9 259 616 46 683 74 118
Innenriks
Hjelp! Drukner min hytte?
Klimaforsker Helge Drange svarer NÅ!
Lørdag 16.06.2007, 11:24 oppdatert 14:33
(Dagbladet.no) - Dersom jeg skulle investert i ei ny hytte ved sjøen, ville jeg kontaktet kjentmenn eller Sjøkartverket for å høre hvor høyt stormfloa går i dag. Så ville jeg bygd hytta minst én meter høyere, sier professor Helge Drange ved Nansen- og Bjerknessenteret til Dagbladets papirutgave i dag.
Dersom modellene for havstigning stemmer, vil stormfloa i Oslo-fjorden gå mer enn 2,3 meter høyere enn i dag. I Rogaland blir stigningen noe mindre, i Hordaland vil stormfloa stå 2,35 meter over normalt nivå, men verst blir det langs Trøndelagskysten der stormfloa kan nå hele 3,5 meter høyere enn normalt nivå.
Hva vil klimaendringene innebære for din hytte? Nå kan du spørre klimaforskeren direkte.
Nettmøtet er avsluttet. Les svarene fra Helge Drange nedenfor.
Hytte like ved sjøen
Hei. Vi har ei familiehytte bygd ved sjøen. Den ligger på nordeide i høyanger kommune. Altså ved sognefjorden. Hytten ligger på nedsiden av veien og det er knappe 3-4 meter fra altanen til
sjøoverflaten...kommer jo ann opå flo og fjære. hvordan vil det gå med hytta vår?
Innsendt av: Lene Fonn Hallo Lene,
dette virker betryggende - så sant havet i dag er mer enn 1 m fra hytten kan du se framtiden lyst i møte!
God sommer!
Og med det setter jeg strek for svar for denne gang.
Hilsen Helge
"Lettvinte løsninger"
Midt oppi alt dette har det med jevne mellomrom dukket opp artikler om "løsninger" på oppvarmingen, gjerne såpass sprøe at man ikke skulle tro noen kunne komme på noe slikt.. som denne:
http://www.dagbladet.no/kunnskap/2006/11/19/483405.html
Har du noen som helst slags tro på slike løsninger, og slikt som å bygge store diker rundt lavtliggende byer, osv? Det er jo, i beste tilfelle, virkningsfullt, men uansett ansvarsløst, og for meg virker det mer som å feie problemene under teppet (hvor de blir liggende til klumpen blir så stor at man snubler i den).
Innsendt av: gass, drivhus Hallo,
jeg har generelt liten tro på såkalt "geoengineering", i dette tilfellet å løse de klimauytfordringene med tiltak a
la speil i verdensrommet (for å redusere solinnstrålingen), tilføre sotpartikler til atmosfæren (også for å redusere solinnstrålingen), fange CO2 fra luften (gjennom membraner som kan spennes opp som seil eller festes på gigantiske vindmøller), etc.
Jeg tror demninger, diker og sluser vil bli bygd for å demme havet ute, vel og merke hos de som har ressurser til dette.
Ellers mener jeg nok at det fornuftigste er å redusere utslipp av klimagasser- og partikler for å unngå omfattende klimaendringer.
Hilsen Helge
Arendal-hus i"vannkanten"
Hei .
Jeg har en eiendöm med hus i strandkanten i Arendal.Bygd i 1986 som del av et utbygnings område med 29 boliger.I OKTOBER 1987 hadde vi stormflo/høyvann og min bolig hadde da kun 20cm mer å "gå på".
Normalt så ligger vi ca 1.0 meter over vanlig høyvann.
Er jeg i stor fare i den nermeste framtid i følge prognosene?
Mvh.
Arvid Pettersen
Innsendt av: Arvid Pettersen Hei Arvid,
for Arendal snakker vi om vel 60 cm havstigning i løpet av dette hundreåret. Det vil si at du kan forvente at stormfloen når din bolig om noen tiår.
Jeg pleier å si det slik: At de som bygger i dag bør ta høyde for at havet vil stige. De som allerede har levtliggende bygg får vurdere situasjonen og igangsette tiltak om/når dette blir nødvendig.
Hilsen Helge
vestfold?
Hva med Sandefjordstraktene, hva er beregnet stigning og tidsperspektiv i dette omradet?
Det underlige er at hvis vi sammenligner bilder fra 40 ar siden, ser det ut som vannet har sunket med rundt en meter siden faren min var gutt? kan dette stemme? vi har sammenlignet med merker pa svabergene osv. Nar snudde dette og hvor raskt gar det oppover?
spent pa svar!
Elin
Innsendt av: Elin Moe Hei Elin,
vi forventer 50-60 cm stigning av havnivået i Sandefjordstraktene i løpet av dette hundreåret.
Det er vanskelig å sammenligne foto da en må kjenne til tidevannet og værets (vindens) påvirkning på vannstanden for å se om det er endringer.
Hilsen Helge
Økt nedbør i antarktis
Hei, er det tatt med i beregningene at høyere temperatur sansynligvis vil føre til mer nedbør og is i Antarktis? Hva med Grønland. Vil ikke økt nedbør på innlandsisen oppveie økt smelting langs kysten?
At havisen smelter betyr vel ikke noe?
Innsendt av: haroshij Hei,
nei, det betyr lite (i praksis ingen ting) at havisen smelter. Akkumulering av snø i Antarktis og på Grønland er med i beregningene. Men smelter isen på sidene øker effekten av høydeforskjell mellom sidene og platået, noe som øker isstrømmene ned fra platåene. Det er derfor mange effekter som spiller inn for å forstå hvordan iskappene responderer på klimaendringer.
Hilsen Helge
HVorfor merker vi ikke at havet stiger?
Jeg kan huske fra min barndom at havet ved stormflo gikk over kaia på det stedet jeg bodde. Det har aldri skjedd senere. Hvorfor? Er det blitt mindre vind eller kanskje ikke havet stiger?
Innsendt av: haroshij Hallo,
stormfloen bestemmes av hvor mye vann som blir presset opp mot land. Dette avhenger av vindstyrke,
vindretning og varighet av vind. Så siden havet stiger - også langs Norskekysten - betyr dette at forholdene for maksimal oppstuing av vann hvor du holder til ikke har forekommet i moderne tid. Men med høyere havnivå og uheldige vindsituasjoner kan du nok pårekne høy vannstand på ny!
Hilsen Helge
worst case scenario
i aller verste altså worst case scenario, hvor høyt kan havet stige?
Innsendt av: tom Hei Tom,
dersom vi forholder oss til dette århundre, så vil jeg si noe mer enn 1 m. Ser en noen hundre år fram i tid kan vi snakke om noen, 3-4, m. Den store usikkerheten er knyttet til hvor fort Grønlandsisen og noen av iskappene i Antarktis smelter. Dette kjenner vi for dårlig til i dag.
Hilsen Helge
Bart
Er du enig med forskerne ved HCMG i at barter har en gunstig miljømessig effekt?
Innsendt av: Bart Habart Hallo,
ikke nødvendigvis - miljø omhandler også visuelle aspekter - så dette må jeg tenke litt mer på!
Hilsen Helge
Nils-Axel Morner
I Stavanger aftenbklad stod det en artikkel om denne forskeren. Han påstår at havet ikke stiger i det hele tatt, men at at påstanden om at havet stiger utelukkende er basert på datamodeller og ikke
feltobservasjoner. Er dette sant? Hvorfor sank havnivået på Maldivene rundt 1970, og hvorfor har ikke de nye strendene forsvunnet dersom havet stiger. Hvorfor har man lagt inne en korreksjonsfaktor for å få satellittmålingene til å vise at havet stiger?
Innsendt av: Nobu Hei Nobu,
jeg har delvis svart på dette allerede - se under.
Satellittmålinger må korrigeres for felre effekter: At satellittene faller i atmosfæren med tid, at det benyttes flere satellitter med ulike sensorer, at det er drift i sensorene, at en må ta henstn til atmosfærens beskaffenhet (vanndampinnhold etc).
Oppsummert: Havnivået i Maldivene øker, satellitter viser at havet stiger og kystmålinger viser at havet stiger.
I tillegg blir verdenshavene stadig varmere (som betyr ekspansjon av vannmassene og havstigning), og breer på land smelter (som betyr at vann blir tilført havet).
Mörners påstander er tilbakevist i en rekke artikler. Får jeg tid vil jeg skrive et motsvar til Mörners kronikk.
Hilsen Helge
Tror du?
Tror du virkelig på dette sprøytet? Kan du vise frem beregningen av at om den og den is smelter, stiger havflatren med 2,31 meter? Det er jo angitt til og med på centimeteren! Er det tatt hensyn til
fordamping? Land og øyer lagt under vann? Hvorfor sier noen medier at det vil stige med 63,9 meter?
Innsendt av: Arne Hei Arne,
her er det flere ting.
* Langs norskekysten vil havet stige med 40-75 cm i løpet av dette hundreåret.
* Høyden 2.31 m refererer til hvor høyt en stormflo kan nå mot slutten av dette hundreåret relativt kote null, dvs. på et landkart. Det er her ikke snakk om økning av havnivå, men hvor høyt havnivået kan stå. Å oppgi disse tallene med cm nøyaktighet er selvsagt meningsløst. Det finnes derfor usikkerhetsmarginer, men disse passer ikke inn i en avis.
* Vannstandsøkning på 60+ m får en dersom all is på land smelter. Dette er utopi og villedende, og har ingen ting med virkeligheten å gjøre.
Ellers kan du lese her
http://www.nersc.no/~helge/hav-norge.html
Hilsen Helge
hvor mye stiger landnivået i samme periode??
Landnivået vil vel også stige de nærmeste årene slik det har gjort siden siste istid. Hvor mye vil stigningen i landnivået kompensere for? Hva er netto stigning i forventet havnivå??
Innsendt av: svein Hei Svein,
for Norskekysten snakker vi om at landet vil heve seg med mellom (ca.) 10-50 cm i løpet av dette hundreåret, se tabell 1 her:
http://www.nersc.no/~helge/hav-norge.html
Når havet likevel vil nå høyere opp betyr dette at den rene havstigningen er større enn effekten av at landet hever seg.
Hilsen Helge
Økt fordampning
Er det tatt med i beregningene at økt temperatur i atmosfæren vil føre til økt fordampning og mer binding av vann i atmosfæren?
Innsendt av: haroshij Hallo,
atmosfæren kan ikke holde på så mye vann, så dette er en (meget) liten effekt. Noen modeller har dette med, andre ikke.
Hilsen Helge
27.2 1990 var vannstand i Bergen 2,41 m over sjøkartnull ved stormflo.
Dagbladet forteller at i 2100 vil stormflo i Bergen kunne nå 2,35 m over normalt nivå.
Spørsmål: Hvor høyt over nåværende sjøkartnull er Dagbladet sin stormflo?
Innsendt av: Arne Hei Arne,
godt poeng - det er nemlig snakk om flere referansehøyder for vannstand.
27.2.1990 - 2.14 cm - er relativt SJØKARTNULL. Tilsvarende høyde relativt kote-null (NN1954) er 1.52 cm Så når Dagbladet snakker om 2.35 m, er dette relativt til kote-null (NN1954). Differansen (2.35 - 1.52 cm = 83 cm) skyldes forventet vannstandsøkning pluss en liten effekt av økende vind vintertid.
