC system, assign Defined Daily Doses and to further develop the ATC/DDD system.
This work is performed in close cooperation with a global expert group representing 12 different countries. As from 2002 the Centre has been located at the Norwegian Institute of Public Health.
UNITS OF MEASUREMENT The Defined Daily Dose (DDD)
Prices change with time, prices differ between alternative preparations and between countries.
Statistics based on currency is hence difficult to asess. Other quantities, independent of price changes and changing exchange rates, may offer a better basis for professional evaluations. But, when using quantities such as number of tablets, number of packages etc., comparisons between different drugs used alternatively on the same indications, will often not be possible.
The use of DDDs as units of measurement offers better possibilities for comparisons between alternative medicinal products, independent of price differences. The evaluation of drug consumption over time, nationally and internationally, is simplified and improved by the use of DDDs. A DDD is defined as the assumed average maintenance dose per day for a drug used on its main indication in adults.
The DDDs are determined on the basis of evaluation of international use of the substance in question, bearing in mind that national therapy traditions (indications, dosages) often differ greatly. Each DDD should therefore be regarded as a technical measuring unit.
Drugs used for more than one indication are a challenge. For antipsychotics the doses used in psychoses and not the lower doses used in the treatment of neuroses, are chosen as the basis for assignment of the DDDs. With the exception of some specific pediatric products, adult dosages are used. The DDD for a substance will often be one
benyttes ved nevroser. Med unntak for spesielle barnepreparater benyttes doseringer for voksne.
Ofte vil DDD for ulike administrasjonsformer være like med unntak av der biotilgjengeligheten er svært forskjellig. For preparater der man benytter en støtdose og en vedlikeholdsdose, vil døgndosen være basert på vedlikeholdsdosen. Hvis mulig er den definerte døgndosen angitt i mengde aktiv substans. Er det umulig, som f eks ved kombinasjonspreparater og enkelte flytende
preparater, angis den definerte døgndose som antall enkeltdoser (antall tabletter, kapsler, milliliter osv).
DDD representer ikke nødvendigvis den mest foreskrevne eller brukte dose, noe som må tas i betraktning når tallene vurderes. Det vil derfor ofte være vanskelig å beregne antall brukere ved kun å bruke DDD som måleenhet. Dette gjelder særlig der doseringsanbefalingene kan variere mye etter bruksområde.
Salgstallene i denne boken er angitt i DDD/1000 innbyggere/døgn og beregnes på følgende måte:
Samlet forbruk i DDD x 1000 365 x antall innbyggere Dette tallet vil gi et estimat av andelen av befolkningen i promille som får en bestemt medikamentell behandling. Et estimert salg av et legemiddel på 10 DDD/1000 innbyggere/døgn indikerer at 10 av 1000 personer (dvs. 1 % av befolkningen) daglig kan bruke dette legemidlet.
Dette estimatet blir imidlertid kun riktig dersom det er samsvar mellom DDD og dosen som faktisk brukes.
For enkelte legemiddelgrupper som vesentlig brukes i kortere perioder, kan det være hensiktsmessig å presentere salgstallene i antall DDD/innbygger/år.
Et estimert salg på 5 DDD/innbygger/år indikerer at hver innbygger kan få en kur på 5 dager i løpet av et år. Hvis standard behandlingen er 7 dager, kan man alternativt estimere antall kurer á 7 dager ved å dividere totalt antall solgte døgndoser med kurvarigheten. De døgndosene som er benyttet i statistikkene, er for de fleste legemidlene oppført i parentes bak navnet på legemiddelsubstansen. En oversikt over DDD fastsatt for kombinasjons- preparater finnes på side 110.
Prinsippene for ATC systemet og fastsettelse av DDD er nærmere beskrevet i publikasjonen Guidelines for ATC classification and DDD assignment 2011, Oslo 2010.
ATC Index with DDDs, som inneholder en liste over alle fastsatte DDD, kan bestilles fra WHO senteret.
Begge publikasjonene finnes i engelsk og spansk versjon. Publikasjonene er også tilgjengelig på senterets nettside: www.whocc.no.
different routes of administrations may, however, have more than one DDD, each of them linked to a specific dosage form. For products where a booster dose is followed by a smaller maintenance dosage, the maintenance dose will form the basis for the DDD. Whenever possible, the DDD is indicated as the quantity of active substance. When this is impossible, as is the case with combination products and some liquid products, the DDD is given as the number of unit doses (no of tablets, millilitres etc.).
The DDDs are not necessarily the most frequently prescribed or used doses. This must be considered when evaluating the data. Accordingly it will often be difficult to estimate the number of users by using the DDD as the measuring unit.
The sales figures are given as the number of DDDs/1000 inhabitants/day, calculated as follows:
Total consumption measured in DDDs x 1000 365 x number of inhabitants
This figure offers an estimation of what proportion of the population that may receive a certain drug treatment. An estimated drug consumption of 10 DDDs/1000 inhabitants/day corresponds to a daily use of this drug by 1% of the population. This estimate is, however, only valid if there is good correlation between the DDD and the actual consumed dose.
For some drug groups mainly used during shorter periods, a presentation of the sales data as the number of DDDs/inhabitant/year may be more convenient. An estimated sale of 5
DDDs/inhabitant/year will indicate that each inhabitant may undergo a treatment of 5 days duration. If the standard treatment lasts 7 days, one may alternatively estimate the number of 7-day courses by dividing the total number of sold DDDs by the course duration. The DDDs used in this book are for most drugs indicated in adjacent brackets.
DDDs for combination products in Norway, see page 110.
The principles of the ATC/DDD system are more thoroughly described in the publication Guidelines for ATC classification and DDD assignment 2011, Oslo 2010.
The ATC index with DDDs includes all assigned DDDs for plain products. Both the Guidelines and the ATC/DDD Index can be ordered from the WHO Centre. Access to the Guidelines and ATC/DDD index is also available from the website of the Centre: www.whocc.no.
Omsetningen i kroner for perioden 2006-2010 er inkludert i separate tabeller per ATC 3. nivå. Disse tabellene er plassert i tilknytning til hver ATC hovedgruppe og er angitt i apotekenes utsalgspris (AUP) som er beregnet ut fra faktisk fakturert innkjøpspris fra grossist (AIP). Dette innebærer at det til faktisk fakturert innkjøpspris (AIP) til apotek og sykehus er lagt til normal apotekavanse og gebyrer, samt merverdiavgift.
