DEN SEKSUELLE LAVALDER
Nødvendigheten av den seksuelle lavalder
Kandidatnummer: 311 Veileder: Arve Røli Leveringsfrist: 2006-04-25
Til sammen 17698 ord
21.04.2006
Innholdsfortegnelse
1 INNLEDNING 1
2 METODE 3
3 PRESENTASJON AV REGLENE – STRAFFELOVEN §§195, 196, 200, 201 4
3.1 Ordlyd 4
3.1.1 Straffeloven §§195 og 196 4
3.1.2 Straffeloven §200 10
3.1.3 Straffeloven §201 13
3.2 Formål 15
3.2.1 Straffelovens allmenne formål 15
3.2.2 Formålene bak den seksuelle lavalder 16
3.3 Skyldkrav og villfarelse 19
3.3.1 §§196 tredje ledd og 200 fjerde ledd 20
3.3.2 §195 tredje ledd 21
4 FOLKERETTSLIGE FORPLIKTELSER 24
4.1 FNs konvensjon om barnets rettigheter 24
4.2 Den europeiske menneskerettskonvensjon 24
4.2.1 Legalitetsprinsippet 25
5 FREMMED RETT 26
6 FAKTISKE OMSTENDIGHETER RUNDT OVERGREP 27
6.1 Konkurrens 28
6.2 Omfang av seksuelle overgrep 30
6.3 Hvem er overgriper og hvem er fornærmet? 32
6.3.1 Overgriperen 32
6.3.2 Fornærmede 36
6.3.3 Forholdet mellom fornærmede og overgriper 38
6.4 Straffereaksjoner og straffenivå 39
7 UNGDOMMERS OPPFATNINGER OG SEKSUELLE ERFARINGER 41
7.1 Hva mener ungdom om den seksuelle lavalder? 41
7.2 Seksuell debut 42
8 NØDVENDIGHETEN AV DEN SEKSUELLE LAVALDER; EN VURDERING AV
REGLENE 43
8.1 Reglenes konsekvenser for de berørte parter 43
8.1.1 Overgriperens perspektiv 43
8.1.2 Fornærmedes perspektiv 45
8.1.3 Samfunnets perspektiv 47
8.2 Den seksuelle lavalders forhold til andre lovbestemmelser 48 8.2.1 Forholdet til andre straffebud som omhandler seksualforbrytelser 48
8.2.2 Forhold til andre bestemmelser 53
8.3 Bør reglene endres? 54
8.3.1 Bør frivillig seksuell aktivitet avkriminaliseres? 54
8.3.2 Konklusjon 64
9 LITTERATURLISTE 65
10 LOVREGISTER 67
10.1 Norske lover 67
10.2 Utenlandske lover 68
11 LISTE OVER KONVENSJONER 69
12 LISTE OVER FORARBEIDER 70
12.1 Innstillinger til Odelstinget 70
12.2 Norges offentlige utredninger 70
12.3 Proposisjoner til Odelstinget 70
13 DOMSREGISTER 71
14 LISTE OVER TABELLER A
1 Innledning
Hva som regnes for rett og galt i et samfunn er kulturelt betinget. Bakgrunnen for reglene er de rådende etiske verdier i samfunnet til enhver tid. Regelverket er dynamisk og endrer seg i tråd med forandringer i samfunnets sentrale moralske holdninger, dog med en viss tidsforsinkelse. Samfunnets holdninger til seksualitet har de siste årene gjennomgått store endringer. Strenge seksualnormer var dominerende helt inn i det 20. århundret, men normalseksualitetens grenser har den senere tid blitt utvidet. Raske endringer i borgernes holdninger krever at regelverket stadig oppdateres, da det nettopp er samfunnets etiske verdier som er utgangspunkt for reglenes eksistens. Reglene som omhandler den seksuelle lavalder er resultat av en avveining av hensyn som kan være innbyrdes motstridende. Barn og unges behov for beskyttelse og hensynet til handlingsfrihet trekker i hver sin retning.
Det er vanskelig fullt ut å tilfredsstille disse behovene samtidig, da de i stor grad går på bekostning av hverandre. For å holde et oppdatert lovverk er det viktig å få innsikt i
ungdoms seksualvaner, samt kunnskap om omfanget av seksuelle overgrep. Det er dessuten viktig at hensynet til tiltaltes rettsikkerhet blir ivaretatt.
Med oppgaven har jeg både et juridisk og et rettspolitisk formål. Jeg vil gjøre rede for reglene som danner den seksuelle lavalder og formålene bak dem. Jeg vil også vurdere hvordan reglene forholder seg til problemets faktiske side i samfunnet. I denne forbindelse foretas en redegjørelse av opplysninger som foreligger på området for å gi et bilde av problemets utbredelse. Jeg vil også si noe om hva som er vanlig seksuell praksis og hva som er rådende holdninger om seksualitet blant ungdom. Jeg vil til slutt foreta en de lege ferenda drøftelse av reglenes nødvendighet samt hvor godt de ivaretar de berørtes behov.
I denne sammenheng følger en vurdering av i hvilken utstekning reglene gjenspeiler en rimelig vektlegging av de relevante hensynene. Vurderingen avsluttes med en betenkning rundt hvorvidt reglene burde endres.
Under redegjørelsen vil jeg som utgangspunkt forholde meg til de norske reglene. Jeg vil også nevne folkerettslige regler norsk rett må forholde seg til og til sammenligning omtale fremmed rett. Jeg vil konsentrere meg om de reglene som isolert sett omhandler den seksuelle lavalder. Beslektede regler og annet vil bare bli omtalt i den utstrekning de har relevans for den seksuelle lavalder som sådan, eller i den utstrekning de får betydning ved anvendelse av denne i praksis.
2 Metode
Første del av oppgaven, herunder kapittel 3, 4 og 5, består i en redegjørelse for de reglene som utgjør den seksuelle lavalder i Norge, samt hvilke folkerettslige regler som spiller inn.
Hva som fremgår av fremmed rett vil også kort nevnes. I denne delen benyttes juridisk metode. Jeg tar utgangspunkt i lovens ordlyd og forklarer hva som fremgår av de aktuelle reglene ved hjelp av forarbeider og rettspraksis. Jeg benytter også underveis juridisk teori der denne gir utfyllende informasjon.
I kapittel 6 og 7 bruker jeg samfunnsvitenskaplig empirisk data til å danne et bilde av ungdommers forhold til den seksuelle lavalder, og hvordan det står til i samfunnet hva angår brudd på reglene. Materialet jeg bruker består blant annet av statistiske
undersøkelser; herunder kriminalstatistikk, spørreundersøkelser blant ungdom og
offerundersøkelser om seksuelle overgrep mot barn. Metoden bak kriminalstatistikken er i hovedsak kartlegging av anmeldte og straffesanksjonerte tilfeller. Offerundersøkelsene er utført ved hjelp av spørreundersøkelser som siden har blitt tolket og publisert. Det er det ferdige publiserte materialet jeg tar i bruk i oppgaven. Jeg vil i denne forbindelse også gjøre rede for de feilkilder som undersøkelsene kan være beheftet med. Jeg bruker også enkelte andre kilder som har opplysninger om de faktiske omstendigheter. Jeg
sammenligner underveis funnene fra de ulike kildene og kommenterer likheter og forskjeller.
Kapittel 8 består i en de lege ferenda drøftelse der de gjeldende regler kritiseres og vurderes. De ulike hensynene veies opp i mot hverandre i et rettspolitisk perspektiv. Ved hjelp av lovforslag og egne og andres subjektive vurderinger vil jeg foreta en betenkning rundt hvorvidt reglene bør endres.
3 Presentasjon av reglene – straffeloven §§195, 196, 200, 201
3.1 Ordlyd
De aktuelle bestemmelsene som i dag direkte angår den seksuelle lavalder er først og fremst straffeloven §§195 og 196. I tillegg kommer strl. §§200 og 201 som har særbestemmelser for forhold som angår barn under 16 år. Jeg vil avgrense denne
presentasjonen mot beslektede regler som ikke direkte angår den seksuelle lavalder. Andre straffebud som ofte opptrer sammen med de aktuelle reglene i praksis, vil jeg komme tilbake til senere under 6.1. Da §§195 og 196 har samme oppbygning og mange likhetstrekk, vil jeg behandle disse under ett.
3.1.1 Straffeloven §§195 og 196
Den nedre aldersgrense for lovlig seksuell omgang fremgår av strl. §196 første ledd. Dette er hovedregelen som avgrenser straffri seksuell omgang mot straffbar seksuell omgang med barn under 16 år. Paragraf 195 oppstiller straffskjerpelse der det har funnet sted seksuell omgang med noen under 14 år. Dette innebærer at §195 favner slike tilfeller der noen har hatt seksuell omgang med noen i aldersgruppen 0-14 år og at §196 står igjen med å favne tilsvarende for aldersgruppen 14-16 år. Det er alderen som er avgjørende for straffbarheten etter disse reglene. Her er det mindreårigheten i seg selv som er gjenstand for beskyttelse.
