• No results found

Fhv. rektor Haakon Sløgedal 70 år

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Fhv. rektor Haakon Sløgedal 70 år"

Copied!
1
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

FHV. REKTOR HAAKON SLØGEDAL 70 ÅR

En allsidig og landskjent mann innen norsk landbruk, fhv. rektor Haakon Sløgedal ved Søgne landbruksskole i Vest-Agder, passerte

70-års milepelen den 14. juli i år. Det er et stort og utbytterikt liv som rektor Sløgedal kan se tilbake på ved denne milepelen. Vi nevner her bare de aller viktigste etapper av hans mangesidige løpebane.

Sløgedal er bondegutt fra Holum i Vest-Agder, født 1-001. Han tok agronomeksamen ved Søgne landbruksskole 1922, og ble uteksami- nert som sivilagronom fra Norges Landbrukshøgskole i 1927. Etter en allsidig praksis i årene frem til 1941, ble han ansatt som beite- konsulent i Det kgl. Selskap for Norges Vel, hvor han senere ble forsøksleder ved Selskapets forsøksgård Apelsvoll på Toten. I 1951 ble Sløgedal ansatt som rektor ved Søgne landbruksskole, hvor han ca. 30 år tidligere hadde tatt sin agronomeksamen. I 1969 søkte Sløge- dal avskjed som rektor, og har siden vært «pensjonist», men neppe arbeidsledig.

Rektor Sløgedal hadde ved siden av sine rent faglige interesser, også sterke samfunnsmessige oppgaver som han ofret seg for, ikke bare på herreds- og fylkesplanet, men også på landsplanet, og i po- Iitikken. I 2 perioder (1961-1969) representerte Sløgedal Vest- Agder på Stortinget, valgt av Kristelig Folkeparti.

Haakon Sløgedals tilknytning til Det norske myrselskap skriver seg fra 1941, da han meldte sag inn som livsvarig medlem av vårt selskap. I 1968 ble han valgt som medlem av selskapets represen- tantskap. Det var ikke minst hans interesse - og innsats - for en rasjonell utnyttelse av Norges fjellbeiter som førte til at et godt samarbeide ble innledet. Det begynte etter et foredrag han holdt om

«Utnytting av fjellbeita» i Norsk Rikskringkasting den 27. juli 1941 (trykt i Medd. fra D.n.m., hefte 5, 1941). Referer også hans avhand- ling i Bind III av verket «Norsk Fjellbeite».

Undertegnede hadde som Myrselskapets daværende leder, gleden av å besøke Beiteforsøksgården Apelsvoll flere ganger mens Sløgedal var forsøksleder, bl.a. sammen med utenlandske fagfolk som studerte beitebruk i Norge. Vi ble alltid meget godt mottatt, og Sløgedal ra- sjonerte ikke når det gjaldt å gi oss del i det rike erfaringsmateriale som han og hans medarbeidere satt inne med. Vi har med andre ord all mulig grunn til å takke herr Sløgedal for givende faglig kontakt gjennom en årrekke.

Vi ønsker lykke til fortsatt innsats og godt samarbeid med Myr- selskapets stab i årene fremover.

Aa. L.

131

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Hovedkonklusjonen er derfor at det er viktig at så mange elever som mulig får mest mulig utdanning i videregående, også på nivåer under fullført og

Blant lærerne som har deltatt i innføringsaktiviteter, viser det seg at den faglige støtten først og fremst har bestått av veiledning fra rektor og/eller erfarne lærere (68

For at rektor på en stor skole skal kunne jobbe for å oppfylle de krav som stilles fra myndighetene om pedagogisk ledelse og personalledelse, må han delegere administrative

Professor Jul Låg, As, skogeier Ove Munthe-Kaas, Hov i Land, forsker Hans Aamodt, Ås og direktør Tor- vald Vaage, Oppegård. Samtlige ble enstemmig gjenvalgt. c)

Siden skogen i Finnmark er så spredt, og det er store områder som ikke er dekket av skog, ble flybilder av ny dato benyttet for å gjøre en forhåndsvur- dering av områdene

Ved Skog og landskap blir arealkvalitetene fulgt på nært hold både i overvåkingsprogrammet 3Q (Tilstands- overvåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap)

Oppgaven setter søkelys på hva rektor gjør for å legge til rette for kvalitetsutvikling på egen skole, og hvordan skoleeier og rektor samhandler om

Debatten om styring av høyere utdanning (styrets sammensetting, internt eller ekstern styreleder, valgt eller tilsatt rektor etc.) har også berøringspunkter for den faglige