RAPPORT 5800‐2009
Tiltakshaver:
Miljøstein AS /
Gjelsten Holding AS
K onsekvensutredning for
Lierstranda Utviklingsprosjekt:
utfylling av Gilhusbukta
Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge
Gaustadalléen 21 Televeien 3 Sandvikaveien 41 Nordnesboder 5 Pirsenteret, Havnegata 9
0349 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad Postboks 2026 Postboks 1266
Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 5817 Bergen 7462 Trondheim Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00
Internett: www.niva.no Telefax (47) 55 23 24 95 Telefax (47) 73 54 63 87
Tittel
Konsekvensutredning for Lierstranda Utviklingsprosjekt:
utfylling av Gilhusbukta
Løpenr. (for bestilling)
5800-2009
Prosjektnr. Undernr.
O-27488
Dato
15. mai 2009
Sider Pris
87
Forfatter(e)
Thrond O Haugen Håkon Gregersen Ragnar Indrebø Marit Mjelde
Fagområde
Konsekvensutredning
Geografisk område
Østlandet
Distribusjon
Trykket
NIVA
Oppdragsgiver(e)
Miljøstein AS / Gjelsten Holding AS
Oppdragsreferanse
Sten-Arthur Sælør
Sammendrag
Denne rapporten omhandler konsekvenser ved Gjelsten Holding AS sitt planlagte utfyllingsprosjekt i Gilhusbukta, Lier kommune. Konsekvensutredningen er utført iht. Plan- og bygningslovens Kap. VII-a etter metoder i Veidirektoratets håndbok 140 og iht. temaer definert i utredningsprogram vedtatt av Lier kommune av 25.09.2008. Utredningen viser at miljømessige forholdene som strømnings- og salinitetsforhold samt vannkjemi ikke forventes å endre seg betydelig i influensområdet og således forventes ei heller badevannskvaliteten å endre seg som følge av tiltaket. Konsekvensene vil være svakt negative for de fleste naturmiljøelementene både under anleggsperioden og driftsperioden. Hovedårsaken til den lite omfattende konsekvensen ligger i tiltaksområdets lave verdi. Utredningen viser også at konsekvensene for nærmiljø og friluftsliv vil være ubetydelige eller svakt positive. Dette skyldes at området vil få økt tilgjengelighet ved gjennomføring av tiltaket. I anleggsperioden kan området få noe nedsatt tilgjengelighet, men tilgjengeligheten til hele området er i
utgangspunktet svært begrenset. Konsekvensene for landskapsmessige forhold vil være ubetydelige da omfang og utforming av tiltaket føyer seg godt inn i den naturlige linjeføringen i landskapet for øvrig. Utredningen viser at konsekvensen for influensområdets nærings- og transportvirksomhet vil være små ut fra lite omfattende virksomhet i området.
Avbøtende tiltak utført ved konstruktiv utforming av fyllingens motfylling vil oppveie og med stor sannsynlighet forbedre naturmiljøforholdene – også sammenlignet med 0-alternativet. Som avbøtende tiltak under anleggsperioden er foreslått at fyllingsaktivitet i april-mai i størst grad lokaliseres i den nordre del av fyllingen slik at både gyte- og vandringsaktivitet i reproduksjonsperioden hos fisk og fugl skånes.
Selv om turbiditetsproblemer ikke forventes i anleggsperioden anbefales, av føre-var-hensyn, at dette overvåkes, spesielt når motfyllingens ytterkant legges ut. Det anbefales også overvåkning av fisks og fugls atferd i anleggsperioden, samt et biologisk oppfølgingsprogram etter 5 år for dokumentasjon av rekolonisering av motfyllingsområdene.
Tiltaket vil med implementering av foreslåtte avbøtende tiltak ha god måloppnåelse i forhold til nasjonale, regionale og lokale planer om biologisk mangfold og tilrettelegging for økt friluftslivsaktivitet. Måloppnåelsen vil også være tilfredsstilt for selve prosjektet ved at nytt landareal bestående av ren grunn, god tilrettelegging for bruk av allmennheten, sikres på en økologisk forvarlig måte. Tiltakshaver anbefaler at tiltaket gjennomføres og at avbøtende tiltak, fortrinnsvis i tråd med det beskrevne alternativ 1, iverksettes dersom dette geoteknisk anbefales. Det foreslåtte miljøoppfølgingsprogram skal også implementeres.
Fire norske emneord Fire engelske emneord
1. Konsekvensutredning 1. Impact assessment
2. Avbøtende tiltak 2. Mitigation measures
3. Utfylling 3. Filling
Konsekvensutredning
Konsekvensutredning for Lierstranda Utviklingsprosjekt:
utfylling av Gilhusbukta
Prosjektleder Forskningsleder Fag- og markedsdirektør
Forord
Gjelsten Holding AS lanserte i november 2006 en idéskisse for utvikling av Lierstranda. Visjonen bak idéskissen er å omdanne et sterkt forurenset fjordlandskap til et attraktivt nærings- og boområde hvor strandlinjen blir tilgjengelig for allmennheten.
De fremlagte idéskisser viste en mulig utvikling av Lierstranda fram til kommunegrensen mot Drammen. Det etterfølgende prosjektarbeidet har synliggjort at utviklingen på Lierstranda med fordel kan harmoniseres med en utvikling av de fjordnære områder på Brakerøya i Drammen kommune.
En samlet områdeutvikling vil legge til rette for gode løsninger hva angår samferdsel, næringsutvikling og harmonisering med den byutvikling som utføres i Drammen. Behovet for opprydding i forurenset grunn strekker seg også over kommunegrensen og en opprydding må samordnes.
De tanker Gjelsten Holding har fremlagt forutsetter at fjordområdet gjennomgår en profilendring. Skal området få økt attraktivitet er første skritt at all
forurensning i området blir fjernet. Ambisjonsnivået i en oppryddingsaksjon må være slik at framtidige leietagere, eiere og beboere i området opplever at de bor i et rent, attraktivt og trygt fjordområde hvor fisk fra fjorden kan spises.
Tiltaket er av en slik størrelse at det utløser krav om konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven (basert på forskrift av 1.april 2005). Forut for
konsekvensutredningen er det laget melding om tiltaket. Planprogrammet ble sendt på høring 15. april 2008 og endelig fastsettelse av utredningsprogrammet ble oversendt Lier kommune 15. august 2008. Utredningsprogrammet ble endelig godkjent av Lier kommune i september.
Planprosessen startet høsten 2007. Det ble besluttet at Lier kommune skulle være ansvarlig myndighet. Det har vært arrangert to folkemøter/workshoper i kommunen hvor informasjon om prosjektet er blitt gitt. I høringsperioden for konsekvensutredningen vil det bli arrangert offentlig informasjonsmøte. Sted og tidspunkt for møtet vil bli annonsert i lokalavisene og på Lier kommunes hjemmesider.
Miljøstein AS / Gjelsten Holding AS legger med dette fram
konsekvensutredning i samsvar med fastlagt planprogram. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har i samarbeid med Sweco-Grøner AS utarbeidet selve konsekvensutredningen.
Fra Miljøstein AS / Gjelsten Holding AS har Sten-Arthur Sælør vært prosjektleder.
