N ORSK L OVTIDEND

(1)

N ^ORSK L ^OVTIDEND

Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv.

Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Kunngjort 28. april 2022 kl. 16.00 PDF-versjon 23. mai 2022

06.04.2022 nr. 631

Forskrift om dyrehelse (dyrehelseforskriften)

Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet 6. april 2022 med hjemmel i lov 19.

desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 3, § 6, § 7, § 8, § 10, § 11, § 12, § 13, § 14, § 15, § 17, § 19, § 23, § 28, § 29 og § 33, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884 og lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell § 17, § 23, § 24, § 27 og § 37 jf. delegeringsvedtak 6.

november 2006 nr. 1262.

EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 1.1 nr. 13 (forordning (EU) 2016/429 som endret ved forordning (EU) 2017/625 og forordning (EU) 2018/1629) og nr. 13a (forordning (EU) 2018/1882).

Kapittel I. Formål, virkeområde og gjennomføring

§ 1. Formål

Forskriften skal fremme forebygging og bekjempelse av dyresykdommer som kan overføres til dyr eller mennesker.

§ 2. Saklig virkeområde

Denne forskriften får anvendelse på:

a. holdte og ville dyr, b. avlsmateriale,

c. produkter av animalsk opprinnelse,

d. animalske biprodukter og avledede produkter, uten hensyn til reglene fastsatt i forordning (EF) nr.

1069/2009,

e. fasiliteter, transportmidler, utstyr og alle andre smitteveier og materialer som bidrar eller kan bidra til spredning av smittsomme dyresykdommer,

f. smittsomme sykdommer, herunder zoonoser, i den utstrekning det ikke allerede er fastsatt særlige regler som gjennomfører de rettsaktene angitt i forordning (EU) 2016/429 artikkel 2 (2).

§ 3. Stedlig virkeområde

Forskriften gjelder for norsk land- og sjøterritorium, på norske luft- og sjøfartøyer og innretninger på norsk kontinentalsokkel og i Norges økonomiske sone.

§ 4. Dyrehelseforordningen

(2)

EØS-avtalens vedlegg I kapittel I del 1.1 nr. 13 (forordning (EU) 2016/429 som endret ved forordning (EU) 2017/625 og forordning (EU) 2018/1629) om smittsomme dyresykdommer og om endring og oppheving av visse rettsakter på dyrehelseområdet («dyrehelseforordningen») gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

§ 5. Liste med kategorisering av sykdommer og relevante arter

EØS-avtalens vedlegg I kapittel I del 1.1 nr. 13a (forordning (EU) 2018/1882) om anvendelsen av visse regler for forebygging og bekjempelse av sykdom som skal gjelde for kategorier av listeførte sykdommer og om opprettelse av en liste over arter og grupper av arter som utgjør en betydelig risiko for spredning av disse listeførte sykdommene gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Kapittel II. Utfyllende nasjonale bestemmelser for akvatiske dyr – listeføring og meldeplikt

§ 6. Nasjonal liste og kategorisering av sykdommer hos akvatiske dyr

Nasjonal liste for sykdommer hos akvatiske dyr og kategorisering er som følger:

Navn på nasjonalt listet sykdom – akvatiske dyr

Nasjonal kategori Art/gruppe av arter

Bakteriell nyresyke (BKD, Renibacterium salmoninarum)

F Familie: Laksefisk

Infeksjon med Gyrodactulus salaris F Atlanterhavslaks (Salmo salar), regnbueørret (Oncorhynchus mykiss), arktisk røye (Salvelinus alpinus), nordamerikansk bekkeørret (Salvelinus fontinalis), harr (Thymallus thymallus), canadarøye (Salvelinus namaycush) og sjøørret (Salmo trutta)

Viral nervøs nekrose (VNN)/Viral encephalo- og retinopati (VER) Nodavirus

F Marine fiskearter

Furunkulose (Aeromonas salmonicida subsp. salmonicida)

Pankreassykdom (PD, Salmonid alfavirus) F Atlanterhavslaks (Salmo salar),

regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) og sjøørret (Salmo trutta)

Systemisk infeksjon med Flavobacterium psychrophilum

F Regnbueørret (Oncorhynchus mykiss)

Francisellose (Francisella sp.) F Torsk (Gadus morhua)

Krepsepest (Aphanomyces ataci) F Ferskvannskreps

Infeksjon med Lepeophtheirus salmonis (Lakselus)

(3)

Pr. dags dato ingen sykdom oppført G

§ 7. Meldeplikt for akvatiske dyr

Ved grunn til mistanke om forekomst eller ved påvisning av en listeført sykdom hos akvatiske dyr som nevnt i vedlegg II til forordning (EU) 2016/429, eller i nasjonal sykdomsliste for akvatiske dyr i § 6, unntatt lakselus, skal driftsansvarlige og enhver fysisk eller juridisk person umiddelbart melde fra til Mattilsynet.

Ved unormal dødelighet, andre tegn på sykdom eller vesentlig redusert produksjonstakt av ukjent årsak hos akvakulturdyr, skal driftsansvarlige så snart som praktisk mulig sikre at veterinær eller

fiskehelsebiolog vurderer helsesituasjonen i hele anlegget og gjennomfører relevante undersøkelser og prøveuttak for å fastslå årsaken. Dersom forholdene vedvarer, skal ny vurdering gjennomføres innen 14 dager med mindre årsaksforholdene er entydig og avklart. Driftsansvarlige skal så snart som praktisk mulig melde fra til Mattilsynet dersom årsaksforholdene fortsatt er uavklart etter at ny vurdering er gjennomført.

Ved unormal dødelighet og andre tegn på alvorlig sykdom hos viltlevende akvatiske dyr, skal enhver fysisk eller juridisk person så snart som praktisk mulig melde fra til Mattilsynet.

Melding skal gis på den måten Mattilsynet anviser.

Kapittel III. Utfyllende nasjonale bestemmelser – tiltak for kategori E-sykdom og nasjonalt listet sykdom hos akvatiske dyr

§ 8. Nasjonale tiltak mot kategori E-sykdom

Mattilsynet kan treffe tiltak for å forebygge, begrense eller utrydde sykdom listeført som kun E-sykdom hos akvatiske dyr, i tråd med vilkårene i forordning (EU) 2016/429 artikkel 226 (1), som gjennomført i § 4.

§ 9. Nasjonale restriksjoner på å ta akvatiske dyr ut eller inn

Dersom det er grunn til mistanke om eller påvist en sykdom listeført som kun E-sykdom eller sykdom listeført på nasjonal liste, kategori F, hos akvatiske dyr i et akvakulturanlegg, skal driftsansvarlige sikre at akvatiske dyr ikke tas ut av eller inn til anlegget. Kravet gjelder ikke for lakselus. Mattilsynet kan gi tillatelse til at akvatiske dyr tas ut av eller inn til anlegget.

Kravet i første ledd gjelder inntil Mattilsynet har fått avkreftet mistanken.

§ 10. Nasjonale restriksjoner på avl og reproduksjon

Akvakulturdyr i eller fra akvakulturanlegg der det er grunn til mistanke om eller påvist en kategori F- sykdom, skal ikke brukes til avl og reproduksjon. Det samme gjelder for viltlevende akvatiske dyr fra vassdrag der det er mistanke om eller påvist en kategori F-sykdom. Mattilsynet kan gi tillatelse til avl og reproduksjon dersom smitte ikke kan overføres vertikalt og dersom virksomheten har smittemessige rutiner som sikrer mot krysskontaminering. Forbudet gjelder inntil Mattilsynet har fått avkreftet mistanken. Forbudet gjelder ikke for lakselus.

Akvakulturdyr og viltlevende akvatiske dyr som har kliniske tegn til smittsom sykdom, skal ikke brukes til avl og reproduksjon.