Hvis disse reglene alene skal subsumeres på et forhold, forutsetter dette at fornærmede frivillig har deltatt i den seksuelle omgangen. Dersom den seksuelle omgangen ikke har skjedd frivillig vil reglene anvendes i konkurrens med andre regler.
Seksuell omgang
Disse to reglene omhandler tilfeller der seksuell omgang har funnet sted. Dette begrepet må skilles fra seksuell handling og seksuell atferd som reguleres i strl. §§200 og 201. Begrepet seksuell omgang erstattet det tidligere brukte begrepet utuktig omgang. Begrepene dekker de samme handlingene. Etter lovens forarbeider1 gjelder dette samleie og samleielignende forhold. Høyesterett2 har definert samleie til når det mannlige kjønnsorgan helt eller delvis føres inn i den indre del av kvinnens kjønnsorgan - vagina. Høyesterett viser til festnet teori og rettspraksis om hva som omfattes av begrepet. Det er ikke tilstrekkelig at penis er ført inn i den ytre delen av kvinnens kjønnsorgan - vulva. Etter strl. §206 omfatter begrepet samleie i dag i rettslig forstand også analt samleie. Regelen likestiller også innføring av penis i munn og innføring av gjenstand i skjede eller endetarmsåpning med samleie. Videre likestilles også innføring av penis inn i og mellom de store og små kjønnslepper med samleie, der handlingen omfattes av §195.
Samleie kan regnes som en kvalifisert form for seksuell omgang3 da denne typen handling alene er gitt minimumsstraff etter flere av de reglene som omhandler seksuell omgang.
Dette er tilfelle for §195 første ledd annet punktum, der det opprettes minimumsstraff på 2 år for samleie med barn under 14 år.
Hva som omfattes av begrepet samleielignende forhold er det i forarbeidene4 gitt en rekke eksempler på hentet fra rettspraksis; ”..samleiebevegelser med blottet kjønnsorgan mellom en annens lår eller mot vedkommendes mage, og det å føre en eller flere fingre inn i den annens skjede eller endetarmsåpning. Innføring av gjenstander i skjede eller
endetarmsåpning er også utuktig omgang… Suging og slikking av kjønnsorganer omfattes
1 Ot.prp.nr.20(1991-1992), kap.3.2.1.
2 Rt-1988-1207.
3 Andenæs, s.108.
4 Ot.prp.nr.20(1991-1992), kap.3.2.1.
også. Likeså det å onanere seg selv til sædavgang i den annens ansikt og munn. Videre vil det være utuktig omgang hvis den ene part masturberer den annen”. Det kreves at
handlingen må være utført med en annen person. Det fremgår videre at handlingen må være av en viss intensitet. Her nevnes også; ”gnidende bevegelser”. Grensedragningen mellom samleie og annen seksuell omgang kan være vanskelig hvis fornærmede er et barn. Her kan strl. §206 komme til anvendelse der det er problemer med å bevise at et samleie har funnet sted. Som nevnt blir ”innføring av penis inn i og mellom de store og små kjønnslepper”
likestilt med samleie der barnet er under 14 år.
Nedad må begrepet seksuell omgang avgrenses mot seksuell handling. Dette er også en type handling som må være utført med en annen person, men som er av svakere intensitet enn seksuell omgang. Grensen mellom disse to begrepene går mellom masturbasjon og beføling5. Masturbasjon omfattes som nevnt av seksuell omgang, mens beføling av en annens kjønnsorganer eller bryster er seksuell handling. Grensen kan være vanskelig å trekke i det enkelte tilfelle og det kan således oppstå bevismessige problemer også her.
Begrepene seksuell handling og seksuell atferd blir nærmere behandlet senere under gjennomgangen av de aktuelle paragrafer.
Subjektive vilkår
Skyldkravet i forhold til handlingens utførelse er forsett. Dette fremgår av strl. §40, som bestemmer at forsett er hovedregelen og gjelder der ikke annet uttrykkelig er bestemt eller utvetydig forutsatt.
Skyldkravet etter bestemmelsene i annet ledd er også forsett i forhold til handlingen, men kravet endres i forhold til straffskjerpende følger av den straffbare handlingen. Dette fremgår av strl. §43. Regelen bestemmer at gjerningsmannen måtte ha innsett muligheten av en slik følge for at slike straffskjerpende momenter skal få betydning for
5 Ot.prp.nr.20(1991-1992), kap.3.3.
straffeutmålingen. Det kreves dermed uaktsomhet i forhold til følgene av de straffbare handlingene. Hvis overtrederen har utvist slik uaktsomhet, kan straffskjerpelse komme til anvendelse på forholdet.
Begge regelsettenes tredje ledd bestemmer at villfarelse om alder ikke utelukker
straffeskyld. Etter §196 er det i tillegg tilføyd: ”med mindre ingen uaktsomhet foreligger i så måte.” Her åpner lovgiver for straffritak for de tilfeller der overtrederen ikke har utvist noen form for skyld. Uaktsomhet i forhold til fornærmedes alder er her tilstrekkelig for å bli straffet. Aktsomhetsnormen er i følge lovforarbeidene meget streng6. Her uttales det at hvis gjerningsmannen på noen måte kan sies å ha handlet uaktsomt, må dette legges ham til last. Etter §195, som får anvendelse der fornærmede er under 14 år, er derimot alderen til fornærmede utformet som et objektivt straffbarhetsvilkår. Det var i utgangspunktet derfor uten betydning for straffbarheten om overtrederen her var i villfarelse om vedkommendes alder. Rekkevidden av denne regelen har nylig blitt presisert. Det skal nå innfortolkes en aktsomhetsvurdering tilsvarende den i §196. Dette vil jeg komme tilbake til under 3.3.
Etter begge paragrafers siste ledd kan straff bortfalle eller settes ned under minstestraff dersom partene som har hatt den seksuelle omgangen er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling. Vilkårene er kumulative, noe som uttrykkes med ordet ”og”. Partene må med andre ord være jevnbyrdige i både alder og utvikling. Jevnbyrdighet i utvikling forholder seg til både fysisk og psykisk modenhet. Vurderingen av de to vilkårene må gjøres under ett da de i stor grad kan påvirke hverandre. Hvis partene er jevnbyrdige i utvikling er det mer forsvarlig å tillate større aldersforskjell enn om det foreligger stor ulikhet i partenes grad av modenhet7. Disse to vilkårene henger ofte nøye sammen, da det ene kan medføre det andre. Jo eldre man er, desto mer moden pleier man å være. Det blir også mindre forskjeller på graden av seksuell modenhet jo mer man nærmer seg den seksuelle lavalder.
Av denne grunn tillater rettspraksis større aldersforskjell jo eldre fornærmede er.
6 NOU-1997-23, kap.4.5.2.
7 Rt-1994-1000.
I utgangspunktet regnes 4 års aldersforskjell som for mye8, men Høyesterett har godtatt et tilfelle der fornærmede ble regnet som godt utviklet for alderen9. Her var fornærmede kun fire måneder unna den seksuelle lavalderen.
Strafferammen
Strafferammen etter §196 første ledd for seksuell omgang med barn under 16 år, er 5 år.
Strl. §195 første ledd oppstiller høyere strafferamme på 10 år for de tilfellene der den seksuelle omgangen har foregått med barn under 14 år. I tillegg fastsetter lovgiver i §195 annet punktum en minstestraff på 2 år der den seksuelle omgangen er samleie. Årsaken til dette er at denne formen for overgrep regnes som den mest krenkende, og derfor også mer straffverdig. Det er ingen tilsvarende bestemmelse om minimumsstraff for samleie med barn i aldersgruppen 14-16 år. Årsaken til at det opereres med ulik strafferamme, er at det anses for mer straffverdig å ha seksuell omgang med en person som er under 14 år enn en person mellom 14 og 16 år. Når man nærmer seg den seksuelle lavalder er behovet for beskyttelse mindre, da flere av disse individene er seksuelt modne og er klare til å gjøre seksuelle erfaringer. Straffverdigheten kan i slike forhold være svært lav eller ikke eksisterende. Lovgiver har her overlatt til retten å sette passende straff på forholdet, og muligheten for bortfall av straff er således åpen.