Offentlig prisfastsettelse på reseptfrie legemidler ble opphevet fra 1. januar 1995. Det er derfor ikke mulig å gi et eksakt bilde av utsalgsprisen. Nasjonalt folkehelseinstitutt har ikke oversikt over
utsalgsprisene for reseptfrie legemidler i apotek og dagligvarehandelen. Totalomsetningen i kroner beregnes ut fra rapporterte innkjøpspriser fra grossist til apotek/dagligvarehandel som omregnes til AUP ved å multiplisere med en faktor på 2.1.
Tallene som gjelder omsetning i kroner må betraktes som estimerte tall og er sannsynligvis minimumstall i forhold til reelle omsetningstall i AUP.
Tall fra Reseptregisteret (www.reseptregisteret.no) vil gi omsetning i faktisk utsalgspris fra apotek for alle legemidler som er forskrevet på resept.
VURDERING OG ANVENDELSE AV LEGE- MIDDELSTATISTIKK
Legemiddelstatistikk basert på salgstall fra grossist er i utgangspunktet en forholdsvis presis form for helsestatistikk, og er et viktig hjelpemiddel til å foreta medisinske og helseøkonomiske vurderinger og evt.
foreslå konkrete tiltak. Statistikken kan benyttes til å:
- kartlegge og vurdere forbruket og dermed terapi på ulike nivåer og over tid
- måle effekten av kontrollpolitiske og informative tiltak
- definere behovet for videre undersøkelser av forskrivningspraksis
Statistikken har imidlertid en del begrensninger som man bør ta hensyn til:
- alle legemidler solgt fra grossister blir ikke nødvendigvis brukt
- salg til primærhelsetjenesten og helse- institusjoner er ikke adskilt i det statistiske materialet i denne boken
Estimates of the expenditure in NOK for the period 2006-2010 are included in separate tables for each ATC 3rd level. These tables are included in
connection with each ATC main group and the costs are expressed in pharmacy retail price (AUP). The calculation of the pharmacy retail price is based on the invoiced pharmacy purchase price with the addition of the pharmacy margin including fees and VAT.
There is no price regulation of non-prescription medicines in Norway and it is therefore difficult to estimate the OTC sales in terms of pharmacy retail prices. The Norwegian Institute of Public Health has no information of the actual retail prices for OTC medicines. The turnover in retail prices is calculated by using the purchase prices multiplied with a factor of 2.1.
It should be emphasized that the estimated cost given in pharmacy retail prices in this report probably underestimates the actual cost.
Figures from the Norwegian Prescription Database (NorPD) (www.norpd.no) will give the actual cost in pharmacy retail prices of prescription medicines.
EVALUATION AND APPLICATION OF DRUG STATISTICS
Drug statistics from wholesalers are basically relatively precise and offer important tools for medical and health economic evaluations and for the suggestions of appropriate regulatory changes, campaigns etc. The statistics can be used to:
- survey consumption, and hence therapy, on different levels and during time
- measure the effect of legislative changes and informational efforts
- define needs for further investigation of drug therapy traditions
The following limitations should however be kept in mind when using the statistics:
- all medicaments sold from the wholesalers are not necessarily consumed
- sales intended for use in general practice and institutions are not treated separately in this book’s statistical material
En egen publikasjon om legemiddelbruk i de nordiske land Medicines Consumption in the Nordic Countries 2004-2008, ble utgitt i 2010.
Publikasjonen fra NOMESKO kan bestilles fra Nordic Medico-Statistical Committee (Islands Brygge 67, DK-2300 København) eller fra deres nettside:
www.nom-nos.dk.
Tidligere utgaver av rapporten finnes også på ovenfor nevnte nettside.
A special publication concerning medicines consumption, Medicines Consumption in the Nordic Countries 2004-2008, was published in 2010. The publications can be ordered from the Nordic Medico- Statistical Committee (Islands Brygge 67, DK-2300 Copenhagen, Denmark), or from the website:
www.nom-nos.dk .
Previous editions are also available from the website.
UTVIKLINGEN Totalomsetning
Totalt salg av legemidler med
markedsføringstillatelse i Norge beløp seg til 12,3 milliarder kroner (AIP) i 2010, hvorav 0,5 millarder var veterinære legemidler. I forhold til 2009 har
omsetningen gått ned med 1,1 %. Estimert utsalgspris tilsvarer en total omsetning på i underkant av 19 milliarder i 2010. Den reduserte omsetning i 2010 skyldes i hovedsak at omsetningen var spesielt høy i 2009 pga salg av pandemivaksine og antivirale midler (Tamiflu® og Relenza® ). Se også tabell 7 side 22.
Innenfor gruppen immunmodulerende legemidler (ATC gruppe L) har det imidlertid vært en sterk vekst de senere årene, og i 2010 økte salget med 10 % (tabell 7, s. 22).
AUP omsetningen som presenteres i denne boken, er basert på faktisk fakturert AIP med påslag av
apotekavanse, gebyrer og merverdiavgift (dvs.
samme prisformel som Statens legemiddelverk bruker ved beregning av maksimal AUP). Dette kan gi noe avvik spesielt innenfor grupper der det foreligger særskilte innkjøpsavtaler til blant annet sykehus (LIS avtalen) og for legemidler som blir innkjøpt til en lavere pris enn godkjent maks AIP (Statens
legemiddelverk). Den reelle utsalgsprisen kan derfor være høyere enn den som blir beregnet ut fra faktiske innkjøpspriser. For legemidler som utleveres etter resept, kan faktisk omsetning fra apotek hentes ut fra Reseptregisteret (www.reseptregisteret.no).
For å redusere de offentlige kostnadene til legemidler som refunderes via ”blåreseptordningen”, har myndighetene innført en rekke prisregulerende tiltak.