Se her for mer info:
http://www.nersc.no/~helge/hav-norge.html Hilsen Helge
Gjør vårs?
Hei! Vi har hytte på Ådnøy , kommer det til å synke der?
Innsendt av: Ingvild Hallo,
jeg får treff på Ådnøy i Rogaland og Hordaland. Begge steder vil havet stige med 70-80 cm i løpet av dette hundreåret.
Hilsen Helge
IPCC rapporten 2
Det spøsmålet mitt var var:
Hvor kan man lese kommentarene som ble skrevet av de som skulle gjøre "peer-review"? Dette skulle vel være snakk av 2500 forskere og en ikke ubetydelig mengde data. Hvordan får man tilgang til dette.
Bortsett fra å møte opp på Harvard U?
Hva skal så denne økende havnivået skyldes, som er over IPCCs anslag og som vi nå også observerer?
Innsendt av: Hans-A Hei Hans,
kommentarene blir tilgjengelig når Klimapanelets oppsummering foreligger i september. Så vidt jeg vet er det ingen bakenforliggende grunn til at kommentarenne ikke er tilgjengelig ennå ut over at de ikke er redigert og tilgjengelig som pdf-dokument.
Anslagene vi henviser til er i samsvar med observasjonene, mens FNs tall er under observasjonene. Leser en FNs klimarapport og tar med de komponentene som FNs klimapanel har vanskelig for å nøyaktig tallfeste, viser det seg at de to estimatene er nokså like. Dette er diskutert her
http://www.realclimate.org/index.php/archives/2007/03/the-ipcc-sea-level-numbers/
Hilsen Helge
Høyere enne IPCC
Hvorfor operer dere med enda høyere anslag enn IPCC 2007. Og hvorfor legegr dere så stor vekt på trenden fra satellitter, selv om det er publisert arbeider som mener det fremdeles er usikkert hva som skyldes forskjelleme mellom satellitetr og trend fra målestasjoner.
Innsendt av: klimainteressert Hallo,
estimatet for havstigning fra FNs klimapanel er langt under observert havnivåendring - det være seg fra vannstandsmålinger eller satellitt. Det er dette som gjør at vi tror FNs tall er for forsiktige.
Tallene som vi opererer med stemmer godt med observert endring av havnivå langs norskekysten, som er ca 14 cm for perioden 1891 til 1990.
Hilsen Helge
selv-akselererende drivhuseffekt
Jeg leste en skremmende artikkel et sted som handlet om muligheten for at den menneskeskapte drivhuseffekten kan bli selvakselererende og komme fullstendig ut av kontroll. Artikkelen nevnte for eksempel at smeltingen av isen i Arktis kan bli en kraftig akselerator fordi is reflekterer nesten all energi, mens vann tar opp en stor del av energien.
Vet du noe om faren for at drivhuseffekten blir selv-aksellererende og kommer helt ut av kontroll?
Innsendt av: Birger Hei Birger,
det er mange selvforsterkende mekanismer i klimaet. En del av disse mekanismene er en del av klimamodellene, mens andre effekter er i ferd med å bli inkludert.
Jeg frykter ikke at klimautviklingen kommer ut av kontroll, men jeg mener at det er gode grunner til å begrense klimagassutslippenene slik at vi unngår mer enn 2 graders oppvarming i løpet at dette hundreåret.
Hovedgrunnen til dette er å begrense havøkningen, tørken, issmeltingen og - som du henviser til - forsterkende mekanismer.
De viktigste tilbakekoplingsmekanismene er beskrevet her:
http://gcr.nersc.no/Images/vg_050207_s14-15.pdf Hilsen Helge
uheldig tidspunkt
Professor Mørner står nå fram og sier det ikke har vært havnivåstigning på Maldivene. Hvor har det vært/ vil bli havnivåstigning?
Innsendt av: Tor Hansen Hei Tor,
dette har jeg kommentert under - Mörner tar feil - havet stiger! (Jeg vil prøve å finne tid til å skrive et motsvar til Mörner.)
Hilsen Helge
Havnivå/landhevning
Pr. dags dato er landhevningen i Scandinavia fremdeles større enn stigningen av havnivået ? Hvilket årstall vil økning i havnivå og landhevning etter istiden oppveie hverandre? Er dette punktet allerede nådd i Norge?
Innsendt av: Arn.G Hallo,
vi har allerede netto havstigning i Norge. Tar en hensyn til handhevningen har havet langs norskekysten steget med ca 14 cm for perioden 1891-1990 (usikkerhet +/- 5 cm).
Du finner litt om dette her
http://www.nersc.no/~helge/hav-norge.html Hilsen helge
landhevningen
etter siste istid er slutt forlengst på Hordalandskysten. Den er null. Mens den i Bottenviken er 9 mm/år.
Innsendt av: Tor Eilif Hei Tor,
nei - landhevningen er ikke slutt langs Hordalandskysten. I Hugesund (rett nok ikke i Hordaland, men dog) snakker vi om 9 cm i løpet av dette hundreåret og 17 cm for Bergen (usikkerhet +/- 5 cm). Går vi lenger mot vest så synker Nordsjøen (og Danmark, N-Tyskland, S-England), mens vi - som du sier - snakker om ca 1 m landhevning innerst i Bottenviken.
Se også her
http://www.nersc.no/~helge/hav-norge.html h.
klmapåvirkning av skredfare
Jeg lurer på om skredfaren(steisprang, snøskred, slamskred osv) øker pga klimaforandringene?
Innsendt av: Helge Hei Helge,
ja - det forventes mer skred som føkge av klimaendringer. Dette gjelder spesielt områder hvor telen forsvinner og/eller hvor det kommer store nedbørsmengder på kort tid. Begge deler er relevant for deler av Norge.
Hilsen helge
Bryggefest i 2xxx?
Hei - sitter her og lurer, skal jeg bygge ut terassen av skifer - eller tre? Sistnevnte vil jo hurtig kunne konverteres til brygge.
Kikki, 3.5 m over dagens havnivå (ps: sees på Herdla neste uke!) Innsendt av: Kikki
Hallo kikki,
det virker som du har god klarering - bygger du med tre og forhindrer at trevirket råtner bidrar du i tillegg til å redusere klimaendringen...
snakkes
h.
15cm landhevning i Hordaland på 100 år?
Hvor har dere det fra?
Innsendt av: Tor Eilif Hei Tor,
dette gjelder for kysten av Hordaland, for Bergen snakker vi om 17 cm. Dette er tall som kommer fra målinger, se
http://www.nersc.no/~helge/hav-norge.html
Hilsen helge
Bevis?
Hei,
I de siste 10 000 årene har havnivået i Norge de fleste steder sunket, siden landet har steget. Kan du vise til en eneste undersøkelse som påviser at havnivået har steget noe sted i Norge de siste årene?
Innsendt av: Terje Øygard Hei Terje,
trekker en fra landhevningen langs norskekysten har havet steget med ca 14 cm for perioden 1891 til 1990, se http://www.nersc.no/~helge/hav-norge.html
Hilsen helge
Stormfloa.
Hvordan er beregningene for Ny-Hellesund i Søgne, Vest Agder?
Innsendt av: Johs Sørlie Hallo,
for Søgne kan du regne med en havøkning på 75 cm i løpet av dette hundreåret.
Hilsen helge
Hytte? Hva med huset mitt??
Jeg har et hus på kysten av nordre Nordland. Det ligger ca 2 meter over havet, 100 meter unna havet.
Det er det vel bare å vinke farvel til eller? Hvordan tror du forsikringsselkapene vil forholde seg til klimakrisen?
Innsendt av: Hanne Lind Hei Hanne,
2 m over havet virker betryggende! Jeg kjenner ikke til de lokale forholdene der du bor, men dersom du vet hvor høyt stormfloer går i dag, så kan du forvente at stormfloen rundt år 2100 vil nå omkring 60 cm høyere enn dette.
Jeg er usikker på hva forsikringsbransjen vil gjøre med klima-relaterte skader, så jeg kan ikke hjelpe deg der.
Hilsen helge
kragerø
hei,- hvor høyt over havet bør jeg legge en hytte på Jomfruland? jeg tenker på barnebarna mine om 20 år...
Innsendt av: elisabeth Hallo Elisabeth,
Jomfruland er et nydelig sted - jeg var innom der på sykkelferie for mange år siden!
Øker du høyeste kjente vannstand på Jomfruland med 60 cm (og gjerne litt mer), vil din hytte stå tørrskodd også mot slutten av dette hundreåret.
Lykke til!
Hilsen helge
Snakk om å overdrive
Snakk om å trekke frem skrekkeksempler. Dette kommer ALDRI til å bli noe problem. I verste fall stiger havet 60cm. IPCC anslo først langt over 1m, nå har de regulert seg stadig nedover til den nette sum av mellom 30-60cm. Dersom hytta di forsvinner av 60cm havøkning, ja så må skvulpen ifra havet allerede slå godt inn på stuegulvet med litt vind.
Klimaforskernes liker vel å så grobunn for sin egen jobbsituasjon, og det klarer de utmerket i sin kollektive selvonani.
Hilsen en som er lei av skrekksituasjoner og skremselspropaganda.
Innsendt av: Reagan Hallo Reagan,
jeg ser på tallfesting av framtidig havøkning som (nyttig) informasjon og ikke skremselspropaganda.
Hilsen helge
stormfold vs. vanlig havnivå
de tal der opgis (f.eks. 2,35 meter i hordaland) er det da inklusiv den meter man forventer at det generelle havnivå vil stige til år 2100? og hvad er vanlig havnivå, er det gjennomsnitt av flo og fjære?
med andre ord, i hordaland, hvor høyt må noe da ligge over vanlig flo nivå for ikke å bli våt i stormflo i 2100?
Innsendt av: dorte madsen Hei Dorte,
for Hordalandskysten, ta utg.pkt. i dagens fjøre, flo og stormflo, legg til 70-80 cm for hver av disse høydene, og du har et anslag på hvor høyt havet vil stå mot slutten av dette århundre.
Tallet 2.35 m refererer til hvor høyt stormfloen vil nå mot slutten av dette hundreåret relativt kote-null, dvs.
relativt til høydekotene på et standard landkart.
Hilsen helge
Skaanevik_Sunnhordaland Hei!
vi lurer på å kjøpe hytte her
www.skaanevikbrygge.no Det er fristende like ved sjøkanten, men er det utrygt med tanke på stormflo+
Når kan vi få stormflo?
Innsendt av: Kari W. Nordvik Hallo Kari,
jeg så dette prosjektet i avisen forleden dag!
Jeg vil si det slik at dersom du har en tidshorisont på 100 år, så vil havet i dette området stige med mellom 70- 80 cm. Sjekk derfor m kjennsfolk hvor høyt stormfloen går i dag, legg så til en knapp meter, og du ser hva framtiden vil bringe.
Lykke til!
Hilsen helge
havet synker jo!
Havnivået synker både i Indiske hav, Atlanterhavet og i Arktis. Isvolumet på Sydpolen øker.
Hvor mener dere at havnivået skal stige? I Norge? Men her pågår jo landhevning etter siste istid!
Tar dere forresten hensyn til isostasi? Dvs. at hvis havnivået stiger, og havbassengene synker, så må jo kontinentene stige dobbelt så mye (fordi det er dobbelt så store havareal som landareal). Tar dere dette med i beregningene?
Innsendt av: Per Ole Hansen Hei Per Ole,
jeg har kommentert på dette under - og konklusjonen er at havet stiger! Dette er målbart fra vannstandsmålere langs verdenskystene og fra satellitt. I tillegg blir verdenshavene varmere, som også fører til at vannet stiger.
Det er netto smelting av is på land, som igjen er en kilde til stigende hav. At landet hever seg og at
kontinentalplatene beveger seg er med i dette regnskapet. For Norges del har det vært en midlere vannstigning på rundt 14 cm fra 1891 til 1990, landhevningen iberegnet.
Se også
http://www.nersc.no/~helge/hav-norge.html Hilsen helge
Øst-Finnmark
Hei, hvor mye kan man forvente at vannet skal stige i østlige deler av finnmark. dersom modellene for havstigning stemmer. Hvor høyt vil "normalt" flomål bli da?
Innsendt av: Stig Nergaard
Hei Stig,
for øst-Finnmark tror vi i dag at havet vil stige med vel 60 cm i løpet av dette hundreåret, og at stormflo vil kunne nå 2.8 m relativt kote-null, dvs. knappe 3 m opp på et standard landkart.
Se også
http://www.nersc.no/~helge/hav-norge.html Hilsen helge
Hei!
I dag er det så populært å bygge i strandsonen. Store leilighetskomplekser overalt. Dersom en kjøper seg inn et sånt sted; har en god grunn til å sove godt om natta? Eller vil slike bygg stå under vann om noen år?
Innsendt av: Kristin Hei Kristin,
dersom du eller byggherren har et tidsperspektiv på 100 år, så bør det prosjekteres med at havet kan stige én meter i løpet av dette hundreåret. Å legge inn en slik økning ved bygging er en meget billig forsikring for framtiden. Jeg vet at dette blir gjort mange steder: Ta utg.pkt. i høyeste observerte vannstand i dag, legg til én meter, og planlegg ut fra dette. Har en en tidshorisont på mer enn 100 år, bør det planlegges med høyere vannstand.
Håper dette er oppklarende!
Hilsen helge
Javel -
Når ca. går stormfloa 3,5 m høyere enn i dag? Det blir vel det samme på møre, som i trøndelag ? Innsendt av: kof
Hei,
se andre svar under.
Kortversjon: Stormflo vil øke med opptil én meter. For mange steder langs norskekysten tilsvarer dette at havet vil nå en høyde på 3.5 m i forhold til kote-null, dvs. høydekotene på et landkart.
Mer info også her:
http://www.nersc.no/~helge/hav-norge.html Hilsen helge
Ikke sikker
kloden vår har gjennomgått flere forvaltninger i livet sitt. Det jeg lurer på er at hvor sikkre er dere på det klimamodelene som FN har utarbeidet.
jeg tror menneskeheten har ikke kommet så lant for å kunne anslå slike ting.
Vi vet knapt hva universet er egentlig består av. Så for meg er veldig vanskelig å tro på alle disse adverslene som kom fra FN sin side de siste årene.
Innsendt av: Hazrat Hei,
å være skeptisk til det en hører er av det gode! Når det er sagt observeres det stadig endringer i klimaet. Disse endringene kan bare forklares dersom vi inkluderer effekten av økende innhold av drivhusgasser og partikler i luften. Det er dette som gjør at FNs klimapanel (og mange andre) konkluderer med at det er overhengende sannsynlig at menneskeheten er med på å endre jordens klima.
Det er rett som du sier at det har vært mange endringer i jordens klima tilbake i tid. Men jeg kan ikke se at dette er et argument for å ikke forske på konsekvensene av det vi i dag gjør, og dernest vurdere om det er ønskelig å få ned klimagassutslippene. Et nøkkelpoeng her er at endringene i dag skjer meget raskt, og at vi forventer at dette vil fortsette. Ved raske endringer blir det vanskelig å tilpasse seg endringene, det være seg for mennesker, planter og dyr.
Hilsen helge
hva med oss utenfor fare...
Hva med oss som har hus like over/like bak de ved sjøen som blir utsatt - de ved vannkanten må rive og flytte - kan jeg da regne med å få tinglyst skjøte på den nye strandlinjen siden jeg da er første hus i
"rekka" ? Så om nye 200 år er jeg under vann osv...
Innsendt av: det er meg Hallo,
kan være - her gjelder det å smøre seg med tolmodighet!
Hilsen helge
Havet stiger ikke
I følge en virkelig havekspert, Nils-Axel Mörner, så har havet holdt seg stabilt siden 1970. Er det sånn at klimaeksperter i IPCC helst liker å forholde seg til modeller og ikke virkelighet ? Mörner hevder at modellene til IPCC overhodet ikke stemmer med faktiske målinger gjort over en lang periode.
http://www.forskning.no/Artikler/2007/juni/1181553807.9
Er ikke dette noe man burde ta hensyn til i debatten? At faktum på bakken tilsier max 10 cm stigning, mens IPCC modeller 2-3 meter.
Innsendt av: Tony S Hei,
se annet svar jeg har gitt i dag.
Hilsen helge
Kjære Drange
Som alle vet så fordamper vann ved høyere temperaturer, det utvider seg føsrt og så fordamper det, dvs at om det blir varmere så vil også innhldet av vanndamp i atmosfæren øke. Det igjen vil gi mer regn og ikke minst om vinteren mer snø. mer snø vil igjen si at det må veldig høye temperaturer til for at alt skal
smelte og ikke minst vil ikke det da tilsi at isbreer vil vokse?
Co2 folk glemmer at det er faktsik livsnødvendighet for at planter skal få danne sukker og vokse. Ved økt Co2 i atmosfæren så vokser jo plantene fortere og med høyere temperatur skjer det samme.
Hva med heller å fokusere på andre klimagasser som er mye mer farlige en Co 2.. Klor for eks som ødelegger opp mot 1000 ozon eller metan, eller andre drivgasser. disse vibrerer også mye mer enn stakkars co2.
Jeg beklager men jeg synes dette er en hysterisk pengemaskin, med kjøpe seg fri fra flyturens utslipp av co2. Det er bare tåpelig så skal de pengene brukes i et annet land til å veie opp. Snakk om piss.
Modeller har vel vist feil masser av ganger før og jeg tviler på at disse vil være mer korrekte. Hvor mye nedbør på sesongene og hvor mye mer fordampning er kalkulert inn i disse? Eller når planter og trær vokser hurtigere så er en stor del av massen deres også vann så hvor mmye mer av vann som er bundet i levende materiale er lagt inn i modellen.
Med hilsen Jan A Hage
Innsendt av: Jan A Hage Hei Jan,
her var det flere gode momenter. jeg nøster meg nedover fra starten.
1) Isbreene øker grunnet økt nedbør. Dette er/har vært tilfellet for breene vest for vannskillet i Norge og for en del av breene på New Zealand. Ellers smelter så å si alle breene på jorden. Breenes volum styres av
vinternedbør og sommertemperatur. Det er derfor godt mulig at breene minker i et varmere klima selv om nedbørsmengdene øker. Desverre viser det seg at sommersmeltingen overstiger økt akkumulering av snø om vinteren, med minkende breer som resultat. Det forventes at dette vil føre til store utfordringen i f.eks. sør-øst Asia hvor vannet om sommeren i mange av de store elvene kommer fra breen i Tibet og Himalaya (Ganges, Indus, Mekong, Den gule flod, Yangtze).
2) Økt plantevekst med økende CO2 og økende temperatur. Dette er rett, men bare til en viss grense. Blir det for mye CO2 i luften og/eller blir temperaturen for høy, stresses plantene. I tillegg må plantene ha vann! Slik situasjonen er i dag absorberer plantene en del av de CO2-molekylene menneskeheten tilfører atmosføren. En gang i dette århundre, kanskje rundt 2050, forventes det at dette opptaket snus til en kilde av CO2. En
hovedgrunn til dette er at ved økende temperatur øker nedbrytningen av organisk materiale, og med det frigjøres det CO2 til atmosfæren. Dette vil i så fall bety forsterket oppvarming. Det er derfor god grunn til å fokusere på CO2 som drivhusgass!
3) Hvorfor glemme skadelige klimagassaer som klor og NOx...? CO2 står for rundt 2/3 av det menneskeskapte klimapådraget. Derfor kommer vi ikke utenom CO2 når vi snakker om menneskeskapt global oppvarming. Det er også slik at CO2 firgjøres i enhver forbrenningsprosess eller ved nedbrytning av organisk materiale. Derfor er det - og vil det være - fokus på CO2. Men det er rett som du seir at vi ikke kan glemme de andre
komponentene, og i særdeleshet de komponentene som fører til endringer i luftens kjemi (som klor og NOx).
Dette forskes det sevsagt på, men ting blir fort kompliserte og med det blir det kanskje vanskeligere å formidle resultater fra denne forskningen.
4) Modeller har vist feil - kan vi stole på disse? Godt poeng. Modeller vil aldri kunne beskrive naturen i ett og alt. Det vil derfor alltid være usikkerheter knyttet til modeller. Men dette betyr ikke at modeller ikke er egnet til å se fram i tid. Tar vi f.eks. for oss framskrivingen av global lufttemperatur i den første klimarapporten fra FN som kom i 1990, viser dette at dagens observerte temperatur er i godt samsvar med det modellene
predikerte på slutten av 1980-tallet. Dette indikerer, men beviser ikke, at vi kan ha tiltro til framskrevet temperaturutvikling. Går vi derimot ned på mindre skala, f.eks. for Norge, vil usikkerhetene øke. Selv tror jeg det er større grunn til å frykte at vi får kraftigere klimautvikling enn det klimamodellene viser. Ellers er fordampning, nedbør og lagring av vann i f.eks. jordsmonn og som snø inkludert i modellene. Dynamisk vegetasjon (at trær og planter vokser i takt med temperatur, vanntilgang, CO2-innhold, etc) er med i noen klimamodeller, men ikke så mange. Til neste rapport fra FNs klimapanel vil dynamisk vegetasjon og luftkjemi utgjøre noen av de største endringene (og forbedringene) i forhold til dagens klimamodeller. Vi arbeider med
dette også i Norge!
Hilsen helge
Tviler
Innsendt av:
mottatt!
Hilsen helge
Stiger havet virkelig?
Klippet fra siste tu.no
"Ganske raskt ble det klart at havet slett ikke stiger. Snarere tvert i mot, kunne vi til og med vise at havnivået sank rundt 1970. Sporene vi fant i felt var usedvanlig klare, og de nye strendene som har befestet seg etter 1970 viser stabilitet, og ikke tendens til forandring."
Sier Nils-Axel Mörner, dosent ved Institutt for Paleogeofysik og Geodynamik ved Stockholms Universitet
Ekspertene stides, tygeligvis?
Innsendt av: Steinar Hansen Hei,
jeg tenker på å skrive et motsvar til Mörners kronikk i tu.no (tu = teknisk ukeblad). Jeg vil nøye meg her med å si at Mörners funn og konklusjoner er ikke i samsvar med det som observeres.
Det er også slik at konsekvensen av det Mörner sier (null havstigning) betyr at temperaturen i verdenshavene _ikke_ stiger (det gjør de!) og at breene _ikke_ smelter (de gjør de!).
Mörner sier videre i en publikasjon fra 2004 at vannstanden synker med 20-30 cm i området ved Maldivene, og at grunnen til dette er økt fordampning fra havet. Begge disse påstandene er tilbakevist i litteraturen. Det første (at vannet synker) er ikke i tråd med det som måles, det andre (at havet synker grunnet netto fordampning) er en umulighet.
Hilsen helge
Får jeg strandlinje?
For en tid siden kjøpte jeg en villa på Huk av staten, etter at strandlinjen var skilt ut og gjort tilgjengelig for allmuen. Siden nedre del av eiendommen min ligger noen meter over dagens havnivå, kan jeg da håpe på strandlinje med tid og stunder? I tilfelle når?
Innsendt av: Håpefull Hallo,
for at du skal få strandlinje må du være meget tolmodig. Havnivåøkningen i innerst i Oslofjorden er nemlig bare på vel 40 cm i dette århundre.
Jeg beklager all egenreklamen, men du finner informasjon om dette her http://www.nersc.no/~helge/hav-norge.html
Hilsen helge
Hva med Tromskysten
Hei vi bor på Vannøya i Karlsøy kommune i Troms. Huset vårt ligger ca. 20 meter fra sjøen og ikke mer en 10 meter over hav nivå. Hvordan vil det bli hvis stormfloa stiger her? Hva slags tidsperspektiv er det snakk om at dette vil kunne skje at stormfloa stiger?
Innsendt av: Reidunn Knutson Dahl Hei Reidunn,
du kan slappe av! Langs kysten av nord-Norge vil havet stige med vel 60 cm ut over i dette hundreåret.
For mer informasjon, se her:
http://www.nersc.no/~helge/hav-norge.html Hilsen helge
vikingtida
Har et spørsmål om vikingtida:
Var vannstanden høyere da, eller er det landet som har hevet seg siden?
På forhånd takk!
Innsendt av: Kul Kis Hei,
under siste istid var Fennoskandinavia tynget av en fler km tykk iskappe. Da isen forsvant begynte landet å heve seg. Dette fortsetter også i dag. Du finner tall for hvor mye kysten vil heve seg i løpet av dette hundreåret her:
http://www.nersc.no/~helge/hav-norge.html Landet har derfor hevet seg siden vikingtiden.
Hilsen helge
Eksamen: kom opp i naturfag
Jeg fikk Bærekraftig utvikling som tema å har tenkt å snakke om global oppvarming. Jeg lurte på om du kunne hjelpe meg litt, du har jo peiling. Kan du ikke si noe smart og lurt som kan hjelpe meg slik at framføringen min blir så bra som mulig. Tusen takk :)
Innsendt av: Alessandro El piero Hallo,
her vil jeg anbefale deg om å bruke informasjon tilgjengelig på nettet.
Gode kilder er Bjerknessenterets sider (med kronikker, reportasjer, etc):
http://www.bjerknes.uib.no/pages.asp?kat=2=1&action=ar CICERONE:
http://www.cicero.uio.no/
Meteorologisk institutt:
http://met.no/met/met_lex/g_k/klima_sporsmal.html Lykke til!
Hilsen helge
Kolonihage
Jeg har en kolonihagehytte ved Ullevål Stadion i Oslo ... det er vel trygt :-) Innsendt av: nr.31
Hallo,
høres betryggende ut - god sommer!
Hilsen helge
Mellomistid
Hei klimapredikant!
Hvorfor forteller dere ikke det norske folk om at det er rimelig "kort tid" igjen før denne mellomistiden er slutt, og at det er ventet en ca 100.000-150.000 nye år med istid igjen "snart"? Da blir det vel
sannsynligvis 1-3 km tykk is over store deler av Norge nok en gang, ikke sant?
Innsendt av: B.C.
Hei,
neste istid forventes å slå inn om 25.000-50.000 år. En fin gjennomgang av dette finner du her:
http://www.bjerknes.uib.no/pages.asp?id=1322&kat=2=1
Med denne bakgrunn synes jeg nok det er mest fornuftig å fokusere på nåtid og den nære framtid (noen hundre til noen tusen år), og ikke flere 10.000 år fram i tid.
Hilsen helge
Konkret informasjon
Leser stadig om forskjellige skrekkscenarier i media, alt om hvor galt det KAN gå om alt som innvirker slår inn. Føler at dette ofte er litt oppblåst, og det er sjeldent det refereres noe særlig til kilder, og enda sjeldnere gis det linker eller lignende til kildene. Skal innrømme jeg er litt skeptisk til mye av det som skrives(i media) om hvor drastiske og enorme tiltak hver og en av oss må ta med en gang for å redde klimaet. Trenger vel neppe å nevne eksempler.
Uansett, det jeg er ute etter er et sted jeg kan lese konkret informasjon, gjerne rett fra de forskerne som skriver det første gangen. Har også gjerne lyst å se modellene som viser at vannet vil stige så og så mye.
Kort sagt, alt av informasjon som ikke er vridd til katastrofescenarier av media enda.
På forhånd takk
Innsendt av: Oliver Husøy Hei,
dette er gode poeng - for de som har tid og mulighet er det absolutt å anbefale å gå til kildene!
Noen relevante lenker finner du under.
Del I av FNs siste klimarapport, se
http://ipcc-wg1.ucar.edu/wg1/wg1-report.html.
Vannstandsøkning langs Norskekysten, se http://www.nersc.no/~helge/hav-norge.html
Er du på jakt etter annen informasjon kan du kontakte meg på [email protected].
Hilsen helge
IPCC reporten
Hvorfor kan man ikke med letthet få tak i IPCC report og bakgrunnsarbeidene elektronisk, men må dra i person til Harvard og da kan kun kopiere 100 sider av denne. Har IPCC noe å skjule? Jeg snakker selvfølgelig ikke om IPCC sammendraget, men hele rapporten.
IPCC spør jo forøvrig selv ikke en havøkning på mer enn det vi har hatt de siste 100 årene. Hvorfor skal nå plutselig nivået stige med 3,5 meter på det verste?
Innsendt av: Hans-A.
Hei,
FNs klimarapport er offentlig tilgjengelig (skulle bare mangle!). Del 1 (om det fysiske klimasystemet) kan lastes ned fra denne siden:
http://ipcc-wg1.ucar.edu/wg1/wg1-report.html
Del 2 (om konsekvenser) er på vei (kommer snart), mens del 3 (om tiltak) finnes her:
http://www.mnp.nl/ipcc/pages_media/AR4-chapters.html Ellers finner du informasjon om IPCC fra denne siden http://www.ipcc.ch/
Så til hva IPCC sier om havnivåøkning. Her er det slik at IPCCs anslag for havøkning ligger godt under det som observeres. Dette viser bl.a. studier som er så ferske at de ikke kom med i IPCC-rapporten.
Tar en høyde for observert økning av havnivået fram til i dag, er de beste estimatene vi i dag kan gi at havnivåøkningen vil være 65-80 cm i løpet av dette hundreåret. Du kan lese mer om framtidig havnivå langs norskekysten fra siden
http://www.nersc.no/~helge/hav-norge.html
Siste punkt: 3.5 m. Dette er IKKE havstigningen som sådan, men hvor høyt en stormflo kan nå i år 2100.
Høyden er gitt relativt kote null, dvs. høyden på et landkart. Dette er beskrevet i lenken over.
Håper dette er oppklarende!
Hilsen helge
Smelting
Hvor mange meter vil havnivået stige når innlandsisen på Grønland og Sydpolen smelter?
Erik
Innsendt av: Erik Johnson Hallo Erik,
skulle all is på Grønland smelte, vil havet stige med rundt 7 m. Tisvarende tall for Antarktis er rundt 55 m.
Det er viktig å merke at dette er tall som illustrerer hvor mye vann - i form av is - som finnes på land. Det er ikke snakk om at all is på land vil smelte. I tillegg er det viktig å merke seg at smeltingen vil gå over lang tid, mange hundre år.
Så for dette århundre forventer vi mellom 0.5 og 1 m kavstigning i løpet av dette århundre. Derfor pleier jeg å si at vi får maks én meter havstigning (fram til år 2100), og at det er fornuftig å planlegge ut fra dette.
Havstingningen vil fortsette i lang tid, også lenge etter at vi har fått kontroll på klimagassutslippene, sannsynligvis over de neste 1000 år.
Hvor stor havøkningen blir kommer an på hvor stor temperaturøkning vi får, dvs. i hvilken grad vi klarer å begrense de globale utslippene av klimagasser.
Hilsen helge
Dommedag eller ragnarokk ?
Alle som har litt peiling på realfag og har giddet sette seg inn i materien, vet at det ikke finnes fnugg av vitenskapelig grunnlag for å si at noen få promille ekstra Co2 i atmosfæren fører til en klimakatastrofe.
Så mitt spørsmål til deg som medlem av hylekoret er: Spår du Ragnarokk, Dommedag eller Armageddon
? Historisk sett tar du feil uansett, men bare sånn for ordens skyld ? Innsendt av: Harry Hare
Hei,
det er umulig å svare kort på ditt spørsmål. Jeg spår ingen ting, jeg refererer til den kunnskap vi har om menneskeskapt klimaendring når vi sammenstiller observasjoner, teori og modeller.
Det er liten grunn til å betvile at vårt klima er i endring, at endringen er rask, at endringene vil fortsette ut over i dette århundre, og at det i hovedsak er vår bruk av kull, olje og gass, samt endring i bruken av land og skog, som er grunnen til dette.
I en vitenskaplig fundert framstilling av status og hvordan vi forventer klimaet vil endre seg framover er det ikke snakk om å varsle ragnarok eller dommedag, men å informere om konsekvensene av det vi -
menneskeheten - gjør.
Hilsen helge
Klimaendringer og havnivå
Hvor langt frem i tid snakker man om når man sier at stormfloa i fremtida vil stå 2,35 meter over normalt nivå i Hordaland.
Innsendt av: Eyolf Johnsen Hei,
for Hordalandskysten forventer vi at havet vil stå vel 70 cm høyere i år 2100 enn i år 2000. Vi har da tatt med effekten av at Hordalandskysten vil heve seg med rundt 15 cm for samme periode. Det siste skyldes at landet fremdeles hever seg etter siste istid.
Tallet 2.35 m sier hvor høyt stormfloen vil nå mot slutten av dette århundre. Dette tallet er relativt til kartnull, dvs. den høyden som er merket av på landkart.
Hilsen helge
hmm
Hmm, hva er det som skjer egentlig? Stormflo, vil det si at vannet stiger høyere enn normalt??
Innsendt av: hmm Hallo,
vi har flo og fjære (lav- og høyvann) som skifter ca. hver 12. time. Har vi flo, pluss ny- eller fullmåne, får vi noe høyere vannstand enn en standard flo. Dette kalles springflo. Er det i tillegg sterk vind fra sør-vestlig retning, blir vannet stuet opp mot land. Vi får da stormflo. Stormflo er derfor en betegnelse på den høyeste vannstanden vi får.
Hilsen helge
© 2007 DB Medialab
Dagbladet.no: Postadresse: Boks 1184 Sentrum, 0107 Oslo Besøksadresse: Akersg. 49, 0180 Oslo Tlf: 22 31 06 00.
Tips oss
Ansvarlig redaktør: Anne Aasheim Redaktør Dagbladet.no: Esten O. Sæther.
Utviklet av:
