Forvaltningsplan for Sandbakken naturreservat, Kragerø kommune
November 2010
Miljøvernavdelingen
Dato:
24.11.2010
RAPPORT Forvaltningsplan for Sandbakken naturreservat
Dato: 24.11.2010
Forfattere: Fylkesmannen i Telemark v/Trond Eirik Silsand Prosjektutarbeidelse: Fylkesmannen i Telemark, Miljøvernavdelingen Antall sider: 26 (eksklusive vedlegg)
Forsidebilde: Foto fra søndre del av naturreservatet sett mot nord. Foto:
Fylkesmannen i Telemark v/ Johan Aas.
Forvaltningsplan for Sandbakken naturreservat, Kragerø kommune Forvaltningsplanen legger grunnlaget for aktiv forvaltning og ivaretakelse av
verneverdiene i Sandbakken naturreservat. Planen redegjør for alle kjente naturfaglige verneverdier i området, status for disse, målsetninger og aktuelle tiltak.
Planen er godkjent av Fylkesmannen i Telemark 24.11.2010
EMNEORD NORSK
•forvaltningsplan
•naturreservat
•sanddyner
•dynehei
•bevaringsmål
•rynkerose
•gjengroing
KEYWORDS ENGLISH
•management plan
•nature reserve
•sand dunes
•dune grasslands
•environmental objectives
•Rugosa rose
•successional changes
Morten Johannessen Trond Eirik Silsand
Avdelingsdirektør rådgiver
Forord
Sandbakken er ganske unik i nasjonal sammenheng som en større sandstrand uten sterk påvirkning fra slitasje og ulike former for intensiv bruk. Mange truede og sårbare arter har her noen av sine sikreste levesteder i vårt land. Derfor er Sandbakken vernet som naturreservat.
Samtidig er verneverdiene truet, spesielt av gjengroing. Rynkerose, som er en
fremmed art i norsk natur, brer seg i de ellers åpne sandområdene. Også småtrær av furu og osp bidrar til gjengroing. Planen belyser også andre mulige trusler mot
verneverdiene.
Planen danner grunnlag for videre ivaretakelse av verneverdiene i området med aktive forvaltningstiltak. Grunneiernes egen forvaltning av eiendommene med bl.a.
fjerning av oppslag av furu og osp har vært og vil fortsette å være et viktig bidrag til å ta vare på naturverdiene på Sandbakken.
Takk til grunneierne for innspill til arbeidet med forvaltningsplanen.
Skien, 24.11.2010 ___________________
Morten Johannessen
Sammendrag
• Sandbakken ble vernet som naturreservat 30.06.2006. Formålet med vernet er å ivareta et unikt område med store, intakte naturverdier knyttet til
sandstrender.
• Flere truete vegetasjonstyper forekommer i reservatet.
• Ni ulike rødlistearter (og/eller kandidater til ny rødliste) er påvist i området, med overvekt av planter og ulike grupper av insekter.
• Deler av verneverdiene i området er truet, spesielt av gjengroing med rynkerose, furu og osp.
• Sandstrandområder er generelt svært sårbare for slitasje som følge av intensiv bruk.
• Forvaltningsplanen danner grunnlaget for forvaltningstiltak for å ivareta verneverdiene i området.
• Reservatet er ikke delt opp i ulike skjøtselssoner, på grunn av et lite og homogent areal.
• Planen fastsetter bevaringsmål for reservatet med aktuelle tiltak.
• Forvaltningsplanen har vært på høring våren 2010. Etter høring er det gjort enkelte mindre endringer og presiseringer.
Innholdsfortegnelse
1. INNLEDNING 1
1.1BAKGRUNN 1
1.2VERNEFORMÅL 1
1.3BRUKERINTERESSER 1
2. OMRÅDEBESKRIVELSE 1
2.1BELIGGENHET OG EIENDOMSFORHOLD 1
2.2BERGGRUNN, LØSMASSER OG TERRENGFORMER 2
2.3KLIMA 3
2.4VEGETASJONSBESKRIVELSE OG NATURTYPER 3
2.5TRUEDE VEGETASJONSTYPER 4
2.6RØDLISTEDE ARTER OG REGIONALT SJELDNE ARTER 4
2.7SVARTELISTEARTER 6
2.8KULTURMINNER 7
2.9OPPSUMMERING – VERNEVERDIER I OMRÅDET 7
3. BRUKERINTERESSER 8
3.1SKJØTSEL AV VEGETASJON PÅ FRITIDSEIENDOMMENE 8
3.2MOTORFERDSEL 8
3.3BRENNING AV KVIST OG DRIVVED 10
3.4FRILUFTSLIV 11
3.5HAGER, PLATTINGER, HAGEAVFALL MM 13
4. TIDLIGERE BRUK AV OMRÅDET 14
5. BEVARINGSMÅL, FORVALTNINGSOPPGAVER OG SKJØTSEL 15 5.1VERNEVERDIER I SANDBAKKEN I ET REGIONALT PERSPEKTIV 15
5.2OVERORDNEDE BEVARINGSMÅL 16
5.3TRUSLER MOT VERNEVERDIENE 16
5.3.1GJENGROING 16
5.3.2FREMMEDE ARTER 17
5.3.3SLITASJE 17
5.4BEVARINGSMÅL, TILSTAND OG TILTAK 18
5.4.1INFORMASJON OG TILRETTELEGGING 20
5.4.2OVERVÅKING OG KARTLEGGING 20
5.5TILTAKSPLAN 20
5.6EVALUERING AV FORVALTNINGSPLANEN 22
6. LITTERATUR 22
VEDLEGG
1. VERNEFORSKRIFT FOR SANDBAKKEN NATURRESERVAT 2. OVERSIKTSKART
3. DETALJKART MED FLYFOTO
4. KART OVER SYNLIGE TRÅKK/STIER OG OPPARBEIDEDE STIER OG KJØRESPOR 5. KART OVER FOREKOMST AV RYNKEROSE
1. Innledning
1.1 Bakgrunn
Sandbakken ble vernet som naturreservat ved kongelig resolusjon 30.06.2006, som en del av Oslofjordverneplanen.
