I en mas ter opp ga ve om re vi- sors vur de ring av sto re fore- taks rap por te ring av sam- funns an svar ble det fore tatt en ana ly se av 50 sto re nors- ke fore taks rap por te ring av sam funns an svar for regn- skaps å ret 2018. Ana ly sen vi ser at fore tak som ikke opp fyl ler kra ve ne i rskl.
§ 3–3 c, li ke vel får umo di fi- sert kon klu sjon om års be- ret nin gen av re vi sor.
Re vi sors ut ta lel se om fore taks rap por te ring av sam funns an svar Re sul ta te ne fra ana ly sen in di ke rer at ikke alle 50 fore ta ke ne kan sies å ha opp fylt sin rap por te rings plikt, da bæ re krafts rap por te rin gen blant fore ta
ke ne i fle re til fel ler kun ne være av vi
ken de fra kra vet i rskl. § 3–3 c. Et ter vår vur de ring ville rap por te ring som
av vi ker fra regn skaps lo vens krav være for hold som re vi sor bur de kom men
tert i sin be ret ning. Alle de 50 un der
søk te fore ta ke ne har imid ler tid fått umo di fi sert kon klu sjon om års be ret
nin gen i sine re vi sjons be ret nin ger.
Re vi sor skal i sin re vi sjons be ret ning ut ta le seg om in for ma sjo nens ve sent
lig het både i sin ut ta lel se om øv ri ge for hold og kon klu sjo nen om års be ret
nin gen. Kra vet om ve sent lig het in ne
bæ rer at fore ta ke nes re de gjø rel ser om sam funns an svar kan være kon sis tent med års regn ska pet selv om kri te ri e ne i rskl. § 3–3 c ikke er opp fylt. Det te be tyr at re vi sor kan ut ta le at bæ re
krafts rap por te rin gen ikke in ne hol der ve sent lig feil in for ma sjon og der for ikke har noe å rap por te re i så hen se
en de om øv rig in for ma sjon. Re vi sor lo
ven kre ver imid ler tid at re vi sor også skal kon trol le re hvor vidt sel ska pe nes rap por te ring av sam funns an svar er i tråd med rskl. § 3–3 c. Der som fore ta
ke ne ikke opp fyl ler kri te ri e ne til re de
gjø rel se av sam funns an svar, me ner vi at det te er et for hold som re vi sor bør kom mu ni se re til regn skaps bru ker ne i sin kon klu sjon om års be ret nin gen, uav hen gig av hvil ken kon klu sjon re vi
sor har kom met frem til i sin ut ta lel se om øv rig in for ma sjon.
For slag til ut ta lel se
Re vi sor kun ne eks em pel vis, un der ut ta lel sen om and re lov mes si ge for
hold, ut for met en kon klu sjon med for
be hold om års be ret nin gen til sva ren de:
Års be ret nin gen opp fyl ler ikke mi ni
mums kra vet til opp lys nin ger som kre
Re vi sors vur de ring av sto re fore taks
rap por te ring av sam funns an svar
Si vil øko nom
Mar ti ne Fær stad Nilsen EY
Si vil øko nom
Han ne Andersen Ør beck De loit te
Oppsummering
Våre funn viser at revisorer bruker lite tid på å vurdere store foretaks rap
portering av samfunnsansvar. Selv om det fremgår av revl. § 5–6 at revisor skal vurdere om opplysningene i selskapers redegjørelser for samfunnsansvar er i samsvar med lov og forskrift, samt om opplysningene er konsistente med årsregnskapet, viser resultatene av en analyse av 50 store foretak at mangelfull rapportering kunne vært fulgt opp bedre. Manglende oppføl
ging kan skyldes at omtale av samfunnsansvar i årsberetningen ikke anses som viktig i det store bildet for revisjonen av selskapers årsrapporter. Fun
nene kan være en indikasjon på at dagens lovkrav ikke er tilstrekkelig for å få revisor med på utviklingen i selskapers rapportering av samfunnsansvar.
