Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 1970

(1)

.

·-

L;nus- og iirisdeparteme11tet •.

Om grunnlaget. for·

. innt~ktsoppgjørene ~970

"

• l · · .

Rapport nr.

1, 19.70

;ra

Det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene'

! '. . . . . ' . ' . . . "' ·. ;'" . .. ' . '

!

' .

Oslo, 6.

februar 1970

'·-" -~ ' -.

. ' ', ·~ '; ~-: . : --·

• :l.•.

A/S 0. FREDR •. ARNESENS BOK- OG AKCIDENSTRYK.KERI

osr,o

1910

(2)

(3)

.•

'i,

I.

('Y'

id r"

·J \

r

-~

.. l'·

"

I .

. >\.. "-:·,<..-i

. }

"\· f ·.·. )"

r

·:~~-r~ . ,'. '(!. d' ·: .:-~j <l 'j ' .. ·' '"'- .J ' ·i i~, f

"'

ri' ~\ . ·'i', ,) •>i

Innhold.

Side Kap. 1 Oversikt og s8Jlllmendrag ...•...•... -..•...•... - - 5

Kap. 2 Inntektsutviklingen i de senere år ...• "· .... ",: .. '... .i'·

~- Produksjonsvekst og bytteforhold overfor utlandet . ; .. ; . . ..r· J 2. Inntekter eg-. J.'riST:r • · •••••••• ; •• ·; ••••••••••••••••••••••

·r , q

S. Eierinntektene i de konkurranseutsatte næringer utenom fiske • . . . . • . . . v . . . .. :· . . . ... .

::'!~~~:;i! p:- Jl~r:k~~~:~:~i~ · ^;~~~~~ - ~.~ or.r~ge ~tso;;.J:(gj. '::: 1 ~~·~:.I·-:'··· -~,a:

r - {{,ap, S Lønnsut\>iklingen.·~tM'ft\~e . . .

;-14

1. Lønnsutviklingen for hovedgrupper • . . . : 14

.:'·. 2. Lønnss;Predning ...•..•.. : . ...• : . . . ;lf 6ap. 4 Konsum:prJsutviklingen.i de senere år •. :, i ... , . . . . .1-9 -.... · 1. Bevegeisen i konsumprismdeksen • . . . .1.f ,, 2. Alterm:UwGr.uppering av konsumprisindeksens mater.lale· 24. ~~v~~~risindeks ...•.. : 22

~~Utv!klingen i dis~oni~el realinntekt 1959-1969 ...•..•.... ; "M· Kap. 6 Utsiktene for prISutviklingen i de nærmeste måneder . . . . 30" Kap. 7 Utviklingen i Norges konkurranseevne . . . 30

1. KoDJSumprisene . . . • . . . • . . . 30

2. Engrospriser og lønnskostnader pr. produsert enhet ⁱ industrien • . . . • • . . . • . . . 31

3. Lønnsdata for Norge og andre land . . . 32

4. Forholdene på arbeidsmarkedet . . . 35

Kap. 8 Konjunktursituasjonen . . . • . . . • 35

1. Verdensøkonomien ...•... 35

2, Norsk økonomi . . . . • . . . 36

Kap. 9 Beregninger av virknmgen av inntektsoppgjørene 1970 . . • . . • 37

l; Beregningsutvalgets forutsetninger • . . . • 37

2. Prognoser . . . . • . . . 40

3. Vlrkningstabell for 1969 ...•...•... ; . . . 41

4. Skatteomleggingen og prognoseresultatene , . . . 41

Vedlegg: Tabeller ... ; ... 47

t; ^{. f ·.} :: \,.-:

i·. '· ., .

i

,_ l

I

\\ \

I ^!

\ .

. J · '

(4)

(5)

Til Lønns· og prisdepartementet.

Ved kongelig resolusjon av 7. mars 1969 ble det oppnevnt et teknisk beregningsutvalg i tilknytning til inntektsoppgjørene. Utvalget som ble oppnevnt for 4 år, fikk følgende mandat:

«Utvalget skal i tilknytning til inntektsopp- gjørene legge fram det best mulige faktiske tallmessige bakgrunnsmateriale og presentere det i en slik form at uenighet partene imellom om faktiske økonomiske forhold så vidt mulig kan unngås.

Utvalget skal utforme sine utredninger slik at den sannsynlige økonomiske effekt av alternative inntektsoppgjør så vidt mulig kan utledes av utredningene, herunder virkningene på priser, inntekter og inntektsfordeling.

Utvalget skal kunne foreta etterregning av virkningen av oppgjør som er avsluttet.

Utredningene avgis til Lønns- og prisdepartementet og forelegges Kontaktutvalget.»

Utvalget oversender herved sin rapport om inntektsoppgjørene 1970. Rapporten har i store trekk samme oppbygging som den rapport som ble lagt fram foran forrige inntektsopp- gjør.

Mandatet pålegger oss spesielt å søke å legge fram beregninger (prognoser) over virkningene på priser og inntektsfordeling av alternative inntektsoppgjør. I valget av emner ellers bar vi lagt særlig vekt på å skaffe fram materiale som av partsrepresentantene i utvalget har vært antatt å kunne bli til nytte under forhandlingene.

Prognoser er beregnet for virkningen av alternative lønns- og jordbruksprisøkinger. De alternativer som det er regnet på, er de samme som ble brukt i innstillingen fra Det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene 1968, avgitt 6. februar 1968. Statistisk Sen- tralbyrå bar gitt teknisk assistanse ved beregningene.

I.Ttvalget understreker sterkt at valget av alternativer selvsagt ikke representerer noen meningsytring om hvilket utfall vårens inn-

tektsoppgjør bør få. De andre forutsetninger for prognosene er valgt etter utvalgets beste skjønn og representerer til dels kompromis- ser mellom ulike oppfatninger.

I våre prognoser og beregninger har vi bl.a.

bygget på Statistisk Sentralbyrås pris- og inn- tektsmodell PRIM som er den samme modell som ble benyttet ved beregningene foran forrige inntektsoppgjør. Vi ønsker også å under- streke den usikkerhet som nødvendigvis knyt- ter seg til slike prognoser, både på grunn av uftillkommenbeter ved modellen og på grunn av vanskelighetene med å skaffe sikre anslag for den sannsynlige utvikling av de uten··

fra gitte (eksogene) størrelser i modellen.

En vanskelighet i vårt arbeid har vært at norsk statistikk ikke er godt nok utbygd til å tillate en fullgod analyse av den faktiske inntektsutvikling. Viktige sider ved denne er derfor mangelfullt belyst.

Rapporten er i det vesentlige skrevet i siste halvdel av januar av ulike forfattere. Av praktiske grunner bar det ikke vært mulig for alle utvalgets medlemmer å vurdere alle for-

muleringer i detalj. ·

De nasjonalregnskapstall Som. det bygges på i rapporten er foreløpige for 1968 og 1969.

En må regne med at en del av dem har betydelige feilmarginer.

Utvalgets medlem generalsekretær Arnulv l\.fidtgaard, Norges Fiskarlag, har ikke deltatt i utvalgets forhandlinger. I hans sted har møtt kontorsjef Birger Larsen, Norges Fiskarlag, som også undertegner rapporten.

Som rådgivere for utvalget med møterett har deltatt direktør Hans Bjaaland, Norsk Ar- beidsgiverforening, byråsjef Ingolf Hæreid, Finansdepartementet, konsulent Svein Longva, Statistisk Sentralbyrå, konsulent Trygve Kal- dahl, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, konsulent Bernhard Nestaas, Lønns- og prisdepartementet og cand. oecon. Ulf Sand, Lands- organisasjonen i Norge.

Oslo, 6. februar 1970.

PauZ M. Dalberg Knut Skipenes

Odd Aukrust formann Birger Larsen Hermod Skånland

Jon Rikvold Lars Aarvig

(6)

".

(7)

KAPITTEL 1

Oversikt· og sam:Jl1e11drag.

1. Oppbyggjpgen· a,v :Beregningsutvalgets

ra,p.pp,rt •.

Beregl1ingsutva:lgets rapporit 'faller i :tre de- Jev K;apitlene .~5 gir en analyse av ulike sider ved pris-:ogiiimtektsutViklingen i.de to år s.om har gått siden forrige inn.tektsoppgjør. De fleste av disse kapitler inneholder dessuten et kort tilbakeblikk på utviklingen i tidligere år.