Verneverdiene i reservatet er knyttet til sandstrender og sandkystsamfunn. De aller fleste sammenliknbare sandstrandområder i Sør-Norge er svært preget av omfattende bruk til bading og soling. Sandbakken er en av de fineste sandstrendene på Skagerakkysten, og den eneste større sandstranda i Telemark (og kanskje på hele den norske Skagerakkysten) uten nevneverdig slitasje fra friluftsliv. De største utfordringene for forvaltning av området er gjengroing og invaderende, fremmede arter. Slitasje kan også bli en aktuell trussel i området.
For langsiktig sikring av verneverdiene i området må ulike brukerinteresser avveies og aktuelle skjøtselstiltak fastsettes. Denne forvaltningsplanen danner grunnlag for slik skjøtsel og annen aktiv forvaltning.
1.2 Verneformål
Formålsparagrafen i verneforskriften for området sier at ”Formålet med fredningen er å bevare et naturområde med sitt biologiske mangfold i form av spesielle naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Området har særskilt vitenskapelig verdi som nasjonalt referanseområde for sørlig, varmekjær sandkystvegetasjon og er egenartet i form av en stor, velutviklet sandstrand med forekomst av flere sjeldne arter av planter og insekter.”
Fullstendig verneforskrift er gjengitt i vedlegg 1.
1.3 Brukerinteresser
Reservatet berører fire fritidseiendommer med en rekke fritidsboliger. Reservatet inngår i brukssonen til disse fritidsboligene, bl.a. til bading, soling og andre uteaktiviteter. Tilknyttet de tre nordligste av fritidseiendommene ligger to brygger innenfor verneområdet (ytre del stikker utenfor grensen til reservatet), og en umiddelbart utenfor. Området benyttes sporadisk til friluftsliv for allmennheten, særlig til turgåing utenom sommersesongen.
2. Områdebeskrivelse
2.1 Beliggenhet og eiendomsforhold
Sandbakken ligger på nordvestsiden av Jomfruland i Kragerø kommune, på fastlandssiden av øya like sør for Øitangen. Verneområdet er på 30 daa, hvorav ca 15 daa er landareal. Verneområdet omfatter en strandstrekning på ca 450 meter, og
har en største bredde innover land på ca 60 m. Sandbakken naturreservat ligger like inntil Jomfruland landskapsvernområde, men har ingen felles grense med dette.
Reservatet berører følgende eiendommer i Kragerø kommune: gnr/bnr 29/38, 29/39, 29/41, 29/58, 29/66, 29/146 og 29/323. Disse eiendommene utgjør etter eierforholdene fire fritidseiendommer/enheter, hver med flere fritidsboliger og uthus- /anneksbygninger.
Oversiktskart finnes i vedlegg 2. Se også detaljkart/flyfoto i vedlegg 3.
2.2 Berggrunn, løsmasser og terrengformer
Hele verneområdet består av sandgrunn, med sand avsatt gjennom bølger og vinddrift. I dag finnes ikke aktive sanddyner, og sanda forflytter seg trolig relativt lite sammenliknet med andre sanddyneområder. Sandflukt kan ha vært mer utpreget tidligere, før etablering av sammenhengende vegetasjonsdekke med furuskog i bakkant. Sanda i området er ganske kalkrik, pga innhold av skjellfragmenter.
Spesielt i nordre deler av området finnes en erosjonskant, egentlig bestående av lave sanddyner, med en høyde på ca 1 meter. Denne kanten er kontinuerlig utsatt for vind og spesielt bølger, og blir år om annet erodert kraftig i forbindelse med stormer.
Innenfor erosjonskanten er terrenget tilnærmet helt flatt, men i baklandet (hovedsakelig utenfor verneområdet) finnes det som trolig er gamle, stabiliserte sanddyner som er opptil to-tre meter høye. Disse er delvis bebygd med fritidsboliger.
Figur 1. Fra nordre del av verneområdet med vegetasjonstypen ”driftinfluert sand-forstrand” som videre opp på stranda følges av lave fordyner. Foto: Fylkesmannen i Telemark v/ Trond Eirik Silsand
På grunn av det helt flate terrenget bakenfor erosjonskanten finnes ikke fuktigere forsenkninger i form av såkalte dynetrau, noe man finner i større, velutviklede sanddynesystemer slik som på deler av Jærstrendene. Siden sanda er svært veldrenert er hele området gjennomgående tørt.
I følge opplysninger fra en av grunneierne i området (Hilde Porter) skal deler av området ha blitt benyttet til sandtak i perioden like før fritidsboligene i området ble bygd (slutten av 1930-årene). Omfang og varighet av denne driften er ukjent.
2.3 Klima
Jomfruland har månedsmiddeltemperatur for februar måned (kaldeste måned) på - 2,1°C, og månedsmiddeltemperatur i juli (varmeste måned) på 16.5°C.
Gjennomsnittlig årstemperatur er 6,9°C. I normalperioden (1960-1990) var nedbørnormalen 952 mm per år, med april som tørreste måned (49 mm) og oktober som våteste (125 mm) (www.met.no).
2.4 Vegetasjonsbeskrivelse og naturtyper
Hele Jomfruland er vegetasjonskartlagt (Hofsten og Vevle 1982) etter inndelingen til Hesjedal (1973). Dette er en annen inndeling enn den som er alminnelig benyttet i dag (Fremstad 1997). Følgende beskrivelse bygger på Hofsten og Vevle, supplert med Lundberg og Rydgren (1994) og egne observasjoner og forsøksvis ”oversatt” til Fremstad-systemet. Jfr også flyfoto over området (vedlegg 3).
Driftinfluert sand-forstrand (V4)
Like ovenfor bølgeslagssonen opptrer bl.a. strandarve i usammenhengende bestand på ellers naken sand, på sandstrand med noe tilførsel av tangrester. Bl.a. tangmelde og strandreddik opptrer også spredt. Se også figur 1. Sodaurt er oppgitt av Lundberg og Rydgren (1994), men har ustabil opptreden og finnes trolig ikke i området i dag.
Fordyne (V6) og primærdyne (V7)
Bakenfor sand-forstranda er det flere steder lave ”fordyner” med bevegelig sand og usammenhengende vegetasjonsdekke. Erosjonskanten ligger i denne sonen og utgjøres egentlig av lave primærdyner med etablert og sammenhengende vegetasjonsdekke. På fordyner og primærdyner dominerer bl.a. strandkveke, marehalm og østersjørør. Sandstarr, strandskolm og strandrug inngår også.