Obligatorisk attestasjon på selskapenes bærekraftsrapportering i tråd med Global Reporting Initiative (GRI) anses som en bedre metode for å øke fokuset og kvaliteten på revisors vurdering av selskapers rapportering av samfunnsansvar.
RE VI SJON
ves av regn skaps lo ven § 3–3 c før s te ledd som om hand ler fore ta kets sam
funns an svar.
Ba sert på vår re vi sjon av års regn ska pet som be skre vet oven for, me ner vi, med unn tak av for hol det som be skre vet i av snit tet oven for, at opp lys nin ge ne i års be ret nin gen om års regn ska pet, for ut
set nin gen om fort satt drift [og for slaget til an ven del se av over skud det / dek ning av tap] er kon sis ten te med års regn ska
pet og er i sam svar med lov og for skrif
ter. For slaget har tatt ut gangs punkt i Re vi sor for en in gens eks em pel sam ling.
Pr. i dag fin nes in gen til sva ren de eksemp ler for å vei le de re vi sor ved ut ar
bei del sen av re vi sjons be ret nin gen spe si
fikt knyt tet til en si tua sjon hvor et fore
tak ikke opp fyl ler kra ve ne i rskl.
§ 3–3 c før s te ledd.
Se pa re re kon klu sjo nen om
års regn ska pet fra kon klu sjo nen om års be ret nin gen?
Det ville vært uri me lig om re vi sor i kon klu sjo nen om års regn ska pet skul le gitt for be hold på grunn lag av kra vet om rap por te ring av sam funns an svar et ter rskl. § 3–3 c ale ne. Det er ikke sam me krav til vur de ring av års be ret
ning som til re vi sjon av års regn skap.
Rap por te ring av sam funns an svar fal ler inn un der først nevn te ka te go ri, og på leg ger re vi sor et ter revl. § 5–1 bare å vur de re om opp lys nin ge ne i års be ret
nin gen er i sam svar med lov og for
skrift, samt kon sis tent med års regn ska
pet. For hold om års be ret nin gen skal kom men te res un der egen over skrift
«ut ta lel se om and re lov mes si ge krav»
og skal ikke inn gå som en del av re vi
sjons be ret nin gens «ut ta lel se om re vi
sjo nen av års regn ska pet».
På den ne må ten se pa re res kon klu sjo
nen om års regn ska pet fra kon klu sjo
nen om års be ret nin gen. Slik kan re vi
sor ty de lig kom mu ni se re at for hol det ret ter seg mot års be ret nin gen kon kret, og ikke nød ven dig vis mot re sul ta te ne i sel ska pets års regn skap. Ba sert på de lov fes te de kra ve ne om re vi sjon av års
be ret ning og re sul ta te ne i ana ly sen me ner vi at en slik løs ning kan være ak tu ell ved re vi sors vur de ring av rap
por te ring av sam funns an svar i tråd med rskl. § 3–3 c.
Re vi sor er ennå ikke en på dri ver for å frem me bæ re kraft
Re vi sor for en in gen har et øns ke om at re vi so re ne skal være en på dri ver for å frem me bæ re kraft blant nors ke sel ska
per.1 Re sul ta te ne fra vår ana ly se in di ke
rer at re vi sor for en in gens øns ke ikke blir inn fridd. Sel ska pe nes rap por te ring av sam funns an svar blir ennå ikke sett på som vik tig nok i den sto re sam men hen
gen. Selv re vi sjons sel ska pe ne som er be visst sitt an svar om å vur de re sine kli en ters bæ re krafts rap por te ring, bru ker svært lite tid på det te, i den grad det å lese gjen nom en re de gjø rel se om sam
funns an svar kan kal les en vur de ring.
