Side 1 av 4
Norges Vassdrags- og Energidirektorat Postboks 5091, Majorstuen
0301 Oslo
Saksbeh./tlf.nr.:Ellen T. Hoff / 23 90 46 70 Vår ref.: IFS 2469652
Vår dato:09.10.2017
Søknad om konsesj on for innsetting av to kondensator batter ier på ledningene Håvik- Spanne og Håvik –Sauda ved Håvik
tr ansfor mator stasjon
Det foreligger planer innenfor industri og næringsliv på Haugalandet som vil gi økt behov for effekt til Haugalandet i tiden fremover. I konseptv algutredningen (KVU) for Haugalandet (Tidligere kalt SKL-området) analyserte Statnett behov et for tiltak og mulige konsepter som kan møte behov et i området. I den utredningen anbefalte Statnett på kort sikt å temperaturoppgradere de to Sauda- ledningene og sette inn reaktiv kompensering for å heve kapasiteten i dagens nett. Som en midlertidig løsning omsøkes nå kondensatorbatterier tilknyttet 300 kV ledningene Spanne og Sauda på Håvik. Batteriene vil gi samme forsyningssikkerhet på Haugalandet som vi har i dag, også når pilotanlegget til Hydro kommer i 2017 og Johan Sv erdrup kommer i 2019. Det må på sikt vurderes permanent dynamisk kompensering, men omsøkte midlertidige løsning vil utsette tidspunktet for når dette er nødvendig, og muliggjør samordning av planene for dynamisk kompensering med øvrige planer på Haugalandet.
Statnett SF søker i medhold av energiloven av 29.06.1990, §3-1 om konsesjon for følgende anlegg ved Håvik stasjon i Karmøy kommune, Rogaland fylke:
1 stk. 100 MVAr kondensatorbatteri med filter (KB1)
1. stk. 100 eller 115 MVAr kondensatorbatteri (KB2; MVAr avhengig av filterløsning) 2 stk. 420 kV effektbrytere (driftes på 300 kV)
2 stk skillebrytere 4 stk. jordsluttere
2 stk.strømtrafoer. 420kV (driftes på 300 kV) Kontrollcontainer
De nye komponentene skal plasseres v ed Statnetts transformatorstasjon på Håvik, innenfor industriområdet til Hydro Aluminium, se situasjonsplan i v edlegg 1. KB1 kobles til ledningen 300 kV Spanne – Håvik, og KB2 til ledningen Sauda – Håvik. Statnett vil eie og drive alle omsøkte anlegg.
De utv endige områdene der det planlegges etablering av kondensatorbatterier og koblingsfelt eies av Hydro, og det er inngått avtale om plassering av omsøkte anlegg ihht. situasjonsplan i vedlegg 1. Plassering tar hensyn til eventuell fremtidig ny stasjon og SVS-anlegg på Håvik.
Haugaland Kraftnett eier ledningen Håvik-Spanne, og har gitt sin aksept til at Statnett gjennomfører tiltaket.
Side 2 av 4
Samfunnsøkonomisk begrunnelse
Haugalandet er et lokalt underskuddsområde med begrenset lokal kraftproduksjon. Det er flere planer om å øke industriforbruket på Haugalandet, og flere av planene ligger nært fram i tid. Hydro skal idriftsette sitt pilotanlegg på Karmøy i løpet av 2017, og første fase for Johan Sverdrup er planlagt i 2019. Til sammen vil dette øke forbruket i Håvik og Kårstø med i overkant av 200 MW.
Økt last gjør at vi vil få flere timer hvor feil vil føre til avbrudd samtidig som konsekvensen av avbruddet blir større. Når Johan Sverdrup kommer på plass er vi i praksis i en situasjon der det ikke er mulig å gjøre revisjoner uten at feil fører til avbrudd. Langvarige avbrudd der Hydro må ligge ute lengre enn 2 timer kan gi svært høye kostnader. Avbruddskostnadene knyttet til kortvarige avbrudd er normalt lave.
Statnett har vurdert flere mulige tiltak for å for å opprettholde spenningen på et akseptabelt nivå ved høy belastning i nettet. Disse omfatter tiltak for reaktiv kompensering, reaktiv effekt fra Statoils anlegg og oppregulering av MVAr i eksisterende kraftverk. Regulering av kraftverk og
spenningsstøtte fra Statoil vil kun gi et usikkert og begrenset bidrag. Tiltak for reaktiv kompensering vil gi spenningsstøtte slik at vi kan få en høyere utnyttelse av den termiske kapasiteten i nettet og dermed kan øke overføringskapasiteten i nettet både i N-1 og N-1-1 situasjoner.
Kondensatorbatterier er en billig kompenseringsløsning som kan settes i drift allerede i 2018.
Tiltak som innebærer dynamisk kompensering er dyrere og kan ikke være på plass før tidligst 2022/2023.
