• No results found

Bruk av legemidler hos eldre i sykehjem og hjemmetjenesten

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Bruk av legemidler hos eldre i sykehjem og hjemmetjenesten"

Copied!
47
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

1

Bruk av legemidler hos eldre

i sykehjem og hjemmetjenesten

Knut Erling Moksnes

Sykehjemslege 60% på Marka Helse- og omsorgssenter Geriater, indremedisiner

Sykehjemsleger i Hedmark, Hamar juni 2015

(2)
(3)
(4)

Pasientsikkerhet

s

-

kampanjen / programmet

Nasjonalt (/internasjonalt) satsningsprogram

3 år 2011-2013

Kampanjen hadde tre hovedmål:

Redusere pasientskader

Bygge varige strukturer for pasientsikkerhet

Forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten

4

(5)
(6)
(7)
(8)

Norsk Farmaceutisk tidsskrift nr 6, 2010

(9)

Resultater

50 pasienter til geriatrisk utredning; funksjonssvikt 82 år, 8,3 legemidler

Legemiddelrelatert problemer

103 LRP, 51 tatt til følge

Interaksjonanalyse

72 interaksjoner hos 36 pasienter

Ta hensyn - redusert nyrefunksjon

2,4 legemidler per pasient

Avvik mellom omsorgsnivåer

45 avvik hos 25 pasienter, 6 alvorlige

Sykehusinnleggelser siste år

27 innlagt, 35 innleggelser, 4 pga legemiddelbruk

(10)

Tverrfaglig legemiddelgjennomgang

10

Master, Hilde CL Ekeberg, farmasøyt Brandbu Apotek1

(11)

Sprek eldre

Geriatrisk pasient

Skrøpelig eldre

(12)

Det geriatriske troll

12

Forvirring

Polyfarmasi

Fall

Demens

Inkontinens Multimorbiditet

(13)

Den geriatriske pasienten

Trenger hjelp, men bor hjemme

Polyfarmasi

Forflytningsvansker Ganghjelpemiddel

Flere fall Svimmel

Glemsk

Inkontinens

Svakt nettverk

Hus med hage, 2 etasjer Mange

sykdommer

Katter

«Vil ikke ta i mot hjelp»

(14)

Sykehjemspasienten

på langtidsplass

80% demens

5-6 «aktive» diagnoser

70% sterkt/helt pleietrengende

40% depresjon

40% vrangforestillinger/hallusinasjoner

2,7 til 8-10 (?) medikamenter i snitt

14

(15)

Farmakodynamiske aldersforandringer

Effekt på kropp

Farmakinetiske aldersforandringer

Omsetning i kroppen

Aldersforandringer

(16)

Farmakodynamiske aldersforandringer

Reseptortettheten reduseres

Gass (agonist) gir mindre virkning (færre reseptorer å stimulere) o Eks. Ventolin ved Astma/KOLS

Brems (antagonist) gir mere virkning (mer komplett blokade) o Eks. Atrovent ved KOLS

Reseptorspesifisiteten er relativ – og avhengig av dose

o Eks. 1 betablokker

o Eks. 2 inkontinensmidler

Svekket homeostatiske mekanismer

Økt effekt. Økt bivirkningsrisiko.

o Eks. nyrene

Fysiologiske aldersforandringer forsterkes av sykdom

o Eks. nyrene

16

(17)

Farmakodynamiske aldersforandringer

Oppsummert

Økt legemiddelfølsomhet

o Både for virkning o ..og bivirkning..

Start low, go slow.

(18)

Farmakokinetiske aldersforandringer

Redusert kroppsvekt – behov lavere dose

Opptak fra tarm forandres ikke

Leverfunksjon svekkes – forsterket respons

o Eks. peroral morfin, propanolol Atenolol®, labetalol Trandate®

Redusert albuminfraksjon i serum - forsterket respons

o Eks. digoksin – samme målte konsentrasjon, men overdosering

Endret distribusjonsvolum - «fetere og tørrere»

Fettløselige legemidler – økt distribusjonsvolum

o Eks. Diazepam (Vival®) spesielt, øker fra 20-50 til 110 timer

Vannløselige legemidler – redusert distribusjonsvolum Dvs. økt konsentrasjon, kortere virketid

o Eks. Levodopa (Madopar®)

Redusert glomerulusfiltrasjon – forsinket utskillelse

o Eks. Allopur®, Spirix®, litium, Metformin®

18

(19)

Bivirkninger

De fleste bivirkninger skyldes kjent effekt

Eks. ortostatisk hypotensjon og fall

Eldre sier ikke fra om bivirkninger

Alvorlige og dødelige bivirkninger vanligere hos de eldste

18% av dødsfall på indremed. avd. var direkte eller indirekte forårsaket av legemdiler. (Undersøkelse fra Ahus 2001.)

(20)
(21)
(22)
(23)
(24)
(25)
(26)

Eldre > 65 år

(27)
(28)
(29)
(30)

Antikolinerge bivirkninger?

32

(31)
(32)
(33)
(34)
(35)
(36)

Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Tellinger

Andel pasienter med

1. dokumentert samstemming

av legemiddelliste mellom pasient, fastlege og hjemmetjenesten

(Egendefinert målegruppe.)

2. dokumentert utført strukturert LMG 3. oppført indikasjon

4. dokumentert legemiddelrelatert oppfølgingsplan i EPJ (Frivillig måling.)

38

(37)
(38)
(39)

Riktig legemiddelbruk i sykehjem Tellinger

1. Andel langtidspasienter med LMG siste halvår

2. Andel pasienter med

dokumentert legemiddelrelatert oppfølgingsplan 3. Andel

legemidler med oppført indikasjon

4. Gjennomsnittlig antall faste legemidler med ATC-kode (Frivillig måling.)

41

Må også ha LMG-kalender, tenk om..

(40)

CYP450 genetikk

CYP2D6

*D/*D Homozygot

”Poor

metabolizers”

8% V-Europa R/N ”Rask

mutasjon”

”Ultrarapid metabolizers”

1-2%

Risperdal

Kodein

Tramadol

CYP2C19

*D/*D Homozygot

”Poor

metabolizers.”

3%

*D/*N Heterozygot

”Intermediate metabolizers”

20%

R/N ”Rask mutasjon”

”Ultrarapid metabolizers”

Citalopram

Escitalopram

Klopidogrel

PPI omeprazol

CYP2C9

*3/*3 Homozygot Redusert

metabolisme 1/200

*3/N Heterozygot Redusert

metabolisme 1/7

4% har langsom metabolisme

Fenytoin

Losartan

Warfarin

D omdannes til aktiv metabolittT

D

Olav Spigset, TfDnlf nr. 28, 2001; 121: 3296-8 Oppdatert etter foredrag Ger-IT 2015. www.cyp450.no

D D

CYP450 interaksjoner

(41)

Leveutsikt

43

Levetid på sykehjem

1-2-3 år

Årlig mortalitet 35%

Bare 10% lever på sykehjem > 5 år

(42)

Livsperspektivet

44

Sykehjem

0 år 25 år 50 år 75 år 98 år

(43)

Dokumentasjon, plan og oppfølging

• Innkomst

• Årskontroller

• LMG 1 gang med farmasøyt

• Så LMG årlig ved årskontroller

• Dokumentasjon, oppfølging

Ny måte å beskrive medisinbruk på kurve:

«1 tabl mot uro om kvelden.

Evalueres senest 5. juli 2015.

OBS tretthet. Og falltendens.»

45

(44)

Medisiner ofte utsatt for forandring

Somatofarmaka

• Furix

• Allopur

• Detrusitol

• Blodtrykksmedisiner

• Blodfortynnende

• Prednisolon

• Diabetesmidler

• Smertestillende

Psykofarmaka

• Cipralex

• Haldol

• Seroquel

• Zopiklone

• Sobril, Vival

• Tolvon, Nozinan

46

(45)

Ved behovsliste

47

?

(46)
(47)

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Hensikten med denne undersøkelsen var å kartlegge i hvilken grad kosttilskudd og naturmidler kombineres med legemidler blant eldre personer i Norge, spesielt

risikosonen ikke blir identifisert, personer i ernæringsmessig risiko blir identifisert, helsepersonell må veie og screene pasienter for å oppdage underernæring og bruk

Målet med studien var derfor å beskrive bruken av alkohol, tobakk og vanedannende lege- midler hos mottakere av hjemmebaserte tjenester over 60 år i en middels stor kommune og se

Så mange som 8 av 10 av henholdsvis diazepam- og oksazepambrukerne brukte også andre legemidler i ATC-gruppe N, flere fikk kombinasjonen med samme substans i gruppe N flere

Forbruk av kosttilskudd og legemidler er presentert ved prosentvis andel brukere innenfor ulike preparatkategorier etter bruksområde og innhold, samt ved antall kosttilskudd

Dette, sammen med reduksjon i både totalt antall legemidler og uhensiktsmessige legemidler under innleggelse sammenlignet med retrospektiv gruppe, tyder på at

Hovedkonklus- joner : • Trening gir trolig ingen reduksjon i antall fall blant eldre i sykehus og sykehjem, eller reduksjon i antall eldre som faller • Sammensatte tiltak organi-

Gjennomgang av medikamentlister på Sør-Tromsøya sykehjem viser et lavere antall faste forskrivninger enn i tidligere studier, mer bruk av behovsmedisin, og at nevroleptika brukes