(4)

§ 11. Opprettelse av restriksjonssoner – kategori F-sykdom

Når det er påvist kategori F-sykdom hos akvatiske dyr, kan Mattilsynet for å hindre spredning av sykdommen fastsette forskrift om opprettelse av restriksjonssone. Forskriften kan inneholde påbud, forbud og tiltak som er nødvendige for å begrense eller bekjempe sykdommen, herunder om:

a. flytting av akvatiske dyr eller akvatiske organismer, herunder smittebærende arter inn i, rundt inne i eller ut av området,

b. utsett av akvatiske dyr og andre akvatiske organismer,

c. flytting av akvatiske dyr og organismer mellom akvakulturanlegg og mellom vassdrag eller deler av vassdrag,

d. transport, transportmidler og ballastvann, e. særskilte laboratorieundersøkelser mv.,

f. smitteskille mellom fiskegrupper, herunder brakklegging av lokaliteter,

g. adgangsbegrensninger for personer som kan føre med seg smitte til akvakulturanlegg, og om plikt til å la sin person og medbrakte gjenstander desinfiseres, og

h. ferdsel og aktiviteter i og ut av sonen.

Forskrifter som er fastsatt med hjemmel i denne bestemmelsen, er ikke til hinder for at Mattilsynet ved enkeltvedtak kan pålegge mer vidtgående tiltak eller lempe på tiltakene overfor det enkelte

akvakulturanlegg, dersom dette er nødvendig for å begrense eller bekjempe sykdommen.

§ 12. Fjerning, slakting, avliving og destruering – kategori F-sykdom

Når det er påvist en kategori F-sykdom i et akvakulturanlegg, unntatt lakselus, skal døde akvakulturdyr fjernes fra anlegget fortløpende og destrueres. Mattilsynet kan fatte vedtak om hvordan øvrige

akvakulturdyr skal håndteres, herunder om de skal slaktes, avlives eller destrueres, og innen hvilken tid.

Håndtering og tidsramme skal fastsettes etter en vurdering av hvilken fare for spredning av sykdommen som foreligger. I vurderingen skal det tas hensyn til omkringliggende akvakulturanlegg, drift av

akvakulturanlegget, helsetilstanden til akvakulturdyrene, hvilket livsstadium akvakulturdyrene er i og det omkringliggende miljø.

Slakting, fjerning og destruksjon skal ikke settes i verk før Mattilsynet har gitt tillatelse. I tillatelsen kan det stilles krav til valg av transportrute, transportenhet, slakteri eller annet som er nødvendig for å ivareta hensynet til å hindre spredning av sykdommen.

§ 13. Brakklegging – kategori F-sykdom

Akvakulturanlegg hvor det har vært påvist kategori F-sykdom, unntatt lakselus, skal brakklegges i en periode etter at anlegget er tømt, rengjort og desinfisert. Nøtene skal tas opp.

Brakklegging, rengjøring og desinfeksjon skal gjennomføres i henhold til plan som er godkjent av Mattilsynet.

§ 14. Behandling eller avliving mv. ved påvisning av kategori F-sykdom hos viltlevende akvatiske dyr Når en kategori F-sykdom er påvist hos viltlevende akvatiske dyr, kan Mattilsynet bestemme at

akvatiske dyr i vassdrag eller sjø, skal behandles eller avlives dersom det er grunn til å tro at slike tiltak vil ha vesentlig betydning for å begrense eller utrydde sykdommen.

Eier av grunn i eller rundt vassdrag eller sjø skal gi Mattilsynet tilgang til vassdrag eller sjø hvor det er påvist kategori F-sykdom, slik at nødvendig behandling eller avliving kan gjennomføres.

(5)

Mattilsynet kan for øvrig gi pålegg om å iverksette tiltak som er nødvendige for å hindre spredning av sykdommen. Herunder kan Mattilsynet for å forebygge spredning av sykdommen, gi pålegg om ekstra sikkerhetstiltak i akvakulturanlegg som ligger spesielt utsatt til eller som kan påvirke resultatet av en planlagt behandling av vassdrag.

§ 15. Nasjonale tiltak mot kategori G-sykdom

Sykdommer som kategoriseres som G-sykdom skal overvåkes av Mattilsynet.

Kategorisering som G-sykdom er ikke til hinder for at Mattilsynet kan iverksette tiltak når det er grunn til mistanke om smittsom dyresykdom som kan gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser og tiltak er nødvendig for å hindre innføring eller for å bekjempe spredning av sykdommen.

Kapittel IV. Utfyllende nasjonale bestemmelser – generelle tiltak for viltlevende akvatiske dyr

§ 16. Nasjonale restriksjoner på flytting mv. av viltlevende akvatiske dyr

Uten tillatelse fra Mattilsynet er det forbudt å flytte levende eller døde viltlevende akvatiske dyr til andre vassdrag eller til andre deler av samme vassdrag.

Fanget kreps skal ikke lagres utenfor fangstplassen.

§ 17. Tørking og desinfeksjon av fiskeutstyr, båter og andre gjenstander

Fiskeutstyr, båter og andre gjenstander som er brukt i ett vassdrag, skal tørkes eller desinfiseres før de flyttes til andre vassdrag eller til andre deler av samme vassdrag. Brukt krepseredskap skal i tillegg tørkes og desinfiseres før ny sesong. Mattilsynet kan forby slik flytting dersom hensynet til å hindre

smittespredning taler for det.

Kapittel V. Utfyllende nasjonale bestemmelser for landdyr, reptiler, amfibier og sjøpattedyr – listeføring og meldeplikt

§ 18. Nasjonal liste og kategorisering av sykdommer hos landdyr, reptiler, amfibier og sjøpattedyr Nasjonal liste for sykdommer hos landdyr, reptiler og amfibier og sjøpattedyr med virkning for nasjonal meldeplikt og håndtering følger av vedlegg 1.

§ 19. Meldeplikt for sykdommer hos landdyr, reptiler, amfibier og sjøpattedyr

Ved grunn til mistanke om forekomst eller ved påvisning av nasjonal liste 1- eller 2-sykdommer i vedlegg 1 eller B-sal hos landdyr, reptiler, amfibier og sjøpattedyr, skal driftsansvarlige og enhver fysisk eller juridisk person umiddelbart melde fra til Mattilsynet.

Ved påvisning av dyresykdommer hos landdyr, reptiler, amfibier og sjøpattedyr av nasjonal liste 3- sykdommer i vedlegg 1, foruten B-sal hos salamander, skal driftsansvarlige og enhver fysisk eller juridisk person melde fra til Mattilsynet så snart som praktisk mulig. For rabies hos flaggermus og varroainfeksjon hos honningbier skal mistanke også meldes til Mattilsynet. Meldeplikten gjelder ikke ved grunn til

mistanke om forekomst eller påvisning av:

1. varroainfeksjon i «region C», jf. vedlegg II til landdyrforflytningsforskriften der sykdommen er endemisk.

2. trakémiddinfeksjon i «sone B1» i vedlegg II til landdyrforflytningsforskriften der sykdommen er endemisk.

(6)

Ved unormal dødelighet, andre tegn på alvorlig sykdom eller vesentlig redusert produksjonstakt av ukjent årsak hos landdyr, reptiler, amfibier og sjøpattedyr, skal driftsansvarlige så snart som praktisk mulig melde fra til veterinær med henblikk på ytterligere undersøkelser.

Ved unormal dødelighet og andre tegn på alvorlig sykdom hos viltlevende landdyr, reptiler og amfibier og viltlevende sjøpattedyr, skal enhver fysisk eller juridisk person så snart som praktisk mulig melde fra til Mattilsynet.

Meldeplikt for sykdom hos kjæledyr og meldeplikt for nasjonal liste 3-sykdommer gjelder ikke for den som har meldt ifra til veterinær om mistanke om eller påvisning av sykdommen. Det er likevel ikke unntak fra meldeplikten ved mistanke om eller ved påvisning av Bsal hos salamander, rabies hos flaggermus eller varroainfeksjon hos honningbier.

§ 20. Meldeplikt som ledd i overvåkningen av brucellose

Som ledd i overvåkningen av brucellose hos storfe skal den driftsansvarlige eller veterinæren melde ifra til Mattilsynet hvis det i løpet av en periode på 12 måneder er mer enn 2 kyr i besetningen som aborterer fra og med femte drektighetsmåned og fram til 14 dager før forventet kalving.