Vurderinger av dagens situasjon tilsier at det vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt å installere 2x100(/115) MVAr batterier i Håvik for å heve spenningen på Haugalandet. Forenklede analyser viser at investeringskostnaden kan forsvares med tanke på avbruddskostnader, og en mulighet til å utsette en større, permanent kompensering (SVS), som da kan vurderes i sammenheng med planer om ny stasjon og ny ledning til Håvik/Gismarvik. Kondensatorbatteriene vil gi samme forsyningssikkerhet i området som vi har i dag også når pilotanlegget til Hydro kommer i drift i 2017 og Johan Sverdrup i 2019. Statnett tar i planleggingen høyde for at batteriene kan brukes på permanent basis, men i så fall flyttes til et område tilrettelagt for permanent plassering på Håvik.
Omsøkte tiltak er beregnet å ha en kostnad på ca. 55-75 MNOK.
Teknisk løsning og arealbehov
Kondensatorbatterier med tilhørende koblingsfelt tilknyttet 300 kV ledninger er den løsningen som er teknisk gjennomførbar på kort sikt. Det er ikke ledige felt i 300 kV koblingsanlegg i Håvik stasjon og en utvidelse med ett felt vil medføre behov for en større ombygging. Det er reinvesteringsplaner for Håvik stasjon, men i likhet med et SVS-anlegg for permanent kompensering har disse planene lang tidshorisont. Statnett har ønske om snarlig etablering av den temporære løsningen, med oppstart av grunnarbeider første kvartal 2018, med en forventet idriftsettelse i andre/tredje kvartal 2018.
Kondensatorbatteriene vil plasseres på bakkenivå, der eksisterende kraftledninger over Karmsundet føres inn mot transformatorstasjonen (Figur 1 viser 3D-modell av de omsøkte
tiltakene). Kondensatorbatteri 1 (KB1) er planlagt i et område som i dag er en avrettet deponifylling delvis asfaltert som Hydro nytter til lagring. Kondensatorbatteri 2 (KB2) er planlagt nærmest stasjonsanlegget, der det i dag er gressplen mellom asfaltert veg og parkeringsplass (se vedlegg
Side 3 av 4
1). Hvert av kondensatorbatteriene med koblingsanlegg opptar en inngjerdet plass på ca. 30 m x 70 m. Lengden på området avhenger av hvor støtteisolatorer for nedføringer fra faselinene plasseres under linene.
Kontrollanlegget vil etableres i en egen container for styring av begge kondensatorbatterier. Det må etableres kabelforbindelser mellom kondensatorbatteriene og dagens 300 kV-anlegg, samt mellom de to kondensatorbatteriområdene. Oversikt over omsøkte anlegg er vist i vedlegg 1.
Figur 1: 3D-illustrasjon av de omsøkte kondensatorbatteriene (KB1 og KB2) med tilhørende container for kontrollanlegg
Grunnarbeid
Gjeldende planer innebærer bruk av stålrammefundament for apparatene i koblingsfelt og betongfundament for kondensatorbatterier og filter. Området for KB1 krever minimalt terrenginngrep for å opprette et planum til å bære kondensatorbatteri og koblingsfelt på
stålrammen. Ved området for KB2 vil det være nødvendig å fjerne gress og grave ut vekstjord og løsmasser med organiske innhold til et nivå med egnede masser. Nødvendige oppbygningsmasser planlegges kjøpt av ekstern leverandør.
Side 4 av 4
Området for KB1 ligger på en gammel deponifylling bygd opp av masser fra Hydro-anlegget, hvor det antas at slaggmasser utgjør en større del. I dette området er det planlagt å grave en grøft med maksimal dybde 0,5 meter under nåværende terreng for å etablere kabelforbindelsen til
kontrollcontaineren. Det vil følgelig bli et svært begrenset volum med masser som skal graves opp.
Sannsynligvis godt under 50 m3. Det er gjennomført miljøtekniske grunnundersøkelser i området, og funnet sterkt forurensede masser av tiltaksklasse 4 og 5. Norsk Hydro har tillatelse fra
miljødirektoratet knyttet til håndtering av forurenset masse på eiendommen. Planlagte
grunnarbeider kan defineres som lite i omfang (<1000 m3), og trenger derfor ikke særskilt tillatelse fra miljødirektoratet. Det er likevel utarbeidet en tiltaksplan for håndtering av masser (vedlegg 3), og alt arbeid i grunnen skal foregå i henhold til denne. Gravemasser som skal transporteres ut fra eiendommen skal leveres til godkjent deponi for masser innenfor den aktuelle tilstandsklassen.
Eventuell mellomlagring skal være sikret mot avrenning til bakken og omkringliggende områder.
Rene masser vil deponeres i Hydros lokale deponiområder på eiendommen, se vedlegg 1.