I kapitlene,(i~ pehand,ler Bereg11ingsutvalget

u~il;te . sider, .veq <len. økonomisk:e situasjon i Norge og ver4en.i dag,.sfik. 11tvalg:et,bedøm- . ~l(r; den, ~ feapit~e1 9 .finnes . aer~griipgl]!µtyal

gefs .Pr9;gi:i9ffee~Aor . p.i-(~~ . ~g:1tffin,t~~t$.~~~lin

gen ,J 197,0 pg1,1;9,'Tl. t,or a}te~l'l~tiye )f<?ilp.s~ 9g . jor41n;~flprisø.k..ing(lr .. K;apltle~ rec:legjør~J ⁱ.de-

~~lj , for. Il~ .. f onii,t,se~nin,ger; p:rp'giio$~~~. b~kger J?.a~

... ··"'· ... · . . ,. ' ... ·.··. . , . I,

<lette ,k~~ittel s~1:11 B.0.:re,gn~ngsµ,t:vaige.f gi et kort sa~e~ch:ag av, im;i:J;t.qlc:Ie~ i i~J?Iwrtep..

2.

Inntekt~utrlklil1~en i eie, ~e~e~~ år.

iD,e

a,a~!~de r~~li~ntekte~, steg.~ed 3,,6

^.pst.

i 1~68.9g aiJ';pst" i 1969. ØkiI1g(lD, :v;ar. Utt f?V!l-

ke:re .enn ,·økingep. i nettonasjonalproduktet, fordi. bytteforholdet overfor utlandet .utviklet seg ugunstigfon Norge. ·

Lønnstallene for. 1968 og. 1969 er f!terkt på- virket av at !ltandardforbedringen for sto.re grupper. av. lønnstakere i· inneværende tariffperiode ble.tatt ut i form av redusert arbeidstid. Utbetalt ,lø11n pr. år.sverk deflatert med nasjonalregnskapets , konsumprif!indeks . :steg således i gjennomsnitt for alle lønnstakere ined bare 1,1 pst. il96$ og 2,4 pst. i 1969. Den ieelle . timefo:rj;jenef!te i industrien steg der-

illl,ot sterke:r,-e enn . v;a,nlig (4,3 pst. i i.968 og 5,a pst. i 1969,Jor ii>-trnn).. .·. . · · ·

.. For jordbri,$'.et beJ;egner.}3eregningsut'\7alget økiJ;igen .i re~linnteltt pr. årsverk til gjennomsnittlig 8, 7 pst. :f9r .de, to år. I fisket falt reål- innt.ekten pr. ars:yerk ·ined¹26,4 pst.· i :t9tl8 og med. ytterligei,e 2,7 pst. i 1969.

Eierinritekt~pe µten,om jo~dbrti~ 9g fi&:Ke steg med gjen.nqmsnittlig 3,0 pst. f de to siste år. regnet i ,verdifa,ste kroner. Men det vår store varia,sjo11er n~ring~ne1inefloip.. De }ron- }rurra,nseutf)a,tte : l,læringet · .. tatt samlet l,ladde ep. .mindre ;i.i111te}rtsne4gi:irig .. ( 7 _1;0,9 · p~t. i år- lig gjennolll.a,nitt) :fra .. i96'l til 1969 i. verdifa,ste

kr8~~r~. Totaltam~t

.. er påvirket av .en · .. sterk .itintektf>nedgang i sjøf,att .. I kodk11rraiis~utsått

~P.J!U,sti;i1. &Eefrlig:1~}r~po'rj:induf!tri~:ti. ·b~Cii:ef:~iet-

!n~t~!tfene ·~,g·'.be~ylJ.eH~>. ·: · .. · · . ·· ·. ··· · .··.·

, 1 .. I ~Iii~teP ay. :Ka,P.~t!et' 5

et

utyfklinS:e.11

i.

p~i~er,

~nnt~kt~r o~ i,n:r:t~:l{tl)f?rd~li~g (19(!~ 9g i~69 sam!neiilloldt med

4e

progp.oser

son1

ble utarbeidet ~il bruk

.ved

forrige f1111tekt~J>pgjør. · 3. Lønnsutviklingen iIJneiUoi: ta,rUfonu:åde. .. . .

N.-A:.r/s

.. . ... · .

· Stigningen :L den·• gjennomsnittlige' timefortjeneste for voksne arbeidere i industrienf;vil utgjøre ca. 9,4 pst. fra 1968 til 1969. Inklusive betalin,g

·;fs:m.

h~lgedag,eJ:,;. ,:fe:i;iePeP.ger •• ,og. ar- beidsg~febivgiftene .•

tir··

trygden~··~'( 1leatift~

n~s· JøWnskostiii:åde:e•inH~n.ib~: N.Å~F!~:fatiff-

.~~~~4~)~1#~.#J~?·~~?!ql P:~i ... ·\ e~.~~.'fi~e

ster}r~re. ~t~gn~pg elin ;~J.enildmsrtittH&: i .. åre'ne

•;t:~f ~rl;;:~~:o;tt;::~1;~~~r:r~+rftr

11mg~!1 ~eg .lll~d. 3,5. pst .. på tarfffmessi'gJøttn~~

~king;··s~,?. pst: 'på.)ø~sgli<!iiipg <1i~2t!fpst.

på sqsi;:!:le ~(fstriåder; ·. .· ... ·· · · . · . . . ·· · • . . . ·•

· •. Ber~g'n.etlønrt pr. ··f\rsverk vi'ser en m~tkert

~'*1~~re stigning enn· timefor1;.]enesten i 'årene

1.96~1969~ . . .. . .. ·. .• . •.

· Eil,Oversikt over. lØnnsutviklingen i perioden 196~.:_1969 for fqrsJrjellige br~nsjer viser at det ikke har· fµ11net ste.d'no~n gjennomgående ten<J,ens, til utjamning ,mellom. høyere

'o,g ra-

vei:e Tønte til tross':for at d~t har vært ~itt flere' lavtlønnstillegg og like store. generelle lønnstillegg. Lønnsstrukturen ser derfor ut til a ha vært forholdsvis stabil, Grupper som har fått stdre fatiffmessige lønnstillegg, har hatt

'men

lØnnsglidriing, mens grupper s'ofuo

n:ar:

fått sinå⁰tariffmessige tillegg har hatt stØrre fonns- glidhilig; Det. vesentligste unntak her 'gjelder forhoidet kvinner og menn. For kvinner er det gjennomsnittlige lØnnsnivå i dette tidsrom st~get .fra 69;8 ps~. til 74;6 pst. av d!etl gjeri~

nomsnittlige timefortjeneste .for· menn. i ifidu- strierit ·

4. · Konstimprisutviklingen i de senere

år.

i f~I'&te

^{d.el av}

kit~ittel ~~ ~i' be~e~~lsene

i • ·· ~t~Jistisk · Sentrit~p~r~s . ko~s,un!pri~in,~eks

dl'øftet ..

Kqnsmnpdsirid~!tsen steg nied 2;G pst.

(8)

.... ' :

f:rø.Ja,I1µar i968til jåJiuar 1969ognied~;Qpst. segild~e.·*jelde)lde fe;5rlørnist~ere

ihe4 hØY'e

fra januar 1969 tildesember 1969; {Ind.eksen in11tekter; · · · for

j~n~a~ ~97o

^f().relå.

ikke

da detteble

s4~e-

. . . . . ·. . .. . <

yet.) J;>];'i~sti~in~en ⁱ~968 og. 1969 vai; noe .6. lJt~iktene fot pr~1lfyiJilin~(l)l i

de

syak:e:re. ~nn bdhgere i l96Q~årene og lå på . . . nærmes~e måneder• . . . . . .

Ollltrent. sa,µime nivå So!ll i sif1te lJ.alvpa1t ~y"""''•H ~tt •. ·

ei .· .·. . · · ... · ••· ·. •·.· . · ·· . · ...

^f ^{t •} p ~· •

19 ~~~~~e~tVårer

^steg

st~rkere i~·

..•. • ...

~;:~:"~~it. · ..

er .· ·. e

.;~r°~4~;t~ri1tt~·~:::ø ek·~il~.:

denja,J:lµ~frl.969til desem~er•t96

.· .. 1perio-··

.M~

^.·^..^{> ..} ^s

inpri,~i~dE)~sen P~.!llell<>tt1.V1'.C>~

,11&1J'\1';'9i,; · ·iAr..•t .. . ~æ.~~a .~.

(9)

Om' :grunniaget for 'iimtektsoppgjørene 1970; 7

· · Stigningen i tbnefortjenesten i land; som er blitiJ.t·' Norges .. viktigere,. internasjonale han- dtllspartnere var. både høye~ og 'lavere ·enn· i Narge i 'tidsrottunet 1963.:..,...1968. Fra første hal\Tår · 1968 til ... første .. halvår 1969 •. ser .. 'den

·sterkeste.• stigning · f timefortjenesten · tit<· til å ha:"·fwmet sted i Norge, ii:>a.ntnark

og

Frank•

rike. Stigningen i timefortjenesten i Norge ·'i dette tidsrom var særlig sterk fordi det ble gjennomført en arbeidstidsforkortelse.

