Att.: Katrine Gabrielsen
Vår saksbehandler: Kristina Bergset Telefon: 943 65 757
E-post: [email protected]
Svar høringsuttalelser ny omformerstasjon på Jessnes Generell kommentar:
Det er flere av høringsuttalelsene som omhandler at Jessnes er et område for fremtidig
boligutvikling. Ringsaker kommune avkrefter dette og viser til kommuneplanens arealdel, hvor det ikke er vist nye boligområder på Jessnes ut over det som er utbygd eller er i ferd med å bygges ut.
Ringsaker kommune
Ringsaker kommune har ingen innvendinger til søknaden. Bane NOR har ingen kommentar til Ringsaker kommunes uttalelser. Bane NOR vil holde kommunen oppdatert underveis i prosessen, samt følge kommunens kvalitetskrav der det er relevant.
Elvia (tidligere Eidsiva nett)
Elvia har ingen innvendinger til søknaden. Bane NOR samarbeider med Elvia om gjennomføring av prosjektet.
Hedmark fylkeskommune
Hedmark fylkeskommune har ingen innvendinger til søknaden. Fylkeskommunen har gitt tillatelse til inngrep i de to automatisk fredete kulturminnene som tiltaket kommer i konflikt med.
Varslingsplikter jf. Kulturminneloven §8 andre ledd er også innarbeidet. Eventuelle funn av nye kulturminner vil varsles iht. kulturminneloven § 8 andre ledd.
Statnett
Statnett har en del kommentarer til dimensjonering av anlegget.
Til punkt 1 og 3 har Bane NOR følgende svar: Bane NOR skal melde inn tiltaket iht. FOS § 14, hvor Statnett og Bane NOR skal bli enige om utforming som oppfyller FIKS-krav. I tillegg skal anlegget registreres i Fosweb, iht. energilovforskriften §6-1 før idriftsettelse, senest 4 uker før
spenningssetting. Bane NOR vil ta initiativ om videre dialog vedrørende tilbakemating fra tog.
Til punkt to har Elvia (tidligere Eidsiva Nett) følgende svar: Elvia mener det er tilstrekkelig med reserve i spoleytelse i nettet i dag til å koble til omformerstasjon på Jessnes. Det er planlagt ny P- spole i Østnettet i tillegg til å re-innsette den gamle spolen fra Vang transformatorstasjon. Begge spolene vil bidra til høyere spoleytelse totalt sett i 132 kV Østnettet.
Fylkesmannen i Innlandet
Bane NOR har hatt flere møter med Ringsaker kommune for å tilpasse tiltaket med gjeldene planprosesser. Bane NOR følger gjeldende krav til prosjektering og bygging av anlegget. Bane NOR har gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse i tidlig fase, denne analysen oppdateres iht.
kraftberedskapsforskriften.
Odd-Amund Lundberg
Odd-Amund Lundberg har flere kommentarer til utforming og prosjektering av tiltaket. Bane NOR er kjent med innspillene fra tidligere. Bane NOR etablerer vei til Lundberg. Eventuelle andre
tilpasninger tas direkte i avtale om grunnerverv. Bane NOR håper å komme til en enighet med grunneier.
Ola Frang Wetten
Ola Frang Wetten har flere høringskommentarer, Bane NOR svarer ut kommentarene i samme nummerering som uttalelsene har. Bane NOR opplyser også om at det er NVE som er
samfunnsinstansen som vurderer det store bildet for samfunnet som helhet.
1. Ola Frang Wetten har, ifølge NVE, mottatt alle vedlegg. Bane NOR har ikke mottatt noen reviderte uttalelser etter vedleggene ble sendt.
2. Bane NOR vil tilpasse anlegget så godt det lar seg gjøre til omkringliggende
eiendomsmasse, dette tilpasses i detaljprosjekteringen som utføres av valgt leverandør.
3. Oppsummert stiller høringspart i punkt 3 motargumenter og spørsmål til hvorfor alternativet å beholde eksisterende omformerstasjoner og lokasjoner ved Tangen og Rudshøgda er valgt bort. Som et overordnet svar og slik det er beskrevet i konsesjonssøknaden, bygges det et kontaktledningssystem med autotransformatorer som overfører effekt på et høyere spenningsnivå. Denne løsningen muliggjør færre omformerstasjoner sammenlignet med gammel løsning for kontaktledningsanlegget. Å redusere antall omformerstasjoner er en viktig overordnet strategi for Bane NOR for å oppnå mer effektivt banestrømsanlegg. Å beholde lokasjonene på Tangen og Rudshøgda for omformerstasjoner vil gå imot denne strategien og medføre en dårlig utnyttelse av fordelene et autotransformatorsystem medbringer, samt øke driftskostnader. Et autotransformatorsystem tillater opp mot 120 km mellom omformerstasjoner. Det er imidlertid kun 60 km mellom Tangen omformerstasjon og Jessheim omformerstasjon som er nærmeste omformerstasjon i sørgående retning.