Midlertidig arealbruk
For transport i området vil eksisterende infrastruktur benyttes. Deler av eksisterende lagerplass på Hydro sitt område planlegges brukt til mellomlagring og rigg. Det er markert områder for dette i vedlagt situasjonsplan (vedlegg 1), og antas som tilstrekkelig med areal til både brakker og evt.
lukkede containere for mellomlagring av masser og materiell. Det kan også bli behov for oppgrusing av områdene rundt planlagt plassering av kondensatorbatteriene, for å få tilgang til området med kranbil. Midlertidige anleggsområder vil tilbakeføres når anleggsarbeidet avsluttes, og forlates i samme tilstand som før de ble tatt i bruk.
Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn
Hydros aluminiumsverk på Karmøy opptar i dag et stort industriområde, der Statnetts
kraftledninger og anlegg utgjør en liten del. Omsøkte inngrep ligger tett opp mot eksisterende anlegg og ledninger, og de visuelle endringene forventes å være svært små. Det er ingen nærliggende bebyggelse eller andre interesser som forventes å påvirkes av omsøkte tiltak.
Vedlegg
Vedlegg 1, Situasjonsplan
Vedlegg 2, Enlinjeskjema (unntatt offentligheten)
Vedlegg 3, Tiltaksplan for forurenset grunn inkl. Hydro Karmøys tillatelse til graving i forurenset grunn fra Miljødirektoratet
Med vennlig hilsen
Håkon Borgen
Konserndirektør Teknologi & Utvikling
Dokumentet er elektronisk signert
E290300 E290400 E290500 E290600
E290700
N6581100 N6581200 N6581300 N6581400 N6581500
KB1
KB2
5
10 15
10
15
10 5
+ 13.0 Areal:
3300 m2
Areal:
100 m2
Areal:
180 m2 Areal:
2000 m2 Areal:
2000 m2
Areal:
800 m2
Areal:
700 m2
+ 16.4
300 kV line
Tegnforklaring
Gjerde
Område f or kondensatorbatteri Riggplass
Oppstillingsplass for kran Anleggssone
Container f or kontrollanlegg Autovern
Massedeponi
Hav / vann
Ekvidistanse: 1m, tellekoter hver 5. meter markert med mørk strek Hydro eier hele tomten for kondensatorbatteri og m idlertidige områder.
Statnett har til hensikt å leie disse om rådene.
Vei for m assetransport
EUREF89 UTM32
NN2000
Prosjekt / Kont rakt snr.
Rev.
Blad Format
Dokumentnummer Leverandør
Ut givelsesgrunn/ Revisjonsbeskrivelse Ut arbeidet Kont rollert (STN) Godkjent
Målest okk Dat o Kontrollert
Gradering Erst at ter dokument
Leverandørens dokument nummer Byggherre
dd.mm.åååå
Høydesyst em Koordinat syst em Tit t el
Ut f ørende Fagansvarlig
HÅV - Håvik - 300 kV
Sit uasjonsplan 1:2000
24009002- 00103
N/ A
10335- SWE- HÅV- C- XL- 0002 N/ A
Temporær kompensering med kondensat orbat t erier For konsesjonssøknad
1/ 2
N/ A
A3
10335 - Temporær kompensering Håvik
K0 Åpen
N
01A Ut git t f or t idlig f ase. NOJAKH NOAWHI N/ A NOTORU 31.05.2017
0 50 100 m
E290200 E290400
E290600 N6581000
N6581200 N6581400 N6581600
N6580800
E289800 E290000
KB1
KB2
5 10 15
10
15
10 5 Areal:
3 250 m2 5
10
15
300 kV line
Tegnforklaring
Gjerde
Område f or kondensatorbatteri Riggplass
Oppstillingsplass for kran Anleggssone
Container f or kontrollanlegg Autovern
Massedeponi
Hav / vann
Ekvidistanse: 1m, tellekoter hver 5. meter markert med mørk strek Hydro eier hele tomten for kondensatorbatteri og m idlertidige områder.
Statnett har til hensikt å leie disse om rådene.
Vei for m assetransport
EUREF89 UTM32
NN2000
Prosjekt / Kont rakt snr.
Rev.
Blad Format
Dokumentnummer Leverandør
Ut givelsesgrunn/ Revisjonsbeskrivelse Ut arbeidet Kont rollert (STN) Godkjent
Målest okk Dat o Kontrollert
Gradering Erst at ter dokument
Leverandørens dokument nummer Byggherre
dd.mm.åååå
Høydesyst em Koordinat syst em Tit t el
Ut f ørende Fagansvarlig
HÅV - Håvik - 300 kV
Sit uasjonsplan 1:4000
24009002- 00103
N/ A
10335- SWE- HÅV- C- XL- 0002 N/ A
Temporær kompensering med kondensat orbat t erier For konsesjonssøknad
2/ 2
N/ A
A3
10335 - Temporær kompensering Håvik
K0 Åpen
01A Ut git t f or t idlig f ase. NOJAKH NOAWHI N/ A NOTORU 31.05.2017
N
0 100 200 m
