• No results found

Barn som pårørende -ivaretar du din plikt som

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Barn som pårørende -ivaretar du din plikt som"

Copied!
22
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Barn som pårørende

-ivaretar du din plikt som helsepersonell?

Helsepersonellkurs 27.03.17 Nina Almås, Barneansvarlig og Fagleder,

Skogli Helse og Rehabsenter Lillehammer

(2)

Barneansvarlig i

spesialisthelsetjenesten

• Helsedirektoratets rundskriv IS-5/2010 - Hva sier

helsepersonelloven og spesialisthelsetjeneste- loven når barn er

pårørende?

(3)

Barns rettighet og helsepersonells plikt

1.1.2010 fikk mindreårige barn av pasienter med

psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller somatisk sykdom/skade lovfestede rettigheter.

Helsepersonell har plikt til å kartlegge om pasienten har barn under 18 år og bidra til at barna får

informasjon og nødvendig oppfølging (Helsepersonelloven §10a).

Barneansvarlige i spesialisthelsetjenesten skal bidra til

en systematisk og forpliktende tilnærming til barn som

pårørende (Spesialisthelsetjenesteloven § 3- 7a).

(4)

Konsekvensen for helsepersonell:

«Nå kan vi ikke lenger bare snakke om barna, nå plikter vi faktisk å lage systemer som gjør at barna blir fanget opp og mottar nødvendig oppfølging»

(Haugland og Kufås, 2012)

(5)

Ny veileder fra Helsedirektoratet 2017

Om veilederen

Veilederen handler om involvering av og støtte til pårørende i hele helse- og omsorgstjenesten.

Beskriver pårørendes rettigheter og helse- og omsorgstjenestens plikter og gir anbefalinger om god praksis.

Omfatter alle pårørendegrupper, uavhengig av pasientens eller brukerens diagnose, og inkluderer eldre, voksne, ungdom og barn som pårørende.

Når alvorlig sykdom rammer en i familien er barna utsatt. Hvis barn som er pårørende ikke blir ivaretatt og møtt med innsikt og forståelse av voksne eller av hjelpeapparatet, kan situasjonen ha negativ innvirkning på hverdagen i barnehage eller skole, sosialt liv og barnets utvikling og helse.

(6)

3 premisser for ivaretakelse av barn som pårørende

1. Styrke foreldrene/foresatte til å ivareta barna 2. Helsepersonell skal samarbeide med

foreldre/foresatte og barna for å sikre nødvendig informasjon og oppfølging 3. Alt arbeid skal skje innenfor rammen av

samtykke og taushetsplikt.

(7)

Helse- og omsorgsdepartementet har opprettet et nasjonalt kompetansenettverk for å bedre oppfølgingen av barn med somatisk og psykisk

syke/rusmiddelavhengige foreldre. Sørlandets sykehus HF leder og koordinerer nettverket, som har fått navnet BarnsBeste.

(8)

Barn som pårørende

I Norge finnes et stort antall familier med somatiske lidelser, psykiske lidelser og/eller rusproblemer. Barn blir preget av å forholde seg til alvorlig sykdom i familien. I tillegg har barn med psykisk syke/rusmiddelavhengige foreldre større risiko for selv å utvikle psykiske lidelser.

• BarnsBeste samler inn, systematiserer og formidler kunnskap og metodikk, med formål å forebygge og behandle problemer hos barn med foreldre som er rammet av sykdom og/eller rusproblemer.

• Nettverket bidrar til at institusjoner og tjenester på en mer systematisk måte identifiserer og følger opp de barna som trenger det. Det er også en målsetting å ha fokus på innsamling og formidling av kompetanse rettet mot barn med

minoritetsbakgrunn.

• BarnsBeste legger til rette for kunnskapsoverføring mellom fagmiljøer, etater, behandlingsnivåer, universiteter og høgskoler.

• BarnsBeste holder kontakten mellom fagmiljøer, etater, behandlingsnivåer, universiteter og høgskoler i alle deler av landet. Vi møter personer fra disse miljøene for idedugnader, konferanser og ulike former for erfaringsutveksling.

(9)

Barn som pårørende

• 410 000 barn har en eller to foreldre med en psykisk lidelse (37%).

Torvik, F. A., & Rognmo, K. (2011)

– 260 000 moderat/alvorlig – 115 000 alvorlig

• 200 000 familier opplever rusmisbruk hos en eller begge foreldrene.

Ot.prp. nr. 84 (2008-2009)

• 4000 barn opplever at et familiemedlem får kreft.

800 barn opplever at en av foreldrene dør

(Gustavsen mfl, 2008)

• 10% skotske barn har store omsorgsoppgaver.

The Scottish government (2010)

– 110 000 norske barn?

(10)

Hvordan er det å være barn som pårørende?

