Losbyvassdraget
En svært populær skøytetur ved islegging er å gå Losbyvassdraget på langs. En går da fra vann til vann fra Mønevann i nord til Grinderen i sør. Er man heldig blir også Børtervatn skøytbar før det legger seg for mye snø på de mindre vannene, men vannet har mange
partier med utrygg is, og dagslyset er ofte borte før man når frem. Hodelykt og tørt skift i en vanntett pose er nødvendig på denne turen. Det er farlig langt hjem om man plumper!
Flere av vannene er regulert, og har derfor i perioder svakere is i trange sund enn andre vann.
Når vannstanden går ned kan is grunnstøte på grunner. Isen brekker da og gir brede sprekker som skøyta kan kile seg ned i. Vær derfor varsom der det er grunt hvis sprekkene er skjult av snø.
Drar du ut på den første isen må du også huske på at de dypeste partiene på innsjøene kan ha islagt seg senere enn der du starter ved Mønevann.
Vannføringen er likevel vesentlig for denne turen. I perioder med mildvær og regn/snøsmelting blir alle trange partier og bekkeutløp farligere. I tørre og kalde perioder er det derimot svært små områder som ikke er farbare.
Man starter ved Mønevann i nord, og ved høy vannføring er det ofte noe dårligere is ved starten i det trange partiet de 200 første metrene fra demningen ved utløpet. Det kan unngås ved å gå over land til neset på østsiden. Ved demningen mellom Geitsjøen og Mønevann er det oftest dårlig is, særlig på Mønevannsiden. Gå på land før innløpet.
Vet du om et vann hvor folk ferdes og det er farlige steder som kan være vanskelig å oppdage, så kan vi lage tilsvarende informasjon for ditt vann!
Send en epost med beskrivelse til [email protected] og redd et liv i dag!
Geitsjøen har spennende partier i øst. Det er noen bekkeinnløp lengst i øst, men stort sett er det Merrasprenga, det trange sundet i syd, som ved høy vannføring og lav vannstand kan ha svekket is.
Det klart farligste partiet på turen til Grinderen er det trange partiet ved Knurra hvor ”varmt”
vann fra Drettsjøen renner ut. Særlig farlig er det når Knurra har tynn is, mens det er mer enn 10 cm is langs resten av ruta. Det skal ikke så veldig mye vannføring til før det er utrygt tvers over sundet, men ofte kan man passere helt inntil østre land. Kommer man ikke forbi må man et stykke tilbake for å ta seg over land noen hundre meter (stier på østsiden). Når isen først har lagt seg blir det vanligvis trygt også i Knurra etter hvert, men det er sårbart for understrømmer ved stor vannføring. Hold alltid helt inntil østre land!
Kommer man forbi Knurra er neste farepunkt innløpsbekken, men skal man videre går man stien som tar opp skråningen på vestsiden 200 m før innløpet, like før innsnevringen (som også kan være svekket). Ofte må man følge stien og først gå utpå Nordre Krokvannet 250 m ovenfor utløpet. Det skyldes gjennomstrømning i et trangt parti og strøm mot utløpet. Videre på resten av Nordre Krokvannet, Tappenbergvannet og Midtre Krokvannet er det bare normale farer ved innløp/utløp.
På søndre Krokvannet er det ofte dårlig is ved det smale utløpspartiet. En kommer vanligvis opp bakken fra Midtre Krokvannet og ut på isen 100 m ovenfor utløpet, akkurat der utløpskanalen snevres betydelig inn. Det viser seg at isen ofte er svekket ytterligere ca 50 m lenger ut på sjøen.
Det kan derfor være fornuftig å fortsette på land noen meter til før man går ut på isen. Størst er egentlig faren når man er på vei hjem. En kommer da fra trygg is, og det er fristende å fortsette så langt som mulig på skøyter. Også bukta i nordøst ved innløpsbekken fra Stingsildtjern har vist seg å ha tynnere is. Det er mistanke om at grunnvann kommer opp fra bunnen av sjøen da det er observert svakere is selv når bekken er tørr.
Den vanligste ruten til Børtervann er å gå på skøyter til sørenden av vestbassenget i Søndre Krokvannet. Derfra på sti til Dæliseterfjorden i Børtervann. Et annet spennende alternativ er å ta seg til Støttumfjorden via Stingsildtjern og Grinderen. Små farer på disse vannene.
Børtervann er større enn vannene fra Mønevann til Grinderen, det er stedvis dypere og regulert.
Derfor islegges Børtervann senere, særlig på de dype vindutsatte partiene. Skøyting på
Børtervann innebærer høyere risiko enn det meste av Losbyvassdraget. Ofte er isen bedre innerst i Dæliseterfjorden og Støttumfjorden. Mange har startet på Børtervann, men har måttet snu etter noen hundre meter.
Området utenfor Tangentjernet islegges sent, og en må forvente gjennomstrømning i Trangene og Strømmene. I perioder med høy vannføring, og ofte tidlig i sesongen, er området mot innløpet fra Forfoten svekket.
Generelt må man være på vakt ved alle innløp og utløp av sjøene, samt der det er trangt med gjennomstrømning under isen.
De neste sidene viser detaljkart med noen kommentarer.
