Uttak ved 67 år

(1)

Alderspensjon, oversikt

• Kapittel 7 i Barr og kapittel 11 i Rosen & Gayer

• Alderspensjon i Norge

• Livssyklushypotesen og forsikringselementet i pensjonssystemet

• Organisering av alderspensjonene

– PAYGO (utligningsprinsippet) og Fondert system (kapitaldekningsprinsippet)

• Bedriftspensjoner

– Ytelses- eller innskuddsbaserte ordninger

• Hvorfor offentlig pensjon?

– Ugunstig utvalg

• Omfordeling (vertikal / horisontal)

• Ny pensjonsordning (Modernisert folketrygd)

– Alleårsregel, 18,1% årlig innbetaling, levealdersjustering, jobb/pensjon separert,

(2)

Flere pensjonssystem i Norge

• Modernisert

• Modernisert med AFP-tillegg

• Offentlig ansatte med AFP som tidligpensjonsordning

• Obligatoriske tjenestepensjoner (OTP)

– Ytelsesbaserte – Innskuddsbaserte – Hybrid

(3)

Modernisert folketrygd (2011)

• Ålleårsregel

• Innbetaling lik 18,1% av inntekt

• Formuen blir så fordelt på antall forventede gjenstående leveår (delingstall)

– All pensjon beregnes «aktuarisk» basert på forventet levealder (ved 62 år) (tvungen pooling løsning)

– Overføring fra de som lever kort til de som lever lenge

– Levealder er forskjellig mhp kjønn, utdanning, yrke, livsstilsfaktorer, etc.

– Mer effektivtå ha forskjellige innbetalingssatser…

– Opptjeningssystemet gjelder fra 1963-kohorten

• Levealdersjustert/Delingstall

• Delingstall reflekterer levealder og uttakstidspunkt

• Regulering (lønnsvekst – 0,75%)

• Kan kombinere uttak av pensjon og arbeid

• For å gi insentiv for økt arbeidstilbud

(4)

Levealdersjustering/Delingstall

DT=16,74

(5)

Uttaks- alder

Må jobbe ett år ekstra for å få samme årlige pensjon

(6)

(7)

Uttak ved 67 år

• Folketrygden for en som er født i 1967 (ved uttak fra 67 år):

• 0,181·600.000·40 = 4.344.000/16,73 = 259.653

• 0,181·650.000·45 = 5.294.250/16,73 = 316.452

• Obligatorisk tjenestepensjon kommer i tillegg, så de fleste har rundt 65-70 % i

pensjon av inntekt (600.000·0,66=396.000)

(8)

Delingstallene

• Delingstallene justeres kontinuerlig basert på kohortspesifikk dødelighet

• Delingstallet er forskjellig fra kohort til kohort og vil beregnes for alle mulige uttaksår (62-75 år)

• Reflekterer både forventet levealder ved uttakstidspunkt og uttaksalder

• Delingstallene bestemmes endelig når din kohort blir 61 år

• Delingstallet er lavere enn forventet gjenstående

leveår for spesifikk kohort

(9)

Alderspensjon

• Forsikring

– Ikke-forutsebare hendelser, vet ikke hvor gamle vi blir

• Vanskelig å vite hvor mye vi skal spare

– «Forsikringspremie» basert på forventet levealder

• De som lever lenge vil bli subsidiert av de som dør tidlig ved pooling løsning

• Kan være noe usikkerhet knyttet til pensjonsbeløp

• Økonomisk risiko

– Fondert system (kapitaldekningssystem) – PAYGO (utligningssystem)

• Politisk risiko

– Regelendringer som reduserer forventet utfall

(10)

Historisk bakgrunn

• Den alminnelige alderstrygd 1937

• Folketrygden 1967 (17. juni 1966)

– ”Folketrygden har siden etableringen i 1967 gjennomgått en utvikling i retning av å legge større vekt på omfordelingshensyn enn forsikringshensyn”

• Svakere link mellom innbetalinger og utbetalinger

• Kompensasjonsgraden er blitt høyere for lavinntektsgrupper over tid; mindre for høyinntektsgrupper

• Modernisert folketrygd 2004-2007

– Implementert 1. jan 2011 – Fleksibel pensjonsordning

• Valgfritt uttak av alderspensjon etter fylte 62 år

• Full frikobling mellom pensjonsuttak og nedtrapping av yrkesaktiviteten

• Mer fokus på effektivitetsegenskapene

• Alleårsregel

(11)

1. Alderspensjon i Norge

• Grunnsikring

– Garantert inntekt uavhengig av tidligere inntekt – Forhindre fattigdom

– Omfordelingsaspekt / rettferdighet

– Minstepensjon (grunnpensjon + særtillegg)

• Standardsikring

– Pensjon skal stå i forhold til tidligere inntekt – Aktuarisk (i teorien)

– Tilleggspensjon

– Pensjon = grunnpensjon + tilleggspensjon

(12)

Grunnbeløpet G

• Justeres 1. mai hvert år

• G = kr 96 883 (2018)

(13)

Opptjening etter gamle regler (før 2011) + offentlig ansatte

• Besteårsregel (20 år)

• Krav om 40 års opptjening

• Opptjening for ulønnet omsorgsarbeid

tilsvarende en inntekt på 4,5 G (4 G før

2010)

(14)

Grunnsikring

• Minstepensjon = grunnpensjon + særtillegg

– Minstepensjon = 2·G (1G + 1G)

– Betaler ikke skatt på minstepensjon

– Uavhengig av inntekt

(15)

Standardsikring

• Pensjon avhengig av tidligere inntekt via tilleggspensjonen

– Maks tilleggspensjon krever 40 års opptjeningstid (poengår) (arbeidsinntekt > 1G i 40 år)

– Pensjonsutbetalingen baseres på de 20 beste poengårene (årsinntektene)

• Pensjon = grunnpensjon + tilleggspensjon

– Får ikke særtillegg dersom en har tilleggspensjon

(16)

Beregning av Alderspensjon (offentlig sektor)

• Minstepensjon = 2·G (dersom ingen tilleggspensjon)

• Tilleggspensjon = G·SPT·0,42·OT

• SPT = sluttpoengtall, gjennomsnitt basert på 20 beste år

• Pensjonsprosent (42%)

• OT = opptjeningstid (40/40)

• Sum pensjon = G + TP = kr 300.337 (SPT = 5)

– Pensjonen utgjør ca 52 % av tidligere inntekt – SPT= (Inntekt-G)/G

(17)

Mål med modernisert/ny folketrygd

• Bærekraftig finansielt

– Rimelig byrdefordeling mellom generasjoner – Overgang fra paygo til fondering

– Levealdersjustering (forventet levealder)

• Stimulere til økt arbeidstilbud

– Høyere pensjon jo lenger en jobber

– Kombinere arbeid og pensjon uten full avkortning – Inntekt over hele livsløpet betyr noe for pensjon,

ikke bare beste 20 år

(18)

Alderspensjon i % av BNP

0 2 4 6 8 10 12 14 16

1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030 2040 2050

(19)

Antall alderspensjonister i mill.

0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 1,2

1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030 2040 2050

(20)

2. Livssyklushypotesen

Alder Kr

+ +

- - - -

+

T

ukjent

(21)

Livssyklushypotesen

• NV av livskonsum = NV av livsinntekt

• I prinsippet burde folk klare å spare for sin egen alderdom (dersom T kjent)

• Inntektsglatting

• Krever perfekte kapitalmarkeder

• Krever perfekt kunnskap om egen levealder

(22)

3. Organisering

• Fondert system vs Paygo

• Bedrifts-/tjenestepensjoner

(23)

Fondert system (kapital- dekningsprinsippet)

• Arbeidstakere betaler inn til et fond som investeres i verdipapirer

• Når arbeidstakeren pensjoneres trekkes pensjonen fra (det store fondet) fondet som en annuitet (årlig utbetaling)

• Private ordninger er av denne typen

• Innbetalingene basert på gjennomsnittlig T

• Element av forsikring fordi T

_i

kan være ulik T

(24)

PAYGO (utligningssystem)

•

N

_B

·B = t·N

_W

·w

• N_B = antall personer på alderstrygd

• N_W = antall arbeidere

• B = gjennomsnittlig utbetalingsbeløp

• t = skattesats

• w = lønn

• Pay-As-You-Go (utligning av utgifter)

• Staten finansierer dagens pensjoner ved å skattlegge de som arbeider i dag

• Dagens arbeidstakere betaler dagens pensjoner

• Ingen oppbygging av fond

• Kontraktsbasert

(25)

Bedriftspensjon / tjenestepensjon

• aka privat kollektiv alderspensjon

• Statens Pensjonskasse

– Garanterer 66% av lønnsgrunnlaget ved full opptjening (30 år) (bruttogarantert tjenestepensjon (TP)) opp til 12G

– Ytelsesbasert/sluttlønnsbasert (se senere slide) – PAYGO

– Lav mobilitet mellom private og statlige jobber

• Private pensjonskasser i bedriften

– Foretakspensjon

– Tjenestepensjoner kommer i tillegg til FT – Ofte basert på

• Hvor lenge du har vært i bedriften

• Hva du tjener på slutten av karrieren

– Obligatorisk tjenestepensjon (OTP) fra 2007

• Innskuddsbasert vs ytelsesbasert

(26)

Bedriftspensjoner (OTP)

• Ytelsesbasert pensjon (defined benefits)

– Bedriften garanterer for at pensjonen skal utgjøre en viss andel av lønnen, for eksempel 66 prosent av sluttlønnen. Hvis folketrygden gir 50 prosent av lønnen i pensjon, vil en 66-prosentsordning fylle på de resterende 16 prosentene. Pengene blir plassert kollektivt med garanti.

– Sluttlønnsbasert / bruttopensjonsordning / foretakspensjon

• Gjennomsnittet av de tre siste årene før uttak av pensjon

• Innskuddsbasert pensjon (defined contributions)

– Bedriften garanterer et visst årlig innskudd i prosent av lønnen i

pensjonsordningen. Den ansatte har ingen garanti for hvor mye de får i pensjonsutbetaling. Pengene kan plasseres kollektivt med eller uten garantert minsteavkastning, eller individuelt uten garanti.

– Nettopensjon

(27)

Bedriftspensjoner (OTP)

1) Innskuddsbasert (Defined contribution)

– Utbetalingene basert på hva som totalt er betalt inn av arbeidsgiver (private individuelle

ordninger)

– Fondert system med skattesubsidiert sparing – Individene bærer økonomisk risiko

(rentefølsom)

– Forskjeller i avkastning avhengig av risikoprofil – Gjelder i 10-15år etter start av uttak (dvs ikke

livsvarig)

(28)

Bedriftspensjoner (OTP)

2) Ytelsesbasert (Defined benefit)

– Utbetalingene basert på hva en tjener på slutten av karrieren (bedriftsordninger)

• Sluttlønnsordning / bruttomodell

– Har vært mest vanlig opp til nå

– Arbeidsgiver bærer avkastningsrisiko

– Regnskapsmessige utfordringer

– Fordel for personer med karriere (menn)

– Fordel for bedriftene i perioder med høy avkastning

i aksjemarked og lav inflasjon

(29)

(30)

Hybrid

(31)

(32)

(33)

AFP (tidligpensjonsordning)

• Avtalefestet pensjon fra 1989

– Bakgrunn: Høy arbeidsledighet

• Avtale mellom NHO og LO

– Bedriftene har en tariffavtale der AFP inngår – Arbeidstakerne trenger ikke være medlem av LO

• Aldersgrense for pensjon 62 år

• Gjelder for nærmere 70 % av alle arbeidstakere

– 700.000 står utenfor, hvorav ca 2/3 kvinner – Lavtlønnsyrker

– Totalt 2,35 mill arbeidstakere i Norge

• AFP som tidligpensjonsordning gjelder fremdeles for offentlig ansatte, men ikke for privat ansatte, som nå får et AFP-tillegg

(34)

AFP - 2011

• Kommer i tillegg til vanlig pensjon

• Livslang pensjon med mulig uttak fra 62 år

• Årlig AFP beregnes med 0,314 prosent av all registrert pensjonsgivende inntekt

• Gjelder t.o.m. 61 år og inntekt opp til 7,1 G

• Årlig AFP-tillegg = 500.000*0,00314*40 = kr 62.800

– Neddiskontert verdi ved full opptjening ca 1 mill kr

• Må være ansatt i en AFP-bedrift ved uttak av pensjon for å få AFP tillegget

• Dersom jobbet i AFP-bedrift hele livet og slutter i bedriften siste år før uttak av pensjon for å begynne i en ikke-AFP- bedrift, så forsvinner hele AFP-tillegget (ingen rettighet)

(35)

(36)

(37)

Arbeid og pensjon

• Kan nå fritt kombinere arbeid og pensjonsuttak

• Fire grupper etter 62 år:

– Arbeid=0 & Pensjon=0

– Arbeid=1 & Pensjon=0

– Arbeid=0 & Pensjon=1

– Arbeid=1 & Pensjon=1

(38)

Pr (Arbeid=1 | Pensjon=1)

(39)

(40)

Effekt av pensjonsreform:

5 prosentpoeng økt sysselsetting

(41)

Pensjon og inflasjon

• 4 mill i et fond

• Pensjonist i 20 år

• Årlig annuitet på kr 200.000

• Rett etter pensjonstidspunktet blir

inflasjonen på 100 % (sjokk) for så å bli 0 igjen

• Realverdi på pensjonen = kr 100.000

(42)

4. Hvorfor offentlig alderspensjon?

• Basispensjon (pensjon ikke avhengig av inntekt)

– Må være offentlig fordi dette er ren omfordeling

• Tilleggspensjon (pensjon avhengig av inntekt)

– Kan være offentlig eller privat

• Er de tekniske forutsetningene for FB-forsikring oppfylt? (kap 4)

– p_i uavhengige? ok – p_i < 1 ok

– p estimerbar? ok – Full informasjon?

• Ugunstig utvalg? (ikke ok?)

• Moralsk hasard? ok

(43)

Ugunstig utvalg

• Kvinner lever lenger enn menn

– Premien må være 10-30% høyere for kvinner for samme pensjonsannuitet

• Ønsker ikke å rette denne skjevheten

• Menn kommer dårlig ut

– Velger bort forsikring dersom frivillig?

(44)

Hvorfor obligatorisk pensjon?

1. Hjelp til selvhjelp

• Paternalisme / manglende framsyn

2. Effektiv minstesikring

• Satser på det offentlige som minstesikring via behovsprøving dersom frivillig ordning (mindre risikoavers for framtiden)

• Manglende sparing og høyt skattenivå

3. Seleksjon

• Frivillig forsikring gir ugunstig utvalg og underforsikring

(45)

Hvorfor obligatorisk pensjon?

4. Administrasjonskostnader

• Har stordriftsfordeler og har få utgifter til markeds-føring, salg, risikovurdering, etc

• Forvaltningskostnader

• Norge = 1% av utbetalingene

• Ved fondering ca 3% av utbetalingene (eller 0,15% av forvaltningskapitalen)

• OECD = 3,5 % av utbetalingene

• Forvaltningskostnader for private pensjoner ca 15%

(46)

Hvorfor obligatorisk pensjon?

5. Risikofordeling

• Inntektsutjevning mellom generasjoner

• Produktivitetsrisiko og demografisk risiko (kohort-størrelse)

• Staten kan spre risikoen bedre (for eksempel over generasjoner)

• Inflasjon er systematisk risiko som vi ikke kan

forsikre oss mot (vi kjenner ikke framtidig inflasjon) (manglende privat marked)

• Det offentlige kan sikre fondene mot inflasjon, men dette introduserer et element av PAYGO i det fonderte systeme

(47)

Hvorfor obligatorisk pensjon?

6. Fordeling innen en generasjon og likestilling

• Kan bruke pensjonssystemet til vertikal omfordeling

• Sikre minstepensjon uavhengig av innbetalinger

• Pensjonsprosenten høyere for lavinntektsgrupper for tilleggspensjon?

• Likestilling

• Lik årlig utbetaling for like premier selv om ulik levealder (kvinner)\

(48)

5. Omfordeling i alderspensjonen

• Vertikal omfordeling

– Fra rik til fattig ved at minstepensjonen er universell

• Horisontal omfordeling

– Kvinner/menn ved at kvinner lever lenger enn menn – Unge/eldre ved at dagens unge betaler for eldre

– De unge kommer svært dårlig ut ved overgang fra PAYGO til fondert system

• Individuell omfordeling

– Inntektsglatting

– Bolig er en gunstig spareform i Norge

(49)

6. Pensjonskonto

• Notional defined contribution

– Den enkelte får hvert år godskrevet opptjening av pensjonsrettigheter fra egen inntekt og basert på omsorgsarbeid på en pensjonskonto

• Ingen reell konto men rettighet

• Pensjonsgrunnlag: Inntekt·0,181

(50)

7. Ny pensjonsordning

• Fleksibelt uttak av alderspensjon i alderen 62 år

• Kan kombinere jobb og pensjon uten avkortning

• Levealdersjustering (delingstall)

• Nye regler for regulering (lønnsvekst - 0,75 prosentpoeng)

• Nye regler for opptjening av alderspensjon (alle år teller)

– Inntekt · 18,1%

(51)

Implementering

• Fleksibelt uttak, levealdersjustering og ny regulering gjelder både pensjon beregnet etter

dagens og etter nye opptjeningsregler. Reglene om fleksibelt uttak, de nye reguleringsprinsippene og levealdersjusteringen trer i kraft i 2011.

• Først fra 2016 vil det være mulig å få en del av alderspensjonen fra folketrygden etter nye

opptjeningsregler, som fases gradvis inn fra og

med årskullene 1954-1962, og som vil gjelde fullt ut

for personer født i 1963 eller senere.

(52)

Pensjonsbeholdning

• Pensjonsbeholdning = Inntekt·0,181

– Fordeles på FORVENTET gjenstående leveår (delingstall)

• Anta 82 år forventet levealder

– Obs! I dette tilfellet er forventet levealder uavhengig av faktisk alder, som er en forenkling i forhold til delingstallet som Nav bruker

• Inntekt 600,000

• Uttak av pensjon ved 62 år etter 35 år i arb.mrk

– 600,000·35·0,181 = 3,801,000/20 = 190,050

• Uttak av pensjon ved 67 år

– 600,000·35·0,181 = 3,801,000/15 = 253,400 – 600,000·40·0,181 = 4,344,000/15 = 289,600

• Hva er OPTIMAL tilpasning?

(53)

Minstepensjon, spesialregler

• For å ta ut pensjon før 67 år må en ha et opptjeningsgrunnlag som gir deg pensjon større enn minstepensjonen

– Hvis du ikke har det så kan du ikke ta ut pensjon før 67 i den nye ordningen

• Dersom en ikke får en pensjon som er høyere enn minstepensjonen, så får du minstepensjon fra 67 år

– Selve minstepensjonen er avhengig av sivil status.

Enslige får 2G. I samboerskap får en litt mindre

(54)

Pensjonsreform og seleksjon mot uttakstidspunkt

• Fleksibelt uttakstidspunkt for alderspensjon fra 62 år

• Separasjon av arbeid og pensjon

• Tilsvarende reform i Sverige 1999

• Analyse av uttakstidspunkt og arbeidsbeslutninger

• Seleksjon mot uttakstidspunkt?

– (Hvem fortsetter i jobb etter 65 år?)

• For politikkformål er det viktig å skille effekten av utdanning, yrke, kjønn, inntekt, helse, levealder, familiesituasjon, preferanser, normer, etc

(55)

66 70 82 P₇₀

Pension

A B C

E F

P₆₆

Age

Seleksjonseffekter (død 74/82/90, uttak 66/70)

Average life expectancy

4*(2.5+5)

= 30%

Lavere DT

Pensjonssystemet er aktuarisk nøytralt (for likt antall år med inntekt)

(56)

66 70 74 82 90 P₇₀

Pension

A B C D

E F G

P₆₆

Age

Selection effects

Average life expectancy

4*(2.5+5)

= 30%

Overføringer i pensjonssystemet

(57)

• En nøytral utforming av uttaksmodellen innebærer at den årlige pensjonen øker med om lag 5 pst. for hvert år uttak av pensjon utsettes fordi det blir ett år mindre å dele

opparbeidede pensjonsrettigheter på.

• I tillegg vil ett år lenger i arbeid gi ekstra

pensjonsrettigheter som øker den årlige pensjonen med om lag 2,5 pst.

• I sum vil forslaget til uttaksmodell øke den årlige

pensjonen med om lag 7,5 pst. for hvert ekstra år i arbeid uten pensjonsuttak.

(58)

Selection effects

66 70 74 82 90

P₇₀

A B C D

E F G

P₆₆

Age

H I

P₇₄

Pension

60%

(59)

Seleksjonsproblematikk

• Hva om personer kjenner sin egen levealder

og levealder varierer fra person til person?

(60)

Underskudd

• Person med levealder 90 år pensjonerer seg ved 70

• Person med levealder 74 år pensjonerer seg ved 66

• Gjennomsnittlig levealder er 82 år

– Årlig pensjon beregnes basert på forventet levealder (82 år) (delingstall)

• Antar at pensjonsformuen er den samme (og

uavhengig av uttakstidspunkt)

(61)

66 70 74 82 90 P₇₀

Pension

A B C D

E F G

P₆₆

Age

4*(2.5+5)

= 30%

Hun med levealder 90 år får utbetalt grønt område ekstra i forhold pensjonsformuen

(62)

66 70 74 82 90 P₇₀

Pension

A B C D

E F G

P₆₆

Age

4*(2.5+5)

= 30%

Hun med levealder 74 år får utbetalt blått område mindre i forhold pensjonsformuen

(63)

Underskudd

• For hun med levealder 90 år, så blir område E og F finansiert av område A

• Området som er underfinansiert blir då

område G

(64)

Overskudd

• Person med levealder 90 år pensjonerer seg ved 66 år

• Person med levealder 74 år pensjonerer seg

ved 70 år

(65)

66 70 74 82 90 P₇₀

Pension

A B C D

E F G

P₆₆

Age

4*(2.5+5)

= 30%

Person med levealder 90 år pensjonerer seg ved 66 år Person med levealder 74 år pensjonerer seg ved 70 år Overskudd = område F

(66)

66 70 74 82 90 P₇₀

Pension

A B C D

E F G

P₆₆

Age

4*(2.5+5)

= 30%

Hun med levealder 74 år får utbetalt blått område mindre i forhold pensjonsformuen

(67)

NPV of capital base of NOK 2 million at the age of 62

Life

expectancy

Age of drawing old age pension

62 64 66 68 70 72 74

74 1 200 000 1 111 111 1 000 000 857 143 666 667 400 000 0

78 1 600 000 1 555 556 1 500 000 1 428 571 1 333 333 1 200 000 1 000 000

82 2 000 000 2 000 000 2 000 000 2 000 000 2 000 000 2 000 000 2 000 000

86 2 400 000 2 444 444 2 500 000 2 571 429 2 666 667 2 800 000 3 000 000

90 2 800 000 2 888 889 3 000 000 3 142 857 3 333 333 3 600 000 4 000 000

Heterogeneity in life expectance and total

pension payments (NPV of pension wealth)

(68)

Seleksjon

• n

_c

= forventet levealder for kohort c

• n

_i

= forventet levealder for person i

• a

_i

= person i alder ved første uttak av pensjon

• W

_i

= pensjonsformue

• y

_i

= pensjonsutbetaling per periode

• V

_i

= verdien av samlede pensjonsutbetalinger

• y

_i

= W

_i

/(n

_c

- a

_i

)

(69)

 

 







 



 



 

 







 





 

)

2

( ) (

i c

c i

i i

i

i c

i i

i

i c

i i

i

i c

i i

a n

n W n

a V

a n

W n

V

a n

a W n

y a

n V

a n

y W

(70)

Eksempel 1

• Her: Gjennomsnittlig levealder = 80 år

• To personer begge med pensjonsformue = 2,5 mill

– Person 1 har levealder på 82 år, pensjonsuttak ved 72 år (10 år)

• Årlig pensjon: 2,5 mill/8 = kr 312,500

– Person 2 har levealder på 78 år, pensjonsuttak ved 62 år (16 år)

• Vær obs på at økt arbeidstilbud gir økt pensjonsformue W, men at vi i regneeksemplene ser vekk fra dette

– Insentivene for økt arbeidstilbud er derfor litt sterkere enn vi får fram i disse eksemplene

(71)

Underskudd

224 .

