• No results found

Økologisk grønnsaksproduksjon PROSJEKTPLAN FOREGANGSFYLKE

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Økologisk grønnsaksproduksjon PROSJEKTPLAN FOREGANGSFYLKE"

Copied!
27
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

PROSJEKTPLAN FOREGANGSFYLKE

Økologisk grønnsaksproduksjon

Fylkesmannen i Vestfold

prosjekteier

(2)

Innhold

1. SAMMENDRAG... 3

2. BAKGRUNN ... 3

2.1 Fortrinn... 3

2.2 Kjerneområde Vikenregionen... 4

2.3 Nasjonalt prosjekt ”Økogrønt 2010” ... 5

3. MÅL ... 5

3.1 Hovedmål ... 5

3.2 Delmål... 6

3.3 Strategier ... 6

4. ORGANISERING... 7

4.1 Ansvarsforhold... 7

4.2 Prosjektstyre... 8

4.3 Samarbeidsparter... 8

5. AKTIVITET... 11

5.1 Delprosjekt 1 – Økologisk grønnsaksproduksjon... 11

5.1.1 Strategi: Rådgivning og informasjon direkte til produsentmiljøet ... 11

5.1.2 Strategi: Nettverks- og kompetanseutvikling i rådgiverapparatet ... 12

5.1.3 Strategi: Nettverks- og kompetanseutvikling i produsentmiljøet... 12

5.1.4 Strategi: Regelverksutvikling og -avklaring... 12

5.2 Delprosjekt 2 – Helkjede økologiske grønnsaker... 13

5.3 Milepælplan ... 15

5.4 Budsjett ... 16

5.5 Finansiering... 16

6. FORMIDLING OG KUNNSKAPSOVERFØRING... 17

6.1 Økologisk grønnsaksproduksjon ... 17

6.2 Helkjede økologiske grønnsaker... 17

Vedlegg 1: Presentasjon av økologisk landbruk i Vestfold... 18

Foto forside: Kari Bysveen - Bøylehakke Kress og rein økologisk løkåker på Finstad Gård i Sande kommune.

(3)

1. SAMMENDRAG

Vestfold søkte om å bli foregangsfylke for økologisk grønnsaksproduksjon fordi vi mener at kombinasjonen av gode naturlige forutsetninger, en god rådgivingstjeneste og et godt produsentmiljø gir oss gode muligheter til å lykkes. Vi velger å prosjektorganisere satsingen og bygger på grunnlaget som er lagt i det nasjonale prosjektet ”Økogrønt 2010”. Vi ser det som naturlig å ta de aktive grønnsaksmiljøene i nabofylkene med i prosjektet da det er små avstander og store likheter. Det er viktig å involvere hele kjeden i prosjektet og mer

interessant for markedsaktørene når det geografiske området er større enn Vestfold. De berørte fylkene er enige om dette. Hovedaktiviteten vil imidlertid bli i Vestfold.

Prosjektansvarlig og prosjektleder for delprosjektet ”Helkjede økologiske grønnsaker” er fast ansatt hos Fylkesmannen i Vestfold. Det er viktig for å beholde kompetansen etter

prosjektperioden. Helkjedejobbing er vektlagt da det er viktig for å få et økt salg og samsvar mellom produksjon og salg.

Det er også planlagt et delprosjekt ”Økologisk grønnsaksproduksjon” med prosjektleder fra Norsk landbruksrådgiving Østafjells. Delprosjektet blir i stor grad en videreføring av det nasjonale prosjektet ”Økogrønt 2010”, men i et mer begrenset område. Det blir lagt stor vekt på å legge forholdene best mulig til rette for grønnsaksprodusentene.

Det ligger godt til rette for formidling og kunnskapsoverføring fra prosjektet da aktiviteten skjer i fire fylker og helkjedejobben delvis involverer landsdekkende markedsaktører som også er representert i prosjektstyret. Tilgjengelighet for rapporter, informasjonsmateriell og rådgivingsmateriell blir vektlagt. Nyheter og erfaringer vil deles på egen nettside, e-post, aviser/tidsskrifter og facebook.

2. BAKGRUNN

2.1 Fortrinn

Godt klima, godt jordsmonn og et aktivt produsentmiljø gjør Vestfold godt egnet til økologisk matproduksjon. Vi har også flere grossister og foredlingsbedrifter i fylket. Vestfold er et attraktivt område å bo og feriere i. Lokalmarkedet er derfor stort med gode muligheter for kortreist mat. Det store Oslomarkedet er nært.

Det er brukt mye økologiske handlingsplanmidler på grøntsektoren i Vestfold. 35 % av landets økologiske grønnsaker produseres i fylket. Sande kommune har størst produksjon av økologiske grønnsaker. Sande og Svelvik er med i Drammensregionen økoløftkommuner.

Vi har dyktige produsenter som har betydelig fagkunnskap og erfaring med å utvikle nye og bedre metoder for økologisk dyrking. De er mye benyttet som ressurspersoner både i og utenfor fylket sammen med våre dyktige rådgivere.

Vi har grossister, foredlingsindustri og et stort marked for mottak av varene. Alt ligger godt til

(4)

2.2 Kjerneområde Vikenregionen

Mange av fortrinnene i Vestfold gjelder også nærområder utenfor fylket: Lier, Rygge og Grenland. I enighet med fylkesmennene i Buskerud, Østfold og Telemark lar vi søknaden omfatte også disse områdene. Disse fire Vikenfylkene har 49 % av den samlede

grønnsaksproduksjonen i landet og 47 % av den økologiske grønnsaksproduksjonen. Det er strategisk å jobbe i hele Vikenregionen. Det er et geografisk lite område med mange likheter og det samme markedet. Reisetid med bil er ikke mer enn 1 time fra Tønsberg til Lier, Rygge og Grenland. Hovedaktiviteten vil imidlertid bli i Vestfold som har 35 % av den økologiske grønnsaksproduksjonen.

Foreløpig er det lite økologisk grønnsaksproduksjon i Grenland. Men naturforholdene er gode. NLR Østafjells driver også prosjektet ”Mat for etniske minoriteter” med utgangspunkt i Århus Forsøksgård i Grenland. Dette prosjektet avdekker gode muligheter for økologisk produksjon av ”nye” grønnsakslag, og det er åpenbart gode muligheter for synergieffekter ved samarbeid mellom prosjektmedarbeidere i disse to prosjektene.

