Forhåndssamtaler i sykehjem
Trygve Johannes Lereim Sævareid
PhD-kandidat Senter for Medisinsk Etikk
Leve hele livet, Bodø, 12.03.19
Forhåndssamtaler
Hjelper pasienter til å formulere mål og preferanser for fremtidig medisinsk behandling og omsorg, og diskutere disse med helsepersonell og pårørende. (Rietjens et al., 2017)
Hva er viktigst?
Behandlingspreferanser eller
Ta på alvor pasientens behov
Hvorfor forhåndssamtale?
• Samfunnet forventer det av oss
– Lovverk
– «Pasientens helsetjeneste»
• Faglige retningslinjer anbefaler det
• Styrker pasientdeltakelse i
beslutningsprosesser
Utfordring for helsetjenesten
«Hvis tidspunktet for å avgjøre
behandlingsavslutning sammenfaller med
tidspunktet for når organismen nekter å ta imot
mer behandling, er som regel tiden utløpt for
god kommunikasjon.»
(Wisløff, 2005)Hvem er samtalene for?
Thoresen et al (2016):
• Beboere og pårørende visste ikke hva samtalen skulle handle om.
• Beboere var stille under samtalene
• Sykepleiere likeså, mens legene snakket for det meste.
• Sosiale, psykologiske, spirituelle, eksistensielle,
emosjonelle aspekter manglet eller ble lite inkludert i samtalene
.
Til diskusjon
• I hvilken grad bør pasienter med demens
delta i forhåndssamtaler?
«End of Life Communication in Nursing Homes – Patient Preferences and Participation»
Cluster randomisert
kontrollert studie Kartlegging
av praksis Systematisk
litteratur gjennom-
gang
Kasuistikk
Pasient som har demens og er rullestolbruker har
forhåndssamtale sammen med datter, lege, sykepleier og primærkontakt. Et par uker etterpå får pasienten infeksjon i sår, blir dårlig og sendt til sykehus.
Pasienten får sårrevisjon, men blir økende forvirret og dårligere allmenntilstand. Komparentopplysninger
innhentes, det vises til forhåndssamtalen som gir tydelige signal om at pasienten ønsker å slippe
livsforlengende behandling. Palliativ behandling blir så fokus. Pasienten dør på sykehjemmet noen dager etter utskrivelse.
Veileder i forhåndssamtaler
http://www.med.uio.no/helsam/tjenest er/kunnskap/etikk-
helsetjenesten/forskning/publikasjon er/2017/veileder-
forhandssamtaler.html
Lik ‘Etikk i helsetjenesten’ på
Takk for oppmerksomheten!
Alle illustrasjonsfoto ved Kristin Ellefsen
Referanser
• Rietjens, J. A. C., Sudore, R. L., Connolly, M., van Delden, J. J.,
Drickamer, M. A., Droger, M., . . . Korfage, I. J. (2017). Definition and recommendations for advance care planning: an international
consensus supported by the European Association for Palliative Care.
Lancet Oncol, 18(9), e543-e551. doi:10.1016/S1470-2045(17)30582-X
• Thoresen, L., Ahlzén, R., & Solbrække, K. N. (2016). Advance Care Planning in Norwegian nursing homes—Who is it for? J Aging Stud, 38, 16-26. doi:10.1016/j.jaging.2016.04.003
• Wisløff, D. S. (2005). Pasientkommunikasjon ved
behandlingsavslutning. Tidsskrift Nor Lægeforen, 18(125), 2512-2513.