Indeksprissystemet ble innført i 2003 og i 2005 ble dette erstattet av trinnprismodellen som innebærer en trinnvis prisreduksjon når legemidlenes patenttid har utløpt. Myndighetene har i tillegg innført foretrukne legemidler i enkelte legemiddelgrupper for ytterligere å redusere kostnadene. Foretrukne legemidler er blant annet innført for legemidler til behandling av reflukssykdom, statiner (kolesterolsenkende legemidler), midler til behandlling av høyt blodtrykk, midler til behandling av migrene (triptaner) og antihistaminer,
Disse endringene har medført at kostnadsveksten har vært relativt lav i perioden 2006-2010 (figur 1 side 18). I enkelte ATC hovedgrupper har kostnadene gått ned i 2010 (tabell 7, s. 22).
Salg målt i antall definerte døgndoser (DDD) økte med 0,9 % i 2010. Volum av legemiddelforbuk målt i DDD har vært relativt stabilt de siste 5 år (se figur 1, s. 18)
I løpet av 2010 kom det vel 40 nye legemidler til humant bruk på markedet i Norge (beregnet som nye
TRENDS
Total sales
In 2010 the total sales of medicinal products with marketing authorisation totalled 12.3 billion NOK (incl.
0.5 billion for veterinary medicines). This is a 1.1%
reduction relative to 2009. The estimated retail costs (AUP) correspond to almost 19 billion NOK. The cost reduction in 2010 was mainly caused by the
particularly high sales in 2009 in connection with the flu pandemic (i.e. sales of Pandemrix flu vaccine and Tamiflu® and Relenza®). See also table 7 page 22.
Sales of immunomodulationg agents (ATC group L) has increased rapidly in the latest years, and in 2010 the costs increased by 4% (table 7, p. 22).
The calculation of sales in pharmacy retail price is based on the invoiced pharmacy purchase price added the pharmacy margin, fees and VAT (i.e. using the Norwegian Medicines Agency price formula in calculation of the approved maximum retail price).
The estimated costs presented in this book may therefore deviate from real costs especially in groups where special purchase agreements exist e.g. for hospitals or pharmacies where the purchase prices are lower than the approved maximum purchase prices. In these cases, the real pharmacy retail costs may be higher than the estimated pharmacy retail costs (AUP) presented in this book. For prescription medicines, the real costs can be retrieved from the NorPD (www.norpd.no).
In order to reduce reimbursement costs, changes in price regulations have been introduced in Norway.
The “index price” system was intorudced in 2003 and this was replaced by the graded price model in 2005.
The graded price model is a stepwise price reduction when generic alternatives are marketed. In addition
“preferred drugs” have been introduced in some drug groups in order to reduce costs. Preferred drugs have been implemented in several group i.e. drugs for treatment of gastro-esophageal reflux, statins (lipid modifying agents), antihypertensives, agents for treatment of migraine (triptans) and antihistamines . All these regulations have limited the cost increase in in the period 2006-2010 (figure 1 page 18). The cost has been decreased in some ATC groups in 2010 (table 7, p. 22)
The sales volume measured in number of DDDs increased by 0.9% in 2010. Sale in DDDs has been relatively constant the latest 5 year period (see figure 1, p. 18).
Around 40 new chemical entities (NCE) were marketed in Norway in 2010 (calculated as new ATC 5th levels, i.e. new active ingredients or new fixed
konstant de siste 5 årene.
Kommentarer til utviklingen i legemiddelsalg for enkelte legemiddelgrupper finnes i tilknytning til kapitlene for de aktuelle ATC hovedgruppene.
Reseptbelagte legemidler
Reseptbelagte legemidler utgjorde 84 % av omset- ningen i doser (DDD) og 88 % av kroneomsetningen i 2010. Denne andelen har holdt seg relativt konstant over lang tid.
Tabell 2 og 3 (s. 19) viser en oversikt over de 10 mest solgte reseptbelagte legemidlene rangert etter omsetningen i henholdsvis kroner (AUP) og doser (DDD).
Reseptfrie legemidler
Salg av reseptfrie legemidler målt i DDD gikk ned med 6 % i 2010. Andelen reseptfrie legemidler utgjorde 16 % av totalt antall solgte doser mens de i kroner utgjorde rundt 12 %, og disse andelene har holdt seg relativt uendret over tid.
Totalt ble det omsatt reseptfrie legemidler i overkant av 1 milliard kroner (pris til apotek/ dagligvare) i 2010, og dette er samme nivå som i 2009.
Det er ingen prisgodkjenning for reseptfrie legemidler, og basert på grossistenes rapportering er det derfor ikke mulig å si noe om kostnadsutviklingen fra detaljist. For beregning av AUP for reseptfrie legemidler, se side 12.
Tabell 4 og 5 (s. 20) viser en oversikt over de 10 mest solgte reseptfrie legemidlene rangert etter
omsetningen i henholdsvis kroner (AUP) og doser (DDD).
Legemiddelsalg utenom apotek
Nikotinholdige legemidler til røykeavvenning ble tillatt solgt utenom apotek fra januar 2003. Fra november 2003 ble salg av legemidler utenom apotek utvidet med en rekke andre reseptfrie legemidler i henhold til en liste utarbeidet av Statens legemiddelverk. Fra januar 2009 ble utvalget ytterligere utvidet med blant annet nødprevensjon, allergimidler (tabletter, øyedråper og nesedråper), hydrokortison salve/krem og flere midler mot halsbrann og sure oppstøt.
Dagligvarekjedene har bare i begrenset omfang valgt å utvide sitt sortiment. Salget av andre legemidler enn kjente merkevarer er begrenset.
Tabell 6, s. 21, viser totalt reseptfritt salg i perioden 2006-2010 og andelene i dagligvare. Tabellen gir en oversikt over de mest solgte legemidlene utenom apotek. Nesespray og smertestillende midler inngår i
Specific comments to some ATC groups are included in the introduction to the respective main ATC groups.
Prescription Only Medicines (POM)
The 2010 POM turnover amounted to 84% of total number of DDDs and 88% of sales in terms of cost.
These fractions have remained almost unchanged over time.
Tables 2 and 3 (p. 19) list the top ten POMs ranged according to turnover, measured in estimated pharmacy retail price sales and in DDDs, respectively.
Non-prescription medicines (OTC)
The sales measured in DDDs for OTC medicines decreased by 6% in 2010. OTC medicines had a share of 16% of total sales measured in DDDs and about 12% of total costs. These shares have remained almost unchanged over time.
In 2010 the total sales of OTC medicines amounted to about 1 billion NOK (pharmacy purchase prices) which was similar to 2009.