• Barn er utsatte og sårbare når de pårørende

• Utrygghet, usikkerhet og uforutsigbarhet

• Konsekvenser for barna:

– Redd og alene

– Hverdagen endrer seg – Store omsorgsoppgaver – Egne problemer

• Det enkelte barn - barneperspektivet

(11)
(12)

E-læring

(13)

Snakketøyet –digitalt verktøy for deg som ønsker å støtte barn som pårørende (samtaleguide, kartlegging med mer) http://snakketoyet.no/

(14)

Barn som pårørende Skogli

• Barneansvarlige Eldbjørg Gillebo og Nina Almås

• Faste barne- og ungdomsgrupper i turkis team (team for CFS/ME/utmattelse)

• Det er utarbeidet retningslinjer for arbeidet på Skogli (ansvarsfordeling ledelse/ barneansvarlige)

• Barneansvarlige deltar i somatikknettverket BarnsBeste (møte 1-2x pr år)

• Pasientenes koordinators ansvar å kartlegge

behov for oppfølging for alle pasienter på Skogli

(15)

Retningslinjer for Skogli Helse - og Rehabsenter (laget i samarbeid med barneansvarlige og ledelsen)

• Lovverk

• Virksomhetens ledelse

• Arbeidsoppgaver for barneansvarlige

• Viktig kunnskap og kompetanse for barneansvarlig

• Barnekoordinators oppgaver

• Barnekoordinator på Skogli

(16)

Hvordan organiserer vi pårørendedag?

Kl Tema v/

10:00- 10:15

Presentasjon av de ansatte Alle

10:15- 11:00

Informasjon om CFS/ME Lege Arild Nørstebø

11:00- 11:15

Benstrekk

11:15- 12:00

Aktivitetsavpasning og energiøkonomisering

Nina Almås, spesialergoterapeut Marianne Green, spesialfysioterapeut 12:00-

12:15

Benstrekk

12:15- 13:00 12:15- 13:00

Parallelle sesjoner

1) Helsepsykologi

2) Gruppe for barn/ungdom

Ida Skinnerlien, psykolog Eldbjørg Gillebo, psykiatrisk hjelpepleier og Nina Almås

13:00- 13:45

Lunsj (gratis)

13:45 14:30

Tema fra samtalegruppene Eldbjørg Gillebo

14:30- 14:40

Benstrekk

14:40- 15:15

Erfaringsdeling (vi deler i grupper)

Eldbjørg Gillebo og Nina Almås 15:15:-

15:30

Avslutning på dagen/

oppsummering

Alle

• Antall barn og alder avklares i forkant

• Gruppa deles evt i 2, avhengig av alder

• Informasjon og opplegg

tilpasses alder

(17)

Gruppe for barn og ungdom

• Det er utarbeidet

retningslinjer for hvor

og hvordan arbeidet

skal foregå

(18)

Retningslinjer for gjennomføring

• Målgruppe

• Møtested og tidspunkt

• Mål

• Gruppeledere

• Opplegg (ønske velkommen, bli kjent,

taushetsplikt, tanker eller spørsmål, evt kreative aktiviteter som tegne/male)

• Oppsummering

(19)
(20)

Ivaretagelse hjemme

• Har de noen de kan snakke med om vanskelige ting? I eller utenom familien

• Skole/helsesøster/lærer, barnevern, familieteam

• «Kors på halsen» (kontakttelefon) Gratis for

alle under 18 år. Mail, chat, telefon og forum

80033321

(21)

Erfaringer fra somatikknettverket - hva sier helsetjenesten?

• Følger bare DELVIS opp loven om barn som pårørende

• Ulik FORANKRING for arbeidet

• Mangelfulle eller ikke utnyttede RESSURSER til å følge opp

• Begrenset KOMPETANSE i familiefokusert praksis om hvordan foreldres sykdom påvirker barna

• I liten grad utviklet SYSTEMER for kvalitetssikring, blant annet innen kommunikasjon og

rapportering

Somatikknettverket 22.09.16

(22)

Nettsider

• www.fagprosedyrer.no

• www.helsenorge.no

• www.kunnskapssentret.no/nyheter/fem-nye-prosedyrer- om-ivaretagelse-av-barn-som-parorende

• www.barnsbeste.no

• E-post: barnsbeste@sshf.no Tlf: 38 11 68 20

• www.barnsbesteblogg.com

• www.morild.org

• www.korspahalsen.no

• www.voksneforbarn.no

• www.every-child.eu

• www.every-child-se (1st International Young Carers

Conference, Malmø, Sverige 28-31 mai 2017)

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Hensikten med oppgaven er å utforske barn som pårørende av psykisk syke foreldre sine behov og hvordan støtte de ønsker.. På bakgrunn av dette

I denne litteraturstudien var hensikten å undersøke hvordan barn opplever å ha en psykisk syk forelder, og belyse hvordan sykepleier kan ivareta barn sitt behov som pårørende når

Hensikt Hensikten med studien var å identifisere perspektiv og opplevelser til barn som besøker sine innlagte foreldre med synspunkt fra barna, innlagte foreldre, omsorgspersoner

I flere av artiklene kommer det frem at barn har behov for informasjon om foreldrenes kreftsykdom (Kennedy og Lloyd-Williams 2009, Buchwald, Delmar og Schantz-Laursen 2012,

Når en nå skal se på hvordan hjelpe barn å bearbeide de reaksjoner de sliter med, kan en vise til det som løftes frem i artikler, nasjonale rundskriv og faglitteraturen, hvor det

Noen barn opplever at rollene blir snudd, hvor barnet bærer på bekymringer og ansvar som tilhører de voksne, som ikke et barn er modent nok til å ta (Høie 2014). I forhold til

Bugge og Røkholt (2009) beskriver at det bør etableres muligheter for barn å komme på besøk når en av foreldrene er innlagt på sykehus, de har behov for informasjon om sykdommen

foreldrefunksjonen kan bli svekket når mor eller far strever psykisk. Foreldrene har mer enn nok med å passe på seg selv, og dermed kan dette få store følger for barnet som kan