LI \)""... - - -
SÆRTRYKK 156
Gulvbelegg i sykehus
Floorcovering in hospitals
Av dr. techn. ROLF SCHJØDT Norges bygglorskningsinstitutt
NORGES BYGGFORSKNINGSINSTITUTT
�orges bygglorslmingsinslilult
�
OClClDDNDI
OSLO 1968
GULVBELEGG I SYKEHUS Av dr. techn. Rolf Schjødt Norges byggforskningsinstitutt
FORORD
Norges byggforskningsinstitutt .. ved dr. techn. Rolf Schjødt har etter anmodning av Norges Byforbund-Norges Herreds
forbund, Sykehusavdelingen, foretatt en unders'fkelse av gulvbelegg i sykehus. En sammenfatning av undersrpkel
sen er gjengitt i denne rapport.
Oslo, august 1968
Norges Byforbund- Norge 5 Herredsforbund Sykehusavdelingen
INNHOLDSFORTEGNELSE:
1 . Innledning
2 . On skede egen skaper
3 . K a r akter i sering av be leggene
4. L itt om be leggene L ino leum
P l a st G ummi K o rk
Ker ami ske f l i ser Betong
Steinhe l ler Teppegu l v
Treg u l v
5 . Reng j o r ing og ved l ikeh o l d
6. Rap p o rt om er faringer p5 sy keh u s
---
:%
'"c ';;; •
<=
,�
\C' t:: co
..z.
v. o: ;:: .....
,-e>
bli
l . INN LEDNING
V å re sykehus utgj or t ilsammen en s t o r
bygningsmasse , o g p lanene f o r den v idere u t
bygging er omfat tende . I s y kehusene finner v i rom med mege t forskj ell ig b ru k , o g der f o r også meget fo rskj ellige krav til g ulvbe leggene . E t t er dog felles f o r dem all e : kravet t il hygiene er meget hoyt, og u tg i f tene t i l renhold og ved
l i kehold blir t i lsvarende hoye . Men ellers er variasj onen s t o r, fra kravet t il behage l ig ' gang og lyddempning i k o r r ido rene , t i l de spe
s ielle f o rdr inger i o perasj onsrommene . De som skal foreta val� av g u l vbeleggene i s y keh usene , og de som senere skal ha ansvaret for driften, har en vanskel i g o p pgave . I å re
nes lap er de t dog samlet o p p et s t o r t erfar
ingsmate r iale p å de mange s y ke h us , og også i N o rges byggforsknings inst i t u t t, som kan være
t i l hjelp .
Denne trykksak er e t f orsok p å å gj ore dette mater iale le t tere t i lgjengel ig . For å lære å kj enne erfar ingene som de ansvarl ige p å s y ke
h usene s i t ter inne med, ble det send t r und t e t sporreskj ema t i l s y ke h usene . Svarene har vær t til hjelp i det folgende, og blir d i s k u tert i en rap p o r t fra No rges byggforskni ngs ins t i t u t t
t i l Norges Byforbund-Norges Herredsforbund, S y keh usavdel ingen . Rap p o r ten gj eng is i denne p ubli kasj o n .
Mere detaljerte o p plysn inger enn det kan b l i g i t t her , f innes i N o rges b yggforsknings insti
t ut ts håndbo k nr 16, " G u l vbelegg" .
3
(
2. O NSKEDE EGENSKAPER
Det er ny t t ig, ved valg av belegg , f o r s t å tenke o ve r h v ilke egenskaper man må f o rlange i de f o r skjellige r o m . Bruksk ravene var ierer uhyre meget i et sykeh u s , det me s t o ve r s ik t 1 ige er derfor å samle d i s se i tabeller , s o m det her er gj o r t e t te r fo rbilde av det franske " UPEC"
sy s tem . (Tabell l o g 2) .
For å ta et eksempel på h v o r dan tabellene kan brukes, i kant inen b�r belegget ha g o d sli tasje
og merkerno t s tand ( 3), o g g o d gang s tHydempnin�
(3) . Gulvet b o r være r i melig mykt ( 2 ) , (de t Hr man som regel når gan g s t Hydempn ingen er g o d) , og r i mel ig mo t s tand mo t,.. vann ( rengj or ing e t c 2-3) o g kjemikalier ( va skemi dler, de s infek sjons
m i dler etc , 2) . Bele gget som velge s bor da ha d i s se karakterer , eller be dre .
Ve d s i den av d i s se krav , er de t også andre egen
skaper man b a r tenke p§ ve d valg av mater ialer . Varmebehageli gheten falger o f te s t mykhe ten, et myk t belegg v il ogs§ v i rke lunt . Overflaten b o r være så blank eller mat t s o m det fordres f o r e t g o d t u t seende , men hel s t ikke s § blank a t gang
merker bl i r for le t t synl i ge . Den b o r være lys ekte .
Belegge t b o r være så boyel i g at det ikke s p rek
ker h v i s underlaget g i r e t ter. De t te gjelder selvfolgel i g ho ved sakel i g tregulv .
Belegget b o r hel st være så tykt at kravene til unde r g ulve t s jevnhet o g s tyrke ikke blir f o r s t o re.
De t b o r være le tt og f o r t å legge , ha g o d ved
heftning t il underlaget , være le tt å reparere og holde ren t .
By g ge f o r sk r if tene s t iller v i s se lydtekni ske krav til et dekkes tr innly d i solasjon , det v il
s i t il den s toy fra traf ikk s o m hores under dekket . De t avhenger vesentl i g av belegget o m dette krav bl i r t i lfred s s t ille t . Og så " tr o mme
lyden " , gan g s t oy i se l ve r o m me t , b o r være r i mel i g . Ark i te k t G O J o rgen ved N o rges byg g f o r skning s in s t i tu t t har u tarbei det tabell 2, Ilvar di s se k rav er kla s sif i se r t, oy h v o r de t
o g s å er g i t t e n over s i k t over hvordan de for
s kj e l l i ge be l e g g t i l fre d s s t i l l er krave n e . V i ser a t d e k k er me l lom s y k erom må ha tri nn
l yd ta l l i gruppe 3 , o g tromm e l yd ta l l i gr u p p e 4 . 1 8 cm b e to n g p lus s l ino l e um på kork e l ler P VC p å f i l t t il fred s s t i l l er b e g g e krav .
5
TABELL l On skede egen skaper Karakter i sa sj on av kravene :
lav t : l
midde ls 2
hoy t 3
mege t hoyt 4
"C �
� C '"
" ro �
.c � ....
'" �
" .� � c '" "C "C
. ..., � o o o c '" c
� �'" E . ..., ro � ro
" "'" " � I� .� �
� .c ro '" '" c � E �
.� � .c � .� c � ,,�
� "''' " � ro o . ..., o
'" "'''' '" '- > E '" E
Trafikk
inngang sparti 4 l 3 2 4 2-3
andre 3 3 2 2 2-3 1-3
O ppholdsrom
I .. ontarer 3 2 2-3 2 2 1-2
o perasj onsrom al 2 2 2 3 2 2
rokeraffi, vali t bl 2 2 3 2 2 1- 2 sykerom , andre
rom 2-3 3 2-3 2 2-3 1-3
Service
kj tikken 3 3 3 3 3-4 2
kant iner 3 2 3 2 2-3 2
vaslcer i,bad ,
toa1 . 2 2 2 3 3-4 2
kjole, fryse l l 2 2 3 2
verksteder 2 2 3 2 3 2
andre 2 l 3 2 2 2
al Spes ielle kr 3\' t i l elektri ske egenskaper bl Be legget bor mo t 5 tå sigaretq)lor etc.