§ 21. Meldeplikt som ledd i overvåkningen av TSE

Som ledd i overvåkningen av TSE hos storfe, hjort og småfe skal driftsansvarlig, praktiserende veterinær eller transportør umiddelbart melde ifra til Mattilsynet om storfe eldre enn 48 måneder, hjort eldre enn 12 måneder og småfe eldre enn 18 måneder, som har dødd eller blitt avliva. Meldeplikten gjelder ikke dyr som har blitt slaktet for humant konsum. Meldingen kan også gis til veterinæren som tar prøver etter avtale med Mattilsynet.

Slakteriet skal på forhånd underrette Mattilsynet om at storfe eldre enn 48 måneder, hjort eldre enn 12 måneder og småfe eldre enn 18 måneder skal slaktes.

Driftsansvarlige skal underrette slakteriet senest tre arbeidsdager før storfe, hjort og småfe som er innført fra utlandet, sendes til slakteri.

Kapittel VI. Utfyllende nasjonale bestemmelser – ytterligere tiltak for sykdommer hos landdyr, reptiler, amfibier og sjøpattedyr

§ 22. Driftsansvarliges plikter ved mistanke om eller påvisning av nasjonal liste 1- eller 2-sykdommer hos landdyr, reptiler, amfibier og sjøpattedyr

Ved mistanke om eller påvisning av sykdom, som er listeført som nasjonal liste 1- sykdom angitt i vedlegg 1, skal driftsansvarlig iverksette relevante tiltak angitt i forordning (EU) 2020/687 artikkel 5, som gjennomført i dyresykdomsbekjempelsesforskriften § 3, inntil annet er bestemt.

Ved mistanke om eller påvisning av sykdom som er listeført som nasjonal liste 2-sykdom angitt i vedlegg 1, gjelder følgende inntil annet er bestemt:

1. Dyr av arter som er mottakelige for sykdommen skal ikke føres ut av anlegget.

2. Driftsansvarlig skal, så langt råd er, iverksette tiltak for å hindre smittespredning og bekjempe sykdommen.

3. Uvedkommende personer skal ikke gis adgang til dyrerom hvor dyr av arter som er mottakelige for sykdommen oppholder seg. Inngang til driftsbygninger skal være merket med Mattilsynets varselskilt.

4. Sørge for at anleggets journaler over produksjon, helse og sporbarhet ajourføres.

(7)

§ 23. Driftsansvarliges plikter ved kliniske tegn på nasjonal liste 3-sykdommer hos landdyr, reptiler, amfibier og sjøpattedyr

Driftsansvarlig skal påse at landdyr, reptiler, amfibier og sjøpattedyr med kliniske tegn på nasjonal liste 3-sykdom ikke bringes i kontakt med dyr fra andre anlegg inntil annet er bestemt.

Første ledd er likevel ikke til hinder for at driftsansvarlig kan omsette eller flytte honningbier med kliniske tegn på varroainfeksjon innenfor «region C», som angitt i vedlegg II til

landdyrforflytningsforskriften, der sykdommen er endemisk. Første ledd er heller ikke til hinder for at driftsansvarlig kan omsette eller flytte honningbier med kliniske tegn på trakémiddinfeksjon innenfor

«sone B1», som angitt i vedlegg II til landdyrforflytningsforskriften, der sykdommen er endemisk.

§ 24. Ytterligere tiltak i Norge for å forebygge, begrense eller utrydde sykdommer som opptrer hos eller spres med landdyr, reptiler, amfibier og sjøpattedyr

Mattilsynet kan treffe tiltak for å forebygge, begrense eller utrydde sykdommer listeført som kategori D- og E-sykdommer som kan opptre hos eller spres med landdyr, herunder C-sykdommer der

utryddelsesprogram ikke er valgt, i tråd med vilkårene angitt i forordning (EU) 2016/429 artikkel 170, som er gjennomført i § 4. Mattilsynet kan også treffe tiltak for å forebygge, begrense eller utrydde andre sykdommer, herunder antibiotikaresistens, som kan opptre hos eller spres med landdyr i tråd med vilkårene angitt i forordning (EU) 2016/429 artikkel 171, som er gjennomført i § 4.

Mattilsynet kan treffe tilsvarende tiltak for å forebygge, begrense eller utrydde sykdommer som kan opptre hos eller spres med reptiler, amfibier og sjøpattedyr.

§ 25. Opprettelse av restriksjonssoner

Som ledd i å forebygge, begrense eller utrydde sykdommer, kan Mattilsynet gi forskrift om opprettelse av restriksjonssoner og tiltak i sonene.

§ 26. Prøvetaking og undersøkelser

Mattilsynet kan tillate at prøver tatt av dyr, fôr, gjødsel m.m. kan undersøkes for andre smittestoffer enn de som var den opprinnelige årsaken til at prøvene ble tatt.

Mattilsynet kan ved mistanke om nasjonal liste 1- og liste 2-sykdom pålegge driftsansvarlige og kjæledyrholdere å få avlivet dyr for å gjennomføre spesielle undersøkelser. De kan også pålegges å sende dyret eller prøver av dyret for å undersøkes videre ved en diagnostisk institusjon.

Resultatene av Mattilsynets undersøkelser skal være tilgjengelige for den driftsansvarlige eller kjæledyrholderen.

§ 27. Beordring i regionen

Mattilsynet kan pålegge enhver veterinær i det geografiske området til Mattilsynets region å gjennomføre de tiltak og utføre de oppgaver det finner nødvendig for å bekjempe nasjonal liste 1- sykdommer.

Kapittel VII. Utfyllende nasjonale bestemmelser – generelle forebyggende tiltak i anlegg der landdyr, reptiler, amfibier og sjøpattedyr holdes

§ 28. Definisjoner

(8)

Definisjoner av dyrearter i landdyrforflytningsforskriften gjelder i tillegg til definisjoner gitt i denne forskriften.

I dette kapittelet menes med:

a. «bigård»: anlegg der honningbier holdes i én eller flere bikuber som den driftsansvarlige har stilt opp innenfor en radius på maksimum 100 meter. Én driftsansvarlig kan ha flere bigårder.

b. «besøksgård»: anlegg der husdyr hovedsakelig holdes for å bli vist fram til publikum.

c. «bikubemateriell»: bikuber og kubedeler, herunder bunnbrett, kasser, rammer uten voks, dronninggitter og dekkbrett, og annet utstyr til bruk i bigårder.

d. «dyreansamling»: ethvert organisert arrangement som innebærer at dyr fra forskjellige anlegg samles midlertidig på ett anlegg, herunder utstillinger, kåringssjå, stevner, markeder, konkurranser og

totalisatorløp. Begrepet omfatter ikke sirkus, dyrehager, besøksgårder, anlegg for oppsamling av dyr og fellesbeiter inkludert samlekveer.

e. «anlegg med næringsrettet dyrehold»: anlegg der storfe, sau, geit, svin, oppdrettshjort, pelsdyr eller fjørfe holdes av en driftsansvarlig som mottar produksjonstilskudd for dyrehold eller har en omsetning som overstiger grensen for å være merverdiavgiftspliktig for dyrehold. Alle anlegg der dyr av kamelfamilien holdes omfattes av reglene for anlegg med næringsrettet dyrehold. Begrepet omfatter ikke

dyreansamlinger, dyrehager, sirkus eller besøksgårder.

f. «åpen gård»: et arrangement som innebærer at et anlegg med næringsrettet dyrehold holdes midlertidig åpent for publikum.

§ 29. Håndtering og behandling av syke dyr

Den driftsansvarlige skal sikre at syke dyr tas hånd om og får forsvarlig behandling for å hindre

smittespredning til andre dyr eller til mennesker. Hvis det er nødvendig, skal den driftsansvarlige kontakte en veterinær.

§ 30. Hygiene

Den driftsansvarlig skal sørge for at varmt og kaldt vann er tilgjengelig i anlegget. Det skal være mulig å rengjøre hender, støvler, overtrekkstøy og utstyr. Kravet om tilgjengelig vann gjelder ikke for utmark eller lignende steder.

Den driftsansvarlig skal sørge for at utstyr, innredning og andre gjenstander som kan spre smitte, er tilstrekkelig rengjort og om nødvendig desinfisert før de blir tatt inn til områder på anlegget der dyrene holdes eller kan komme i kontakt med.