Begge regelsettene har påfølgende annet ledd der strafferammen høynes vesentlig hvis andre faktorer er tilstede i tillegg til at første ledd er oppfylt. I så fall høynes strafferammen etter §195 til 21 år. Tilsvarende økes strafferammen etter §196 til 15 år. Disse faktorene gir tilfellet en grovere karakter og gjør det derfor mer straffverdig. Dette kan være forhold som er fysisk og/eller psykisk mer belastende for fornærmede og som øker skadevirkningene av overgrepet10. Det kan også handle om tilfeller der gjerningsmannen har blitt straffet for lignende forhold tidligere. Det dreier seg om tilfeller der overgrepet er: utført av flere i
8 Rt-1994-1032.
9 Rt-1990-1217.
10 Ot.prp.nr.20(1991-1992), kap.2.3.5.
fellesskap, utført på en særlig smertefull eller særlig krenkende måte, fornærmede er under 10 år og det er foretatt gjentatte overgrep, overgriperen tidligere har vært straffet etter
§§195 eller 192 (voldtekt), eller fornærmede dør som følge av handlingen eller får
betydelig skade på legeme eller helse. Paragraf 195 er alene om innholdet etter alternativ c, fordi det begrenses til å omhandle overgrep mot barn under 10 år.
Som ”særlig smertefullt” nevner forarbeidene11 overgrep som innebærer særlig smertefull inntrenging i skjede eller endetarmsåpning. Som ”særlig krenkende” nevnes
oralsexovergrep og overgrep som innebærer sædutløsning på barnets kropp eller inntrenging av gjenstander i endetarm eller skjede.
Begrepet ”betydelig skade på legeme eller helse” er uttømmende definert i strl. §9.
Alternativene som er aktuelle i denne sammenheng er først og fremst ”langvarig Sygdom”
og ”alvorlig psykisk skade”.
Uttrykket langvarig sykdom er litt unyansert. I følge strl. §229 er i hvert fall
arbeidsudyktighet under 2 uker for lite til å regnes som betydelig skade. Rettspraksis12 har i tillegg konkludert med at syv uker heller ikke er tilstrekkelig. Fire måneder er derimot nok13.
Begrepet ”alvorlig psykisk skade” erstattet det tidligere ”sindsyg” ved lovendring. Med dette ble begrepet utvidet i tråd med lovforslaget14 fra kun å ramme psykoser, til også å ramme alvorlige og langvarige depresjoner, nevroser av ulike slag som angst,
spiseforstyrrelser og tvangsnevroser. Begrepet er derimot ikke ment å ramme mindre alvorlige psykiske tilstander som for eksempel konsentrasjonsproblemer, irritabilitet og lettere angst og depresjoner.
11 NOU-1991-13, s.35.
12 Rt-1900-633.
13 Rt-1928-631.
14 Ot.prp.nr.20(1991-1992), kap.3.7.1.
Det er også tilføyd i reglenes siste alternativ under annet ledd at seksuelt overførbar sykdom alltid regnes som betydelig skade. Her blir det henvist til smittevernloven §1-3 nr.
3 jf. nr. 1, som definerer slik sykdom til å gjelde smittebærende sykdom som kan overføres blant mennesker forårsaket av mikroorganismer eller parasitter, og som er av en slik karakter at den har høy dødelighet eller kan gi alvorlige varige skader, og som i tillegg av andre årsaker utgjør en belastning for den smittede eller for samfunnet.
3.1.2 Straffeloven §200
Strl. §200 omhandler tilfeller der det er foretatt seksuell handling. Som utgangspunkt er slik handling straffbar der den er foretatt overfor en person som ikke har samtykket til det.
Dette fremgår av første ledd. Det er regelens annet ledd som i denne forbindelse er av interesse, da den regulerer forhold der slik handling har forekommet overfor person under 16 år. Jeg vil i det følgende definere både seksuell handling og seksuell atferd da begge begrepene har betydning for §200.
Seksuell handling og seksuell atferd
Denne regelen omhandler som sagt seksuell handling. Som tidligere nevnt er dette en mildere grad av seksuelt overgrep enn seksuell omgang som reguleres av strl. §§195, 196.
Begrepet begrenses oppad mot masturbasjon som er en del av begrepet seksuell omgang, men omfatter beføling15. Forskjellen på masturbasjon og beføling er at masturbasjon er bevegelse av større intensitet16. Seksuell handling er derfor en type manuell berøring av en lettere karakter og av mindre intensitet enn masturbasjon. Uttrykket har også blitt beskrevet slik at gjerningsmannen må være i kontakt med fornærmedes legeme ved berøring eller
15 Ot.prp.nr.20(1991-1992), kap.3.3.1.
16 Ot.prp.nr.20(1991-1992), kap.3.2.1.
beføling av kjønnsorganer eller bryster17. Her må altså handlingen være foretatt med en annen person for å passe inn i gjerningsbeskrivelsen. Nedad må begrepet avgrenses mot seksuell atferd.
Seksuell atferd reguleres i strl. §201; altså seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd. Regelen erstatter den tidligere §212, som brukte uttrykket utuktig atferd.
Definisjonen av dette uttrykket kan i det vesentlige overføres på det nye. Det uttales i forarbeidene18 at det ikke er tilsiktet at det nye uttrykket skal medføre større endringer i forhold til det gamle. Det står videre at det nye uttrykket i likhet med det gamle gir uttrykk for en rettslig standard som ”åpner for at innholdet i gjerningsbeskrivelsen – og derved området for det straffbare – kan endres over tid og tilpasses endrede moraloppfatninger i samfunnet”. Det nye uttrykket anses å oppsluke det gamle, samt å favne noe videre.
Seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd betegner en type handlinger som skjer i overvær eller overfor en annen person19. Ordet i overvær er i dag erstattet av ordet i nærvær. Dette innebærer kun en språklig endring, ingen realitetsendring20. Dette er et skjønnspreget uttrykk som betegner en rekke handlinger som krenker ærbarhet21. Dette inkluderer blant annet blotting, kanskje i forbindelse med onanering22, anstøtelige geberder og rått snakk23. I et tilfelle fra rettspraksis ble det også regnet som utuktig atferd der gjerningsmannen kysset fornærmede på munnen samtidig som han tok strupetak på henne24.
17 Syse, kap.3.2.
18 NOU-1997-23, kap.4.1.5.
19 Andenæs, s.108.
20 NOU-1997-23, 4.1.5, fjerde avsnitt.
21 Andenæs, s.122.
22 Rt-1989-1069.
23 Rt-1991-347 og Rt-1952-668.
24 Rt-1994-395.
Subjektive vilkår
Skyldkravet er også etter denne bestemmelsen forsett, jf. §40, men også her endres skyldkravet i forhold til fornærmedes alder. Etter regelens fjerde ledd gjelder §196 tredje og fjerde ledd tilsvarende. Dette innebærer at uaktsomhet i forhold til alder er tilstrekkelig for å bli straffedømt og at straffen kan falle bort dersom partene var omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling. Her vil jeg vise til gjennomgangen av disse reglene overfor under 3.1.1.
§200 annet ledd, første punktum
Det er paragrafens annet ledd som angår den seksuelle lavalder. Denne omhandler tilfeller der det er foretatt seksuell handling med barn under 16 år. Det er også her alderen til fornærmede som er avgjørende for straffbarheten. I første ledd avhenger derimot straffbarheten av at handlingen er foretatt uten samtykke fra fornærmede. Det at
fornærmede har samtykket til handlingen er uten betydning for straffbarheten etter annet ledd. Det er her i mindreårigheten i seg selv som lovgiver har søkt å verne om.
§200 annet ledd, annet punktum
Regelen får også etter annet ledd, annet punktum anvendelse, der noen forleder barn under 16 år til å utvise seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd som nevnt i §201. Dette innebærer slik atferd utført i ord eller handling på offentlig sted, i nærvær av eller overfor noen som ikke har samtykket til det eller i nærvær av eller overfor andre barn under 16 år.
Det å forlede noen til å utføre slik handling betyr å få denne til selv å utføre de aktuelle handlingene.
Strafferammen
Strafferammen for overtredelse av §200 annet ledd er tre år. I paragrafens tredje ledd høynes strafferammen til seks år der det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter.
Hva man skal vektlegge i denne vurderingen følger videre av tredje ledd. Her er det av
betydning ”hvor lang tid forholdet har pågått, om handlingen er misbruk av
slektskapsforhold, omsorgsforhold, stilling, avhengighetsforhold eller nært tillitsforhold og om handlingen er begått på en særlig smertefull eller krenkende måte”. Slike forhold som de nevnte er slike som i følge forarbeidene25 gjør både de psykiske og fysiske
skadevirkningene større hos fornærmede og derfor regnes som mer straffverdige. Faren for psykiske skadevirkninger øker jo større tilknytning fornærmede har til overgriperen. Her nevnes nært slektskap, sterkt tillitsforhold og sterkt avhengighetsforhold. Det at handlingen er begått særlig smertefullt eller krenkende er faktorer som øker skadeomfanget ved å styrke den negative opplevelsen av situasjonen.
3.1.3 Straffeloven §201
Denne regelen omhandler seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd. Jeg vil her henvise til redegjørelsen under 3.1.2 for definisjon av dette begrepet.