Videre er det bare 45 km mellom Tangen omformerstasjon og Rudshøgda
omformerstasjon og i underkant av 45 km mellom Rudshøgda og neste omformerstasjon i nordgående retning. Dermed er det tydelig at Tangen og Rudshøgda er lite hensiktsmessig lokasjoner for plassering av omformerstasjoner for det nye kontaktledningssystemet som bygges. Videre kan hverken Tangen omformerstasjon eller Rudshøgda omformerstasjon videreføres uten betydelige oppgraderinger.
Høringspart stiller også følgende spørsmål som Bane NOR her svarer ut:
- Det tas ikke i betrakning hva slags type areal som disponeres: samfunnsnytten av en fjellhall på Tangen og arealbruken på Rudshøgda, er mye mindre enn 26 daa potensielle boligtomter på Jessnes.
Det vises til første kommentar i svar fra Bane NOR hvor Ringsaker kommune avkrefter at Jessnes er et boligutviklingsområde.
- Alternativet å beholdet Tangen: Hvorfor kan ikke en annen transportmetode benyttes for transport av roterende omformere inn og ut av Tangen?
Alternativ transportmetode på vei for de roterende omformerne er en løsning Bane NOR ønsker å benytte i liten grad. De roterende omformerne er veldig tunge maskiner som ikke kan transporteres hele på vei og som må i mer eller mindre grad demonteres. Dette kan dermed aksepteres for en siste uttransport, men blir en for dårlig løsning for en
omformerstasjon i vanlig drift med hensyn til beredskap og vedlikeholdbarhet.
- Det finnes kanskje en tomt i nærheten av strømforsynings om brukes i dag på Tangen?
Som tidligere beskrevet er Tangen fra et systemperspektiv en dårlig lokasjon med hensyn til utnyttelse av fordelene autotransformatorsystemet medfører.
- Hvorfor er det nødvendig å videreføre roterende omformerteknologi dersom man fornyer omformerne på Tangen og Rudshøgda? Kan man ikke der også benytte samme teknologi som planlegges benyttet på Jessnes?
- Tangen og Rudshøgda er fra et systemperspektiv dårlige lokasjoner med hensyn til utnyttelse av fordelene autotransformatorsystemet medfører. Men for å svare på spørsmålet; det er ikke roterende omformerteknologi på Rudshøgda, men statisk
omformerteknologi. Den statiske omformerenheten på Rudshøgda er et midlertidig anlegg som vil måtte erstattes av et permanent anlegg. Det er riktig at det som hovedregel er ønskelig å benytte statisk omformerteknologi, hovedsakelig på grunn av høyere
virkningsgrad, men på Tangen er omformerenhetene plassert i en fjellhall som er bedre tilpasset roterende omformere. Ved en hypotetisk videreføring av Tangen lokasjonen, ville det vært nødvendig med en oppgradering av ytelsen til omformerstasjonen. Denne kapasitetsutvidelsen ville blitt enda mer kostbar dersom man velger statisk
omformerteknologi sammenlignet med å videreføre med roterende.
- Sikkerhet / Beredskap – normalt er det naturlig å tenke at det er større sikkerhet i to enn i ett anlegg da det ene kan fungere om det andre svikter eller saboteres, eller?
Banestrømforsyningssystemet designes og utrustes slik at konsekvens av feil, utfall og unormale driftsituasjoner minimeres uansett om kontaktledningsanlegget er et
autotransformatorsystem som tillater større avstander mellom matestasjoner eller om det er av eldre type hvor avstanden mellom omformerstasjonene er mindre.
4. I punkt 4 argumenterer høringspart for at bygging av dobbeltsporet nord for Hamar ligger så langt fram i tid at utredning og planarbeid som gjelder plassering av dobbeltsporet må gjøres på nytt og i så måte representerer like stor usikkerhet som trasé for sporet gjennom Hamar som er et viktig argument for at Bane NOR har måtte velge en lokasjon utenfor Hamar.
Svar fra Bane NOR: Bane NORs dobbeltsporprosjekt behandles som en egen sak iht.
plan- og bygningsloven, og vil dermed ikke behandles i denne konsesjonssøknaden. Forbi Jessnes er traséen fastsatt, for mer informasjon om dette prosjektet se her:
https://www.banenor.no/Prosjekter/prosjekter/dovrebanen/hamar-lillehammer/
5. ok
6. I punkt 6 argumenterer høringspart for at en lokasjon ved foten av Furuberget ville vært fordelaktig, eksakt ny foreslått lokasjon er ikke oppgitt. Det er dermed ikke klart for tiltakshaver at støvproblematikken forsvinner med foreslått lokasjon da det vil være et aktivt kalkbrudd i nærheten. Videre består hovedargumentet mot denne lokasjonen som er avstand til mulig tilknytning til overliggende nett, se side 18 i konsesjonssøknaden.
Tiltakshaver har ikke bare «sett på den mest kostnadsdrivende variant av innspillet fra lokalsamfunnet, og dermed utelukket videre vurdering pga kostnad». En rimeligere, dog fortsatt fordyrende, løsning med en luftlinje i stedet for kabel fra muffestasjonen ved Mjøsa er beskrevet i konsesjonssøknaden. I tillegg vil denne løsningen medføre visuell støy.
Alternativ plassering ved foten av Furuberget vil fortsatt gi kritisk forsinkelse i prosjektet slik det er beskrevet i konsesjonssøknaden.
7. ok 8. ok
9. Høringspart kommenterer at egen tomt iht. offentlige databaser er skog med høy bonitet, men at den i praksis benyttes som beitemark. Bane NOR er klar over hva arealet benyttes til, men har i søknad forholdt seg til offentlige databaser.
10. Høringspart kommenterer at det ikke er noen trær som kan skjule omformerstasjonen, og at bygningen dermed vil være eksponert for alle som ferdes på Jessnes. Bane NOR søker å tilpasse plassering av omformerstasjon til omkringliggende eiendomsmasse så godt det lar seg gjøre.
11. Bane NORs dobbeltsporprosjekt behandles som en egen sak iht. plan- og bygningsloven, og vil dermed ikke behandles i denne konsesjonssøknaden.
12. ok 13. ok
14. Bane NOR søker å inngå minnelig avtale med alle grunneiere som påvirkes av tiltaket.
Eventuelle avbøtende tiltak/erstatning spesifiseres i avtalene.
Janne Vikerødegården
Janne Vikerødegården har flere innvendinger til tiltaket. Hun kommentarer at det bryter med omkringliggende eiendomsmasse. Bane NOR er gjennom utredninger av kulturlandskapet klar over utfordringen. Bane NOR vil tilpasse anlegget så godt det lar seg gjøre til omkringliggende
eiendomsmasse som avbøtende tiltak.
Janne Vikerødegården har også innspill til størrelse på bygget som er angitt i søknad, som er 80x25x10 meter. Bygget vil i hovedsak være tilsvarende 2 etasjer, men vil for deler av anlegget være høyere på grunn av trafostørrelse og krav til fritt volum over spenningssatte deler. Nøyaktige dimensjoner av bygget er ikke kjent før detaljprosjekteringen av bygget er ferdig. Bygget kan ikke være større enn målene angitt i søknad. Bane NOR understreker at bygget skal legges så lavt som mulig i terrenget for å redusere opplevelsen av et ruvende anlegg. Det påpekes likevel at endelig løsning også må ivareta håndtering av overvann. Bane NOR viser også til vedlegg 10 i søknaden
som illustrerer et eksempel på hvordan anlegget kan bli seende ut med tilpasning til omkringliggende landskap.
Bane NOR beklager at det har vært uklar kommunikasjon angående størrelse på bygget. Bane NORs intensjon har vært å informere om at byggets fotavtrykk er 2000 kvm, og at høyden på bygget i hovedsak tilsvarer 2 etasjer.
Plassering av trafo/omformerstasjon er basert på en grundig utredning av tiltaket, mht. kostnad og nærhet til overliggende nett og tilknytning til jernbane, samt hensynet til omkringliggende landskap.
Bane NOR har i utredning kommet frem til at fordelene er større enn ulempene ved å etablere tiltaket på Jessnes.
Bane NOR skal overholde støykrav iht. T-1442. Viser også til støyutredning i vedlegg 22 til søknad.
Med vennlig hilsen
Øyvind Svilosen Prosjektsjef Bane NOR energi
Kristina Ingelin Bergset Prosjektleder
Bane NOR energi