Personer som har besøkt anlegg med klovdyr eller fjørfe i utlandet, kan ikke besøke anlegg med klovdyr eller fjørfe før det har gått 48 timer etter besøket i anlegget i utlandet. Når det gjelder besøk i anlegg med svin, vises det i tillegg til forskrift 14. februar 2018 nr. 247 om smitteforebyggende tiltak mot visse antibiotikaresistente bakterier hos svin.

Driftsansvarlige for honningbier er unntatt fra bestemmelsene i første ledd, men skal likevel sørge for nødvendig rengjøring eller utskifting av brukt bikubemateriell, utbygde vokstavler, klær, fottøy og annet utstyr som brukes i bigården. Bikuber som ikke inneholder levende honningbier og utbygde vokstavler som ikke er i bruk, skal oppbevares slik at ikke honningbier har tilgang til dem.

§ 31. Særskilte hygienekrav i anlegg med næringsrettet dyrehold

For å forebygge smitte, skal driftsansvarlige i anlegg med næringsrettet dyrehold sørge for at følgende innretningene er hensiktsmessig plassert i anlegget:

a. et sted som er delt i tydelige soner der personer kan sluses inn og ut av området der dyrene holdes. I denne

(9)

smitteslusa skal personer rengjøre hender og medbragt utstyr, skifte fottøy og klær eller ta på

overtrekkstøy. Om nødvendig skal både personer og utstyr desinfiseres. Hvilke personer som skal bruke smitteslusa, skal framgå av smittevernplanen etter § 31.

b. en særskilt dør eller en port som brukes til å laste dyr inn eller ut. Kravet gjelder ikke for pelsdyr eller for besetninger i driftsbygninger eller lignende som ble bygget før 1. januar 2020, og som ikke har blitt vesentlig ombygget etter 1. januar 2020.

c. i et melkeproduksjonsanlegg, en dør eller en annen innretning som bare brukes av tankbilsjåfører som henter melk.

Inngangen til bygninger med dyr skal være merket med oppslag om at det bare er adgang hvis den driftsansvarlige tillater det.

Den driftsansvarlige må sørge for at dyretransportører som må inn i et tilholdsrom for å hente dyr, har rent og ved behov desinfisert fottøy og overtrekkstøy. Hvis transportøren bruker fottøy eller overtrekkstøy som hører til i anlegget, må dette vaskes og ved behov desinfiseres etter bruk.

Materialene og innredningen i tilholdsrommet for dyrene, smitteslusen og fôrlageret skal kunne rengjøres. Rommene skal holdes ryddige og rene og desinfiseres ved behov. Rommene skal også så langt det er praktisk mulig, være sikret mot gnagere og ville fugler. Fôr skal oppbevares hygienisk forsvarlig.

Toaletter skal ikke ha avløp til eller tømmes i gjødsellageret. Dette gjelder ikke toaletter som er installert før 1. januar 2020.

§ 32. Rutiner for smittevern

Driftsansvarlige i anlegg med næringsrettet dyrehold skal ha rutiner som sikrer godt smittevern.

Rutinene skal beskrives i en skriftlig smittevernplan. Den skal inneholde en plantegning over dyre- og persontrafikken, være tilpassa hvert enkelt dyrehold og omfatte hele driftsopplegget. Smittevernplanen skal blant annet beskrive hvordan

a. dyr tas inn og ut av dyreholdet, inkludert til og fra beite

b. god dyrehelse sikres ved livdyrkjøp, inkludert mulighet for å oppstalle dyrene separat c. melk og egg leveres

d. mulig smitte fra egen og innleid arbeidskraft hindres

e. persontrafikken inn og ut av anlegget foregår, med særlige krav til veterinærer og andre som er tilknytta eller i mulig kontakt med andre anlegg

f. kadaver, gjødsel og avfall håndteres og hentes

g. fôrhygiene, vanningsanlegg, strø, redskap og utstyr sikres h. desinfeksjonsmiddel er tilgjengelig

i. risikoen for å spre smitte ved krysstrafikk mellom dyr, mennesker og kjøretøy i nærheten av tilholdsrom for dyr kan reduseres.

Den driftsansvarlige skal sikre at alle som arbeider på anlegget, kjenner og følger smittevernplanen. Den skal oppdateres årlig og legges fram når Mattilsynet ber om det.

§ 33. Varmebehandling av bivoks og tiltak mot sverming fra bigårder

Den driftsansvarlige skal sikre at bivoks som utvinnes fra utbygde vokstavler for ny bruk i birøkt, blir varmebehandlet til minst 120 grader i 30 minutter.

Driftsansvarlige for honningbier skal gjennomføre tiltak som er egnet til å forebygge sverming fra bigården.

(10)

§ 34. Fangst og mottak av bisvermer

Det er kun driftsansvarlige for honningbier med rett til å foreta undersøkelser som nevnt i § 36 som kan sette ut bikuber for å fange inn bisvermer eller ta imot innfangede bisvermer.

Den driftsansvarlige skal stille opp bikubene som brukes til fangst eller mottak av bisvermene i en registrert bigård som er opprettet kun til dette formålet, en såkalt svermebigård, som ligger minst 300 meter fra andre registrerte bigårder eller bigårdsplasser. Bikubene skal være nye eller rengjorte og kan inneholde tavler med eller uten byggevoks.

Etter at en bisverm er holdt i fangst- eller mottakerkuben i fire dager, skal den driftsansvarlige flytte bisvermen over i en ny eller rengjort bikube som inneholder tavler med byggevoks. Det gamle vokset i fangst- eller mottakerkuben skal fjernes fra denne og håndteres etter animaliebiproduktforskriften.

Den driftsansvarlige kan fange inn eller motta bisvermer i svermebigården fra og med 1. mai til og med 31. juli.

Etter at siste bisverm er fanget inn eller mottatt for sesongen, skal den driftsansvarlige sørge for at undersøkelsene som kreves for å kunne flytte honningbiene til en annen bigård i Norge, jf.

landdyrforflytningsforskriften § 12, blir gjennomført i alle bikubene snarest mulig. Undersøkelsene skal gjennomføres selv om honningbiene ikke skal flyttes.

Den driftsansvarlige må ha fjernet alle honningbier, som stammer fra bisvermer fanget inn eller mottatt en foregående sesong, fra svermebigården før den kan brukes til fangst eller mottak av nye bisvermer.

Den driftsansvarlige skal sikre at utstyr som brukes i en svermebigård ikke blir brukt i andre bigårder.

§ 35. Dyreansamlinger og åpne gårder

Den driftsansvarlige skal sikre at en dyreansamling eller åpen gård gjennomføres på en måte som i størst mulig grad hindrer smitteoverføring.

Den driftsansvarlige skal melde fra til Mattilsynet om arrangementet senest 7 dager i forveien.

Meldingen skal inneholde opplysninger om registreringsnummeret til anlegget der arrangementet skal finne sted, tidsrommet for arrangementet og hvilke tiltak som er planlagt for å hindre smitteoverføring.

Dyreansamlinger skal være smittemessig skilt fra steder der dyr holdes permanent.

Den driftsansvarlige for dyreansamlingen skal sikre at dyrene følges av en egenerklæring fra den som er driftsansvarlig for dyrene i anlegget de kommer fra. Dyr fra andre fylker enn der dyreansamlingen foregår, skal i tillegg følges av en veterinærattest. Egenerklæringen og veterinærattesten skal dokumentere at dyrene ikke viser tegn på smittsom sykdom, og at de kommer fra anlegg som ikke er omfattet av offentlige restriksjoner på grunn av en sykdom dyrene er mottakelige for. Dokumentasjonen er gyldig i 7 dager fra utstedelsesdatoen. Dokumentasjonen skal oppbevares hos arrangøren i ett år og legges fram når

Mattilsynet ber om det.

Fjerde ledd gjelder ikke for hester, hunder og katter. Det gjelder heller ikke mindre pattedyr og burfugler som holdes som kjæledyr.

§ 36. Krav til registreringspliktige anlegg for oppsamling av dyr

Registreringspliktige anlegg for oppsamling av dyr fra anlegg med næringsrettet dyrehold skal være skilt fra andre anlegg med dyr. Dyr som skal videre til slakteri, kan oppstalles i anlegget, men ikke samtidig med livdyr.