Slik atferd må ha kommet til uttrykk i ord eller handling. I tillegg må ett av tre alternative vilkår være oppfylt for at den seksuelt uanstendige eller krenkende atferden skal være straffbar. Disse vilkårene er oppregnet i alternativ a), b), og c). Alternativ a) dreier seg om slik atferd som har skjedd på offentlig sted. Alternativ b) omhandler tilfeller der atferden har skjedd i nærvær av eller overfor noen som ikke har samtykket til det. Alternativ c) omhandler tilfeller der slik atferd har skjedd i nærvær eller overfor barn under 16 år.
§201 c
Det er regelens alternativ c) som i forbindelse med den seksuelle lavalder er av interesse, da den rammer slike handlinger i nærvær av eller overfor barn under 16 år. Det er også her i likhet med de andre reglene mindreårigheten i seg selv som vernes. Det er uten betydning for straffbarheten om den mindreårige overvar hendelsen frivillig eller ikke.
25 Ot.prp.nr.20(1991-1992), kap.2.3.5.
Subjektive vilkår
Skyldkravet etter denne regelen er forsett. Strl. §40 oppsetter forsett som skyldkrav der ikke den uaktsomme handling er gjort straffbar. Denne regelen opererer kun med ett skyldkrav, i motsetning til de andre reglene. Her må det utvises skyld med hensyn til fornærmedes alder for at alternativ c) skal komme til anvendelse. Overtrederen må dermed ha forstått at fornærmede var under 16 år. Den mindreåriges beskyttelsesbehov er her ikke like sterkt, da seksuelt uanstendig eller krenkende atferd ikke er like belastende som seksuell handling eller omgang. Dersom overtrederens villfarelse angående fornærmedes alder er unnskyldelig, vil vedkommende bli straffet der fornærmede ikke har samtykket til handlingen etter alternativ b). Tilfeller der slik atferd frivillig blir overværet av den mindreårige og overtrederen unnskyldelig trodde vedkommende var over 16 år, er dermed ikke beskyttet. Denne situasjonen er ikke tilstrekkelig straffverdig til at lovgiver vil lempe på det prinsipielle krav om skyld fra overtrederens side.
Strafferammen
Strafferammen er fengsel inntil ett år. Straffverdigheten for disse handlingene er lavere enn etter de ovenfor behandlede regler. Graden av ydmykelse blir større når fornærmede fysisk tar del i handlingene. Skadevirkningene øker også i tråd med intensitet og delaktighet.
Derfor regnes overgrepene mer alvorlige jo mer inkluderende og intense de er, noe som gjenspeiles i strafferammene for de forskjellige typene av overgrep. Denne regelen tar sikte på å ramme de mildere formene for seksuelle overtredelser.
3.2 Formål
3.2.1 Straffelovens allmenne formål
Straff er en byrde som staten pålegger lovovertrederen i den hensikt at det skal føles som et onde26. Det kreves god begrunnelse for å rettferdiggjøre at borgerne blir pålagt straff.
Straffens formål er i hovedsak prevensjon27. Man straffer i den hensikt at det skal
forebygge fremtidige uønskede handlinger. Straffens tilsiktede virkninger kan deles opp i individualprevensjon, allmennprevensjon og bidrag til den sosiale ro.
Den individualpreventive effekten er straffens egenskap av å være uskadeliggjørende, i den forstand at vedkommende blir berøvet friheten og hindres i å begå nye lovbrudd. Den er også avskrekkende når lovbryteren opplever straffen som såpass negativ at vedkommende i fremtiden avstår fra straffbare handlinger. Den har også en forbedrende virkning hvis gjerningsmannen tar reaksjonen innover seg og forstår at handlingen var gal.
Den allmennpreventive virkningen omhandler straffens kollektive effekt på samfunnet. Her omfattes avskrekkelsen på samfunnet som helhet. Man taler om den generelle muligheten for å bli straffet i stedet for den enkelte lovovertreders frykt for å bli straffet igjen. I tillegg har straffen en holdningsskapende og vanedannende effekt på samfunnet. Dette er tilfelle når de straffbelagte normene har blitt en del av de moralske normene.
Straffen er også tilsiktet å ha en mentalhygienisk virkning. Dette innebærer at borgerne i en viss utstrekning skal få tilfredsstilt et gjengjeldelsesbehov ved å se at uønskede handlinger straffes. Gjengjeldelse er ikke lenger et formål i seg selv, men har en preventiv side som er
26 Rt-1977-1207.
27 Ot.prp.nr.90(2003-2004), kap.6.
gunstig for samfunnet. Når borgerne ser at det reageres mot uønskede handlinger blir deres hevnbehov i større eller mindre grad innfridd, slik at man i stor utstrekning hindrer privat rettshåndhevelse. Det bidrar til å tilfredsstille borgernes behov for rettferdighet, og dermed opprettholdes ro og orden i samfunnet.
3.2.2 Formålene bak den seksuelle lavalder
Det er flere hensyn bak reglene som omhandler den seksuelle lavalder. Fellesnevneren for disse er de mindreåriges ulike beskyttelsesbehov. Disse behovene forandrer seg i styrke og type avhengig av barnets alder.
Barn og ungdom trenger beskyttelse mot seksuelle tilnærmelser fra voksne. Dette er det overordnede formål bak reglene28. Barn kan både før og etter kjønnsmodning være
gjenstand for uønsket seksuell oppmerksomhet. For mange voksne er det spesielt attraktivt med unge som befinner seg i begynnelsen av tenårene. Dette kan være fordi de anses attraktive grunnet deres ungdommelighet i seg selv, eller fordi de er lettere håndterbare seksualpartnere da de er uerfarne29. Flere tenåringer modnes tidligere fysisk enn psykisk, og kan tilsynelatende være modne nok. Det er viktig at voksne her har restriksjoner å forholde seg til, slik at de vanskeligere faller for fristelsen å gjøre seksuelle tilnærmelser.
For folk flest er det ikke vanlig å se på små barn som seksuelle objekter. Likevel har en ikke uvesentlig andel av befolkningen blitt utsatt for seksuelle overgrep som barn30. Dette viser også at det finnes en ikke uvesentlig andel borgere som opplever seksuell dragning mot små barn. Beskyttelseshensynet til disse små barna melder seg enda sterkere fordi deres evne til å motsette seg den voksnes tilnærmelser er mindre både fysisk og psykisk.
De er også dårligere rustet til å forstå hva som skjer og derfor har de ofte ingen formening
28 Ot.prp.nr.28(1999-2000), kap.6.2.1.1, annet avsnitt.
29 Ot.prp.nr.28(1999-2000), kap.6.2.1.2, femte avsnitt.
30 Ot.prp.nr.20(1991-1992), kap.2.3.6.
om situasjonen. Straffverdigheten øker jo yngre fornærmede er31 da utnyttelsesgraden med dette blir større. Dette gjenspeiles i strafferammene som skjerpes der fornærmede er under 14 år.
Barn trenger også beskyttelse i kraft av deres umodenhet og uerfarenhet32. Barn og unge trenger beskyttelse fra å komme i en situasjon der de blir nødt til å ta en avgjørelse om å gjøre seksuelle erfaringer eller ikke. Årsaken til dette er at de ofte ikke er i stand til å selv å kunne avgjøre om de er modne nok. Det er også lett for et barn å la seg forføre til å gjøre seksuelle erfaringer da dette er nytt, spennende og ukjent. I tillegg har man ofte som barn tillit til voksne, noe som gjør det lettere å la seg forføre av noen som er eldre og mer erfaren. Det er viktig for unges generelle utvikling at de gjør slike erfaringer når det faller seg naturlig, og ikke fordi de føler seg presset til det. For tidlige seksuelle erfaringer kan forstyrre en sunn utvikling og kan gi barn et unaturlig og uheldig forhold til sin egen seksualitet33. Lovgiver har derfor gjort det til de voksnes ansvar å sørge for å opprettholde dette vernet, da de mindreårige generelt ikke selv er i stand til å foreta denne vurderingen.
Den seksuelle lavalder har også som formål at den mindreårige i en voldtektssitasjon skal få slippe å ha bevisbyrden for at den seksuelle aktiviteten ikke var frivillig34. Straffbarheten avhenger derfor av alderen til den mindreårige alene. Dette har individualpreventiv effekt på eventuelle overgripere da de ikke kan slippe unna med å påstå at den seksuelle
omgangen var frivillig fra den mindreåriges side. Den mindreårige slipper å bli utsatt for at overgriperens straffbarhet avhenger av tøffe avhørsrunder der vedkommende må bevise sin motvilje.