Uenig het om hva lov kra vet in ne bæ rer Det ble gjen nom ført in ter vju er med fire in for man ter. En av in for man te ne re pre sen te rer Re vi sor for en in gen, mens de øv ri ge res pon den te ne er stats au to ri
ser te re vi so rer. Re vi so re ne har ulik for stå el se for inn hol det i sin vur de
1 Revisorforeningen, u.å: https://www.revisorforeningen.
no/fag/barekraft/artiklerbarekraft/revisorsrolle/
rings plikt et ter revl. § 5–1. Mens noen er kjen ner sin plikt om å se til at sto re fore taks rap por te ring av sam funns an
svar er i sam svar med rskl. § 3–3 c, me ner en kel te at plik ten lig ger uten for re vi sors opp ga ver i for bin del se med re vi sjo nen. Hvor dan hvert en kelt re vi
sjons sel skap tol ker lov kra vet leg ger der for fø rin ger på hvor dan de ar bei der med å vur de re sel ska pers bæ re krafts
rap por ter. Den ne tolk nin gen er ikke bare ulik mel lom re vi sjons sel ska pe ne, men kan også være va ri e ren de inn ad i sel ska pet, alt et ter hvor vik tig sam
funns an svar blir opp fat tet av den en kel te re vi sor. Ters ke len for å skul le på pe ke man gel full rap por te ring av sam funns an svar i en re vi sjons be ret ning er imid ler tid så pass høy at det blir sett på som en usann syn lig hand ling.
Et ter de in ter vju e de re vi so re nes syn har for slaget til ut for ming av kon klu
sjon med for be hold om års be ret nin gen for fore tak som ikke opp fyl ler rap por
te rings kra vet i rskl. § 3–3 c, lite for seg der som da gens lov krav ikke blir ut vik
let. Her får rskl. § 3–3 c sine be gre per Krav til rapportering av samfunnsansvar
I Norge har de foretakene som defineres som store i regnskapslovens for
stand, vært pålagt å integrere en redegjørelse om samfunnsansvar i sine offentlige årsrapporter i henhold til regnskapsloven § 3–3 c siden 2013.1 Dette er selskaper som også har revisjonsplikt i henhold til revisorloven.
Revisor skal følgelig kontrollere at selskapenes redegjørelser om samfunns
ansvar er i tråd med regnskapslovens krav.2 Revisjon av slik etisk rapporte
ring innebærer at en faglig kompetent instans går god for at innholdet er riktig. Dette skal bidra til å gi selskapet større troverdighet.3 Dette taler for at norske, store selskaper bør ha høy kvalitet på sin rapportering av sam
funnsansvar.
Revisors rolle er viktig i denne sammenheng. Da regnskapslovens rapporte
ringskrav kom i 2013, ble revisor samtidig pålagt å vurdere om opplysnin
gene som omtales i foretakenes redegjørelser for samfunnsansvar er i sam
svar med lov og forskrifter samt konsistent med årsregnskapet4. Denne vur
deringen innebærer at revisor skal kontrollere at informasjon om miljø, sosiale forhold og arbeidstakerrettigheter, respekt for menneskerettigheter og arbeid mot korrupsjon er gitt, dog begrenset til det omfanget som er nødvendig for å forstå det enkelte foretakets utvikling, stilling og virknin
gene av dets virksomhet.5
1 Regnskapsloven, 1998: § 33 c.
2 Revisorloven, 1999: §§ 21 og 51.
3 Carson, Kosberg, Skauge & Laudal, 2015: 320: Etikk for beslutningstakere (1. utg.). Oslo: Cappelen Damm.
4 Revisorloven, 1999: § 51.
5 NOU 2017: 15: 148.
og mang len de mu lig het for å til pas se dis se for det en kel te sel skap mye av skyl den.
Lov på lagt krav til at tes ta sjon av bæ re krafts rap por te ring er frem ti den
Et lov på lagt krav til at tes ta sjon av bæ re krafts rap por te ring vil gjø re det enk le re for re vi sor å kun ne vur de re sel ska pe nes rap
por te ring på en god måte, en ten i tråd med ISAE 3000 el ler med kom men de EUdi rek tiv. In ter vju er in di ker te at det fore
lig ger uenig het rundt hvor vidt at tes ta sjo nen skal inn gå som en del av re vi sjons be ret nin gen el ler om den ne skal inn gå i en se pa rat be ret ning om ikkefi nan si ell in for ma sjon. Uan sett hvor at tes te rin gen skal inn gå, me ner de in ter vju e de re vi so
re ne at for slaget til kon klu sjon med for be hold om års be ret
nin gen i et slikt til fel le vil kun ne ha be tyd ning. Slik at tes te
ring vil kun ne løf te fo ku set på sam funns an svar blant re vi
sjons selskape ne.