Oslo, mai 2009
Sten-Arthur Sælør Thrond O Haugen
Miljøstein AS/Gjelsten Holding AS Koordinator for KU-arbeidet
Innhold
Sammendrag 7
Summary 9
1. Beskrivelse av tiltaket 11
1.1 Bakgrunn og begrunnelse for tiltaket 11
1.2 Tiltaksbeskrivelse 11
1.3 Prosjektmål 12
2. Forhold til andre planer og nødvendige tillatelser fra offentlige
myndigheter 12
2.1 Forhold til andre planer 12
2.1.1 Kommuneplan for Lier 2002 – 2013 12
2.1.2 Kommunedelplan for ytre Lier. 12
2.1.3 Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder
i Oslofjorden. 12
2.1.4 Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges rettigheter
i planleggingen. 13
2.1.5 Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og
transportplanlegging. 13
2.1.6 Bevaring av biologisk mangfold 13
2.1.7 Konsekvenser for arealregulering 13
2.2 Nødvendige tillatelser fra offentlige myndigheter 13
2.2.1 Plan- og bygningsloven 13
2.2.2 Kulturminneloven 14
2.2.3 Lov om laksefisk og innlandsfisk 14
2.2.4 Forurensningsloven 15
2.2.5 Friluftsloven 15
2.2.6 Naturvernloven 15
3. 0-alternativet – sammenligningsalternativet 16
4. Anleggsfasen og driftsfasen 17
5. Konsekvenser av tiltaket 18
5.1 Metode for konsekvensvurdering 18
5.2 Konsekvenser på miljø 19
5.2.1 Geotekniske forhold 19
5.2.2 Håndtering og effekter av påfyllingsmassene 20
5.3 Konsekvenser på Naturmiljø 22
5.3.1 Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer 22
5.3.2 Om tiltaksområdet og dets nærområde 24
5.3.3 Salinitetsforhold 24
5.3.4 Strømforholdene 25
5.3.5 Vannplanter 28
5.3.6 Bunndyr 31
5.3.7 Fisk 35
5.3.8 Fugl 44
5.3.9 Helhetsvurdering – økologisk funksjon til naturområdet 54
5.3.10 Avbøtende tiltak 58
5.4 Konsekvenser på nærmiljø og friluftsliv 58
5.4.1 Arealbruksendringer og endringer av tilgjengelighet i tiltaks- og
nærområdet 59
5.4.2 Badevannskvalitet 64
5.4.3 Oppsummering 67
5.5 Konsekvenser på landskapsbilde 67
5.5.1 Innledning 67
5.5.2 Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer 67
5.5.3 Metoder 67
5.5.4 Influensområdet 68
5.5.5 Dagens forhold 68
5.5.6 Verdivurdering 68
5.5.7 Omfangsvurdering 69
5.5.8 Konsekvensvurdering 71
5.5.9 Avbøtende tiltak 71
5.6 Konsekvenser på nærings- og transportvirksomhet 71
5.6.1 Innledning 71
5.6.2 Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer 71
5.6.3 Metoder 72
5.6.4 Influensområdet 72
5.6.5 Dagens forhold 72
5.6.6 Verdivurdering 72
5.6.7 Omfangsvurdering 72
5.6.8 Konsekvensvurdering 73
5.6.9 Avbøtende tiltak 73
5.7 Avklaring for eiendomsforhold 73
5.7.1 Innledning 73
5.7.2 Avklaring 73
5.8 Avbøtende tiltak 74
5.8.1 Innledning 74
5.8.2 Forslag avbøtende tiltak: anleggsfasen 74
5.8.3 Forslag avbøtende tiltak: driftsfasen 75
6. Sammenstilling av konsekvenser og avbøtende tiltak 79
6.1 Sammenstilling 79
6.2 Måloppnåelse 79
6.2.1 Nasjonale målsetninger 79
6.2.2 Prosjektets målsetninger 79
7. Tiltakshavers anbefaling 80
8. Miljøoppfølgingsprogram (MOP) 81
8.1 Overvåkning av støy og støv 81
8.2 Overvåking av vannkvalitet og biologiske forhold i fjorden 81
9. Planprosessen og medvirkning 81
10. Referanser 83
11. Vedlegg 86
11.1 Liste over vedlegg: 86
Sammendrag
Denne rapporten omhandler konsekvenser ved Gjelsten Holding AS sitt planlagte utfyllingsprosjekt i Gilhusbukta, Lier kommune. Konsekvensutredningen er utført iht. Plan- og bygningslovens Kap. VII- a etter metoder i Veidirektoratets håndbok 140 og iht. temaer definert i utredningsprogram vedtatt av Lier kommune 25.09.2008.
Rapporten behandler konsekvensene av en delvis utfylling av Gilhusbukta til kote +2 m med i hovedsak kalkstein fra Langøya. Dette tiltaket sammenlignes med et 0-alternativ som utgjør en Gilhusbukt renset for fri fase kreosot og med bunnen dekket av 1 m lag av leire (nederst) og nedknust kalkstein.
Utredningen viser at så lenge utfyllingene skjer innenfor kote -13 m er det liten fare for setnings- og grunnbruddskader.
En overflatestrømmodell viser at områdets generelt svake strømningsforhold ikke forventes å endre seg vesentlig i influensområdet. Således forventes ei heller badevannskvaliteten å endre seg som følge av tiltaket.
Det forventes ikke betydelige turbiditetsendringer under anleggsperioden som overstiger de naturlige turbiditetsvariasjonene som i dag skapes av elvene samt vind. Ei heller ventes vannkjemiske forhold å forandre seg ved gjennomføring av tiltaket.
Anleggsperioden kan i kortere perioder gi noe nedsatt tilgjengelighet til tiltaksområdet, men forhold som støy og støv forventes ikke å skape problemer fordi det meste av utfyllingsarbeidet vil foregå under vann.
Tiltaksområdet er vist å ha generelt lav biodiversitet og er ikke vist å ha noen unik økologisk funksjon for indre del av Drammensfjorden, med mulig unntak for vandringsrute for abbor.
Utredningen viser videre at konsekvensene vil være svakt negative for de fleste naturmiljøelementene både under anleggsperioden og driftsperioden. De negative konsekvensene er først og fremst knyttet til tap av gruntvannsområder (<3 m) og redusert kontinuitet for dette habitatet (ferskvannskorridoren).
I og med at tiltaksområdet er lokalisert inn mot Linnesstranda naturreservat, som har stor forekomst av rødlistede fuglearter, vil tiltaket av føre-var-hensyn få mest negative konsekvenser for disse.
Utredningen viser at konsekvensene for nærmiljø og friluftsliv vil være ubetydelige eller svakt positive. Dette skyldes at området vil få økt tilgjengelighet ved gjennomføring av tiltaket. I
anleggsperioden kan området få noe nedsatt tilgjengelighet, men tilgjengeligheten til hele området er i utgangspunktet svært begrenset.
Utredningen viser at konsekvensene for landskapsmessige forhold vil være ubetydelige. Omfang og utforming av tiltaket føyer seg godt inn i den naturlige linjeføringen i landskapet for øvrig.
Utredningen viser at konsekvensen for influensområdets nærings- og transportvirksomhet vil være små ut fra lite omfattende virksomhet i området.
Avbøtende tiltak utført ved konstruktiv utforming av fyllingens motfylling vil oppveie og med stor sannsynlighet forbedre naturmiljøforholdene – også sammenlignet med 0-alternativet. En
gjennomsnittlig helningsgradient på mellom 5 og 7 grader på hoveddelen av motfyllingen vil erstatte det tapte gruntvannsområdet og med stor sannsynlighet forbedre den biologiske diversiteten i
influensområdet. En ytterligere økning av biodiversiteten kan oppnås ved eventuell utforming av enkelte holmer ut mot kantene av motfyllingen både i øst og vest.
Som avbøtende tiltak under anleggsperioden er foreslått at fyllingsaktivitet i april-mai i størst mulig grad lokaliseres i den nordre del av fyllingen slik at både gyte/hekke- og vandringsaktivitet i reproduksjonsperioden hos fisk og fugl skånes.
Selv om turbiditetsproblemer ikke forventes i anleggsperioden anbefales av føre-var-hensyn at dette overvåkes, spesielt når motfyllingens ytterkant legges ut. Det anbefales også overvåkning av fisks og fugls atferd i anleggsperioden, samt et biologisk oppfølgingsprogram etter 5 år for dokumentasjon av rekolonisering av motfyllingsområdene.
Tiltaket vil, med implementering av de foreslåtte avbøtende tiltak, ha god måloppnåelse i forhold til nasjonale, regionale og lokale planer om biologisk mangfold og tilrettelegging for økt
friluftslivsaktivitet. Måloppnåelsen vil også være tilfredsstilt for selve prosjektet ved at nytt landareal bestående av ren grunn, god tilrettelegging for bruk av allmennheten, sikres på en økologisk forvarlig måte. Tiltakshaver anbefaler således at tiltaket gjennomføres og at avbøtende tiltak, fortrinnsvis i tråd med det beskrevne alternativ 1, iverksettes dersom dette geoteknisk anbefales. Det foreslåtte
miljøoppfølgingsprogram skal også implementeres.
Oppsummerende konsekvensvurdering og rangering av tiltaksalternativet og to foreslåtte avbøtende tiltak.
KU-tema 0-alternativet Tiltaksalternativet
Avbøtende tiltak Alternativ 1 Alternativ 2
Naturmiljø 0 – / – – ++ +
Nærmiljø og friluftsliv 0 + 0 +
Landskap 0 0 0 0
Nærings- og
transportvirksomhet 0 – 0 0
Samlet vurdering 0 – + / ++ +
Rangering 3 4 1 2
– / – – = middels/liten negativ konsekvens; – = liten negativ konsekvens; 0 = ingen konsekvens; + = liten positiv konsekvens; + / ++ = liten/middels positiv konsekvens; ++ = middels positiv konsekvens
Summary
Title: Impact assessment for the Lierstranda Development Project: filling of Gilhusbukta Year: 2009
Author: Thrond O Haugen, Håkon Gregersen, Ragnar Indrebø, Marit Mjelde Source: Norwegian Institute for Water Research, ISBN No.: ISBN 82-577-5535-5
This impact assessment report deals with Gjelsten Holding AS’s planned filling operation in Gilhusbukta, Lier municipality, Buskerud County, Norway. The report has been constructed in accordance with Plan- og bygningsloven’s Ch. VII-a using methods presented in Vegdirektoratet’s handbook No. 140, and in accordance with topics presented in an assessment programme approved by Lier Municipality on September 25, 2008.