Den driftsansvarlige skal sikre at livdyr som kommer til anlegget følges av en veterinærattest. Attesten skal dokumentere at dyrene ikke viser tegn på smittsom sykdom, og at de kommer fra et anlegg som ikke

(11)

er omfattet av offentlige restriksjoner på grunn av en sykdom dyrene er mottakelige for. Veterinærattesten er gyldig i 7 dager fra utstedelsesdatoen.

§ 37. Kunnskapskurs om dyrehelse

Driftsansvarlige i anlegg med næringsrettet dyrehold skal ha gjennomført et kurs i dyrehelse, og må ta oppdateringskurs ved behov. Nye driftsansvarlige skal ha gjennomført kurset i løpet av det første året som driftsansvarlig.

Driftsansvarlige for honningbier, som kan dokumentere at de er over 18 år og har gjennomgått og bestått et kompetansekurs godkjent av Mattilsynet, kan foreta den kliniske undersøkelsen og varroaundersøkelsen som kreves etter landdyrforflytningsforskriften § 12 i sine egne bigårder. For å beholde retten må de bestå fornyet prøve minst hvert tiende år.

Kravet om kurs etter første ledd gjelder ikke driftsansvarlige i anlegg med næringsrettet dyrehold som kan dokumentere kompetanse i dyrehelse på agronomnivå eller høyere.

Kapittel VIII. Utfyllende nasjonale bestemmelser – veterinærers og

laboratoriers plikter i forbindelse med melding om sykdommer hos landdyr, reptiler, amfibier og sjøpattedyr

§ 38. Hastemeldingsplikt for veterinærer og laboratorier

Veterinærer og laboratorier skal sende hastemelding etter § 18 første ledd om nasjonal liste 1- og 2- sykdom eller Bsal hos landdyr, reptiler, amfibier eller sjøpattedyr skriftlig via Mattilsynets meldesystem.

For nasjonal liste 1-sykdommer og andre sykdommer som Mattilsynet bestemmer skal meldingen også skje muntlig.

Veterinærer og laboratorier plikter også umiddelbart å melde fra til Mattilsynet på samme måte ved påvisning av, eller grunn til mistanke om, at landdyr, reptiler, amfibier eller sjøpattedyr har sykdom som oppfyller ett eller flere av disse vilkårene:

a. kan medføre fare for død eller alvorlig helseskade hos mennesker b. kan føre til at et større antall dyr blir utsatt for sykdom

c. kan utløse store økonomiske tap for samfunnet

d. kan gi andre vesentlige samfunnsmessige konsekvenser e. antas ikke å forekomme i Norge

f. har uvanlig utbredelse

g. svekker dyrets helsetilstand på uvanlig måte eller i uvanlig høy grad.

Plikten til å gi hastemelding gjelder ikke nye tilfeller i samme sykdomshendelse.

§ 39. Melding for veterinærer og laboratorier

Laboratorier som påviser nye tilfeller av sykdom hos landdyr, reptiler, amfibier eller sjøpattedyr i anlegg som Mattilsynet har pålagt restriksjoner, skal gi Mattilsynet skriftlig melding innen 24 timer etter

påvisningen.

Laboratorier som påviser antibiotikaresistente bakterier som fastsatt i vedlegget over nasjonal liste 3- sykdommer, skal sende melding etter § 18 annet ledd skriftlig til Mattilsynet. Meldingen skal sendes senest innen 7 dager etter påvisningen. Dette gjelder likevel ikke dersom det er inngått avtale mellom laboratoriet og Mattilsynet om at melding skal gis på en annen måte eller på et annet tidspunkt.

(12)

Veterinærer som påviser nasjonal liste 3-sykdom hos landdyr, andre dyr som lever på land eller

sjøpattedyr, foruten Bsal, skal sende melding etter § 18 annet ledd skriftlig til Mattilsynet. Meldingen skal sendes senest 7 dager etter påvisningen. Når prøver sendes til analyse for undersøkelse i laboratorium utenfor Norge, skal skriftlig melding sendes av veterinær som er ansvarlig for prøvetakingen.

§ 40. Nødvendige opplysninger i meldinger

Når veterinærer og laboratorier sender meldinger etter § 18 eller dette kapittel skal meldingen inneholde nødvendige opplysninger om

a. melderen

b. sykdommen, herunder symptomer og eventuell diagnose c. stedet dyrene holdes og art

d. dyrene som er rammet av sykdommen e. tidspunktet for mistanke eller påvisning.

§ 41. Isolater og nye prøver

Laboratorier skal på anmodning fra Mattilsynet sende bakterieisolater til Veterinærinstituttet.

§ 42. Tilgang til opplysninger

Driftsansvarlige og kjæledyreiere skal ha tilgang til opplysninger om hvilke tilfeller av sykdom hos egne dyr som er meldt til Mattilsynet.

Veterinærer og laboratorier skal ha tilgang til opplysninger om hvilke tilfeller av sykdom som de selv har meldt til Mattilsynet.

Referanselaboratorier skal ha tilgang til opplysninger om hvilke tilfeller av sykdom innen deres ansvarsområde som er meldt til Mattilsynet.

Kapittel IX. Administrative bestemmelser

§ 43. Tiltak, tilsyn og vedtak

Mattilsynet gjennomfører tiltak, fører tilsyn og kan fatte nødvendige vedtak for å oppnå etterlevelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften.

§ 44. Straff

Overtredelse av bestemmelser gitt i denne forskriften eller enkeltvedtak gitt i medhold av forskriften, er straffbart i henhold til matloven § 28 og dyrehelsepersonelloven § 37.

§ 45. Dispensasjon

Mattilsynet kan i særskilte tilfelle dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften, forutsatt at det ikke vil stride mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen.

§ 46. Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft fra den dato den blir kunngjort i Norsk Lovtidend.

(13)

Vedlegg – Nasjonal liste for sykdommer hos landdyr, reptiler og amfibier og sjøpattedyr

Liste 1. Sykdommer

Norsk betegnelse Internasjonal betegnelse Smittestoff Høyest EU-kategori og art t.o.

Afrikansk hestepest^* (AHP)

African horse sickness (AHS)

AHS-virus (Orbivirus, Rheoviridae)

A (Equidae)

Afrikansk svinepest^* (ASP)

African swine fever (ASF)

ASF-virus (ASF-virus, Asfariviridae)

A (Suidae)

Aviæar influensa^* (AI)

Avian influenza (AI)

AI-virus (Infuensavirus A, Orthomyxoviridae) Gjelder høypatogen (HP) AI hos alle fugler og Lavpatogen (LP) AI subtype H5 eller H7 hos tamme fugler

HPAI = A (Aves)

Blåtunge^* Bluetongue Bluetongue-virus

(Orbivirus, Rheoviridae) Serotype 1-24

C (Antilocapridae, Bovidae, Camelidae, Cervidae, Giraffidae, Moschidae, Tragulidae)

Brucellose^* Brucellosis Brucella ssp B/D/E (se forordning (EU)

2018/1882) Ebola- og Marburgvirus Ebola hemorrhagic fever

and Marburg hemorrhagic fever

Ebolavirus (Ebolavirus, Filoviridae), Marburg virus (Marburgvirus, Filoviridae)

D (apes)

Epizootisk hemoragisk*

sjukdom hos hjortedyr Epizootic haemorrahgic

disease of deer (EHD) EHD-virus (Orbivirus,

Rheoviridae) D (Antilocapridae, Bovidae, Camelidae, Cervidae, Giraffidae, Moschidae, Tragulidae) Klassisk svinepest^* (KSP) Classical swine fever

(CSF)

KSP-virus (Pestivirus, Flaviviridae)

A (Suidae, Tayassuidae)

Kvegpest^** Rinderpest Rinderpestvirus

(Morbillivirus, Paramyxoviridae)

A (Artiodactyla)

Lumpy skin disease^* Lumpy skin disease (LSD) LSD-virus (Capropoxvirus, Poxviridae)

A (Bison ssp., Bos ssp., Bubalus ssp.)

