Hovudkontor Landbruksavdelinga E-post:
Njøsavegen 2, 6863 Leikanger Fjellvegen 11, 6800 Førde [email protected]
Telefon: 57 65 50 00 Postboks 14, 6801 Førde Internett:
Telefaks: 57 65 50 05 Telefon: 57 65 50 00 www.fylkesmannen.no/sfj
Org.nr 974 763 907 Telefaks: 57 72 32 50
Sakshandsamar: Truls H. Folkestad og Bastian Hoffmann Vår dato Vår referanse
Telefon: 577 23 217 og 555 72 147 03.06.2009 2005/4970 - 522.3
E-post: [email protected] og [email protected] Dykkar dato Dykkar referanse Sakshandsamar: Truls H. Folkestad og Bastian Hoffmann 24.04.2009 200903785
Statens landbruksforvaltning Postboks 8140 Dep
0033 Oslo
Søknad frå Hordaland og Sogn og Fjordane om å bli felles føregangsfylke for økologisk frukt- og bærproduksjon
Vi viser til brev frå Statens landbruksforvaltning datert 24.04.2009. Hordaland og Sogn og Fjordane er invitert til å sende inn fullstendig søknad om å bli utpeikt som føregangsfylke for økologisk frukt- og bærproduksjon innan 04.06.2009.
På bakgrunn av drøftingar med faglag og regionale aktørar i dei to fylka, fremjer fylkesmennene i Hordaland og Sogn og Fjordane med dette ein felles søknad om føregangsstatus med særskild ansvar for å utvikle økologisk frukt- og bærproduksjon fram mot 2015.
Bakgrunn for søknaden
Vestlandet har i lange tider vore hovudområdet for produksjon av frukt i Noreg. Bærdyrking har også stor tyngde i våre fylke, med lange tradisjonar for bær til konserves og aukande omfang av bringebær og morellar til konsum gjennom målretta satsing dei seinare åra.
Produksjonen er særleg konsentrert i klimatisk gunstige område langs Hardangerfjorden, Sognefjorden og i Nordfjord. Produksjonen utgjer ein viktig del av sysselsetting i primærnæringa og er ein viktig del av kulturlandskapet og grunnlaget for turisme i områda.
Fagmiljøa er bygd opp kring fruktlager og involverar mesteparten av produsentane i områda.
Rådgjevingstenesta er velfungerande og har stor tillit hjå brukarane. Bioforsk Vest avdeling Ullensvang er hovudsenter for forsking på frukt og bær i Noreg. Njøs Næringsutvikling (tidlegare underavdeling av Bioforsk Vest Ullensvang) har ansvar for utvikling av sortar innan frukt og bær gjennom Graminor. Næringsklynga på Njøs med Økoringen Vest og Indre Sogn Forsøksring har vore sentral i utviklinga av den økologiske produksjonen både i Sogn og Fjordane og på landsplan. Sogn jord- og hagebruksskule er den einaste heiløkologiske jordbruksskulen i Noreg og har stor kunnskap og erfaring med økologisk dyrking av frukt og bær. Det er mellom anna etablert eit økologisk eplefelt til konserves på om lag 23 daa på skulen.
Sogn og Fjordane og Hordaland har også stor utbygd industri på konserves, mellom anna Lerum i Sogndal, Lærdal Grønt, Balholm mosteri og presseri på Aga i Hardanger. I tillegg har vi eit godt utbygd nettverk innafor småskala produksjon av alt frå cider til syltetøy. Det er bygd opp omsetningskanalar både gjennom store nasjonale grossistar og sal til mindre grossistar, mellom anna til skulefrukt, abonnementsal og direktesal. Særleg for økologisk frukt er det etablert eit godt nettverk og system av mindre aktørar. Frukt og bær er nært slekta fagfelt og vert dyrka stort sett i dei same områda. Lagring, pakking, transport, marknadsføring og sal føregår stort sett i dei same systema, med konvensjonell og økologisk frukt side om side. Det er difor naturleg å sameine satsinga på både økologisk frukt og bær. Forskings- og rettleiingstenesta i dei aktuelle områda har også stor erfaring og
nasjonale nettverk og prosjekt på økologisk frukt og bær, ikkje minst på grunn av pilotprosjektet ”Økologisk frukt og bær” (2003-2007).