The report addresses what will be the likely impacts from a partial filling of Gilhusbukta, extending up to + 2 metres above sea level, using mainly fractioned calcareous rocks from Langøya as filling material. This operation alternative is compared to a reference alternative described as a situation where the bottom substrate is free from creosote contaminants (after suction dredging) and covered with layers of approximately 20 cm of clay and 80 cm of fractioned calcareous rocks.
Provided the filling is constrained to areas shallower than -13 metres, the report concludes that geotechnical problems, such as ground swelling and settings, are not to be expected.
A surface layer water current model shows that the relatively low current velocity conditions that prevail in the area will not change much due to the suggested filling operations. As a consequence, the water quality, relevant for swimming activities, is not likely to change either.
During the construction period, levels of water turbidity are not expected to exceed levels of variability natural to the area. Furthermore, the water chemistry is not expected to change as a consequence of the planned operation.
The public access to the influence area will be slightly reduced in the construction period, but the operations are not expect to impose dust and noise problems owing to the fact that most activities will be conducted sub surface.
The operation area is characterised by a relatively low biodiversity compared to other bays in the neighbouring area and no unique or irreplaceable ecological function, other than possibly as a migratory habitat for perch, has been demonstrated. The assessment report shows that the proposed operations will have a will slight negative impact on most nature elements, both during the
construction period and during the operational period. The negative impact is linked to the loss of shallow-water habitats (< 3 metres) and loss of habitat continuum. Due to the close vicinity to the Linnesstranda Natural Reserve, that holds a high number of red-listed bird species, the impact will be most severe for this biological element.
The assessment report shows further that impact will be low or slightly positive for close community and out-door activities. The reason for this is that the proposed project will increase public access to coastal areas. During the construction period the access might be slightly reduced and lower the area’s value. However, the current status for the project area is characterised by a very low availability.
The assessment report reveals that the proposed project will have near to zero impact on the landscape in the area. The proportions and design of the filling fits well into the general scenery in the area.
The assessment report shows that the proposed project will have a low negative impact on local transportation- and trade activities, mostly due to low levels of such activities in the impact area.
The assessment report presents two examples of mitigation measures that use the geotechnologically mandatory counter-filling in front of the main filling for constructions of new shallow-water habitats.
By constructing the counter filling so as to having a surface angle between 5 and 7 degrees the lost shallow-water area will be replaced and biological diversity will very likely recover completely or even improve compared to the reference situation. The biodiversity will improve even more if small shallows and islets are formed in the eastern and western regions of the counter filling.
Mitigation measures during the construction period is recommended to include locating most of the filling work to the northern parts of the bay during April–May period as this will protect reproduction and migratory activities of birds and fish.
Even though significant water turbidity problems are not expected to occur, the turbidity should, from precautionary reasons, be monitored when filling operations take place in the front area of the counter filling. The behaviour of birds and fish should also be monitored during the construction period.
Furthermore, a biological survey should be conducted five years after the completion of the project, so as to document the colonisation progress of the counter-filling area.
The proposed project is, when including proposed mitigation measures, supportive of national,
regional or local plans and goals for protection of biodiversity and securing the public access to coastal areas. Projects goals that secure access to new and unpolluted land areas suitable for Fjord City
development and adapted for public accessibility seem to be achievable in an ecologically sound way.
The project owner therefore recommend the project to be effectuated preferably by implementing mitigation measures alternative 1, provided geotechnical approval. The suggested follow-up monitoring programme should also be implemented.
Summary of impact assessment and ranking of the measures alternatives and suggested mitigation measures alternatives.
Theme 0-alternative Proposed measures
Mitigation measures Alternative 1 Alternative 2
Natural environment 0 – / – – ++ +
Neighbourhood and
out-door activities 0 + 0 +
Landscape 0 0 0 0
Business and transportation activities
0 – 0 0
Summed assessmen 0 – + / ++ +
Rank 3 4 1 2
– / – – = medium/low negative impact; – = low negative impact; 0 = no impact; + = low positive impact; + / ++ = low/medium positive impact; ++ = medium positive impact
1. Beskrivelse av tiltaket
1.1 Bakgrunn og begrunnelse for tiltaket
Lierstranda utviklingsprosjekt har som mål å utvikle en ny fjordby som skal tjene som bo- og næringsområde for folk med tilknytning til både Drammen, Lier og også Oslo. Prosjektet består av flere delprosjekt og vil strekke seg over en tidsperiode på 10–15 år. Utviklingen av området på Gilhus er første trinn i utviklingen. Tilgang på nytt areal i Gilhusbukta er en forutsetning for utvikling av fjordbyen.
1.2 Tiltaksbeskrivelse
Tiltaket som skal gjennomføres innebærer at Gilhusbukta, innenfor en linje fra den sydligste del av kaifront på NCC-tomten og til spissen av Tømmerterminalen (Figur 1) fylles ut. Utfyllingen vil hovedsaklig bestå av fraksjonert kalkstein som kommer fra Langøya og vil dekke hele vannsøylen opp til kote +2 meter. Av geotekniske årsaker vil det etableres en undervannsmotfylling som skråner utover mot marbakken ytterst i Gilhusbukta. Denne motfyllingen vil representere det største avbøtende tiltak i hele prosjektet (se § 5.8). Store og rene gruntvannsområder vil etableres i framkant av
oppfyllingen. Ambisjonen er at dette området skal opprettholde og/eller forbedre dagens
ferskvannskorridor, dvs områder inn mot land hvor en har ferskvann i hele vannsøylen (fra overflate til bunn).
Tø m m
er ter m inal
en
Gilhusbukta
NCC- tomten
Tiltaket som skal konsekvensutredes
Figur 1. Skisse over tiltaksområdet og tilstøtende områder som også omfattes av Lierstranda Utviklingsprosjekt. Rød linje angir dagens strandlinje. Hvite områder i ytterkant av denne linjen innebærer utfyllinger. Grått område angir utfyllingsomfanget av Gilhusbukta – og dermed også denne konsekvensutredningens geografiske omfang.
1.3 Prosjektmål
I tillegg til mål om landvinning i Gilhusbukta som senere skal brukes til fjordbyutvikling har prosjektet noen miljømål. Disse målene er å:
• øke områdets verdi for allmennheten gjennom å gi fri tilgang til fjorden
• gjennomføre en oppfylling av Gilhusbukta med rene masser slik at forutsetningen for en fjordby kan etableres
• iverksette avbøtende tiltak slik at forholdene for det biologiske mangfold bedres
I hvilken grad det planlagte tiltaket vil kunne oppnå disse målene vil vurderes under kapittel 6.2.
2. Forhold til andre planer og nødvendige tillatelser fra offentlige myndigheter
Konsekvensutredningen skal kort oppsummere forhold til andre planer som fylkesplaner,
kommuneplaner, verneplaner osv for området. Det skal redegjøres for hvorvidt tiltaket er i strid eller samsvar med aktuelle planer, mål og retningslinjer. Dette gjelder også i forhold til nasjonale og regionale retningslinjer og mål. Konsekvensutredningen skal også redegjøre for hvilke tillatelser fra offentlige myndigheter som eventuelt er nødvendig for å realisere tiltaket, samt redegjøre for hvilke spesielle lover som kan ha betydning for tiltaket. (fra planprogrammets § 4.1)
2.1 Forhold til andre planer
Området er i dag regulert til næringsformål og har for øvrig ingen offentlig funksjon. Tiltaket vil kunne berøre forhold som relaterer seg til kommunale planer og overordnede retningslinjer:
2.1.1 Kommuneplan for Lier 2002 – 2013 Kommuneplanen har bl.a. som mål å sikre:
• Et utbyggingsmønster som verner landbruksarealene, viktige naturverdier, markerte grøntdrag og setter klare grenser mellom tettbygde områder og landskapet rundt.
• Prioritere tilrettelegging for friluftsliv og bedre tilgjengelighet til strandområdene
• Styre og begrense veksten
Kommuneplanen er under revisjon og denne konsekvensutredningen skal inngå i kunnskapsgrunnlaget. Revidert plan ventes vedtatt høsten 2009.
2.1.2 Kommunedelplan for ytre Lier.
Planen har som mål å sikre allmennhetens tilgang til Liers strandområder. Den avklarer arealbruken på Gullaughalvøya med tilrettelegging for sykehusutbygging og store friområder langs sjøen, og
planavklarer nytt hovedveisystem i ytre Lier.
2.1.3 Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjorden.
Målsettingen er at innenfor retningslinjenes geografiske virkeområde skal naturverdier, kulturverdier og rekreasjonsverdier forvaltes langsiktig som en ressurs av nasjonal betydning til beste for
befolkning
Det skal legges vekt på langsiktig forvaltning med sikte på å opprettholde og forbedre naturens mangfold og evne til fornyelse. Hovedtrekk i naturtype og landskap må søkes opprettholdt og verdifulle lokaliteter og arter tas vare på.
Tiltaksområdets ytterste del berører det geografiske virkeområdet for retningslinjene.
2.1.4 Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges rettigheter i planleggingen.
Viktige nasjonale mål er å sikre et oppvekstmiljø som gir barn og unge trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger.
2.1.5 Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging.
Hovedhensikten er å ivareta effektiv arealbruk gjennom et utbyggingsmønster som sikrer at særlig større utbygginger lokaliseres slik at senterstruktur og kollektivnett underbygges og styrkes.
2.1.6 Bevaring av biologisk mangfold
Det foreligger ikke rikspolitiske retningslinjer for bevaring av biologisk mangfold, selv om dette ble foreslått i Stortingsmelding nr 42 (2000-2001). Det er imidlertid en ny lov om bevaring av biologisk mangfold (Biomangfoldloven) under behandling, sist lagt fram i
Ot.prp. nr. 52 (2008-2009),
, hvor dette tas inn.2.1.7 Konsekvenser for arealregulering
Tiltaket vil ikke endre på arealreguleringen i første omgang, men på sikt er omregulering til bl. a.
boligformål en forutsetning. Dette er imidlertid ikke tema for denne konsekvensutredningen.
I hvilken grad tiltaket vil være i strid eller samsvar med disse offentlige planene og retningslinjene vil konkluderes under kapittel 6.2 om måloppnåelse.
2.2 Nødvendige tillatelser fra offentlige myndigheter
Før tiltaket kan iverksettes, må det foreligge følgende tillatelser fra offentlige myndigheter i henhold til respektive lovverk.
2.2.1 Plan- og bygningsloven
Plan- og bygningsloven av 1985, sist endret 01.01.20 )1 har som formål å ”fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.” Dette skal oppnås ved at loven skal:
• bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser.
• sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig.
• sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives.
1 Merk at nye endringer trer i kraft av 08.06.2009 (http://www.lovdata.no/ltavd1/filer/nl-20090508- 027.html) – dvs en måned etter kunngjøring i Norsk Lovtiend (avd I nr 5 2009).
• ivareta prinsippet om universell utforming i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene.
I lovens §1.8 heter det ” I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser.” Skal tiltaket gjennomføres vil det kreves tillatelse fra kommunen bl.a. etter bestemmelser i henhold til lovens § 20-1 (Tiltak som krever søknad og tillatelse). Den videre framdrift i planprosessen legger opp til en slik tillatelse og pågående prosess har som siktemål at prosjektet skal innarbeides i kommunens kommuneplan for 2010-2019 som skal vedtas i desember 2009. Det er på det rene at før utfylling kan finne sted må det foreligge godkjente planer og nødvendige tillatelser i henhold til Plan- og bygningslovens
bestemmelser.
Det er også Plan og bygningsloven som omhandler krav og føringer for den aktuelle
konsekvensutredningen. Dette iht gjeldende Kap. VII-a, § 33-1, )
2.2.2 Kulturminneloven
Automatisk fredede kulturminner som berøres av utbyggingen må frigis iht kulturminnelovens bestemmelser ( Fornminner blir automatisk fredet, mens andre kulturminner må vurderes fredet. Ulike typer tiltak er nødvendig ved en eventuell frigivelse av slike kulturminner. Frigivelse og fastsettelse av vern skjer normalt ifm regulering av byggeområdet.
I og med at ingen kulturminner er påvist, tross nylig gjennomført undersøkelse av Norsk
Sjøfartsmuseum i tiltaksområdet (Nymoen og Rodum 2008) er denne lov ikke relevant for tiltaket. Det skal imidlertid bemerkes at en egen tiltaksplan som relaterer seg til 0-alternativet for denne
konsekvensutredningen (Vedlegg 5:) inkluderer en egen prosedyre for rapportering til Sjøfartsmuseet dersom en under anleggsfasen kommer over kulturminner. Tilsvarende prosedyre vil også gjøres gjeldende for tiltaket behandlet i denne konsekvensutredningen.
2.2.3 Lov om laksefisk og innlandsfisk
Lov om laksefisk og innlandsfisk av 1992, sist endret 01.01.20 innlandsfisk og deres leveområder samt andre ferskvannsorganismer forvaltes slik at naturens mangfold og produktivitet bevares. Innenfor disse rammer skal loven gi grunnlag for utvikling av bestandene med sikte på økt avkastning, til beste for rettighetshavere og fritidsfiskere.” Av særskilt interesse for det aktuelle tiltaket er forskrift om fysiske tiltak i vassdrag
() som er hjemlet etter denne lov. I forskiften hetere det i §1 at ”det er forbud mot fysiske tiltak som medfører eller kan medføre fare for forringelse av produksjonsmulighetene for fisk eller andre ferskvannsorganismer.” Som det vil
framkomme av denne konsekvensutredningen er det overveiende sannsynelig at det aktuelle tiltaket vil kunne medføre slike konsekvenser i anleggsfasen. Det aktuelle tiltaket må derfor, iht til denne
forskriften, innhente tillatelse fra fylkesmannen før gjennomføring.
2.2.4 Forurensningsloven
Forurensningsloven av 1981, oppdatert senest 01.01.2 ), har bl. a. som formål å ”… sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensninger og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og
selvfornyelse.” Loven definerer bl.a. ”tilførsel av fast stoff til vann” og ”støy og rystelser” som forurensning.
Dette er forhold som berøres av tiltaket som denne konsekvensutredningen behandler. Disse forholdene begrenses imidlertid til anleggsfasen av tiltaket (se § 4). Det foreligger en egen SFT- godkjent tiltaksplan for 0-alternativets anleggsfase (se § 3) som omfattes av samme type
anleggsvirksomhet og forurensningsproblematikk (Vedlegg 5:). Retningslinjene i denne tiltaksplanen vil også gjøres gjeldende for tiltaket som omfattes av denne konsekvensutredningen, og således er derfor forhold som relaterer seg til forurensningsloven ivaretatt av omtalte tiltaksplanen.
2.2.5 Friluftsloven
Friluftsloven av 1957, sist oppdatert 01.01.2), har som formål å ”… verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmennhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes.” Under § 22 heter det at ”Kommunen og
fylkeskommunen har rett til å opptre, klage og i tilfelle reise søksmål for å ivareta allmennhetens interesser i alle saker av interesse for friluftslivet. Fylkesmannen kan opptre, klage og i tilfelle på vegne av staten reise søksmål for å ivareta allmennhetens interesser i alle saker av interesse for friluftslivet.”
Det aktuelle tiltaket vil omfatte et landområde som i dag er tilnærmet utilgjengelig for allmenn ferdsel og bruk og tiltaket synes således ikke omfattet av dette lovverket. På en annen side vil tiltaket påvirke den frie ferdsel på vann i Gilhusbukta. Videre grenser tiltaksområdet inn mot et friluftsområde som er mye brukt av folk innen regionen (Linnesstranda Friområde). Det kan derfor synes som om tiltaket vil kunne omfattes av friluftslovens bestemmelser og at derfor Direktoratet for Naturforvaltning, som etter delegeringsforskrift av 21.06.1996 ( forvaltningsmyndighet for denne loven, må varsles før tiltaket iverksettes.