Årsaken bak reglene er som sagt et ønske om å forhindre den seksuelle aktiviteten i seg selv, men her råder også et ønske om å forhindre skadene som slike overgrep ofte fører
31 NOU-1997-23, kap.3.6.3.2, første avsnitt.
32 Innst.O.nr.92(1999-2000), kap.6.2.2, første avsnitt.
33 Ot.prp.nr.20(1991-1992), kap.2.3.4.
34 Ot.prp.nr.28(1999-2000), kap.6.2.1.2, femte avsnitt.
med seg. De somatiske skadene medfører som regel ikke store problemer på sikt35. Dette skjer kun i unntakstilfeller med små barn der inntrenging i skjede eller endetarm har gitt varige skader. Seksuelle overgrep fører også med seg en risiko for at fornærmede blir smittet med diverse kjønnssykdommer. Seksuelle overgrep ledsages i blant av vold. Slik vold kan i seg selv lett medføre skade. Psykosomatiske skader er mer utbredt blant ofrene36. Søvnforstyrrelser er svært vanlig og kan vare i flere tiår etter at overgrepene har opphørt. Ulikeartede spiseforstyrrelser er utbredt blant de som har blitt utsatt for orale overgrep. Vanlige plager som kan vedvare langt inn i voksen alder er stiv nakke,
ryggsmerter, underlivsplager og hodepine. Det er på det psykiske plan de mest alvorlige skadene gjør seg gjeldende 37. Slike alvorlige skader kan være depresjon, angst,
skyldfølelse, selvforakt, psykose og sorg. Overgrep kan ødelegge livskvaliteten og medføre at man blir ute av stand til å klare skole, utdanning, arbeidsliv og andre vanlige og viktige sosiale relasjoner som forhold til egne barn, ekteskap og vennskap. Man havner lettere ut i prostitusjon og rusmiddelmisbruk. For de fleste som lider av slike plager er hjelpeapparatet utilstrekkelig.
Forarbeidene38 påpeker også at opprettholdelse av den seksuelle lavalderen på 16 år motvirker et økt sexpress, som en senking av denne kunne innebære. Straffeloven fungerer som normsetter, og den seksuelle lavalder setter en slags standard for når samfunnet regner en person for seksuelt moden39. En senking kunne oppfattes som en indikasjon på at man tidligere er klar for seksuell debut.
Lovgiver ønsker også å beskytte unge mot uønsket graviditet40. Det at barn og unge i større grad blir befridd fra seksuelle tilnærmelser og sexpress, skal bidra til at flere venter med å
35 Ot.prp.nr.20(1991-1992), kap.2.3.2.
36 Ot.prp.nr.20(1991-1992), kap.2.3.3.
37 Ot.prp.nr.20(1991-1992), kap.2.3.4.
38 Ot.prp.nr.28(1999-2000), kap.6.2.1.2, femte avsnitt.
39 Ot.prp.nr.28(1999-2000), kap.6.2.1.3, sjette avsnitt.
40 Ysen, s.16.
gjøre sine første seksuelle opplevelser til de er modne for det. Dette kan hindre fremskyndet debutalder, dermed også tidlig graviditet.
Da det ble fremsatt forslag om heving av strafferammene41 til slik de er i dag, var dette begrunnet i et ønske om å heve straffenivået. Dette skulle markere hvor kraftig samfunnet tar avstand fra seksuelle overgrep mot barn, samtidig som det skulle sende sterke signaler til domstolene om ønsket straffskjerpelse for slike overtredelser.
3.3 Skyldkrav og villfarelse
Hovedregelen om skyldkravet er at skylden må dekke alle elementene i bestemmelsens gjerningsbeskrivelse42. Dette kalles dekningsprinsippet og kommer til uttrykk i strl. §42 første ledd. Straffbarheten betinges i prinsippet av overtrederens subjektive skyld som utledes av hvordan overtrederen faktisk oppfattet situasjonen. Er skyldkravet forsett skal man som hovedregel se bort i fra omstendigheter som gjerningsmannen var uvitende om.
Regelens annet ledd hjemler unntak for tilfeller der villfarelse om omstendigheten i seg selv oppfattes uaktsom. Her må i tillegg den uaktsomme handling være straffbar etter den aktuelle bestemmelse for at unntaket skal få anvendelse.
I noen tilfeller er det gjort unntak fra dekningsprinsippet slik at skyldkravet er endret i forhold til et av elementene i gjerningsbeskrivelsen. Strl. §§195, 196 og 200 innebærer slike unntak. Kravet om forsett begrenser seg her til selve utførelsen av den seksuelle omgang eller handling. Skyldkravet forandres når det kommer til overtrederens visshet om fornærmedes alder.
41 Ot.prp.nr.20(1991-1992), kap.4.2. s.29-30.
42 Eskeland, s.294.
I forhold til domstolenes vurderinger vedrørende tiltaltes skyld må de forholde seg til et straffeprosessuelt grunnprinsipp43. Prinsippet går ut på at all rimelig tvil skal komme tiltalte til gode. Denne uskyldspresumsjonen gir uttrykk for den overordnede verdi om å unngå at uskyldige blir dømt. Dette prinsippet er forankret i norsk rett og menneskerettighetene.
Dette kommer jeg tilbake til under behandlingen av §195 tredje ledd.
3.3.1 §§196 tredje ledd og 200 fjerde ledd
Etter §§196 og 200 lyder regelen: ”Villfarelse om alder utelukker ikke straffeskyld med mindre ingen uaktsomhet foreligger i så måte”. Dette betyr at villfarelse om alder ved seksuell omgang eller handling med personer mellom 14 og 16 år kan være unnskyldelig dersom overtrederen ikke har utvist uaktsomhet. Aktsomhetsvurderingen er meget streng.
Det må etter forarbeidene44 foreligge ”meget tungtveiende grunner” for at gjerningsmannen skal kunne frifinnes etter regelen. Hovedregelen her er at villfarelse ikke utelukker
straffeskyld, åpningen for frifinnelse er kun en unntaksbestemmelse.
Høyesterett har opprettholdt dette standpunkt. I en dom fra 200245 ble en 24 år gammel mann straffedømt etter §196 for å ha hatt samleie med ei jente på 15 år. Han hevdet at han ikke var klar over hennes unge alder, noe som ble bekreftet av fornærmede og medtiltalte.
Høyesterett trakk ikke hans forklaring i tvil, men hevdet at hans villfarelse ikke tilfredsstilte kravet til aktsomhet etter §196 tredje ledd. Her viste Høyesterett til
forarbeidene som sier at straffeskyld bare kan utelukkes der ingen uaktsomhet kan legges gjerningsmannen til last. Forarbeidene nevner også at unntaket om straffritak ikke kan anvendes i de tilfeller der gjerningsmannen har satt seg ut over mulig tvil om den annens alder, ved for eksempel å slå seg til ro med dennes uttalelse om sin alder. Fornærmede
43 Eskeland, s.502.
44 Ot.prp.nr.28, kap.6.2.2.1, annet avsnitt.
45 Rt-2002-11297.
hadde gitt uttrykk for å være seksuelt erfaren, noe som i følge overtrederen indikerte høyere alder. Høyesterett viste til rettspraksis og fastslo at dette ikke var tilstrekkelig.
3.3.2 §195 tredje ledd
Bestemmelsen etter §195 lyder slik: ”Villfarelse om alder utelukker ikke straffeskyld”.
Etter ordlyden kan det virke som at det finnes en åpning for at villfarelse kan unnskyldes grunnet uttrykket ”utelukker ikke”. Likevel har regelen som utgangspunkt oppsatt et objektivt skyldkrav med hensyn til fornærmedes alder46. Konsekvensen av dette er at lovovertrederen ikke har kunnet påberope seg å ha vært i villfarelse med hensyn til den andre parts alder dersom vedkommende var under 14 år.
En objektiv regel i forhold til deler av skyldkravet er oppsiktsvekkende, da den kan se ut til å stride i mot grunnleggende strafferettslige prinsipper og menneskerettigheter ved å tillate at en person blir ansett kriminell uavhengig av om han har utvist subjektiv skyld.
Spørsmålet om hvorvidt strl. §195 tredje ledd var i strid med uskyldspresumsjonen i EMK (Den europeiske menneskerettskonvensjon) art.6.2, kom opp i Høyesterett47 sommeren 2005. EMK art.6 nr.2 bestemmer at enhver som blir siktet for en straffbar handling skal antas uskyldig inntil skyld er bevist etter loven. Regelen ble inntatt i norsk lov i 1999, og samtidig ble det bestemt etter menneskerettsloven §3 at konvensjonens bestemmelser skal gå foran annen lovgivning ved motstrid.
Høyesterett mente at det er såpass nær sammenheng mellom presumsjonen i art.6.2 og objektive straffbarhetsvilkår at de samme kriteriene må anvendes for begge
vurderingstyper. Ved presumsjoner og omvendt bevisbyrde må siktede bevise sin uskyld.