347 224 .

347 .

5 889

. 138 16

500 .

312 10

) (

)

(

₁ ₁ ₁ ₂ ₂ ₂

2 1





















underskudd dvs

y a

n y

a n

V

(72)

Eksempel 2

• To personer begge med pensjonsformue = 2,5 mill

– Person 1 har levealder på 82 år, pensjonsuttak ved 62 år (20 år)

– Person 2 har levealder på 78 år, pensjonsuttak ved 72 år (6 år)

(73)

Overskudd

220 .

347 780 .

652 .

4 500

. 312 6

889 .

138 20

) (

)

(

₁ ₁ ₁ ₂ ₂ ₂

2 1





















overskudd dvs

y a

n y

a n

V

(74)

Seleksjon

• Hva tjener en person på 95 år ut utsette uttak av pensjon med 1 år?

• Hvor mye taper en person på 70 år å utsette

uttak av pensjon med 1 år?

(75)

Seleksjonsproblematikk

• Lite empirisk litteratur på feltet

• Wolfe (1983): Er det sammenheng mellom tidliguttak og levealder? (ja)

– Mangler viktige kontrollvariabler

• Waldron (2001)

(76)

Svenske pensjonsreform

• Nytt system: 1954-kohort eller senere (54 år i 2008, 61 år i 2015)

• Overgangsordninger: Personer født 1938-1953

– 1938 fødselskohorten får 20 % av pensjonen fra de nye systemet

– Deretter 5 prosentpoeng ekstra per fødselskohort

• Personer født før 1938 får pensjon etter det gamle pensjonssystemet

• Nytt system: Pensjonen er ca 30% høyere ved 65 i

forhold til 61 (4x7,5%) (i nytt system)

(77)

Forventet levealder

• Forventet levealder ikke observerbar på individnivå

• Sterke korrelasjoner

– Kjønn, utdanning, yrke, næring, helse, inntekt, foreldre, besteforeldre, etc

• Viktig å separere de ulike effektene

 Regresjonsanalyse

• Modellbruk og prediksjon

(78)

Forventet levealder

• Analysere faktisk atferd og faktisk levealder

• Stiller store krav til data og lange observasjonsperioder

• Bruke foreldre/besteforeldre sin levealder som prediktor for egen levealder

• Vi bruker 1934-1942 kohortene. Vi har besteforeldre-foreldre- barn kobling, men dødstidspunkt for besteforeldre mer

problematisk

• Viser seg å være et dårlig prediktor

• Modellere kohortspesifikke mortalitetsrater

• Identifikasjonsproblem

– Ved estimering: Hva påvirker levealder som ikke påvirker tidliguttak og arbeidstilbud?

– Instrumentvariabelmetoden

• Bruke helsedata til å si noe om forventet

levealder

(79)

4 ...

60 3

2 1

0

64   Gender   Edu   Inc   LifeExpec 

Pens     

4 ...

60 3

2 1

0

66   Gender   Edu   Inc   LifeExpec

Work

    

Main regression models

otherwise

0

65 of age the

before pension)

(draw retirement

early if

1

64 64



 Pens

Pens

otherwise

0

66 of age at the

employed still

if 1

66 66



 Work

Work

(80)

Tar folk hensyn til individuell forventet levealder (β

₄

> 0?)

• Heidler, Leifels, Raffelhuschen (2006), Litteraturstudie:

• Abstract: “Indeed, there is evidence of individuals incorporating private information about their life expectancy into retirement decisions. But other determinants of retirement choice turn out