Rap por te rings kra vet må kon kre ti se res
Kon kre ti se ring av rap por te rings kra vet er nød ven dig for å få re vi sor til å fo ku se re på sel ska pers bæ re krafts rap por te ring.
Det job bes na sjo nalt og glo balt med å ut vik le både kra ve ne til sel ska pe nes rap por te ring og re vi sors krav til vur de ring av rap por te rin gen. Det te er helt nød ven dig for å få en re ell ver di ut av det fore ta ke ne rap por te rer om sam funns an svar.
GRI an s es som den beste vei led nin gen for sel ska pe ne å føl
ge. Vei led nin gen leg ger til grunn en ve sent lig hets vur de ring hvor man på bak grunn av den ne rap por te rer et ter ram me
ver kets re le van te in di ka to rer. Det te står i kon trast til da gens krav i rskl. § 3–3 c som på leg ger samt li ge sel ska per å rap
por te re om spe si fik ke be gre per, uav hen gig av hvor re le van te dis se er for sel ska pet.
Ana ly sens ut valg og kri te ri er
Det ble gjen nom ført en ana ly se av 50 sto re nors ke fore taks rap por te ring av sam funns an svar for regn skaps å ret 2018.
Ana ly sen ser på års rap por ter fra 2018 et ter som det te var de se nes te av lag te rap por te ne da mas ter opp ga ven ble skre vet vå ren 2020. Års rap por te ne fra 2018 ga der med et mest mu lig rett vi sen de bil de på hvor dan sto re fore tak i dag rap
por te rer på om rå det sam funns an svar et ter rskl. § 3–3 c da opp ga ven ble skre vet. Ut val get er ba sert på Ka pi tals over sikt over Norges 500 stør ste be drif ter i 2018. Ana ly sen had de til for mål å kart leg ge rap por te ring av sam funns an svar blant sto re fore tak i Norge. I den for bin del se var det nød ven dig å ut ar bei de et sett kri te ri er å knyt te vur de rin gen av hvert en kelt fore tak opp mot. De tre kri te ri e ne som ble lagt til grunn, tar ut gangs punkt i rskl. § 3–3 c før s te ledd, og ble for mu lert som føl ger:
Kri te ri er ba sert på krav til re de gjø rel ser om sam funns an svar et ter rskl. § 3–3 c.
Stor va ria sjon i kva li te ten på bæ re krafts rap por te ring
Re sul ta te ne vis te stor spred ning i fore ta ke nes rap por te ring.
Fun ne ne vi gjor de av dek ket at det i man ge til fel ler gis lite kon kret in for ma sjon og at sel ska pe nes for mu le rin ger er svært va ri e ren de. Det var li ke vel en gjen nom gå en de trend at fore ta ke ne var best på rap por te ring om «ytre mil jø», ofte slik at rap por te rin gen på om rå det in ne holdt re flek ter te re de gjø rel ser for hvor dan fore ta ket ar bei der for å re du se re sitt kli ma av trykk. Det te var imid ler tid det enes te av de fem be gre pe ne som alle 50 fore tak had de in klu dert i sin bæ re
krafts rap por te ring.
An tall fore tak som nev ner be gre pet
44 sel ska per nevn te be gre pet «ar beids ta ker ret tig he ter» og 41 nevn te «kor rup sjon». Be gre pet «so si a le for hold» er et ter vår vur de ring i stør re grad enn de oven nevn te be gre pe ne gjen
stand for skjønn. 41 sel ska pers rap por te ring av hel se, mil jø og sik ker het og an nen nær lig gen de ord bruk har der for blitt an sett for å opp fyl le kra vet til rap por te ring av so si a le for
hold. Blant de fem be gre pe ne var «men nes ke ret tig he ter» det be gre pet som fær rest sel ska per had de nevnt. 39 av 50 sel ska
per om tal te be gre pet. At fler tal let av fore ta ke ne had de in klu dert be gre pe ne i sine bæ re krafts rap por ter er en in di ka
sjon på at fore ta ke ne er seg sitt rap por te rings an svar be visst.
Det be grun nes med at be gre pe ne som er nevnt i re de gjø rel
se ne, er de sam me be gre pe ne som rskl. § 3–3 c bru ker.
M E N N E S K E -
R E T T I G H E T E R A R B E I D S T A K E R - R E T T I G H E T E R S O S I A L E
F O R H O L D Y T R E
M I L J Ø K O R R U P S J O N B E G R E P E T E R N E V N T
O P P L Y S N I N G E R O M R E T N I N G S L I N J E R , P R I N S I P P E R , P R O S E D Y R E R O G S T A N D A R D E R E R G I T T S E L S K A P E T H A R R E D E G J O R T F O R H V O R D A N D E A R B E I D E R F O R Å O M S E T T E R E T N I N G S L I N J E R , P R I N S I P P E R , P R O S E D Y R E R O G S T A N D A R D E R T I L H A N D L I N G O G G I T T E N V U R D E R I N G A V S I N E R E S U L T A T E R
0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50
Y T R E M I L JØ A R B E I DSTA K ER-
R E T T I GHE TE R S O S I A L E F O RHO LD K O R R U P SJO N M E N N E S KE - R E T T I GHE TE R
RE VI SJON
An tall fore tak som har opp lys nin ger om ret nings lin jer, prinsipper, pro se dy rer og stan dar der
Nes te kri te ri um er an tall fore tak som had de opp lys nin ger om ret nings lin jer, prin sip per, pro se dy rer og stan dar der om de fem be gre pe ne. To talt sett syn ker an tal let fore tak som et ter vår vur de ring opp fyl ler an net kri te ri um, sett opp mot an tall fore tak som opp fyl ler før s te kri te ri um. 47 sel ska per re de gjor de for ret nings lin jer, prin sip per, pro se dy rer og stan
dar der om be gre pet «ytre mil jø». Til sva ren de rap por ter te 38 sel ska per om «kor rup sjon», 35 om «ar beids ta ker ret tig he ter», 31 om «men nes ke ret tig he ter» og 24 om «so si a le for hold».
Også her skil ler re de gjø rel sen om ytre mil jø seg ut, hvor fles te par ten av sel ska pe ne opp fyl ler også an net kri te ri um.
Fal let i an tall fore tak som opp fyl ler kri te ri et i for hold til før s te kri te ri um, er imid ler tid merk bart.
An tall fore tak som har re de gjort for hvor dan de ar bei der for å om set te ret nings lin jer, prin sip per, pro se dy rer og stan dar der til hand ling samt gitt en vur de ring av sine re sul ta ter.
Siste kri te ri um er an tall fore tak som har re de gjort for hvor
dan de ar bei der med å om set te sine ret nings lin jer, prin sip
per, pro se dy rer og stan dar der til hand ling samt en vur de ring av sine re sul ta ter. To talt in ne holdt kun om trent 40 pro sent av de gjen nom gåt te fore ta ke nes års be ret nin ger re de gjø rel ser for hvor dan de ar bei der for å om set te ret nings lin jer og pro
se dy rer til hand ling samt vur de ring av sine re sul ta ter. Kun 12 av fore ta ke ne opp fyl te tred je kri te ri um knyt tet til be gre
pet «so si a le for hold», hvil ket var det la ves te. 16 fore tak ble vur dert til å opp fyl le kri te ri et knyt tet til «men nes ke ret tig he
ter» og «ar beids ta ker ret tig he ter», 24 opp fyl te kri te ri et re la
tert til «kor rup sjon», mens 41 fore tak re de gjor de for sitt ar beid og re sul ta ter knyt tet til «ytre mil jø».