Helkjededelen av prosjektet blir mer interessant for markedsaktørene når vi kan jobbe i regionen og ikke begrense oss til ett fylke.

Men det vil også være god kontakt mot fylker utenom kjerneområdet i søknaden. Hedmark og Oppland er to andre viktige grønnsaksfylker på Østlandet som det er viktig å samarbeide med.

Aust-Agder er et viktig grønnsaksfylke, men har svært liten økologisk produksjon. Nærheten til Vestfold gjør det naturlig å se på utviklingsmulighetene også i dette fylket.

Produksjon av grønnsaker og urter i 2008, arealer i dekar

Totalt* Økologisk** Andel økologisk i

fylket

Andel av økologisk i

landet

LANDET 59641 2469 4,1 % 100,0 %

VESTFOLD 13341 874 6,5 % 35,4 %

BUSKERUD 9644 103 1,1 % 4,2 %

ØSTFOLD 4755 93 2,0 % 3,8 %

TELEMARK 1260 93 7,3 % 3,7 %

HEDMARK 5318 675 12,7 % 27,3 %

NORD-TRØNDELAG 4863 191 3,9 % 7,7 %

OPPLAND 7674 163 2,1 % 6,6 %

SØR-TRØNDELAG 281 56 19,9 % 2,3 %

AKERSHUS 1392 46 3,3 % 1,9 %

HORDALAND 71 38 53,4 % 1,5 %

ROGALAND 7359 37 0,5 % 1,5 %

SOGN OG FJORDANE 455 23 4,9 % 0,9 %

VEST-AGDER 387 21 5,5 % 0,9 %

AUST-AGDER 2013 17 0,8 % 0,7 %

MØRE OG ROMSDAL 369 16 4,2 % 0,6 %

NORDLAND 232 13 5,4 % 0,5 %

TROMS 221 10 4,6 % 0,4 %

FINNMARK 6 2 38,3 % 0,1 %

OSLO 0 0

* Kilde: Statens landbruksforvaltning

** Kilde: Debio

(5)

2.3 Nasjonalt prosjekt ”Økogrønt 2010”

Det økologiske grønnsaksarealet hadde økt lite de siste åra. Det var bakgrunnen for det nasjonale prosjektet ”Økogrønt 2010”. Prosjektet ble initiert fra Vestfold i 2007. Vi ønsket å skaffe erfaring og kompetanse på produksjon av økologisk grønnsaker og formidle dette til aktuelle grønnsakmiljøer. Den første fasen av prosjektet fokuserte på ugraskontroll,

sykdommer og skadedyr, samt oppalsjord og næringsforsyning. Norsk landbruksrådgiving Østafjells og Bioforsk Økologisk har gjennom prosjektet systematisert og publisert mye stoff om disse temaene.

Vinteren 2008 ble det ansatt ny prosjektleder i Økogrønt 2010. Prosjektlederen har betydelig kompetanse fra økologisk rådgiving i Tyskland. Prosjektet har fra 2009 valgt å skifte fokus fra å skaffe kompetanse til å formidle kompetanse direkte til grønnsakdyrkere. Det blir lagt vekt på å få med ”nye” produsenter for å kunne oppnå økt areal i økologisk grønnsakdyrking. Vi registrerer gryende interesse for økologisk grønnsaksproduksjon blant dyktige konvensjonelle dyrkere. Det er spennende!

Prosjektet avsluttes i 2010. Det vil være strategisk og ressursmessig gunstig å bygge videre på det arbeidet og de samarbeidsrelasjoner som ble bygd opp i dette prosjektet, i satsingen på økt økologisk grønnsaksproduksjon i vårt område. Kompetanse og nettverksbygging kan da videreutvikles. Siden dette er et nasjonalt prosjekt, er det allerede rutiner og kultur for videreformidling av kunnskap og erfaringer.

3. MÅL

3.1 Hovedmål

Økologisk kvalitetsproduksjon på 15 % av grønnsaksarealet i Vestfold, Buskerud, Telemark og Østfold innen 2015.

Grønnsaksproduksjon, arealer i dekar

Totalareal Økologisk areal

2008 2008 Målsetting 2015

VESTFOLD 13341 874 2001

BUSKERUD 9644 103 1447

ØSTFOLD 4755 93 713

TELEMARK 1260 93 189

Sum 29000 1162 4350

I forhold til måloppnåelse er det like naturlig å se regionen under ett som å oppfylle

arealmålene for hvert fylke. Hovedmålet er derfor 4350 dekar økologisk grønnsaksareal for de fire fylkene innen 2015. Arealoversikten viser likevel at det er naturlig at hovedtyngden av aktivitet skjer i Vestfold.

(6)

3.2 Delmål

Produksjon:

- Produsere maksimalt av de økologiske grønnsakene som kan produseres i Norge og selges med god kvalitet (sesongavhengig) Samarbeide med Nordgrønt og Gartnerhallen for å sette produksjonsmål i forhold til markedsbehovet.

- 10 gratis førsterådsbesøk (GFR) og 5 rådgivingsavtaler i året Helkjede:

- Forpliktende møter med storhusholdningsaktører, dagligvarekjeder og ansvarlige for offentlige innkjøp

- Dobling av salget i butikk av norskproduserte økologiske grønnsaker innen 2012. Fra ca 40 mill kr til 80 mill kr på Østlandet. Fra 2 % av grøntomsetningen i butikk til 4 %.

Prioritere innsatsen mot Norgesgruppen og Coop*

- Betydelig bruk av økologiske grønnsaker i storhusholdninger (HoReCa – Hotell, Restaurant, Catering) Det innhentes statusrapporter fra solgt volum (kg og kr) fra Bama Storkjøkken/Skovly Storkjøkken og Økompaniet

- Opparbeide kunnskap om kundens preferanser/trender for å få ”nye” produkter ut til i markedet.

* Vi etterlyser omsetningstall inndelt fylkesvis. Dette bør inngå i nasjonal overvåking av det økologiske markedet, i regi av SLF evt. sammen med KSLMatmerk. Alle Foregangsfylkene har nytte av slike omsetningstall.

3.3 Strategier

Ved å involvere grønnsaksmiljøer utenfor fylket, kan en jobbe med aktører som naturlig hører til det samme miljøet. Det gjelder både produsenter og markedsaktører. Små avstander gir gode og effektive arbeidsvilkår.

