• No results found

trapp_1984_30.1-28.2.pdf (964.3Kb)

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "trapp_1984_30.1-28.2.pdf (964.3Kb)"

Copied!
8
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT

FARTØY AVGANG ANKOMST PERSONELL INSTR.PERS.

FORMAL

GJENNOMFØRING

INTERN TOKTRAPPORT

F/F "Michael Sars"

Bodø, 30. januar 1984 Bodø, 28. februar 1984

E. Sælen,

Ø.

Tarigen, R. Toresen

E. Molvær, B. Kvinge, ·K. Hansen (fra 14/2) Kartlegging og mengdemåling av gytemoden

lodde.

/ ·, ./'

Toktet ble lagt opp med tanke på å få et så fullstendig bilde som mulig av gyteinnsiget til lodda. Med bakgrunn i resultat- ene fra januar-lodde-toktet ("G.O. Sars", tokt nr. l, 1984) ble kursnettet lagt opp som langsgående snitt fra kysten av Finn- mark og ca. 100 mil nordover.

Det ble seilt langs hver lengdegrad med den vestligste kursen langs 22°00'E og. den Østligste langs 36°00'E. I områder hvor det ble registrert lodde ble kursene lagt noe tettere (Fig. l,

a og b) .

Toktet ble gjennomført under tildels dårlige værforhold.

Dekningen i vest (området Malangsgrunnen) ble derfor svært dårlig.

Vi hadde jevnlig kontakt med "G. O.

havet på bunnfiskundersøkelser.

Sars", som var i Barents- Vi hadde videre daglig kontakt med to 'leiete trålere, M/T "Masi" og M/T "Vesttind".

(2)

Vi hadde også jevnlig kontakt med flere l~ddesnurpere og trålere.

INNSTILLING AV INSTRUMENTER

Det ble kjørt med følgende instrumenter og innstillinger:

Ekkolodd Frekvens Svinger Effekt Puls lengde TVG/Gain

Instrumentkonstant Integratorkanaler

Ek - S 38 kHz

8° x 8°, keramisk 10 kw

0.6 ms

20 log R -20 dB 1,00

10-50, 50-100, 100-150, 150-200 og videre for hver 100 m.

Det ble kun brukt sonar i forbindelse med tråling.

RESULTATER

Det ble tatt CTD-sonde stasjoner for hver 30 nm eller der det var hensiktsmessig for å kartlegge temperatursituasjonen.

Fig. 2. a, b og c viser temperaturfordelingen i overflaten, i SOm og 200m dyp.

Det var høyere temperaturer enn det pleier å være i den sør- vestlige del av Barentshavet.

Lodde

Det ble registrert lodde i følgende områder (Fig. 3):

Dato Område Registreringer

2/2 - 5/2 Nord av Fruholmen/ Spredte pelagiske registreringer Sørøy a

2/2 - 5/2 70°30'N, 22°00'- Spredte pelagiske registreringer 23°00'E

(3)

Dato Registreringe~

7/2 - 13/2

Område

24°00'-32°00'E Skolpenban.ken

Ingen registreringer 16/2 - 17/2

18/2 21/2 22/2

23/2 - 24/2

Ca. 30 mil Øst for Kildinbanken

70°30'N, 33°00'E Ytre Varangerfjord Ca. 40 mil vest av Torsvåg fyr

Spredte pelagiske registreringer Gode pelagiske registreringer Spredte registreringer nær bunn Spredte pelagiske registreringer Gode pelagiske registreringer

Alle registreringene var av gytemoden lodde (modenhetsgrad 3 og 4). Det var et beydelig innslag av 3-åringer i prøvene både i øst og vest med størst innslag av yngre årsklasser i vest.

Ca. 40% av gytelodd& i vest var 3-åringer (Bl-årsklassen) mens det tilsvarende tallet i Øst var ca. 30.

Lodda stod i de fleste tilfellene i spredte stimer nær over- flaten (lO-SOm), og skilte seg godt ut fra registreringer av andre arter.

Registreringene viste at det var to hovedinnsig av lodde i 1984. Et vestlig innsig som gikk mot kysten av Troms og Vest-Finnmark og et Østlig innsig som bestod av to komponenter, en nordlig og en sydlig. Den nordlige komponenten strakk seg i et belte fra Skolpenbanken mot Varangerhalvøya og den sydlige strakk seg fra området Øst for Kildinbanken langs Fiskarhalvøya og inn i Varangerfjord. Det ble observert et større antall russiske fiskefartøyer fra Kildinbanken og vestover langs Fiskarhalvøya til grensen mot Norge.

Det knytter seg forholdsvis stor usikkerhet til mengde- estimering av lodde i Barentshavet på denne tid av året. De viktigste årsakene til dette kan summeres i følgende punkter:

l. Stor migrasjonshastighet på tette konsentrasjoner.

Lodda er, på denne tida av året på innsig for å gyte.

Den har en utbredelse som er karakterisert av tette, men

(4)

spredte enkeltkonsentrasjoner hastighet. ' Forutsetningen om utbredelsesområdet kan derfor i

med stor migrasjons- synoptisk dekning av

ennå mindre grad enn ellers sies å være tilfredstilt i februar. En mengde- beregning foretatt under disse forutsetningene kan ha store feil som kan trekke estimatet i begge retninger.

2. Konsentrasjoner av lodde innenfor sovjetisk 12-mils grense.

Det ble observert sovjetiske fiskefartøyer langs Fiskar- halvøya. Det lå også en flåte innenfor grensen ved Kildinbanken. Det er ikke mulig å si hvor store konsen- trasjoner disse fartøyene fisket på. Det er imidlertid klart at det stod endel lodde innenfor sovjetisk 12-mils- grense og utbredelsen og mengden av denne ble derfor ikke kartlagt av "M. Sars".

3. Dårlige værforhold som begrenser dekningsgraden.

Værforholdene får særlig sterk innvirkning på et lodde- estimat i februar da det er av avgjørende betydning å avgrenset utbrede1sen til de større enkeltkonsentra- sjonene. Det stilles større krav til dekningsgraden av lodda' s utbredelsesområde i vintermånedene enn ellers da en dårlig dekning kan gi vesentlige større feil ved beregningene p.g.a. utbredelsesmønsteret.

Disse forhold tatt i betraktning, ble det foretatt en mengde- beregning basert på utbredelsen som vist i fig. 3. Denne gav en gytemoden loddebestand i størrelsesorden 5.0 mill.hl.

Resultatet er i samsvar med prognosen basert på de mengde- beregninger som ble foretatt høsten 1983 og som kvoten for vinterloddefisket bygger på.

Sild

Det ble observert spredte forekomster av voksen sild utenfor Murmanskkysten. Videre hadde vi gode registreringer av sild i Bøkfj orden (ut~nfor Kirkenes), Korsfjorden, Bugøyfj orden og

(5)

innerst i Varangerfjorden. Denne silda, som for det meste bestod av l-åringer, (1983 årsklassen) stod relativt dypt,

150-200 m, eller nær bunn i tette stimer. Temperaturen i disse vannlagene ble må l t til l-3°C. Det ble ikke foretatt mengdeberegninger av silda.

Bunnfisk

Det ble registrert varierende mengder bunnfisk under hele toktet. Disse registreringene bestod for det meste av torsk og hyse. Pelagiske slør og småstimer av ueryngel ble regist- rert over store områder.

Bergen, 22. mars 1984

Reidar Toresen (sign.)

(6)

a)

b)

16" 20' 22" 24' 26" 28" 30• n• 34'

73°

r---2: Ir

41

t

n•

..1 46 z

71°

701

1 ~ 29 FEB. 1984 ST. NO. 14-79

18" 20° 22° 2~· 26° 28° 306 3f 34'

73' l l l l l l

n•

70"

Fig. l. Kurser og stasjoner for F/F "Michael Sars", l - 28/2-84.

a) hydrografiske stasjoner b) trålstasjoner

36"

1:

36°

(7)

a)

b)

18" zo• 22°

Fig. 2. Temperaturfordelinger i det sydvestlige Barentshav l - 28/2-84.

a) overflate b) 50 m dyp.

(8)

c)

Fig. 2. Temperaturfordeling i det sydvestlige Barentshav, l - 28/2-84.

c) 200 m eller bunn.

72°

71"

Fig. 3. Utbredelse av gytemoden lodde.

ekkointensitet pr. nautisk mil.

o

Midlere integrert

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Det er vurdert konsekvens på miljø og samfunn av tre alternativer; nedleggelse av vindkraftverket (alt 0) og montering av enten 5 (alt 1) eller 3 (alt 2) nye turbiner. I sum

Liervassdraget er viktig for sjøaure og laks, og lakseførende strekning i Glitra begrenses av et naturlig vandringshinder ved kote 70, ca 160 m oppstrøms Sjåstad 2

I selve planområdet må lydnivåer i området mellom 40 og 50 dBA forventes, nær møllene opp til ca 60 dBA.. Konsekvensutredning Fakken vindpark Tabell 4: Sammendrag av

Den opprinnelige planen var å gjøre en to-veis studie av intravenøst og intramuskulært nalokson, men vi hadde for lite ressurser, og også usikkerhet om vi kunne gjennomføre

Aftenposten skrev høsten 1934, da Saenger fylte 50 år, at lisensen var bli innvilget «først og fremst på grunn av hans halvnorske avstamning, men også på grunn av hans fars og

undervisning være høyt gjennom hele studiet (fig 1b). Særlig i starten og slu en av studiet var det e er planen en stor andel studentstyrt undervisning.. Figur 1 Prosentvis bruk

At et tilsvarende tilbud ble akseptert av Akademikerne i statlig sektor, var blant annet fordi de ansatte i staten, på grunn av lønnsoverhenget fra i fjor, var sikret en

Omtrent samme antall grønlandssel ble observert på retur sørvestover langs iskanten til området ved Sørkapp i perioden 1... områder lå langt