trapp_1991_13.2-13.3.pdf (1.926Mb)

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

NORSK VÅRGYTENDE SILD - VINTERSILDUNDERSØKELSER 1991

Denne rapporten bygger på følgende kilder fra vinter/vår 1991:

F/F "Michael Sars" , akustisk bestandsestimering gytefeltene, februar-mars (Appendix l) .

F/F "Michael Sars" i januar i Ofoten/Astafjordområdet (akustisk metodikk).

Tokt i Karmøyområdet F/F "Håkon Mosby" i mars.

Gjenfangsttokt M/S "Veafisk", februar-mars.

Opplysninger fra fiskere og fiskerisjef/rettledere.

Prøver av kommersielle fangster.

IT XXXII-91

Norsk vårgytende sild har siden 1989 utvidet gyteområdet fra Møre og sørover til Rogaland. Denne rapporten er delt i to, undersøkelsene nord og sør for Statt beskrives hver for seg.

l. UNDERSØKELSER ·NORD FOR STATT

1.1 BESTANDSTRUKTUR OG VANDRINGER

OVERVINTRINGSOMRADER

Hoveddelen av gytebestanden av norsk vårgytende sild overvintret i 1990/91 i stort sett samme områder som den har gjort siden 1987/88. De største overvintringskonsentrasjonene var i Ofotfjorden, Tysfjorden og Astafjordene med Gratangen og Lavangen. Områdene med de største

konsentrasjonene var sperret for fiske. Fig lA viser lengde- og aldersfordeling av sild fra Ofoten, og det går fram at det er 1983 årsklassen som dominerer. Samtlige av de voksne individene var i

modenhetsstadium 3 eller 4, dvs ikke helt gyteklar fisk. Imidlertid, ⁱ enkelte områder var det vinteren 1990/91 et betydelig innslag av umoden sild i overvintringsområdene. Fig lB viser lengde- og

aldersfordeling på en prøve fra Gratangen i januar og Fig lC en prøve fra Gullesfjorden i mars 1991.

Utvandringen startet i januar, og vintersildfisket kom i gang i nordlige Nordland og i Sør-Troms. Det ble i alt fisket ca 13 tusen tonn sild i dette området i januar 1991.

Det overvintret også noe sild ved Nordmøre (Vinjefjorden, Auresundet) . Fig lD viser alders- og lengdefordeling av en fangst fra dette området i januar, og Fig lE viser en prøve fra dette området i november 1990.

Dette er hovedsakelig sild eldre enn 1983 årsklassen, men det er også et innslag av 1987 årsklassen. Det er et større innslag av yngre sild i prøven fra november 1990.

GYTEOMRADER

Den første vintersildfangsten i 1991 på gytefeltene ved Møre ble tatt 5 februar. Fig 2A viser lengde- og aldersfordelingen av denne

fangsten, og Fig 2B viser en fangst fra Halten samme dag. Prøven fra Halten viser en årsklassefordeling som er lik den en hadde i

overvintringsområdene i Ofotfjorden (Fig lA), mens prøven fra

Buagrunnen innholder mere av 1987-årsklassen (som også ble registrert

i overvintringsområdene ved Nordmøre, Fig lD-E) . Det er mulig at det i fangsten er en blanding av sild av førstegangsgytere på vandring fra overvintringsområdene på Møre, og eldre sild som kommer fra

overvintringsområdene i Nord-Norge. En finner imidlertid ikke 1987 årsklassen igjen i vesentlig grad i prøver fra gytefeltene på Møre senere i sesongen (Fig 1D-X) . Det ser altså ikke ut til at 1987 årsklassen har hatt Møre som hovedgytefelt.