46 Ot.prp.nr.28, kap.6.2.2.1, første avsnitt.
47 Rt-2005-833.
Der et element i straffebestemmelsen er gjort objektivt, blir påtalemyndigheten fritatt for å bevise om skyld foreligger i forhold til dette elementet. Forskjellen mellom disse
situasjonene er svært liten i praksis. Man kan derfor ofte anse en slik objektiv regel som en presumsjon for skyld hvor siktede ikke har mulighet til å føre motbevis.
Høyesterett refererer til praksis etter EMD (Den europeiske menneskerettsdomstol) og konkluderer med at begrepet ”etter loven” ikke begrenser seg til de kriteriene som oppstilles etter nasjonal lovgivning. Når det i strafferetten handler om fundamentale rettsikkerhetsgarantier er det lite rom for nasjonalt skjønn. Når det anvendes objektive straffbarhetsvilkår må dette vurderes opp i mot hva som står på spill. Siktedes rett til å forsvare seg er et av elementene denne vurderingen må angå. Høyesterett anså ikke siktedes rettigheter tilstrekkelig ivaretatt ved anvendelsen av §195 tredje ledd, og konkluderte med at regelen etter sin ordlyd ikke harmonerte med uskyldspresumsjonen i EMK art.6.2. For at det ikke skulle foreligge motstrid kom Høyesterett frem til at man måtte innfortolke en aktsomhetsregel tilsvarende den som finnes i strl. §196 tredje ledd.
En mann på 25 år ble i lagmannsretten48 dømt etter §196 i stedet for etter tiltalen for overtredelse av §195, hvor han hadde hatt samleie med ei jente yngre enn 14 år. Hans villfarelse om at fornærmede var under 14 år var ikke å bebreide, men tiltalte ble ikke ansett aktsom i sin villfarelse om at fornærmede var over 16 år. Lagmannsretten la til grunn at tiltalte burde ha forstått at fornærmede ikke var mer enn 15-16 år til tross for at hun hadde hevdet å være over 16 år.
I en enstemmig dom avsagt i Nord-Østerdal tingrett 21.03.06 ble en 37 år gammel mann frikjent etter å ha hatt samleie med ei jente på 13 år og 7 måneder. Det forelå ikke tvil om at selve handlingen var foretatt forsettlig, men retten kom frem til at det i dette tilfellet ikke var utvist uaktsomhet med hensyn til tiltaltes villfarelse om fornærmedes alder. Tingretten mente at det strenge kravet til aktsomhet var oppfylt. De begrunnet dette med at
48 LB-2004-88282
fornærmede fremstod som en tenåring som var klart eldre enn hennes virkelige alder, både kroppslig og på måten hun oppførte seg. Fornærmede hadde påstått overfor tiltalte at hennes alder på tidspunktet for den seksuelle omgangen var 17 år. Etter tingrettens mening var ikke dette et argument som kunne tillegges avgjørende vekt. Tiltalte fikk tilsendt et bilde av fornærmedes bryster som retten mente indikerte at hun var atskillig eldre enn 13 år og 7 måneder. I tillegg fremstod hun som seksuelt erfaren overfor tiltalte. Retten
konkluderte med at tiltalte ikke kunne klandres for ikke å ha forstått at tiltalte var under 14 år, heller ikke at hun var under den seksuelle lavalder.
4 Folkerettslige forpliktelser
4.1 FNs konvensjon om barnets rettigheter
Norge ratifiserte barnekonvensjonen i 1991, noe som innebar internasjonal forpliktelse til å best mulig ivareta barnets rettigheter på flere områder. Dette inkluderer også å yte
beskyttelse mot seksuelle overgrep. Dette krever flere typer tiltak fra myndighetene, deriblant å sikre slik beskyttelse ved lov.
Konvensjonens art.19 bestemmer at partene skal treffe egnede lovgivningsmessige tiltak for å beskytte barn mot blant annet seksuelt misbruk.
4.2 Den europeiske menneskerettskonvensjon
Det finnes ingen folkerettslige regler som i dag direkte tar sikte på å sikre mennesker rett til seksualliv. EMK art.8.1 fremsetter en rett for enhver til respekt for sitt privatliv. Denne retten omfatter beskyttelse av en intimsfære, som også rommer seksuell aktivitet49. Regelens punkt 2. bestemmer at det ikke skal skje noe inngrep fra offentlig myndighet i utøvelsen av denne rett, unntatt når dette er i samsvar med loven og er ”nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlig trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden og kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter”. Art.8. setter med dette opp visse
49 Rehof, s.186
grenser myndighetene må holde seg innenfor i forhold til å kunne begå inngrep i det private liv. Menneskerettighetene oppstiller dermed en rett til fritt å utøve et seksualliv, så sant det foregår innenfor rammen av det private liv og samtidig ikke innebærer brudd på nasjonal lovgivning.
4.2.1 Legalitetsprinsippet
En tilsvarende beskyttelse som EMK. art.8 gir, har for øvrig norske borgere også i kraft av legalitetsprinsippet50 som går ut på at myndighetene ikke kan gjøre inngrep mot borgerne uten kompetanse. Den strafferettslige siden av prinsippet er lovfestet i Grunnloven §96, som bestemmer at ingen kan straffes uten dom eller dømmes uten lov. For strafferettens del kreves dermed hjemmel i lov som kompetansegrunnlag for å kunne gjøre inngrep i
borgernes rettssfære. Konsekvensen av dette er at man har rett til å gjøre hva man vil innenfor grensene straffeloven setter. Man har dermed rett til seksuell utfoldelse i den grad det ikke medfører brudd på noen regel i straffeloven.
50 Eckhoff, s.307.
5 Fremmed rett
De ulike lands lovgivning verden over som gjelder seksuell lavalder er svært varierende51. Noen land opererer ikke med noen seksuell lavalder overhodet, mens i andre land er seksuell aktivitet betinget av at man er gift. Flere land har høyere lavalder for seksuell aktivitet mellom personer av samme kjønn. Om slike omstendigheter er i samsvar med menneskerettighetene vil jeg ikke gå nærmere inn på, da det ikke har relevans for norsk rett.
Våre nabolands regler er et element som har vært tatt opp til diskusjon når den norske aldersgrensen har blitt vurdert på nytt52. Det er derfor av interesse å nevne noe om dette.
Jeg vil begrense meg til å omtale land i Europa, da det er disse Norge deler flest kulturelle og politiske likheter med.
Den seksuelle lavalder varierer fra 12-17 år i Europa. Det mest forekommende er fra 14-16 år. Den høyeste lavalderen har Irland på 17 år. Belgia, Finland, Sveits, Luxembourg og Storbritannia deler alle med Norge en 16 års lavalder. Frankrike, Hellas, Sverige og Danmark har seksuell lavalder på 15 år, mens i Italia, Tyskland, Island, Ungarn og Romania er den på 14 år. Spania har seksuell lavalder på 12 år. Det er spesielt reglene i våre nærmeste naboland Sverige, Danmark, Island og Finland som har vært oppe til diskusjon i forbindelse med at den norske lavalderen ble foreslått senket til 15 år.
Man ser her at den norske lavalderen ligger i det øvre sjiktet. Det er ikke uvanlig med seksuell lavalder på 16 år, men det er noe høyere enn gjennomsnittet.
51 Interpol, http://www.interpol.int
52 Ot.prp.nr.28(1999-2000), kap.6.2.1.1.
6 Faktiske omstendigheter rundt overgrep
Under dette kapittel vil jeg ved hjelp av foreliggende materiale gi et bilde av de faktiske omstendigheter i samfunnet som vedgår brudd på reglene om den seksuelle lavalder.
Herunder vil jeg vise hvordan reglene i praksis kan komme til anvendelse, straffenivået på de ulike typene av overtredelser, omfanget av seksuelle overgrep og hvem som oftest er involverte i slike saker. Tilnærmingsmetoden jeg har tatt i bruk for å svare på
problemstillingene er bruk av statistisk materiale og spørreundersøkelser. Jeg vil
sammenligne materiale fra litt forskjellige tidsepoker slik at eventuelle feilkilder i mindre grad får dominere fremstillingen, og slik at eventuelle endringer over tid kan komme frem.
Det hersker en del tvil rundt riktigheten av resultater fra spørreundersøkelser som angår seksuelle overgrep mot barn. Slike undersøkelser har tidligere gitt ganske sprikende
resultater53. Denne formen for forskning regnes likevel som en av de mest pålitelige for å få innsikt i omfang av slike overgrep54, hvilket har vært siktemålet for begge undersøkelsene jeg bruker som kilder i dette kapittelet. Begge spørreundersøkelsene er utarbeidet ved å sende et tilfeldig utvalg mennesker et spørreskjema55. Svarprosenten på undersøkelsene var henholdsvis 48% på undersøkelsen publisert i 198656 og 37% på undersøkelsen publisert i 199457. Deltakelsestallene var likevel på 1833 personer i 1994 og 1017 personer i 1986.