Det lave an tal let fore tak som opp fyl ler tred je kri te ri um er be mer kel ses ver dig. Li ke vel fant vi at alle 50 fore tak som ble gjen nom gått, har fått umo di fi sert kon klu sjon om års be ret
0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50
YTRE MILJØ KORRUPSJON ARBEIDSTAKERRETTIGHETER MENNESKERETTIGHETER SOSIALE FORHOLD
0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50
YTRE MILJØ KORRUPSJON MENNESKERETTIGHETER ARBEIDSTAKERRETTIGHETER SOSIALE FORHOLD
nin gen av re vi sor. Det te fin ner vi me get in ter es sant. Det står eks pli sitt i revl. § 5–1 at re vi sor ved ut fø rel sen av re vi sjo nen skal vur de re om opp lys nin ger som om ta les i sel ska pets re de
gjø rel se for sam funns an svar et ter rskl. § 3–3 c, før s te ledd er i sam svar med lov og for skrif ter. Vi set ter spørs måls tegn ved at sel ska per som et ter vår vur de ring har ute latt be gre per og opp lys nin ger som kre ves av rskl. § 3–3 c, li ke vel har fått umo di fi sert kon klu sjon om års be ret nin gen av re vi sor. Fun
net in di ke rer at det i prak sis ikke får kon se kven ser for fore
ta ke ne der som de unn la ter å gi opp lys nin ger som det kre ves re de gjort for. Det te in ne bæ rer føl ge lig at det kan stil les spørs mål til om re vi sor kan sies å ha opp fylt sin plikt til å ut ta le seg om mang len de opp fyl lel se av min ste kra vet til re de gjø rel ser i tråd med revl. § 5–6 fjer de ledd nr. 4, når det gis umo di fi ser te kon klu sjo ner om års be ret nin gen til sel ska
per som har ute latt opp lys nin ger om sam funns an svar.
Bæ re krafts rap por ter ut for mes i tråd med in ter na sjo na le veiled nin ger
Fle re av fore ta ke ne ba se rer sin sam funns rap por te ring på en el ler fle re in ter na sjo na le vei led nin ger, med ho ved vekt på FNs Glo bal Com pact og of fent lig rap port in nen for ram me
ver ket til GRI. Bæ re krafts rap por ter ut for met i tråd med Glo bal Com pact el ler GRI var frem til regn skaps å ret 2018 god kjent som al ter na ti ve må ter å opp fyl le rap por te rings kra
vet på et ter rskl. § 3–3 c. Fi nans de par te men tet valg te imid
ler tid å fjer ne mu lig he ten til å opp fyl le rap por te rings kra vet ved å rap por te re et ter de to in ter na sjo na le vei led nin ge ne for års rap por ter av lagt fra regn skaps å ret 2018. Det te be tyr at sel ska pe nes rap por te ring et ter de tid li ge re god kjen te vei led
nin ge ne ikke uten vi de re kan sies å opp fyl le kra vet til mi ni
mums opp lys nin ger i tråd med rskl. § 3–3 c.
An tall fore tak som bru ker vei led nin ger i sin rap por te ring av sam funns an svar.
Av 50 sel ska per rap por ter te 26 et ter FNs Glo bal Com pact, GRI el ler beg ge. Selv om noen av dis se had de det vi vur
der te som full god rap por te ring i hen hold til de tre ut valg te kri te ri e ne, så vi en klar ten dens til at fler tal let be gren set rap por te rin gen til å opp ly se om at de had de ret nings lin jer til knyt tet hen sy ne ne, men med mang len de in for ma sjon om vi de re vur de ring av sine re sul ta ter. Det te til tross for at rap
por te ring et ter FNs Glo bal Com pact og GRI ikke len ger er
0 5 10 15 20 25
I N G E N V E I LE DNI NG G R I G L O B A L CO M P A CT B Å D E G RI O G G L O BA L CO M P A CT
å anse som full godt al ter na tiv til å opp fyl le rap por te rings kra vet i rskl.