Miltbrann^* Anthrax Bacillus anthracis D (Perissodactyla,

(14)

Artiodactyla, Proboscidea) Munn- og klovsyke^*

(MKS)

Foot and mouth disease (FMD)

FMD-virus (Aphtovirus, Picornaviridae)

A (Artiodactyla, Proboscidea)

Newcastlesyke^* Newcastle disease (ND) ND-virus (Aviært paramyxovirus 1, Avulavirus, Paramyxoviridae)

A (Aves)

Ondartet beskjelersyke^* Dourine Trypanosoma equiperdum D (Equidae) Ondartet lungesjuke

storfe^*

Contagious bovine pleuropneumonia (CBPP)

Mycoplasma, mycoides subsp. mycoides, SC

A (Bison ssp., Bos ssp., Bubalus ssp., Syncerus cafer)

Ondartet smittsom griselammelse

Teschen disease Porcine teshovirus serotype 1 (PTV-1) (Teschovirus, Picornaviridae)

Ikke-listeført i EU

Pseudorabies^* Aujeszky's disease AD-virus (Suis

herpesvirus1, Alphaherpes- virinae, Herpesviridae)

C (Suidae)

Rabies^* Rabies Rabiesvirus (Lyssavirus,

Rhabdoviridae)

B (Carnivora, Bovidae, Suidae, Equidae, Cervidae, Camelidae)

E (Chiroptera) Rift Valley Fever^* Rift Valley Fever (RVF) RVF-virus (Phlebovirus,

Bunyaviridiae)

A (Perissodactyla, Antilocapridae, Bovidae, Camelidae, Cervidae, Giraffidae,

Hippopotamidae, Moschidae, Proboscidea) Saue- og geitekopper^* Sheep and goat pox Saue- og geitekoppevirus

(Capripoxvirus, Poxviridae)

A (Ovis ssp., Capra ssp.)

Smittsom gastroenteritt Transmissible

gastroenteritis of swine (TGE)

TGE-virus (Alphacorona- virus, Coronaviridae)

Smittsom pleuro- pneumoni hos geit^*

Contagious caprine pleuropneumonia (CCPP)

Mycoplasma capricolum subsp. capripneumoniae

A (Ovis ssp., Capra ssp., Gazella ssp.)

Smittsomt blæreutslett gris

Swine vesicular disease (SVD)

SVD-virus (Enterovirus, Picornaviridae)

Småfepest^* Peste des petits ruminants PPR-virus (Morbillivirus, A (Ovis ssp., Capra ssp.,

(15)

(PPR) Paramyxoviridae) Camelidae, Cervidae)

Snive^* Glanders Burkholderia mallei A (Equidae, Capra ssp.,

Camelidae) Vesikulær stomatitt (VS) Vesicular stomatitis (VS) VS-virus (Vesikulovirus,

Rhabdoviridae)

* Meldepliktig OIE.

** Erklært utryddet på verdensbasis i 2011.

Liste 2. Sykdommer

1. Sykdommer hos flere dyrearter

Aviær klamydiose^* Avian chlamydiosis Chlamydophila ssp, C.

psittaci, C.avium ogC.

gallinacea

D (Psittaciformes)

Ekinokokkose^* Echinococcosis/hydatidosi s

Echinococcus multilocularis og

Echinococcus granulosus

C (Canidae)

Infesiøs bovin

rhinotrakeitt, Infeksiøs pustuløs vulvovagenitt^*

Infectious bovine

rhinotracheitis Infectious pustular vulvovaginitis (IBR/IPV)

IBR/IPV-virus (Bovine herpesvirus 1 (BoHV-1), Herpesviridae)

C (Bison ssp., Bos ssp., Bubalus ssp.) + D (Camelidae, Cervidae)

Overførbare spongiforme encefalopatier^*, unntatt skrapesjuke hos småfe og BSE hos storfe

Transmissible spongiform encephalopathy (TSE), inkludert Chronic wasting disease

Prion (PrP^Sc) Ikke-listeført i EU – reguleres i stedet av TSE- regelverket

Paratuberkulose^* Paratuberculosis John's disease

Mycobacterium avium subsp. paratuberculosis

E (Bison ssp., Bos ssp., Bubalus ssp., Ovis ssp., Capra ssp., Camelidae, Cervidae)

Q-feber Q-fever Coxiella burnetii E (Bison ssp., Bos ssp., Bubalus ssp., Ovis ssp., Capra ssp.)

Salmonellainfeksjoner Salmonellosis Salmonella spp. D (Gallus gallus, Meleagris gallopavo, Numida meleagris,

(16)

Coturnix coturnix, Phasianus colchicus, Perdix perdix, Anas spp.) Saueskabb

hos småfe og kameldyr

Scabies psoroptica Psoroptes ovis Ikke-listeført i EU

Surra Surra Trypanosoma evansis D (Equidae, Artiodactyla)

Trikinoser^* Trichinellosos Trichinella spp. D (Bison ssp., Bos ssp., Bubalus ssp.)

Tuberkulose^* Tubercolosis M.bovis, M.tuberculosis og M.caprae

B/D/E (se forordning (EU) 2018/1882)

Vestnilfeber^* West Nile fever (WNF) WNF-virus (Alphavirus, Togaviridae)

E (Equidae, Aves)

* Meldepliktig OIE.

2. Hest

Infeksiøs anemi^* Equine infectious anaemia (EIA)

EIA-virus (Lentivirus, Retroviridae)

D (Equidae)

Kverke Strangles Streptococcus equi subsp.

equi

Virusencefalomylitt hos hest^* i form av Venezuelan equine encefalomyelitis (VEE), Eastern equine encephalomyelitis (EEE), Western equine

encephalomyelitis (WEE) og Japanese

encephalomyelitis (JE)

Equine encephalomyelitis VEE-virus (Alphavirus, Togaviridae)

EEE-virus (Alphavirus, Togaviridae) WEE-virus (Alphavirus, Togaviridae og JE-virus (Alphavirus, Togavirdae)

D (Venezuelan equine encephalomyelitis – Equidae)

* Meldepliktig OIE.

3. Storfe

(17)

Bovin genital campylobakteriose^*

Bovine genital campylobacteriosis

Campylobacter fetus subsp. veneralis

D (Bison ssp., Bos ssp., Bubalus ssp.)

Bovine spongiform encefalopati^* (BSE)

Bovine spongiform encephalopathy

Prion (PrP^Sc) Ikke-listeført i EU – reguleres i stedet av TSE- regelverket

Bovin tritrichomoniasis^* Trichomonosis Tritrichomonas foetus D (Bison ssp., Bos ssp., Bubalus ssp.)

Bovin virusdiare Bovin viral diarrhoea (BVD)

Bovint virus diaré virus C (Bison ssp., Bos ssp., Bubalus ssp.)

MRSA

som har vist eller viser evne til å etablere seg og spres mellom dyr i husdyrbesetninger (Dyreassosiert MRSA)

Livestock associated Methicillin-resistant Staphylococcus aureus (LA-MRSA)

Staphylococcus aureus resistente mot cefoxitin (MIC > 4 mg/L,

sonediameter < 22 mm), eller ved påvist mecA- eller mecC-gen

Enzootisk bovin leukose^* Enzootic bovin leukosis (EBL)

BL-virus (Retrovirus, Retroviridae)

C (Bison ssp., Bos ssp., Bubalus ssp.)

Leptospirose Leptospirosis Leptospira sejroe Ikke-listeført i EU Mykoplasma bovis Mycoplasma bovis Mycoplasma bovis Ikke-listeført i EU Ringorm Ringworm Trichophyton verrucosum Ikke-listeført i EU

* Meldepliktig OIE.

4. Småfe

Border disease Border disease (BD) BD-virus (Pestivirus, Flaviviridae)

MRSA

(18)

Enzootisk abort hos søye^*Enzootic abortion of ewes (ovine chlamydiosis)

Chlamydophila abortus Ikke-listeført i EU

Ondarta fotråte Infectous foot rot Virulente stammer av Dichelobacter nodosus

Infeksiøs agalakti^* Contagious agalactia Mycoplasma agalactiae Ikke-listeført i EU Lentivirus infeksjoner

hos småfe* (Artritt- encefalitt hos sau og geit og mædi)

Caprine arthritis- encephalitis (CAE) og maedi-visna viral infection

CAE-virus og MV-virus (Lentivirus og Retrovirus, Retroviridae)

Lungeadenomatose Ovine pulmonary adenocarsinoma

Jaagsiekte sheep virus (retrovirus, Retroviridae)

Skrapesjuke^* Scrapie Prion (PrP^Sc) Ikke-listeført i EU –

reguleres i stedet av TSE- regelverket

* Meldepliktig OIE.

