Ingen dans på roser
Det muslimske brorskap i Nord-Amerika 1987-2001 sett gjennom den veldedige stiftelsen Holy Land Foundation for Relief
and Development
Ferdinand Hauge
Masteroppgave i historie
Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO
HØST 2019
II
III
Ingen dans på roser
Det muslimske brorskap i Nord-Amerika 1987-2001 sett gjennom den veldedige stiftelsen Holy Land
Foundation for Relief and Development
IV
© Ferdinand Hauge 2019
Ingen dans på roser: Det muslimske brorskap i Nord-Amerika 1987-2001 sett gjennom den veldedige stiftelsen Holy Land Foundation for Relief and Development
Ferdinand Hauge http://www.duo.uio.no/
Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo
V
Sammendrag
Holy Land Foundation for Relief and Development (HLF) var den største muslimske veldedige organisasjonen i USA ved årtusenskiftet, men ble nedlagt av amerikanske myndigheter på grunn av mistanker om terrorfinansiering i 2001. I 2008 ble stiftelsen og fem av de involverte blant annet dømt for materiell støtte til Hamas. Fengselsdommene lød på mellom 15 og 65 år.
Gjennom rettsprosessen ble en rekke dokumenter av ideologisk karakter offentliggjort. Med utgangspunkt i de dokumentene og HLFs offentlige publikasjoner i stiftelsens levetid (1987- 2001) undersøker denne oppgaven hvordan Det muslimske brorskap i Nord-Amerika fremstod ideologisk gjennom et dybdestudium av en av bevegelsens undergrupper (HLF).
For at det ikke skal være noen tvil om at HLF virkelig var en del av Det muslimske brorskap vies dette spørsmålet god plass. Etter at koblingene mellom HLF og Brorskapet er redegjort for presenteres ideologien som kom til uttrykk gjennom HLF og stiftelsens virke som en kronologisk fortelling. Selv om HLF ble tvangsnedlagt i 2001 fortsetter stiftelsens historie helt frem til vår samtid. Oppgavens hovedfokus ligger på perioden mellom 1987 og 2001, men vil samtidig ta et kort overblikk over noe av det som hendte i perioden etter 2001. Det fører fortellingen om HLF helt frem til 2019.
Ved å ta i bruk teorier om islamisme og Det muslimske brorskap vurderes funnene i denne studien opp mot de aktuelle teoriene for å bidra til å drive debatten videre. Funnene er ikke tydelige nok til å komme med en entydig konklusjon til fordel for den ene eller andre teorien, men oppgaven er like fullt et skritt på veien mot en helhetlig forståelse av islamismen og Det muslimske brorskap.
VI
VII
Forord
Jeg ønsker å takke professor Øystein Sørensen for glimrende veiledning i de nesten to årene masterprosjektet varte. Du har vært en fryd å samarbeide med. En stor takk rettes også til familien min, som har hjulpet på ulike måter. Den som i denne sammenhengen fortjener å bli takket personlig er mormoren min, Wilma Helene Hovda, som i en årrekke har insistert på å dekke alle omkostninger knyttet til bøker og semesteravgifter. Sist, men ikke minst vil jeg takke den norske skattebetaleren. Uten ditt bidrag ville denne oppgaven aldri sett dagens lys.
Ferdinand Hauge Oslo, 21. oktober 2019
VIII
Innholdsfortegnelse
1 Innledning ...1
1.1 Struktur ...1
1.2 Tema og problemstilling ...1
1.3 Primærkilder ...3
1.4 Definisjon av terrorisme og terrorfinansiering...6
1.5 Metode ...7
1.6 Forskningsstatus ... 10
1.7 Konklusjon ... 13
2 Islamisme ... 14
2.1 Definisjon av islamisme ... 14
2.2 Islamistenes målsetninger ... 16
2.3 Islamisme og modernitet... 18
2.4 Islamisme og demokrati ... 20
2.5 Islamisme og totalitarisme ... 23
2.6 Postislamisme... 23
2.7 Det muslimske brorskap ... 24
2.7.1 Hamas ... 27
2.7.2 Det muslimske brorskap i Vesten ... 27
2.8 Konklusjon ... 29
3 Det muslimske brorskaps historie... 30
3.1 Egypt ... 30
3.2 Syria ... 33
3.3 Palestina ... 33
3.4 Europa og Nord-Amerika ... 36
3.5 Konklusjon ... 43
4 Holy Land Foundation for Relief and Development ... 44
4.1 Zakat ... 44
4.2 Holy Land Foundation for Relief and Development ... 45
4.2.1 «The Holy Land Five»... 47
4.2.2 Hvorfor ble HLF grunnlagt? ... 50
4.3 Kjennetegn ved de vestlige muslimbrødrene ... 52
IX
4.4 Var HLF en del av Det muslimske brorskap? ... 54
4.5 Konklusjon ... 64
5 Fra California til Philadelphia ... 65
5.1 Den nordamerikanske Palestina-komiteen ... 65
5.2 Det muslimske brorskaps strategiske mål i Nord-Amerika ... 66
5.2.1 Bakgrunn... 67
5.2.2 Memorandumet ... 70
5.3 HLF News ... 75
5.4 Oslo-avtalen ... 81
5.5 Philadelphia-konferansen ... 82
5.5.1 Strategier ... 84
5.5.2 Forholdet til jøder ... 91
5.6 Konklusjon ... 92
6 Videre til rosehagen og forbi ... 93
6.1 En ny organisasjon ... 93
6.2 Terror både hjemme og ute ... 97
6.3 Antisionisme ... 98
6.4 Hjelpearbeid ... 102
6.4.1 Utdanning ... 102
6.4.2 Nødhjelp ... 103
6.5 Nedleggelsen og veien videre ... 107
6.5.1 «Freedom to Give» ... 107
6.5.2 «Notes from Shukri» ... 108
6.6 Konklusjon ... 110
7 Konklusjon ... 111
Litteraturliste ... 121
X
Forkortelser
CAIR Council on American-Islamic Relations. Grunnlagt i 1994.
FBI Federal Bureau of Investigation. Det amerikanske føderale politiet.
FIA Federation of Islamic Associations of Canada and the United States. Var en apolitisk paraplyorganisasjon. Grunnlagt i 1952 som International Muslim Society. Endret navn til FIA i 1954.
FIOE Federation of Islamic Organizations in Europe. Grunnlagt i 1989.
Paraplyorganisasjonen til Det muslimske brorskap i EU-landene.
Hamas Harakat al-Muqawammah al-Islamiyyah (Den islamske motstandsbevegelsen). Grunnlagt i 1987. Forkortelsen Hamas kan oversettes til inderlighet eller iver.
HLF Holy Land Foundation for Relief and Development. Grunnlagt i 1987.
Endret navn fra Occupied Land Fund i 1990. Tvangsnedlagt i 2001. En del av Det muslimske brorskap i Nord-Amerikas Palestina-komité.
IAP Islamic Association for Palestine. Også kjent som Islamic Association of Palestine. Grunnlagt i 1981. Nedlagt i 2004. En del av Det muslimske brorskap i Nord-Amerikas Palestina-komité.
ICNA Islamic Circle of North America. Grunnlagt i 1968.
ISNA Islamic Society of North America. Grunnlagt i 1982.
IUG Det islamske universitetet i Gaza. Grunnlagt i 1978.
IWC Islamic World Committee. Grunnlagt i 1993.
MAYA Muslim Arab Youth Association. Grunnlagt i 1970-årene. Formelt etablert i 1989. Inaktiv siden 2004.
MSA Muslim Students’ Association. Grunnlagt i 1963. Forløperen til ISNA.
XI NAIT North American Islamic Trust. Grunnlagt i 1973.
PIJ Palestinsk Islamsk Jihad. Grunnlagt i 1979.
UASR United Assocation for Studies and Research. Grunnlagt i 1989. En del av Det muslimske brorskap i Nord-Amerikas Palestina-komité.
XII
Oversikt over sentrale aktører
Abdulqader, Mufid: født 1959. Halvbroren til Khalid Mishal. Samlet inn penger for HLF gjennom forestillinger. Jobbet til daglig for bystyret i Dallas i Texas. Deltok på Philadelphia-konferansen i 1993. Dømt til 20 års fengsel i 2008.
Abu-Baker, Shukri: født 1958. En av IAPs og HLFs medgrunnleggere. Var president av HLF da stiftelsen ble nedlagt i 2001. Deltok på Philadelphia-konferansen i 1993. Dømt til 65 års fengsel i 2008.
Ahmad, Omar: født 1959. Var president av IAP mellom 1993 og 1994. Deltok på Philadelphia- konferansen i 1993. Medgrunnlegger av CAIR i 1994. CAIRs styreformann frem til 2005.