Since there is no price regulation for OTC medicines, it is difficult to measure the actual cost in pharmacy retail prices (AUP) based on sales from wholesalers.
For estimation of AUP for OTC medicines see page 12.
Tables 4 and 5 (p. 20) show the top ten OTCs, based on estimated pharmacy retail prices and DDDs respectively.
Sales of OTC medicines outside pharmacies Retail sale for some nicotine replacement medicines was allowed outside pharmacies from January 2003.
From November 2003 this regulation was extended to include a selection of other OTC medicines according to a list issued by the Norwegian Medicines Agency.
From 2009 the selection of medicines in non- pharmacy outlets was extended to also include emergency contraception, allergy medicines, hydrocortisone dermatologicals and agents used for treatment of dyspepsia/heartburn. The non-pharmacy outlets still sell only a limited number of drugs.
Table 6, p. 21, shows the sales of OTC medicines and the share of the non-pharmacy sales 2006-2010.
The table gives an overview of the top selling medicines that is available both in and outside pharmacies. Analgesics and nasal decongestants
Salg av de mest solgte legemidler i dagligvare ble redusert med 2 % målt i doser i 2010 sammenlignet med 2009 (tabell 6).
Andelen solgt i dagligvarehandelen økte fra 41 % i 2009 til 44% i 2010 (tabell 6 side 21).
Utviklingstrekk i 2006-2010 – se tabell 6 (s. 21) Smertestillende midler (se også s. 88)
Målt i doser ble salget av reseptfrie smertestillende legemidler som selges både i apotek og dagligvare- handelen redusert med 5 % i 2010 sammenlignet med 2009. Antall DDD av resepfritt paracetamol gikk ned med 7 % i 2010, mens totalt salg av paracetamol økte med 1,6 %. For ibuprofen har totalt salg vært relativt stabilt i 2010, men salget av reseptfrie pakninger gikk ned med 2 % i 2010.
Reseptfrie pakninger av paracetamol og ibuprofen utgjorde en andel på henholdsvis 50 % og 56 % av totalt salg av disse legemidlene i 2010. Denne andelen har blitt gradvis redusert for paracetamol siden 2003 da reseptfrie pakninger utgjorde 70 %.
Legemidler mot nesetetthet ved forkjølelse Dagligvarehandelen selger bare ett av legemidlene (xylometazolin), og dagligvareandelen i denne gruppen var på 55 % i 2010. Totalt salg av disse har økt med 2 % i 2010.
Legemidler med nikotin til røykeavvenning Salget av røykeavvenningsmidler (f. eks. nikotin- tyggegummi) økte med 5 % i 2010. Apotekene har fortsatt hovedandelen (75 %) av dette markedet.
Nødprevensjon
Totalt ble det solgt 158 000 doser nødprevensjon i 2010 hvorav 6 400 (4 %) ble solgt fra
dagligvaregrossistene. Total gikk salget med 5 % i 2010 sammenlignet med 2009.
Andre legemidler
Slimløsende hostesaft, reisesyketabletter og allergimedisin selges i dagligvarehandelen se tabell 6, s. 21. I tillegg til legemidler vist i tabell 6 selges det et lite volum av andre legemidler blant annet midler mot halsbrann/sure oppstøt, midler mot diaré, vitaminer og midler til sårbehandling.
Omsetning pr legemiddelgruppe
Tabell 7 (s. 22) gir en oversikt over salg i 2010 pr legemiddelgruppe i millioner doser (DDD) og i millioner kr (AIP).
ATC gruppe L - Antineoplastiske og
immunmodulerende midler utgjør en stadig økende andel av legemiddelutgiftene, og dette skyldes blant
The total increase of the top selling drugs in non- pharmacy outlets decreased by 2% measured in DDDs in 2010 compared to 2009 (table 6).
The share of non-pharmacy sales of OTC medicines increased to 44% in 2010 compared to 41% in 2009 (table 6, p. 21).
Trends in sales in 2006-2010 – see table 6 (p. 21) Analgesics (see also p. 88)
In 2010 the sales measured in DDDs of OTC analgesics available also outside pharmacies decreased by 5% compared to 2009. The number of DDDs for OTC paracetamol decreased by 7 % in 2010 while the total volume of paracetamol increased by 1.6 %. Total number of DDDs for ibuprofen was stable in 2010 but the sales of OTC packages were reduced by 2%.
In 2010 the fraction of OTC sales of paracetamol and ibuprofen in terms of DDDs accounted for 50% of 56 % respectively of the total sales. For paracetamol this share has been gradually reduced from 2003 when the OTC share was 70%.
Nasal decongestants
Only one of the products (xylometazoline) in this group is available outside pharmacies and the market share in non-pharmacy outlets in this group was 55%
in 2010. The sale of decongestants has increased by 2 % in 2010.
Nicotine replacement products
The sale of nicotine replacement products increased by 5 % in 2010. The majority of sale is still in pharmacies (75%).
Emergency contraception
Overall sale of emergency contraceptives amounted to 158 000 doses in 2010 and of these 6 400 doses (4%) was sold in non-pharmacy outlets. The total number of doses decreased by 5% compared to 2009.
Other medicines
The sales of expectorants, motion sickness tablets and antihistamines are in non-pharmacy outlets are given in table 6, p. 21. Apart from the medicines listed in table 6, a selection of other products including vitamins and wound healing medicines are also available outside pharmacies.
Turnover per ATC main group
Table 7 (p. 22) lists the 2010 sales per ATC main group measured in million DDDs and in million NOK, pharmacy purchase price (AIP).
ATC group L - Antineoplastic and immunomodulating agents, has had a gradual increasing share of total sales which can be explained by increased use of new medicines (ATC group L04) for the treatment of
annet leddgikt. ATC guppe L utgjorde 21 % av totalomsetningen av humane legemidler i 2010 og er den gruppen som har størst omsetning i kroner.
Det har vært en kraftig reduksjon i kroneomsetningen innenfor gruppe J - Antiinfektiva til systemisk bruk i 2010, en reduksjon på 28 % i forhold til 2009. Dette skyldes spesielt høyt salg i 2009 pga pandemivaksine og andre antivirale influensamedisiner (Tamiflu® and Relenza®).