5. Svin

Influensa Swine influenza Influensa virus A, (unntatt H1N1 pdm 09),

Orthomyxo viridae)

Leptospirose Leptospirosis Leptospira pomona og L.

australis

MRSA

Mycoplasma hyopneumoniae

Porcine enzootic pneumonia

Mycoplasma hyopneumoniae

Nekrotiserende enteritt (tarmbrann)

Clostridium perfringens type C infection

Clostridium perfringens type C

Porcin epidemisk diaré Porcine epidemic diarrhoea (PED)

PED-virus (Alphacorona- virus, Coronaviridae)

(19)

Porcint respiratorisk og reproduksjonssyndrom^*

Porcine reproductive and respiratory syndrome (PRRS)

PRRS-virus (Arterivirus, Arteriviridae)

D (Suidae)

* Meldepliktig OIE

6. Fjørfe

Aviær mycoplasmose^* Avian mycoplasmosis M. gallisepticum, M.

meleagridis og M.

synoviae

D (Gallus gallus, Meleagris gallopavo)

Aviær rhinotrakeitt hos kalkun

Turkey rhinotracheitis (TRT)

Aviært metapneumo-virus (Metapneumo-virus, Paramyxoviridae)

Egg dropp syndrom Egg drop syndrome (EDS- 76)

EDS-76-virus (Adenovirus, Adenoviridae)

Hønsekolera^* Fowl cholera Pasteurella multocida subsp. multocida

Infeksiøs bronkitt^* Avian infectious bronchitis (IB)

IB-virus

(Gammacoronavirus, Coronaviridae)

Infeksiøs laryngotrakeitt^* Avian infectious laryngotracheitis (ILT)

ILT-virus (Gallid herpesvirus 1, Alphaherpes-virinae, Herpesviridae)

Paramyxovirus-infeksjon hos tamduer, unntatt Newcastlesyke

Avian paramyxovirus infection (except Newcastle disease)

Aviært paramyxovirus 1, (Avulavirus,

Paramyxoviridae)

Tuberkulose^* Tubercolosis M.avium subsp avium Ikke-listeført i EU Virusenteritt hos and Duck virus enteritis (DVE) Andeenterittvirus

(Alphaherpes-virus, Herpesviridae)

Virushepatitt hos and^* Duck virus hepatitis (DVH)

DVH I, II, III. DVH I (Avihepatovirus,

Picornaviridae) DVH II og III (Astrovirus 1og 2,

(20)

Avastrovirus, Astroviridae)

* Meldepliktig OIE.

7. Bier og humler

Liten kubebille^* Small Hive Beetle Aethina tumida D (Apis, Bombus ssp.) Lukket yngelråte^* American foulbrood of

honeybees

Paenibacillus larvae D (Apis)

Steinyngel Stonebrood Aspergillus flavus, A.

fumigatus eller A. niger

Tropilaelaps-midd^* Infestation with

Tropilaelaps of honeybees Tropilaelaps ssp. D (Apis)

Åpen yngelråte^* European foulbrood Melissococcus plutonius Ikke-listeført i EU

* Meldepliktig OIE.

8. Hund, katt, pelsdyr, gnagere, haredyr og primater

Apekopper Monkey Pox Poxviridae Ikke-listeført i EU

Europeisk

brunharesyndrom (EHBS)

European brown hare syndrom

Lagovirus (Calciviridae) Ikke-listeført i EU

Leishmaniose Leishmaniose Leishmania spp Ikke-listeført i EU Leptospirose

hos hund

Leptospirosis Leptospira canicola Ikke-listeført i EU

Myxomatose^* Myxomatosos Myxomavirus

(Leporipoxvirus, Poxviridae)

Ringorm Ringworm Microsporum canis Ikke-listeført i EU

(21)

hos pelsdyr Korona virus hos mink

SARS Covid 19 SARS-CoV-2 Ikke-listeført i EU

Sarcoptesskabb hos rev i fangenskap

Sarcopic mange in foxes Sarcoptes scabiei Ikke-listeført i EU

Viral hemorrhagisk sjukdom hos kanin^*

Rabbit haemorrarhagisc disease (RHD)

RHD-virus (Lagovirus, Caliciviridae)

Virusenteritt hos mink

Parvovirus enteritis Parvovirus (Parvoviridae) Ikke-listeført i EU

* Meldepliktig OIE.

Liste 3. Sykdommer

1. Hest

Godartet beskjelersyke ^* Equine coital exanthema Equin herpesvirus 3 (EHV- 3) Herpesviridae

Hesteinfluensa ^* Equine influenza Influenza virus A H7N7 eller H3N8 (Influenzavirus A, Orthomyxo-viridae)

Rhinopneumonitt * (virusabort)

Equine rhinopneumonitis Equine herpevirus -1 eller - 4 (EHV-1, EHV-4) (Herpesviridae)

Smittsom metritt ^* Contagious equine metritis (CEM)

Taylorella equigenitalis Ikke-listeført i EU

Virusarteritt^* Equine viral artheritis (EVA)

Equine arteritis virus (Arteriviridae)

* Meldepliktig OIE.

2. Storfe

(22)

Cysticerkose hos storfe ^* Bovine cysticercosis Taenia saginata Ikke-listeført i EU Infeksjon med

Schmallenbergvirus (SBV)

Schmallenberg Bunyaviridae Ikke-listeført i EU

Smittsom diare (Vinterdysenteri)

Winter dysentery in cattle Bovine coronavirus (BCV)(Coronaviridae)

Smittsomme

luftveisinfeksjoner hos storfe

Contagious respiratory tract infections in bovine animals

Bovin respiratorisk

syncytial virus, (BRSV) og Parainfluensa virus type 3 (PIV-3)

Streptococcus agalactiae Streptokokkus agalactie Streptokokkus agalactie Ikke-listeført i EU

* Meldepliktig OIE.

3. Småfe

Byllesjuke Caseous lymphadenitis in sheep and goats

Actinobacillius lignieresii og Corynebacterium pseudo-tuberculosis

4. Svin

Cysticerkose hos svin^* Porcine cysticercosis Taenia solium Ikke-listeført i EU Infeksjon med porcint

respiratorisk coronavirus

Porcine respiratory coronavirus infection (PRCV)

PRC-virus (Alphacorona- virus, Coronaviridae)

Influensa Swine influenza Influensavirus:

H1N1pdm09

(23)

* Meldepliktig OIE.

5. Fjørfe

Infeksiøs bursitt (Gumboro)^*

Infectious bursal disease (IBD) Gumboro disease

IBD-virus (Avibirnavirus, Birnaviridae)

Smittsom hjerne- og ryggmargbetennelse hos høns – aviær

encefalomyelitt (AE)

Avian encephalomyelitis (AE)

Aviært

encephalomyelitvirus (AE- virus) (Hepatovirus, Picornaviridae)

Smittsom hønselammelse Marek's disease (MD) MD-virus (Mardivirus, Herpesviridae)

* Meldepliktig OIE.

6. Bier og humler

Trakémiddinfeksjon Acarapiosis of honeybees Acarapis woodi Ikke-listeført i EU Varroainfeksjon^* Varroosis of honey bees Varroa destructor C (Apis)

* Meldepliktig OIE.