2.2.6 Naturvernloven
Naturvernloven av 1970, sist oppdatert 01.01.200), har som formål å verne naturen som en nasjonalverdi. Loven sier i sin formålsparagraf (§ 1) at
”inngrep i naturen bare bør foretas ut fra en langsiktig og allsidig ressursdisponering som tar hensyn til at naturen i framtiden bevares som grunnlag for menneskenes virksomhet, helse og trivsel.” Videre, i § 2, heter det ”Den som planlegger større arbeider, anlegg eller virksomhet som vil medføre vesentlig endring av landskapets karakter eller vesentlig skade på naturmiljøet for øvrig, skal før de iverksettes, forelegge saken til uttalelse for vedkommende myndighet etter denne lov. Når utbygging, anlegg eller annen virksomhet må medføre skade på landskapet eller naturmiljøet for øvrig, må det gjennomføres tiltak for å begrense eller motvirke skaden i rimelig utstrekning”. Loven sier også at dersom det ”antas at arbeider, anlegg eller virksomhet vil medføre vesentlig skade for naturvitenskapelige verdier, kan Kongen bestemme at det innen en nærmere fastsatt frist skal utføres naturvitenskapelige undersøkelser før vedkommende arbeid, anlegg eller virksomhet settes i gang og at utgiftene til dette i rimelig utstrekning dekkes av arbeidsherren eller de som har ansvaret for virksomheten”.
Selv om det aktuelle tiltaket i større grad reguleres av Plan og bygningsloven (se over) gjør nærheten til Linnesstranda Naturreservat det aktuelt, innenfor Naturvernlovens bestemmelser, at den planlagte
aktiviteten varsles forvaltende myndighet, som her er fylkesmannen etter delegeringsforskrift av 1983 (). Omfattende naturvitenskaplige
undersøkelser er i tråd med Naturvernlovens § 2 gjennomført og rapportert i Vedlegg 2:
3. 0-alternativet – sammenligningsalternativet
Referansesituasjonen skal være sammenligningsgrunnlaget/utgangspunktet for vurderingen av konsekvensene av tiltaksalternativet. Denne skal gi et bilde av situasjonen i sammenligningsåret dersom tiltaket ikke gjennomføres. Alle andre tiltak som er vedtatt eller forventes vedtatt i løpet av kort tid inkluderes i referansesituasjonen.
Referansesituasjonen2 kjennetegnes av situasjonen etter at:
• fri fase kreosot/olje er fjernet i Gilhusbukta (ved sugemudring – se Figur 2 for omfang)
• oppryddingsaksjonen på NCC-tomta er ferdigstilt slik at all lekkasje av forurensning til sjø har stoppet
• buktas bunnareal er tildekket med et 10–20 cm lag med leire og 80 cm tykt lag av nedknust kalkstein.
Hele denne operasjonen har en egen tiltaksplan som er godkjent av SFT. Tiltaksplanen kan lastes ned fra .
Referansesituasjonen utgjør på kort sikt ei bukt med et vesentlig uorganisk bunnsubstrat (grovknust kalkstein) som i liten grad er egnet habitat for bunndyr og vannplanter – og dermed også som beiteområde for fisk og sjøfugl. Etter noe tid vil dette substratet dekkes med finpartikulært materiale slik at det gradvis etableres et lag med bløtbunn i de litt dypere områdene og vanligvis litt grovere substrat inn mot land. Dette substratet vil danne grunnlaget for etablering av bunndyr og planter og ulike arter vil etablere seg og dominere gjennom denne utviklingens forskjellige faser. Dette utviklingsforløpet kalles suksesjon og får suksesjonen forløpe uforstyrret vil bukta til sist oppnå et likevektssamfunn av planter og dyr som er karakteristisk for estuarine bukter. Nylig utførte
sedimentdateringer fra Gilhusbukta indikerer en akkumulasjonsrate på < 4 mm/år (Eek og Møskeland 2009), noe som innebærer at etablering av undervannsplanter ikke kan forventes før etter ca 10–15 år.
Dette innebærer at når verdien til Gilhusbukta skal vurderes – sett i forhold til referansesituasjonen – så skal ikke bare verdien sees i forhold til situasjonen i det opprensing og tildekking med rene masser er utført, men buktas potensial ut fra forventet suksesjon skal også tas med i betraktningen. Med andre ord skal en forvente at bukta utvikler seg fra liten verdi til en høyere verdi i løpet av et til dels ukjent tidsrom. I og med at det vil være usikkerhet knyttet til suksesjonsforløpet vil også denne usikkerheten måtte inkluderes i verdisettingen. Vi vet at området vil ha lav verdi ved referansetidspunktet, mens det er mindre sikkert hvor bukta vil ende opp. Det finnes en risiko for at bukta ikke utvikler seg imot det likevektssamfunnet vi per i dag forventer. Dette kan skyldes ytre forhold som klimaendringer,
miljøbelastninger og naturkatastrofer. Det er derfor naturlig å legge større vekt på verdien en setter ved referansetidspunktet i forhold til forventet verdi en gang i framtida.
2 I Planprogrammet datofestes denne situasjonen til 01.05.2009, men pga en uvanlig lang og tøff vinter i 2008–
2009 har opprensingsarbeidet blitt kraftig forsinket. Det legges derfor opp til en mer dynamisk definisjon av referansesituasjonen i denne KUen der referansetidspunktet knyttes til det tidspunkt hvor alle de tre kulepunktene er gjennomført.
Figur 2. Referansesituasjonen kjennetegnes ved tilstand etter at fri fase kreosot/olje (rødt område) er fjernet (ved sugemudring) og den rene bunnen dekket over med leire og nedknust kalkstein til et lag av ca 1,0 meter. Grønt område utgjøres av bunnområder som er dekket av flis og bark fra
Tømmerterminalen. Det grå området angir bunnkonturer som er kartlagt ved mulistråle ekkolodd.
4. Anleggsfasen og driftsfasen
Konsekvensene av tiltaket vil variere over tid. Tiltaket deles i to faser;
1. Anleggsfasen
2. Driftsfase med dagbrudd
Anleggsfasen vil omfatte en periode med oppfylling av i hovedsak kalksteinsmasser fra Langøya og forventes å omfatte en periode på to år.
Driftsfasen er forventet å påbegynne umiddelbart etter at anleggsfasen er ferdigstilt. Tiltaksområdet vil da utgjøre en flate på 150–200 daa nytt landareal. Dette forventes modifisert iht. godkjent
reguleringsplan i løpet av de nærmeste år.
Som det framgår ovenfor vil konsekvenser for miljø, samfunn og naturressurser endre seg over tid. I og med at tiltaksområdet vil endre karakter når det etter hvert modifiseres til å tjene andre funksjoner (bolig- og næringsvirksomhet) vil konsekvensen ta andre retninger enn de mer kortsiktige
konsekvensene som her vurderes.
5. Konsekvenser av tiltaket
5.1 Metode for konsekvensvurdering
Konsekvensutredningen skal gi en beskrivelse av miljøet, naturressursene og samfunnsforholdene i tiltaks- og influensområdet slik de framstår i dag. Dette betyr en beskrivelse av forholdene med hensyn til landskap, friluftsliv, dyre- og planteliv samt kulturminner og en beskrivelse av
naturressurser og lokale samfunnsforhold. Herunder skal det gis en redegjørelse for planer, målsettinger og retningslinjer for de områdene som tiltaket berører.
Formålet med en konsekvensutredning (Plan- og bygningsloven Kap. VII-a, § 33-1,
) er å klargjøre virkninger av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn. Konsekvensutredninger skal sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning under planlegging av tiltaket og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres.
I de underliggende kapittel foreligger en konsekvensvurdering av de enkelte tema i henhold til det fastsatte utredningsprogrammet (Vedlegg 1).
Konsekvensutredningen består grovt av følgende deler:
Del 1 består av å beskrive og vurdere områdets karaktertrekk og verdi for det enkelte temaet.
Verdien blir fastsatt langs en trinnløs skala som spenner fra liten til stor verdi.
Del 2 består av å beskrive og vurdere type og omfang (påvirkning). Omfang er en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike temaene. Omfanget vurderes i forhold til 0- alternativet som er forventet situasjon slik den er beskrevet i paragraf 3.
Del 3 består av å kombinere verdien av området og omfanget av konsekvensene for å få den samlede konsekvensvurderingen (se konsekvensviften nedenfor). Konsekvenser er de fordeler og ulemper et tiltak medfører i forhold til 0-alternativet. Den samlede konsekvensvurderingen vurderes langs en glidende skala fra meget stor positiv konsekvens (++++) til meget stor negativ konsekvens (– – – –) (se tabell nedenfor som viser fargekoder).
Tabell 1. Tabellen til venstre viser den såkalte ”konsekvensviften” som angir hvordan
konsekvensnivå skal fastesettes i henhold til fastsatt verdi og omfang av konsekvens (fra Håndbok 140, Statens Vegvesen 2006). Tabellen til høyre angir konsekvenskoding og tilhørende fargekode.
Faktagrunnlaget i denne konsekvensutredningen er framstilt på litt forskjellig måte fordi det omfatter alt fra små tekniske notater til omfattende konsekvensvurderinger. Noen temaer er typiske
grunnlagsundersøkelser som er nødvendig for framtidig overvåking eller nyttig i forbindelse med realisering av tiltaket, mens andre er mer konsekvensfokusert. Av den grunn er det ikke mulig å følge malen for rapportering som er framstilt i Statens vegvesens håndbok nr. 140 fullt ut på alle punkt.
For å synliggjøre koblingen mellom planprogrammet og konsekvensutredningen for miljø,
naturressurser og samfunn er utredningskravene gjengitt i kursiv før innledningen til hvert tema med referanse til kapittelnummer i planprogrammet til slutt.
5.2 Konsekvenser på miljø
5.2.1 Geotekniske forhold
Konsekvensutredningen skal beskrive de tekniske forholdene ved alternativet. Herunder omfattes relevante geotekniske forhold med spesiell vekt på fare for setninger, grunnbrudd, oppressing av
Meget stor positiv konsekvens + + + + Stor / meget stor positiv
konsekvens + + +/ + + + +
Stor positiv konsekvens + + + Middels / stor positiv konsekvens + + /+ + + Middels positiv konsekvens ++
Liten / middels positiv
konsekvens + / ++
Liten positiv konsekvens + Ingen / liten positiv konsekvens 0 / + Ubetydelig konsekvens 0 Ingen / liten negativ konsekvens 0 / – Liten negativ konsekvens – Liten / middels negativ
konsekvens – / – –
Middels negativ konsekvens – – Middels / stor negativ
konsekvens – – / – – –
Stor negativ konsekvens – – – Stor / meget stor negativ
konsekvens – – –/ – – – –
Meget stor negativ konsekvens – – – – Ikke relevant / det kartlagte
området blir ikke berørt
underliggende forurensede sedimenter og lignende og også faren for blottlegging/spredning av forurensning som følge av dette (Planprogram § 4.2)
Innledning
Grunnforholdene i Gilhusbukta har av Norges Geotekniske Institutt (NGI) nylig vært uttredet for egnethet i forhold til oppfylling (Nerland m. fl. 2007).
Influensområdet
Landgjenvinning i Gilhusbukta vil kreve utfylling i sjø. Sjøbunnstopografien og grunnforholdene gjør utfylling ved hjelp av motfyllinger gjennomførbart, men forutsetter at utfyllingen begrenses til å gjelde de deler av bukta hvor sjøbunnskotene ikke overstiger ca -14 m. Utfylling må utføres trinnvis og ved hjelp av lekter. Utfyllinger lenger ut i fjorden er trolig ikke mulig uten at det på forhånd utføres grunnforsterkning. Grunnforsterkning på vanndyp over ca 20 m er ikke realistisk.
Dagens forhold
Gilhusbukta er i dag et sjøområde som er avgrenset av Tømmerterminalen i vest og Gilhusodden i øst.
Topografien i bukta utgjør en klassisk skredgrop utviklet i sensitiv leire (kvikkleire). Andre geologiske mekanismer kan derimot ikke utelukkes. Fra strandlinja har sjøbunnen helning varierende fra ca 1:8 til 1:16. Midt i bukta er sjøbunnen tilnærmet flat med koter på ca -13. Ytterst i bukta, utenfor det flate partiet, skrår sjøbunnen videre utover i Drammensfjorden. Ute i bukta besto grunnen inntil nylig av et 1–2 m tykt topplag av gytje med underliggende lag av silt og leirig silt ned til ca kote -30. Under dette laget påtreffes leire av stor mektighet. Mektigheten av siltlaget avtar innover i bukta og mot
Tømmerterminalen. Mot Gilhusodden er det sand i toppen. I følge NGI er det ikke utført fjellpåvisning i bukta og det er trolig at dybdene til fjell er på over 70 m. Det kan imidlertid ikke utelukkes at det er grunnere til fjell i enkelte partier av bukta. I og med at Gilhusbukta er en gammel skredgrop betyr dette at løsmassene har opplevd høyere spenninger tidligere enn det som i dag er tilfellet. Grunnen er i så fall overkonsolidert og har da høyere styrke og er dermed mindre setningsømfintlig enn tilfellet ville vært dersom grunnen hadde vært normalkonsolidert.
Et viktig forhold som inntil nylig kjennetegnet grunnforholdene i bukta var at bunnmassene var sterkt forurenset av særlig fri fase tjære. Gjennom nylig utført sugemudring har man fjernet de forurensede massene. Påfølgende tilføring av rene masser har endret buktas grunnforhold dramatisk. Dagens bunnforhold (0-alternativet) består av et øvre 0,8–1,0 meter tykt lag av leire/nedknust kalkstein som dekker hele bunnen innenfor tiltaksområdet.
Vurdering av fare for setninger, grunnbrudd
I følge NGI-rapporten vil fare for grunnbrudd være minimale så lenge en begrenser alt
utfyllingsarbeide til områder innenfor kote -14 meter. Setningene forventes å være mindre enn i en normalkonsolidert situasjon.
Vurdering av fare for oppresning og blottlegging av forurensninger
Dette temaet er behandlet i egen tiltaksplan i forbindelse med rehabilitering av Gilhusbukta ().
Avbøtende tiltak
Slik tiltaket er tenkt utført er det ikke behov for avbøtende tiltak da utfyllingene vil finne sted grunnere enn kote -14 m slik NGI-rapporten (Nerland m. fl. 2007) anbefaler.
5.2.2 Håndtering og effekter av påfyllingsmassene
Det skal redegjøres for hvordan de planlagte massene skal tilføres Gilhusbukta og vurderes i hvilken grad bruk av kalkstein påvirker nærområdets vannkjemi. (Planprogram § 4.3)
Innledning
Massene som skal tilføres Gilhusbukta utgjøres i hovedsak av knust kalkstein fra Langøya. Denne kalksteinen kan potensielt påvirke vannkjemien i tiltaksområdet og evt. også dets nærområder.
Tilføring av masser
Massene som skal anvendes til oppfylling i Gilhusbukta vil i stor utstrekning komme fra Langøya.
Transport av massene vil skje på lekter. Utlegging vil skje via hjulgående laster som befinner seg på lekteren. Denne transportløsningen og utleggingsmetoden er allerede brukt med stort hell ved
presisjonsutlegging av nesten 1,0 mill. tonn, hovedsakelig til overdekning av senketunnelen i Bjørvika, Oslo.
Via prosjekt som er gjennomført de siste årene har man skaffet seg omfattende kompetanse i utlegging av steinmasser hvor plassering og høydestyring er kritisk. Erfaringene tilsier også at det er lite støy og støv knyttet til utlegging under vann. Hoveddelen av utfyllingsarbeidet vil være knyttet til utfylling under vann. Man har allerede skipet inn og lagret nesten 1.0 mill tonn på land på Lierstranda uten at dette har skapt problemer i forhold til omgivelsene.
Hoveddelen av masser vil komme fra Langøya. Masser som eventuelt tilføres fra andre lokaliteter og via land vil også legges ut fra lekter.
Erfaringene fra allerede gjennomførte operasjoner gir grunn til å forvente at støy og støv fra utlegging via lekter ikke vil medføre vesentlige ulemper for omgivelsene.
Vurdering
Det er ikke foretatt kjemiske beregninger av hvordan pH vil endre seg ved tilføring av kalkstein til bukta. Ekspert ved NIVA (Dag Berge) vurderer imidlertid at den knuste kalksteinen er såpass grov at lite kalk vil løses sett i forhold til hva som kan forventes av vannutskifting og tilhørende fortynnende effekt. Gjennomføres tiltaket vil fyllingens framkant være eksponert mot vannet, men strømforholdene her forventes kraftigere enn inne i den ikke-utfylte Gilhusbukta. pH-endringene kan derfor forventes å være høyere ved 0-alternativet enn ved gjennomføring av tiltaket. Det skal imidlertid påpekes at en ikke venter at pH blir vesentlig endret ved 0-alternativet, og ikke av en slik karakter at den vil endre på artssammensetning. Gilhusbukta er i utgangspunktet er høyalkalisk system som kan sammenlignes med svært kalkrike innsjøer (se kapittel om undervannsplanter i (Haugen m. fl. 2009).
Påfyllingsmassene vil bestå av rene kalksteinsmasser, evet innblandet med noe annen steinmasse, med liten fraksjon av finpartikler. Tilsvarende påfyllingsmasser har nylig blitt brukt til tildekking av havn i Åsgårdstrand ( Finpartikler av utsprengt og knust stein kan potensielt være skadelig for gjellepustende organismer som fisk og en del invertebrater. Dette skjer dels ved at partiklene kan ha skarpe kanter som ødelegger selve gjellelamellene eller også ved at de kan tildekke disse og hindre gassutvekslingen
(oksygenopptak og frigjøring av CO2) over gjelleoverflaten. Den Europeiske
innlandsfiskekommisjonen (EIFAC, grenseverdier for effekter på ferskvannsfiske ved eksponering for suspenderte partikler:
• < 25 mg/l gir ingen skadelig effekt
• 25–80 mg/l gir noe redusert effekt på avkastning
• > 400 mg/l har betydelig effekt på avkastningen
Drammensfjorden har naturlige store svingninger i turbiditet og tiltaksområdet samt dets nærområde inn mot Gullaugbukta har spesielt høy turbiditet i perioder hvor Lierelva går i flom. Målinger foretatt i 2008 (Eek og Møskeland 2009) gir verdier på opp mot 65 FTU, noe som tilsvarer ca 180 mg tørrstoff
per liter3. Sett i lys av disse verdiene og variasjonen i disse over året er det liten grunn til å tro at den forventede lave fraksjonen av potensielt skadelige småpartiklene i fyllmassene vil utgjøre et problem ved gjennomføring av tiltaket.
Avbøtende tiltak
I og med at det ikke forventes store endringer av vannkjemi eller turbiditetsforhold i vannet som kan knyttes opp mot tiltaket foreslås ingen avbøtende tiltak knyttet til dette.
Man vil vur anleggsfasen. Det er viktig å understreke at vannføring i elvene svært sannsynelig vil produsere turbiditesnivåer som langt overskrider turbiditetsfaktoren som skyldes tiltaket.
5.3 Konsekvenser på Naturmiljø
Naturmiljø omfatter naturområder og det biologiske mangfoldet i form av levende organismer i vann.
Det legges vekt på å se sammenhengen mellom levende organismer og de naturområdene disse lever i (økosystemet).
Omfang og konsekvens av tiltaket skal vurderes i forhold til:
• Arealbeslag av områder som er verdifulle for naturmiljøet, herunder påvirkning av oppvekst, rekrutterings- og vandringsområder for fisk samt produksjonsområder for planter og bunndyr.
• Effekter på sjøfugls bruk av både tiltaksområdet, men også nærområdene i Linnestranda naturreservat
• Oppdeling av verdifulle naturområder, herunder ferskvannskorridor-relaterte funksjoner
• Hvordan ulike helningsgrader på utfylningens framkant påvirker det biologiske mangfoldet i dette nye gruntvannsområdet
• I hvilken grad de endrede strømfold påvirker naturmiljøforholdene i nærområdene og spesielt for Linnesstranda naturreservat.
Vurderingen skal ta med i betraktningen hvilken økologisk funksjon tiltaksområdet har gjennom et år (dvs. ta med sesongmessige funksjoner) samt diskutere kombinerte effekter av tiltaket på naturmiljøet, herunder hvorledes strømforhold og salinitet sammen påvirker biologiske forhold.
(Planprogram § 4.4)
Utforming av fyllingen framkant er nærmere omtalt i kapittel 5.8 avbøtende tiltak.
5.3.1 Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer
Norge har forpliktet seg til flere internasjonale avtaler som helt eller delvis ivaretar beskyttelse av flora og fauna. Noen av disse er:
• Riokonvensjonen: Den første globale avtale som omfatter vern og bærekraftig bruk av alt biologisk mangfold
• Bernkonvensjonen: Beskytte ville dyr og planter samt deres naturlige levesteder, særlig de arter og levesteder som nødvendiggjør samarbeid mellom flere land. Særlig vekt er lagt på truede og sårbare arter, herunder truede og sårbare trekkende arter.
• Bonnkonvensjonen: Unngå at noen trekkende art blir truet. Fremme og samarbeide om underbyggende forskning på trekkende arter. Verne de arter som omfattes av liste I (truede arter). Inngå avtaler som omfatter vern og forvaltning av trekkende arter som omfattes av liste II (sårbare arter).
• Ramsarkonvensjonen: Beskytte våre utmarksområder generelt, og særlig som levested for vannfugler. Beskytte de økologiske verdier som er knyttet til utpekte områder.
3 mg tørrstoff/liter= 3*FTU–18,3
• I formålsparagrafene i sentrale lover innen naturforvaltningen, er det formulert nasjonale miljøpolitiske mål for biologisk mangfold og naturens produktivitet som offentlig og privat næring i Norge må forholde seg til. Noen av disse er
o Viltlovens § 1: Viltet og viltets leveområder skal forvaltes slik at naturens
produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne rammen kan viltproduksjonen høstets til gode for landbruksnæring og friluftsliv
o Viltlovens § 3: Ved enhver virksomhet skal det tas hensyn til viltet og dets egg, reir, og bo slik at det ikke påføres unødig lidelse og skade.
o Viltlovens § 7: Hensynet til viltinteressene skal innpasses i den oversiktlige planleggingen i kommune og fylke. Under utarbeiding av slike planer skal
vedkommende myndighet på et tidlig tidspunkt søke samarbeid med viltorganene.
o Naturvernlovens § 1: Inngrep i naturen skal bare foretas ut fra en langsiktig og allsidig ressursdisponering som tar hensyn til at naturen i framtiden bevares som grunnlag for menneskenes virksomhet, helse og trivsel.
o Skoglovens formålsparagraf: Det skal legges vekt på skogens betydning som rekreasjonskilde, som landskapsbilde, som livsmiljø for planter og dyr, og som område for jakt og fiske.
o Plan- og bygningslovens § 2, 1. ledd: Planlegging etter loven skal legge til rette for samordning av statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressursene og om utbygging.
o Miljøinformasjonslovens § 1: Loven har til formål å sikre allmennheten tilgang til miljøinformasjon og derved gjøre det lettere for den enkelte å bidra til vern av miljøet, å verne seg selv mot helse- og miljøskade og å påvirke offentlige og private
beslutningstakere i miljøspørsmål. Loven skal også fremme allmennhetens mulighet til å delta i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet.
Det er også i nær framtid to lovverk som skal være med på avgjørelse i forbindelse med arealdisponeringen. Disse lovverkene er Ny plan- og bygningslov ( ) og Biomangfoldloven
(
Det fremste målet som gjelder lokalt, sågar som nasjonal forvaltning av flora og fauna, er målet om å stanse tap av biologisk mangfold innen 2010. På det 6. partsmøtet i CBD (Convention on Biological Diversity) ble det vedtatt et overordnet mål om: ”en signifikant reduksjon av tapet av biologisk mangfold innen år 2010”. Dette målet ble også stadfestet av verdens ledere under toppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg (WSSD) i 2002. Dette målet ble forsterket på den femte ministerkonferansen for Miljø i Europa i Kiev i 2003, til ”å stanse tapet av biologisk mangfold i Europa innen 2010”. Under CBD har det blitt utviklet egne mål og delmål under selve 2010-målet på biologisk mangfold, samt foreslåtte indikatorer for å måle framdriften på globalt nivå. I Europa ligger arbeidet med indikatorer og vurdering av disse til det Europeiske miljøbyrået (EEA).
En rekke tiltak som skal lede fram til målet om å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010 ble Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand.
Regjeringen er nå i ferd med å gjennomføre disse tiltakene, herunder utarbeiding av nytt lovverk, styrking av kartlegging og overvåking samt tiltaksplaner for truete arter.
Når det gjelder nasjonale mål (og status) for naturmiljø i Norge finner en oversikter over dette på .
Sjøvandrende laksefisk generelt og laks spesielt er tema som har en spesiell nasjonal og internasjonal fokus. Atlantisk laks er én av bare to arter på verdensbasis som har en egen bevaringskonvensjon. Den nordatlantiske laksevernkonvensjonen (NASCO) tillegger Norge et spesielt internasjonalt ansvar for å
bevare ville laksestammer, ut fra at Norge har en uforholdsmessig stor andel (om lag 40 %) av verdens ville lakseressurser. Dessverre er begge de lakseførende vassdragene i Drammensfjorden smittet av lakseparasitten Gyrodacthylus salaris. Det er ikke aktuelt å behandle disse elvene kjemisk og eneste avbøtende tiltak er å opprettholde laksestammen vha utsettinger av smolt.
5.3.2 Om tiltaksområdet og dets nærområde
Drammensfjorden er en terskelfjord med terskeldyp nylig justert til 12 m mot tidligere 10 m.
Saltholdigheten nær vannflaten er lav, og store mengder ferskvann fra Drammensvassdraget gir ferskvann/svakt brakkvann. Vegetasjonen i strandsonen preges for en stor del av arter som normalt er knyttet til ferskvann. Brakkvannsforekomster er relativt sjeldent i det sørøstlige Norge, og store naturverdier er knyttet til de grunne områdene ved Linnesstranda naturreservat og ved
Engersandbukta. Rundt nesten hele tiltaksområdet er strandlinjen steinsatt, og ingen opprinnelig strandlinje er igjen.
Salinitets- og strømforholdene vil i stor grad påvirke artssammensetning og mangfold i indre del av Drammensfjorden (som også andre steder). Disse faktorene behandles derfor først - før de ulike naturelementene – for å klargjøre de fysiske rammene/beskrankningene biologien i influensområdet opererer under, samt hvordan disse eventuelt endres ved gjennomføring av tiltaket.
5.3.3 Salinitetsforhold
Salinitetsforholdene i Drammensfjorden er spesielle. Det særegne skyldes at den store elva Drammenselva (samt bidrag også fra Lierelva) bidrar til at en har et betydelig ferskvannspåvirket overflatelag som dekker fjorden helt ut til Svelvik. Ved Svelvik er det en grunn terskel (12 meter dyp etter nylig mudring ned fra tidligere 10 meters dyp) som, sammen med de store mengdene med ferskvann, bidrar til å holde innstrømning av saltvann på et minimum (Magnusson og Næs 1986).
Selv om fjorden har et ferskvannslag eller svakt brakkvannslag på toppen fra innerst i fjorden og helt ut til Svelvik gjennom hele året varierer tykkelsen på laget både gjennom året og langs særlig fjordens lengderetning. Dette er dokumentert i flere rapporter (Magnusson og Næs 1986; Magnusson 1994;
Magnusson 1996) og sist av (Eek og Møskeland 2009). Det er på det rene at tykkelsen på ferskvannslaget er direkte koblet til vannføringen i Drammenselva (Magnusson og Næs 1986).
(Haugen m. fl. 2009) dokumenterer at for indre del av fjorden er betydelig variasjon i de vertikale salinitetsprofilene gjennom året (Figur 3), men det er liten variasjon i salinitetsprofilene mellom de 6 målestasjonene når man sammenligner målinger tatt på samme tidspunkt. Den sesongmessige
variasjonen i salinitetsprofilene har avgjørende betydning for den biologiske sammensetningen og diversitetspotensialet for Drammensfjorden og er derfor et viktig moment å ta med når en vurderer både konsekvens av tiltaket og også hvordan en skal utforme avbøtende tiltak. Dette forholdet får mer utførlig behandling senere i konsekvensutredningen (§ 5.3.9, side 54).
Konklusjon: På grunn av at salinitetsforholdene synes å være påvirket av vesentlig Drammenselvas vannføring på nær sagt alle lokaliteter i fjorden synes det svært usannsynelig at en utfylling av Gilhusbukta vil påvirke salinitetsforholdene hverken lokalt eller regionalt på noen som helst måte.
Figur 3. Box-plott som viser variasjon i salinitetsprofilene gjennom året for seks målingsstasjoner i indre Drammensfjorden i perioden mai 2008 til april 2009. Store svarte prikker utgjør årsmedianen.
50 % av observasjonene er innenfor rektanglene og 90 % er mellom de stiplede linjene. ENG = Engersandbukta, GIL = Gilhusbukta, GUL = Gulaugbukta, LAH = Lahelbukta, SOL= Solumstrand og TØM = Tømmerterminalen
5.3.4 Strømforholdene
Strømforholdene i indre del av Drammensfjorden har i varierende grad blitt kartlagt. Områdene nær utløpet av Drammenselva, ved Brakerøya, har blitt modellert og også simulert i detalj (Stigebrandt 1975). Det samme gjelder området ved Svelvik (SINTEF VHL 1976). Videre har det store bildet for
hele Drammensfjorden blitt kartlagt (Magnusson og Næs 1986; Magnusson 1994). Strømforholdene i både tiltaksområdet og dets nærområder har i liten grad vært kartlagt. I løpet av 2009–2010 vil en strømningsmodell for hele fjorden komme på plass gjennom målinger av NGI/DNV og modellering av SINTEF. For å vurdere i hvilken grad strømforholdene vil endre seg eller ikke som følge av tiltaket vil vi derfor basere oss på prediksjonene fra en enkel overflatevannmodell som ikke tidligere har blitt publisert for indre del av Drammensfjorden (Vedlegg 3:).
Modellverktøyet som er brukt heter SMS/RMA2. Forkortelsen SMS står for "Surface Water Modelling System", som inneholder den numeriske modellen RMA2. SMS er laget ved Brigham Young University i samarbeid med U.S. Army Corps of Engineers Waterways Experiment Station og U.S. Federal Highway Administration (ECGL 1995). RMA2 er en dynamisk, todimensjonal, dybde- integrert numerisk modell med fri overflate. Det er viktig å bemerke at modellen hverken er blitt verifisert eller kalibrert med data fra indre Drammensfjord. Dette betyr at størrelsen på
strømningshastighetene som beregnes kan avvike noe fra de reelle strømningene, men det overordnede bildet vil være nært opptil det reelle. På en annen side er dette et verktøy som har blitt brukt i mange lignende settinger som dette tidligere – og da verifisert med data.
Modellen viser to hovedtrekk for dagens situasjon (Figur 4):
• Det utstrømmende vannet fra Drammenselva dominerer strømbildet i den midtre og søndre delen av området av indre Drammensfjord, og det relativt svake tidevannet har liten innvirkning.
• I nordre del, ved Lierstranda, Gilhusbukta og utenfor munningen av Lierelva er det markerte områder med svak strøm (dvs. < 4 cm/sek). For disse områdene (Lierstranda og Gilhusbukta) kan selv det svake tidevannet sette opp bakevjer. Merk at hvis en betydelig vannmengde kan strømme østover over det grunne området utenfor Gilhusodden blir omfanget av bakevja i Gilhusbukta redusert.
Når det gjelder effekter av tiltaket viser modellen ved kjøringer under 4 ulike vannføringsscenarioer for Drammenselva og Lierelva at tiltaket vil redusere bakevjeeffekten vest for Gilhusodden og
reduserer området som har svak sirkulasjon. Dette gjelder både under normal (Figur 5), høy (Figur 6) og lav (ikke vist her, men se Vedlegg 3:) vannføring i de to elvene. Virkningen av vind er ikke
beskrevet i modellen. Det er klart at i Gilhusbukta – der strømhastigheten oftest er ganske liten – vil frisk bris/kuling over noen timer bety mye for vannsirkulasjonen. Både for strømmens hastighet og dens retning. Ved liten ferskvannstilførsel og forholdsvis svak strøm vil sannsynligvis sterk vind kunne endre strømbildet i betydelig grad – avhengig av vindens retning og varighet. Det som imidlertid framstår som et robust resultat er at etter en eventuell utfylling i Gilhusbukta vil den gjenværende delen ha enten uendret eller noe bedre vannutskiftning enn i dag.
Konklusjon: Strømningsforholdene i tiltaksområdets framkant er generelt svake og i stor grad styrt av vindforholdene. Det er derfor liten grunn til å forvente vesentlige endringer i de lokale
strømforholdene som følge av tiltaket. Følgelig vil en derfor ikke forvente at tiltaket vil medføre endringer i strømningsforholdene som vil ha konsekvenser for dyre- og plantelivet eller vannkvaliteten i tiltaksområdets influensområde. De forventet små endringer i strømforhold innebærer også at
errosjons- og sedimenteringsforhold endres i liten grad som følge av tiltaket.
Figur 4. Oversiktsbilde for en situasjon hvor Drammenselva har en vannføring på 300 m3/sek og Lierelva 3 m3/sek. Venstre bilde viser innstrømmende tidevann og høyre utstrømmende. Fargene angir hastigheten til overflatestrømmene (m/sek) og pilene angir retning.
Figur 5. Simulering av effekt av tiltak ved maksimal utfylling under normalvannføring for både Lierelva (3 m3/sek) og Drammenselva (300 m3/sek). Uten tiltak til venstre og med tiltak til høyre.
Figur 6. Simulering av effekt av tiltak ved maksimal utfylling under normalvannføring for Lierelva (3 m3/sek) og høy vannføring i Drammenselva (600 m3/sek). Uten tiltak til venstre og med tiltak til høyre