ATC gruppe C - Hjerte og kretsløp har hatt en synkende andel av omsetningen, og dette skyldes at kostnadene har gått ned ved innføring av ulike prisreguleringer og fortrukne legemidler. Økningen i antall doser i ATC gruppe C var på 3 % i 2010, mens kostnadene ble redusert med 8 %.
Salg i ATC gruppe Q - Veterinære legemidler økte med 14 % i 2010. Gruppen veterinære legemidler omfatter veterinære vaksiner og de fleste legemidler som brukes i fiskeoppdrett.
Fylkesstatistikk
Fylkesoversikter er tatt med kun i enkelte legemiddelgrupper.
Fylkesoversikter er utelatt for en rekke grupper da det i enkelte fylker selges legemider fra grossist til firma som produserer endose/multidose-pakninger. Dette salget blir registrert på fylket der firmaet er registrert, mens de ferdige endose/multidose-pakningene kan være solgt i hele landet. På grunn av denne skjevheten, har vi utelatt fylkesoversikter der dette kan gi et feilaktig bilde av forbruksnivået.
Vi gjør oppmerksom på at fylkesoversiktene er basert på salg fra grossist til apotek/sykehjem/dagligvare, og ikke ut fra hvor de som bruker legemidlene bor.
I Reseptregisteret kan salg fra apotek knyttes til bosted for de som henter legemidler på resept. Dette innebærer at fylkestallene kan variere noe avhengig av datagrunnlaget. Data fra Reseptregisteret kan hentes fra nettsiden www.reseptregisteret.no.
Fylkesforskjellene holder seg relativt konstante over tid. Dette innebærer at et fylke med et høyt forbruk ett år, også har et tilsvarende høyt forbruk når en sammenligner tallene fra andre år.
Tabell som viser folkemengden etter alder for alle fylkene, finnes på s. 24-25.
the largest group in terms of cost in 2010.
There has been a large decrease of 28% in sales in NOK in ATC group J - Antiinfectives for systemic use in 2010 compared to 2009. This can be explained by the particular high sales in this group in 2009 because of sales of the flu pandemic (i.e. sales of flu pandemic vaccines and ativirals (Tamiflu® and Relenza®.
ATC group C - Cardiovascular system has had a gradually decreasing share of total costs, which can be explained by the introduction of price regulating systems and implementation of a new reimbursement regulations. Measured in DDDs the sales of
cardiovascular drugs increased by 3% in 2010, while the cost was reduced by 8%.
Sales in ATC group Q - Veterinary medicines increased by 14% in 2010. This group includes veterinary vaccines and most agents used in fish farming.
County statistics
Tables showing inter-county statistics are only included for som ATC groups.
County statistic is omitted in many ATC groups due to skewness in distribution from wholesalers in some counties. This skewness is due to sales from wholesalers to multidose dispensing companies. The sales to these companies will be registered on the county where the company are situated while the company may distribute the mulidose pakages to all parts of Norway.
It should be emphasised that the sales per county are based on sales from wholesalers to
pharmacy/nursery homes/hospitals and not according to the residence of the consumers.
In NorPD, however, the sales from pharmacies of prescription medicines could be registered according to the residence of the patients. County statistics may therefore vary somewhat based on what sources are used. Data from NorPD can be retrieved from the website www.norpd.no.
The inter-county differences have been relatively stable over time. A county with a high consumption one year normally shows a correspondingly high consumption in previous years.
An overview of population by age for all counties is included on page 24-25.
Figure 1. Per cent annual change in total sales excl veterinary medicines measured in NOK (AUP) and DDDs 2004 - 2010
-4 -2 0 2 4 6 8 10
2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Prosent (%)
DDD AUP
Tabell 1. Salg i milliarder kr (AUP) av legemidler med markedsføringstillatelse, 2003-2010 (ekskl veterinære legemidler)
Table 1. Sales in billion NOK (AUP) of medicinal products 2003 – 2010 (excl veterinary medicines)
Year Billion NOK (estimated retail cost (AUP)) excluding veterinary medicines
2003 14.5 2004 15.6 2005 16.1 2006 16.5 2007 17.1 2008 17.3 2009 18.2 2010 17.9
Table 2. The top 10 POMs ranged according to the sales in million NOK (AUP) in 2010 ATC kode
ATC code
Virkestoff Active ingredient
Bruksområde Indication
Millioner DDD Million DDD
Millioner kr Million NOK
L04AB01 Etanercept Leddgikt m.m. 1,4 448
L04AB04 Adalimumab Leddgikt m.m. 1,1 397
L04AB02 Infliximab Leddgikt m.m. 1,8 396
R03AK06 Salmeterol og flutikason Astma/KOLS 21 348
R03AK07 Formoterol og budesonid Astma/KOLS 15 252
A02BC05 Esomeprazol Spiserørsbetennelse m.m. 27 226
B02BD02 Koagulasjonsfaktor VIII Blødersykdom 1) 184
N02AA59 Kodein og paracetamol Smerter 21 163
C09CA06 Kandesartan Hjerte/kar sykdom 37 162
C10AA05 Atorvastatin Kolesterolsenkende 69 158
Tabell 3. De 10 mest solgte reseptbelagte legemidler rangert etter omsetningen i millioner DDD2) i 2010
Table 3. The top 10 POMs ranged according to the sales in million DDDs2) in 2010 ATC kode
ATC code
Virkestoff Active ingredient
Bruksområde Indication
Millioner DDD Million DDD
Millioner kr Million NOK
B01AC06 Acetylsalisylsyre Blodpropp forebyggende 125 114
C10AA01 Simvastatin Kolesterolsenkende 115 158
C10AA05 Atorvastatin Kolesterolsenkende 69 158
C08CA01 Amlodipin Hjerte/kar sykdom 56 41
N05CF01 Zopiklon Sovemiddel 55 106
R06AE07 Cetirizin Allergi 51 47
C09AA05 Ramipril Hjerte/kar sykdom 48 25
C07AB02 Metoprolol Hjerte/kar sykdom 45 115
H03AA01 Levotyroksinnatrium Thyroksintilskudd 42 53
C09CA06 Kandesartan Hjerte/kar sykdom 37 162
1) DDD er ikke fastsatt. No DDDs are assigned.