Har du innspill til steder som er uteglemt, så send gjerne en epost til [email protected]!
God tur, og ikke glem å sjekke isforholdene på varsom.no og iskart.no !
Mønevann – Knurra
Ved stor vannføring svekkes isen i det trange partiet ned mot utløpsdammen. Da kan man gå over land til neset på østsiden. Er isen dårlig på Mønevann er det liten grunn til å fortsette da det trolig er dårlig på resten av vannene også. En må være på vakt ved dammene, mest ved innløpet til Mønevann. Turen kan varieres med en runde gjennom Merrasprenga, men vær alltid obs i så trange sund, særlig ved stor vannføring og lav vannstand. Lengst i øst er det noen bekker som kan gi overraskende store innløpsos. Når man nærmer seg Knurra må man ofte på land.
Knurra
Tidlig på vinteren kan en møte åpent vann allerede ved innsnevringen mot Knurra. Området som har dårligst is er markert med helt rødt, mens sirkelen markerer området som ofte har svekket is i starten av issesongen.
Det bremses opp før Knurra. Som en ser på sporene var det en smal passasje på 4 cm is helt inne ved venstre land. Her er det mulighet for plumping! (Foto: Ånund Kvambekk).
Knurra - Børtervann
Etter Knurra er neste farepunkt innløpsbekken, men skal man videre går man stien som tar opp skråningen 200 m før innløpet, like før innsnevringen (som også kan være svekket). Ofte må man følge stien og først gå utpå Nordre Krokvannet 250 m ovenfor utløpet. Det skyldes gjennomstrømning i et trangt part og mot utløpet. Videre på resten av Nordre Krokvannet, Tappenbergvannet og Midtre Krokvannet er det bare normale farer ved innløp/utløp.
Nordre Krokvann byr på beveropplevelser! (Foto: Ånund Kvambekk)
På søndre Krokvannet er det ofte dårlig is ved det smale utløpspartiet. En kommer vanligvis opp bakken fra Midtre Krokvannet og ut på isen 100 m ovenfor utløpet, akkurat der utløpskanalen snevres betydelig inn. Det viser seg at isen ofte er svekket ytterligere ca 50 m lenger ut på sjøen.
Det kan derfor være fornuftig å fortsette på land noen meter til før man går ut på isen. Størst er egentlig faren når man er på vei hjem. En kommer da fra trygg is, og det er fristende å fortsette så langt som mulig på skøyter. Også bukta i nordøst ved innløpsbekken fra Stingsildtjern har vist seg å ha tynnere is. Det er mistanke om at grunnvann kommer opp fra bunnen av sjøen da det er observert svakere is selv når bekken er tørr.
Den vanligste ruten til Børtervann er å gå på skøyter til sørenden av vestbassenget i Søndre Krokvannet. Derfra på sti til Dæliseterfjorden i Børtervann. Et annet spennende alternativ er å ta seg til Støttumfjorden via Stingsildtjern og Grinderen. Rolf Utgård nevner i ”På skøyter i Marka”
at han og andre har observert tynnere is langs land enn utpå på søndre Krokvann i den østre bukta mot Stingsildtjern (som nevnt over), men generelt er det små farer på disse vannene.
Børtervann
Børtervann er stort, har dype partier, og er betydelig regulert. Når vannstanden går ned fraktes vann fra de indre til de ytre bassengene gjennom trange sund hvor isen blir utrygg. Sundene har da også navn som Trangene og Strømmene. Foruten de trange sundene hvor det opplagt er dårlig is, er det ofte dårlig is i sundet fra Tangentjernet, ofte et stykke ut i Børtervann. Det skyldes Rausjøvassdraget. Flere andre relativt store bekker renner også inn i Børtervann og gir dårlig is ved innløpet og av og til i trange passasjer utenfor. Innerst i Støttumfjorden, Dælifjorden og Breidsjøen kommer det ut bekker som hovedsakelig gir en innløpsos, mens bekkene fra Forfoten, Sakristiet og (som nevnt) Rausjøen også gir dårlig is i trange sund og mellom øyer utenfor
utløpet.
Dype partier islegges senere enn grunne partier. I starten av issesongen kan en derfor møte usikker is i de nordligste fjordene, Støttumfjorden og Dæliseterfjorden. Mange har måttet snu allerede etter et par hundre meter etter å ha startet på tykk is innerst i disse fjordene.
Kartet på neste side viser de verste stedene. I tillegg vil en utover vinteren få is som grunnstøtter og sprekker opp. Sprekkene kan være vanskelig å se hvis det er litt snø på isen.
Men når forholdene slår til, og Børtervann ligger med blank og tykk stålis, er det få steder som gir en større skøyteopplevelse!
Børtervann kan også nås med sykkel fra sør fra Bysetermåsan, men man kan risikere å gå en halvtime rundt Tangentjernet pga. usikker is. Børter gård i sørøst tillater ikke gjennomgang.
Kilder:
- Rolf Utgård, 2007: ”På skøyter i marka”, Andresen & Butenschøn.
- Diverse turrapporter fra Skiforeningens Turskøytegruppe.
- Gjennomlest av turskøytere som kjenner området.
Synkende vannstand i Børtervann.
Foto: Anders Fougner