7. Sjukdommer hos flere dyrearter

Infeksjon med Batrachochytrium salamandrivorans (Bsal)^*

Infection with Batrachochytrium salamandrivorans (Bsal)

Batrachochytrium salamandrivorans

D (Caudata)

(24)

Klamydiainfeksjoner hos andre dyrearter enn småfe, fjørfe og andre fugler

Chlamydia infections Chlamydia spp. Ikke-listeført i EU

Kopper og koppelignende sjukdommer – unntatt saue- og geitekopper

Cow pox Swine pox Orthipoxvirus

(Poxviridae), Swinepox virus (Suipoxvirus, Poxviridae)

Leptospirose Leptospirosis Leptospira ssp, ikkeL.

pomona og L. australis (svin), L. sejroe (storfe) og L.canicola (hund)

Lever- og

hjernebetennelse hos rev og hund

Fox encephalitis/hepatitis contagiosa canis (HCC)

Canian adenovirus 1 (CAV-1) (Adenoviridae)

Louping ill Louping ill Louping ill virus,

(Flavivirus, Flaviviridae) Ikke-listeført i EU Ondartet katarrfeber Malignant catarrhal fever

(MCF)

MCF-virus (ovine herpesvirus 2, (OvHv-2), Herpesviridae)

Parafilariose Parafilariosis Parafilaria multipapillosa (hest), Parafilaria bovicola (storfe)

Parvovirus-infeksjoner, unntatt virusenteritt hos mink

Parvovirus Parvovirus (Parvoviridae) Ikke-listeført i EU

Pasteurellose hos rein

Pasteurellosis Pasturella

multocida/Manheimia haemolytica

Rabies^* hos flaggermus

Rabies Rabiesvirus (Lyssavirus,

Rhabdoviridae)

E (Chiroptera)

Ringorm som ikke er Liste 2-sykdom

Ringworm Microsporum spp. og

Trichophyton spp.

Tuberkulose hos pattedyr, unntatt M.

tuberculosis, M. bovis og M.caprae

Tuberculosis Mycobacterium avium subsp. hominisuis

Tularemi (harepest) Tularemia Francisella tularensis Ikke-listeført i EU

Valpesjuke Distemper Valpesjukevirus

(Morbillivirus, Paramyxoviridae)

(25)

* Meldepliktig OIE.

8. Antibiotikaresistente bakterier

Norsk betegnelse Internasjonal betegnelse Smittestoff Høyest EU-kategori t.o.

Kolistinresistente Enterobacterales, Acinetobacter spp. og Pseudomonas spp.

Colistin-resistant Enterobacterales, Acinetobacter spp. and Pseudomonas spp.

Enterobacterales (f.eks.

Escherichia coli og Klebsiella spp.), Acinetobacter spp. og Pseudomonas spp.

resistente mot kolistin (MIC ECOFF > 2 mg/L, 2 mg/L og 4 mg/L,

respektivt, eller ved påvist mcr gener).

Unntatt fra meldingsplikt er Enterobacterales som er naturlig resistent mot kolistin: Proteus spp., Morganella morganii, Serratia spp. og Providencia spp.

ESBL/AmpC beta- laktamase

produserendeEnterobacte rales og Pseudomonas spp.

ESBL/pAmpC

betalactamase producing Enterobacterales and Pseudomonas spp.

Escherichia coli og Klebsiella spp.) og Pseudomonas spp.

resistente mot 3. og 4.

generasjons cefalosporiner.

E. coli; MIC (sonediameter):

• Cefotaxime MIC > 0.25 mg/L (< 21 mm)

• Ceftazidime MIC > 0.5 mg/L (< 20 mm)

Salmonella spp.; MIC (sonediameter):

• Ceftazidime MIC > 2 mg/L (< 20 mm) K. aerogenes; MIC (sonediameter):

• Cefotaxime MIC > 0.5 mg/L (-)

• Ceftazidime MIC > 1

(26)

mg/L (-)

K. oxytoca; MIC (sonediameter):

• Cefotaxime MIC >

0.125 mg/L (-)

• Ceftazidime MIC > 0.5 mg/L (-)

K. pneumoniae; MIC (sonediameter):

• Ceftazidime MIC > 0.5 mg/L (< 19 mm)

Pseudomonas aeruginosa; MIC (sonediameter):

• Ceftazidime MIC > 8 mg/L (< 16 mm)

Unntak fra meldingsplikt er påvisning av

iboende/naturlig resistens;

f.eks. resistens for cefotaxime hos

Acinetobacter baumannii, Pseudomonas aeruginosa og Stenotrophomonas maltophilia.

Karbapenemaseproduser ende/Karbapenemresiste nte Enterobacterales, Acinetobacter spp. og Pseudomonas spp.

Carbapenemase

producing/Carbapenem- resistant Enterobacterales, Acinetobacter spp. og Pseudomonas spp.

Escherichia coli, Klebsiella spp., Enterobacter spp.), Acinetobacter spp. og Pseudomonas spp.

resistente mot karbapenemer.

Enterobacterales; MIC (sonediameter):

• Meropenem MIC >

0.125 mg/L (< 25 mm) Acinetobacter baumannii og Pseudomonas

aeruginosa; MIC (sonediameter for P.

aeruginosa):

• Meropenem MIC > 2 mg/L (< 24 mm)

Unntatt fra meldingsplikt er Enterobacterales som er naturlig resistent mot

(27)

karbapenemer slik som Stenotrophomonas maltophilia.

Linezolidresistente enterokokker (LRE)

Linezolid-resistant Enterococcus spp. (LRE)

Enterococcus spp.

resistente mot linezolid (MIC > 4 mg/L, sonediameter < 19 mm) og/eller isolater med påvist overførbart

linezolidresistensgen

Meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA)

Methicillin-resistant Staphylococcus aureus (MRSA)

sonediameter < 22 mm), eller ved påvist mecA- eller mecC-gen.

Meticillinresistente Staphylococcus pseudintermedius (MRSP)

Methicillin-resistant Staphylococcus

pseudintermedius (MRSP)

Staphylococcus pseudintermedius resistente mot cefoxitin (MIC > 4 mg/L,

sonediameter < 22 mm), eller ved påvist mecA- eller mecC-gen.

Linezolidresistente stafylokokkker (LRS)

Linezolid-resistant Staphylococcus spp.

Staphylococcus spp.

resistente mot linezolid (MIC > 4 mg/L, sonediameter < 19 mm) og/eller isolater med påvist overførbart

linezolidresistensgen.

Vancomycinresistente enterokokker

(VRE)

Vancomycin-resistant Enterococcus spp.

Enterococcus spp.

resistente mot vancomycin (MIC > 4 mg/L,

sonediameter < 12 mm).

Unntatt fra meldingsplikt er Enterococcus

gallinarum og E.

casseliflavus som er naturlig resistente.

Fluorokinolonresistente termofile Campylobacter spp.

Fluoroquinolone-resistant Campylobacter spp.

Termofile Campylobacter spp. (f. eks.C. jejuni og C.

coli) resistente mot fluorokinoloner:

(28)

• Ciprofloxacin MIC >

0.5 mg/L (sonediameter <

26 mm).

Forordninger

For å gjøre det lett å finne frem til ordlyden i de forordningene som blir gjennomført, gjengir vi dem i dette avsnittet. Teksten nedenfor er kun til informasjon, og er ikke en del av forskriften.

Konsolidert forordning (EU) 2016/429 om smittsomme dyresykdommer og om endring og oppheving av visse rettsakter på dyrehelseområdet

(«dyrehelseforordningen»)

Nedenfor gjengis til informasjon dansk konsolidert versjon av grunnrettsakten, forordning (EU) 2016/429, da norsk oversettelse ikke foreligger per dags dato. Grunnrettsakten er endret ved forordning (EU) 2017/625 og forordning (EU) 2018/1629. Alle endringer av grunnrettsakten er innarbeidet nedenfor.

►B Forordning (EU) 2016/429 om smittsomme dyresykdommer og om endring og oppheving av visse rettsakter på dyrehelseområdet («dyrehelseforordningen»)

som endret ved

►M1 Forordning (EU) 2017/625

►M2 Forordning (EU) 2018/1629

For å lese konsolidert dansk versjon av forordning (EU) 2016/429 se her:

Forordning (EU) 2018/1882 om kategorisering av listeførte sykdommer

Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av grunnrettsakten, forordning (EU) 2018/1882.

KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) 2018/1882 av 3. desember 2018

om anvendelsen av visse regler for forebygging og bekjempelse av sykdom som skal gjelde for kategorier av listeførte sykdommer, og om opprettelse av en liste over arter

og grupper av arter som utgjør en betydelig risiko for spredning av disse listeførte sykdommene

EUROPAKOMMISJONEN HAR

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte,

under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/429 av 9. mars 2016 om smittsomme dyresykdommer og om endring og oppheving av visse rettsakter på dyrehelseområdet

(«dyrehelseforordningen»)¹, særlig artikkel 8 nr. 2 og artikkel 9 nr. 2, og ut fra følgende betraktninger: