Rehabiliteringstjenesteforskning i et medisinsk perspektiv

(1)

Rehabiliteringstjenesteforskning i et medisinsk perspektiv

Cecilie Røe

(2)

• Tradisjonelt omfatter medisin diagnosesetting og behandling

(3)

ICF

b1 b130 b134 b152 b180 b1801

•

• s299 s710 s720 s730 s73001 s73011

•

• d170 d230 d360 d410 d415 d430

•

•e110 e115 e120 e125 e135

Helsetilstand (sykdom eller lidelse)

Kroppsfunksjoner

og -strukturer Aktiviteter Deltagelse

Miljøfaktorer Personlige faktorer

ICD 10

(4)

Medisin opphav til rehabilitering?

• Barnerehabiliteringen- 1800 tallet med ernæring, trening og disiplinære tiltak

(5)

• Kunnskap om sammenheng mellom virus, bakterier, sosiale forhold og sykdom utviklet seg på 1900 tallet

(6)

• Verdenskrigene og polioepidemiene medførte at hjelpemidler ble satt på dagsordenen

(7)

Trender i dagens medisin

– Kortere liggetid og redusert institusjonalisering – Kunnskap om at samvirke mellom tiltak bedrer

effekt (intensivbehandling)

TIDLIG REHABILITERING

(8)

Trender

• Kunnskap og fokus om langtidskonsekvenser av sykdom (f eks kreft)

• Samfunnets krav til helsetjenesten om mer enn livreddende behandling

DELTAKELSE OG LIVSKVALITET

”Et reddet liv skal også leves” –Sosial og helsedirektoratet 2005

(9)

Kva er rehabilitering?

Rehabilitering blir i denne meldinga forstått som tidsavgrensa, planlagde prosessar med klare mål og verkemiddel, der fleire aktørar samarbeider om å gi nødvendig assistanse til brukaren sin eigen innsats for å oppnå best mogelig funksjons- og meistringsevne,

sjølvstende og deltaking sosialt og i samfunnet

Stortingsmelding 21.

(10)

Hva er tjenesteforskning?

• Norges Forskningsråd har gitt følgende

”definisjon”:

Forskning for å øke kunnskap om effektiv organisering og styring, samt effektiv og rettferdig ressursfordeling

(11)

Hva er rehabiliteringstjeneste

forskning i et medisinsk perspektiv på internasjonal basis?

• ”Rehabilitation services research”

• Pubmed (”medisinsk database”)

• 16505 treff

(12)

Omhandler

– Organisering av rehabiliteringstjenester på ulike nivåer og effekt av slik organisering. Relativt få studier på som ser på flere elementer og flere tjenestenivåer.

– Bruk av rehabiliteringstjenester

– Kostnader ved rehabiliteringstjenester

(13)

Helse

(sykdom, skade)

Kontekstuelle faktorer Aktiviteter

Kroppsfunksjoner og

Kroppsstrukturer

Deltakelse Deltakelse

(14)

Helse- sykdom-skade

• Skader

• Sykdommer (akutte, kroniske)

• Helseplager

• Funksjonstap

ALLE ALVORLIGHETSGRADER

(15)

Helse

(sykdom, skade)

(16)

Måleinstrumenter

• Mange studier

• Spenner fra bevegelighet til arbeid

• LIVSKVALITET

• Spenner fra

– Utvikling av – Utprøving av – Evaluering av

(17)

(18)

Helse

(sykdom, skade)

Miljøfaktorer Personlige faktorer Kontekstuelle faktorer

Rehabilitering

Aktiviteter Kroppsfunksjoner

og

(19)

Rehabilitering

• Innhold (ulike tiltak men prosesser i liten grad studert)

• Effekt

– Helsetilstand – Funksjon

– Aktivitet – Deltakelse – LIVSKVALITET

(20)

Helse

(sykdom, skade)

Rehabilitering

og

(21)

Rehabiliteringen

• Profesjonell deltakelse i rehabiliteringen

– Profesjoner telt

– Samarbeidet flere-, tverr eller transprofesjoelt?

– Innhold og omfang i liten grad karakterisert

(22)

Rehabiliteringen

• Bruker, mål og målprosessen

IFC Modellen PREFERANSER

(23)

• Brukeren som ledd i prosessen

• Målprosessen

– Mål

– Prosessen???

– Måloppnåelse og metoder for å evaluere det – Effekt

Holliday- Neurorehabilitation and Repair 2005, Webb-rehabil Psychology 1994

(24)

Helse

sykdom, skade

og

(25)

Hjelpemidler og omgivelser

• Bevegelseshjelpemidler

• Tekniske hjelpemidler

• Familie

• Sosiale relasjoner

• ARBEID

• Fritid

• ICF-holdninger og systemer

(26)

Helse

sykdom, skade

Miljøfaktorer Personlige faktorer

(27)

Helse

(sykdom, skade

Konklusjon

?

(28)

Det medisinske perspektivet et problem

• Hva når det ikke er skade eller sykdom ?

• Hva når funksjonstapet ikke krever medisinsk rehabilitering?

• I hvilken grad er sykdom og funksjonstap

skapt av vårt menneskesyn og ikke en objektiv størrelse

(29)

Hvorfor er det medisinske

perspektivet i rehabilitering likevel så viktig?

• Eks slag og hjerneskaderehabilitering

– Kunnskapsbasert – Tverrfaglig

– Koordinert

– Målrettet og effektstyrt

Evaluert og vist seg kostnadseffektiv også når brukersentrerte mål inkluderes

Indredavik 1999, Andelic 2011, Wade 2005

(30)

Hvorfor er det medisinske perspektivet så viktig

Et eksempel fra traumatisk hjerneskade

• Rottemodell med skade i motorisk cortex (motorisk funksjon forpote)

+

Chondroitinas ABC +

Ingen Spesifikk Generell -trening

Wang and Faucett 2012

(31)

Resultat

• Ingen trening-brukbar forpotefunksjon og motorikk

• Generell trening- ingen forpotefunksjon men god motorikk

• Forpotetrening (m belønning)-normalisert forpotefunksjon, relativt dårlig motorikk

(32)

Hva betyr dette for CHARM?

• Medisinske perspektivet har historisk vært viktig og vil være det for å skaffe nødvendig kunnskap innenfor rehabilitering.

• Et fokus på brukers mål integrert i modeller, evalueringer og intervensjoner vil gi et unikt bidrag

• Brobygging mellom helse og

samfunnsperspektivet nødvendig på veien videre

(33)

Thomas Inman, Bristish Medical Journal 1858, uttalte om myalgi:

”In all the cases that has come to my knowledge, however, the muscular

exertion has been superadded to other causes of debility, loss of blood,

deprivation of food, antiphlogistic medicines etc”

(34)