• No results found

Rusk i leverprøver – ikke alltid et ufarlig funn

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Rusk i leverprøver – ikke alltid et ufarlig funn"

Copied!
33
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Rusk i leverprøver – ikke alltid et ufarlig funn

John Willy Haukeland, overlege PhD

Gastromedisinsk avdeling, Medisinsk klinikk

Oslo universitetssykehus

(2)

Disposisjon

• Hva prøvene representerer

• Den kliniske setting

• Årsaker til kronisk forhøyede leverprøver

(3)

Proteinsyntese Detoksifisering

Ekskresjon

Energistoffskiftet

Del av

immunforsvaret

Koagulasjon

(4)

Viktig å skille mellom

skademarkører og funksjonsmarkører

(5)

Viktig å skille mellom

skademarkører og funksjonsmarkører

Skademarkører

Type skade/stress ALAT ↑ Hepatocytt

ASAT ↑ Hepatocytt

(6)

Viktig å skille mellom

skademarkører og funksjonsmarkører

Skademarkører

Type skade/stress ALAT ↑ Hepatocytt

ASAT ↑ Hepatocytt

ALP ↑ Gallegangsepitel

GT ↑ Gallegangsepitel

(7)

Viktig å skille mellom

skademarkører og funksjonsmarkører

Skademarkører

Type skade/stress ALAT ↑ Hepatocytt

ASAT ↑ Hepatocytt

ALP ↑ Gallegangsepitel

GT ↑ Gallegangsepitel

Ferritin ↑ Leversteatose

(8)

Viktig å skille mellom

skademarkører og funksjonsmarkører

Skademarkører

Type skade/stress Annen forklaring ALAT ↑ Hepatocytt

ASAT ↑ Hepatocytt Muskel, nyre

ALP ↑ Gallegangsepitel

GT ↑ Gallegangsepitel

Ferritin ↑ Leversteatose

(9)

Viktig å skille mellom

skademarkører og funksjonsmarkører

Skademarkører

Type skade/stress Annen forklaring ALAT ↑ Hepatocytt

ASAT ↑ Hepatocytt Muskel, nyre

ALP ↑ Gallegangsepitel Beinvev

GT ↑ Gallegangsepitel

Ferritin ↑ Leversteatose

(10)

Viktig å skille mellom

skademarkører og funksjonsmarkører

Skademarkører

Type skade/stress Annen forklaring ALAT ↑ Hepatocytt

ASAT ↑ Hepatocytt Muskel, nyre

ALP ↑ Gallegangsepitel Beinvev

GT ↑ Gallegangsepitel Induserbart av alkohol og medik.

Ferritin ↑ Leversteatose

(11)

Viktig å skille mellom

skademarkører og funksjonsmarkører

Skademarkører

Type skade/stress Annen forklaring ALAT ↑ Hepatocytt

ASAT ↑ Hepatocytt Muskel, nyre

ALP ↑ Gallegangsepitel Beinvev

GT ↑ Gallegangsepitel Induserbart av alkohol og medik.

Ferritin ↑ Leversteatose Jernlagre

(12)

Funksjonsmarkører

Type funksjon

INR ↑ Syntese

Albumin ↓ Syntese

(13)

Funksjonsmarkører

Type funksjon

INR ↑ Syntese

Albumin ↓ Syntese

Bilirubin ↑ Ekskresjon

(14)

Funksjonsmarkører

Type funksjon

INR ↑ Syntese

Albumin ↓ Syntese

Bilirubin ↑ Ekskresjon

Blodplater ↓ Syntese (trombopoeitin)

Hypersplenisme

(15)

Funksjonsmarkører

Type funksjon Annen forklaring

INR ↑ Syntese K-vitamin-mangel

Albumin ↓ Syntese

Bilirubin ↑ Ekskresjon

Blodplater ↓ Syntese (trombopoeitin)

Hypersplenisme

(16)

Funksjonsmarkører

Type funksjon Annen forklaring

INR ↑ Syntese K-vitamin-mangel

Albumin ↓ Syntese Malnutrisjon

Inflammasjon Proteintap Bilirubin ↑ Ekskresjon

Blodplater ↓ Syntese (trombopoeitin)

Hypersplenisme

(17)

Funksjonsmarkører

Type funksjon Annen forklaring

INR ↑ Syntese K-vitamin-mangel

Albumin ↓ Syntese Malnutrisjon

Inflammasjon Proteintap

Bilirubin ↑ Ekskresjon Hemolyse

Gilbert syndrom Blodplater ↓ Syntese (trombopoeitin)

Hypersplenisme

(18)

Funksjonsmarkører

Type funksjon Annen forklaring

INR ↑ Syntese K-vitamin-mangel

Albumin ↓ Syntese Malnutrisjon

Inflammasjon Proteintap

Bilirubin ↑ Ekskresjon Hemolyse

Gilbert syndrom Blodplater ↓ Syntese (trombopoeitin)

Hypersplenisme Alkohol, medikamenter

Beinmargsvikt

(19)

Hva er den kliniske setting ?

• Akutt eller kronisk sykdom - gamle prøvesvar kan være nyttige

• Ledsagende symptomer

• Skademønster

– Hepatocyttskade?

– Galleveisskade?

– Utfall i funksjonsmarkørene

(20)

Hva er den kliniske setting ?

• Akutt eller kronisk sykdom - gamle prøvesvar kan være nyttige

• Ledsagende symptomer

• Skademønster

– Hepatocyttskade?

– Galleveisskade?

– Utfall i funksjonsmarkørene

– Endring over tid

(21)

0 15 30 45 60 75 90

0 75 150 225 300 375

1 4 7 10 13 16 19 22

Bilirubin ALAT

Dager

Diagramtittel

ALAT Bilirubin

Kasus 1: 19 år gammel jente

• Følt seg syk i en uke

– Feber/hodepine – Slapp/uvel

– Nedsatt matlyst – Litt sår i halsen – ALAT 312

Bilirubin 35

0 15 30 45 60 75 90

0 75 150 225 300 375

1 4 7 10 13 16 19 22

Bilirubin ALAT

Dager

Diagramtittel ALAT Bilirubin

0 15 30 45 60 75 90

0 75 150 225 300 375

1 4 7 10 13 16 19 22

Bilirubin ALAT

Dager

Diagramtittel

ALAT Bilirubin

(22)

Kasus 2: 67 år gammel dame

• Tidligere sykdommer

– Abdominal fedme – Diabetes type II (5 år) – Hypertensjon (15 år)

• Aktuelt

– Asteni

– Vekttap (90 → 85 kg) – Ødemer i u.x.

• Stimulantia

• ASAT 73 ↑

• ALAT 43

• ASAT/ALAT-ratio 1,7

• ALP 97

• Bilirubin 17

• INR 1,2

• Albumin 38

• Plater 139 (↓)

(23)

• Ultralyd øvre abdomen

– Litt stor venstre leverlapp – Forstørret milt (15 cm)

• Elastografi (lever stivhet): 25 kPa

– Cut-off for cirrhose 13 Kpa

Palmart erytem

Spider naevi

• ASAT/ALAT-ratio er nyttig når en eller begge er lett/moderat forhøyet over tid

• Verdier > 1 indikerer

– levercirrhose

– høyt alkoholkonsum

(24)

Kasus 3: Tidligere frisk 58 år gammel mann

• Siste 2-3 uker

– Økende icterus – Økende kløe ↑↑

– Lett redusert almentilstand – Ikke smerter

• Stimulantia

– Moderat alkohol – 15 sigaretter daglig

• ALP 573 ↑↑↑

• GT 872 ↑↑↑

• ASAT 74 (↑)

• ALAT 94 (↑)

• INR 1,2

• Bilirubin 165 ↑↑↑

• Albumin 38

• Plater 237

• Dominans av ALP og GT forhøyelse tyder på gallegangskade

(25)

De 5 vanligste årsaker til kronisk leversykdom

• Alkoholisk leversykdom

• Nonalkoholisk fettlever

• Kronisk viral hepatitt

• Immunologiske leversykdommer

(26)

Alkoholisk leversykdom

PEth (Fosfatidyletanol) reflekterer forbruket siste 2-3 uker

(27)

Nonalkoholisk fettleversykdom (NAFLD)

• Leverens manifestasjon ved metabolsk syndrom

• Vurder:

– Slekstbelastning

– Abdominal fedme/BMI – Diabetes

– Hypertensjon

– Dyslipidemi

(28)

Kronisk viral hepatitt

• Hepatitt B (serologi + HBV DNA)

– Vaksinert

– Eksponert, men frisk – Inaktiv bærer

– Kronisk aktiv hepatitt

• Hepatitt C

(29)

Immunologiske leversykdommer

Immunologiske prøver sentralt i utredningen:

• Autoimmun hepatitt

→ langvarig immunsupresjon

(30)

Immunologiske leversykdommer

Immunologiske prøver sentralt i utredningen:

• Autoimmun hepatitt

→ langvarig immunsupresjon

• Primær biliær cholangitt

→ livslang ursodeoksykolsyre

• Primær scleroserende cholangitt (assosiert med IBD)

→ ingen medikamentell

(31)

Immunologiske leversykdommer

Immunologiske prøver sentralt i utredningen:

• Autoimmun hepatitt

→ langvarig immunsupresjon

• Primær biliær cholangitt

→ livslang ursodeoksykolsyre

• Primær scleroserende cholangitt (assosiert med IBD)

→ ingen medikamentell terapi

(32)

Hemokromatose

• Genetisk sykdom som rammer 0,5 % av befolkningen

• Defekt inhibisjon av duodenal jernabsorbsjon

• Diagnose

– Ferritin ↑

– Jernmetning ↑ (serum jern/total jernbindingskapasitet)

– Gentest

(33)

Oppsummering

• Klinisk kontekst?

• Vurder skade- og funksjonsmarkører separat

• Gamle prøvesvar?

• Normale transaminaser og funksjonsmarkører utelukker ikke cirrhose

• Vedf kronisk forhøyelse av leverprøver

– Start utredning av de vanligste årsaker

– Henvis spesialist

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Konklusjon: Denne studien underbygger funn frå tidlegare forsking som har ikkje har funne samanheng mellom potensielle traumatiske opplevingar i barndom og kroniske muskel- og

Denne gruppen hadde et mer alvorlig sykdomsbilde, med både høyre Child Pugh og MELD‐score, de hadde også høyere ASAT/ALAT‐ratio enn de uten alkoholrelatert leversykdom, men vi

Til bildegruppe II, med de neste 8 bildene, fi kk utvalg B tilleggs- informasjon som forklarte den økologiske begrunnelsen for å bevare strukturene som ble vist på

(eller annen antatt retensjonstid?), (Dette vil indikere en blokkering (tilstopping) av avfall/rusk eller sediment ved innløpet eller at anlegget har en utløpkomponent med

I læreboka Statistikk for universiteter og høgskoler står det: «Type I-feil kalles også forkastingsfeil, fordi det betyr at vi feilaktig forkaster nullhypotesen.. Type II-feil

Vår erfaring tilsier at 15–20 % av pasienter som henvises for refraktær epilepsi til Spesialsykehuset for epilepsi (SSE), viser seg e er ny diagnostisk utredning å ha en epilepsi

Dette mener vi er en påfallende påstand – vi oppfatter at riktig diagnose og godt resultat bekreftes når symptomene forsvinner etter operasjon.. Vi er klar over at symptomene

Vi kommer således ved hjelp av relativt enkle metoder langt på veien til å få en sikker hjertesviktdiagnose og videre til å kunne skjelne mellom årsaker som klaffesykdom,