Al-Banna, Hassan: 1906-1949. Grunnlegger av Det muslimske brorskap. Drept av ukjente menn, antatt å være tilknyttet den egyptiske styresmakten, i et attentat 12. februar 1949.
Awad, Nihad: født 1964. Deltok på Philadelphia-konferansen i 1993 som IAPs PR-sjef og medlem av Palestina-komiteen. Medgrunnlegger av CAIR i 1994. Fortsatt CAIRs administrerende direktør i 2019.
Boim, David: død 1996. Ble drept av to Hamas-medlemmer på en bussholdeplass i Jerusalem i 1996, 17 år gammel. Foreldrene hans saksøkte blant annet HLF og IAP som medskyldige i drapet. De ble tilkjent en erstatning på 156 millioner amerikanske dollar.
Bush, George W.: født 1946. USAs president mellom 2001 og 2009. Undertegnet presidentordre 13224 som førte til tvangsnedleggelsen av HLF. Han kunngjorde selv nedleggingen av HLF i rosehagen utenfor Det hvite hus 4. desember 2001.
Elashi, Ghassan: født 1953. En av IAPs og HLFs medgrunnleggere. Var HLFs styreformann.
Grunnla også CAIRs avdeling i Texas. Deltok på Philadelphia-konferansen i 1993. Drev IT-selskapet InfoCom sammen med brødrene sine. Ble dømt til 80 måneders fengsel i 2005 og deretter til 65 års fengsel i 2008.
Elbarasse, Ismail Selim: Styremedlem i IAP og medlem av Palestina-komiteen. Deltok på Philadelphia-konferansen i 1993. Huset hans i Virginia ble ransaket av føderale myndigheter i 2004.
El-Mezain, Mohammad: født 1953. Fetteren til Mousa Abu Marzook. En av HLFs medgrunnleggere. Arbeidet ved HLFs kontor i California da stiftelsen ble nedlagt i 2001
XIII og var organisasjonens sjef for legater. Var invitert til å delta på Philadelphia- konferansen i 1993, men sto over grunnet sykdom. Dømt til 15 års fengsel i 2008.
Maghawri, Haitham: Var daglig leder i HLF. Deltok på Philadelphia-konferansen i 1993.
Flyktet til Libanon før rettssaken mot ham startet. Har i dag status i USA som rømling.
Marzook, Mousa Abu: født 1951. Gift med Ghassan Elashis kusine, Nadia. Involvert i grunnleggelsene av IAP og HLF. Deportert fra USA til Jordan i 1997. Hamas’ politiske nestleder mellom 1997 og 2014.
Mishal, Akram: Fetteren til Khalid Mishal. HLFs leder for prosjekter og stipender. Rømte i likhet med Maghawri fra USA før rettssaken mot HLF startet for å unngå mulig domfellelse. Har i dag status i USA som rømling.
Mishal, Khalid: født 1956. Halvbroren til Mufid Abdulqader og fetteren til Akram Mishal. Den politiske lederen av Hamas mellom 1996 og 2017.
Nada, Youssef: født 1931. Omtalt som Det muslimske brorskaps utenriksminister. Sentral i oppbygningen av Brorskapet i vestlige land.
Odeh, Abdulrahman: født 1959. Drev HLFs avdeling i New Jersey fra 1994 frem til nedleggelsen i 2001. Dømt til 15 års fengsel i 2008.
Qutb, Sayyid: 1906-1966. En av de best kjente ideologene i Det muslimske brorskap. Henrettet av egyptiske myndigheter 29. august 1966.
Ramadan, Said: 1926-1995. Svigersønnen til Hassan al-Banna. Bidro til å bygge opp organisasjonen til Det muslimske brorskap i vestlige land.
Yassin, Ahmed: 1937-2004. Medgrunnlegger og åndelig leder av Hamas. Tilrettela for ekteskapet mellom Mousa Abu Marzook og Ghassan Elashis kusine. Drept i et israelsk helikopterangrep 22. mars 2004.
1
1 Innledning
1.1 Struktur
Oppgaven er strukturert slik at det er mulig å lese den uten altfor store forhåndskunnskaper om temaet. De fire første kapitlene bygger på hverandre for at ikke for mye skal introduseres på en gang. I kapittel 1 redegjør jeg for en del av oppgavens formaliteter. Det vil si at jeg presenterer oppgavens tema og problemstilling, hvilke primærkilder som ble brukt, begrepsdefinisjoner for terrorisme og terrorfinansiering, metodebruk og forskningsstatus. Sistnevnte smelter til dels sammen med tematikken i kapittel 2, hvor jeg diskuterer ulike teorier om islamisme og Det muslimske brorskap. Det tredje kapittelet handler om historien til Det muslimske brorskap og bidrar til å sette kapittel 4 inn i en større historisk sammenheng. Oppgavens primære objekt, Holy Land Foundation for Relief and Development (HLF), introduseres i det fjerde kapittelet.
Der redegjør jeg kort for stiftelsens historie og diskuterer hvorvidt den var tilknyttet Det muslimske brorskap i Nord-Amerika.
De tre siste kapitlene handler om det nordamerikanske brorskapet sett gjennom HLF.
Kapittel 5 og 6 inneholder en kronologisk gjennomgang av forløpet for stiftelsen med de ideologiske tonene og undertonene som kom til uttrykk. Selv om fremstillingen er kronologisk gjør jeg enkelte steder noen korte tidshopp for å få en mindre oppstykket historie. I det siste kapittelet, kapittel 7, følger oppgavens konklusjon. Der skal jeg vurdere om det er mulig å plassere Det muslimske brorskap i Nord-Amerikas ideologi slik den kom til uttrykk gjennom HLF i et teoretisk spektrum. En mer detaljert utdypning av oppgavens tema og problemstilling, og dermed hva som skal besvares i konklusjonen, følger under.
Oppgavens tittel, Ingen dans på roser: Det muslimske brorskap i Nord-Amerika 1987- 2001 sett gjennom den veldedige stiftelsen Holy Land Foundation for Relief and Development, viser til at president George W. Bush informerte offentligheten om at HLF var nedlagt i rosehagen utenfor Det hvite hus og at de involverte i stiftelsen ble idømt fengselsstraffer.
1.2 Tema og problemstilling
Temaet fremgår for så vidt både av oppgavens tittel og av teksten ovenfor. Denne oppgavens tematikk er Det muslimske brorskap i Nord-Amerika i perioden mellom 1987 og 2001 sett gjennom HLF. Jeg skal granske ideologien til det nordamerikanske brorskapet slik den fremstod
2
hos HLF. Med det mener jeg ideologien slik den kom til uttrykk ikke bare i selve stiftelsen HLF. Altså vil jeg ikke bare vurdere materiell utgitt av HLF, men også andre dokumenter og kilder som ble tilgjengeliggjort som følge av rettssakene i 2007 og 2008. Selv om mesteparten av materialet som ble gjort offentlig under rettssakene har en kobling til HLF finnes det også enkelte kilder som ikke kan knyttes direkte til stiftelsen, men som fortsatt er relevante med tanke på Det muslimske brorskap. I denne oppgaven gjelder det fremfor alt én enkelt kilde, men den er til gjengjeld svært viktig for å forstå ideologien til det nordamerikanske brorskapet. Som jeg argumenterer for i denne oppgaven var HLF heller ikke et enkeltstående fenomen, men en del av Det muslimske brorskap i Nord-Amerikas Palestina-komité. Det ville derfor blitt feil å ha sett på HLF i et slags vakuum.
Samtidig som det ikke ville vært riktig å se på HLF for seg selv vil jeg også gå litt utenfor den oppsatte tidsrammen som er skissert i tittelen. Årstallene som er valgt reflekterer den tidsperioden hvor HLF var en aktiv veldedig stiftelse. Riktignok er det litt usikkerhet koblet til grunnleggelsesåret, men det meste tyder på at 1987 var året for opprettelsen. Dette er gjenstand for nærmere diskusjon i kapittel 4. I tiden etter nedleggelsen av HLF i desember 2001 hendte det fortsatt ting som jeg forstår som relevante for oppgaven. Disse hendelsene avslutter kapittel 6 og tar bare opp en svært liten del av oppgaven. Poenget mitt er at selv om 2001 står oppført som sluttdato gjenspeiler det stiftelsens levetid, men det var ikke den definitive slutten på HLFs historie.
Gjennom oppgaven refererer jeg konsekvent til Det muslimske brorskap i Nord- Amerika. Det er det formelle navnet på organisasjonen på det kontinentet og den har forgreninger både i USA og Canada. Basert på arbeidet med kildene kan jeg med relativt stor sikkerhet fastslå at de to grenene langt på vei opererte uavhengig av hverandre med unntak av enkelte samordninger fra tid til annen. Selv om jeg skriver om Det muslimske brorskap i Nord- Amerika handler det først og fremst om USA. Det kanadiske brorskapet gjør ingen gjesteopptredener i oppgaven.
Oppgavens formål er å være et bidrag i debatten om islamistisk teori generelt og Det muslimske brorskap spesielt. Jeg gjengir deler av den debatten i kapittel 2. Hensikten ved å vurdere ideologien til Det muslimske brorskap i Nord-Amerika sett gjennom HLF er å sette det inn i en teoretisk sammenheng. I konklusjonskapittelet, kapittel 7, vil jeg trekke frem debatten om islamismen og Det muslimske brorskap igjen og vurdere de ulike teoriene opp mot hvordan det nordamerikanske brorskapet fremstod. På den måten håper jeg å bidra til debatten om ideologien til den islamistiske bevegelsen Det muslimske brorskap.
3 Dette fører frem til følgende problemstilling: Hvordan fremstod ideologien til Det muslimske brorskap i Nord-Amerika sett gjennom Holy Land Foundation for Relief and Development, og hvordan kan den ideologien plasseres i henhold til teorier om islamisme og Det muslimske brorskap? I forlengelsen av problemstillingen kan også følgende spørsmål stilles: Hvordan var utviklingen over tid? Var det stor grad av kontinuitet i HLFs historie eller fantes det klare brudd i stiftelsens utvikling?
1.3 Primærkilder
Primærkildene jeg bruker i denne oppgaven bygger i første rekke på de dokumenter, lydopptak, bilder og andre typer beviser som ble fremlagt under rettssakene mot HLF i 2007 og 2008. Både aktoratet og forsvaret la frem beviser de mente bygget opp under deres påstander om at HLF enten var skyldige eller uskyldige blant annet i terrorfinansiering. En del av bevismaterialet vil derfor være irrelevant i denne sammenhengen. Dette gjelder særlig regnskapsdokumenter, kvitteringer og lignende. Av større interesse for oppgaven er de dokumentene og lydopptakene som er av ideologisk karakter. Disse inkluderer blant annet vedtak gjort av Det muslimske brorskap i Nord-Amerika og transkripsjoner fra organisasjonens interne møter.
I forbindelse med bruken av bevismateriale som primærkilde er det noen ting som bør bemerkes.
For det første finnes det ingen garantier for at partene, da kanskje særlig aktoratet, presenterer alt de har av beviser. Det kan ha flere årsaker. Enkelte beviser kan være innhentet på en måte som gjør dem ugyldige i en amerikansk rettssak, og som av den grunn ikke blir fremlagt. Eventuelt kan slike beviser bli avvist av dommeren. Denne typen beviser vil derfor kunne være arkivert av amerikanske føderale myndigheter uten at de vil se dagens lys i overskuelig fremtid.
En annen mulig grunn til at noen beviser ikke legges frem kan være at aktoratet bevisst tilbakeholder informasjon som kan skade saken deres. I utgangspunktet strider det mot rettssakens intensjon, nemlig å stadfeste om de tiltalte har gjort seg skyldige i kriminalitet. Selv om det potensielt er straffbart å gjøre dette i USA er det ofte vanskelig å påvise at påtalemyndighetene har tilbakeholdt bevis, og det er sjelden noen blir dømt for det. Av 166 frifinnelser i USA i 2016 skyldtes 70 dårlig oppførsel fra myndighetenes side. Mange av dem
4
gjaldt tilbakeholdelse av beviser.1 Det kan også hende at aktoratet ubevisst tilbakeholder beviser, for eksempel fordi de selv ikke har mottatt alle bevisene som politiets etterforskere sitter på. Jeg har ingen grunn til å tro at noe slikt som tilbakeholdelse av beviser forekom under HLF-rettssakene, og det ville vært høyst spekulativt av meg å antyde noe i den retningen. Men fordi det er vanskelig å etterprøve er det noe man aldri kan utelukke med hundre prosent sikkerhet.
Det er også mulig at HLF klarte å forhindre myndighetene å få tak i all relevant informasjon. For eksempel ved at de kunne destruert noe materiale før kontorene deres ble utsatt for en razzia. Selv om det kan høres søkt ut er den muligheten vel så god, om ikke bedre, som at myndighetene kan ha tilbakeholdt beviser. Omtrent ett år før HLFs kontorer ble gjennomsøkt av føderale agenter hadde stiftelsen fått et privat kontraovervåkingsselskap til å sveipe gjennom kontorene deres i Texas. Denne undersøkelsen fant sted 23. august 2000. Resultatet var at HLF ble informert om at lokalene deres hadde vært under teknisk overvåking av ukjente enheter over en ubestemt tidsperiode.2 Dermed var ledelsen i HLF kjent med at noen fulgte med på dem i god tid før stiftelsen ble gjennomsøkt av myndighetene. De hadde med andre ord mer enn nok tid på seg til å kvitte seg med eventuelt inkriminerende og andre uønskede dokumenter som de ikke ville at andre skulle vite om. Jeg ønsker ikke å spekulere i om det har skjedd, men det er en mulighet som ikke kan avvises med sikkerhet – akkurat som det ikke kan avvises at myndighetene holdt tilbake enkelte beviser. Men det må påpekes at i henhold til HLFs egne retningslinjer hadde de prosedyrer for dokumentbeskyttelse. De innebar deriblant destruksjon av dokumenter som stiftelsen ikke behøvde mer. Det fantes til og med retningslinjer for hvordan denne destruksjonen skulle finne sted. Uønsket materiale skulle ødelegges enten ved brenning eller makulering. En rekke andre sikkerhetsprosedyrer var også i bruk.3
Flere av de involverte i HLF utviste dessuten forsiktighet også i andre sammenhenger.
Under planleggingen av Philadelphia-konferansen i 1993 var planleggerne, især Shukri Abu- Baker, påpasselige med at konferansen ikke skulle tiltrekke seg oppmerksomhet. For å få den
1 For en introduksjon om tilbakeholdelse av beviser i USA og et eksempel på en kvinne som ble frikjent på grunn av det etter å ha blitt dømt for drapet på moren hennes, se Emily Bazelon. «She Was Convicted of Killing Her Mother. Prosecutors Withheld the Evidence That Would Have Freed Her». The New York Times Magazine.
01.08.2017. https://www.nytimes.com/2017/08/01/magazine/she-was-convicted-of-killing-her-mother- prosecutors-withheld-the-evidence-that-would-have-freed-her.html.
2 Myndighetenes bevis «HLF Search-91» i United States v. Holy Land Foundation for Relief and Development et al., 3:04-cr-00240-P (ND, Tex.). Tilgjengelig på:
http://coop.txnd.uscourts.gov/notable/case/usa_v_holyland/hlf91.pdf.
3 For en full oversikt over samtlige av HLFs retningslinjer, se Myndighetenes bevis «Infocom Search-35» i United States v. Holy Land Foundation for Relief and Development et al. Tilgjengelig på:
http://coop.txnd.uscourts.gov/notable/case/usa_v_holyland/infocom35.pdf.
5 til å gå mest mulig under radaren begrenset de antall inviterte, slik at det bare var de mest relevante personene som fikk delta.4 Mens konferansen pågikk ble deltakerne dessuten instruert til å bruke kodeordet «Søster Samah» hver gang de snakket om Hamas.5 Med andre ord ble det utvist en forsiktighet selv under private samtaler. Dermed er det mulig å anta at det var en viss grad av tilbakeholdenhet også i interne samtaler. Samlet sett fremstår det som tydelig at det var en klar forståelse for potensiell overvåkning av stiftelsen, og det ble tatt enkelte forholdsregler for å imøtekomme den trusselen.
I saken mot HLF var det store mengder materiale som måtte oversette fra arabisk til engelsk for at det skulle være lesbart for retten. Alt oversatt materiale innebærer en risiko ettersom det kan feiloversettes eller at den originale meningen utvannes eller endres som følge av oversettelsen.
En annen primærkilde jeg benytter er HLFs nettsider slik de fremstod på ulike tidspunkter. Stiftelsens offisielle tilstedeværelse på internett forsvant etter at den ble stengt, men det amerikanske Library of Congess lagret ved flere anledninger skjermdumper av nettsidene deres i løpet av 2001 som i dag er fritt tilgjengelige. Det eneste på disse sidene som er utilgjengelige i dag er videoer stiftelsen laget i reklameøyemed, og som viste hvordan de brukte deler av donasjonene de mottok. Ved hjelp av Wayback Machine, en tjeneste som også lagrer skjermdumper av nettsider er det dessuten mulig å se HLFs nettsider så langt tilbake som til 1996. Nettsidene til HLF var lite utviklet i 1996 og de påfølgende årene. Det er ingen eller lite informasjon å hente ut fra nettsidene deres som ikke også var tilgjengelig i 2001. Jeg baserer meg derfor på nettsidene slik de fremstod da med ett unntak. I diskusjonen om grunnleggelsesåret bruker jeg en skjermdump fra 1996.
Mens stiftelsen var i virksomhet ga den ut et nyhetsflyer kalt HLF News. Det ble utgitt i fysisk format i 1990-årene, før internett virkelig gjorde seg gjeldende, og er vanskelig å oppdrive i dag. I mitt researcharbeid lyktes det meg kun å få fatt i ett eksemplar, det aller første.
Den vil fungere som en primærkilde. Problemet med at jeg bare fikk tilgang på den ene flyeren er at bildet den tegner av stiftelsen muligens ikke blir komplett, men når den settes inn i sammenheng med de øvrige primærkildene håper jeg at den likevel vil bidra til at jeg fremstiller stiftelsen på en korrekt måte.
4 Myndighetenes bevis «Ashqar Wiretap-1» i United States v. Holy Land Foundation for Relief and Development et al., s. 7. Tilgjengelig på: http://coop.txnd.uscourts.gov/notable/case/usa_v_holyland/ashqarwire1.pdf.
5 Myndighetenes bevis «Philly Meeting-3» i United States v. Holy Land Foundation for Relief and Development et al., s. 10. Tilgjengelig på: http://coop.txnd.uscourts.gov/notable/case/usa_v_holyland/philly3.pdf.
6
Stiftelsen ga dessuten ut et magasin, S.H.A.R.E. Akronymet sto for Serve, Help, Aid, Rescue, Educate. På norsk blir det Tjene/Assistere, Hjelpe, Bistå, Redde, Utdanne.
Tilsynelatende ble det publisert både i fysisk format og på internett. Tre av magasinene deres fra 2000 er tilgjengelig. Hvor mange utgaver og årganger som fantes er uvisst. Med unntak av som skjermdumper på HLFs nettsider opptrer S.H.A.R.E. øyensynlig ingen andre steder.
Informasjonen i magasinet er stort sett den samme som ble publisert på nettsidene deres, men i en kortversjon. Jeg kommer derfor ikke til å benytte meg av magasinet i særlig grad.
Shukri Abu-Baker, som var leder for HLF da stiftelsen ble nedlagt, sitter i skrivende stund i fengsel. Derfra skriver han en blogg som heter Notes from Shukri. Denne vil fungere som et supplement til de allerede nevnte primærkildene. Bloggen er av nyere dato og har innlegg helt frem til 2019. Det samme gjelder for en støtteside som er opprettet for å få frigitt de fem dømte HLF-mennene, kjent som «The Holy Land Five». Nettsiden, som heter Freedom to Give, virker å driftes anonymt og er slik sett ikke som en primærkilde å regne, men jeg bruker den som et supplement på samme måte som Notes from Shukri selv om sistnevnte altså har en direkte kobling til HLF og Det muslimske brorskap i Nord-Amerika.
Optimalt sett ville transkripsjoner av de tiltaltes vitnemål i retten vært glimrende primærkilder ettersom de da kunne beskrevet situasjonen med egne ord. Dessverre vitnet ingen av dem i retten da de sto tiltalt for blant annet terrorfinansiering.
1.4 Definisjon av terrorisme og terrorfinansiering
Denne oppgaven baserer seg dermed i stor grad på materiale som er hentet fra en kriminalsak som omfattet terrorfinansiering. Selv om terrorfinansiering som sådan ikke er temaet er det likevel på sin plass med en kort redegjørelse for hva som ligger i begrepene «terrorisme» og
«terrorfinansiering».
Terrorisme er et omstridt begrep som det ikke finnes noen anerkjent konsensus om. En lengre diskusjon av begrepet er ikke relevant i denne forbindelsen, og jeg har dessuten skrevet om det tidligere.6 Ettersom denne oppgaven omhandler en amerikansk organisasjon er det likevel verdt å se hvordan amerikansk lovgivning definerer terrorisme. Lovgivningen jeg viser til skriver seg fra 2006 og er dermed nyere enn aktivitetene til HLF, men siden dette bare er ment å gi en pekepinn på hva som ligger i begrepene «terrorisme» og «terrorfinansiering» anser
6 For en redegjørelse for problematikken knyttet til terrorisme-begrepet, se Ferdinand Hauge. Den religiøse legitimeringen av lederløst jihad i Inspire. Masteroppgave. Universitetet i Oslo. 2015, s. 26-28. Tilgjengelig på:
https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/45733/Hauge_master.pdf?sequence=1&isAllowed=y.
7 jeg det som uproblematisk. Denne loven skiller mellom det den refererer til som «internasjonal terrorisme» og «innenlands-terrorisme».
«Internasjonal terrorisme» defineres som aktiviteter som involverer voldelige handlinger eller handlinger som er farlige for menneskeliv som er et brudd på kriminallovene i USA eller til enhver delstat, eller at det vil være en kriminell overtredelse dersom den er begått innenfor jurisdiksjonen til USA eller til enhver delstat. Videre må aktivitetene late til å være ment å: i) skremme eller tvinge lokalbefolkningen; ii) påvirke myndighetenes politikk gjennom skremsel eller tvang; eller iii) påvirke oppførselen til myndighetene via masseødeleggelse, attentat eller kidnapping. Avslutningsvis må aktivitetene primært foregå utenfor USAs territoriale jurisdiksjon, eller overskride nasjonale grenser med tanke på hvordan de oppnås, personene de virker ment å skremme eller tvinge, eller stedene hvor gjerningspersonene opererer eller søker asyl.
«Innenlands-terrorisme» defineres som aktiviteter som involverer handlinger som er farlige for menneskeliv som er et brudd på kriminallovene i USA eller til enhver delstat.
Aktivitetene må virke å være rettet mot de samme som innenfor definisjonen til internasjonal terrorisme, og den må primært foregå innenfor USAs territoriale jurisdiksjon.7
I korte trekk kan terrorfinansiering forstås som enhver direkte eller indirekte, ulovlige og bevisste handlinger som samler inn og/eller overfører midler helt eller delvis til personer eller grupper som begår terrorhandlinger.8
1.5 Metode
Metoden jeg benytter meg av i denne oppgaven er hermeneutikk. Selve ordet hermeneutikk kommer fra gresk og betyr å tolke eller fortolke. Kjernen i hermeneutikken er å forstå hvorfor mennesker handlet som de gjorde. Hva var hensikten, målet og motivet deres?
En som frontet denne måten å tolke historien på var den britiske filosofen og historikeren Robin George Collingwood (1889-1943). Han mente at forskjellen mellom natur og samfunn
7 United States Code, 2006 Edition, Supplement 3, Title 18 – CRIMES AND CRIMINAL PROCEDURE, PART I – CRIMES, CHAPTER 113B – TERRORISM, Sec. 2331 – Definitions,
https://www.govinfo.gov/content/pkg/USCODE-2009-title18/pdf/USCODE-2009-title18-partI-chap113B- sec2331.pdf.
8 For en full oversikt over hva amerikansk lovgivning sier om terrorfinansiering, se United States Code, 2012 Edition, Supplement 1, Title 18 – CRIMES AND CRIMINAL PROCEDURE, PART I – CRIMES, CHAPTER 113B – TERRORISM, Sec. 2339C – Prohibitions against the financing of terrorism,
https://www.govinfo.gov/content/pkg/USCODE-2013-title18/pdf/USCODE-2013-title18-partI-chap113B- sec2339C.pdf.
8
var at naturen kun hadde en utside, men menneskelige handlinger også hadde en innside. Med det siktet han til tankene som personen tilla handlingen. For å forstå disse tankeprosessene hos andre mennesker måtte historikeren rekonstruere dem hos seg selv. Dette oppnådde man ved først å forstå personens målsetning, deretter hvordan personen oppfattet situasjonen og til slutt hvordan vedkommende mente at målet kunne oppnås. Hermeneutikkens mål er med andre ord å forstå tankene som lå til grunn for hvorfor handlingene ble oppfattet som et middel for å oppnå målet.
Denne tilnærmingen tar utgangspunkt i at mennesker handler rasjonelt. Rasjonalitet bunner kort fortalt ut i at det ligger en form for logikk bak handlingene. Personens kunnskapsnivå er i denne forbindelsen irrelevant. Det er mulig å være rasjonell og uvitende på en gang.
Den kanadiske historiefilosofen William Herbert Dray (1921-2009) utbroderte denne tankegangen. Han mente det ikke bare var nødvendig å kjenne til kunnskapen folk hadde, men også situasjonen de befant seg i. Dersom situasjonen kunne gjenskapes ut fra personens ståsted kunne man forstå hvordan handlingene fremstod som fornuftige for vedkommende.
Handlingene må med andre ord forstås som intensjonelle, det vil si at de styres av en bevisst hensikt. Enda videre kan man si at det finnes en mening i handlingen, og det er den meningen man kan finne.
Prosessen hvor man tolker meningen er også kjent som en «hermeneutisk sirkel». Den starter med et bestemt utgangspunkt, en bestemt horisont og en bestemt fordom, i ordets konkrete betydning. Ingen begynner uten noen forutsetninger. Ut fra dette undersøker man materialet og tolker det via de antakelsene og ideene man har. Underveis kan man oppdage nye antakelser, kategorier og fenomener som var ukjente da man startet. Gradvis øker man sin egen kunnskapsbase om den fortidige verdenen og forstår den bedre. Elementer som i utgangspunktet fremstod som irrelevante kan få mening ut fra det man etter hvert vet om samfunnet. Ved hjelp av den nye forståelsen kan man reformulere problemstillingene man startet med. Det er gjennom en sirkel- eller spiralbevegelse at tolkningens dybde og innsikt økes. Delen ses i lys av helheten, mens forståelsen av helheten forbedres gjennom innsikt i delene.
Den norske historikeren Knut Kjeldstadli (f. 1948) mener hermeneutikkens styrke er at de historiske personene tas på alvor som subjekter. De var tenkende og handlende mennesker.
Men han ser også problematiske sider ved hermeneutikken. For det første mener han at ideen om at historien fortrinnsvis handler om tanker er et idealistisk syn og en avvisning av menneskets kroppslige side. Det andre ankepunktet hans er at visse historiske hendelser er for
9 store og sammensatte til at de kan forklares ut fra enkeltpersoners hensikter. Videre trekker han frem at slett ikke alle handlinger er rasjonelle, og man kan i ytterste konsekvens tillegge
«moderne» holdninger en allmennmenneskelig fornuft. Det fjerde er at det ikke er tilstrekkelig å sette seg inn i hva folk tenkte og følte. Han savner en undersøkelse av hvorfor og hvordan personen ble formet på den måten som vedkommende ble. Til sist kritiserer Kjeldstadli Collingwood for at man ved en gjentenkning ikke har noen målestokk som indikerer om man er på rett vei.9
Til tross for Kjeldstadlis kritikk av hermeneutikken mener jeg likevel at den er passende for denne oppgaven. Hensikten er å utforske ideologien til Det muslimske brorskap i Nord- Amerika ved hjelp av dokumenter, opptak og andre kilder som må tolkes for å settes inn i en sammenheng. Derfor mener jeg det er nødvendig med hermeneutikk for å finne meningen til de involverte personene. Dessuten mener jeg at kritikken hans av hermeneutikken ikke treffer særlig godt på denne oppgaven.
I en oppgave som i første rekke handler om ideologi vil menneskets kroppslige side være av langt mindre betydning enn den tenkende siden. Det vil til og med være mulig å argumentere for at den kroppslige siden rett og slett er irrelevant.
Kritikken om at enkelte hendelser er for store og sammensatte passer åpenbart ikke her.
Historien om Det muslimske brorskap i Nord-Amerika, og i en enda mindre skala en av deres undergrupper (HLF), kan vanskelig forstås som en stor og sammensatt historisk hendelse.
Som det vil fremgå av senere kapitler lå det helt tydelig både intensjonalitet og rasjonalitet bak handlingene til muslimbrødrene i Nord-Amerika generelt og HLF- medlemmene spesielt. Dessuten er denne historien av såpass fersk dato i en historisk sammenheng at faren for å sammenblande holdninger fra dags dato med den tiden hvor HLF var aktive er forsvinnende liten i og med at de mer eller mindre er identiske.
Kjeldstadlis to siste poenger er derimot innvendinger som er relevante for oppgaven.
Hvorfor og hvordan personene ble som de ble og følgelig fremmet ideologien til Det muslimske brorskap vil ikke bli utforsket i detalj her. Jeg mener derimot ikke at det er en svakhet.
Oppgavens hensikt er å avdekke hvilken ideologi som kommer til uttrykk og sammenligne den med aktuelle teorier. Det er altså ikke meningen å utforske en bestemt historisk hendelse, men å se om det er en sammenhengende ideologi i en geografisk avgrenset organisasjon. Derfor mener jeg det ikke er nødvendig å forstå hvorfor og hvordan enkeltpersoner ble formet.
9 Knut Kjeldstadli. Fortida er ikke hva den en gang var: En innføring i historiefaget. 2. utgave. Oslo:
Universitetsforlaget, 1999, s. 122-125.
10
Det siste, og mest relevante, punktet Kjeldstadli trekker frem er at man ikke har noen målestokk på om man er på rett vei. Dette er en reell risiko. Det som likevel taler til min fordel er at jeg kan støtte meg til hvordan Det muslimske brorskap opererer og utformer sin ideologi i andre regioner. Det vil kunne gi meg en indikasjon på om jeg er på rett vei eller ikke. Samtidig er det viktig å være obs på faren for at man lar synet sitt på den nordamerikanske grenen farges av de andre grenenes ideologi slik at det vil være mulig å unngå det.
Basert på denne vurderingen velger jeg derfor å benytte meg av hermeneutikken som historisk metode i denne oppgaven.
1.6 Forskningsstatus
Det er flere måter å tilnærme seg spørsmålene om forskningsstatus og teori i en oppgaven som denne. Smalest sett kan man konkret se på HLF og andre lignende organisasjoner, og det som er skrevet om disse. Med en litt bredere innfallsvinkel kan det også omfatte Det muslimske brorskap og Hamas, både på generell basis og i vestlige land. Hvis man velger å se enda videre på det kan man se på islamisme som fenomen, også det på et generelt nivå og i Vesten.
En gjennomgang av alt dette vil bli for omfattende i denne sammenhengen. Jeg velger derfor langt på vei å slå sammen forskningsstatusen om islamisme og Det muslimske brorskap med de teorier som finnes rundt de temaene. Likevel vil jeg i denne omgang kort redegjøre for tematikkens forskningsstatus, mens jeg gjennomgår teoriene i neste kapittel. Hensikten ved å gi et lite oversiktsbilde her er for kort å vise forskningsutviklingen.
Selve begrepet «islamisme» kan spores tilbake til franske skribenter i 1697. Personer som Voltaire (1694-1778) og Alexis de Tocqueville (1805-1859) brukte ordet islamisme om religionen islam, og ikke om en ideologi som det ofte forstås som i en moderne forstand.10 Den moderne bruken av begrepet ble introdusert av den franske avisen Le Monde i 1980-årene,11 i tiden etter den islamske revolusjonen i Iran i 1979.
10 Mehdi Mozaffari. Islamism: A New Totalitarianism. Berlin og Tübingen: Verlag Hans Schiler, 2017, s. 11-15.
11 Kari Vogt. «Islamisme». Store Norske Leksikon. Oppdatert 30.11.2018. https://snl.no/islamisme.
11 Flere andre begreper brukes også for å vise til islamisme. Eksempler på slike er «politisk islam»,12 «islamsk fundamentalisme»,13 «radikal islam»14 og «islamofascisme».15 Visse nyanseforskjeller kan eksistere mellom begrepene og forskjellige forskere kan tillegge begrepene ulike kvaliteter. For eksempel er «islamofascisme» særlig ladet da det gir langt mindre rom for tolkning, og brukerne av begrepet gir tydelig uttrykk for hvordan de forstår islamismen. Jeg kommer ikke til å vektlegge de eventuelle nyanseforskjellene mellom begrepene og jeg forstår dem på lik linje som «islamisme», et begrep som forklares grundigere i neste kapittel.
En av verdens største islamistiske organisasjoner er Det muslimske brorskap.
Brorskapet så dagens lys i den egyptiske byen Ismailia i 1928 da det ble grunnlagt av Hassan al-Banna.16 Den amerikanske historikeren Richard P. Mitchell (1925-1983) skrev den første omfattende boken om bevegelsen, The Society of the Muslim Brothers, i 1969.17 Først i 1998 kom det en ny bok som utfylte Mitchells verk om Brorskapets tidlige historie, nemlig The Society of the Muslim Brothers in Egypt: The Rise of an Islamic Mass Movement 1928-1942 skrevet av den norske historikeren Brynjar Lia.18 Senere har det kommet ut flere artikler, bøker og antologier som på en eller annen måte omhandler Det muslimske brorskap. Det inkluderer også en stor mengde litteratur om Det muslimske brorskap i Vesten generelt og i USA spesielt.
Deler av denne litteraturen henviser jeg til i referansene underveis i oppgaven. I norsk sammenheng ble det i offentligheten rettet større fokus mot Det muslimske brorskap som følge av dokumentarfilmen Frihet, likhet og Det muslimske brorskap laget Walid al-Kubaisi (1958- 2018). Filmen ble vist første gang på TV2 høsten 2010, kort tid før Den arabiske våren startet.19 Det finnes ikke store mengder litteratur om HLF, men det eksisterer noe. Stiftelsen har sjelden vært gjenstand for litteratur dedikert til den. Den opptrer som oftest i en birolle i verker som tar for seg Det muslimske brorskap i Vesten og/eller USA. Det gjelder for eksempel den
12 Se f.eks. Olivier Roy. The Failure of Political Islam. Oversatt av Carol Volk. Cambridge, Massachusetts:
Harvard University Press, 1994.
13 Se f.eks. Beverley Milton-Edwards. Islamic Fundamentalism since 1945. London og New York: Routledge, 2005.
14 Se f.eks. Brian R. Farmer. Understanding Radical Islam: Medieval Ideology in the Twenty-First Century. New York: Peter Lang, 2007.
15 Se f.eks. Tamir Bar-On. «’Islamofascism’: Four Competing Discourses on the Islamism-Fascism
Comparison». Fascism: Journal of Comparative Fascist Studies, vol. 7, utg. 2, (2018), s. 241-274. 17.10.2018.
https://brill.com/view/journals/fasc/7/2/article-p241_241.xml?lang=en.
16 Historien til Det muslimske brorskap undersøkes nærmere i kapittel 3.
17 Richard P. Mitchell. The Society of the Muslim Brothers. Oxford: Oxford University Press, 1969.
18 Brynjar Lia. The Society of the Muslim Brothers in Egypt: The Rise of an Islamic Mass Movement 1928-1942.
Reading: Ithaca Press, 1998.
19 Kjell Persen. «Muslimleder:-Vi vil danne en samlet islamsk stat». TV2. 28.11.2010.
https://www.tv2.no/a/3349772/; Filmen er tilgjengelig på: https://www.youtube.com/watch?v=UUB4o8ZHDjI.
12
italiensk-amerikanske islamismeeksperten Lorenzo Vidinos bok The New Muslim Brotherhood in the West fra 2010, og den britiske historikeren Martyn Framptons bok The Muslim Brotherhood and the West: A History of Enmity and Engagement fra 2018. I begge bøkene inngår HLF som en del av forfatternes vurdering av Det muslimske brorskap i USA.
HLF vies også oppmerksomhet i annen litteratur, enkelte av mer akademisk natur enn andre. Det går et tydelig skille mellom bøkene basert på hvilket utgangspunkt den enkelte forfatteren har. Stiftelsens sympatisører skriver oftere ut fra et juridisk perspektiv hvor de argumenterer for at rettsprosessen mot HLF og «The Holy Land Five» var urettferdig og at det ble begått justismord. De med en mer kritisk holdning til Det muslimske brorskap inntar svært sjelden et juridisk perspektiv. Blant dem er det vanligere å se på HLF som en del av et større maskineri som jobber mot et felles mål. Et eksempel på det sistnevnte er en bok skrevet av den amerikanske journalisten og terroranalytikeren Erick Stakelbeck som ble utgitt i 2013, The Brotherhood: America’s Next Great Enemy.20 På den andre siden finner man blant andre den israelsk-amerikanske aktivisten og forfatteren Miko Peled. I hans bok, Injustice: The Story of the Holy Land Foundation Five fra 2018 er det tydelig at målet er å vise at ingen av de involverte i HLF på noen måte deltok i terrorfinansiering og at rettsvesenet gikk inn for at de skulle bli dømt.21 Boken er i realiteten et 200 sider langt forsvarsskrift og har flere problematiske aspekter ved seg, som jeg viser i min bokanmeldelse av den.22 En som inntar samme posisjon som Peled er Shukri Abu-Bakers forsvarsadvokat, Nancy Hollander. Hun argumenterer ut fra et juridisk perspektiv og mener i likhet med Peled at HLF ikke gjorde noe kriminelt.23 Dette bekreftet Hollander i en e-post til meg 4. juni 2019. Hun skrev: «Disse mennene ble fengslet fordi de drev med veldedighet og myndighetene likte ikke denne veldedighetens mottakere. Det var utelukkende et politisk utfall.»24
Hvis en ser bort fra litteraturen har det også blitt laget en dokumentarfilm om rettssaken av den qatarske fjernsynskanalen Al Jazeera. Den hadde samme utgangspunkt som Peleds bok og Hollanders artikkel, og det er liten tvil om at målet var å få seeren til å føle sympati med mennene og familiene deres. Som med de to ovennevnte eksemplene var hovedfokuset
20 Erick Stakelbeck. The Brotherhood: America’s Next Great Enemy. Washington DC: Regnery Publishing, 2013.
21 Miko Peled. Injustice: The Story of the Holy Land Foundation Five. Charlottesville, Virginia: Just World Books, 2018.
22 Ferdinand Hauge. «Et ensidig forsvarsskrift». Fortid. 08.05.2019.
https://www.fortid.no/spalter/bokmeldinger/2019/hauge-bokmelding.html.
23 Nancy Hollander. «The Holy Land Foundation Case: The Collapse of American Justice». Washington and Lee Journal of Civil Rights and Social Justice, vol. 20, utg. 1, (9-2013), s. 44-61.
https://scholarlycommons.law.wlu.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=1362&context=crsj.
24 Hollander sitert i personlig kommunikasjon i e-post fra Nancy Hollander, 04.06.2019 (min oversettelse).
13 dommene, og filmen trakk ikke inn andre elementer ved HLF enn det som kunne underbygge påstanden deres.25
1.7 Konklusjon
Dette innledningskapittelet presenterte oppgavens struktur, tema, problemstilling og primærkilder. Jeg har også definert begrepene terrorisme og terrorfinansiering. Det gjorde jeg fordi jeg syns det er viktig å definere såpass kontroversielle begreper som er av indirekte betydning for oppgaven. Det var mistanker om terrorfinansiering som førte til nedleggelsen av HLF. Jeg argumenterte også for hvorfor hermeneutikken er en passende historisk metode for denne oppgaven. Til slutt forklarte jeg i korte trekk hvordan den gjeldende forskningsstatusen på emnet er. Det vil til en viss grad også være temaet for neste kapittel. Der skal jeg diskutere teorier om islamisme og Det muslimske brorskap. Selv om forskningsstatus ikke med stor tydelighet gjøres til et tema ligger det implisitt i diskusjonen gjennom redegjørelsene for de forskjellige forskernes synspunkter.
25 Al Jazeera. «The Holy Land Five». Al Jazeera. Video i to deler. 05.10.2016 og 11.10.2016.
https://www.youtube.com/watch?v=XJJkaWVENTg og https://www.youtube.com/watch?v=rnNNfjD3hqc.
14
2 Islamisme
Dette kapittelet presenterer oppgavens teoretiske rammeverk. Det kan gjøres på flere måter, ikke minst fordi det finnes en rekke relevante teorier og tilnærminger til teoriene. Derfor er det umulig å gi en oversikt over alt og det må foretas et utvalg. Av den grunn vil jeg sammenligne utvalgte forskere og deres forståelser av islamisme og Det muslimske brorskap. Siden denne oppgaven omhandler Det muslimske brorskap i Nord-Amerika vil jeg også vie plass til teorier om det vestlige brorskapet i tillegg til de mer generelle islamisme- og brorskapsteoriene som fortrinnsvis er rettet mot den muslimske verden.
For at gjengivelsen skal bli så ryddig som mulig presenterer jeg teoriene tematisk. Det vil si at jeg tar for ett enkelt aspekt ved teoriene om gangen og redegjør for de ulike forskernes syn på det før jeg beveger meg videre til det neste aspektet.
Jeg vil i hovedsak holde meg til enkelte forskere slik at deres helhetlige islamismeforståelse kommer til uttrykk, men der det passer inn vil jeg spe på med andres synsvinkler. Når det gjelder Det muslimske brorskap i Vesten må jeg bruke noen andre forskeres teorier enn i gjennomgangen om islamisme og Det muslimske brorskap generelt.
Grunnen er at det er langt færre forskere som har skrevet konkret om det vestlige brorskapet og lagt frem teorier om det enn det er om islamisme mer generelt.
Islamisme-teoriene er delt opp og vil bli presentert på følgende måte: (1) begrepsdefinisjon; (2) islamistenes målsetninger; (3) islamisme og modernitet; (4) islamisme og demokrati; (5) islamisme og totalitarisme; og (6) postislamisme. Dette vil bli fulgt opp av en diskusjon om de ulike forskernes syn på Det muslimske brorskap generelt og avslutningsvis om Det muslimske brorskap i Vesten.
En teori jeg ikke kommer til å diskutere, men som er populær i enkelte kretser av islamismedebatten, er den teoretiske tilnærmingen som på engelsk kalles «social movement», altså sosiale bevegelser.26
2.1 Definisjon av islamisme
Først og fremst: hva er islamisme? Hvordan definerer man begrepet? Det er ingen allmenn enighet om det og det finnes mange ulike definisjoner. For å starte diskusjonen med et eksempel
26 For en innføring i teorier om islamisme som en sosial bevegelse, se f.eks. Wael Abdelal. Hamas and the Media: Politics and strategy. London og New York: Routledge, 2016,, s. 14-16.
15 er det svært sjelden at personer som av andre forstås å være islamister omtaler seg selv som en islamist. Som den norske historikeren Øystein Sørensen bemerker oppfatter de seg selv som en som praktiserer islam.27 De få som likevel bruker betegnelsen islamist om seg selv forstår ofte begrepet på en helt annen måte enn det som er vanlig i forskningslitteraturen. Youssef Nada omtales ofte som Det muslimske brorskaps utenriksminister. I et møte med en ikke-navngitt politiker uttalte han: «Det er sant at jeg er en islamist.»28 Nada tillegger derimot islamismen helt andre karakteristikker enn det de fleste forskere gjør. For Nada er islamister tolerante personer som «jobber for islam på en god måte». En av måtene å gjøre det på er å vise åpenhet overfor andre. Han trekker også frem fromhet som viktig for en islamist.29 Sett i lys av den kommende diskusjonen illustrerer denne forståelsen av islamismen hvor stort sprik det er i folks forståelsesrammer av begrepet.
Den norske historikeren og Midtøsten-forskeren Bjørn Olav Utvik definerer islamisme som
en ideologisk retning som framhever at religionen islam ikke bare berører den enkeltes trosforhold, men inneholder gudegitte retningslinjer som bør styre også samfunnsmessige, juridiske og politiske forhold i muslimske samfunn. For de fleste islamister innebærer dette synet et krav om sharia, den islamske loven basert på Koranen og Profetens sunna, må være basis for lovverket.30
Dette er en vid definisjon, hvilket Utvik ser på som en fordel. Den kan dermed romme flere tendenser, så vel som både enkeltpersoner og organisasjoner. Han konkretiserer likevel definisjonen sin noe ved at han viser til at grunntanken i islamismen er ideen om at «islam har et spesifikt sosialt og politisk budskap som må være rettesnor for å bygge et godt samfunn.»31 Dessuten søker islamismens tilhengere «sine svar i en tilbakevending til det de oppfatter som en sann forståelse av religionen islam.»32
Den svenske religionshistorikeren Mattias Gardell er langt på vei enig med Utviks definisjon. Gardell bruker også islamisme-begrepet på alle som bygger sin politiske ideologi på islam. I likhet med Utvik ser Gardell på det som positivt at definisjonen fanger opp flere
27 Øystein Sørensen. «Islamisme, islam og totalitarisme». I Øystein Sørensen, Bernt Hagtvet og Nik. Brandal (red.). Islamisme: ideologi og trussel. Oslo: Dreyers forlag, 2016, s. 15.
28 Nada sitert i Youssef Nada med Douglas Thompson. Inside the Muslim Brotherhood: The Truth About the World’s Most Powerful Political Movement. London: Metro Publishing, 2012, s. 127 (min oversettelse).
29 Ibid., s. 126-127.
30 Utvik sitert i Bjørn Olav Utvik. Islamismen. 2. utgave. Bergen: Fagbokforlaget, 2013, s. 25.
31 Utvik sitert i Ibid., s. 22.
32 Utvik sitert i Ibid., s. 37.
16
tendenser, ikke bare de «radikale», men også «moderate», «revolusjonære», «reformister»,
«demokrater» og «antidemokrater».33
En som kritiserer denne typen vide islamismedefinisjoner er Øystein Sørensen. De fører til at alle typer politiske ideer og grader av politisering innenfor islamismen inkluderes i dem.
Som eksempel trekker han frem at ved å bruke slike definisjoner vil den sudanske reformatoren Mahmoud Taha være en islamist på lik linje med organisasjoner som al-Qaida.34
Den eksiliranske statsviteren Mehdi Mozaffari har en smalere islamismedefinisjon enn Utvik og Gardell: «Islamisme er en religiøst inspirert ideologi basert på en totalitær tolkning av islam, hvis endelige mål er å erobre verden med alle midler.»35 Mozaffari mener det er en god definisjon på islamisme fordi den inkluderer alle de relevante elementene som finnes i den islamistiske diskursen. De ulikheter og skillelinjer som finnes blant islamister er ikke konseptuelle, men utelukkende politiske og taktiske, hevder Mozaffari.36
Utvik mener derimot at det er galt å redusere islamismen til de trekkene som passer inn i en forhåndsbestemt kategori,37 slik Mozaffari og Sørensen gjør.
Ved å sammenligne islamismedefinisjonene til henholdsvis Utvik og Mozaffari er det tydelig at de har helt forskjellige utgangspunkt for deres respektive forståelser av islamismen.
Mens Utvik ønsker en vid definisjon for å fange opp et bredest mulig spenn, søker Mozaffari å finne en felles standard for islamismen med en langt mer spisset definisjon.
2.2 Islamistenes målsetninger
Dette var to av et utall eksempler på hvordan forskere definerer islamisme, men søket etter en dypere forståelse av fenomenet stopper ikke med det. Det neste spørsmålet er hva islamister ønsker, hva er målsetningene deres?
Utvik gjør et tydelig skille mellom islamistene. Han deler dem inn i de som bruker fredelige midler for å oppnå målene sine og de som tyr til voldsbruk. I forlengelsen av det gjør han en distinksjon mellom det han kaller «ikhwantendensen» og «salafitendensen». Ifølge Utvik er ikhwantendensen en tendens på utvikling og reform for å ta igjen forspranget vestlige land har innenfor teknologi og økonomi i tillegg til å fokusere på islamsk identitet.
33 Mattias Gardell. Bin Laden i våre hjerter: Globaliseringen og fremveksten av politisk islam. Oversatt av Alexander Leborg. Oslo: Spartacus, 2007, s. 10-11.
34 Sørensen, «Islamisme, islam og totalitarisme», s. 17.
35 Mozaffari sitert i Mozaffari, Islamism, s. 22 (min oversettelse).
36 Ibid.
37 Utvik, Islamismen, s. 31.
17 Salafitendensen er derimot mer preget av førmoderne, til dels antimoderne, reformtenkning.38 De fleste vil nok støtte denne formen for kategorisering. Det gjelder ikke bare forskere som Gardell,39 men også jihadister som Abu Mohammad al-Julani,40 selv om sistnevnte ikke bruker de samme merkelappene som for eksempel Utvik. Ifølge al-Julani forlot Det muslimske brorskap den «rette» vei etter Hassan al-Banna og Sayyid Qutb og indikerer med det at tendensene Utvik peker på er ganske utbredte.41 Utvik mener den moderate islamismen er i overveldende flertall blant islamister og at det er den varianten som vil forme islamismens fremtid, ikke den ekstreme islamismen som blant andre Osama bin Laden representerte.42 Gardell istemmer Utvik og argumenterer for at den moderate islamismen, som Gardell i skandinaviske termer sammenligner med en blanding av nordiske kristendemokrater og sosialdemokrater, utgjør hovedstrømmen innen islamismen.43
Hva islamistenes endelige mål er ifølge Mozaffari fremgår helt tydelig av definisjonen hans: verdensherredømme. Også han er enig om at det finnes forskjeller blant islamister, men i motsetning til Utvik og Gardell mener Mozaffari at disse er av ren politisk og taktisk art. Det vesentlige skillet Mozaffari gjør er det mellom nasjonal og global islamisme. Forskjellen mellom de to typene ligger i målsetningenes omfang. Det er i særdeleshet fire områder hvor nasjonal islamisme gjør seg gjeldende, ifølge Mozaffari: Kashmir, Palestina, Tsjetsjenia og Libanon. Blant eksemplene på globale islamister nevner han Det muslimske brorskap i dets ulike former.44
For at islamismen skal oppnå målsetningen om verdensherredømme må den ifølge Mozaffari gå gjennom en rekke stadier: (1) den må organisere seg; (2) den må kaste de etablerte regimene i muslimske land som anses som korrupte og «anti-islamske»; (3) parallelt med det foregående stadiet må muslimske territorier frigjøres fra ikke-muslimske makter; (4) etter at de
«korrupte» muslimske regimene er kastet og de muslimske territoriene frigjort skal det forente muslimske styret gjenoppstå; og (5) det forente styret skal utføre det som profeten Muhammed
38 Ibid., s. 66.
39 Gardell, Bin Laden i våre hjerter, s. 128.
40 Abu Muhammad al-Julani var emir for Nusrafronten (al-Qaidas gren i Syria) mellom 2012 og 2016. Deretter emir for Jabhat Fatah al-Sham (i realiteten Nusrafrontens nye navn) mellom 2016 og 2017. Etter en
sammenslåing med andre grupper i 2017 tok organisasjonen navnet Hayat Tahrir al-Sham, og al-Julani har vært gruppens militære leder siden opprettelsen til skrivende stund. Han ble deres offisielle leder i oktober 2017, en stilling han fortsatt besitter i oktober 2019.
41 Charles R. Lister. The Syrian Jihad: The Evolution of an Insurgency. 2. utgave. London: Hurst & Company, 2017, s. 355.
42 Utvik, Islamismen, s. 57.
43 Gardell, Bin Laden i våre hjerter, s. 128 og s. 159-160.
44 Mozaffari, Islamism, s. 254-255.
18
og hans etterfølgere gjorde: å slåss mot ikke-muslimene med verdensherredømme for islam som det endelige mål.45
Den tysk-syriske islamforskeren Bassam Tibi er langt på vei enig med Mozaffari. Han mener også at det innenfor islamismen er et mål å utfordre den sekulære verdensordenen,46 og at dette målet deles av alle grener innenfor islamismen uavhengig av om de bruker fredelige eller voldelige midler.47
Utvik kritiserer denne analysen. Han mener man absolutt må ta hensyn til hvilke virkemidler de ulike aktørene er villige til å bruke når man analyserer dem. Selv bruker han et eksempel for å illustrere poenget sitt. Å skjære alle over en kam fordi de deler samme mål blir for Utvik som å sidestille den vesttyske kansleren Willy Brandt (kansler mellom 1969 og 1974) med den samtidige terroristen Andreas Baader fordi begge var sosialister og dermed hadde samme målsetning.48
Sørensen har på sin side en innvending overfor Utviks behov for å kategorisere islamistene. Det er flere islamister som ikke tar til orde for voldsbruk her og nå, men dersom kriteriet for å bli klassifisert som en moderat islamist er å avstå fra voldsbruk på nåværende tidspunkt har man lagt listen for hva som er moderat veldig lavt, skriver Sørensen. Han advarer mot å dele opp islamister i moderate og ekstreme på bakgrunn av voldstendensene deres, fordi det er med på å viske ut likhetstrekkene mellom aktører som deler de samme kjerneverdiene.49
Det er liten uenighet om at elementer innenfor islamismen jobber for verdensherredømme. Uenigheten bunner ut i hvor stor andel av islamistene som gjør det.
Mozaffari og Tibi mener det er et mål alle islamister deler, mens både Utvik og Gardell gjør distinksjoner som medfører at de mener det er forbeholdt de ekstreme islamistene. Samtidig hersker det stor uenighet om klassifiseringen av islamister i henhold til voldspotensial, og hvorvidt det er hensiktsmessig å samle islamistene i en analytisk kategori eller om man bør dele dem opp i henhold til hvilke virkemidler de bruker.
2.3 Islamisme og modernitet
Også omkring spørsmålet om islamisme og modernitet er det uenighet blant akademikerne.
45 Ibid., s. 112.
46 Bassam Tibi. Islamism and Islam. New Haven og London: Yale University Press, 2012, s. 44.
47 Ibid., s. 51.
48 Utvik, Islamismen, s. 57.
49 Sørensen, «Islamisme, islam og totalitarisme», s. 22.
19 Aller først må det avklares hva som menes med «modernitet». Kort fortalt kan modernitet deles i to: en teknologisk og en kulturell del. Den teknologiske viser til moderne teknologi i alle sine fasonger, for eksempel kommunikasjonsteknologi, industri, transport og våpen. Kulturell modernitet viser til opplysningsideene. Eksempler på disse er ytringsfrihet, religionsfrihet og organisasjonsfrihet. Mozaffari skiller mellom de to variantene ved å omtale den teknologiske moderniteten som modernisering, mens den kulturelle moderniteten er den han kaller modernitet. I hans øyne er modernitet en intellektuell tilnærming som er fundert på kritikk og kritikk av kritikk. Iboende i den er to helt essensielle betingelser: frihet og differensiering.50 Både Sørensen51 og Tibi52 bruker den samme distinksjonen, om enn ikke i samme språkdrakt som Mozaffari.
Hvordan stiller så islamismen seg til de to typene modernitet?
Mozaffari,53 Sørensen54 og Tibi55 er enige om at islamismen stiller seg positiv til den teknologiske moderniteten, eller moderniseringen om en vil. Det er utbredt bruk av moderne teknologi og prosedyrer blant islamistene, men de avviser verdiene som ligger i den kulturelle moderniteten. I stedet for denne moderniteten arbeider islamistene for ideer som forbud mot religionskritikk, tradisjonell autoritetstro og diskriminering av kvinner. Dette og mer til får Sørensen til å omtale islamismen som antimoderne.56 Gardell kunne ikke vært mer uenig med blant andre Sørensen om dette. De som omtaler islamismen som vesentlig antidemokratisk, antimodernistisk, kvinnefiendtlig osv. kan bare gjøre det på grunn av en islamofobisk referanseramme som påvirker deres forståelse.57 Gardell påpeker for øvrig at han ikke forstår noen enkeltperson som islamofobisk, men at de kan formulere, videreformidle, forsterke og sitere islamofobiske utsagn.58 Det er i realiteten det han beskylder Mozaffari, Sørensen og Tibi for å gjøre. Tibi har lite til overs for islamofobi som begrep. Han mener det har blitt et våpen som islamistene bruker for å stilne kritiske røster. Riktignok mener han, som selv er muslim, at det fortsatt finnes fordommer mot islam i Vesten, men å kritisere islamisme er ikke det samme som å ærekrenke islam.59
50 Mozaffari, Islamism, s. 188-189.
51 Sørensen, «Islamisme, islam og totalitarisme», s. 20.
52 Tibi, Islamism and Islam, s. 20-21.
53 Mozaffari, Islamism, s. 188-189.
54 Sørensen, «Islamisme, islam og totalitarisme», s. 20.
55 Tibi, Islamism and Islam, s. 20-21.
56 Sørensen, «Islamisme, islam og totalitarisme», s. 20.
57 Gardell, Bin Laden i våre hjerter, s. 306.
58 Mattias Gardell. Islamofobi. Oversatt av Alexander Leborg. Oslo: Spartacus, 2011, s. 243-244.
59 Tibi, Islamism and Islam, s. 29.
20
Mozaffari hevder at islamister ser på modernitetsprosessen som en kulturell invasjon med mål om å utslette islam som religion for godt, og det er blant årsakene til at islamistene avviser moderniteten slik den fremstår i vestlig form.60 Gardell er på sett og vis enig med Mozaffari på det punktet. Mange i den islamske verden avviser modernitetsprosessen fordi de ser på den som et ledd i en bevisst globaliseringsprosess ledet av USA.61
I likhet med Mozaffari, Sørensen og Tibi mener Utvik at det ikke er noe motsetningsforhold mellom islamismen og den teknologiske moderniteten, selv om Utvik strekker det lenger enn dem med sin påstand om at islamismen var en del av gjennombruddet for det moderne i Midtøsten.62 Hovedskillet mellom forskerne omhandler den kulturelle moderniteten. Utvik sier seg uenig i at islamistene er motstandere av den. Han mener at islamistene ikke ønsker å avvise den, men derimot islamisere den og lage en alternativ modernitet.63 Blant eksemplene han trekker frem for å styrke sin sak er at islamistene ønsker at personer skal vurderes på bakgrunn av hva de oppnår fremfor hvilken bakgrunn de har, enten den er av familiær art, som følge av andre personlige forbindelser eller at den er oppnådd ved hjelp av korrupsjon.64 Dette er Tibi på ingen måte enig i. Han mener islamismen verken kan ses på som en postmodernitet eller en alternativ modernitet.65 Selv om Utvik vedgår at det er spenninger mellom autentisitet og modernitet innad i islamistiske bevegelser, og at de tidvis er så store at organisasjoner splittes, mener han at den generelle trenden beveger seg mot økt tilslutning til menneskerettigheter, pluralisme og demokrati.66
2.4 Islamisme og demokrati
Utvik ser på islamistenes forhold til demokratiet i lys av de stort sett autoritære regimene som finnes i den muslimske verden. Gjennom sine aktiviteter mener han at islamistene bidrar til å fremme en demokratiseringsprosess i regionen, til dels fordi aktivitetene bidrar til å bygge politisk kultur i en større del av befolkningen og delvis fordi islamistene ønsker demokratiske reformer. Han hevder de vil ha et flerpartisystem hvor statsapparatet ikke skal ha myndighet til å kontrollere hvilke typer partier som dannes.67
60 Mozaffari, Islamism, s. 83.
61 Gardell, Bin Laden i våre hjerter, s. 203.
62 Utvik, Islamismen, s. 297.
63 Ibid., s. 317.
64 Ibid., s. 314-315.
65 Tibi, Islamism and Islam, s. 200.
66 Utvik, Islamismen, s. 360.
67 Ibid., s. 321-322.