Hordaland og Sogn og Fjordane har felles handlingsplan for økologisk landbruk for 2006- 2009. Dette har vore ei tenleg ordning då våre to fylke er mykje til felles med omsyn til primærproduksjon og utfordringar innanfor landbruket. Dei to fylkesmannsembeta samarbeider òg tett i utviklinga av turisme knytt til frukt- og bærnæringa gjennom prosjektet
”Frukt og bær rundt neste sving”. Kommunane Balestrand (SF), Aurland (SF), Kvam (Ho) og Voss (Ho) er ØkoLøft-kommunar, og frukt- og bærnæringa er svært viktig i dei tre førstnemnde.
Dei siste åra har fokuset på økologisk fruktproduksjon auka i Hordaland og Sogn og Fjordane, ikkje minst på grunn av auka fokus frå næringa sjølv. Prosjektet ”Norsk økologisk frukt til forbrukar” (2007-2011) er eit samarbeid mellom Gartnerhallen (prosjekteigar), Bioforsk (prosjektleiar), fruktlagra Sognefrukt, Telefrukt og Hardanger Fjordfrukt, Oikos, Norsk Landbruksrådgiving, NILF og fylkesmennene i Hordaland, Sogn og Fjordane og Telemark. Målsettinga i prosjektet er å auke den økologiske fruktproduksjonen i Noreg til 15 % av totalproduksjonen av frukt. Prosjektet blir utfylt av Økoringen Vest sitt SLF-støtta prosjekt ”Økologisk frukt i vekst” (2008-2011), der ein vil jobbe særskild mot dei aktørane som står utanom Gartnerhall- systemet. Det er utstrekt samarbeid mellom aktørar i næringa på tvers av fylkesgrensene og også på nasjonalt plan, ikkje minst når det gjeld økologisk frukt og bær. Begge fylka har elles stor prosjektaktivitet innan økologisk frukt- og bærproduksjon, sjå vedlegg 4.
Gjennomføring av arbeidet som føregangsfylke
For at arbeidet som føregangsfylke skal bli vellukka, er vi avhengig av god organisering og tilstrekkjeleg med tid og kompetanse til ta fatt i utfordringane. Vi vil difor utforme arbeidet som eit prosjekt og tilsette ein prosjektleiar hjå Fylkesmannen, i første omgang for dei tre neste åra. Prosjektleiaren vil ha eit overordna ansvar for samordning, samarbeid, nettverksbygging og formidling, både i høve til vår region og resten av landet. Vi vil også etbalere ei styringsgruppe som kan representere heile verdikjeda.
Prosjektet er presentert med målsettingar, strategiar og tiltaksplan i vedlegg 1.
Kostnadsoverslag og finansieringsbehov for dei aktuelle tiltaka går fram av vedlegg 2.
Prosjektet er utforma på grunnlag av drøftingar med regionale aktørar og med utgangspunkt i gjennomførte eller pågåande relevante prosjekt innanfor økologisk frukt og bær. Vi viser til høvesvis vedlegg 3 og 4.
Økologisk skulefrukt
I brevet frå SLF datert 24.04.2009 er vi utfordra på at søknaden må innehalde tydelege avsetningsstrategiar, her under distribusjon til barnehagar og skuler. Vi viser her til aktuelle strategiar og tiltak i vedlegg 1. Vi viser også til vårt brev datert 31.05.2009 med innspel om ekstraordinære tiltak for å sikre vidare satsing på økologisk skulefrukt gjennom føregangsfylka for økologisk frukt og bær. Sentrale aktørar i ordninga er i ferd med å falle bort på grunn av for dårlege rammevilkår no i utviklingsfasen. Som føregangsfylke innan økologisk frukt og bær vil dette medføra vesentleg dårlegare føresetnader for å følgje opp strategien for økologisk skulefrukt som er formulert i prosjektet. Vi håpar at LMD kan gjere nokre grep for å sikre at ordninga for økologisk skulefrukt kan vidareutviklast som ein del av føregangsfylke- satsinga.
Det etablerte samarbeidet mellom fylkesmennene og i næringa i dei to fylka gjer det naturleg å fremje ein felles søknad om føregangsstatus for økologisk frukt og bær. Målet er å dra aktuelle fruktregionar på landsplan med i samarbeidet etter mal frå Gartnerhallen sitt prosjekt og det tidlegare pilotprosjektet, der kunnskapsbygging, erfaring og oppnådde resultat vil bli gjort tilgjengeleg for alle. Drøftingar med dei ulike aktørane i næringa viser også at det er stort engasjement for å oppnå føregangsstatus for økologisk frukt og bær i Hordaland og Sogn og Fjordane. Den aukande etterspurnaden i marknaden og signala frå styresmaktene gjer at næringa står samla i ønsket om å auke fokuset på økologisk frukt og bær. Ein status som føregangsfylke vil styrke det vidare arbeidet med økologisk hagebruk både i fylka våre og som pådrivar og samarbeidspart på nasjonalt plan.
Med helsing
Vedlegg:
1. Prosjekt med mål, strategiar og tiltak 2. Kostnadsoverslag og finansieringsbehov 3. Regionale aktørar
4. Utfordringar – er stega mot målet!
5. Relevante prosjekt for økologisk frukt og bær
Kopi til
Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO
Åse Vaag Christian Rekkedal
Fungerande landbruksdirektør Hordaland Landbruksdirektør Sogn og Fjordane
Vedlegg 1
Prosjektnamn:
Hordaland og Sogn og Fjordane som føregangsfylke for økologisk frukt- og bærproduksjon Prosjektansvarleg:
Fylkesmennene i Hordaland og Sogn og Fjordane Prosjektleiar:
Skal tilsetjast dersom vi får føregangsstatus Prosjektperiode:
2010-2015 Organisering:
Styringsgruppe: Representantar frå heile verdikjeda. Fylkesmannen som styreleiar.
Referansegruppe: Programstyret for felles handlingsplan for økologisk landbruk i Hordaland og Sogn og Fjordane
Hovudmål:
Som føregangsfylke for økologisk frukt- og bærproduksjon, bidra til auka produksjon og forbruk av norsk økologisk frukt og bær i Noreg.
Delmål:
I. Produksjon: Få fleire til å produsere økologisk frukt og bær i Noreg II. Kunnskap og nettverk: Få oversikt, samle og formidle vidare tilgjengeleg
kunnskap og erfaring opparbeidd gjennom tidlegare og eksisterande prosjekt
III. Distribusjon, produktutvikling, sal: Vidareutvikle eksisterande kanalar for omsetting og sal
Hovudstrategi:
Dra nytte av opparbeidd kunnskap og erfaring, samt nettverk og kanalar som er etablert gjennom satsinga så langt, til å setje i verk målretta tiltak mot sentrale flaskehalsar innanfor produksjon og omsetting.
Mykje av handlingsbehovet er alt ”dekka” av noverande prosjekt eller er gjennomført i tidligare aktivitet. Den største oppgåva som føregangsfylke det første året blir difor å samanstille det som er gjort og gjere opparbeidd kunnskap og erfaring lett tilgjengeleg i høve til den vidare satsinga. Når pågåande prosjekt er gjennomført, kring 2011 for dei fleste, vil vi kunne sjå kva som er igjen av utfordringar som bør løysast gjennom nye prosjekt og tiltak. Prosjektoversikten i vedlegg 4 viser korleis det har vore og vert jobba for å vidareutvikle gode metodar, kompetanse og samankopling av ledda innan distribusjon og sal for at økologiske råvarer skal nå fram til forbrukarane. Vi nemner her Oikos Vest sitt pilotprosjekt ”Økologisk frukt og bærdyrking” (2003-2007), AL Gartnerhallen sitt prosjekt
”Norsk økologisk frukt til forbrukar” (2007-2010) og Økologisk Skulefrukt AS sitt prosjekt
”Mer økologisk frukt i skolen” (2007-2008) som utgjer grunnpilarar for den vidare satsinga.
strategiar som uttrykker dei tre delmåla:
Delmål I: Auka produksjon
40 nye dyrkarar og ca. 870 daa økologisk frukt og bær i 2015 er eit realistisk mål
I dei økologiske dyrkarmiljøa i Hordaland og Sogn og Fjordane er det rundt 60 økodyrkarar med snittareal på 4,5 dekar. Samstundes viser karenstal frå Debio at snittet kan auke til over 8 dekar i 2011. Dette bidreg til at samla tal for økologisk frukt og bær i 2011 vil vere nesten 700 dekar. I tillegg veit vi at det er aukande interesse for satsing på profesjonell økologisk produksjon blant dei konvensjonelle dyrkarane. Ut i frå lokal kjennskap meiner vi at det er realistisk å få med rundt 40 nye dyrkarar dei neste 3-4 åra.
Samstundes blir det vektlagt i satsinga vår at dei som legg om skal ta i bruk eit vesentleg areal som viser igjen på volumstatistikken. Vi stipulerer såleis at dei rundt 40 nye dyrkarane til saman kan bidra med økologiske frukt- og bærareal på om lag 170 dekar.
Samla sett meiner vi såleis at ei realistisk målsetting for produksjonen vil vere om lag 870 dekar økologisk frukt og bær i 2015, eller om lag 6 % av det samla frukt- og bærarealet vårt.
Vi har fokusert på måloppnåing i vestlandsfylka, men dersom opplegg og arbeidsmetodar fungerer, vil dette ha overføringsverdi for andre relevante fylke og prosjekt på økologisk frukt og bær.
Delmål I:
• Motivere dyrkarar til omlegging/nyplanting og følgje opp dyrkarar som har lagt om
• Auke avling og kvalitet på økologisk frukt og bær
Delmål II:
• Utvikle føregangsfylket som ein ressurs for utvikling av økologisk frukt- og bærdyrking for heile landet gjennom å bygge opp eit kompetansenettverk på landsbasis med forankring i føregangsfylket
• Synleggjere flaskehalsar som må løysast på nasjonalt nivå etter evaluering av pågåande prosjekt
Delmål III:
• Effektiv og sikker omsetning av eit auka volum av norskprodusert økologisk frukt og bær
• Vidareutvikle eksisterande kanalar for omsetjing, mellom anna økologisk skulefrukt
Delmål II: Kunnskap og nettverk
Kunnskap innan økologisk frukt og bær - til nytte for heile landet – nettverk på landsbasis Samstundes som det vert jobba på produksjonssida, ønskjer vi å bidra til at den noverande kunnskapen i rettleiingstenesta og forskingssentra blir gjort endå meir tilgjengeleg for heile landet.. God kunnskap blant alle aktørar vil vere nøkkelen til at vi når målet òg på landsbasis. Utviklingsarbeidet innan økologisk produksjon må skje på eit breitt grunnlag. For å sikre mest mogleg effektiv ressursbruk, ønskjer vi å kople saman kunnskapsressursane i landet vårt til eit ”interregionalt kompetansenettverk for økologisk frukt og bær” med mål om eit ”fruktbart” samarbeid på landsbasis. Kunnskapen vil bli gjort tilgjengeleg via allereie etablerte nettstader som Hagis og Agropub.
Det skal tilsetjast ein prosjektleiar som skal skaffa oversikt over kva som er av tilgjengeleg kunnskap, kva som er på gong av relevante prosjekt og dertil resultat, koordinere innsatsen og bidra til kunnskapsformidling. I staden for å byggja opp enno ein kanal for informasjon, vil vi nytte allereie eksisterande nettverkt for relevant (økologisk) frukt og bær informasjon.
Delmål III: Distribusjon, produktutvikling, sal
Distribusjon av frukt og bær frå små og storskala produsentar til dagligvarebutikkar, supermarkkjedar, skuler/ barnehagar og reiseliv der forbrukar og storforbrukar etterspør.
Per i dag er det for lite norskprodusert økologisk frukt og bær til å dekke den norske marknaden og etterspurnaden. Den største utfordringa er difor å få opp produksjonen. Vi må likevel heile tida tenkje heilkjede- prosjekt, der både produksjon og marknad er med i verdikjeda.
Det er allereie gode etablerte kanalar for mottak, pakking, lagring, omsetting og sal også for økologisk frukt og bær. Fruktproduksjonen er sentrert til 4 store fruktmiljø kring fruktlager i Telemark, Hardanger og Sogn. I tillegg har Lier ein stor produksjon og eit fellespakkeri er på trappene. Mottak, lagring, handtering, pakking og sal for økologisk vare skil seg lite frå konvensjonell vare. Økologiske bær som er mindre utbreidd per i dag, og her er det tilsvarande systemet for distribusjon og sal ikkje godt nok.