En prosessorientert og nettverksbasert arbeidsmetode vurderes å være mest effektivt i et slikt utviklingsarbeid; spesielt i helkjededelen av prosjektet. Det krever tilpasningsevne og

handlingsrom for aktivitetene i prosjektplanen. Det må gjøres innefor de økonomiske

rammene som er lagt. Prosjektstyring sikres gjennom at nye aktiviteter av betydning avklares med prosjektstyret.

Overføring av erfaring og kunnskap til andre deler av landet er en viktig del av prosjektet.

Produksjon:

Aktivitetsmål:

1. Økologisk grønnsaksproduksjon: Rådgivning og informasjon direkte til produsentmiljøet. Måles i antall besøk og oppnådd resultat

2. Nettverks- og kompetanseutvikling i rådgiverapparatet. Delta på og informere om økologisk produksjon i møter, kurs og seminarer. Alle rådgivere skal kjenne til målene for Foregangsfylke økologisk grønnsakproduksjon

3. Nettverks- og kompetanseutvikling i produsentmiljøet. Overføre teknikker for ugrasteknologi, skadedyr- og skadegjørerkontroll til grønnsakdyrkere, økonomi i økologisk produksjon gjøres kjent, publisere aktuelle sorter i grønnsakmiljøet 4. Innspill til det økologiske regelverket, i muntlige samtaler og skriftlige innspill til

Debio/MT

(7)

5. Bygge videre på det nasjonale prosjektet ”Økogrønt 2010”

6. God kommunikasjon med det konvensjonelle grønnsaksmiljøet og ta i bruk økologiske metoder i konvensjonell produksjon

7. Bruke GIS i kartlegging av arealer tilgjengelige for økologisk produksjon, og utvikle klynger med økoprodusenter

Helkjede

Det første halve året benyttes til å kontakte og motivere markedsaktører til økt salg av økologisk grønt.

Aktivitetsmål:

1. Nettverksbygging med storhusholdningsaktører, dagligvarekjeder, grøntansvarlige i butikker, andre markedsprosjekter. Vektlegge nøytralitet, konfidensialitet, fleksibilitet, dynamikk og tilpasningsdyktighet for å kunne støtte positive initiativ fra

markedsaktørene og være en attraktiv partner for dem

2. Velge 1-2 produkter som lanseres mot barnehager, skoler og helseforetak.

Helkjedeavtale mellom produsent(er), storhusholdning, barnehager/skoler (skolefrukt), sykehus

3. Påvirke offentlige innkjøpsavtaler gjennom Fylkesmannen i Vestfold sin rolle som leder for ”Miljøriktige innkjøp”. Samarbeide med prosjektleder for Økoløft

Drammensregionen om innføring av økologiske grønnsaker i kommunale og statlige innkjøp. Helkjedeavtale mellom produsenter, storhusholdning, offentlige virksomheter 4. Informasjon, kompetansebygging og innspill til regelverket som er relevant for

omsetning av økologiske grønnsaker 5. Samhandling med ”Foregangsfylke mat”

4. ORGANISERING

4.1 Ansvarsforhold

Prosjekteier: Fylkesmannen i Vestfold Prosjektansvarlig: Kari Mette Holm

Delprosjekt 1 - Økologisk grønnsaksproduksjon Prosjektleder: Thomas Holz

Delprosjekt 2 - Helkjede økologiske grønnsaker Prosjektleder: Kari Mette Holm

Vi velger å la Kari Mette Holm være prosjektansvarlig og prosjektleder for helkjededelen selv om hun ikke kan jobbe i hel stilling i prosjektet (50 %). Hun har jobbet med dette fagfeltet og nettverket i mange år og er meget kompetent både innen produksjon og helkjede. Vi ser store fordeler i dette ved at vi beholder kompetansen og erfaringene hos Fylkesmannen når

prosjektet avsluttes. Fylkesmannen i Vestfold vil øke sin innsats fra ca 1 stilling innen økologisk (fordelt på tre personer) til ca 1,5 stilling.

Delprosjekt 1 blir en videreføring av ”Økogrønt 2010” fra 2011 med den samme prosjektlederen og administrert av Norsk landbruksrådgiving Østafjells.

(8)

4.2 Prosjektstyre

Styret består av:

- Olav Sandlund, Landbruksdirektør i Vestfold og leder for styret - Norsk landbruksrådgiving Østafjells, daglig leder Magne Heddan

- Handels- og Servicenæringenes hovedorganisasjon, fagsjef Sigrid Helland - Karsten Skovly Storkjøkken AS, markedssjef Bente Bugge-Erlingsen - Kari Mette Holm, prosjektansvarlig og sekretær for styret

Prosjektstyret er et reelt styrende organ. Prosjektstyret kvalitetssikrer økonomi, framdrift og måloppnåelse i prosjektet. Siden det legges opp til stor tilpasningsevne og romslige

aktivitetsrammer, så skal prosjektplan, veivalg og vektlegging av aktiviteter drøftes og forankres i styret. Styret skal få seg forelagt framdriftsrapporter og ha ansvar for eventuelt å korrigere kursen. Styrets medlemmer forpliktes til å formidle informasjon og erfaring i egne rekker og ellers bruke prosjektresultatene strategisk.

De faglige temaene tas opp i referansegruppa som også fungerer som ei arbeidsgruppe.

Referansegruppe/arbeidsgruppe:

- Finstad Gård ved Erik Rosnes (eller Hans Kjærås)

- En produsent som er ”fersk” som økolog eller er under omlegging

- En konvensjonell produsent – for eksempel Simon Helge Dahl, styreleder i Gartnerhallen og grønnsaksprodusent i Skien

- En eller to rådgivere; Anne Lene Malmer, Torgeir Tajet

- Gerd Guren, fagkoordinator på grønnsaker i NLR og rådgiver i Østfold - Representant fra Bioforsk Økologisk

- Representant fra Debio som er sentral i forhold til regelverket - Bama – Kvalitetsdir. Jens Strøm/ ”Norskansvarlig” Einar Lundby - Coop – kategoriansvarlig

- KSL Matmerk

- Evt andre markedsaktører som er sentrale i forhold til prosjektet Prosjektansvarlig Kari Mette Holm leder referansegruppa.

4.3 Samarbeidsparter

Norsk landbruksrådgiving Østafjells blir en svært viktig aktør i prosjektet. De har et stort nettverk innenlands og til dels også utenlands som prosjektet får del i. Gjennom ”Økogrønt 2010” er NLR Østafjells sterkt involvert i det økologiske grønnsaksnettverket i Norge. Det gir store fordeler for prosjektet og videre arbeid.