Det antas i undersøkelsen utført av Folkehelsa i 1994 at tallene på antall ofre heller er for høye enn for lave, og at tallene derfor kan regnes som øvre grenseverdier58. En svakhet i
53 Tambs, s.5 og Sætre, s.39.
54 Tambs, s.5, tredje avsnitt.
55 Tambs, s.6 og Sætre, s.12-13.
56 Sætre, s.14.
57 Tambs, s.6.
58 Tambs, s.19.
forhold til temaet i denne oppgaven er at begge disse undersøkelsene regner barn for å være under 18 år. I flere av de publiserte skjemaene skiller variablene fornærmedes alder slik at man kan skille ut hva som angår fornærmede under 16 år. Der dette er mulig gjør jeg oppmerksom på dette, ellers gjelder tallene overgrep på ofre under 18 år. Til tross for dette kan undersøkelsene fortelle mye om tendensene forbundet med seksuelle overgrep.
Kriminalstatistikken gir nøyaktig informasjon om antall domfellelser og anmeldelser etter de aktuelle reglene. Jeg har valgt å konsentrere meg om de straffesanksjonerte tilfellene da jeg anser disse som de mest troverdige kildene i denne sammenheng.
Det er verdt å påpeke at det materialet jeg i det følgende bruker som oftest ikke skiller mellom ”rene” overtredelser av reglene om den seksuelle lavalder og tilfeller der det i tillegg er begått overtredelse mot andre regler. Dette er en naturlig følge av at slike overgrep ofte innebærer brudd på flere straffebud. Jeg vil også nevne at der jeg taler om alvorlige eller milde overgrep sikter jeg til intensiteten av det seksuelle forhold i en skala fra seksuell omgang til seksuell handling og seksuell atferd, der alvorlige overgrep omfatter genital berøring, samleieforsøk og samleie. Jeg taler derved ikke om hvorvidt det samtidig er begått brudd på andre regler som voldtekt, incest eller annet.
6.1 Konkurrens
Reglene om den seksuelle lavalder angår isolert sett de tilfeller der det seksuelle forhold har skjedd frivillig mellom en voksen og en mindreårig. Ofte er bildet mer sammensatt i praksis. Det kan være utført tvang ved vold eller trusler. Den voksne kan for eksempel være i slekt med eller befinne seg i et tillitsforhold til fornærmede. Da blir disse reglene anvendt i idealkonkurrens med andre regler. Idealkonkurrens foreligger der en og samme handling innebærer brudd på flere straffebud, og disse sammen skal anvendes ved bedømmelsen59.
59 Eskeland, s.215.
Straffebudene i strl. kapittel 19 knytter straffbarheten ved overgrepet til forskjellige sider.
Straffebudene knytter straffbarheten til enten fornærmedes alder, måten den seksuelle handlingen eller omgangen er oppnådd eller forholdet mellom overgriperen og fornærmede. Det er her mange kombinasjonsmuligheter for brudd på flere straffebud samtidig. Aktuelle eksempler på idealkonkurrens med beslektede regler er voldtekt (§192), misbruk av stilling, tillitsforhold eller avhengighetsforhold (§§193,194), incest
(§§197,198), omsorgsforhold (§199), prostitusjon (§§202, 203) og pornografi (§204). Det kan naturligvis også forekomme idealkonkurrens med andre regler. Fornærmede kan for eksempel ha tatt skade av overgrepet (§228) eller i forut for overgrepet blitt bortført (§223).
Kombinasjonsmulighetene er mange, men det er de andre straffebudene i kapittel 19 som mest typisk opptrer sammen med de som omhandler den seksuelle lavalder60.
Det forekommer også at overtrederen ved atskilte handlinger har begått flere lovbrudd. Det foreligger da realkonkurrens61. Eksempelvis har overgrepene skjedd overfor et barn ved flere anledninger av den samme gjerningsmannen. I slike situasjoner kan retten enten anse det hele som flere enkeltstående hendelser, eller ”ett fortsatt straffbart forhold”. Høyesterett har uttalt62 at dette ”beror på en helhetsvurdering, der sammenheng i tid, tilknytning til samme sted og eventuelt felles forsett er momenter av betydning”. Dette får betydning for straffutmålingen, da gjentakelse er en straffskjerpende omstendighet63. Det får også betydning for når forholdet foreldes. Foreldelsesfristen for det straffbare forholdet begynner å løpe når det den straffbare handlingen er avsluttet etter strl. §68 første ledd, første punktum. Etter annet punktum begynner foreldelsesfristen for overtredelse av strl.
§§195 og 196 uansett tidligst å løpe den dagen fornærmede fyller 18 år.
60 Ot.prp.nr.20, kap.4.1.1, første avsnitt.
61 Eskeland, s.214.
62 Rt-1994-203.
63 Eskeland, s.217.
Ved konkurrens anvendes felles frihetsstraff, jf. strl. §62. Straffen skal være strengere enn det høyeste lavmål fastsatt for noen av forbrytelsene, men den må ikke overstige det dobbelte av den høyeste straff blant straffebudene.
6.2 Omfang av seksuelle overgrep
Kriminalstatistikken angir med nøyaktighet omfanget av anmeldelser og domfellelser. Den sier derimot lite om det reelle omfang av slike overgrep da de uanmeldte tilfellene ikke omfattes. Man må her regne med at det er store mørketall fordi ofrene ofte lar være å anmelde forholdet. Offerundersøkelsen utført i 198664 viste at kun et fåtall av ofrene hadde anmeldt forholdet. Kun 3% av de fornærmede mennene og 5% av de fornærmede kvinnene hadde anmeldt overgrepet. Resultatene etter offerundersøkelsene er derimot uavhengige av om forholdet er blitt oppdaget. Det er som nevnt noe usikkerhet forbundet med riktigheten av resultatene ved slike undersøkelser, men de er likevel den beste kilde til kunnskap på området.
Det foreligger få undersøkelser som gjør forsøk på å kartlegge antall overgripere i samfunnet65. Årsaken til dette er at det i langt større grad knytter seg
troverdighetsproblemer til resultatene av slike undersøkelser. Da slike overgrep fordømmes av samfunnet og er straffbare, kan overgripere ha problemer med å være ærlige i sine svar.
På grunn av den store usikkerheten knyttet til resultater fra slike undersøkelser vil jeg i denne sammenheng forholde meg til det som fremgår av offerundersøkelsene.
I forarbeidene66 er det ved hjelp av offerundersøkelsen utført av Sætre, Holter og Jebsen i 1986 kommet frem til at 19% av kvinnene og 9% av mennene som deltok hadde blitt utsatt
64 Sætre, s.98.
65 Mossige, s.19.
66 Ot.prp.nr.20(1991-1992), kap.2.3.6.
for seksuelle overgrep som barn. Av disse hadde 29% av mennene og 19% av kvinnene vært utsatt for inntrenging i kroppen. 47% av mennene og 57% av kvinnene hadde blitt utsatt for annen seksuell omgang.
I Folkehelsas undersøkelse av seksuelle overgrep mot barn i 199467 rapporterte 31% av kvinnene og 16% av mennene at de hadde blitt utsatt for minst én type hendelse som ble listet som overgrep før de fylte 18 år. Mindre enn halvparten av disse tilfellene handlet om alvorlige overgrep som omfattet berøring av kjønnsorganer; 13% av kvinnene og 7% av mennene hadde opplevd dette. Av disse igjen var det 9% av kvinnene og 5% av mennene som rapporterte at de hadde opplevd alvorlige overgrep før de fylte 16 år der
aldersforskjellen mellom offeret og overgriperen var mer enn fire år.
Ved sammenligning av de to undersøkelsene ser man at den nyeste undersøkelsen
rapporterer om et høyere antall seksuelle overgrep mot barn enn den eldste hvis alle typer overgrep medregnes. Begrepsbruken i de to undersøkelsene var i det vesentlige
samsvarende68. Hovedårsaken til at den nyeste undersøkelsen hadde høyere overgrepstall anses å være at overgrepsofre var overrepresentert blant de svarevillige. Begge
undersøkelsene viser at rundt halvparten av ofrene har blitt utsatt for berøring av kjønnsorganer eller annen form for seksuell omgang som ikke omfattet inntrenging i kroppens hulrom. Det fremkom av begge undersøkelsene at under en tredjedel av ofrene hadde blitt utsatt for de mest alvorlige overgrepene, som omfattet inntrenging i kroppen.
Kriminalstatistikken viser et økende antall domfellelser for seksuelle overgrep mot barn69. Fra 1997 til 2004 har antallet straffereaksjoner for slike overgrep steget ganske jevnt.
I 2004 var det totale antallet straffereaksjoner nesten det dobbelte som i 1997. Tallene kan ikke si noe om årsaken til økningen. Det er uvisst om det begås flere overgrep nå enn før, eller om det nå avdekkes flere tilfeller enn tidligere.