Strandtorn kommer inn i denne sonen (se figur 3). Det samme gjør rynkerose, i form av én stor klon på ca 10 x 7 m (figur 4) samt 4 småplanter (2009). Se også figur 1.
Dyneeng og dynehei (W2)
På flata bakenfor erosjonskanten er det gjennomgående mer sammenhengende vegetasjonsdekke av gras og ulike urter. Her opptrer bl.a. mye gulmaure,
markmalurt, gjeldkarve, strandskolm, øyentrøst sp, bitterbergknapp, bakkestjerne, harekløver, sandstarr m fl. Blodstorkenebb finnes spredt i bakre del av sonen, spesielt i sør. Flekkvis opptrer arealer dominert av lav (bl.a. islandslav og ulike begerlaver; trolig er kystgaffel knyttet til slike arealer). Det opptrer også enkelte flekker med eksponert sand, til dels som søkk i den ellers flate tørrenga, kanskje oppstått gjennom tidligere slitasje. Bl.a. sandstarr og markmalurt er etablert i slike
søkk med naken sand. Enkelte spredte småbusker av rose (ubestemt art; ikke rynkerose) forekommer på enga, men disse synes ikke å ekspandere nevneverdig.
Lågurtskog / kalklågurtskog (B1/B2)
I bakkant av reservatet opptrer små arealer med furudominert skog på sandgrunn, spesielt i søndre del av verneområdet. I tillegg til furu kommer det inn noe ung osp og enkelte småplanter av eik. Disse treslagene sprer seg med både rotutløpere (osp) og frø (furu og eik) utover i tørrenga (”dyneeng og dynehei”) utenfor. Enkelte noe
grovere/eldre furutrær finnes. I feltsjiktet finnes enkelte kalkindikatorer som
rødflangre (ca 100 blomstrende aks 2009, søndre del) og blodstorkenebb, samt bl.a.
sisselrot, krekling, rundskolm, storblåfjær og blåklokke; for øvrig mye av de samme artene som på den utenforliggende dyneenga (se over).
2.5 Truede vegetasjonstyper
Blant vegetasjonstypene som finnes på Sandbakken er følgende truet i henhold til Fremstad og Moen (2001):
Vegetasjonstype Truethetskategori Merknad Driftinfluert sand-
forstrand V4 VU / EN Gjelder sølvmelde-utforming (VU) og sodaurt-strandtorn-utform. (EN)
Fordyne V6 VU Gjelder strandkveke-utforming
Primærdyne V7 VU
Dyneeng og dynehei W2 VU EN = sterkt truet; VU = sårbar
2.6 Rødlistede arter og regionalt sjeldne arter
Rødlistearter er arter som er vurdert til å ha en viss risiko for utdøing på nasjonalt nivå, eller som har dødd ut allerede. Ivaretakelse av leveområdene til arter som har en høy risiko for å dø ut (kategoriene CR/EN/VU) er spesielt viktig for å stanse tap av biologisk mangfold på nasjonalt nivå.
Opplysninger om habitatkrav og rødlistekategori er hentet fra artsdatabanken
(oppdatert rødlistestatus fra Rødlista 2010). Hvis ikke annet nevnt er artsdatabanken også datakilde for registreringene.
Som en del av Nasjonalt Program for kartlegging av biologisk mangfold ble det sommeren 2009 samlet inn insekter og edderkoppdyr fra bl.a. Sandbakken
naturreservat. Dette materialet er ikke ferdig analysert, og endelig rapport vil trolig foreligge i 2010 (Frode Ødegaard, NINA, pers medd). Kun ”smakebiter” fra denne undersøkelsen er tatt med i oversikten nedenfor.
Biller
• Onthophagus nuchicornis EN. Funnet i kumøkk sommeren 2009. Arten er vanlig på Øitangen (Frode Ødegaard pers medd), som har beitende kyr. Sandbakken er ikke en del av beiteområdet, men noen kyr rømte denne sommeren.
Nettvinger
• Strandmaurløve Myrmeleon bore EN. Knyttet til varme kystnære sandstrender.
Ca 500 fangstgroper 13.05.2009. Utbredelse av arten i området (og i tilgrensende arealer utenfor) er kartlagt av Endrestøl (2008). Se figur 2.
Figur 2. Strandmaurløve, en sterkt truet art som har gode bestander på Sandbakken. Her et voksent individ. Larvene lager trakter i naken sand for fangst av maur. Foto: Anders Endrestøl, NINA.
Årevinger
• ”Strandmurerbie” Osmia maritima (EN). Lager reir i eksponert sand. Erteplanter og kurvplanter er viktige pollenkilder. Trolig svært sensitiv for tråkk og gjengroing.
Pers medd Frode Ødegaard (NINA). Ellers i Norge kun kjent fra en lokalitet på Lista. Se figur 10.
Plantesugere
• Sporesikaden Kelisia sabulicola (VU). Funnet første gang i Norge ved
Sandbakken sommeren 2009 (voksne individer i august). Arten suger plantesaft av sandstarr. Pers medd Frode Ødegaard (NINA).
Edderkopper
• Arctosa perita VU. 2009. Lever i åpne, sanddominerte lokaliteter, primært kystsanddyner og sandstrender. Lager fangsthuler i eksponert sand; ellers i Norge funnet bare på Jæren og på Tjøme. Svært sensitiv for tråkk (Frode Ødegaard pers medd).
Lav
• Kystgaffel Cladonia subrangiformis VU. Forekommer på sanddyner. Sårbar for tråkk, slitasje og gjengroing. Artsdatabanken.
Karplanter
• Østersjørør xCalammophila baltica (-). Hybrid som forekommer på aktive
sandstrender og sanddyner, ofte mellom et ytre belte av marehalm og et indre av bergrørkvein (de to foreldrene). Ikke rødlistet (hybrid), sto på forrige liste som EN.
• Strandtorn Eryngium maritimum EN. Sandstrender. Ca 50 individer totalt
sommeren 2009 (Oddvar Hansen pers medd). Norges nest største bestand etter Lista-strendene (Direktoratet for naturforvaltning under arbeid). Se figur 3.
• Sodaurt Salsola cali EN. På forstrand og ustabil sand. Lundberg og Rydgren 1994.
Figur 3. Strandtorn. Foto: Fylkesmannen i Telemark v/ Trond Eirik Silsand
Det kan tenkes å forekomme truede/sårbare arter også i øvrige artsgrupper som ikke er undersøkt i området. Dette gjelder f eks beitemarkssopp. Også enkelte uvanlige kartplanter utover de som allerede er kjent kan tenkes å forekomme, f eks flere marinøkkelarter.
2.7 Svartelistearter
Svartelistearter er arter som er vurdert til å utgjøre en viss risiko for naturlig
forekommende (stedegne) arter og artssamfunn. For plantearter er flere arter vurdert til å utgjøre en høy risiko (HR) for at de kan konkurrere ut stedegne arter og
artssamfunn/vegetasjonstyper.
• Rynkerose Rosa rugosa HR. Egne observasjoner Fylkesmannen i Telemark 2009. En klon på ca 7 x 10 m sentralt i området, samt 4 småplanter spredt videre sørover. Forekomsten er kartlagt og plottet med GPS i 2009. Rynkerose utgjør en
trussel mot stedegne arter spesielt på sandstrender, der den kan danne store, sammenhengende kloner/individer. I følge en av grunneierne i området etablerte den store klonen seg for ca 20 år siden. Samtidig har det blitt mer gras på
stranda, og dette har samlet ført til synlige endringer i vegetasjonen i området.
Forekomst av rynkerose i verneområdet per 2009 framgår av vedlegg 5.
2.8 Kulturminner
Gamle sanddyner i bakkant av nordre del av verneområdet ser ut til å være preget av tidligere sandtekt. Ved skillet mellom gnr/bnr 29/39-29/159 og 29/323 finnes rester etter et gjerde mellom de opprinnelige gårdseiendommene i området, dvs Øitangen på nordsiden og Nordgård (Vestre Hasselgården) på sørsiden. Utover dette er det ikke kjent verken nyere eller eldre kulturminner i reservatet. Se for øvrig under brukerinteresser.
Figur 4. Stor forekomst av rynkerose sentralt i verneområdet. Foto: Fylkesmannen i Telemark v/ Trond Eirik Silsand
2.9 Oppsummering – verneverdier i området
Samtlige verneverdier i området knytter seg til sandstrender. I alt fire ulike vegetasjonstyper, som dekker det meste av verneområdet, er vurdert som truet.
Videre er det påvist minst sju rødlistede arter av insekter, edderkoppdyr og karplanter
(kategoriene sterkt truet EN/sårbar VU), hvorav én imidlertid ikke har fast bestand i området (møkkbillen Onthophagus nuchicornis). I tillegg er det påvist to insektarter som ennå ikke er vurdert på rødlista, men som trolig vil komme inn på neste rødliste (2010) i kategoriene CR (kritisk truet) eller EN. Den ene av disse er ny for Norge.
Videre analyser av registreringene av insekter og edderkoppdyr som ble utført i 2009 vil trolig kunne komme til å supplere de allerede kjente verneverdiene i området knyttet til sandstrender.
3. Brukerinteresser
3.1 Skjøtsel av vegetasjon på fritidseiendommene
De indre delene av verneområdet gror langsomt igjen med blant annet furu og osp.
For å opprettholde utsikt til Jomfrulandsrenna, solforhold etc skjøttes vegetasjonen i området jevnlig ved uttak av bl.a. furu.
Uttak av furu og andre trær og busker i verneområdet er positivt for verneverdiene, da de truede/sårbare artene som finnes på Sandbakken generelt er truet av
utskygging og gjengroing.
Målsetninger og tiltak for brukerinteresser knyttet til skjøtsel av vegetasjon:
• uttak av trær og busker kan fritt gjennomføres, på vilkår av at det
gjennomføres på en måte som gjør at marka omkring forstyrres i minst mulig grad. Oppgraving av røtter er ikke tillatt med mindre det gjøres som ledd i skjøtsel som utføres av forvaltningsmyndigheten.
• alt plantemateriale fra skjøtselen må mellomlagres utenfor verneområdet.
3.2 Motorferdsel
I forbindelse med bruk og vedlikehold av fritidseiendommene er det fra tid til annen behov for motorisert ferdsel gjennom verneområdet for opptak/utlegging av båter, frakt av materialer, og liknende. Verneforskriften åpner for at det etter søknad kan tillates ”nødvendig motorferdsel for opptak av båter fra bryggene, ved vedlikehold på bryggene og frakt av byggematerialer til hyttene” (jfr vedlegg 1).
Omfanget av kjøring er relativt begrenset. To brygger ligger inne i verneområdet, mens en tredje ligger umiddelbart inntil på nordsiden. Det er gitt dispensasjoner fra verneforskriften for nødvendig kjøring ved opptak/utlegging av båter samt vedlikehold ved alle tre bryggene, for en periode fram til og med 31.12.2011. Det har videre vært behov for kjøring i bakkant av området ved tømming av avløpstank.
For samtlige truede og sårbare arter som er påvist i området er slitasje en akutt trussel. Med dagens bruk synes det likevel som om konsekvensene for
verneverdiene er begrenset. Det er per 2009 kun en strekning på ca 20 meter i indre del av verneområdet, på 29/38, som har synlige kjørespor (figur 5). På flyfoto over området fra 2001 er det synlige kjørespor både på 29/41 og på 29/66 (figur 6), men
disse kjøresporene var ikke synlige i 2009. Trolig er sandflukt og re-etablering av vegetasjon årsaken til at disse ikke lenger er synlige. Kjøringen har for øvrig funnet sted på arealer som ikke var levested for sandmaurløve i 2008 (jfr Endrestøl 2008).
All kjøring må av hensyn til verenverdiene begrenses mest mulig. Det bør søkes alternative løsninger til motorferdsel gjennom området der det er mulig, både ved opptak/utsetting av båter og frakt av bygningsmaterialer til/fra hytter og brygger. Slike alternative løsninger kan være opptak/utsetting av båter annet sted på Jomfruland, kjøring av bygningsmaterialer til hyttene fra landsiden, samt vedlikehold av brygger fra sjøsiden. Slike alternative løsninger kan trolig begrense behovet for kjøring til en viss grad. Det forventes likevel at kjøring gjennom området i enkelte tilfeller vil være eneste mulighet, f eks ved opptak/utsetting av joller. I samråd med grunneierne i området bør hver enkelt kjøretur anvises til steder som berører verneverdiene i minst mulig grad. Permanente traséer for slik kjøring anses å være lite aktuelt, i alle fall langs de deler av stranda som har en erosjonskant, da den relativt bratte kanten ut mot stranda endrer seg og flytter seg over tid. All kjøring bør foregå med redskap med lavt marktrykk (slik det gjøres i dag) for å unngå sår i vegetasjonen.
Figur 5. Kjørespor – knapt synlige; jfr vedlegg 4. Foto: Fylkesmannen i Telemark v/ Trond Eirik Silsand
Frakt av bygningsmaterialer til hyttene fra landsiden forutsetter at det kjøres gjennom Jomfruland landskapsvernområde, hovedsakelig langs hovedveien, men også til en viss grad på traktorspor gjennom eikeskogen like sør for kirkegården. Slik kjøring forutsetter dispensasjon fra verneforskriften for landskapsvernområdet. Kjøring gjennom landskapsvernområdet vurderes imidlertid som mindre konfliktfylt enn
kjøring i Sandbakken naturreservat, da verneverdiene i reservatet er langt mer sårbare for slitasje enn verneverdiene i landskapsvernområdet.
Målsetninger og tiltak for brukerinteresser knyttet til motorferdsel
• Motorferdsel begrenses så langt det er praktisk mulig. Det søkes alternative løsninger der dette er mulig, f eks ved frakt av byggematerialer til hyttene, vedlikehold av bryggene og ved opptak/utlegging av båter.
• Eventuell motorferdsel i området må skje slik at verneverdiene, herunder levesteder til truede og sårbare arter, ikke forringes.
• I samråd med grunneierne defineres traséer for nødvendig motorferdsel til/fra hver enkelt brygge i forkant av hver sesong, slik at verneverdiene berøres i minst mulig grad. Det knyttes vilkår til slik fastsetting ved eventuelle nye dispensasjoner fra verneforskriften. Traséer tegnes inn på kart og distribueres til grunneier og til Statens naturoppsyn (SNO).
• All kjøring skal foregå med redskap med lavt marktrykk for å unngå skader på vegetasjonen.
Figur 6. Skråfoto fra området fra 2001 viser synlige kjørespor. Foto: Mapaid AS
3.3 Brenning av kvist og drivved
Hogstavfall fra fritidseiendommene som berøres av verneområdet har tidligere jevnlig blitt brakt ut på stranda og brent på faste bålplasser. Også drivved og annet har blitt brent her. Verneforskriften åpner for at det etter søknad kan tillates ”brenning av drivved og kvist på anviste bålplasser dersom annet lovverk tillater det”.
Per 15.10.2009 er det mottatt tre søknader om dispensasjon for brenning av kvist og drivved i området. Disse er avslått, på bakgrunn av at Fylkesmannen besørger henting og håndtering av kvist og drivved fra landsiden. Annet avfall (annet enn rent
trevirke og kvist) er ikke berørt av denne ordningen, og må leveres gjennom ordinær renovasjonsordning.
Målsetninger og tiltak for brukerinteresser knyttet til brenning av kvist og drivved:
• Det skal ikke forekomme brenning av kvist, drivved eller annet i verneområdet.
Kvist og drivved håndteres på annen måte – dagens praksis med flishogging og bortkjøring videreføres.
Figur 7. Haug med hageavfall og tråkkskader på vegetasjonen. Foto: Fylkesmannen i Telemark v/
Trond Eirik Silsand
3.4 Friluftsliv
Grunneierne i området benytter sandstranda, hovedsakelig nedenfor erosjonskanten, til soling og bading. Det er også interne stier i området som benyttes av grunneierne.
Tørrengene ovenfor erosjonskanten er i perioder blitt benyttet til ballspill
(sandvolleyball) og til andre aktiviteter som f eks trampoline. Disse aktivitetene har til dels ført til tydelige slitasjespor. I 2009 har det ikke forekommet slik bruk i
verneområdet, da bl.a. trampolinen er plassert utenfor reservatet.
Denne bruken kan tenkes å være en alvorlig trussel for bl.a. flere av de kjente truede og sårbare insektartene som er påvist i området. Undersøkelser av sandmaurløve (Endrestøl 2008) viste likevel at en av de største forekomstene var nettopp på det stedet hvor en trampoline tidligere var plassert (figur 6, skråfoto fra 2001). Det kan synes som at periodisk slitasje med etterfølgende langvarig opphør av forstyrrelse (dvs over ett eller flere år) fører til åpning i vegetasjonsdekket og dannelse av egnede
levesteder bl.a. for strandmaurløve og andre truede/sårbare arter. Permanent forstyrrelse i form av gjentatt tråkk gjennom sesongen er derimot en alvorlig trussel mot disse artene. Det er videre usikkert om åpning av vegetasjonsdekket over større deler av reservatet er å anbefale, da en ikke kjenner konsekvensene for eventuelle andre verneverdier (insekter, planter etc) knyttet til arealer med mer
sammenhengende vegetasjon. Det er ikke kjent hva som eventuelt kan anses som
”ideell forstyrrelse” for verneverdiene, dvs hvilken frekvens, varighet og intensitet f eks av tråkk som samlet gir størst positiv effekt. Dette bør eventuelt utredes nærmere før det kan gis klare anbefalinger om hva som kan sies å være et ”passe nivå”.
Figur 8. Eksempel på sti med fast dekke. Foto: Fylkesmannen i Telemark v/ Trond Eirik Silsand
Området benyttes i liten grad til allment friluftsliv. Utenfor sommersesongen blir strendene trolig benyttet til turgåing i begrenset omfang. Dette berører trolig først og fremst brenningssonen og den nederste delen av stranda, og i mindre grad
tørrengene ovenfor erosjonskanten. Som en følge av allmennhetens og/eller eiernes bruk av områdene er det likevel synlige stier/tråkk langs en strekning på ca 250 m i søndre halvdel av verneområdet, og enkelte steder er vegetasjonsdekket ødelagt (figur 7).
Adkomststier til/fra bryggene i området er opparbeidet med gangbrygger/
hellelegging (figur 8). Det samme gjelder enkelte interne forbindelser mellom hyttene på eiendommene. Denne opparbeidingen bidrar til kanalisering av ferdselen og redusert slitasje på sideterreng.
Målsetninger og tiltak for brukerinteresser knyttet til friluftsliv
• bruken av området til friluftsliv skal ikke bidra til forringelse av verneverdiene i området, herunder levesteder til truede og sårbare arter.
• for å unngå økning i tråkk og annen slitasje i området skal det ikke iverksettes tiltak som kan bidra til økt bruksfrekvens, som f eks informasjon eller annen tilrettelegging for allmennheten.
• det utarbeides informasjonsmateriell til grunneierne om verneverdiene i området, og om hvordan disse kan ivaretas.
3.5 Hager, plattinger, hageavfall mm
Rundt hytta på 29/66 er det opparbeidet gressplen som strekker seg inn i
verneområdet (ca 5 x 15 m vurdert etter tilgjengelige kartdata), og som går helt ut til erosjonskanten mot stranda.
Lengst nord på 29/39 er det opparbeidet en sitteplass med heller.
På nordre del av 29/66 er det en større haug med hovedsakelig hogstavfall og noe hageavfall som i sin helhet ligger innefor verneområdet (se figur 7). Denne har trolig vært i bruk i mange år før verneområdet ble opprettet, men benyttes fremdeles.
Haugen med avfall bidrar til å øke slitasjen på terrenget omkring, jfr figur 7.
Henleggelse av hage- og hogstavfall er i strid med verneforskriften, jfr §3, pkt 3 (se vedlegg 1).
Ytterligere opparbeidelse av arealer innenfor verneområdet vil være uheldig med tanke på å ivareta leveområder for truede og sårbare arter i verneområdet. Bruk av eksisterende opparbeidede anlegg framfor sideterreng er på sin side positivt, da det bidrar til å redusere slitasjen på sideterrenget.
Målsetninger og tiltak for brukerinteresser knyttet til hager, plattinger, hageavfall etc
• eksisterende haug med hageavfall fjernes, og nytt hage-/hogstavfall plasseres utenfor verneområdet.
• utvidelse av opparbeidede arealer innenfor verneområdet tillates ikke, men det oppfordres til å bruke allerede opparbeide areal framfor sideterreng siden dette redusere slitasjen på sideterrenget.
4. Tidligere bruk av området
Før fritidsbebyggelse ble reist i området inngikk arealene på Sandbakken i utmarka til gårdsbrukene Øitangen i nord og Nordgården/Østre Hasselgården i sør. Skillet
mellom gårdsbrukene gikk i dagens grense mellom 29/39 og 29/323.
De skrinne sandarealene på Sandbakken ble i hovedsak benyttet til storfebeite, og sannsynligvis til noe uttak av ved, materialer etc fra det som fantes av skog. Både Øitangen og Østre Hasselgården hadde storfe tidligere; på Østre Hasselgården opphørte husdyrholdet omtrent på midten av 1970-tallet.
I bakkant av nordre del av verneområdet fantes i følge opplysninger fra en av
grunneierne i området (Hilde Porter) et sandtak i perioden før fritidsbebyggelsen ble oppført.
Husdyrbeite i området opphørte i all hovedsak da fritidseiendommen ble skilt ut i perioden 1939-1941. Sandbakken var da blitt benyttet til bading og annet friluftsliv over flere år, bl.a. av feriegjester som rodde ut til Sandbakken fra skjærgården innenfor.
I perioden fra hyttene i området ble bygd (1939-1941) og fram til i dag har
verneområdet blitt benyttet som en del av fritidseiendommene, dvs til ulike aktiviteter som f eks soling, bading, ballaktiviteter, bruk av båt med mer. Grunneierne har videre skjøttet vegetasjonen ved fjerning av busker og trær, for å ivareta bl.a. solforhold og utsikt. Denne skjøtselen har også bidratt til å bevare en åpen situasjon slik at
naturverdier knyttet til åpne sandfelt og åpen sandvegetasjon har blitt ivaretatt.
5. Bevaringsmål, forvaltningsoppgaver og skjøtsel
5.1 Verneverdier i Sandbakken i et regionalt perspektiv
Sandbakken er den eneste lite påvirkede sandstranda av noen størrelse på
Telemarkskysten. De nærmeste sandstrandlokalitetene med tilsvarende naturverdier finnes på Lista i vest og på Hvaler og til dels Tjøme (Sandøy ved Hvasser) i øst.
På Jomfruland finnes velutviklede sandstrender også utenfor Sandbakken naturreserat; hovedsakelig nordover på Øitangen opp til Kråka. Sandstrendene innenfor friluftsområdet på Øitangen er imidlertid tilrettelagt for allmenn bruk, og er derfor langt mer påvirket av permanent slitasje. Dette gjelder spesielt områdene nord for Øitangen-brygga og opp til gjerdet som avgrenser friluftsområdet, hvor
bruksfrekvensen er høyest. Søndre del av friluftsområdet benyttes i noe lavere grad, og er mindre preget av slitasje.
Nord for friluftsområdet er sandstrendene beitet av storfe. Beitet påvirker
vegetasjonssammensetningen i betydelig grad, slik at disse områdene har et annet artsinventar enn Sandbakken. F eks inngår ikke marehalm, østersjørør og flere andre plantearter på de beitede arealene. Tråkk fra beitende dyr kan ved stor intensitet medføre for stor grad av forstyrrelse også for flere av de sjeldne og truede artene av insekter og edderkoppdyr som er funnet på sammenliknbare arealer på Sandbakken.
Samtidig tilfører beitedyrene andre kvaliteter til disse områdene. Blant annet finnes det her en rik fauna av spesialiserte biller, kalt møkkbiller, som er knyttet til kumøkk på sandgrunn. Disse artene har hatt en svært sterk bestandsnedgang i Norge, etter at utmarksbeite på varme sandområder mer eller mindre er opphørt. Disse
naturverdiene er imidlertid lite aktuelle på Sandbakken, siden området ikke beites.
Sandbakken har samlet sett unike naturverdier, ved at området er det eneste lite påvirkede sandstrandområdet som finnes mellom ytre Oslofjord og Lista.
De aller fleste andre sandstrender i Sør-Norge er svært preget av intensiv bruk til bading, soling og andre typer friluftsliv. Slik bruk har gjort at en rekke arter av både planter, insekter og edderkoppdyr er borte fra de fleste aktuelle levesteder i landet. Disse artene har fremdeles intakte bestander på Sandbakken.
Det bør nevnes at for enkelte av verneverdiene som finnes på Sandbakken ligger viktige forekomster utenfor verneområdets grenser. Dette gjelder bl.a. strandtorn (ett eksemplar like utenfor grensen i sør, samt en opprinnelig plantet forekomst noe lenger sør), og spesielt strandmaurløve. For den sistnevnte arten viste undersøkelser i 2008 at omtrent halvparten av bestanden på Sandbakken fantes utenfor grensene til verneområdet (Endrestøl 2008). Grunneierne bør oppfordres til å ta vare på disse forekomstene, da de bidrar til den langsiktige overlevelsen av artene generelt i området.
5.2 Overordnede bevaringsmål
I følge verneforskriften for Sandbakken naturreservat er formålet med vernet å
”bevare et naturområde med sitt biologiske mangfold i form av spesielle naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Området har særskilt
vitenskapelig verdi som nasjonalt referanseområde for sørlig, varmekjær
sandkystvegetasjon og er egenartet i form av en stor, velutviklet sandstrand med forekomst av flere sjeldne arter av planter og insekter”.
Ny kunnskap om artsforekomster i området gjort i 2009 supplerer og forsterker kunnskapen om naturverdiene som var grunnlaget for at området ble vernet som naturreservat.
Overordnede bevaringsmål for Sandbakken er:
1. Ivareta arealene med intakt sandkystvegetasjon, med truede vegetasjonstyper som er levested for en rekke truede og sårbare arter av planter, insekter og edderkoppdyr.
2. Slitasje som følge av motorisert ferdsel og tråkk skal ikke redusere verneverdiene i området.
3. Fremmede arter skal ikke forekomme i området.
5.3 Trusler mot verneverdiene
5.3.1 Gjengroing
Gjengroing av de indre delene av området med trær og busker (primært furu og osp) kan true deler av de åpne sandfeltene med tilhørende verneverdier. Deler av disse oppslagene fjernes jevnlig av grunneierne for å opprettholde sikt og solforhold. Det er sammenfallende interesser mellom ivaretakelse av verneverdiene og grunneiernes behov for rydding av vegetasjon.
Deler av området har i følge opplysninger fra grunneierne endret karakter de siste to tiårene, med større andel gras, samtidig som rynkerose har etablert seg i området.
Gjengroing med gras og urter kan på mellomlang sikt utgjøre en trussel for de åpne søkkene uten sammenhengende vegetasjon som finnes på flata innenfor
erosjonskanten enkelte steder. Disse er trolig oppstått etter en eller annen form for forstyrrelse, og er kanskje avhengige av gjentatt forstyrrelse for å holdes åpne, og dermed fremdeles være levested f eks for sandmaurløve og andre truede arter av insekter og edderkopper. Tilstanden til søkkene bør overvåkes, men tiltak er trolig ikke nødvendig slik situasjonen er i dag.
Figur 9. Oppslag av unge furuer med mer i bakkant av verneområdet. Foto: Fylkesmannen i Telemark v/ Trond Eirik Silsand
5.3.2 Fremmede arter
I dag finnes rynkerose med én større klon i området, men også enkelte småplanter (se kap 2.7 og vedlegg 5). Dersom arten ikke fjernes vil den etter hvert komme til å dekke stadig større arealer, både gjennom rotskudd og ved nyetablering med frø.
Dette utgjør en akutt og økende trussel mot verneverdiene i området.
5.3.3 Slitasje
Verneverdiene i området er generelt svært sårbare for slitasje, både i form av motorferdsel (traktorkjøring o.l.) og tråkk fra ulike former for friluftsliv (se ramme i kapittel 5.1).
Omfanget av kjøring med motorisert redskap er i dag begrenset, og med dagens omfang utgjør slik kjøring trolig ikke en alvorlig trussel mot verneverdiene. Se likevel kap 3.2.
Alminnelig ferdsel og tråkk i området er relativt begrenset, sammenliknet med
situasjonen i landskapsvernområdet lenger nord. Området benyttes hovedsakelig av grunneierne, til f eks bading, soling etc. Med dagens omfang medfører heller ikke slik bruk noen trussel av betydning mot verneverdiene. Situasjonen bør likevel
overvåkes, spesielt på arealer med eksponert sand som har de største verneverdiene.
5.4 Bevaringsmål, tilstand og tiltak
Verneområdet deles ikke inn i soner, da området er relativt lite og ensartet. Se vedlegg 3 (flyfoto) og områdebeskrivelse i kapittel 2.
Bevaringsmål
1. Arealene med åpen sandkystvegetasjon av ulike typer skal opprettholdes og økes noe, slik at åpne vegetasjonstyper dekker nåværende arealer med ungskog/kratt.
Trær og busker utenom etablerte, eldre furutrær (brysthøydediameter minst 20 cm) skal ikke forekomme.
2. Motorferdsel skal holdes på et minimum, og skal ikke forekomme utenfor
definerte, kartfestede traseer som følger nye dispensasjoner fra verneforskriften (jfr kapittel 3.2).
3. Slitasje som følge av tråkk skal ikke være mer omfattende enn situasjonen i 2009 (jfr vedlegg 4).
4. Det skal ikke forekomme bålbrenning i området (f eks ved håndtering av hogstavfall fra fritidseiendommene).
5. Strandtorn skal forekomme med en bestand på minst 50 individer (inkludert sterile planter), hvorav minst 15 skal sette frø (fertile planter).
6. Trakter av strandmaurløve skal forekomme med en viss tetthet (<10 m mellom traktene) på minimum 0,5 daa
7. Strandmurerbie skal kunne påvises i området med minst ti voksne individer.
8. Rynkerose skal ikke forekomme.
Tilstand
1. Yngre trær i tette oppslag og med spredte frøtrær/rotskudd forekommer spesielt ved grensa mellom 29/323 og 29/39, samt på søndre halvdel av 29/39 og et stykke inn på 29/66 (fram til eksisterende haug med hogstavfall). I nordre del av verneområdet forekommer kun spredte, enkeltstående trær av overveiende større dimensjoner.
2. Det er per 2009 en strekning på ca 20 m som har synlige kjørespor i området (figur 5 og vedlegg 4). Det er per 2010 ikke definerte traseer for kjøring ved gjeldende dispensasjoner fra verneforskriften.
3. Synlige tråkk/stier finnes i 2009 over en lengde på ca 250 meter i søndre del av verneområdet (figur 7 og vedlegg 4). Kun punktvis er vegetasjonsdekket skadd slik at det er åpen sand i sporet.
4. Bålbrenning forekommer ikke i området i dag, da hogstavfall håndteres på annen måte.
5. Strandtorn ca 40 individer 2009; ca 10 fertile planter (anslag).
6. Strandmaurløve forekom med angitt tetthet på 0,55 daa i 2008 (Endrestøl 2008).
7. Strandmurerbie har i 2009 en bestand på minst 10 individer (Frode Ødegaard pers medd).
8. Ett større individ av rynkerose finnes i dag, med en størrelse på ca 7x10 m (figur 4). Videre finnes fire småplanter. Se kart i vedlegg 5.
Figur 10. Strandmurerbie fanget på Sandbakken. Foto: Oddvar Hanssen, NINA.
Tiltak
1. Fjerne alle busker og småtrær (brysthøydediameter under 20 cm). Også større trær kan tas ut etter ønske fra grunneierne. Alt hogstavfall fjernes, og tillates ikke mellomlagret i verneområdet for å unngå gjødslingseffekt.
4. Håndtering av hogstavfall ved mellomlagring utenfor verneområdet, flishogging og bortkjøring videreføres.
5. Det utarbeides en egen tiltaksplan for å fremme rekruttering av strandtorn som oppfølging av handlingsplan for arten (forventes ferdigstilt i 2010).
8. Fjerne rynkerose etter anbefalt metode. Alt plantemateriale fjernes fra området.
Figur 11. Vinterstemning på Sandbakken – februar 2009. Foto: Trond Eirik Silsand
5.4.1 Informasjon og tilrettelegging
• Det utarbeids informasjonsmateriell til grunneierne om verneverdiene i området og hvordan disse kan ivaretas.
• Det settes ikke i verk tiltak som kan bidra til økt bruksfrekvens, f eks ved informasjon eller annen tilrettelegging for allmennheten.
5.4.2 Overvåking og kartlegging
Som oppfølging av bevaringsmål er følgende overvåking aktuell:
• Gjentatt registrering av insekter og edderkoppdyr med jevne mellomrom
• Ruteanalyser i vegetasjon i et utvalg av vegetasjonstypene jfr kap 2.4.
• Overvåking av rødlistede karplanter – strandtorn, østersjørør, sodaurt m fl
• Overvåking av rynkerose
• Overvåke slitasje som følge av friluftsliv og motorferdsel
5.5 Tiltaksplan
Tiltaksplan med prioritering av tiltak, tidshorisont og antatte kostnader framgår av tabell 1.
Tabell 1: Tiltaksplan Sandbakken naturreservat for perioden 2010-2014
Prioritet Tiltak 2010 2011 2012 2013 2014
1 Fjerne rynkerose – oppfølging i minst to år med evt gjentatt fjerning
10000 5000 5000
2 Årlig fliskutting og
bortkjøring av hogstavfall som alternativ til brenning i området
6000 14000* 8000 8000 8000
3 Fjerne trær og busker;
fliskutting og bortkjøring 3000 5000 5000
4 Overvåke strandtorn og
rynkerose 2500 2500 2500 2500 2500
5 Utarbeide
informasjonsmateriell 20000
6 Lage plan for og gjennomføre økt
rekruttering av strandtorn, i Sandbakken NR og del av Jomfruland LVO
25000 25000
7 Ruteanalyse av
vegetasjon etter nærmere metodikk (avventes)
20000
8 Re-inventering insekter og
edderkopper 20000
SUM KOSTNADER 21.500 71.500 60.500 15.500 30.500
*Inkludert bortkjøring av eldre haug med hageavfall sør i området Finansiering
Tiltakene med prioritet 1-5, 7 og 8 finansieres av DN gjennom Fylkesmannen i Telemark
Tiltak med prioritet 6 finansieres av DN gjennom Fylkesmannen i Vest-Agder (tiltaket er en del av nasjonal handlingsplan for
5.6 Evaluering av forvaltningsplanen
På bakgrunn av bl.a. overvåking av bevaringsmålene gjennom planperioden (til og med 2014 jfr tiltakplanen) må forvaltningsplanen evalueres, og ny tiltaksplan
utarbeides i løpet av 2014, gjeldende fra og med 2015. Eventuelt kan hele
forvaltningsplanen revideres i 2014 dersom evalueringen viser behov for dette. Blant aktuelle temaer som bør vurderes nærmere er utviklingen i ferdsel/slitasje, og behov for tiltak knyttet til informasjon og/eller kanalisering.
6. Litteratur
ArtDatabanken http://www.artdata.slu.se artsdatabanken http://www.artsdatabanken.no
Direktoratet for naturforvaltning under arbeid. Handlingsplan for strandtorn Eryngium maritimum.
Endrestøl, A. 2008. Supplerende insektsundersøkelser i Telemark - Sandbakken og Langøya 2008. Rapport, Fylkesmannen i Telemark. 25 s.
Fremstad, E. 1997: Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12. 279 s.
Fremstad, E. og Moen, A. (red.) 2001. Truete vegetasjonstyper i Norge. – NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. bot. Ser. 2001-4: 1-231.
Hesjedal, O. 1973. Vegetasjonskartlegging. Norges landbrukshøyskole (NLH), Ås.
Hofsten, J. og Vevle, O. 1982. Vegetasjonskart Jomfruland. ”Prosjekt temakart, Telemark”. Arbeidsrapport nr 8.
Lundberg, A. og Rydgren, K. 1994. Havstrand på Sørøstlandet. Regionale trekk og botaniske verdier. – NINA Forskningsrapport 47: 1-222.