De totale lønnskostnader pr. timeverk som inkluderer de indirekte lønnskostnadene, lå for voksne industriarbeidere i Europa i 1968 høyest i Sverige. Dernest kom Norge,

Dan-' .

mark og Vest-Tyskland. I dµ!~J:m4~XJ:e .~de,,

totale lønnskostnadene på et betydelig høyere

nivå,~nn i 4.e øvrig~ e.uropeiske land. De~ sta,- tistiske materialet .og de b,eregninger som .fQ- .relfgger· ;9^v,~~.:.

,de•·.

~n~e1rie ·. l.ønnsk9stnadene, visør :at disse . kostnadene.

er

stt'lget stei:ke:re .. i .:N"pr~.,i·;~le ~er.e ålieD.e .. Ann i·.CJe.;øytjge,nor-

diske land. ·· ·

Tall for perioden 1963-1967 viser at Norge har tapt svært lite på koufliktel' i ~beids~ivet.

I enkelte andre land har denmot konfliktene

•skli:pt'betydelig•stØm!·proble~er; - 8". :K,onjllllltt1lrtil~sjo~.,,~ · . ' .. ·. ·

< 't'ka;Pittei 8 ·har Bereghirr~utyalget

'gitt

en vnrdermg

av

koiijtlnktti.rsitUasjonen. For vest:;~nropa,

som

'bet:Vr 'mesf for norsk'' ·øk0-

#6#;'.''i:e~er_' · ·13ere~thgstitvalget "med · r~lli'

tivf ~terk vekst ·også 1·1970,

selv

om veksten nclrEf kåfr'ventes'.• å'

bli'

like Sterk ·soril 'C1969.

nett~ ·ei:

.i

i;iamsvar in:ed!prognoser o:mci:>·'h~r lågt lfråm; .. 'Øtsikterte for 'vekSteJi ;f .. 1971' er

~er. Qsikre, på ,'MJigruiiJ.F av den , stramme Øk:onohiiske .Polftiklcson:i l'Øresi de fleste. land.

r

·:r:lforge v~#te's sterk: ·oppgang i investepiigS- ettei'.s!JØfselel{"i' tiden framhV:~r'.' B~regnilig~

ui'ifilgef lintar åt'

'en må regne.

ri:ied Sterk~re

·telid.eiise'f. tlrl.~tters~øtseispress enn . f'de næ~

ines't"foregående åf! · Prod#ksjoi:l.sveksten.

Vii

'i fØii:-ste rekke b~ 'bi:lste:Dit

'ai

ti~ånge:n på hy

)ia.l)~sitØt og ai-'beidskråft.· Beregnfogsutya'.lget

·ii#f

;furirief d~i 'rinreiig" 'å 'fOl;utsettq ':fort~ått

·.1>etytie1ig'i11'?,dµJi.:sjop~~~~fitJ ~e '~este ,Sektorer

av

^nors~øko.:t>.bnu'tWTO'qg1971'. .· ··. · . ·

~ ! _'.". ~ ~ {' •. ·.\ 1 : '. ·; - ". : ', ' ' ' - ·, ' . . .; : l " . ' ., . . " .

" ... ~'. ' '~-: . . . . ^,;'· : . ^.^; ' ,.

9. ·,Beregninger for virkningene av. inntekt.s-

t)ppltj~~

·

1970; ;:•• s. ·.•:.•;,.' ..•

'~ .. s ·d ,tidll~er~

,iJ:lntektsoppiiør

h~r

Be- regningsutvalget også denne gang uta,rbeidet et sett. ~v progµ~ser:fqr yi~r).ingen'på; priser J)g)niit~l,r.ter aV' aJte:r,n~tj.vtl øiUnger i jord-

bruksprisene. og· i. bedriftenes lønnskostnader pr. årsverk. Prognosene er utarbeidet ved

hjelp av Statistisk Sentralbyrås pris" og inn- tektsmodell·· PRIMt).

I de alternative prognoser

som

er lagt fram, er: \Tirkni:rigene · .·av skatteomleggingen ikke irinarbeil:tet. ·1 ·avsnitt 4 er det drØftet hvilke ktmsekvenser dette har for tolkningen av prog-

nosereswta~ei1e;. · · · •

Ved brok av modellen må en gi forhånds- anslag for en del størrelser som sammen med inntektsoppgjørene blir bestemmende for pris- og inntektsutviklingen i de kommende år (pro- duktivitet, utenlandspriser m.v.). Som støtte for. sine forhåndsanslag har Beregningsutval- . get innhentet opplysninger fra forskjellige

.i}lØtus.jP;I1~·.: ":

For året 1970 har utvalget, bortsett fra prod1Jksjonsanslag0:i;ie 'for sektorene ^fis~e. og sjøfart b:vor .en regner med ;en svakere µtvik- J,ing, i hove4sak aksePtert Q,e vurder4tger .av .dert realøkQnomj.ske-sitUt:lSjon.som er.kommet til uttrykk

1

na.sj9ru,1lbudsjettet for· d,ette .. !U'.et.

. Utvalget>regnel' :µiaj en veltst i brut~ria

sjonalproduktet, !'egnet. i faste · prisør, på vel 4;·Lpst. ·i 19170. og påi ;<m. 4;8 pst., i :L971. For- skjellen Lantatt .. vekstrate mellom ·1970 9g l9.11.skyldes' særlig at det er forutsatt ^gunstigere produksjonsutvikling i sjøfart i 197:1.

Det er regnet med en· relativt sterk stigning i utenlandsprisene fra 1969 til 1970. Fra 1910 ! .tff. 197,i,: er ·det. stort sett regnet Jned uforandrede eller svakt stigende utenlands-

;Pf;t~e1-':.Det. '1!rtigste .w:mta)f.et. er sjøfart hvor

.en·

regper :med at Pl'OCluktprisen vil hol<ie ~g Ufor~aret fra 196'9 til 1970 og vise nedgang t~l.~7:0Uij~~i._;:_

, . . . ·: " .

·Be.r:egningsµtv.alget fol'll;tsetter at produkt- p:ri!3lltvikUngen . : . i·. de skjerined,e .·næringer ut@.n:Qljor(lpruk. vil fø.lge e1;c.normalt mønster,

·dvs.:.at:,#:O;StQ.a4søkiuger yil bli kol:llpensert .. yed· priaforhøyeJ$e:r :p4 e.n slijt m,åte :at eier-

·innt~tsaudelen i $Eil;i+to!le.n. ;stort s.ett

vfl

følge .den,. ,vanlige, ,il'.allende tren9; · · '

Forut-setningene .for· prognosen . er . valgt etter utvalgetS>beste;sk.jQn. Det er klart at utvalget selv ikke sitter inne med slike detalj- 'ltimnskapet på ·alle .områder .at det fullt ut kall' vurdere de .gitte .. forhåndsanslag; .

. 't• ~ < • ' . i~

.1),Navnet. P~· {forkortelse. for PRis'."IDn- .te~tS-Modell) er· ~rinfØrt &V SfatiStiSk ·setjp'albYrå sorii bettigneise pa· den Ill.oden som Beregnings- utvalget bruker for sine prognoser. 'Denile beteg- nefSe fot' modellen vil blL .brukt over alt '1 denne

.r~~X~øi:ete

vers3on''av i;n,odeliElil,,er be11krevet' i I$,l:llillirig .fra Utredn!ngsut\rt;!.lget. for llµlt,ekt8- oppgjørene 1966, Vedlegg A. Den nåværende ver- ' sjon' av :modellen ·er .. beskrevet· i Odd Aukrust:

:I?:Q.IMi :!i·:A.Mo<ielofJ4e Ptjce and In,com~.pistrj,

butioI). .,:Mec~ism., pf "the Norwegian ,~conomy,

·:Jf~~er f[~ Stati"tµ;l!: Sentralbyrå (µii~er tcy'k-

(10)

I

8 om grunnlaget for .inntektsoppgjørene 1970.

Prognoser for virkningene er beregnet. for alternative · lønns- og jordbruksprisøkinger.

Valget av alternativer representerer selysagt ikke noen.· meningsytring · om hvilket utfall vårens·. inntektsoppgjør bør få. 1 tilknytning til prognosene er det gjort rede for en del forhold som en bør merke seg ved tolking av prognosene.