Sentrale aktører i NLR Østafjells og ”Økogrønt 2010”-nettverket:

- De andre ringene i Norsk landbruksrådgiving - Bioforsk Økologisk og Bioforsk Øst Landvik

- Dansk Landbruksrådgiving, Svensk landbruksrådgiving - Dyktige bønder; også de som driver konvensjonelt

(9)

Fylkesmannen i Vestfold har gjennom sin matansvarlig og tidligere ansvarlig for økologisk landbruk, Kari Mette Holm, et stort nettverk. De mest aktuelle kontaktene i prosjektet vil være:

- Gartnerhallen - Bama Industri - Bama Dagligvare - Bama Storkjøkken - Norgesgruppen - Rema 1000

- Skovly Storkjøkken Vestfold - Grøntansvarlige i Meny-systemet - Nordgrønt BA

- Coop

- Nordgrønt BA - Ica

- Øko-kompaniet - Findus Norge - Helsekost - Økern Torghall - Choice - kjeden

- Norges Gartnerforbund og GrøntProdusentenes Samarbeidsråd GPS - Vestfold Bondelag

- Vestfold Bonde- og Småbrukarlag - Oikos

- Bondens Marked - Produsentnettverk

- Statlige, fylkeskommunale og kommunale innkjøpsansvarlige

Hva er gjort på markedssiden fra før, noen eksempler:

• 2-årig prosjekt ”Verdiskaping på mat i Vestfold og Buskerud (2003 – 2005) Testsalg i butikk

• Erfaringer fra VestfoldMat, oppstart og drift samt grøntprodusentenes utfordringer i markedet (Kari Mette Holm har vært daglig leder i 2 år)

• Erfaringer fra deltakelse i 10 år i referansegruppe grønt i Vestfold Bondelag

• Prosjekt Økohjørne i butikk

• Samarbeid med Økompaniet og egen stilling til oppfølging av grøntansvarlige i butikker, mål: Øke salget og kontrollere dette ved bruk av strekkoder

• Erfaringer fra Økoløft Drammensregionen

• Kjøkkenøkologi

• Sunn matglede i SFO (prosjekt 4H og Vestfold bygdekvinnelag)

• Økodemo i butikk (Oikos)

• Kolonihagen (abonnementsordning), Årstidene og Bondens Marked

• Økologisk catering (Tollboden Mathus og Catering)

• Etablering av Lokalmat BA

(10)

Fig: Illustrasjon av samarbeid i prosjektet. ØKOGRØNT = Delprosjekt 1 – Økologisk

grønnsaksproduksjon.

Kanaler inn:

Norgesgruppen:

•Ultra

•Centra

•Meny Jacobs Ica Norge

•Maxi

•Ica Coop

•Obs

•Mega Volumvarer kjøres i kjedene

Butikkhylle Restaurant

Idè eller produkt Mennesker

Forutsetninger Penger Matvarekjeder Konkurranse Grossister Strekkoder Regelverk Mattilsyn

Gårdsbutikk

Bondens Marked Lokalbutikker

Produsenten står for eget salg.

Nisjeprodukter.

Prosjektet viser vei.

Produsenter får bistand fra prosjektet til å nå butikkhylla

Nisjeprodukter – èn kanal inn til markedet

Fig: Illustrasjon strategivalg markedsarbeid. Delprosjekt 2 – helkjede. Tidligere benyttet i helkjedearbeid for spesialiteter(2003 – 2005)

(11)

5. AKTIVITET

5.1 Delprosjekt 1 – Økologisk grønnsaksproduksjon

5.1.1 Strategi: Rådgivning og informasjon direkte til produsentmiljøet

Tiltak for å sikre rådgiving og informasjon direkte fra prosjektleder/veileder til produsentmiljøet – både økologiske produsenter som kan utvide sin produksjon og konvensjonelle som kan starte opp med økologisk produksjon.

Aktivitet: Tiltak mot ugras

Formidling av kunnskap og rådgiving knyttet til utstyr i tillegg til tilpasninger av allerede kjent utstyr hos produsenter.

Presentasjon av tilgjengelig utstyr og bruk av dette i vellykket økologisk produksjon i felt i vekstsesongen, på møter om vinteren og skriftlig/elektronisk hele året.

Videreutvikling av teknisk utstyr. Det er mest aktuelt å videreføre arbeidet som er i gang på Finstad Gård.

Aktivitet: Sortsrådgiving

Rådgiving om hvor egnet ulike sorters egenskaper er til økologisk dyrkning og markedets forventninger og krav til produktene.

Innhenting og koordinering av ønsker om sortenes egenskaper.

Formidling av erfaringer og muligheter.

Aktivitet: Rådgiving av tiltak mot skadegjørere

Kunnskapsformidling om bruk av biologiske preparater mot skadedyr i økologisk grønnsakdyrking.

Formidling og rådgiving om valg av typer insektnett m.h.t. effekt mot ulike skade- og nytteinsekter og mikroklima i kulturen.

Aktivitet: Utvikling av oppal i veksthus

Utprøving av potensielt aktuelle gjødselslag og jordtyper for oppal i veksthus.

Handtering av problemer med jordboende skadeorganismer ved dyrking i jord i veksthus og tunneler.

Veksthusringen søker om et økologisk veksthusprosjekt. Det er gode muligheter for et nært samarbeid da prosjektlederen i Veksthusringen er lokalisert på Gjennestad Gartnerskole sammen med vår prosjektleder.

Aktivitet: Opplegg og tiltak for å sikre tilstrekkelig næringstilgang

Kunnskapsformidling og utprøving av aktuelle kilder for mikronæringsstoffer.

Formidling av gjødslingskonsepter til grønnsaker.

Veiledning om optimalt tilpasset gjødsling i grønnsaker som er svært næringskrevende vekster.

(12)

5.1.2 Strategi: Nettverks- og kompetanseutvikling i rådgiverapparatet

Tiltak som skal sørge for at opparbeidet kompetanse kan tas i bruk av rådgivere i hele landet og komme til nytte for produsenter som ikke er direkte tilknyttet rådgivere i prosjektet.

Aktivitet: Rådgiving til konvensjonelle veiledere i Norsk landbruksrådgiving (NLR) Prosjektleder vil være tilgjengelig for alle rådgivere i NLR som har dyrkere som er interessert i omlegging. Det vil være aktuelt å formidle erfaring og spesialkunnskap samt veilede dyrkere sammen med lokale rådgivere.