2010
Table 4. The top 10 OTC drugs ranged according to the sales in million NOK (AUP)1) in 2010 ATC kode
ATC code
Virkestoff Active ingredient
Bruksområde Indication
Millioner DDD Million DDD
Millioner kr Million kr
N02BE01 Paracetamol Smerter 28 277
N07BA01 Nikotin Røykeavvenning 9 269
R01AA07 Xylometazolin Nesetetthet 51 246
M01AE01 Ibuprofen Smerter 18 208
A02BA53 Famotidin, kombinasjoner Halsbrann/sure oppstøt 1,6 52
S01XA20 Kunstig tårevæske Tørre øyne 2) 41
A01AA01 Natriumfluorid Kariesprofylakse 84 38
A08AB01 Orlistat Fedme 0,8 35
R06AE07 Cetirizin Allergi 9 32
G01AF02 Klotrimazol Soppinfeksjoner 1,5 31
Tabell 5. De 10 mest solgte reseptfrie legemidler rangert etter omsetningen i millioner DDD3) i 2010 Table 5. The top 10 OTC drugs ranged according to the sales in million DDDs3) in 2010
ATC kode ATC code
Virkestoff Active ingredient
Bruksområde Indication
Millioner DDD Million DDD
Millioner kr Million NOK
A01AA01 Natriumfluorid Kariesprofylakse 84 38
A11GA01 Vitamin C Vitamintilskudd 57 27
R01AA07 Xylometazolin Nesetetthet 51 246
N02BE01 Paracetamol Smerter 28 277
A11EA Vitamin B-komplex Vitamintilskudd 23 11
M01AE01 Ibuprofen Smerter 18 208
A06AD11 Laktulose Avføringsmiddel 18 26
B03BB01 Folsyre Folsyretilskudd 11 9
B03AA07 Ferrosulfat Jerntilskudd 11 16
N07BA01 Nikotin Røykeavvenning 9 269
1) Inkl. kun salg av reseptfrie pakninger. Includes only OTC packages.
2) DDD er ikke fastsatt. No DDDs are assigned.
3) Inkl. kun salg av reseptfrie pakninger og kun legemidler som har en DDD fastsatt. Includes only OTC packages and drugs with DDDs.
from 2006- 2010
2006 2007 2008 2009 2010 Virkestoff
(ATC kode) Active ingredient
Bruksområde
(Indication) DDD/1000 inh./day (% non-pharmacy)
DDD/1000 inh./day (% non-pharmacy)
DDD/1000 inh./day (% non-pharmacy)
DDD/1000 inh./day (% non-pharmacy)
DDD/1000 inh./day (% non-pharmacy)
Ibuprofen (M01AE01)1)
Smerter 8,8 (37) 9,8 (38) 10,6 (38) 10,7 (38) 10,4 (39)
Fenazon og koffein (N02BB51)
Smerter 3,0 (14) 2,8 (14) 2,7 (16) 2,5 (17) 2,3 (21)
Paracetamol (N02BE01)1)
Smerter 17,4 (40) 18,0 (44) 17,5 (46) 17,3 (47) 16,0 (48)
Nikotin (N07BA01)
Røykeavvenning 3,9 (13) 4,3 (16) 4,5 (19) 4,8 (20) 5,0 (25)
Oksymetazolin (R01AA05)
Nesetetthet 2,8 2) 2,6 2) 2,32) 1,82) 1,72)
Xylometazolin (R01AA07)
Nesetetthet 25,3 (46) 27,4 (50) 28,3 (52) 28,1 (55) 28,5 (59)
Kombinasjoner (R05CA10)
Slimløsende hostesaft
1,6 (12) 1,8 (12) 1,7 (10) 1,6 (9) 1,5 (10)
Meklozin (R06AE05)
Reisesyke 0,9 (5) 1,0 (7) 1,0 (8) 0,8 (12) 0,7 (21)
Cetirizin (R06AE07) 3)
Allergimedisin 5,3 (5) 4,8 (5)
Total
63,7 (36) 67,7 (39) 68,6 (41) 72,9 (41) 70,9 (44)
1) Reseptpliktige pakninger er ikke inkludert. Totalt salg, se tabell s. 79 (ibuprofen) og s. 88 (paracetamol). Excluding sales of prescription only packages. Total sales see tables on page 79 (ibuprofen) and page 88 (paracetamol)
2) Selges kun i apotek. No sale outside pharmacies
endringer 2009-2010. Salg i kroner i pris fra grossist (AIP)
Table 7. Sales of drugs per ATC main group in 2010 and changes 2009-2010, Sales in NOK in pharmacy purchase price (AIP).
ATC hovedgruppe ATC main group
Salg i mill DDD Sales in mill DDD
Endring i mill DDD Change in mill DDDs
% endring i DDD Per cent change in DDDs
Salg i mill kr (AIP) Sales in mill NOK (AIP)
Endring i mill kr (AIP) Change in mill NOK (AIP)
% endring i kr (AIP) Per cent change in NOK (AIP)
% andel av totale kostnader (ekskl ATC Q) Per cent share of total cost human medicines L - Antineoplastic and
immunomod.1) 27 1 5,0 2 496 226 9,9 21,1
N - Nervous system 401 5 1,3 2 084 -22 -1,0 17,7
C - Cardiovascular
system 722 21 2,9 1 244 -103 -7,7 10,5
R - Respiratory system 325 4 1,3 1 195 11 1,0 10,1
A - Alimentary tract and
metabolism 455 -16 -3,3 1 146 -10 -0,8 9,7
J - Antiinfectives for
systemic use2) 35 -5 -13,4 898 -352 -28,2 7,6
B - Blood and blood
forming organs 222 5 2,4 818 -1 -0,1 6,9
G - Genito urinary
system 174 5 3,2 618 20 3,4 5,2
M - Musculo-skeletal
system 104 0 0,2 323 -2 -0,6 2,7
H - Systemic hormonal
preparations 77 2 2,9 303 12 4,2 2,6
S - Sensory organs3) 35 1 2,1 281 8 2,9 2,4
D - Dermatologicals4) 240 6 2,6 2,0
V - Various4) 129 2 1,6 1,1
P - Antiparasitic
products, etc.4) 30 0 1,1 0,3
Sum human
medicines 2 582 24 0,9 11 804 -204 -1,7 100,0
Q - Veterinary
medicines4) 513 63 14,1
Total 2 582 24 0,9 12 318 -141 -1,1
1) DDDs are only assigned for some drugs.
2) Sales of Pandemrix vaccine and other antivirals were included in 2009 making the costs particular high in 2009. The sale was reduced in 2010 due to cost credits for antivirals (Tamiflu® and Relenza®) as a result of returns from pharmacies after the flu pandemic ceased.
3) DDDs are only assigned for antiglaucoma preparations.
4) DDDs not assigned for veterinary medicines (ATC Q) and only for some drugs in ATC group D, P and V.
POPULATION BY AGE 2006 - 20101)
Total 0-5 6-12 13-15 16-19 20-44 45-66 67-79 80år
over 2006
Hele landet 4640219 347815 432455 190203 235513 1590623 1237400 390334 215876
Prosent 100 7,5 9,3 4,1 5,1 34,3 26,7 8,4 4,7
2007
Hele landet 4681134 348049 432602 189163 244387 1596946 1260240 391585 218162
Prosent 100 7,5 9,2 4,0 5,2 34,1 26,9 8,4 4,7
2008
Hele landet 4737171 351164 430842 188723 252217 1615854 1284643 395134 218594
Prosent 100 7,4 9,1 4,0 5,3 34,1 27,1 8,3 4,6
2009
Hele landet 4799252 357451 428010 189664 256305 1638836 1312372 396983 219631
Prosent 100 7,5 8,9 4,0 5,3 34,1 27,3 8,3 4,6
2010
Kvinner 2431447 177197 207954 93236 125369 810738 657798 216773 142382 Menn 2426752 186400 217692 98863 133046 845359 679404 188348 77640 Hele landet 4858199 363597 425646 192099 258415 1656097 1337202 405121 220022
Prosent 100 7,5 8,8 4,0 5,3 34,1 27,5 8,3 4,5
Østfold 271662 18795 23771 10805 14379 86543 79201 25163 13005
Prosent 100 7,0 8,8 4,0 5,3 31,9 29,2 9,3 4,8
Akershus 536499 42750 52317 22691 29947 175660 151208 42170 19756
Prosent 100 7,9 9,8 4,2 5,6 32,7 28,2 7,9 3,7
Oslo 586860 49472 40946 16344 22771 256770 140755 36729 23073
Prosent 100 8,4 7,0 2,8 3,9 43,8 24,0 6,3 3,9
Hedmark 190071 11763 15902 7342 10169 56535 57316 19584 11460
Prosent 100 6,2 8,2 3,8 5,4 29,6 30,4 10,4 6,0
Oppland 185216 11595 15615 7137 9866 56017 55407 19061 10498
Prosent 100 6,3 8,4 3,9 5,3 30,2 29,9 10,3 5,7
Buskerud 257673 18600 22413 9951 13210 84609 74407 22481 12002
Prosent 100 7,2 8,7 3,9 5,1 32,8 28,9 8,7 4,7
Vestfold 231286 15864 20170 9504 12691 73651 67247 21116 11043
Prosent 100 6,9 8,7 4,1 5,5 31,8 29,1 9,1 4,8
1) Befolkning pr 1. januar
Total 0-5 6-12 13-15 16-19 20-44 45-66 67-79 80år over
Telemark 168231 10753 14129 6747 9158 52646 49887 15733 9178
Prosent 100 6,4 8,4 4,0 5,4 31,3 29,7 9,4 5,5
Aust-Agder 108499 7938 9849 4488 6106 34863 31118 9282 4855
Prosent 100 7,3 9,1 4,1 5,6 32,1 28,7 8,6 4,5
Vest-Agder 170377 13361 15795 7491 9922 57273 45056 14001 7478
Prosent 100 7,9 9,3 4,4 5,8 33,6 26,4 8,2 4,4
Rogaland 427947 36218 41308 18270 24290 152850 109021 30075 15915
Prosent 100 8,5 9,7 4,3 5,7 35,7 25,5 7,0 3,7
Hordaland 477175 37281 42964 19522 25845 166995 124691 38344 21593
Prosent 100 7,9 9,0 4,1 5,4 35,0 26,1 8,0 4,5
Sogn og Fjordane 107080 7699 9962 4734 6431 31989 30256 9915 6094
Prosent 100 7,3 9,3 4,4 6,0 29,9 28,3 9,3 5,7
Møre og Romsdal 251262 18009 22796 10351 14042 78562 71531 22495 13476
Prosent 100 7,2 9,1 4,1 5,6 31,3 28,5 9,0 5,4
Sør-Trøndelag 290547 21911 24906 11216 15274 103703 77525 23350 12662
Prosent 100 7,5 8,6 3,9 5,3 35,7 26,7 8,0 4,4
Nord-Trøndelag 131555 9311 12175 5769 7624 39487 37917 12485 6787
Prosent 100 7,0 9,3 4,4 5,8 30,0 28,8 9,5 5,2
Nordland 236271 15650 20675 10099 13589 71932 69095 23007 12224
Prosent 100 6,7 8,8 4,3 5,8 30,4 29,2 9,7 5,2
Troms 156494 11421 13536 6532 8840 52163 44153 13461 6388
Prosent 100 7,3 8,6 4,2 5,6 33,3 28,2 8,6 4,1
Finnmark 72856 5142 6680 3120 4131 23902 20761 6451 2669
Prosent 100 7,1 9,2 4,3 5,7 32,8 28,5 8,9 3,7
Kilde: Statistisk sentralbyrå
AIP Apotekenes innkjøpspris ATC Anatomisk Terapeutisk Kjemisk klassifikasjon AUP Apotekenes utsalgspris (estimert)
DDD Definert døgndose
ED Enkeltdose
EphMRA European Pharmaceutical Market Research Association
MU Million enheter
N (adm.form) Nasalt
NorPD Reseptbasert legemiddelregister (Reseptregisteret) O (adm.form) Oralt
P (adm.form) Parenteralt
PDD Foreskrevet døgndose R (adm.form) Rektalt
SL (adm.form) Sublingualt TD (adm.form) Transdermalt
TU Tusen enheter
U Enheter
V (adm.form) Vaginalt
ABBREVIATIONS
AIP Pharmacy purchase price
ATC Anatomical Therapeutic Chemical Classification AUP Pharmacy retail price (estimated)
DDD Defined daily dose
ED Unit dose
EphMRA European Pharmaceutical Market Research Association
MU Million units
N (adm.form) Nasal
NorPD Norwegian Prescription Database O (adm.form) Oral
OTC ”Over the counter”, non prescription drugs P (adm.form) Parenteral
PDD Prescribed daily dose POM Prescription only medicines R (adm.form) Rectal
SL (adm.form) Sublingual TD (adm.form) Transdermal
TU Thousand units
U Units
UD Unit dose
V (adm.form) Vaginal
Fordøyelsesorganer og stoffskifte Alimentary tract and metabolism
Midler til bruk ved ulcus og refluks-sykdom, avføringsmidler, midler mot fedme og midler til behandling av diabetes er noen av de mange legemidlene som hører inn under denne ATC gruppen.
Midler mot ulcus og gastroøsofageal reflukssykdom (A02B)
Antall solgte DDD av legemidler til bruk ved ulcus og gastroøsofageal reflukssykdom (GORD) økte med 8 % i 2010. Protonpumpehemmerne (A02BC) har hatt en vekst i doser på 10 % i 2010, tilnærmet samme vekst som foregående år. Dette utgjør hele veksten i forbruket av legemidler i ATC gruppe A02B.
I 2010 har salget av esomeprazol økt med 8 % målt i doser. Kostnadene har økt med nær 4 % og utgjorde 226 millioner kroner (AUP). Esomeprazol er rangert som nummer seks på listen over de ti mest solgte reseptbelagte legemidlene etter omsetning i kroner.
Forbruket av H2-blokkere (ATC gruppe A02BA) har vært stabilt siste tiår. Noen H2-blokkere og omeprazol selges også uten resept, og fra 1. januar 2009 ble det tillatt å omsette ranitidin, famotidin og omeprazol utenom apotek, men salg i dagligvare er minimalt. I 2010 utgjorde reseptfritt salg av H2-blokkerne 24 % av totalsalget i gruppe A02BA, mens salget av reseptfritt omeprazol kun var 1 % målt i doser. Salget av midler ved ulcus og GORD beløp seg til 459 millioner kroner (AUP) i 2010; dvs kostnadene var på linje med 2009 (se tabell side 30).
Antiemetika (A04A)
Salget av legemidler i denne gruppen har vært stabilt i femårsperioden målt i DDD. Som en konsekvens av at ondansetron ble inkludert i trinnprissystemet (febr.2008), sank kostnadene med 24 % i 2008. Mens de i 2009 var bortimot uendret, har kostnadene igjen sunket i 2010 med 10 % (se tabell side 30).
Midler mot fedme (A08A)
Tre legemidler var ved begynnelsen av 2008 godkjent til behandling av fedme i Norge:
Sibutramin (Reductil®), orlistat (Xenical®) og rimonabant (Acomplia®). Rimonabant ble trukket tilbake fra markedet i oktober 2008 pga flere
bivirkninger og dårligere effekt enn ventet. Sibutramin ble trukket tilbake i 2010 pga økt risiko for
kardiovaskulære hendelser. Orlistat (Alli®) ble gjort tilgjengelig uten resept fra mai 2009. Fokus på bivirkninger (nyreskade og pankreatitt) kan ha vært medvirkende årsak til redusert salg av orlistat. Totalt sank salget målt i DDD, av disse legemidler med 70 % i 2010 sammenliknet med 2009.
Midler til diabetesbehandling (A10)
Tall fra Reseptregisteret viser at 152 000 pasienter hentet ut minst én resept i 2010 på legemidler til behandling av diabetes (3,1 % av befolkningen).
54 000 pasienter fikk insulin, mens 117 000 pasienter ble behandlet med tabletter. Perorale midler brukes
Drugs for peptic ulcer and gastroesophageal reflux disease, laxatives, antiobesity preparations, and agents used in diabetes are some of the many subgroups belonging to ATC main group A.
Drugs for peptic ulcer and gastrooesophageal reflux disease (A02B)
The number of sold DDDs of drugs for the treatment of peptic ulcer and gastroesophageal reflux disease (GORD) increased by 8% in 2010. The proton pump inhibitors (A02BC) had a growth of 10% measured in doses sold in 2010; approximately same increase as the years before. This accounts for the total increase in use of drugs in ATC group A02B. In 2010 a 8%
increase in doses sold has been registered The costs increased by 4%, and the pharmacy retail price sales of esomeprazole amounted to 22 million NOK. This drug was number six on the list of the ten most sold POMs ranged according to the sales in 2010. The sales of H2 blockers (ATC group A02BA) have been almost unchanged the last decade. Some H2
blockers and omeprazole are also OTC drugs, and since 1st January 2009 ranitidine, famotidine and omeprazole are also sold in non-pharmacy outlets.
This has not influenced the level of use. In 2010 the sales of OTC packages of H2 blockers accounted for 24% of the total sales in group A02BA, while sales of omeprazole OTC was 1% only (measured in DDDs).
The 2010 pharmacy retail price sales of agents for peptic ulcer and GORD amounted to 459 million NOK;
similar to the 2009 costs (see table page 30).
Antiemetics (A04A)
The sales of drugs in this group have been stable over the five years period measured in DDDs. From February 2008, ondansetron was included in the graded price model. As a consequence there was a 24% reduction in costs in this drug group in 2008. In 2009 it is almost unchanged, but in 2010 a 10%
reduction in costs has been registered (see table page 30).
Antiobesity preparations (A08A)
At the beginning of 2008 three medicinal products were approved for treatment of obesity in Norway:
Sibutramin (Reductil®), orlistat (Xenical®), and rimonabant (Acomplia®). Rimonabant was withdrawn from the market in October 2008 after EMEA concluded that the benefits of rimonabant no longer outweigh its risks. In 2010 sibutramin was withdrawn because of increased risk of cardiovascular events.
Orlistat (Alli®) was made OTC drug from May 2009.
Focus on adverse drug reactions may have contributed to reduced sale of orlistat. In 2010 there was a 70% reduction in the overall sales (in DDDs) of antiobesity products.
Drugs used in diabetes (A10)
Data from the NorPD show that about 152 000 patients had dispensed at least one drug used in diabetes in 2010 (3.1% of the population). 54 000 patients were recorded with insulin, while 117 000
6