I kapittel 9 er .. det ogSå gjengitt en ajour- .ført · «virkningstabell» av samme ·type. som

ved beregningene foran forrige inntektsopp.

gjør. «Virkningstabellim» gir, med rimelig nøyaktighet, mulighet for å ansl,å hvordan en endring i de forutsetninger som er spe13ifi- sert i tabellen påvirker de prognoser modellen gir.

KAPITl'EL 2

Inntektsutviklingen i de senere

år.

!dette kapittel er gitt et oversyn over inntektsutviklingen i de to siste år. Enkelte tall

for-tidli~ere år er tatt med til sammenlikning.

Oversikten bygger på nasjonalregnskapsdata og belyeer de store trekk i' bildet. Flere de-

·taljer

er•·

gitt i· tabellvedlegget. Det vises.·euers til den mer· utfØrlige omtale av lønnsutviklin- gen innenfor NAF's .tariffområde i kap. 3 og 'til analysen av- prisutviklingen i kap. 4. Det vises cigså til kap; 5, som inneholder materiale om disponible. realinntekter for . utvalgte. inn- . tektsgrupper. ·

1. Produksjonsvekst og bytteforhold overfor utlandet.

· Brtittonasjbnalproduktet økte i volum med .3,7 pst. fra 1967 til.1968 og med 3,9 pst. fra 1968 til 1969 etter foreløpige oppgaver. Begge disse tallene ligger en god (iel under gjennom- shlttetfor de nærinest foregående år. Men tatt i betrå.ktning at ilormaiarbeidstiden ble satt ned fra 45 til 42,5 ti?rier pr. uke pr. 1 juli 1968, dvs. med 5,6 pst" og at den seilende flåten gikk tilbake i størrelse i 1969, var den real- økonollliske utvikling ikke svak. Særlig var veksten i 1969 sterk i de fleste næringer utenom sjøfart. Bruttoproduktet i industri steg med 3,3 pst.~i 1968 og 6,1 pst. i 1969. ·

. · Nettona.Sjonalproduktet, ·som ikke i samme grad ·.som .. ·.··bruttonasjonalprodtiktet er påvir:- ket av de.· spesielle forhold. i sjøfart, viste en vekstpå 3,8 pst. i 1968 og 4,5 pst. i 1969.

Peit(; · var; arbeidstidsforkortelsen til tross, hare :ubetydelig .under gjennomsnittet i siste ti-årsperiode. ·.

De 'samlede realinntekter bestemmes ikke bare. av produksjonsutviklingen, men påvir- kes bl;a,. av endringer. i. bytteforholdet overfor :utlandet. Både L1968 ogi 1969 utviklet bytteforholdet overfor utlandet seg til ugunst for

Nor~ .. De samlede realinntekter - målt som fø.ktorinntekt ·i., alt . deflatert·· med na13jonai- regnskapets korisuriiprisilldeks - steg derfor

noe svakere enn nettonasjonalproduktet. Økin- gen var etter foreløpige oppgaver 3,6 pst. i 1968 og 3, 7 pst. i 1969. I den foregående fire- årsperiode, da bytteforholdet overfor utlandet utviklet seg til fordel for Norge, var· stigningen 5,3 pst. i gjennomsnitt. ·

2. Inntekter og priser.

Som i alle ti(iligere etterkrigsår var veksten i de nolllinelle inntekter både i 1968 og 1969 betydelig sterkere enn produksjonsveksten korrigert for endringer f bytteforholdet. Den samlede faktorinntekt steg med 7,3 pst. i 1968 og 7,1 pst. i 1969, eller med i alt 7,1 :milliarder kroner i sum for (le to år. Økingen fordelte seg med vel 2,0 lllillarder kroner på eierinn,- tekt1) . og . med vel 5,0 lllilliarde.r kroner på lønnskostllader etter nasjonalregnskapets ·de- finisjoner. I. det siste tallet. er da medregnet økte trygdeprelllier betalt av arbeidsgiverne med ca. 0,8 milliarder kroner.

Som Beregningsutvalget har. pekt på i tid:..

ligere rapporter, kan det - etter at folke- trygden er innført .. -:--- være ··hensiktsmessig å betrakte arbeidsgivernes . andel. av trygdeprelllier som en egen post i inntektsregrisli:apet.

·Fra et samfunnsme$sig synspunkt. kan posten oppfattes soni inntekt som er båndlagt for sosiale formål. Fra . næringslivets synspunlrt har den karakter av en indirekte lønnskostnad.

I dette kapittel og ellers i rapporten skiller derfor Beregningsutvalget meliom bedriftenes lønnskostnader {som svarer til hovedlønnsbe-

1) Eierinntekten i en næring er i nasjonalregn•

skapet definert· som. restinntekt etter at· utgifter til rå.varer o. 1" løm1SUtgiifter og. kapitaJs1it er trukket fra. Eierinntekiten skal dekke · renter av lånt kapital .. og onifå.tter dessuten godtgjø- reJ:se ^tilege~pital og ~bEdd .utført av selvsten"' .. dig. arbeidende.i . e næringer, .. a,. selvst dige i joraruk, sk . bru!t, fis~e. ustri, by .. · - og 8.nleg~ l!kso . het, varehand . • transpo •.· hotell- . og resta a irkSomhet og Ue imrna rielle yr-

ker.

r

(11)

Om ~ for inntekt.soppgjørme 1970. 9 grepet i nasjonalregnskapet, og som inklu-

derer arbeidsgivernes andel av trygdepremier) og hva en for korthets skyld vil kalle utbetalt lønn (hv.or arbeidsgivernes andel av trygdepremier er trukket fra, men ikke andre former for sosiale utgifter). Som tabell2.a. viser, gikk arbeidsgivernes andel av trygdepremier - reg-

net i pst. av samlet faktorinntekt - opp både i 1968 og .1969, slik at den del av faktorinn- tekten som stod til fordeling mellom partene i arbeidslivet (utbetalt lønn

+

eierinntekt) ble tilsvarende mindre. Pen nominelle inntekts•

utvikling fra 1967

til

1969 er ellers nærmere belyst ved tabell 2.b.

Tabell 2. a. Lønnsinntekter og eierinntekter i prosent a11 faktorinntekt 1968-"1969.

Utbetalt lønn ... ~ .•... • ...•.

Arbeidsgivers andel av trygdepremier ...•..

Eierinntekt i skjennede næringer (inkl. jordbruk) Eierinntekt ⁱkonkurranseutsatte næringer ... . Faktorinntekt i alt • " .. " " " .. " . " " ... "

Lønnsutviklingen i 1968 og 1969 må vurderes f Jys av arbeidstidsforkortelsen• ·Den gjorde at stigningstakten ble svært ulik for årslønnen og · timeverksfortjenesten. .Regnet pr. å,rsverk var lønnsstigningen en del. svakere i 1968 og 1969 enn det som har vært vanlig i senere år. Bedriftenes lønnskostnader pr.

årsverk økte i gjennomsnitt for alle næringer med 5,5 pst. i 1968 og 6,1 pst. i :1969. Gjennom- snittet for fireårsperioden 1963-.:.-:1967 var 8;7

1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 ' 61,5 60,6 59,8 60,4 60,4 60,0 60,4

3,3 3,4 3,6 4,2. 5,4 5,9 6,1

25,8 25,0 . 24,6 24,2 23,9 24,5. 24,5 9,4 11,0 12,0 11,2 10,3 9,6 9,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 pst. og for perioden 1957-1963 6,7 pst. For utbetalt lønn pr. årsverk, som :framkommer når arbeidsgivernes andel av trygdepremier holdes utenfor, var stigningen . 4, 7 ·pst. i 1968 og 5,8 pst. i 1969. . Gjennomsnittet for den foregående fire-årsperioden var 7,8 pst. Alle tall ovenfor er gjennomsnittstall for alle lønns- takere og alle næringer. De er derfor influert av overgang av arbeidskraft fra lavere til høyere betalt arbeid.

Tabell 2. b. Den nominelle inntektsutVikling i 1968-1969. · Øking i prosent.

1-l . . " ..

,'7 (," / {

Nettonasjonalprodukt • . ...••..•..••

Faktorinntekt i alt ...•...•.

Bedriftenes lønnskostnader, i altt) • . ... . Bedriftenes lønnskostnader, pr. årsverkt) •...

Utbe.talt lønn, pr. årsverk2) ...•...

Qj.sn. timefortjeneste i industri, menns) . , ....•...

'Inntekt av jordbruk, pr. årsverk.""""." .. " . " " "

Inntekt av fiske, pr. årsverk ... " ... " " " . " .... " . Eierinntekt utenom jordbruk og fiske ...•...