Videreformidling av erfaring fra omleggingsprosser til medlemmer i andre ringer i NLR.

Samarbeid om fagturer, fagmøter og tilbud til alle medlemmer og ringer i NLR om å delta på arrangementer i prosjektet.

Deltakelse på fagsamlinger for konvensjonelle rådgivere med tilbud om å formidle spesialkompetanse om økologisk grønnsaksproduksjon.

5.1.3 Strategi: Nettverks- og kompetanseutvikling i produsentmiljøet

Tiltak som fremmer utveksling av kompetanse mellom produsenter og produsentmiljøer i inn- og utland,; særlig på områder der enkeltprodusenter eller miljøer har kommet spesielt langt innenfor aktuelle produksjoner.

Aktivitet: Rådgiving til markedsaktører

Prosjektet vil opparbeide og dele kunnskap med grossister, marked og produsenter om nye økologiske produkter og kvalitetskrav. Implementere dette gjennom aktiv veiledning og samarbeid med produsentene. Dette gjøres i samarbeid med delprosjektet ”helkjede”.

Aktivitet: Aktivt nettverksarbeid i hele fagmiljøet for økologiske grønnsaker i Norge Formidling av forsøk og forskningsbehov mellom dyrkermiljø og aktører som jobber med forskning (Bioforsk).

Deltakelse på møter og samlinger rundt økologisk produksjon; inkludere grossister.

Aktivitet: Formidle kunnskap mellom regioner og fagmiljøer

Tilbud om korte fagturer med ulike hovedtema: gjødsling til grønnsaker, dyrkningsteknikk, oppal av småplanter, fagtur økologiske sortsdemonstrasjoner (utenlands).

5.1.4 Strategi: Innspill til det økologiske regelverket

Tiltak som sikrer bevisstgjøring og faglig forankring i utviklingen av regelverket for økologisk grønnsaksdyrking.

Aktivitet: Norske nasjonale tilleggsregler for økologisk jord til oppal av småplanter Videreformidling av kunnskap og erfaring med økologisk godkjent oppalsjord i EU til Mattilsynet og Regelverksutvalget.

Aktivitet: Innspill til offentlige myndigheter

Det er utfordringer i regelverket for grønnsaksproduksjon i Norge. Ikke alt er tilpasset dagens EU-regelverk, som etter EØS-avtalen formelt også gjelder i Norge. Innspill til Mattilsynet og Regelverksutvalget i forhold til gjeldende regelverk blir viktig.

(13)

5.2 Delprosjekt 2 – Helkjede økologiske grønnsaker

Vi vil ha kontakt og samhandling med nasjonale og regionale omsetningsprosjekter og markedsaktører på grønt. Produksjon og produksjonsmål vil ses i sammenheng med marked og balansere produktvolum med etterspørsel i markedet. Et av våre mål er å være et

fremtidsrettet foregangsmiljø mht trender for å få ”nye” produkter ut til forbruker.

Vi vil bygge videre på erfaringer fra tidligere prosjekter som Verdiskaping på mat i Vestfold og Buskerud 2003 – 2005, helkjede-erfaring fra Vestfoldmat BA og Lokalmat BA og kurs i forhandlingsteknikk med grossister og kjeder innen grøntbransjen.

Fra våre kolleger i Viken vil vi kommunisere relevant kunnskap med tilsvarende

markedsprosjekter. Det er naturlig å koble grønnsakprosjektet opp mot Oslo, Akershus og Østfold som er foregangsfylke for økologisk mat.

Grønnsakprodusenter er generelt godt markedsorienterte i forhold til produsentene av de fleste andre matvarer. Utfordringene er stort sett de samme for økologiske og konvensjonelle

produsenter. Mer samarbeid og erfaringsutveksling mellom økologisk og konvensjonelle produsenter vil være nyttig. Det er noe prosjektet kan bidra til.

Tilnærming til markedet vil være å koble seg mot markedsaktører (se under). Gjennom AC Nielsen og KSL Matmerk vil vi også kunne følge med på situasjonen i markedet.

Kjedene kaller økologiske produkter kantsortiment, i likhet med allergi, etniske, etiske, norske og utenlandske spesialiteter og helse. Kundene vil betale mer for disse varene.

Produsentorganisasjoner: Gartnerhallen (kontaktperson Tom Roterud) understreker viktigheten av produksjonsplanlegging og forutsigbarhet hele veien. Tilsvarende produsentorganisasjon for de andre kjedene har også tilsvarende behov for planlegging.

Pakkerier som Grønt Pakkeri i Østfold og andre produsentnettverk er viktige samarbeidspartnere i prosjektet.

Det blir viktig å tilegne seg en rolle som en interessant partner i nettverket. Som en aktør uten økonomiske interesser, kan prosjektleder bidra til kommunikasjon, kunnskapsoverføring, forståelse mellom parter og utarbeidelse av avtaler. Vi vil utarbeide avtaler mellom produsenter og markedsaktører. Da vil prosjektlederen kunne bli en katalysator i en god nettverksutvikling.

(14)

Aktiviteter:

Kjøp av konsulenttjenester

Det er nødvendig å kjøpe inn konsulenttjenester pga prosjektleders begrensede tidsressurser og behov for å få inn kompetanse som vi ikke har selv. Eksempler: utvikling av

informasjonsmateriell, arrangement som kurs og seminarer mot bestemte målgrupper, opplæring av butikkansatte, utvikling av helkjedeavtaler/andre avtaler, markedsanalyser og forskning (Bioforsk, Nofima).

Studieturer og messer

I nettverksbyggingen er det viktig å kunne bidra med attraktive arrangementer og tiltak som gjør prosjektet interessant for aktørene. Utenlandsturer til blant annet messer er lærerikt og inspirerende, og er en fin arena for nettverksbygging. Trender i det internasjonale samfunn vil dermed bli kjent lokalt.

Helkjedeavtaler

Erfaringer med helkjedeavtaler fra andre prosjekter som ”Fellesløftet for økologisk matkorn”

er viktige. Prosessen fram til avtalen er like viktig som avtalen. Det er imidlertid et

tidkrevende arbeid. Avtalene systematiserer og forplikter samarbeidet. Det bør være aktuelt for prosjektet å arbeide fram helkjedeavtaler for grønnsaker, selv om grøntsektoren er noe forskjellig. Det kan være aktuelt med andre typer avtaler også (intensjonsavtaler,

samarbeidsavtaler osv).

Opplæring og motivasjon av butikkansatte

De butikkansattes kunnskap og motivasjon for å selge økologiske produkter er ofte mangelfull og en begrensende faktor for salget. Prosjektet vil derfor gjennomføre et opplæringsprogram for butikkansatte.

Økt bruk av økologiske grønnsaker i storhusholdning (HoReCa)

Møter, kurs, informasjon og studieturer innenlands er aktuelt for å nå denne viktige målgruppen.

Tilpasningsdyktighet og økonomiske rammer til å kunne initiere tidsriktige tiltak og støtte gode initiativ fra andre, er svært viktig i helkjedejobben. Det bør derfor være rom for tiltak som vanskelig kan planlegges lang tid i forveien.

(15)

5.3 Milepælplan

2010 2011 2012

1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4 Avslutning prosjekt ”Økogrønt 2010” x

Videreføring av ”Økogrønt 2010” i

delprosjekt 1: Økologisk grønnsaksprod. x Ringledersamlinger og nettverksmøter

produksjon x x x x x x

Markdager x x x x

Utvikling teknisk utstyr ugraskamp x x x

Studieturer produksjon x x

Studieturer nettverksbygging helkjede x x x

Møter med storhusholdningsaktører x x x x x x

Møter med dagligvarekjeder,

kategoriansvarlig x x x x x x x x

Møter med næringsmiddelindustri x x x x x x x

Kurs og møter kompetansebygging

trender x x x x x x

Økoløft - offentlige innkjøpsavtaler x x x x

Kurs for grøntansvarlige i butikk x x x x

Rapportering (årlig) x x

Vi har valgt å ikke lage en detaljert aktivitets- og milepælplan fordi vi mener det bør være handlingsrom i prosjektet for nye inititativ og aktiviteter som vanskelig kan planlegges nå.

(16)

5.4 Budsjett

Vi synes ikke vi har grunnlag for å lage milepælsplaner, budsjetter og finansieringsplaner helt fram til 2015 og velger å dele perioden i to. Vi presenterer planer til og med 2012 i denne planen. Vi vil videreføre aktivitetene i omtrent samme omfang i perioden 2013 til 2015 og anslår en kostnadsramme for disse tre årene til ca 1,9 – 2,0 – 2,1 mill kroner, men vi regner med å justere aktivitetene noe ut fra erfaringene i den første perioden.

Kostnad 2010 2011 2012

Prosjektansvarlig (20 % stilling) 130000 137000 144000

Reiser, telefon med mer 50000 50000 50000

Diverse og uforutsett (hele prosjektet) 50000 50000 50000

Sum 230000 237000 244000

Delprosjekt 1: Økologisk grønnsakproduksjon

Prosjektleder:

Lønn 420000 440000

Arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter 125000 130000

Kontor, reiser og administrasjon 250000 262000

Andre kostnader:

Markdager 4-5 pr år 50000 50000

Nettverksmøter, rådgiver samlinger 50000 50000 50000

Studietur utlandet 100000 100000

Utvikling av teknisk utstyr ugrasbekjempelse 50000 50000 50000

Utviklingsarbeid regelverk (kun 2010) 30000

Informasjonsmateriell, rådgivingsmateriell og formidling 30000 100000 100000

Sum 160000 1145000 1182000

Delprosjekt 2: Helkjede økologiske grønnsaker

Leder delprosjekt helkjede (30 % stilling) 195000 205000 215000

Kjøp av konsulenttjenester 100000 100000 100000

Studieturer for nettverksbygging 50000 50000 50000

Opplæring og motivasjon butikkansatte 50000 50000 50000

Økt bruk av økologiske grønnsaker i storhusholdning (HoReCa) 50000 50000 50000

Sum 445000 455000 465000

TOTALT 835000 1837000 1891000

Kontorhold er ikke tatt med i kostnadene til prosjektansvarlig. Andre ansatte hos Fylkesmannen vil også jobbe med prosjektet. Disse kostnadene er Fylkesmannens egeninnsats.

5.5 Finansiering

Finansieringskilder 2010 2011 2012

Økologiske handlingsplanmidler SLF 710000 1487000 1541000

BU-midler (utredningsmidler Fylkesmannen og Innovasjon Norge) 50000 100000 100000

VSP-mat 50000 100000 100000

Gratis førsteråd, rådgivingsavtaler og annen finansiering fra

Norsk landbruksrådgiving 75000 75000

Egenandel reiser og studieturer 25000 75000 75000

TOTALT 835000 1837000 1891000

(17)

5. FORMIDLING OG KUNNSKAPSOVERFØRING

Siden vi velger å ta med Grenland, Lier og Rygge i planen, så dekker vi de fire fylkene Vestfold, Buskerud, Telemark og Østfold med kunnskap og formidling fra prosjektet.

MatViken og ØkoViken er to viktige samarbeidsarenaer for fylkesmennene i Vikenfylkene.

Norsk Landbruksrådgiving Østafjells vil gjennom sin tilknytning til Norsk Landbruksrådgiving videreformidle erfaring fra prosjektet til hele landet.

Alle rapporter og utarbeidet informasjonsmateriell vil markedsføres og være lett tilgjengelig for alle. Tilgjengeligheten vil bli vektlagt i prosjektet (for eksempel gjennom bruk av

internett). Agropub er en effektiv informasjonskanal for økologisk landbruk. Det vil bli opprettet en egen gruppe for Foregangsfylke økologisk grønnsakproduksjon på Facebook. På denne måten vil resultater og erfaringer nå ut til mange.

6.1 Økologisk grønnsaksproduksjon

Gjennom videreføring av det nasjonale prosjektet ”Økogrønt 2010” er det allerede etablert et nasjonalt nettverk. Vi vil benytte dette videre. Viktige aktiviteter i delprosjektet er

landsdekkende nettverksmøter, rådgiversamlinger og utvikling av rådgivingsmateriell som deles med andre. Det kan åpnes for deltakelse på fagturer, studieturer og andre arrangementer fra aktører utenfor Vikenområdet.

6.2 Helkjede økologiske grønnsaker

Markedsaktørene i denne regionen er stort sett landsdekkende. Jobben som gjøres her har derfor direkte virkning for resten av landet. Hvis vi klarer å øke det økologiske markedet for norskproduserte grønnsaker, vil hele landet kunne nyte godt av det. Erfaringer fra

helkjedeavtaler, andre avtaler, utvikling av informasjonsmateriell osv deles med de som ønsker det. Informasjon av sensitiv karakter, som kan knyttes til enkeltbedrifter og deres konkurranseevne, vil vi være forsiktige med å publisere. Vi vil likevel være mer åpen for å dele informasjon om helkjedeavtaler enn det SLF har vært.

Arrangementer og studieturer kan åpnes for aktører utenfor Vikenområdet når det er naturlig.

Informasjon til produsentene sikres gjennom delprosjekt 1. Ellers vil en bruke e- postformidling, egen nettside på nettsidene til Fylkesmannen, nettverket Matviken og Økoviken samt Facebook. Vi vil jevnlig kontakte pressen for nyhetsoppdateringer.

Vi vil dele våre erfaringer med de samarbeidspartnerne vi har listet opp under kap. 4.3.

Tønsberg 15.12 2009

Olav Sandlund Kari Mette Holm

landbruksdirektør fylkesagronom

(18)

Vedlegg: Presentasjon av økologisk landbruk i Vestfold

Kilde for alle figurene: Statens landbruksforvaltning – søknad om produksjonstilskudd.

Figur 1: Andel økologisk produksjon og differanse til målsettingen i 2015

Figur 2: Arealer av økologisk produksjon og differanse til målsettingen i 2015 Målsetting økologisk planteproduksjon i VESTFOLD

13,7 % 1,2 %

1,6 % 5,5 % 3,9 %

4,3 % 2,8 %

4,4 %

9,5 % 3,7 %

0 % 2 % 4 % 6 % 8 % 10 % 12 % 14 % 16 % 18 % 20 %

Gras og andre grovfôrvekster mm

Korn m.m.

Poteter Grønnsaker, frukt og

bær

Totalareal

Økologisk 2008 Differanse til målsetting

Målsetting økologisk planteproduksjon i VESTFOLD

10842 16150

3402

15179

3589 266 970

8263 752

1690

0 5000 10000 15000 20000 25000 30000 35000

Gras og andre grovfôrvekster mm

Korn m.m.

Poteter Grønnsaker, frukt og

bær

Totalareal

dekar

Økologisk 2008 Differanse til målsetting

(19)

Figur 3: Utvikling av andel økologisk areal av totalarealet av dyrka jord i Vestfold.

Figur 4: Utvikling i andelen økologisk korn av det totale kornarealet i Vestfold. Det er en stor utfordring å øke denne andelen til 7,5 % innen 2015!

Andel økologisk av totalarealet i VESTFOLD

1,8 % 2,0 %

2,4 %

3,0 % 3,2 % 3,3 %

3,9 % 3,7 %

3,4 %

0,0 % 0,5 % 1,0 % 1,5 % 2,0 % 2,5 % 3,0 % 3,5 % 4,0 % 4,5 %

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

Andel økologisk av kornarealet i VESTFOLD

0,9 %

1,3 %

1,2 %

1,1 % 1,1 %

1,0 %

0,8 % 0,7 %

0,6 %

0,0 % 0,2 % 0,4 % 0,6 % 0,8 % 1,0 % 1,2 % 1,4 %

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

(20)

Figur 5: Utvikling i andelen økologiske poteter, grønnsaker, frukt og bær av det

samlede arealet av disse vekstene i Vestfold. Prosjektet ”Økogrønt 2010” har bidratt til den positive utviklingen.

Figur 6: Utvikling i andelen økologisk gras- og grovfôrareal i Vestfold.

Andel økologisk av arealet av poteter, grønnsaker, frukt og bær i VESTFOLD

1,2 % 1,1 % 1,2 %

1,5 %

1,9 %

3,8 %

3,6 %

0,0 % 0,5 % 1,0 % 1,5 % 2,0 % 2,5 % 3,0 % 3,5 % 4,0 %

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

Andel økologisk av gras- og grovfôrarealet m.m. i VESTFOLD

13,8 %

12,9 %

13,7 % 13,7 %

12,7 % 12,1 %

9,9 % 9,0 %

8,8 %

0,0 % 2,0 % 4,0 % 6,0 % 8,0 % 10,0 % 12,0 % 14,0 % 16,0 %

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

(21)

Figur 7: Sammenlikning av økoandelen i kommunene i Vestfold Økologisk andel av totalt dyrket areal i kommunen 2008

0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 %

0723 TJØME 0713 SANDE 0701 HORTEN 0719 ANDEBU 0711 SVELVIK 0722 NØTTERØY 0728 LARDAL 0716 RE 0706 SANDEFJORD 0720 STOKKE 0704 TØNSBERG 0702 HOLMESTRAND 0709 LARVIK 0714 HOF 0

Økologiske arealer i VESTFOLD 2008

0 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500 4000 4500 5000

0713 SANDE 0716 RE 0701 HORTEN 0719 ANDEBU 0720 STOKKE 0706 SANDEFJORD 0728 LARDAL 0709 LARVIK 0704 TØNSBERG 0722 NØTTERØY 0723 TJØME 0702 HOLMESTRAND 0711 SVELVIK 0714 HOF

Økologisk korn m.m.

Økologisk poteter, grønnsaker, frukt og bær Økologisk gras og annet grovfôr m.m.

Økologisk grønngjødsling

(22)

Figur 9: Utvikling i vekstfordeling i økologisk planteproduksjon i Vestfold

Figur 10: Utvikling i størrelsen av økologiske foretak i Vestfold. Det er en utvikling mot større foretak og ca halvparten av det økologiske arealet drives av foretak større enn 200 dekar.

Størrelse økologiske foretak

0 2000 4000 6000 8000 10000 12000 14000 16000 18000

2003 2004 2005 2006 2007 2008

dekar

> 499 dekar 300-499 dekar 200-299 dekar 100-199 dekar 50-99 dekar 1-49 dekar

Utvikling i vekstfordeling økologisk planteproduksjon i VESTFOLD

0 2000 4000 6000 8000 10000 12000 14000 16000 18000

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

dekar

Økologisk grønngjødsling

Økologisk poteter, grønnsaker, frukt og bær

Økologisk korn m.m.

Økologisk gras og annet grovfôr mm

(23)

Figur 11: Vestfolds andel av samlet økologisk areal i Norge innen hver kategori

Figur 12: De 9 fylkene med størst areal av økologiske poteter, grønnsaker, frukt og

VESTFOLDs andel av Norges økologiske arealer i hver Y-akse kategori 2008

5,3 % 3,5 %

8,2 %

20,8 % 4,1 %

11,5 % 1,8 %

0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 %

Økologisk korn m.m.