Fra 9 februar, og spesielt i siste del av måneden, har en et betydelig prøvemateriale fra forskjellige deler av Mørefeltene (Fig 2C-Z) Med hensyn på lengde- og aldersfordeling er disse prøvene er stort sett homogene, med 1983 årsklassen som dominerenede og med lite ungsild

(førstegangsgytere) . Et unntak er en prøve fra NW av Griptarene (Fig 2R) hvor det er en del mindre sild. Imidlertid, 1987 årsklassen, som var tilstede i Vinjefjorden i januar og tildels på Buagrunnen i

begynnelsen av februar (Fig 1D-E og 2A) mangler også i denne prøven.

1.2 GYTEFORLØP

Når gytingen er kommet i gang vil en finne sild i stadium 6 (gytende), 7 (nettopp utgytt) eller 8 (utgytt) i prøvene. På Fig 3 er prosenten av sild i overnevnte modenhetsstadier plottet mot tid. Alle prøvene er fra Møreområdet, men det vil være en viss nordlig forskyving i den geografiske fordeling av prøvene. Av disse prøvene ser det ut til at hovedgy.tingen er i full gang fra ca 20 februar.

Prøvene fra 4.3 og utover er fra området nord for 63° 30'N (Frøya- bankområdet, område 4I) . Dette var sild i svært spredte

konsentrasjoner og det ble antatt at dette var sild fra områdene lengre sør som nå var på vei til beiteområdene i Norskehavet.

Modenhetsstadiet på denne silda var 8, dvs at det var en viss tid siden gytingen hadde foregått.

1.3 AKUSTISK BESTANDSESTIMAT

De akustiske undersøkelsene nord for Statt startet 18.2 med F/F

"Michael Sars". Tilsvarende undersøkelser på sildas gytefelter er blitt gjennomført i månedskiftet februar/mars hvert år siden 1982. En har forsøkt å legge opp de akustiske undersøkelsene så likt som mulig fra år til år . Om dagen har silda i store deler av gyteområdene vært fordelt nær bunn, det er kun i enkelte områder at silda har blitt observert som stimer eller "topper" nær bunnen. Om natten, derimot

(med unntak av deler av Karmøyområdet), har silda stått gunstig til for registrering med ekkolodd og integrator. Silda har da kommet opp fra bunn, og hovedmengden har stått i slør i de øvre 100 meter av vannmassene. Disse silderegistreringene har kun i liten grad vært oppblandet med andre organismer. En har kun nyttet integratorverdier fra nattregistreringer i bestandsberegningene.

Fig 4 viser kurs- og trålstasjoner for F/F "Michael Sars" i tiden 18.2-13.3-1991. Området sør for 63° 30'N ble undersøkt i tiden 18.2- 2.3, og områdene nord for dette fra 4.3. I 1991 må vær og under- søkelsesforhold betegnes som meget gode. Fig 5 viser områder hvor det ble registrert sild. Utbredelsesområdet er delt inn i 8 områder etter tid og homogenitet i biologiske parametre (A til I i Fig 5) . De

største forekomstene ble registrert utenfor Sunnmøre, helt i vestkant av utbredelsesområdet (A og B på Fig 5) .

Da undersøkelsene nord for 63° 30'N startet 4.3, ble det i området

2

(Fig 5, område I) kun registrert utgytt sild ⁱ spredte forekomster, også utenfor eggakanten. Dette ble vurdert som utgytt sild fra

områdene lengre sør (undersøkt før 2.3) på vandring mot beiteområdene i Norskehavet, dvs sild som var også var registrert i en tidligere fase av toktet. Integratorverdier fra område ^I er derfor ikke nyttet i totalestimatet av gytebestanden.

Følgende TS-lengde relasjon er av ICES' arbeidsgruppe anbefalt tilbruk ved akustiske bestandsberegninger av norsk vårgytende sild:

TS

=

En fikk følgende bestandsestimat for de undersøkte områdene:

Område Int.verdi pr nmi

(m²/nmi2 ) A

B

c

D E F G H

(I

12761 72663 1486 615 206 670 207 4154

502

Areal (nmi²⁾

l 6 2487 50 273 605 49 6 Total 2210

Middel- lengde

(cm)

34.5 34.5 34.2 32.5 34.6 35.0 35.0 34.8 område 33.9

Middel- vekt

(gram) 316 316 298 243 315 279 279 313 A-H

260

Antall

(N X 10-6 )

13 451 3894 36 58 408 lO 25 4895 1190

Vekt

(Mill. tonn)

0.004 0.143 1.160 0.009 0.018 0.114 0.003 0.008 1.459 0.309) Fordelt på årsklasser blir totalestimatet (antall i millioner) som følger:

Årsklasser

Område 1989 1988 1987 1986 1985 1984 1983 1982+ Total

A ^{l l} 11 13

B 4 3 30 13 395 6 451

c

D 2 5 l 6 l 21 36

E ^l 2 l 53 l 58

F 22 365 21 408

G l 9 ^lO

H ^{l l l l} 20 ^l 25

Total: 44 59 54 12 354 122 4148 102 4895

Av dette var 1989 årsklassen og halvparten av 1988 årsklassen umoden sild. Alle individene av 1987 årsklassen hadde modnende gonader.

3

2. SILDEUNDERSØKELSER SØR FOR STATT

I månedsskiftet januar-februar 1991 ble det rapportert om garnfangster av stor sild med utviklet rogn og melke fra en rekke steder langs Vestlandskysten, særlig fra Austevoll, Fitjar og Bømlo. Av

forskjellige årsaker ble det dessverre kun tatt en prøve av denne silda, fra Bømlo 8.2. Lengde- og aldersfordeling av denne silda er vist i Fig 6a. Dette er hovedsakelig førstegangsgytende sild av 1987 årsklassen.

Av Fig lA går det fram at dette er en årsklasse som kun i liten grad er tilstede i overvintringsområdene i Nord-Norge, heller ikke i de deler av disse overvintringsområdene hvor det var ungsild (Fig lB-C) . Med unntak av en prøve fra 5 februar (Fig 2A) er årsklassen heller ikke tilstede i særlig grad på gytefeltene ved Møre (Fig 2B-Z) . 1987 årsklassen ble som O-gruppe registrert ved kysten av Møre og

Trøndelag. I 1987 ble det praktisk talt ikke registrert O-gruppe sild i Barentshavet, årsklassen hadde altså en sørlig utbredelse.

Totalmengden av O-gruppe i 1987 var kun ca 2% av mengden en registrerte i 1983. Siden har 1987 årsklassen vært registrert i Møreområdet. Den har hatt en hurtig individuell vekst , og har vært gjenstand for et fiske av kystnotflåten både høsten 1989 (ca.6000 tonn) og høsten 1990 (ca.3000 tonn).

Områdene vest av Karmøy hvor det ble registrert gytesild i 1989 og 1990 ble først undersøkt av F/F "Michael Sars" i tidsrommet 13.2-15.2.

Det ble ikke observert registreringer i disse områdene som med sikkerhet kunne sies å være sild.

Området mellom Karmøy og Statt ble undersøkt relativt grundig av F/F

"Michael Sars" og ringnotfartøyet "Veafisk" som var leiet for å fange sild for gjenfangst av merker. Kursnettet for disse fartøyene er vist på Fig 8. Det ble ikke registrert sild på kursene før om kvelden 18.8.

Da registrerte "Michael Sars" en del sildestimer ved Kråkenes. En undersøkte området videre sørover, og SV av Bremanger ble det

registrert flere stimer. "Veafisk" som var i nærheten ble tilkalt, og det ble kastet på en av stimene i området. Det ble observert at disse stimene var på sig sørover. Lengde- og aldersfordeling på en prøve fra fangsten SV av Bremanger er vist på Fig 7A. Denne silda var ikke

kommet så langt i gytemodning som silda på Sunnmørsbankene hvor det på denne tiden foregikk et fiske. Modningsgradene fra disse områdene går fram av tekstabellen nedenfor:

Runde 16.2-91 (Fig 2E)

Bremanger-SV 18.2-91 (Fig 7A)

Modenhetsstadier: 3 4 13% 73%

65% 31%

5 13%

4%

Forskjellige observasjoner tyder på at første del av hovedinnsiget kom til gytefeltene ved Karmøy 23-25 februar. Da begynte en å få store mengder sild på garn i området. I samme tidsrom ble det registrert sild også ved Bokn. Havforskningsinstituttet hadde sammen med

Universitetet i Bergen undersøkelser på gytefeltene i tidsrommet 4.3- 25.3. Rapport fra disse undersøkelsene er gjengitt i "Fiskets Gang" nr 6/1991. Til orientering er registert utbredelse av gytesild i

periodene 4.3-11.3 og 14.3-18.3 tatt med (Fig 9A-B). I rapporten konkluderer en med at mengden sild ved gyte~eltene vest av Karmøy og sør av Bokn er i størrelsesorden 20 tusen tonn. Lengde- og

aldersfordeling er vist i Fig 6b-h. Fig 6b-d er prøver fra tette

registreringer og vil være representativ for gytebestanden totalt. Fig 6e-g er lengde- og aldersfordelinger av sild som ble tatt i

4

bunntrålfangster hvor en ikke trålte direkte på registreringer.

I 1989 og 1990 var hoveddelen av silda var distribuert vest av Karmøy og sør av Bokn. I 1991, derimot, korn det rapporter om sild også lengre innover i Boknfjorden. Registreringer av fangster og observasjoner i tidsrommet 7.3 - 6.4 ble gjort av M. Hettervik og E. Bakkevig i

Rogaland Fiskarlag i samarbeid med Fiskerirettlederen i området. Disse observasjonene er gjengitt i Fig 10 og kan delvis sees på som et

tillegg til registreringene på Fig 9.

252 tonn sild fra Ferkingstad 7.3 (Fig 6c) og en kommerisell fangst på 70 tonn fra Bokn 8.3 (Fig 6d) ble undersøkt for rnerker.Det ble tilsammrnen funnet 4 merker i disse fangstene. Denne silda var merket i området Vikna-Helgeland i årene 1988-1989. Det ble ikke gjenfunnet merker fra utsetningen vest av Karmøy i mars 1990. Den 12 april 1991 ble det merket 4997 sild ved Høvring nord av Bokn (Fig 6h) .

En vurdering av prøver og observasjoner kan gi grunnlag for å anta at det var 2 separate gytevandringer sør for 62°N vinteren/våren 1991.

Den første gytevandringen i januar bestod av førstegangsgytere

(hovedsakelig 1987 årsklassen) . Deler av dette siget ser ut til å ha stoppet opp enkelte steder nord for Karmøy (Austevoll, Fitjar, Bømlo) . Lengde- og aldersfordeling er vist i Fig 6a. Noe av denne årsklassen kan ha gytt nord for Karmøy.

Hovedinnsiget korn til Karmøy 23.2-25.2. Det er mulig at dette innsiget hadde forbindelse med stimene som ble registrert på Bremanger 18.2 på veg sørover (Fig 7A og 8). I dette innsiget var det få førstegangs- gytere, men på gytefeltene ved Karmøy blandet denne silda seg med førstegangsgytere fra det første innsiget. Observasjoner tyder på at hovedinnsiget kommer inn til gytefeltene ved Karmøy fra sørvestlig retning, og sprer seg deretter nordover til området ved Ferkingstad og i nordøstlig retning til områdene ved Bokn. På grunn av at hoved- innsiget er mye større når det gjelder antall fisk, vil det være 1983 årsklassen som dominerer på gytefeltene (Fig 6b,c,d og h), men prøver fra enkelte områder innholder et betydelig antall førstegangs- gytere (Fig 6e,f).

APPENDIX l

Fartøy Avgang Ankomst Område Formål Personell

Instr. personell

Instrurnentdata:

Ekkolodd Svinger Puls lengde Vinkel følsomhet Effekt

TVG

Bergen, 910920 Ingolf Røttingen

F/F "Michael Sars"

Bergen, 13 februar 1991 Bodø, 13 mars

Karmøy-Nordland

Undersøkelse av gytesild, plankton og hydrografi.

J. Erices (til 3.3), T. Knutsen (til 3.3), A.

Nødtvedt (til 24.2), I. Røttingen, J. Røttingen, K. Strørnsnes (fra 24.2).

J. E. Nygaard, E. Øvretveit.

EK 500, 38 kHz ES 38 B (splitbearn)

l ms 21.9 dB 4000

w

20 log R

5

% 50

A. Ofotfjorden januar 1991

40

30

20

10

18 20 22 24 20 28 30 32 S4 38 cm

% 50

B. Gratangen 8.1-91

40

30

20

10

o

12 14 18 18 20 22 24

cm

50

C. Gullesfjorden 12.3-91

30

20

10

12 14 18 18 20 22

cm

% 50

O. Vinjefjorden 23.1-91

40

30

20

10

o

18 20 22 24 20 28 30 32 S4 38 cm

38 40 .(2 ~

20 28 30

20

38 40 ^.(2 ~

% 100

80

eo

40

20

o o

% 100

eo eo

40

20

% 100

eo eo

20 1 2

o

o

3 4 5 8 7 8

år

2

år

2

år

8 10 11 12 13 14 15 18

o~---~~~L-~~-L_.~L-L----L--- 0 1 2 3 4 5 8 7 8 8 10 11 12 13 14 15 18

år

Fig l Norsk vårgytende sild. Lengde-og aldersfordelinger fra over- vintringsområdene 1990/1991.

100

E. Vlnjeijorden november 1990

80

30

20

20

0 0 1 2 3 4 5 o 7 a 11 10 11 12 13 14 15 10 år

Fig l (forts.)

% %

50 100

A. Buagrumen 5.2-91

40 80

30 80

20 40

10 20

o

20 22 24 26 28 30 32 34 3G 38 40 42 8 10 11 12

cm år

% %

50 100

8. Halten 5.2-91

.co 80

30 80

20 40

10 20

o

20 22 2-4 26 28 30 32 34 3G 38 -40 -42 ³ 7 11 10

cm år

50

C. Bremstein Fyr 9.2-91

30

20

10

0~--~--~-,--~~~~---~--.---.--.

20 22 24 26 28 30 32 34 3G M 40 42

cm

Fig 2 Norsk vårgytende sild. Lengde-og aldersfordeliger fra gyte- områdene nord for 62oN.

13 14

11 12

% %

50 100

o. 10 nmi V av Griptarane 10.2-91

<lO 60

30 60

20 <10

10 20

o o

20 22 2.ol 2e 28 30 32 34 36 38 .oiO <12 7 10 11 12

cm år

% %

60 ¹⁰⁰

E. NV av Runde 16.2-91

50 60

.oiO

60 30

<lO 20

10 20

o o

20 22 2.ol 2e 2.8 30 32 34 36 38 .oiO .ol2 7 8 10 11 12

cm år

% %

50 100

F'. NV av Svinøy 21.2-91

<lO 60

30 60

20 <lO

10 20

o o

20 22 ^2<1 2e 28 30 32 34 36 38 .oiO <12

..

cm år

% %

60 100

G. 6 nml Nav SvinØy 21.2-91

60 eo

40 eo

30

40 20

10 20

o o

20 22 2.ol 26 28 30 32 34 36 38 40 42 2

"' ^{7 a 10 11 12}

cm år

Fig 2 _(forts.)

,---._ .

%

50 H. Sf>rmannsneset 22.2-91 40

30

20

10

20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40 42

cm

% 50

l. Langgrunnssøyla 22.2-91 40

30

20

10

o

20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40 42

cm

% 50

.J. Svatangane 22.2-91 40

30

20

10

o

20 22 24 2e 28 30 32 34 3e 38 40 42

cm

%

50 K. Breisunddjupet 24.2-91

40

30

20

')

10

o+---.---.---~~--~~~r-~r--4~~--~--~

20 22 ~ 26 28 30 32 34 36 38 40 42

cm

Fig 2 (forts.)

% 100

80

60

40

20

o

% 100

80

60

40

20

% 100

60

60

40

20

o

% 100

60

60

40

20 2

2 4

8 år

7 år

7 år

7 år

10 11 12 13 14

10 11 12

10 11 12

10 11 12

% %

60 100

l. Steinmaren- E 25.2-91

50 80

.co

60 30

.co

20

10 20

o o

20 22 2.C 26 28 30 32 3o4 36 38 .co .C2 2 7 10 11 12 13

cm år

% %

50 100

M. Fjørtoftgrynna 26.2-91

.co 80

30 60

20 .co

10 20

20 22 2.C 26 28 30 32 3o4 38 38 .co ^{.C2 7 8 10 11 12 13}

cm år

% %

50 N. SV av Svinøy 27.2-91 ¹⁰⁰

.co ₆₀

30 ₆₀

20 .co

10 20

o _{20 22 2.C} o

26 28 30 32 3o4 36 38 .co <12 2 7 10 11 12

cm år

% %

50 100

o.

.co 80

30 60

20 .co

10 20

o

20 22 2.C 26 28 30 32 3o4 36 38 .co .C2 2 3 7 10 11 12 13

cm år

Fig 2 _(forts.)

"' "'

50 100

P. Onagrunnen 27.2-91

-40 80

30 ⁶⁰

20 -40

10 20

o

20 22 2-4 26 28 30 32 3-4 38 38 -40 -42

..

cm år

"' ^"'

50 100

a. Buagrunnen 28.2-91

-40 ⁸⁰

30 80

20 -40

10 20

16 18 20 22 2-4 26 28 30 32 3-4 36 38 -40 -42 2 Il 10 11 12 13 1-4 15

cm år

'Y. ^%

50 100

R. Griptarane -t#l 28.2-91

-40 80

30 60

20 -40

10 20

20 22 2-4 26 28 30 32 3-4 36 38 -40 -42 7 10 11 12

cm år

"' ^"'

50 100

~- Hustadvika 1.3-91

-40 ⁸⁰

30 60

20 -40

10 20

20 22 2-4 26 211 30 32 3-4 38 38 -40 -42 7 10 11 12

cm år

Fig 2 _(forts.)

50

T. 17 nmi NV av Griptarane 1.3-91

.to

30

20

10

0~~,_~-r~~--~~~~~---.---.~~---.--~

20 22 2.t

%

50

u.

.to

30

20

10

20 22 2.t 2& 28 30 32 :w 36 38 .to .t2

cm

% 50

V. 9 nmi NE av Griptarane 2.3-91

.to

30

20

10

o

20 22 2.t 2& 28 30 32 :w 38 38 .ta .t2

cm

%

110

w.

.ta 30

20

10

o

20 22 2.t 2& 28 30 32 :w 36 38 .tO .t2

cm

Fig 2 (forts.)

100

80

60

.to

20

% 100

110

60

.to

20

2

% 100

80

60

.to

20

2 8

% 100

110

110

.ta

20

o 2

7 åt

7 åt

11

år

7

år

10 11

10 11 12

10 11 12

12 13 1.t 15

10 11 12

% %

50 100

X. Freyabanken- N 6.3-91

.co ⁸⁰

30 60

20 ⁴⁰

10 20

o

20 22 2.C 26 28 30 32 3.c 36 38 .co .C2 7 10 11 12

cm år

% %

60 100

Y. Haltenbanken-S 6.3-91

50 80

40 60

30

40 20

10

20

20 22 24 26 28 30 32 3.c 36 38 .co .C2 7 ^{10 11 12}

cm år

% %

50 100

z.

40 80

30 60

20 40

10 20

o o

20 22 2.C 26 28 30 32 3.c 36 38 .co 42 8 g _{10 11 12 13} l.C 15

cm år

Fig 2 (forts.)

"lo 100

80

60

40

20

X X X

X X X

X

X X

X

X X X X

X

X X

10 12 14 16 18 zo 22 24 26 28 DATO

1. FEBRUAR - 7. HAR S

Fig 3 Prosent sild i modenhetsstadium 6,7 og 8 i tidsrommet 1.2 - 4.3 1991. Møreområdet (inkludert Frøyabanken).

c.• 6'

..

69'

68'

67'

66'

65'

63

u• 13 FEB.-13 MAR. 1991 ODTRAWL ST. NO. 31- S!J "MICHAEL SARS"

Fig 4 F/F "Michael Sars". Kurslinjer (natt-tid) og trålstasjoner nord for 62°N.

66°~---~~~

Fig 5 Utbredelse av sild Statt-Sklinna 18.2-8.3-1991. A- I er områder brukt ved bestandsberegningen.

60 100 a

Bømlo

12 Feb. 1991 BO

n=42

~

40 n=41

60

40 20

20

o

80

.4()

)\

b. 60

Ålaehamn, Kll/1Tl1Jy 26 Feb. 1991

.4()

n=97 20

20

o o

60 100

c.

t<amvry (stn. 52) 7 March 1991 80 n-100

40 n= 100

60

40 20

20

o o

60 100

d.

Bol<n ("'-Qrumen)

w 8 March 1991 80

(!J n-100

nz 100

~ ^{40 60}

z w

o ⁴⁰

a: 20

w a.. 20

o o

e.

·t

20 t<amvry (stn. 58)

13 March 1991 nz99

n-100

:_1_ •• 1

o

40

L 60

Kamwy (IIUl. 70)

17 Match 1991 na32

n•33 40

20

20

o o

40

g. 60

Kamwy (lltn. 87)

20 March 1991 nc66

n•67 40

20

20

o o

80

.4() n=98

1\ 60

Bokn (MIS Boholmen) 9 Apr111V91

n•100 ^.4()

20

20

o o

20 25 30 35 40 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14

LENGTH (an) AGE(yrs)

Fig 6 Lengde-og aldersfordeling av sild fra Karmøyområdet, februar- april 1991.

".

50

A. V av Bremanger 18.2-91 40

30

20

10

o

20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 ..o 42

cm

B. Frøysjøen 14.3-91 50

30

20

10

o+--,.--.---.--.---~~.--.---.~-.--.--.

20 22 ~ 26 28 30 32 34 36 38 ..o 42

cm

Fig 7 Lengde-og aldersfordeling av sild, Sogn og Fjordane, februar- mars 1991

Fig 8 Kurslinjer Kar.møy-Statt, februar 1991.

l) F/F "Michael Sars" 13.2-18.2, 2) F/F "Michael Sars" 12.2, 3) M/S "Veafisk", 14.2.

".

100

80

60

40

20

4 8 10 11 12 13 14

år

8 il 10 11 12 13 14 15

år

6 3 ° , - - - .

6(

60.

6. Pel. tri l O Rlngnotkut

1 2 3

A

20'

1 O'

B

Fig 9 Fordeling av aild ved Karmøy, mars 1991. Tallene refererer til integratorverdi pr ~²• A)~4-11.3, B) 14-18.3.

~,

30'

Fig 10 Fordeling av gytesild i våren 1991. Basert på opplysninger fra M. Hettervik og E. Bakkevik/Rogaland fiskarlag og Hettervik og E. Bakkevik/Rogaland fiskarlag og Fiskeri- rettlederen i området. Dobbeltskravering angir tette forekomster og enkeltskravering registrering av sild i i mindre målestokk.