Herav; Skjermede næringer ... , . Konkurranseutsatte næringer ... .

Gj.snitt 1963---1967

10,1 9,8 10,2 8,1 1,8 7,5 9,4 20,6 9,1 8,1 11,4

1967--- 1968--- Gj.snitt 1968 1969 1967---1969

1,0 7,3 1,6 5,5 4,7 8,0 23,2 +23,7 6,3 7,2 4,4

7,3 7,1 8,1 6,1 5,8 9,3 2,1 0,5 6,8 9,5 0,1

7,1 7,2 1,8 5,8 5,3 8,1 12,5 +12,4 6,6 8,4 2,5 _.t) Inklusive arbeidsgiversandel av trygdepremier.

~) EkSklusive arbeidsgivers andel av trygdepremier, men inklusive andre sosiale ytelser i næringer utenom jordbruk og fiske.

3) Eksklusive betaling for helge- og høytidsdager samt feriepenger. Jfr. ellers arbeidstidsforkortelsen.

Lønnsstigriingen .regnet pr. 'utført timeverk har en ikke materiale til å belyse for hele: næringslivet samlet. Grove anslag tyder på , at det gjemiomsnittlige antall utførte timeverk pr. årsverk for alle lønnstakere under ett gikk ned med ca. 2 pst. fra 1967 til 1968

·og nied ytterligere·. ca. 2 ·pst. fra 1968 til 1969.

Disse anslag, sammenholdt med lønnstallene pr. årsverk ovenfor, antyder at den utbetalte

lønn pr. timeverk i gjennomsnitt for alle lønnstakere kan ha steget med mellom 6,5 og 7 pst. fra 1967 til 1968 og med ca. 8 pst. fra 1968 til 1969. For voksne menn i industrien, hvor en har direkte statistikk, steg den gjennomsnittlige timefortjeneste (eksklusive betaling for helge~ og høytidsdager samt feriepenger) med 8,0 pst. i 1968 og 9,3 pst. (foreløpig tall) i 1969. Stigriingen i industrien var noe

(12)

10 om: ·grunnl~get. for inntektsoppgjørene 1970:

sterkere enn

.i•

årene 1963'--'.,1967 (7,5.·p$t~) .og betydelig: sterkere enn •i perioden :1957-'-1963 '.(6;lpst;).. . . .';

Inntekt :av jordbruk gikk meget sterkt opp i'1968 og høldt' seg omtrent• uendret fra 1968 til· 1969, Inntektsøkingen: regnet pr. årsverk var 23,2 pst. fra 1967 til 1968 dg•2i7 pst; fra 1968 til 1969 etter foreløpige oppgaver. Beve- gelsen i tallene gjenspeiler bLa .. · variasjoner .

~.·. ~vlirigsresulfatene. Meris 19"68 gav·· over· et middelårs.avlinger, lå avlingene i :1969 svakt i underkant av. et middelår.

· Inntektene av fis}tet falt kraftig~ fra 1967 .til 1968 .(,.._23,7 pst. pr. årsverk) og var om-

·trent uendret. fra 1968 til ;t.969. Også disse tallene, . gjensp(liler i hovedsak variasjoner .i

produksjonsresultatet. ·

Utenom jordbruk og fiske steg eierinntektene med mellom 6 og 7 pst. i begge år etter foreløpige ·b'g forholdsvis usikre ·beregninger.

Stigningen· svarte n~nlunde til· økingen i løn~

'il.ingerte'; ·stigningen l eierinntektene var noe svakere enn økingen· i bedriftenes totale lønns- kostnader, men noe sterkere enn• Økingen i lønn

·pr; årsverk: Det skjedde således ikke atol'e

_..

_,

for-

skyvninger mellom ;t.967 Qg 1969:i fordelingen av den samlede faktorinntekt mellom lønn ;og eierinntekt Såi lenge eierinntekten måles ~or

alle næringer samlet (snilg; tabell 2;a.).

Men eierinntekten .steg en god del sterkere innenfor de .skjermede næringer enn .innenfor de konkurranseutsatte næringer sett under· ett.

En virkning av dette var at eierinntekten i de konkurranseutsatte næringer,·som prosent ·av

samlet faktorinntekt gikk ned fra 10,3 pst. i 1967 til 9,0 pst. i 1969. (tabelL2.a,). :O.et .. sis.te tall .er det laveste som. hittil. har yært regi- .strert. Lavere eierinntekt i sjøfart var den ve:- sentligste ·.årsak· til dette. I andr,e grupper· av

~onkJirranseutsatte ·næringer gikk eierinntekten til dels sterkt opp (se avsnitt 2.3).

Prisene steg,. målt. med n~sjonall'.egnskapets

konsumprisindeks, med 3,6 pst. fra 1967 til 1968 og videre med 3,3 pst fra· 1968 til· 1969.

(Etter den offisielle konsumprisindeks vår stigningen henholdsvis 3,5 pst. og 3,0 pst;, se kapittel 4). Nyttes nasjonalregnskapets konsumprisindeks som . mål·· for · prisutviklingen, får en de hovedtall for realinntektsutvikllllgen som er gjengitt i tabell 2.c. ·

TabeI(2; c~ RealinntektS.utviklingen^{1 )} i.1963-1969: Øking i prosent ..

Gj.snitt 1963-1967

1967- 1968- Gj.snitt 1968 1969 1967-1969

NettonasjonaJpr~dUld; _(vQI~mtalI) , ~ ... " .... , . . . 4,,9 3,8 · 4,5 .4.1 '.

F.'aktorinntekt i alt ... , ... "... 5,3 3,6 3,7 3,6

Utbetalt lønn; pr. årsverk2) ... , /. . . 3,3 1,1 2,4 1,7

· Gj;sn; timefortjeneste i· industri,· menns) · ... : . . . 3,1 ·4,3 5,8 5;1···

8,7 +15,4 In'ntekt av jord'Oruk, pr. årsverk ... '- · 419 · 18,9 +0,7

Inntekt av fiske, pr. årsverk ... "· ... """" · · · l5,6· · +2&,4 · +.2,7

Eierinntekt utenom jordbruk og fiske ... " ... · · · 4;6 2,6 3~4 3,0 4,7 +0;9 Herav: Skjermede næringer ... : : " ... "· .· ... " .. "·. 2,9 3;4 6,0

Konkurranseutsatte næringer ... " .. ·. . . . ·6,8 0,8 +2,5 1) ,Tall i løpende priser deflatert med nasjonaliegnskapets konsumprisindeks. .

2) Eksklusive arbe~dsgivers and~lav trygdepremier; men 'ihklUsive andre sosiale ytelser i næringer

utenorri jordbruk og fiske. · · ·

3) Eksklusive: betaling for helge- og høytidsdager samt feriepenger. Jfr. ellers arbeidstidsforkortelsen.

Utbetalt lønn pr. årsverk deflatert med na~ . sj'onalregnskapets konsumprisindeks steg i

gj~nnom~nitt for alle lønnst,akere med 1,1 pst ..

i 1968 og med 2,4 pst. i 1969. For bedriftenes løn:D.sutgiffur pr. arsverk inklusive·. arbeids-gi- verandelen av trygdepremier, deflatert, var stigningen henholdsvis 1,8 pst. og 2,7 pst. Disse tall ligger .en god. del under/ gjennoznsnittet for de nærlnest foregåelide·'år"De må vurderes på bakgrunn av at standardforbedringen for stOre ·· grupper ·av lønristakete i inneværende tariffperiode ble. taft ut i form av redusert arbeidstid. (Det er foran nevnt at den gjennomsnittlige ukentlige a,r.beidstid · .sannsynlig- , vis ;gikk'' ned med .ca. '2 pst;' mi. 1967 til ·1008

og med ca>2·pst. fra 1968 til 1969.;') Tallene.

kan . også være · influert av. forskyvninger i sysselsettingen mell()!ll nl:Bring~r meff. l~vt og høyt lønn~njvå. (Syssels!flttingsøkiilgen i 1968 og 1969 var særlig sterk for kvinnelig arbeidskraft, og· dette kan ha trilkket. gjennomsnitts- tallene noe ned.) For den reelle timefortjeneste var stigningen antakelig sterkere i 1968 og 1969 enn. gjennomsnittlig .for ,tidligere år.

For : .. voksne menn i· industrieh' var den' reelle stigning· i·• timefortjenesten .. (eksklusive. betaling for helge- og høytidsdager samt feriepenger} henholdsvis. 4;8 pst. og 5,8 pst. :{anslag) i··de to år: når nasj9nalregnskapets konsumprisindeks nyttes .som uttrykk for. prisstignin- . gen~ Gjennomsnittet for perioden 1963---1967

var 3,1 pst.

r

(13)

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 1970. 11

· 3. Eierinntekten~ i .· .. de konkurranseutsatte

·n~ringer utenom fis~e •..

Bortsett fra regnskapsstatistikk for ett ·en~

kølt_ år. ft>ll store· industriforetak, er· nasjonal1..

Fegnskapl;!ts anslag for eierinntekten de eneste tall ~·.bar .. l nortok statist~ til belysning av fortjenestefornoldene ·i næringslivet. En • kan neppe ,stole på disse SO:Pl mål for fortjeneste- niv<let, men det blir antatt at de kan gi en viss

orientering - am enn usikker_,.. om.bevegel- sen .i fortjenesten i de enkelte næringer. Med disse forbehold gjengir utvalget tabell 2.d~ som viser forskyvningene i eierinntekten· innenfor de konkurranseutsatte næringer utenom fiske i de siste fire år. Tall for året 1963, som var et dårlig år . for disse næringer (smlg. tab.

2.a); er fatt med til sammenlikn~ng.

Tabell ,~.,d. :Eierinntek_ter i konkurranseutsatte næringer utenorn fiske.

Mill. kr. Arlig; 1963'-1969~ 1,r · t r lr'S '>-''u • ·"> I

'1963 1966 ' 1967 1968' 1969 -Konkllrranseutsati llld'iJ.stri i ali ... .

je~tu.:

Qg

belµec,fuil:lgsindustri .· ..•....•..•...

i658 23.59 2322 2578 3212

218 301 288 237

Annen konkurranseutsatt korumnivareindiµitri ... :· f!l50

.. 165 166 l86 ' '294 330 Investeringsv~e~dustri • .. '. ... ·.: .. '. ... , .· .· ... .

Trefore,;uh:igsmdustri .. · .... : ~ ... -. : '; ;· ...•... ⁶⁰⁰₃₉ ^8~6₂₅ ⁸⁸⁹_35. _,.150^80{) ^:).097₂₁₇ Kjehiisit ind,u$tri . . ... :: .... ' . , . : ... : . ·

Pr4llre_r jern-" og

niet~lltndustri .. ; ... ·; .' ... .

' 321 559 419 _~9 ' 502

255 4~2 505 829

jtS~ogbnik ... : . ; ... : .. : . : ... 1 •• • ·: ••••••• ; ••• " •

1SJøfart ... ; .. , .. • ... .

~sø.

1$11 1$92 613 1:91')' 514

420 699 954 i034 363

'Andr~

nærfuger ... : ... ; ..

~

:, . ... '. ... _

176 352.- 372 343 391

Konkurranseµts~tte næringer i• alt· . ; . ·.• ... : ... ; : 2765 4002 4261' .' 4.450' 4480 Do. uten sjøfart ... " ... _._. '. ... '. ... ; ·· 2.345 ' 3'303 3307 .3416 4117

•. ·, Et:f;er ,~e :f<?~~løpige •. nasj911airegnskap~tai1 . steg, eieri1U1.tektene . i .. de. Jwnkurranseµtsatte

næringer (tite11om fiske) J;11ed ~ ca. 200 , miil.

kr. f~~ 19~7 til a968 .• Fra 1968 til,1969. var .det

;liten ; 'endriP.g: i de11 ' sru,;nlede eierinntekt for gruppen. Tallene. er;1:iterkt påyirket

av

utviklingen i sjøfart. Hol~s sjø4rt utenfor, var ~tig

-rtjngen for de . andre kqri.kurranseutsatte, ~

ripgey om lag 800 mill. kr. frå 1967 til 1969.

· ~ ltonkui;ranseutsatt industri, steg eierinn- t~liten med cå,'25p

.WJI.

kr, i 1S}68 og med

yel

' 60Q' n:iill., 'kr. J 19$9. " :Fraingangen var '~ærlig IJia~~ert inn,el,lf or den e)ispo;rt~o~urrerep.cle indlistri fot:

ile

^to.år U.nder ,ett $teg eierilin- te'k~n nfo(l cå. 20Q

mill.

^kr.ⁱtrefo:t:e4J.ings- . fo.Øustri,.~.10()

niil1.

kr.j k3e:rniSk Jz;tdustri og

ca.

³⁰⁰

mill.

kr. i primrer jern- og, m,eta:It- industri. Investeringsvareindustrien hadde et svakt år i 1968, da det for en stor del ble produsert på kontrakter inngått til lave pri- S!il"• . wen lønnsom.heten bedret. seg vesentlig

i i!Ja9. 'F9r

itn,die gtener .av dell 'konkurranse- U.tsa

tte '

industri var 'bildet iner varieren,de ; i tekstil- og bekledningsindustri gikk således eierinntekten ned't begge. år. _

·I skogbruket· va.r··eierinntekten Ia:v·.både i 1968 og 1969. Den lå i nominelle kroner ;på et nivå ,sont vi må tilbake til 1955 for .å finne lavere. Når hensyn tas til den alminnelige prisstigning, var årene 1968 og 1969 antakelig de to dårligste ·år Skogbruket har hatt etter .krigen ..

''·'Sjøfart· skiller· seg .ut med en bevegelse i eieriD.ntekten som avviker sterkt fra de andre kob.kurtå.nseutsatte næringer. Her lå eierinntekten· bå.de i 1967 o~ i 1968

på

^et^høyt^'nivå.

FraJ:968 til.1969 viser' de forelØpige nasj6nal- regriskap$tå;Il et fall i 'eierinntekten i sjøfart på ca. 650-700 mill. kr. Fallet var'en følge først og fremst av lavere fraktrater, men også av at den seilende flåten ble redusert og

·av at lørinsutgiftene pr. årsverk steg. Bereg- ningsutvalget er i tvil OII1 hvordan eierinn- tektstallene for .sjøfa:rt skal tolkes~. En antar at nedgangen i eierinntekLfra 1968 til 1969 gir et reelt ·uttrykk for at sjøfartens 'tnulig- heter, for.'å seile lønnsomt bl~ betydelig.:'Svek- ketgjennom siste års ·fraktrate- og ·kostnads- utvikling;. Tallene ·kan derimot .nep.pe tas som ,uttrykk for at det fan.t sted

.en.

tilsvarende svekkelse av næringens finansielle: sti1ling i . løp~t av 1969. : Beregningsutvalget: antar futen å ha tall for det}: at de eksttaordin'.ært store salg av eldre skip til utlandet i 1969 _Jliå ha innbrakt salgsgeVinster som ikke: kan hen- føres til ·skipenes normale ·drift ·Og soni ikke kommer til syne i nasjoµalregnskapstallene, men .som likevel · må ha styrket . næringens økonomi;

4• Faktorer.·bak prlS.J· og inntektsgtviklingen.

Den pris- . og inntektsutvikling ·i 1968 og

· 1969. ~Oilll er beskrevet foran; var et resultat :dela :av forhold som var spesielle for enkelte

(14)

12 ^Oin.grunnlaiget for funtek.tsoppgjørene 1970.

næringer, dels av· generelt virkende faktorer på etterspørsels- og. kostnadssiden .. Blant generelt. virkende faktorer. på kostnadssiden kan nevnes:

a. Normalarbeidstiden ble i løpet av perioden redusert fra 45 til 42,5 timer; Det ble gitt full kompensasjon ·for arbeidstidsforkortelsen for tidlønn og % kompensasjon for akkordarbeid.

b. Fordi en stor del av standardforbedringen ved forrige tariffoppgjør ble gitt i form av redusert arbeidstid, ble stigningen i bedriftenes lønnskostnader i to-årsperioden, regnet pr. år8'Verk, svakere . enn vanlig.

(Sjøfart var et unntak.)

c. I viktige næringer steg produksjonen pr.

årsverk bl.a. delvis av samme grunn, svakere enn vanlig. Dette gjaldt de skjermede næringer sett under ett og de importkonkurrerende næringer.

d. Utenlandsprisene, som direkte og indirekte spiller betydelig rolle for den innenlandske pris- og inntektsutvikling, endret seg· lite fra 1967 til 1969. De fleste prisindekser sank· svakt det første året og steg noe det annet. (Et unntak var skipsfraktene, som falt forholdsvis sterkt fra 1968 til 1969.) e. Produktutviklingen i de skjermede næ-

ringer utenom jordbruk fulgte et normalt mønster, dvs. kostnadsøkinger ble kom- pensert ved . prisforhøyelser på en slik måte at eierinntektsandelen i næringen

· meget nær. fulgte den vanlige, fallende trend.

Den litt svakere konsumprisstigning i 1968 og 1969 enn i de nærmest foregående år, kan ikke føres tilbake til noen .enkelt årsak. En medvirkende faktor har antakelig . vært at lønnskostnadene pr. årsverk steg svakere enn vanlig. Dette gjaldt særlig året · 1969; i 1968 ble effekten av den lave stigning i lønnskost•

nadene pr. årsverk delvis oppveid av at pro- duktivitetsøkingen også var svak. T 1968 gjorde imidlertid en annen prisdempende faktor seg gjeldende, idet prisstigningen på pro- dukter fra importkonkurrerende næringer dette år var en god delsvakere enn den pleier å være. Dette skjedde til tross for at prisene på tilsvarende importerte varer gikk opp.

· Inntektsutviklingen i jordbruk og fiske· var i stor utstrekning en følge av naturgitte forhold. Inntektstallene i disse næringer gjenspeiler i store trekk mengdevariasjoner i produksjonen. Men prisforhøyelser og· forhøyelser av subsidiene spilte også en rolle.

I de importkonkurrerende næringer var lønnsomhetsforholdene svært• forskjellige i

1968 og 1969. Begge år Var karakterisert av stigning i lønnskostnadene regnet· pr. årsverk, selv om stigningen var noe svakere enn. i tidligere år. Men i 1968 var produktivitetsøkingen meget svak, mens den øk~ sterkere enn. vanlig i 1969. Dette forklarer at eierinntektene utviklet seg sV'akt i 1968, men steg sterkt i 1969.

Prisutviklingen på importvarer skulle, om det vanlige mønster hadde vært· fulgt, ha ·tillatt disse næringer å heve sine produktpriser forholdsvis sterkt i 1968. Men dette skjedde ikke, som allerede nevnt. Forklaringen kan være at de industrigrener som inngår i gruppen, herunder verkstedindustrien, hadde vanskelighe- ter med avsetningen og derfor aksepterte lavere fortjenestemarginer enn vanlig. Forhol- dene var andre i 1969, og produktprisene· gikk da merkbart opp.

Eierinntektsutviklingen ·i sjøfart gjenspeiler i hovedsak bevegelser i fraktnivået og i størrelsen av den . seilende flåten, For nedgangen i eierinntekt fra 1968 til 1969 var nedgangen i fraktnivået den avgjørende en- keltfaktor. Men den meget sterke øking.·. i lønnskostnader pr. årsverk (ca. 22 prqserit fra 1967 til 1969) betydde også mye. ·

I de konkurranseutsatte næringer utenom sjøfart og fiske steg eierinntektene noe i 1968 og relativt krafti~t i .1969. Næringene i denne gruppen, med skogbruk som et lpllltak, hadde gjennomgående gode markedSforJ:iold i siste del av 1968 og gjennom hele 1969; Produksjo- nen steg derfor sterkt. Både i 196~ og i 1969 var stigningen i produksjonen sterkere . enn stigningen i bedriftenes lønnskostnader (begge regnet pr. årsverk), hvilket betyr at disse næringer· i begge år mer enn kompenserte lønnsstigningen og arbeidstidsforkortelsen ved produktivitetsforbedringer. Nµ eierinntekten økte sterkere i 1969 enn i 1968, hang det· sammen med prisutviklingen på verdens- markedet. M;ellom .1967 og 1968 gikk produkt- . prisene for de. ekspoztkonkurrerende. næringer

utenom sjøfart noe ned, .. mens bevegelsen var den motsatte fra 1968 til 1969.

5. Den faktiske ntviklin~ og Beregllings1,1t- valgets prognose ved forrige 4mtektsopp- gjør.

I tabell 2.e. er den faktiske utvikling i priser og inntekter fra 1967 til 1969. sammenholdt· med det prognoaeriiaterlale som Bereg- ningsutvalget la fram for pårteri.e foran inn- tektsoppgjørene for to år siden:. En slik sam- menstilling er av interesse for flere formål.

Blant' annet gir det holdepunkter·· fot å vurdere hvilken støtte partene i inntektsoppgjø.

(15)

Om grunnla.gel for. inntek,tsoppgjøreæ ;J.970. 13 'l'abell 2. e. . Bere.gmng8UtvaZgets. prognose frø februar 1968 for endringer i

'Pris61'

og inntekter 19()7-. 1969 og den fa.T~ti87'6 utvikUng. Avvik meZZom faktisk utvikUng og prognose etter drsak.

Inn~. ~ l

mm.

krøner . . • mterimitekter i Konsum-

prlsnlvA..

Endring tprosent

Inntekt . _Andi'e

llkJer-

mede

~rin-

Import..

av jord- Inntekt kon-

kurr. SjØ-

.Andre eksport;..

kon.kurr.

næri.pger bruk av ffSke

nærin- fart

·. ger ger

1. FalttiØk utViklmg ••••••••• ' 7,08 366 +184: 1638 300. +591 509 201 .2.

Prognose .. ".... . .

^6;76 ²³ ⁺²⁴⁶ ¹⁹⁸³ ²⁵⁷ ⁺⁶⁶⁷

3. ~vvtk

'.

^.~".

'.." ... ·,'.''

^0,32 ³⁴³ ^62.. ⁺³⁴⁵ ^30$

Av dette.som følge av:

4.' Fell i·.prognoøemodell.en og

datagrunnlaget ••••••••••••• +0,34 82 + 16' +668 70 +a14=-> · .. 2ss

5. Fell i · Bereg\riinputvalgetS

: .forutsetnhlger .•• " ..•••••••. ;... 0,63 261 78 323 + 26

---·~··-..;.--'"...,.._,,----,.---...,---'"'"--~---.~

Herall) 10rutøeftilfagør øm:1 >

6... SUbSidier og

.kJ.dlNkte ·

ska.tter t),22 7. Prod$tivitet (>g _syaøeISetting, 0,38 8.

vO!®l

^avkapitalslit .•. " • " · 0,03 9. :Prlser: FlBkeprlåer " •• " . .

o;os

10. Eksportpriser • • . • • • . +0,01 11. Importpriøer •. ~· ••• +0;21 12. · Eierinntektsalidel Il skjermede

. . • nær1Dger ;· ...•••.• ·• · .. : . • · .. " ••••.. 0,15

204

pO

+ 1

+ 6 2 17 + 5

21 98 74 88 0 2

+ ¹

0 218

•·o·

0 0 0

95

:o

42

+ 1' 5 +il.'66

+ 3

.37 +510·

sø1 ··

... · 1

488

71 240 + ^7'1 + ~2

+M +3099) + 1

+ 1 + .··4 1) Te.ilene 1 linjene.:6---'ll s~ seg ~e nøy.itttg'_opp_ ~ tallen,e)

nnje

^5.^T~eⁱ^{linje 5}

er fr~ommet ved·en ~ultan beregning J.V v.Lrkningen av fell i a.ns~e for elle eksogene variable

tinder

eit. . . ...

. li), Fellen for sjøfart i linje 4 ·økyldeø hove,dsak~ at model1ens forutsetning_ om faste. inm.lats- koeffislen.ter · Ikke holdet for sjøfart;. Denpe .. · sva.khe~ .· ved ~elleµ er kjent .. ··Beregningsutvalget lfomøkte A. ko~pensere for den i a.Dsia.get for prisutviklingen pA. hnportert :Var~l;& (linje 11). De omtrent like store «f~ib i lil!.je 4 og l,1 fO~ sjøfart~ derf~ ses i. saiiiunen,heng. Smlg, fotnote l avsnitt 9.1.

rene lian' h8. av' slike prognc;>ser og hVilke .faktorer det er øom ·særlig skaper Usikkerhett).

.som .kjent blir, Beregningsutvalgets progno-

ser

·utarbeidd · før· utfallene .av inntektsopp- gjørene .

er

kjent

og

i foi'ln

-av

altemativer.