Økologisk gras og annet grovfôr m.m.

Økologisk grønngjødsling Økologisk poteter, grønnsaker, f rukt og bær

Totalt økologisk areal Karens 1. år Karens 2. og 3. år

Økologiske arealer av potet, grønnsaker, frukt og bær 2008

0 200 400 600 800 1000 1200 1400 1600

HEDMARK VESTFOLD OPPLAND BUSKERUD NORD-TRØNDELAG TELEMARK SOGN OG FJORDANE ØSTFOLD SØR-TRØNDELAG Resten av landet

dekar

(24)

Figur 13: De 9 fylkene med størst økologisk areal i vekstgruppe korn.

Figur 14: De 10 fylkene med størst samlet økologisk areal i 2008.

Økologiske arealer totalt

0 10000 20000 30000 40000 50000 60000 70000

SØR-TRØNDELAG HEDMARK NORD-TRØNDELAG BUSKERUD AKERSHUS OPPLAND ØSTFOLD NORDLAND MØRE OG ROMSDAL VESTFOLD Resten av landet

dekar

Økologiske kornarealer m.m. 2008

0 2000 4000 6000 8000 10000 12000 14000 16000 NORD-TRØNDELAG

AKERSHUS ØSTFOLD BUSKERUD HEDMARK SØR-TRØNDELAG VESTFOLD OPPLAND TELEMARK Resten av landet

dekar

(25)

Figur 15: Fylkenes karensarealer i 2008. Vestfold har store 1. års karensarealer, og det skyldes delvis motiveringsarbeid etter Re-modellen.

Karensarealer 2008

0 5000 10000 15000 20000 25000

NORD-TRØNDELA G SØR-TRØNDELA G HEDM ARK ØSTFOLD BUSKERUD VESTFOLD NORDLAND M ØRE OG ROM SDAL OPPLAND A KERSHUS TELEM ARK SOGN OG FJORDANE AUST-AGDER TROM S VEST-AGDER HORDA LAND FINNM ARK ROGA LAND OSLO

dekar

Karens 1. år Karens 2. og 3. år

Andel økologisk av totalt dyrket areal i fylket 2008

0 % 1 % 2 % 3 % 4 % 5 % 6 % 7 % 8 % 9 % 10 % 11 %

OSLO SØR-TRØNDELAG BUSKERUD TELEMARK NORD-TRØNDELAG NORDLAND HEDMARK AKERSHUS VESTFOLD VEST-AGDER ØSTFOLD SOGN OG FJORDANE AUST-AGDER MØRE OG ROMSDAL OPPLAND HORDALAND TROMS FINNMARK ROGALAND

(26)

Figur 17: Sammenlikning av vekstfordelingen i konvensjonell og økologisk produksjon. Det er en langt større andel gras i økologisk produksjon.

* Kilde: Debio

Figur 18: Antall økologiske husdyr og andelen som er økologisk i Vestfold i 2008.

Husdyrslag Antall

Andel økologiske husdyr i VESTFOLD i

2008

Økologiske melkekyr 264 10,5 %

Økologiske ammekyr 281 11,4 %

Økologisk øvrige storfe 739 9,2 %

Økologiske avlsgriser 145 4,3 %

Økologisk gris solgt, slakt samt livdyr 109 0,1 %

Økologiske verpehøner 12785* 8,0 %

Økologiske kyllinger slakta 11248 0,4 %

Økologiske voksne sauer over ett år 571 19,5 %

Økologiske lam slakta 417 11,9 %

Økologiske melkegeiter 0

Økologiske ammegeiter 2 2,1 %

Økologisk

22 % 2 %

6 %

3 %

67 %

Konvensjonell

17 % 4 % 0 %

4 %

75 %

Gras og andre grovfôrvekster m.m.

Korn m.m.

Poteter

Grønnsaker, frukt og bær

Grønngjødsling

Sammenlikning av vekstfordeling i VESTFOLD 2008

(27)

* Kilde: Debio

Figur 19: Utvikling i Vestfolds andel av økologisk husdyr i Norge. Den synkende andelen økologiske verpehøner skyldes at antall verpehøner i Norge har økt mye de siste årene mens antallet i Vestfold har vært ganske stabilt.

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

Økologiske melkekyr 5 % 4 % 5 % 5 % 5 % 4 % 4 %

Økologiske ammekyr 6 % 7 % 10 % 11 % 10 % 9 % 9 %

Økologisk øvrige storfe 5 % 5 % 6 % 6 % 6 % 5 % 5 %

Økologiske avlsgriser 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 59 %

Økologisk gris solgt, slakt samt livdyr 0 % 0 % 0 % 0 % 14 % 47 % 8 %

Økologiske verpehøner 45 % 38 % 28 % 26 % 25 % 20 % 11 %

Økologiske kyllinger slaktet 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 2 %

Økologiske voksne sauer over ett år 0 % 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % 2 %

*

Andel økologiske melkekyr i VESTFOLD

220 230 240 250 260 270 280 290

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

Antall dyr

0,0 % 2,0 % 4,0 % 6,0 % 8,0 % 10,0 % 12,0 % 14,0 %

Andel økologisk

Antall dyr Andel økologisk Antal

l dyr

Andel økologiske ammekyr i VESTFOLD

0 50 100 150 200 250 300 350

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

Antall dyr

0,0 % 2,0 % 4,0 % 6,0 % 8,0 % 10,0 % 12,0 % 14,0 % 16,0 %

Andel økologisk

Antall dyr Andel økologisk

Antal l dyr

Andel økologiske voksne sauer over ett år i VESTFOLD

0 100 200 300 400 500 600

2003 2004 2005 2006 2007 2008

Antall dyr

0,0 % 5,0 % 10,0 % 15,0 % 20,0 % 25,0 %

Andel økologisk

Antall dyr Andel økologisk Antal

l dyr

Andel økologisk gris solgt (slakt samt livdyr) i VESTFOLD

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

Antall dyr

0,00 % 0,10 % 0,20 % 0,30 % 0,40 % 0,50 % 0,60 % 0,70 % 0,80 %

Andel økologisk

Antall dyr Andel økologisk

Antal l dyr

Andel økologiske verpehøner i VESTFOLD

0 2000 4000 6000 8000 10000 12000 14000 16000 18000

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

Antall dyr

0,0 % 2,0 % 4,0 % 6,0 % 8,0 % 10,0 % 12,0 % 14,0 %

Andel økologisk

Antall dyr Andel økologisk Antall

dyr

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER