• No results found

Prøving av lovende timotei- og raigrassorter i frøblandinger

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Prøving av lovende timotei- og raigrassorter i frøblandinger"

Copied!
3
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

NIBIO POP

VOL. 5 - NO. 1 - 2019

Prøving av lovende timotei- og raigrassorter i frøblandinger

Kandidatsortene av engvekstartene tas opp på den offisielle norske sortslista ut fra

prøvinger i reinbestand. De fleste dyrkes imidlertid i artsblandinger, og det kan være grunn til å se på om sortsrangeringen fra innledende prøvinger speiles når artene brukes i slike blandinger.

TESTOPPLEGG

I alt 16 felt ble lagt ut og høsta gjennom tre engår fra Vikna i Trøndelag i nord til Rennesøy i Rogaland i sør-vest. De ble høsta to eller tre ganger per vekstsesong og gjødsla etter bondens gjødslings- plan. Det ble sådd ut 2,5 kg frø totalt per dekar av hver av de følgende fem blandingene:

HVORDAN SORTENE HAR BLITT RANGERT I PRØVINGER I REINBESTAND

I den offisielle verdiprøvinga de siste ti åra, har Grindstad gitt større eller like store avlinger over tre engår som Lidar og Switch. For flerårig raigras gjelder at Figgjo som oftest har gitt større avlinger enn både Fia og Trygve, men Trygve er selektert under nordlige forhold og kan forventes å tåle tøffe vintre noe bedre enn de to andre.

TIMOTEISORT VAR IKKE VIKTIG FOR AVLINGSSTØRRELSE OG FÔRKVALITET I ARTSBLANDINGENE

Verken innen enkeltfelt eller i gjennomsnitt for alle 11 felt som ble høsta i tre engår, var det statistisk sikre forskjeller i avling etter hvilken timoteisort som ble brukt.

Foto: Astrid Johansen, NIBIO

Timotei

(60%) Flerårig rai-

gras (10%) Engsvingel

(20%) Rødkløver (10%)

1 Grindstad Fia Fure Lea

2 Lidar Fia Fure Lea

3 Switch Fia Fure Lea

4 Grindstad Figgjo Fure Lea

5 Grindstad Trygve Fure Lea

(2)

2

NIBIO POP

5(1) 2019 PRØVING AV LOVENDE TIMOTEI- OG

RAIGRASSORTER I FRØBLANDINGER

Timoteisort ga heller ikke statistisk sikkert utslag på fôrenhetskonsentrasjonen i avlinga. At Lidar lå noe over de andre to i andre- og tredjeslåtten i første engåret, var altså tilsynelatende tilfeldig.

RAIGRASSORT VAR OGSÅ LITE VIKTIG FOR AVLING OG FÔRKVALITET I ARTSBLANDINGENE

Det hadde heller ikke noe å si for avlingsstørrelsen hvilken raigrassort som ble brukt. I andreslåtten i første engåret var imidlertid fôrenhetskonsentra- sjonen høgere i blandinger med raigrassorten Trygve enn i blandinger med sortene Figgjo og Fia, noe som kan ha like mye med botanisk sammensetning å gjøre som med kvalitetsegenskapene hos de tre. I første engåret gjorde Trygve mindre av seg enn de andre to, og avlinga i blandinger med denne var mer dominert av rødkløver og engsvingel. Dette kunne ha påvirka fôrenhetskonsentrasjonen i den gjeldende andreslåt- ten positivt. Flerårig raigras utmerker seg generelt ikke med høy energikonsentrasjon i andreslåtter.

Forskjellen i fôrenhetskonsentrasjon etter sort forsvant i andre- og tredje engår, og raigrasandelen gikk jevnt nedover. Det var imidlertid stor forskjell mellom enkeltfelt i raigrasandel, og i det som lå i Rennesøy, var det over 30% raigras i avlinga til og med tredje engåret.

0 200 400 600 800 1000 1200 1400

1.engår 2.engår 3.engår

kg tørrstoff per daa Totalavling i tre engår (10 felt)

Blanding med Grindstad Blanding med Lidar Blanding med Switch

0,7 0,75 0,8 0,85 0,9 0,95 1

1.slått 2.slått 3.slått

FEm/kg tørrstoff Fôrenhetskonsentrasjoni avlinga i første engår (6 felt)

Blanding med Grindstad Blanding med Lidar Blanding med Switch

(3)

0 200 400 600 800 1000 1200 1400

1.engår 2.engår 3.engår

kg tørrstoff per daa Totalavling i tre engår (10 felt)

Blanding med Fia Blanding med Figgjo Blanding med Trygve

NIBIO POP 5(1) 2019

ISBN 978-82-17-02249-7 Avdelingsleder: Mogens Lund, divisjonsdirektør matproduksjon og samfunn Ansvarlig redaktør: Per Stålnacke, forskningsdirektør

nibio.no

SORTSFORSKJELLER REGISTRERT I REINBESTAND FORSTERKES IKKE I ARTSBLANDINGER

Konklusjonen på denne undersøkelsen blir at sorts- forskjeller som er observert når timotei og flerårig raigras blir dyrka i reinbestand, i liten eller ingen grad forplanter seg når de dyrkes i blandinger med andre arter.

Undersøkelsen var et samarbeid mellom Norsk Landbruksrådgiving og NIBIO.

FORFATTERE:

Anne Langerud i NIBIO (anne.langerud@nibio.no), Elin H.

Sikkeland i NIBIO (elin.sikkeland @nlr.no) og Anne Kjersti Bakken i NIBIO (anne.kjersti.bakken@nibio.no)

0 5 10 15 20 25 30 35

1.engår 2.engår 3.engår

% Raigrasandel i førsteslått i tre engår (9 felt)

Blanding med Fia Blanding med Fiiggjo Blanding med Trygve 0,7

0,75 0,8 0,85 0,9 0,95 1

1.slått 2.slått 3.slått

FEm/kg tørrstoff Fôrenhetskonsentrasjon i avlinga i første engår (6 felt)

Blanding med Fia Blanding med Figgjo Blanding med Trygve

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Ved oppfølging av 146 leger utdannet i Bodø og som var ferdig med LIS1-tjenesten og hadde startet eller fullført spesialisering, fant vi at studiestedet Nordlandssykehuset Bodø

I 2007 var det sorter av følgende arter med i prøvingen: Timotei, engsvingel/raisvingel/strandsvingel, engelsk (flerårig) raigras, strandrør, engrapp, rødkløver og

På Løken var det ingen sikre forskjeller mellom frøblandingene første engåret, men F2 (timotei + flerårig raigras) hadde gjennomsnittlig høyest og F5 (timotei

Til tross for de vanskelige høsteforholda viser tabell 3 K¡\WDYOLQJVQLYnIRUGHÁHVWHJUDVDUWHQH$YKRYHG- artene er prognosen lovende for timotei, og særlig engsvingel,

I 2018 var det kandidatsorter innen artene timotei, engsvingel, rødkløver, kvitkløver, flerårig raigras og raisvingel som var ferdig testa.. Forsøkene med de

Oppsummert viser forsøkene at en ikke kan forvente stor effekt av vedlikeholdssåing på avling i de første tre engårene, uansett om en bruker timotei eller flerårig

Som et ledd i en nordisk gjødslingsserie ble det på Apelsvoll i årene 1962-64 utført forsøk med stigende mengder N til reinbestand av timotei (Grindstad),

Ved oppfølging av 146 leger utdannet i Bodø og som var ferdig med LIS1-tjenesten og hadde startet eller fullført spesialisering, fant vi at studiestedet Nordlandssykehuset Bodø