Progn~tallene i tabell 2.e. (linje 2) viser hva Beregningsutvalgets prognose i februar 1968 ville ha gått ut på' dersom utvalget på det tidspunkt hadde hatt nøyaktig forhåndskunn- sltap om hvordan bedriftenes . lønnskostna4er og jol'.dbruksprisene faktisk. ville ··utrikle seg i 1968 og 1969 bl.a. som følge av inntekts..

oppgjØret; l>e er bereghet ·v~d· at en 'i prog,;.

nosemodellen ·PRIM· har &att·· inn· de faktlllke .1}.Noen endelig dQm om. detteJæ.n selvsagtikke

tent. .,PA. ,grtUUUa.g ~v ~artnger fr~ en ep1t-eit prop~periode. ~-.. DlA.· ... ()~ :un:denttrekes at

«de!I. 'faktlilktf'litvikliDP 11968 og 1969'exinl ikke

er" 'kj~t. Pl'OgnoSeli er' t teksten: og 'i tabell 2, ·e SIUJlltlenholdt · .med .. de .fQrelepige nasjons.ll!egn- skapstall, som særlig for dE!i;, siste .~egns~psA.r bygg~r .~ et, meget ufullstendig· spttistlsk

gr.µnn-

lag-

og

llbin derfor kan bli gjensta.rid for 'betYcJ.ellge revisjoner.

tall . for utviklingen i bedriftene8 lØilnskost- nader. og jordbrukspriser,

men·

ellerl!I beholdt

de forutsetninger om utviklingen i utenlands..

priser, produktiviteter, · utviklingen ·i · eieriiln•

tektsandelen i skjermede næringer m.v, som Beregningsutvalget bygde på i februar 196$~

Et studium av linjene 1-3 i tabellen viser at prognosen forutså hovedtrekkene i utviklingen forholdsvis korrekt. Blant annet ble retningen av endringene korrekt forutsagt for alle sentrale

størrelser.

Men det er ·avvik ..:...

i et par tilfelle betydelige - i detaljene.

Best har prognosen.• Slått til .>for. prisUtviklin-

gen. ·

^{;Den ..}fald:islt kon8taten. prisstlgnbig i to..åi'sperio&m (

+

7,08 pstj målt med nasjonalregnskapets. konsum.Prisindeks) 'ligger bate ubetydelig over prognosenØ anslag (

+

6;'16 pst.). For inntekt av jordbruk viser de fak- tislte tall·· en• betydelig stigning, ·niens progno;.

sen

^forutsa^bare'^liten.

endring.

:Fisket fikk en kraftig . inntektsnedgang i to-;år$perioden.

Derine var ·.forutsett i · progn~;.

men

inn•

tektsnedgangen ble ikke fullt så sterk som

(16)

14 Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 1970.

ventet. For' sjøfart regnet· .prognosen•. tned en·

kraftig . nedgang \i . eierinntekten ; ·. deii:ne inn.;.;'·

traff, men. ble· Utt: mindre,. enn Jol'uts~gt. I de andre . næringer, hvor proghosen forutså en øking i eieriniitektene; ble økingen over alt

ster~ere enn forutsagt .

. De avvik . ,mellom. prognose og utfall som tabell 2.e. viser, kan.skyldes· (i) svakheter ved selve prognosemodelien eller i det datagrunn- lag . som . var utgangspunktet for prognosen .

(dvs.. de fore,løpige nasjonalregnskapsta],1, for 1967), eller ^(il)at de forutsetninger OIXl utenfra gitte. pris- og inntektsbestemmende fakto- rex' som Ber~gningsutvalget valgte som forutsetninger for sine prognoser, ikke slo til. I tabell 2.e. er avvikene mellom faktisk utvikling og prognose analysert med sikte . på å klarlegge betydningen av hver enkelt av disse feilkilder. Svakheter ved selve modellen - i noen utstrekning også svakheter ved datagrunnlaget - viser. seg å ha vært en viktig årsak til sVikt i prognosene (linje 4). Men det.framgåt''at van~keligheter ved eksakt å forutse bevegelsen i de utenfra gitte priS- og im;liek.tsbestenimende faktorer har vært en uk'.{ avgjør~ilde feilkilde i mange tilfelle (linjene f>.-12)." ' ' · ·

for subsidier og indirekte skatter bygde prognosen. på- en · generell forutsetning om Uforandrede subsidiebeløp og·· Uforandrede· av- giftssatser. Faktisk ble ·subsidiebeløpene ·til bl.a. jordbruk og fiske hevet betydelig.

··· Beregningsutvalgets· forutsetninger ··om· den realøkonomiske ··utvikling (sysselsetting, pro~

dUktiVitet og volum av kapitalslit) viser seg · i '<ettertid'· gjennomgående

a'

ha vrert litt·

'for

pessimistiske og å ha resultert i en undervurdering av inntektene i de fleste n~ringer unn- tatt fiske ·(linje.ne 7 og 8 tatt samlet). Volum~

j?orut.setningene ·.for importkonkurrerende næ.- ringer slo bra til; ·men i de skjermede nærin- ger utenom jordbrllk · økte sysselsettingeJJ., :og L jordbruk og. «andre eksportkonkurrerende

næringer» ·økte 'pl'Oduksjo:ne:n pr .. syi:Jselsittt sterkere enn ventet: 'Fhh1tsetningene om sj~

fart sviktet vesentlig; idet reduksjonen av flå;;

ten ved de store salg av eldre skip til utlandet ikke var forutsett. For prognosen for eierinntekt i sjøfiµ~dikk dette likevel liten betydning, fordi svikte.n; i inntektsanslagene mer eller mindre automatisk ble oppveid av en svikt i anslaget for volumet av kapitalslitet i motsatt retning . .

Også feil i f!l.~tset~ingene om utenfra gitte priser førte til. sy~kt i. Pro~o~ene. :Pette .gjaldt . blant 8.!lnet fiske, som ·faktisk oppnådde en

· øking i· sine. produktpriser;.· l'llens · progrioseP,e regnet med et svakt fall (linje ;9),. Eksport- prisene utviklet seg gunstigere enn.· ventet for sjøfart, hvor . det . i. prognosen var regnet med et forholdsvis sterkt •. fall i fraktratene, mens pr-OdUktprisutviklingen for . andre eksportkonkurrerende nærUiger .ikk~ .ble fullt så , gunstig f!Om prognosen fotjitsatte ·. (liµ'je 10).

Importprisene_}1tviklet seg på ell.Iriate.soni var mindre gunstig enn prognosen)~alkUlerte med både for qe iniporlkonkurr,erellde na;irlnge,r

og

for sjøfart (lirije 11). . · · · .· · · ·.

. Prognof!en

fra·

februar l.968 · forutsatte -~t . fall i eierinntektsandelen . i

a,e;

.sltjermede næ- .. ringer fra 28,~. Pfi~. ~. 1.96'l'.'. {foJ;'eløpig nasjonalregnskapstall) til·· 28,3 pst. i 1969, dvs.

0,5 prosentpoeng. ; Senere er :nasjonalreg'nska- . pets tall for 196Tjustert opp til 30,3 pst.1 6g

det foreløpige tall for 1969 er 30,0 · pst. Det faktiske fall ble altså noe svakere enn Bereg- ningsutvalget f6'rutSatte i 'Sine prognoser; nem•

· Iig 0,3 prosentpoeng. Den feil som Beregninga- utvalget gjotde på defre prinkt; gjen.Speiles vesentlig i en undervurdering av eierinntekten i andre skjermede næringer (linje 12).

For alle de feil ·i prognoseforutsetningene

~o:iµ er on.i:talt >Qvenfor, ·gjelder ·at P,e også; har hatt :J,tonsekvenser · f.or prispI'P!Øosen. · Kon- sekvensene foJi pri,spi:ogµosen har. imidlertid ikke på ~ enkeltjpunkt vært særlig .stoi:e.

KAPITTEL3

Lønnsutvi.k:Im~n innen

N.A.}).'13. ,tarift'områ.,J.e. ·

.

I Q..ette· kapittel e.r: gitt en oversikt o'7er:

lønnsutviklmgen etter 1963 og for lønnsspred- ni,ngel1. i 3: .. ltvartøl i år,ene ;1963, 1965; 1967 og 1969. Tallene bygger pil. Norsk Arbeidsgiver·

f Qrenings statistikk. . · · , 1. , . Lønnsutviklingen, fol'.. hovedgrupper.

. Ar:beiQ.slønn .er •samtidig både mntekt for 11mnsm.ottakerne og· utgift eller .. prodUksjons-

~ostnaCl ,for beQ.riftene. De.tte forhold; kan

. ^,

gjøre de,t n~tlll1lig å bn$e fJerødø!\tu~l>egreP

nå.i;"' pian skal be§lkrive ·lønnsµ~lipgeJ,lr ·· · · I det følgende er brukt fire lønnsbegrep .:(or

arbeidere~ Gjenrtomsnittli:g· timefortj~neste

ekskL og inkl. betåling for }lelgecJ.ager

og fe-

rieP,eni,~r •...• ,. gjenn9lll8~ittlig .. ii,D,efoit,~n~~t~

irikl. så vel betaljllg for, h6lge~g~r og")~ri~

penger •som arbeidsgiveravgiften(;!· til. tryg•

detie·ogpereg:netåi'sløril1. . . ... . . '·

· .· ·~å:.·. ~lµl:q ay arbeidstidsforkortelsen