67 Tambs, s.10.
68 Tambs, s.19.
69 Kriminalstatistikk 2001 og 2004, tabell 27. Se vedlegg s. B og C.
6.3 Hvem er overgriper og hvem er fornærmet?
Her vil jeg ved hjelp av kriminalstatistikk, offerundersøkelser, undersøkelser blant
overgripere og tidligere kartlagt domsmateriale, gi et bilde av overgriperen og fornærmede.
Jeg vil bruke kriminalstatistisk materiale fra både 2001 og 2004 slik at eventuelle
forskjeller eller likheter kan komme frem. Domsmateriale fra perioden 1960-1986 vil for denne perioden gi tilsvarende opplysninger som kriminalstatistikken. Jeg vil også bruke offerundersøkelsenes opplysninger og sammenligne disse med det øvrige materialet. Til slutt vil jeg også si noe om hva materialet forteller om forholdet mellom overgriperen og fornærmede.
6.3.1 Overgriperen
Man ser gjerne for seg overgriperne som en ensartet gruppe mennesker med pedofile trekk.
Det viser seg derimot at overgriperne er en heterogen gruppe som spriker når det kommer til karaktertrekk70. Bakgrunnen for at den enkelte begår slike overgrep ser dermed ut til å være nokså ulikeartet. Det er ikke kun sykelige eller unormale mennesker som utfører slike handlinger, men i stor grad vanlige mennesker. Det ser likevel ut til å være litt større risiko for å bli overgriper dersom man selv er blitt utsatt for overgrep som barn71. Dette er en tendens som går igjen i flere undersøkelser. Også andre former for fysiske eller psykiske overgrep forsterker risikoen for å selv begå overgrep.
70 Sætre, s.7-8.
71 Mossige, s.20
Kjønn
Kartlegging av dommer fra 1960-1986 som angår brudd på strl. §§195 og 196 viser at det i samtlige tilfeller var menn som var overgripere72. Her finnes kun ett tilfelle der en kvinne og hennes mann samarbeidet om å forgripe seg på deres datter73. Ved å studere statistisk materiale over straffesanksjoner fra 2001, ser man også at det i hovedsak er menn som er overgripere74. Av alle 166 pådømte som hadde forbrutt seg på strl. §§195 og 196 var 164 menn og 2 var kvinner. Kriminalstatistikk fra 200475 bekrefter også tendensene som kommer til syne etter eldre materiale. Her er samtlige av de 208 straffesanksjonerte gjerningspersonene etter strl. §§195 og 196 menn.
Offerundersøkelse publisert i 198676 viser også at det i vesentlig grad er menn som begår seksuelle overgrep mot barn. I dette materialet var det i 82% av tilfellene menn som hadde utført overgrepene. I offerundersøkelsen fra 1994 konkluderes det også at de aller fleste overgriperer er menn77.
Alder
I domsmaterialet som foreligger fra tidsrommet 1960-1986, er alderen til overtrederne sterkt varierende og spenner fra 15 til 70 år78. Ved brudd på §196 ser man her at
hovedandelen av overtrederne er under 30 år. Ved brudd på §195 er de fleste i alderen 36- 45 år. Man ser derfor at gjerningsmennene er gjennomsnittlig eldre der fornærmede er yngre. Der man tar for seg brudd på begge reglene under ett befinner hovedtyngden av overgriperne seg i aldersgruppen 20-45 år.
72 Ysen, s.24.
73 Rt-1985-202.
74 Kriminalstatistikk 2001, tabell 43. Se vedlegg s. J.
75 Kriminalstatistikk 2004, tabell 43. Se vedlegg s. K.
76 Sætre, s.61-62.
77 Tambs, s.21.
78 Ysen, s.25.
Man ser også etter kriminalstatistikken fra 200179 den samme tendensen til at
gjerningsmennene som forgriper seg på de minste barna er eldre, mens de som begår overgrep mot unge mellom 14 og 16 år er yngre. Nesten 43% av de som her har overtrådt
§195 er over 40 år, mens mindre enn 16% av de som hadde overtrådt strl. §196 var over 40 år.
Også materialet fra 200480 viser økende alder på overgriperne overfor barn under 14 år, mens gjerningsmennene er yngre ved overgrep mot personer mellom 14 og 16 år. Av de som her hadde overtrådt §195 var 36% over 40 år, mens av de som hadde overtrådt §196 var kun 9% over 40 år.
Undersøkelsen fra 1994 viser at en tredjedel av overgriperne ved de alvorlige tilfellene er under 18 år81. De tidlige voksenårene er høyt representert blant overgriperne, men mengden avtar for personer i midten og slutten av 20-årene. De yngste overgriperne ser ut til i stor grad å begå alvorlige overgrep, mens den største delen av mildere overgrep begås av personer over 30 år. Gruppen av overgripere over 30 år står også for halvparten av overgrepene som omfatter genital berøring.
79 Kriminalstatistikk 2001, tabell 43. Se vedlegg s. J.
80 Kriminalstatistikk 2004, tabell 43. Se vedlegg s. K.
81 Tambs, s.17 og s.21.
Andre kjennetegn
Det foreligger mye forskningsmateriale om overgripere82. Svakheter ved disse
opplysningene er at det er basert på overgripere som har kommet i myndighetenes søkelys grunnet avsløringer. Disse opplysningene sier derfor lite om overgripere som ikke blir oppdaget. Undersøkelsene har i stor grad også blitt kritisert for lav generaliserbarhet da de ofte er beheftet med metodiske svakheter, og i stor grad har ulike innfallsvinkler83. Jeg vil derfor konsentrere meg om de mest fremtredende tendensene.
Personlighetsprofilene av overgriperne gir inntrykk av at det stort sett dreier seg om
”resurssvake” mennesker84. Dette kan henge sammen med det begrensede utvalg
overgripere som deltar i disse undersøkelsene. De har som sagt alle blitt oppdaget og fanget opp av det offentlige på en eller annen måte. Det kan her stilles spørsmål om hvorvidt de sosiale kjennetegn ved overgriperen kan ha sammenheng med at overgrepene ble oppdaget.
Noen undersøkelser antyder at det er ganske store forskjeller på ”heteroseksuelle”,
”homoseksuelle” og ”incestuøse” overgripere85. Blant de homoseksuelle overgriperne er faren for tilbakefall langt større enn for de incestuøse. Det ser også ut til at de som foretrekker barn som seksualpartnere oftest foretrekker fremmede barn. Incestuøse overgripere har dermed i mindre grad barn som seksuell preferanse. I de tilfellene der seksuelle overgrep mot barn utgjør en substitutt for noe annet, er det som regel
vanskeligheter i forhold til voksenrelasjoner, alkohol og muligheten til å begå overgrep som er drivkraften. Det skilles i denne sammenheng ofte mellom den fikserte og regredierte pedofile86. Den fikserte er den som tvangsmessig og repetitivt utfører overgrepene, mens den regredierte gjør overgrepene på grunnlag av en svak psykoseksuell utvikling.
82 Brantsæter, s.317.
83 Brantsæter, s.317-323 og s.331.
84 Brantsæter, s.319.
85 Brantsæter, s.329.
86 Brantsæter, s.346-347.
For disse er overgrepene mer situasjonsbestemte. Det er de regredierte overgriperne som i størst utstrekning forgriper seg på sine barn som oftest er jenter, den fikserte forgriper seg i størst grad på ukjente guttebarn.
En rekke studier bekrefter at en relativt stor andel av overgripere selv har blitt utsatt for seksuelle overgrep som barn87. Dette kalles revictimisering, og kan være både årsak til og konsekvens av overgrep. De mannlige ofrene viser en større tendens enn de kvinnelige til selv å bli overgripere som voksne, men blant kvinnelige overgripere ser man også en slik tendens.
6.3.2 Fornærmede
Her vil jeg gjøre rede for trekk ved fornærmede, herunder hvilket kjønn og hvilke aldersgrupper som er mest utsatt. Kriminalstatistikken gir ikke opplysninger om fornærmede, så fremstillingen vil basere seg på opplysninger fra undersøkelser og domsmaterialet fra perioden 1960-1986.
Kjønn
Kartlegging av dommer fra 1960 til 1986 viser at de fornærmede etter §§195 og 196 i hovedsak var jenter88. I dette materialet var litt i overkant av 85% jenter. Materialet viser bare tilstanden der gjerningsmannen er blitt domfelt. Dette sier lite om de fornærmede som ikke har fått sin gjerningsmann inn for retten.
Offerundersøkelsene fra 1986 og 1994 viser en jevnere fordeling av ofrenes kjønn. Disse undersøkelsene viser mindre forskjeller i sannsynligheten for å bli utsatt for seksuelle
87 Brantsæter, s.409-411.
88 Ysen, s.27.