TABELL 2
NORGES Arki" nr. r-toM?
BYGGFORSKN I NGS. INSTITUTT mV 'I
orrpmsmtim
,,,f. TRIl/lIlYNSPIMJM T�,n. nr,DlIvm I-,l-FUI
(,'If T,;n"'911•1/
J TT -;Od6 t TT � �',JJ
, TT-,NS , 50-f!
3 JO-5;
1 SO-H .
j J5
3 55
l; 77< ff-lS J TT- 50
3 50-#
3 50-#
3 50-S5
3 SO-55
J.J TT- 11-�'
il-;
1-1 1/-.' J,-41.l TT- Jf-40
l JS-.O
I J'-JS
I /5-30
l 15-30
l 25-JO
l; TT- J"' ...
J TT. fO-H
2. TT: IHt
I TT .. iwtltlfJ
�KJØIlI/JI1E.rSlt VI/forfll/e" TRP/1/fllYD BI,d nr
:J..
TRI/'ItlLyp-
/SO/MJOI/
11m rpUmTT{HlS ff AV:
Ira, {I! id
iDlfl,ef,&
/tll, /fI�!bllf 6ofiJt!j ryJNM/AL fra" hi dt! l"",utl, (M« ""110,,, u/ltltrYlIni"iJrDII1'4 em 6t/Drt9' 4 (/PI
J(/IJ�
frt.(llJirpl .. lt) kn"kutn �./.SI,n.
tf
J.TROttfl[1YD-
[WIC
�!,Øy-}
PlI1P1t/r;
'lfrt[fl�
[OHTOlT:_/�f" k/'itfj
J9JUD. (J./.suHdm i IJlldrr,dfni"9IfOm
førri�ifl'A
ri';"'''; r!Jlrl/iJJønlDrtr VcJlldyJr.,
""r/trw'"eJ� rDm14 t. 7,,10"5, /llJllJjit� kIDn!'IlI� t"ok(J.r dr, ,ul .. ,/ørkff t.!.
,� (/fl
6tfo"'J f/tt'ujillj kløfl11u1v
14 Q/I !e.1oIISJ lorhltlli'/fP
t.l',J {I"/,,,It p"idl,UII'
flf o.
delon,. f"/lJ,,Jr/iit,
,/It, IItllltl..J f1�/UI/' Ir'du/v) "'nJtulII dr,-j(t",,,,iklri1 �.I.If (fli �"""1
lnf'h,JriU"
,1/"...,4i; flJlrnll. fre5a/v
I1 .. I.l"", ,uMW<
'I Cm lulen,. J",J/'·lIl1kUIfl ·du
"",i/I/ur
4" før/tva/lleffr Mr kløn,. 1/",/(.11", pt. brt tlV f'" fll'.lllt� li,. I Hul �,rill,uj,; &m 11 (J'f lø/Nf!1 �u",.l ,.
t�//.Itlm",l
IJV fØt! h"f,'leffl C#C J.f",'J. 'Vt ,I. lil/nlplul 4V 5ØJ IVlilltf
fr t.IIt: kl"",. 1Vt pl. {Ill til' 'lød }va/l1,t Il.! wI
hr-ti"IJ,wrl, d('r�(JiM./im
If t/fl
IN/ønf. PIl' ,_ pl
4)1 va,,/,'! IVIIll/,1 li t'HI o,/ØII�. li"ø/rulII pti brJ tlV ,,""/,'S (l/iJH!tf Il' (Iff k10lf1. lIlla/ru", pi. l",p"""I/HfP [Hnø/",) I1 filtMm!J
Plt ,tI/",p/U/IIV tit,,,;
Au/iI,1 If (11/ J,I'''9J 9ummio,l,sSfl c/II D,/on1J 1/ItDI(u�
fl Ult Iwlm,. Vi",/N/'rJ Il 'Ill b/OII', )"ml, flinr tf c", Ot(w,,·ril,Jh
",t.I,1 h"jI
h,yl
ff.
)!8/-J,J,,JJJ lil/ro/ff," rf/' Ilf·ll",ft/d,/.
/a,1
�""
4 ; 1-J
2 l
J J I
t-l J 'ot l;
J-; J-!
N J-;
J.;
J J 3 J J .2 ) l l
3. KARAKTERISTIKK AV BELEGG E N E
F o r 5 kunne dra nytte av tabell l og 2 , må o g s å beleggene være kara k ter i ser t p å t i ls var
ende m å te. I tabe l len er for ek sempel merke
mo t s tand s kravet t i l " andre traf i k krom" , vesent
l ig k orr idorer og trapper , sat t t i l 2 . Her bor da bare brukes de materialer s om har karak teren
2 eller bedre for mer kem o t s tand .
Som grunnlag for karak ter i s t i k ken av beleggene er bruk t Norges byggfor s kn i ng s in s t i tu t t s prove
resultater , som v i s t i tabe ll 3.
TABELL 3
Gruppedeling av�provere5ultater
'- I O> I
" ... I .� ."
. ..,.,-1 � c
� � ... " I '"
'" � " '" " ...
... .c '" '" �
. � � � '" .c ... � ...
� o '" ... " " " o
Ul.Q.Q '" .Q .c '" E
U �I : I :
Gruppe I > 0,4 < O, I > 1,4
.. 2 0,3-0,4 0,1-0,4 0,9-1,4
.. 3 0,15-0,3 0,4-0,7 0,4-0,9
" 4 < 0,15 > 0,7 < 0,4
N år man s kal kara k teri sere e t belegg s sl i tasje
m o t s tand , er de t ikke n o k å ha m å l eresulta tene fra provema s k i nen, man m å ogs å vite hvor meget som kan s l i te s bort for belegget må u t s k ifte s . De t te kan i mange tilfelle være en skj onn s sa k , hvor meget kan for ek sempe l sl i te s bort av e t
terazzo-de kke fHr det er ka s sabe l t? Selvsagt avhenger varigheten i pra k si s i k k e bare av materia let og påkjenn ingen, men o g s å mege t av ved likeho lde t . Tar man s å lin o leum, vil re sul
ta tene av sli tasjeproven l igge mellom 0,5 og
1,0 mm. Av l inoleum C kan v i anta at de t kan bort slj te s 1,7 mm , den vil alt s å få U :
O,5!1.7 til I,U/I,7, 0,3-0,1>. L i noleum A vil --
�
�c: v, ,,-,
c;: r:: ---
"' n �
--
>.
5,
--'"
. -
1":'1
o �
,�
f å U : 0 , 17-0,34 . C v i l da komme i g r uppe l e l ler 2 , A i g r u p pe 2 e l ler 3 , et ter hvor god
l inoleumen er . En myk p last med s l i tasjeta l l mindre enn 0,2 v i l komme i g r uppe 2 hvis bare 0 , 6 mm kan s l i tes bor t , som t i lfe l let er med noen be legg p å myk t under lag og noen inhomo
gene beleg g , og i g ruppe 4 hv is 1 , 5 mm e l ler mere kan sl i tes bor t .
O gs å for å karak ter isere mykheten er v å r p rove
metode benyt tet, tabe l lene ang i r inntrykningen e t ter 30 sekunder av en 6 mm
ø
s tang med flat ende o g 12 k g last . De mykeste belegg som fore- kommer p å markedet v i l komme i g r uppe 4 . ' Merkemo tstanden er også karak te r isert e t ter Norges byggforskn ings ins t i t u t ts proveres u l tater , den b l ivende inntrfkning e t ter at 70 kg har s t å t t p å tre stk 1/2" k u l er i en uke . D å r l i gere enn 1 , 4 er kommet i g ru p pe l, erfar
ingen har v is t at f å r man en inn trykning p å 1,6 el ler mere kommer det k la ge r .
For fr iksjon har v i fore lop i g ingen god nok må lemetode , s å ta l lene i tabe l l l o g en even
t ue l l karakte r i s t ikk av beleggene er rent skjonn . For eksempe l ve t man at g u l vet i e t kjokken bor være skl is i kkert , s å det har f å t t karakte r i s t ikken 3 . Undersokelsen a v sk l is ikker
heten er i gang , og b r ukbare resu l tater kommer for h åpen t l i g snar t , det er g r unnen t i l at spal
ten er tat t med.
Hva vann og fukt ang å r , er ta l lene i tabe l l l ans l å t t etter vann som kan komme under b r uk , som for eksempel i inngangspar t iet , og e tter p åkjenn ingene under van l i g renho l d .
" l" v i l s i a t intet vann kan forekomme , o g a t a l t renhold må skje tor t . Intet loka le i syke
h usene har f å t t denne karakter ist ikk. '12'1 er for lokale hvor vann bare kan forekomme en kort
t i d som fol ge av et u he l l , rengjor ingen kan foregå med f uk t i g g u l vk l u t . " 3 " er for loka ler hvor vask med vann foreg å r . Vannsol tåles godt.
" 4" for g u l v som kan være permanent våte , og kan spy les .
Beleg gene karak ter iseres t i lsvarende. Be legg med unde r la g som kan ode legges av fukti g he t kan ikke få bedre karakter enn " 2 " , ved sve i s-
9
ing av fugene og e l le r s g o d beskyt te l se av under l aget kan det dog få karakteren 3 .
" Kjemi sk mot stand" er for st mot rengjti r ing s - og de s infeksjonsmi d le r , s å mot p r o dukter s o m levne t s m i d ler , ap otekervarer , o g andre van l ig fo reko mmende varer , og ende l ig " egen t l ige kjemi
kal ier " . Belegg s o m f å r l og 2 f o r vann , kan ikke få mere enn l f o r kjemika l ier .
Myke p laster og gummi kan f å stygge merker etter g lodende s igaretter , og bor derfor ikke brukes
i r o m s o m er meget utsatt for de tte.
De f l e ste be legg er e lekt r i sk i s o lerende , o
�
ved tor r l uft kan de da o p p lades med stat i sk elektr�s i tet , s o m kan f ti re t i l gn i stdanne l se . Dette kan være far l ig i o perasjon s r o m og andre rom hvor eks p l o s i ve ga s ser kan fo reko mme , og man fo re
skr i ver derf o r " an t i stat i ske" be legg i s l ike r o m.
D i s se kan defineres slik:
Beleggets mots tand skal m å l e s me l l o m to e lekt r o der s o m veier 2, 5 kg o g har e n ren o g myk kon
ta]ctf late med 6 c m d iameter . Avs tanden me l l om e lektro dene skal være 90 c m. Mot standen skal da
l igge me l l o m 25000 og 500 000 o h m .
I tabe l l 4 e r gitt g r uppe inndel ing av de for
skje l l ige be legg . Som for sagt , innde l ingen er skjonn smes s ig, og bare t i l or iente r ing . Fo ruten det skjonn s me s s i ge ved g r u ppe inndelingen se l v var ierer j o de enke lte beleggs egen skaper s terk t , f o r eksempel kan p lastf l i sen s s l itasje
motstand var iere fra 0 , 4-1 , 0 m m . Det f innes og
s å f l i ser med et s litasjeta l l under 0, 2 m m . V inyla s t bestf l i ser l igger oftest me l l om 0 , 9 og 1,5 m m . for å foreta en ntiyakt igere bedomme i se må man derfor ha p rovere s u ltater av be legget . I av sn itt C e r gitt et sammendrag av svarene p å det for nevnte sporre skjema . De s s verre g ikk karakterene p å dette den annen ve i , l var best , men det s k u l le neppe fo r å r sake noen fo r v i r r ing .
TABELL
4
G ruppeinndel ing av endel be legg Se o gs å tabe l l
2.
... ...
� '"'
'" =
'" , ....
� .� ... -o -o
.� .... o "'� '"' �
� ... � E o '" � '"
'" "'''' ",-o , ... .� ...
Mater i a le . � ... "'''' '"' '" '"'� ... '" � � � ... E � ", ...
- ,.,'" "' ... '" o ·�o
III "'"' '" � :> E '" E
Lino leum A
2-3 2-3 2-3 2
l" B
2 2-3 2-3
""
" C
1-2 2 2-3
" "" C på l ino lag
e l le r k o rk 1-
2' 3-4 1-2
l lP last metervarer 0,7 mm
2-�)
hoyverdig , to tal
1,5 2-3 2-3 2-4 2-3
Plast metervarer
2,0
mmhomo gene
4 2-3 3-4
"3-4
P last p å f i lt e l ler k o rk et ter v inylsj iktets tyk-
kelse
2-4 3-4 2-3
"2-3
Boye l i ge p lastil iser
2-4 1-3 3 3-4
Viny lastbest
1-2
l3-4 2-4 2-3
G umm i , homo gen
3-4 3 2-4 2-4 1-2
Epo x i , l mm
1-2
l4 4 3
"
2,5
mm2
l4
" ""
5,0
mm4
l4
"Betong , terraz zo
1-2
l4
"2
Tregu l v
1-3 2-3 1-2 2
a )
4
kun for sve iset be legg11
4 . LITT OM BELEGGENE L i n o l e u m :
L ino leum er det e l d s te av v å re tynne g u l v be legg, o g for svarer fremde les godt s i n p la s s .
L ino leumens na t u r l i g e farge e r b run , men den fåes i et s t o r t fa rgeutva l g . Man kan få " ens
farget" , "jaspe", "mo i re" , " g ran i t t" , "mar mo rll o g ·' i n la i d " . Ja spe har e t uregelme s s i g , fint å re t mon s ter , mo i re har en mere bolget tegning.
Gran i t t Ilar et s p e t te t , g ran i t t l i gnende u t seen
de , mar mo r har en flamme t o verflate . In laid kan fåes i f o r s kj e l l i ge rege l mes sige mtin s te r o g teg
n inger . Den br une l ino leum er s om regel b åde s terkere o g b i l l i gere enn de andre , men b r u kes idag l i te .
L i no leum f åe s vanl i g i 1,83 o g 2 , 0 m brede baner (ru l l er ) , men kan s kaffes o p p t il 3,66 ru bredde . Man kan o g s å få fl i se r , fra 1 5 x 15 t i l 50 x 50 cm , el ler i d i men sj oner e tter be s t i l l ing . De van l i ge tykkel ser i N o r ge er " kva l i tet A " 3 , 2 mm tykk, " B " 2 , 5 mm o g " C " 2 , 0 mm , men man kan f5 tykke l ser o p p t i l 6 , 7 m m . " Kva l i te t " refererer seg her bare t i l tykkel sen , materialet er det samme .
K o r k- l i n o l e u m har g rovere kor kmel enn van l i g l in o l e u m , overfla ten b l i r mere ru . De t fåes i 3 , 5 , 4,5 o g 6,7 mm tykke l se . Det er s k l i sikkert,
varmt o g myk t , men be hand l ing og renho ld er tyngre o g må være mer o mllyggel i g enn ved van l i g l ino leum.
Der f innes o g s 8 sær l i g mo t s tandsdy k t i g l in o l e u m for s teder med s to r p å kj enn ing.
L inoleum kan legges d i rek te pfi be tongen, men har da i k ke meget bankelyd s i s o le r i n g . For å gjore gul vet mykere o g behage l i gere , o g for å bedre lyd i s o leringen , kan man legge en ul l pa p p med a sfal t lag ( " L i noIag " ) e l ler en k o r k ma t te under.
De t s i s te er vel n\. me s t b r u k t. K o r k k va l i teten kan var iere meget, man b H r p5se at man f å r god g r o v k o rnet k o r k, i k k e smlkornet " melakt i g" . Det leveres o g s å l ino leum med ferd i g p å k lebet kork
mat te.
Pl a s t :
" Plast " belegg best�r som regel av po l y v i n yl (PVC) , f y l l stoffer , m y k n i ngs stoffer og farge
stoffer.
P l ast-prosenten kan var iere me llom ca 20 og 80, i b lant brukes et tynt fargela st top p sj i kt av ren plast . Fyll stoffene kan være a s best, kvart s sand, kritt, stei nmel eller magnes itt.
Plastbeleggene kommer som metervare og som f l i ser . Metervaren m å se l v sagt være boye l i g , den m å da 113 e n hHy p la stprosent, med derav [HIgende stor slitestyr ke . R u l lenes bredde er normalt' 1, 20 t i l 2, 0 meter, men varen kan skaffes opp t i l3 meter bred . Tykke l se n er oftest 1, 5 og 2,0 mm, men man kan få o p p .t i l 4 mm .
Metervarene kan være homogene, samme kval itet helt gjennom, eller de kan be stå av to e l ler flere sj i kt, med lavere plastprosent og b i l l ig
ere fyll stoffer i de andre sj i kt . De kan også ha et strie lag på u nder s i den, eller de kan ha en under s ide av filt , kork eller s kumgumm i . Varen med hHy plastprosent kan s ve i se s , s å man får f ugefr ie g u l v . Dette forlanges ofte i bade
rom og l i knende v5te rom, og er t i lrådel ig i rom med d irekte adgang utenfra, særlig for plast på f il t .
Fl i sene er som regel homogen e . Dimen sj onene er ofte st me llom 20 x 20 og 50 x 50 c m , tykkelsen er som for metervarene .
Fl i ser med stei nmel el l er sand som fyllmiddel b le ofte r u under slita s j e , s å ren holdet ble tungt . Det opplyses at den n e van s kel ighet er overvunnet i den senere t id . F l i ser med a s best
som f y l l stoff ho lder seg glatte og jevne , men slitnsjemotstanden er som rege l m i ndre enn for de fjjr stnev nte .
Som nevnt leveres metervarer ogs å med en under
s ide av et mykere mater i a l e . I de s i ste ti år eller s å , er p la st på f ilt blitt meget brukt . Det er mykt å g5 p å , og g ir god banke l yd
i soler i ng . Er kvaliteten god kan det l igge under t ung traf i k k , som i b ut i k ker , uten en merkbar
(men dog målbar) sammentry k n i ng av filten . Trek
kes meget vann i n n er det t i lrådel ig 5 sve i se 13
bel egget, og ventes tung påkjenning bor man velge en kvalitet med et noe tykkere plastlag enn van l ig, s l ike finnes på markedet.
Pl ast på kork blir også meget brukt, er kork
kval iteten god tåler den stHrre påkjenninger, og holder tykkelsen bedre enn plast på filt. P l ast på skumgummi begynner også å komme på markedet, og har i al minnel ighet gode egenskaper.
G u m m i :
Gummibelegg lages av naturgummi eller styren
gummi, og kan likesom plastbe leggene fåes i et stort fargeutvalg, ensfarget e l ler marmorert med matt eller glinsende overflate. Fyll stoffprosen
ten kan variere.
Be l egget fåes i baner, som oftest 100-150 cm brede, eller i fliser fra 25 x 25 til 100 x 100
cm. Belegget fåes homogent, 2-5 mm tykt, e l ler to-sjiktet, med 2 , 5 - 4,0 mm tykke lse.
Sl itasjernotstanden er god, som for de myke plast
belegg. Belegget er godt egnet hvor det er viktig at gangstHy (trommelyd) dempes. Det er godt for fottene hvor folk står meget, men ikke fullt så godt hvor et fast personale går meget.
Gummibel eggene har l iten motstandsevne mot syrer, fett og oljer, og tåler ikke godt sol lys. Bel egg av annen art, syntetisk gummi, som i de senere år er kommet i handelen, kan være olje- og sol l ys
bestandige.
Profilerte gummibelegg egner seg godt ved inn
gangsdHrer, i trapper, heiser etc. Elektrisk ledende belegg kan fåes.
K o r k:
Korkfliser fremstil l es av korksmuler som presses sammen med hHyt trykk og oppvarming. Harpiksen i korken kan danne bindemidler, særskilt kunst
harpikslim kan også tilsettes. Korkplatene lever
es nu som regel belagt med en p l astfolie, eller l akkert. Formatet er gjerne fra 15 x 15 til 48 x 48 cm. Tykkelsen er fra 3, 2 mm og oppover til 8
mm, de 8 mm tykke lever�s med not og fjær.
Kork er lunt og beh a ge l i g å g� p å . Men det h ar i k ke stor mot stand mot mer k i n g, og k v a l itetene uten p l a stfo l ie fordrer godt ved l i k e ho ld . K v a l i teten k a n v ar iere . Er det god k v a l itet er
kor k s mu lene store som " gryn " , er korken mel aktig kan ege n s k a pene være betyde l i g dår l i gere .
K e r a m i 5 k e f l i s e r :
Ker a m i s ke fl i ser fremst i l le s i a l m i n ne l i ghet av ca 60% p l a st i s k le ire, 20% k v art s o g 20% felt
s p at , og brennes ved c a 12000 C . M a n s k i l ler me l
lom s i ntrede f l i ser og k l i n kerf l i ser .
De s i ntrede f l i ser k an f å e s med r u, n u p pet, r if
let e l ler bti l get overfl ate for steder hvor det k unne være fare for at g u l vet b lir for g l att . F l i sene fåes en sfarget i" m a n ge farger, og o g s å f l ammet. Nor m a l storre l sene er 1 0 x 10 c m , l c m tyk k og 1 5 x 1 5, 1 , 5 c m t y k k, men andre d i me n
sjoner k a n fåes, opp t i l 3 0 x 3 0 o g 25 x 40 c m med 1 , 7 c m t y k ke l se . O g s å sek s- og åtte k a ntede f l i ser k a n f åes, o g s m åf l i ser o p p k l ebet p å p ap ir e l ler b undet s a mmen p å a n ne n måte ( mo s a i k kfl i ser) . K l i n kerf l i sene h ar en grovere overfl ate, og farg�
er ofte st g u l e l ler bru n , men o g s å andre f arger f åe s . Ved " redu serende" brenn i n g k a n man f å en met a ll i s k g l a n s på overf l aten . 10 x 1 0 cm opp ti l 2 5 x 25 c m er v a n l i ge må l , t y k kelsen er 2-6 cm, v a n l i g 3-4 c m .
8 e t a n 9 :
I l ager og andre rom bru kes ofte beto n g g u l v, med e l ler uten overfl atebehandl i n g etter tr af i k k e n s
storre l se .
Overfl atebe h a n d l i n gen er av m a n ge s l a g, o l j i n g, m a l i n g , l a k k i n g, epoxybe l e g g , pol yesterbeleg g etc .
Det overste l a g k a n være s v akere enn resten av beto n gen , så det k a n være å a nbef a l e å s l i pe v e k k en mil l i meter el ler to . S l i per man sD meget at stei nen kommer t i l s y ne , ffies et mi ndre sttiv
ende og penere g u l v .
Er beto n g g u l vet nytt, må m a n ved maling eller l akking p a s se pi at man får et materia le som stfir mot fu kti gllet og a l k a l ier, ved g a mle gu l v behover m a n som regel i k ke ten ke p å dette .
15
D e u t s a t te, traf i k er t e , de l er av gul v e t ml gie s over på ny for b e l e g g e t er gj e n nom s l i t t, e l l er s får m a n s y n lige " s tier" p å g u l v e t , som i k k e for
s v i n ner v e d n y bell an d l i n g . L a k ki n g e l l er boning a v m a l i ng b e s k y tter d e n n e mot s l i t a Sj e, og g ir p e n ere g u l v .
Hvor kr a v e n e t i l s tH v fr i he t o g u t s e e n de er s t orre k a n man p l a s t b e h a n d l e g u l v e n e . D e t som b e n y t t e s e r gjerne epoxy, po l y e s t er, e l l er polivin y l ac e t a t
( P VA) . Epoxy o g pol y e s t er k a n l e g g e s i t y n n e l ag (1-2 mm) med lite t i l s l a g s s to f f, e l ler i t y k kere l ag (5-6 mm) med en h o y pro s e n t av t i l s l a g s s toff . Man k a n få b e l eg g e n e i for skj e l l i g e farger . D e t te gir s l i t e s terke, p e n e o g j ev n e g u l v, men s e l v
f H l ge l i g h arde .
S t e i n h e l l e r ; ..
N at u r s tein- h e l ler l e g g e s hvor påkj e n n i n g e n er s tor, og hvor man H n s k er h e l l e g u l v for u t s e e n d e t s s k y l d . D e t f i n n e s e t s tor t u t v a lg a v farger og k v a l i te te r . D e t som bru k e s me s t er s k i fer, gr a
nitt, s y e ni t t, marmor og k a l k s tein .
Ste i n e n fåe s med overfl a t e n h u g ge t, s l i p t e l ler po l er t . H u g g i n g e n a n g i s me d 1-4 e t ter f i n he te n i h u g g i n g s gr a de n . Grad 2 (7 mm me l l om s l a g e n e ) t i l 4 (3 mm m e l lom s l a g e n e ) k a n br u k e s t i l g u l v he l l er, men br u k e s sj e l den i n n e . S l i p i n g e n k a n være grov
s l i p t, hvor ri per e t ter s tå l e t s e e s, f i n s l i p t, hvor o v er f l a t e n er e t terbe h a n d l e t med k arbor u ndum
p u l ver, e l l er far g e S l ip t . Po lerte overfl a ter er f ar g e S l ip t og f i l s e t . f i n s l i p t er me s t bru k t . Gr an i t t , k a l k s te i n og marmor br u k e s m e s t f i n S l i p t . S k i fer brult e s med s i n n at ur l i g e s p a l t n i n g s f l ate, men til g u l v i h u s b or de t br u k e s sor t e r t s t e i n m e d s ær l i g p l a n f l a t e .
På d e f l e s te s t e i n sorter må k an te n e fore s kriv e s s a g e t for å få p e n e fuger . Br u k k e t k a n t, som er b i l l i g ere , k a n g i t i l fre d s s t i l l e n d e r e s u l t ater for s!l:ifer .
T e p p e g u l v :
G u l v tepper h ar " a l l t i d " v ær t k j e n t, m e s t i form av nor s k e e l l er or i e n t a l s k e t e p per . Men i de s e nere år er t e p p ea u l v som d e k k er h e l e rommet b li t t mer a l mi n n el iU, i korridorer, ho t e l l vær
e l ser og represe n t a t i v e rom . Og så i stuer l e g g e s
n å teppegulv o fte .
D isse teppegulv er varme , behagel i ge A g å p A, o g g ir g o d trinn- o g tromme l yd-demp ing . Merkemot
standen var ierer meget med de forskjelli ge arter, o g teppet m å bl i v algt etter de kr av man har o gs å t il denne .
De mest kj ente fremst i l l ingsm åter for tep per er veving o g knytting . Teppene kan o gså st i k kes med n ål , Ilvor trådene ( " flossen" ) fijres r undt tr ådene
i et underl ag, som kan være j ute . På b a ks iden av underlaget anbr i n ges et be legg som fester trådene . Dette består nå o ftest av g umm i el ler p last . St i k
kingen kan utftires med maskin, metoden ka l les ' l't u ft ing" .
Trådene kan kl i p pes av p å o versiden s A m an får en flUyelsakt i g over f l ate� denne type k a l les
" Ve l ur " , o g g ir de mykeste tep per . S kj æres tr ådene i kke, kalles produ ktet "Bo u cl�" . Tep pene kan o gs å fremst illes ved at korte , tynne tråder b l ir
" sk utt" eller presset loddrett mot et under l ag med p å fort l im .
Tepper fremst i l les a v mange forskj ell i ge materi
aler, s åsom ull , bomull , cellull , j ute, ko kos, s is al , v idere polyamid plaster (Nylo n , Perlon etc) og aeryl p l aster . N ylon-forster ket u l l og
andre s ammensetninger f i nnes o gs å .
Teppeg ulvet kan l i gge l tist p å underg ulvet, s pent fra veg g t i l vegg o g f astklemt der med tre l ister . Den amer i kanske "sm o o th-edge" metoden er mest br u kt t i l dette . I de senere år har man o gs å l imt teppene t il undergulvet , men denne metode er ennå
i kke meget br ukt i N orge . Etter underlagets o g teppets art k an a lle l im arter som er nevnt i av
snittet om l im brukes, unntagen p ast a .
Under teppet legges som rege l en f i lt- e l ler korkmatte . Den gjijr gul vet my kere , ijker slitasje
motst anden o g bedrer de l ydtekniske for hold . Be
tongo verflater under i kke fastl imt f i l t bor være j evne , godt brettskurt s ies d o g å være t i l freds
stillende (?) Legges teppet p å tregulv, eller på g ammel l inoleum e l ler p l ast, må alle ujevnheter sparkles bort . G i pssparkel bor i k ke bru kes . Underg u l vet k an o gs å l ages a v en mykere masse , s om st å l g lattet asfalt eller magnesitt, med tep
pet lagt direkte p� denne . sft v idt v ites bru kes dette l ite i N orge .
17
Teppene fåes normalt o p p ti l ca 3 meters b redde, for noen k va l iteter o p p t i l 5 ,5 m, ved spesial
best i l l inger kan man få opp t i l 1 1 m. Langss kj�t
er s yes, el ler limes sammen ved Ilj e l p av " tape" . T i l renhol det bru kes mest stH vsug ing, også bHrst
ing , f l e kkfjeining gj ti res med m i d del anbefalt av leverandoren .
Pris- og k v a l itets var iasj onene for tepper er store . De bi l l igste s isal-tepper kan fåes ne d i
ca 20 kr/m2 , de dyreste u l l v e l ur-tep per koster opp mot 250 kr/m2 . Legging av spente tep per med f i lt unde r l ag og stramme l ist kommer på 15-25 k r/m2, a lt etter f i ltens kval itet .
T r e g u l v :
Treg u l v må som andre gulv være tor ket t i l l i ke
vekt f o r overf latebellan d l ingen , bygg f u kt igheten må være borte . Men l a k k ing bor om mu lig utftires for g u l vet har fått s p re k ker, da lak ken e l lers t renger inn i d isse og vi r ker som l i m , så man ved senere f u kt i ghets bevege lser får urege l messige s p re k ker .
Lakk ing av bo rdg u l v e r det van l i gste i dag . G u l v
et må da ofte forst slipes , men har man vært om
hygge l ig med t i l de k k ingen kan det spares . S ka l p last l a k k b r u kes b lir g u l vet grunnet med fortynnet lakk, for cel l u lose l a k k b r u kes l i ke de ler kokt l ino l j e og terpentin, el ler g r unningso l j e . Så strykes to-tre ganger med den va lgte lak k . Noen av l a kkene er ved t i lsetningsmi d l e r brakt nær boningen i g lans , tokomponent lak kene er som
regel b lankere (matte typer f ins ) , og g i r l yse g u l v en l itt g u l lig farge . D isse lak ker er vel de ster keste , og antagelig de som b r u kes mest i dag . Bor dgu l v kan beises med vann beis rHr lakk ingen - det b r u kes sjel den Ile r , men ofte i utlandet - det kan ofte g i et lettere vedl i ke ho l d .
Bor dg u l v kan også males med o l j e ma ling e l ler me"d fors k j e l lige g u l vmal inger pA p l astbas i s . K v istene (på f u r ug u l v) b l i r f o r st st ro ket med k v ist lak k . Etter at denne e r tor ket b l i r g u l vet grunnet med fortynnet ma l i ng av den type som s kal b r ukes . For O l j ema l ing kan l ino l j e e ller treo lje fortynnet med terpent in brukes . Lino l j e g i r kans k j e best res u ltat , treo l j e tor ker fortere . Deretter spark-
� t!Jl
<= -'" c:
Y.! '" -,:n
Ol :>. -""
V> Cl) O>
� o æ
les ujevn heter , etter at dette er torket o g slipt g i s to-tre m a l i n g strok . Overflaten lakkes ofte , m a n m� velge en lakk sort som ikke opploser, m a l i ng
en.
Skal gulvet bones, blir det forst pusset, deretter gn i dd med varm voks, og glattet med stålull i tre
ets retn i ng etter at voksen er st i vnet. Det blir så bonet med oljevoks, v a n nvok s må i k ke br u ke s . Ventes stor slitasje, er det fordela kt i g for l a k k i ngen å o l j e et p ar g a n ger med l i ke deler
kokt l i nolje og terpentin. Dette g i r gulvet et gulli g s kjær , for e i k brukes derfor plastlakk . som grun n i ng.
Parkett lakkes med herdelakk og/eller bones med oljevoks.
For vedl i keholdet må ny lakk i ng foretas for det er slitt " st ier" i belegget. Venter m a n for lenge k a n det bli n odvend i g å slipe p� ny, det er kost
bart og k a n også fore t i l at gulvet begynner å k n i r ke. Man bor bruke samme lakkmerke som alt l i gger på gulvet. Det er t i lrådel i g å vaske med
s alm i akk for ny lakki ng. Er det vanskel i g å fA lakken til å hefte, kan man også bruke sandpapir.
5 . RENGJHRING OG VEDLIKEHOLD
Rengjor i ng er en stor post �å budsjettet for et sykehus. Omkostningene pr m kan v ar iere meget, etter hvordan bygni ngens plan og gulvbelegg er, og etter hvordan reniloidet er organisert. Om
kostningene kommer ve l a ldri under 15 kr/m2, men de kan også gå opp i 45-50 kr/m2.
Norges Byforbund-Norges Herredsforbund, Syke h u s
avdel i ngen, h ar t idligere g i tt ut en or ienter ing om rengj or i n g og overflatebehandl i n g av beleggene,
som gjeng i s her. Men m a n bor også tenke p5 ad
komsten og i nngangen. Det er meget v i k t ig for ren
hold og vedlikehold at så l i te smuss som mulig b l ir dradd inn i bygningen.
Et område foran inngangen bor være dekket av be
tony, asfalt eller Ileiler, bor kunne spyles (hyd
rant) og h a fall mot kummer. Man m5 ha en god av
ttir kn i n g s a nordning ved i nngangen. Uten for entre
doren i en sturre byg n i ng, eller rett innenfor, btir man Ila en rist. Denne m5 Ila fritt rom under,
l�
o g bor h a av lap. Den bor ved stor trafi k k være så bred at begge fotter kommer i beraring med den ,
a ltså minst 1 , 2 0 m. Mel lomrommene bor i k ke være over 6 mm for at d a me heler i k ke s k a l sette se g fast . Jernene bor være rifl et , for å minske s k li
faren , og risten må kunne t as o p p så man k an ren
gj ore under . Ved utenders rist og li keså i vind
fang k an det være onskelig å legge inn v armeror e l ler strålevarme for å smelte snoen.
Innenfor risten må man h a en m atte , også minst 1,20 m bred , helst forsenket og med a v lep i for
senkningen . Matte med opprettstående gummiremser er å anbefa l e , kokosmatter er mest effektivt for å fj erne solen , men de er v anskeligere å hol de rene. Også i heisene er det lonnsomt å h a m atter,
gjerne forsenket og med k anter og bunn av p l ast e l ler rustfrit t stå l .
R A P P O R T fr a
NORGES BYGGFORSKNIN GSINSTITUTT t i l
NORGES BYFORBUND-NORG E S HERRED SFORBUND SYKEH USAVDELINGEN
o m
UNDERSUKELSE A V GULVBELEGG F O R SYKE HUS
Norges Byforbund-Norges Herr e d sforbund, S y k e hu s a v d e l ingen , g a 14 s e p 1966 N o r g e s bygg for s knings
i n st itutt i o p p drag å under s o k e gulvbe l e g g på syke
hu s , med h e n s yn til v arig het , andre e g en s k ap er og renhold .
Det v ar enighet om at en s l i k under sbkeI s e burde b y g g e d ir e kte p5 bru k erne s erfar inger me d gulvbe
l e g g ene . Kon takten m e l lom de s o m pro sj e kterer gulv
beleggene og de s om senere bruker d i s se er ofte m an g e l fu l l .
Det b l e b e s l uttet å ut ar b e i d e et s porr e s k j ema, s e b i l ag l, s o m b l e sendt t i l en d e l s y k e hu s . D e t kom inn 23 b e s v arel s e r . For å b e ar b e i de d i s s e ble et r e gne m a s k inpro gram s att opp , se b i l a g 2 og 3 . Av
di s s e fremgår s y k e hu s e n e s erfar in g er me d b e l e ggene.
S o m for k l art i b i l ag l skulle k ar akteren l gis for g o d (nær per f ekt) t i l st and, 2 for t i l fr e d s stillende 3 for noenlunde t i l fr e d s st i l l en d e, 4 [or ut i l fred s
stillende .
For å l ette over s i kten , er det ut arbeidet en s am
menfatning av r e su lt atene s om f H l ger . Ved utar
beide l s en er materialene fHrst under sHkt , o g h vi l k en k arakter i st i k k d i s se h ar ffitt for d e for
s kj e l lige rom o g e g en s k aper .
Deretter b l e de for s kj e l lige rom t att , d� lt i gruppene " Trafik k " , " Opo�old " og " Serv i c e " , og er
f aring er og pre feran ser m e d Ilen syn til mater i a l er 21
o g e g e n s kaper for d i s se ble u n derstik t . D i s s e r e s u l tater b urde være e n hj e lp v e d valg av g u lvbel e g g.
Samm e n fat n i n g e n e kan kompletter e s ved re feran s e t i l b ilag e n e 2 o g 3.
,
MATERIALER Pa r k e t t:
B e t o n g:
T e r r azzo:
M a g n e s i t t:
Po l y e s t e r:
M a r m o r:
Bare 3 observasjoner, 4-16 år gamle belegg, i dagrom, konferanse
rom og kantine. Tilfreds, (l, O - 2, O) unntagen for renhold og merke
motstand (3, O).
63 observasjoner, 4-11 år gamle belegg. l inngangsparti, korridorer.
garderober og bad finnes et tilfelle (som bortsees fra), i vaskeri 6 til
feller, resten i lager. kjcple-fryse) verksteder og varmesentral. Foi slitasje og merkemotstand har betongen fått gode karakterer, ellers dårlig, særlig dårlig for renhold.
65 observasjoner, 6-14 år gamle belegg. 15 i bad, 13 i toaletter, 7 i operasjonsrom, ellers fordelt. Til
standen er overalt god, utilfredshet med lyddempningen, en også med gangbehageligheten og renholdet, ellers tilfredshet.
Bare en belegg.
unntagen ligheten.
observasjon, 10 år gammelt Meget tilfreds med alt
(merkelig nok) gangbehage-
Tre observasjoner, 6 år gammelt belegg. Meget utilfreds med alt (4,0 - 3,0).
Tre observasjoner, to 2 år og ett 16 år gammelt belegg. Tilstanden god, utilfreds (3. O) med renholdet.
Lyddempningen dårlig (3,0).
Li n o l e u m:
Li n o l e u m p å l i n o l a g:
V i n y l f l i s e r:
Vi n y l a s b e s t:
109 observasjoner, 4- 22 år gamle belegg. Brukt nesten overalt, ikke i operasjonsrom og bad. Tilstanden god, unntagen i kjrpkken og vaskeri (3, O). Tilfredshet med renholdet (2,1), unntagen for hall (4,0),
kjrpkken, vaskeri og verksteder.
Dårlig merkemotstand (3, O) i inn
gangsparti og hall.
52 observasjoner, 6-11 år gamle.
belegg. Ikke brukt i kjrpkken og vaskeri (se linoleum). Tilstand tilfredsst�.llende (2,3 - 2,8) unntagen [or vakt og kantiner (3, O). En sier
"dårlig erfaring!!, Dårlig karakter for 1yddempningen i inngangspartier
(?),
eller s meget gode for behagelighet og lyddempning. Renhold 1,8 - 2,5.
40 observasjoner, 4-10 år gamle belegg. Tilstanden meget dårlig i bad og toaletter (4,0), også i kjiflkken (3,5), (3,0) i sykerom, ellers til
fredsstillende. Noe mindre tilfreds
het med renholdet enn for linoleum (2,3 mot 2,1), behagelighet og Iyd
dempning dårligere. Bedre merke
rnotstand (1,6 mot 2,2). Slitasje
motstand observert lik linoleums.
En klager over riping og tung vask.
26 observasjoner, 2-11 år gamle belegg. Tilstanden dårlig i inngangs
parti og hall (3, O) og i resepsjon (4,0), ellers god(I,O - 2,0). Til
fredshet med renholdp.t (1,9 mot Z,3 vinyl, 2, l linoleu111.) Behagelighet bedre enn vinylfliser (2,2 mot 2,6).
23
Pl a s t i b a n e r:
Gu m m i:
St e i n h e l l e r:
As f a l t h e l l e r:
Ke r a m i s k e f l i s e r:
8 observasjoner, 2-14 år gamle belegg. Tilstanden for to fjorten år gamle i ekspedisjon og operasjons
stuen god (l, O), to 2 år gamle i inngangsparti og hall dårlig (3, O).
Overalt l, O for renholdet. Behagelig
heten god (1,6), ogsil ellers gode karakterer.
8 observasjoner, en 2 år (i opera
sjonsrom), ellers 11-15 år gamle belegg. Dårlig tilstand (3, O) i r'esep
sjon og kantiner, ellers god.
Vanskelig renhold i kantine (3, O) ellers gostt (2, O). Behagelighet og lyd overalt l JO. slitasje 1,5, merke
motstand 2, O.
14 observasjoner, 4� 14 år gamle belegg. Brukt i inngangsparti, kj'/lkken, vaskeri etc. Tilstand god (1,2), slitasjemotstand 1,1, behagelig
het 2,1 (?), lyddempning 2,4, ren
hold 1,5.
11 observasjoner, 6-12 år gamle belegg. Brukt i korridorer, garde
rober, kantiner etc. Dårligere slitasje og renhold enn steinheller.
ellers omtrent som disse.
22 observasjoner, 4-45 år gamle belegg. Det 45 år gamle belegg er i
god stand (2), f.l.r 3,0 for behagelig
het og lyddempning, 1, O for slitasje
motstand. De andre belegg er i perfekt tilstand (l, O), og får også ellers beste karakterer. unntagen for behagelighet og lyd.
STED
Trafikkav delingen reg n e s å be s tå av i n n ga n g s parti , hall , korridorer. garderober, re sep sjoner, ekspe
di sjoner. Her er ben y t te t 12 forskjel lige belegg med alder 3-13 år , og keramiske fliser 45 år gamle.
Tils tanden er god for alle, u n n tatt et seks år gam
melt po l yes terbe l e g g som har fltt 4 . De t te belegg har o g så fåt t 4 for de andre e gen skaper, 3 for merkemo t s tand o g renhold.
Linoleu m o g lino leum på 11001ag er bedre lik t enn vinyl o g vinyl asbe s t hva behagelig het o g ren ho l d angår, dnrligere merkerno t s tan d . Gummi får meget gode karakterer. Stein he l ler og asfalt heller er i god ti l s tand etter e år, o g er bra likt. De kera
miske fliser er i god ti l stand etter 4 5 år, og får gode karakterer unntatt f�r behagelig het og l yd.
E n linoleum på l inolag, Il år gammelt , er b litt meget merket av stilettheler.
Oppholdsrom er s ykerom, kontorer , vente- og dagrom.
Her er benyttet 12 forskje l lige belegg , med a l der 7-27 år. Til s tanden er god for al le, dårli g s t for
lino leum på lin01ag med et gjennomsni t t på 2 , 6 for 32 observa sjoner . Magne s i t t og keramiske fliser er dårlig s t for behageli g he t (3, 0), deretter vinyl o g vin y l a sbe s t med 2 , 7, gummi er best med 1 , 0.
Linoleum o g lino leum på linalng er meget gode , 1,0 o g l,4. For merkemot s ta n d er vi n y l og vin y l a s best be s t av de tynne be legg, lino leum dår li g st . For renhold er p l a s t i baner best , med 1,0.
Service - avde lingen hnr 13 forskje llige be l e g g, 6- 1 6 �r gamle. Også her har po l ye s ter rått 4 for tils ta n d, og el lers dår li gere karakterer . Parkett,
linoleum på linolag , plast i baner og gummi har a lle 3,0 for til sta n d, de nvrige er tilfre d s s ti l
lende, vi n y l a sbest har fått 1,0. Parkett o g gummi har f5tt dårljg karak ter for renhold (3,0) I viny l
a sbe s t og pla st i baner Itar fått 1,0, steinhel ler
I,q, terrazzo 1,6 . Linoleum i et kjijk�en er blitt
Hdela g t av vannsHI.
25
RENHOLD
Opp l y s n i n g e n e om r e n h o l d er t i l de l s m a n ge l fu l l e . o p p l y s n i n g om a r e a l e l l e r o m t imefo r b r u k m a n g l e r o fte . F r a d e me�e f u l l s t en d i ge o p p l y s n i n g e r k un n e f ti l g e n de t a s :
Tr a f i k k av d e l i nge n . T i me f o r b r u k for r e n h o l d 2 , 6 - 7 , 7 t i mer/m2 år , v an l i g 3 , 7 - 4 , 1 t i me r / m2 å r . Rengj o r i n g o f t e s t e n g a n g p r d a g . men o g så to g a n g e r .
0epho l d s r o m . 3 , 4 - 8 , 5 t im e r /m2 8 r ( e n g i r 1 6 , 5 t l me r/m2 år ) . o f t e s t 4 , 5 - 6 , 7 . Rengj o r i n g e n - to g an g e r pr dag .
Se r v i c e . B a r e tre s y k e h u s g a o p p l y s n i n ge r s o m t i l l o t d r e g n e u t t i me f o r b r u k e t h e r , d e 1 8 p å 2 . 0 , 3 , 3, 5 , 7 t i me r /m2 å r .
S t o r r e n gj U r i n g b l e u t f o r t e n g an g å r l i g .
Op p l y s n i n g e n e v a r f o r u f u l l s t e n d i g e t i l a t n o e s i k k e r t k u n n e s i e s o m t i m e f o r b r u k e t f o r r e n h o l d f o r d e f o r s kj e l l i ge oe l e g g . S e f o r Hv r i g " k ar a k t e r e n e " f o r a n .
NORGES BYGGFORSKN INGS I N ST ITUTT B ilag l
Nor g e s B y for b u n d-Nor g e s Herr e d s for b u n d S y k e h u savdelingen
T i l s p orre s kj erna :
T y p e bel e g g kara k t e r i s er e s kor t , f e k s som Bordg ulv , parke t t , b e ton g , PVA- bele g g ,
terra z zo , ma gne s i t t , a s fal t , polye s ter , e poxy.
L inole u m , l i n (oleum) p å l1nolag , v i nylfli s e r , vin (yl ) a s (b e s t ) fl i s er , pla s t i baner , pla s t p å f il t , pla s t p å kork.
S t e i n heller , b e tong he l i er , a s falt heller , k era
mi s k e fl i ser , t e g l .
F i n n e s flere arter bele g g i samme a r t rom b or' de f al gende kara k t er i s t i kk e r gj elde de t me s t bru k t e . I r u br i k k ene for " an dre o p pl y s n inger"
bes g i tt en mul i g kara k t er i s t i k k av andre ne
l e g g som m å t t e være bruk t .
Bel e g g e t s t il s tand ( i da g ) kara k t er i s er e s med talle n e
l - 4 , hvor l g i s for god (nær p e r f e k t ) t il s ta n d , 2
for t ilfre d s s t illende t i l s tan d , 3 for noenlunde t il
fre d s s t illende , og 4 for u t ilfre d s s t ille n de.
B e ha ge l i g gang , b e ha g el i g kj Hr i n g (med s en g , r ulle
s tol e tc ) , lyddemp n i n g ( : i k ke plag e av klak kende hæler e tc) , Sl i tasj e mo t s tan d , mer k e mo t s ta n d ( : at s ty g g e mer k er bl ir i g j e n hvor t u n g e mo bler har s t å t t o g merker e t ter s t i l e t thæler ) , v i dere hvor s tor mo t
s tanden mot blivende fle k k i n g fra s ol og hvor l e t t d e t er å f å rent, kara k t er i s e r e s p å samme m å t e med tall e n e l - 4 .
U n der " særl i ge e g e n s ka p e r " mer k e s t i n g som kan være av be tydn i n g ved de e n k el t e roms br u k. ro e k s mul i g
v i s ele k t r i s k l e dn i n g sevne (g n i s t da � nel s e ) i opera
sjon srom , hv i s g ulve t i kj o k k e n e t l e t t blir for gla t t , hv i s e t g u l v fole s kol d t e t c . D e t v i l være n y t t i g h v i s o g s å d i s s e inn tr y k k samt i d i g kan gra der
e s , f e k s " kold t 4 " for e t m e g e t koldt g ulv , " gla tt
3 " for et for gla tt g ulv , e t c.
U n der " Op p l y sn i n g e r t il ove n s tå e n d e " b e s om muli ge nærmere forklar i n g er. Hv i s f e k s " t il s ta n d " (l i n j e
l
3) for kontorer ( kolonne 8) har f A tt 4 , kan e vt . s k r i v e s : " t i l (3 , 8) : h u l l e r o g dype m e r k e r ett e r stoltr i n s e r " .
R e n gj o r i n g og r e para sjon e r det t i l s tr e k k e l i g å de l e an S la g s v i s p å de t re hove d g rupp e r . F i n n e s f l e r e b y g n i n g e r e l ler f l o y e r me d s e parat organ i se r t r e n ho l d , b o r hver d e l opp f o r e s for s e g, m e d a n g i v
e l s e av g runn flaten .
U n de r " beme r k n i n g e r " be s a n f o rt alt som kan t e n k e s å være n ytt i g i t i l l e g g t i l s p o r r e s kj emaet . O p p l y s n i n g e r om anta l l kvadratmet e r o g s å for d e for s kj e l
lig e g r u p p e r rom v i l l e være n ytt i g e , og be s t i l
f a y e t hv i � de f i n n e s l ett t i l gj e n g e l i g e .
Op p l y s n i n ge r som k r e v e r s t o r r e u n d e r s a ke i s e r kan ute late s .
NORGES BYFORBUNO - NORGES HERREDSFORBUND SYKEHUSAVDELINGEN
l Type belegg 2 Beleggets alder, 6r 3 " tilstond 4 Behagelighet gang
5 " ki�ring
6 Lyddempning 7 Slitosjemotslond
8 Merkemahland
9 Motstand mol flek- king, lett li voske 10 Særlige egenskaper I
ort og karakter
l i Opplysninger til ovenstående 12 Anslogsvis grunnrlate 13 Vonlig rengjlj'lring, hvor ofte,
hvor mange beskjeftiget 1 4 " vaskemidler
15 " behandling 16 " 10101 timer brukt pr.
gong, anslått
17 Storrengi9ring. hvor ofte lB Rensemidler 19 Behandling 20 Tolol time! pr. gong 21 Reparasjonel , ofUt(lg�vi�
timer pl . CII
22 Andre opplysningcl
Co ,
c &:.= -
c • -
c o o
- � I
l 2
,
'---o - -
Trafikk
. l .. . . . . o o
"' '' 3
. _ - -
• ,
" o � . . .
" � 4
Spørreskjema Oppholdsrom
' . ., ] t , ,
� . , . "
� I
.!l o � c � E • � o g � c • E� . w ';;' � . ", 2 > �
5 6 7 B 9