§ 3–3 c. Fun ne ne ta ler for at de par te
men tets inn stram ming i form av ikke len ger å god kjen ne rap por te ring et ter de to vei led nin ge ne med mind re kra
vet i rskl. § 3–3 c opp fyl les, ikke har ført til at sel ska pe ne har fore tatt jus te
rin ger for å påse at de res bæ re krafts
rap por te ring opp fyl ler kra vet til mi ni
mums opp lys nin ger. En un der sø kel se
gjen nom ført av De loit te i 2019 vi ser lig nen de funn. Re vi sjons sel ska pet sam
men lig net Norges 50 stør ste fore taks bæ re krafts rap por te ring fra 2017 med 2018. Re sul ta te ne vis te at fore ta ke nes rap por te ring var re la tivt uend ret fra året før, og at det frem de les ek si ste rer bæ re krafts rap por ter med uty de lig el ler mang len de in for ma sjon blant an net
om hvor dan fore ta ke ne vil opp nå sine mål2 (Fred rik sen et. al., 2019, s. 26).
Hele mas ter opp ga ven kan las tes ned fra: https://bit.ly/3k7H8gD
2 Fredriksen, Ø., Rosenblad, S.C. & Jones, A.R. (2019).
Grønnvasking eller målbare resultater? Revisjon & Regn- skap, 7, 26. Hentet fra www.revregn.no/i/2019/7/
rr072019a880
Om Forskning og revisjon
Kyrre Kjellevold er mottaker av Revisorforeningens doktorgradsstipend og er nå ferdig med sin doktorgrad i revisjon og finansregnskap ved Norges Handelshøyskole. I denne spalten vil han presentere relevante forskningsfunn fra inn- og utland i et forsøk på å gjøre forskningen mer tilgjengelig for praktiserende revisorer.
Når ma ski ne ne av slø rer at le del sen ly ver
En rek ke nye stu di er vi ser at maskinlæringsteknikker es ti me rer av set nin ger med fær re feil enn sel skaps le del
sen og av slø rer regn skaps
ma ni pu la sjon bedre enn etab ler te tek nik ker.
Det er man ge sel ska per som må gjø re taps av set nin ger og nedskrivinger nå om da gen, i kjøl van net av covid 19ut brud det. Det er van ske li ge vur
de rin ger som åp ner opp for util sik te de feil og di rek te ma ni pu la sjon fra le del
sens side. For re vi sor kan det være en kre ven de opp ga ve å vur de re an ta gel
se ne bak le del sens vur de rin ger.
Nye maskinlæringsteknikker gir re vi
sor, ana ly ti ke re og and re in ter es sen ter
bedre verk tøy for å vur de re le del sens his to rie og re du se re sann syn lig he ten for uopp da ge de feil.
Kort om ma skin læ ring
Ma skin læ ring er al go rit mer som med va ri e ren de grad av bru ker in vol ve ring, og på uli ke må ter (li ne ær re gre sjon, be slut nings trær m.m.), sø ker å finne ut hvor dan en funk sjon av X va riab ler kan set tes sam men for å pre di ke re Y.
Det te gjør al go rit men ved å prø ve ut tu sen vis av kom bi na sjo ner av X inn til den fin ner det som gir la vest feil mar
gin mel lom den es ti mer te Y og den fak tis ke Y.
Pro ses sen star ter ved at man tre ner al go rit men på et da ta sett som in ne hol
der både X og Y. Der et ter tes ter man pre dik sjons ev nen i et nytt da ta sett der man kjen ner både X og Y, men bare
fô rer al go rit men ver di ene av X og lar den pre di ke re ver di en av Y.
For skjell på å for kla re og å pre di ke re Fors ke re star ter som re gel med en teo ri om hva de tror sam men hen gen mel
lom X og Y er, før de spe si fi se rer en mo dell som de så tes ter på et be stemt da ta sett. Maskinlæringsteknikker lar mot satt ofte da ta ene vel ge mo del len.
På den må ten er det te gode tek nik ker å be nyt te når man mang ler den teo re
tis ke for stå el sen av fe no me net og/el ler det er vel dig man ge Xva riab ler til gjen
ge lig. Ut ford rin gen med maskinlæ
ringsalgoritmers måte å lære på er at det ofte kan være van ske lig å finne ut av den teo re tis ke sam men hen gen mel
lom de spe si fi ka sjo ne ne av va riab le ne som (X) al go rit men vel ger.