Den økologiske frukta går i dag ut til daglegvarehandelen, til økologisk skulefrukt, abonnementsal og til gardsbutikkar mv. Mange aktørar og ledd er interessert i meir norsk økologisk vare. Dei ulike aktørane etterspør ulike storleikar, kvalitetar og sortar av frukt, slik at ein ved å auke total mengde produsert vare vil stette krava til fleire aktørar samstundes. Som føregangsfylke vil Hordaland og Sogn og Fjordane få eit særskilt ansvar til å følgje opp økologisk skulefrukt, som har lang tradisjon med levering av økologisk frukt av god kvalitet frå regionen i sitt system. Som skulefrukt ønskjer ein mindre storleikar enn til dømes det butikkjedene ønskjer, slik at ein ved å sortere etter kva marknad ein skal levere til, også kan oppnå maksimal avsetning av frukt og lønsemd for dyrkar. Storhushaldning er også ein interessant marknad for økologisk, der ein kan nytte større storleikar på frukta enn i skulefrukt og til butikk. Prisen produsenten får for økologisk frukt, er varierande. Nokre omsetningsledd ønskjer å betale mindre for økologisk vare enn for tilsvarande konvensjonell vare. Andre omsetningsledd betalar bra, inkludert frukt til konserves (press) til mellom anna Balholm Mosteri. Mosteriet har eit eige opplegg i samarbeid med Godt Brød-kjeda med betaling av god pris også for karensfrukt, som er med å stimulera til ytterlegare omlegging og produksjon. God nok
volum.
Det første som kjem på marknaden av større omlagt produksjon siste åra, er økologisk plomme. Auka i volum kjem i COOP- og BAMA-systemet og det må jobbast aktivt med innsal i butikk, eigna emballasje etc. Plommer er i motsetning til eple ei sensitiv vare som må raskt ut i butikk og omsetjast raskt. Ei uavbrutt kjølekjede er særs viktig med tanke på slike produkt. Eit nytt innvilga prosjekt frå Omsetningsrådet gjennom Grøntprodusentenes Samarbeidsråd (GPS) tek tak i dette med auka kvalitet gjennom rett haustetid, optimal kjøling og lagringsforhold i første omgong for eple. Det er ønskjeleg med både utvida brukstid og sesong for norsk vare.
Gjennom Økoløft- kommunane blir det også jobba med auka produksjon og forbruk av økologisk. Mellom anna har Balestrand kommune ved prosjektleiar Jon Asbjørn Målsnes tatt direkte kontakt med einskildprodusentar for å informera om økologisk fruktproduksjon og for å få fleire til å leggja om og plante nytt. Arbeidsmåten og
”misjoneringa” har hatt særs god effekt, og er ein mal som bør prøvast ut i fleire kommunar/fylker.
Vi vet frå andre døme at det er særs effektiv når fruktlagra og BAMA, ICA og COOP tar direkte kontakt med produsentane for å drøfte omlegging til økologisk.
Sidan talmaterialet for produksjon og sal av økologisk frukt og bær i Noreg er særs mangelfullt og produksjonen totalt sett liten, er det vanskeleg å setja eit konkret mål for volum produsert innan 2015. For Hordaland og Sogn og Fjordane sin del har til dømes.mengde produsert økologisk eple siste år fordelt på alle system, totalt lege på ca 25-30 tonn og for landsplan kanskje på det tredoble. Kor mange butikkar og kjeder ein kjem inn i, er også avhengig av tilgjengeleg volum. Berre i ØkoDirekt AS sitt system (økologisk skulefrukt) er det estimert eit behov på 8 tonn for å kunne forsyne 6000 elevar med 100% økologisk frukt i norsk sesong. Det er lettare å operere med eit arealmål, sjølv om dette ikkje er dekkande, for å seie noko om volum/mengde produsert. Nokre areal er ekstensivt drivne og ber lite frukt/bær, men målet er ein meir profesjonell produksjon basert på moderne teknikkar. Fleire pågåande forskingsprosjekt og utprøvingar vil gje svar på korleis dette best kan gjerast.
Som føregangsfylke vil vi ta eit sterkt medansvar for at dei nasjonale målsettingane vert nådd, både på regionalt og nasjonalt nivå. Utviklinga i våre fylke står i nær samanheng med utviklinga nasjonalt, då mykje av vår marknad for omsetting er på nasjonalt plan.
Per i dag er det stor underdekning i marknaden i Noreg, særleg for eple. Samstundes blir stadig større mengder av økologisk vare importert. Potensialet for sal av norsk økologisk frukt og bær er ukjent. Det finst ikkje fullstendig talmateriale over økologisk import for frukt og bær, då dette vert importert under same tollnummer som konvensjonell vare og dermed ikkje kan skiljast ut på ein enkel måte. Forbruksundersøkingar viser at økologisk frukt og grønt er basisvarer som forbrukar forventar å finna økologisk utval av i butikkane der dei handlar til dagleg. Oikos prosjektet ”80 i 08” i Coop Mega har vist at berre meieri- og mjølvarer er større enn økologisk frukt og grønt i verdi og mengde. Totalt økologisk sal i Noreg utgjer kring 1% av konvensjonelt. I tillegg utgjer omsetting gjennom andre system som til dømes skulefrukt, abonnementsal og gardsbutikkar ein vesentleg del av total produksjon per i dag.
Tiltaksplan:
Delmål 1.1. Motivere dyrkarar til omlegging og følgje opp dyrkarar som har lagt om
Tiltak: Status og behov Ansvarleg
a) Informere dyrkarane om kva produkt marknaden etterspør og oppmode dyrkarane til å auke produksjonen av desse utvalde produkta
b) Informere dyrkarane om prisar, kvalitetskrav og om økonomisk lønsam drift og korleis kvalitetssikre denne c) Gje offentleg støtte ved
nyetablering av økologiske frukthagar. Setje krav om minst 5 dekar
d) Sikre avsetning/foredling på frukt der kvaliteten ikkje er god nok til at det kan seljast til friskkonsum e) Rådgjeving og oppfølging av
dyrkarar som legg om til økologisk drift
f) Skaffe kunnskap som kan gi grunnlag for godkjenning av aktuelle økologiske innsatsfaktorar i Noreg.
g) Ekstra oppfølging av gratis førstegangsråd
h) Inntil 50 % omleggingstilskot til rydding og nyetablering av økologiske plantefelt.
i) Kompetansehevande tiltak som kurs og studietur til Sveits og Tyskland for alle aktørar frå jord til bord.
Å få fleire dyrkarar til å legga om/planta nytt økologisk er prioritet nummer 1. Til dette kan nyttast mal etter kva Økoløft Balestrand ved Jon Asbjørn Målsnes (prosjektleiar/ fruktlagerstyrar/
økofruktdyrkar har gjort). Han har drive målretta oppsøkande verksemd til aktuelle produsentar for å informera om økologisk fruktdyrking og muligheiter, påverka til omlegging og nyplanting, samt gje inspirasjon og støtte til prosessen. I Balestrand er tidlegare også etablert samdrifter på økologisk frukt, noko som også har vore med å auka tal produsentar og areal. Gjennom å innføra eit liknande opplegg i alle relevante kommunar, koordinert av ein prosjektleiar, kan ein raskt oppnå gode og målretta resultat.
Både grossistar, fruktlager, Innovasjon/
FMLA, foredlingsbedrifter, forsøksring (med GFR/ OFGR) må samarbeida i ei heilkjede koordinert av ein prosjektleiar. Organisering av tidlegare Pilotprosjekt med styringsgruppe kan danna utgongspunkt. Tilskotssatsar og opplegg som gjennomført i samband med GH/Bama prosjektet kan danna mal for finansiering, etablering av dyrkingsklynger og kursing.
Forsøksringane er sentrale i rettleiing og oppfølging av dyrkar.
Fylka innførte dette tiltaket frå og med 2008 og har hatt svært god effekt på omlegginga av fruktareal.
Prosjektleiar og ”misjonærar” kringom i kommunar/ fylker
Delmål 1.2. Auke avling og kvalitet på økologisk frukt og bær
Tiltak: Status og behov Ansvarleg
a) Undersøkje effekten av dyrkingssystem på avling og kvalitet ved ma. å sjå på korleis ulike dyrkingssystem verkar inn på avling, kvalitet og økonomi b) Finne effektive førebyggjande og
Det er mange gode prosjekt på gong for å løysa flaskehalsar i produksjonen;
sjå vedlegg. Fleire av desse blir avslutta i 2011. Då kan ein evaluera kva som er oppnådd og finna evt. ”hol”
i manglande kunnskap som kan arbeidast vidare med i seinare
årsakene til avlings- og
kvalitetstap under produksjon og omsetnad
c) Utvikle og finne naudsynte spekter av sortar som er veleigna til økologisk drift og kartleggje kva område som har lokalklima- og jordforhold som høver
d) Vere pådrivar for godkjenning av aktuelle økologiske
innsatsfaktorar i Noreg og gje økonomisk støtte til godkjenning og import
Delmål 2.1. Utvikle føregangsfylke som ein ressurs for utvikling av økologisk frukt- og bærdyrking for heile landet
Tiltak: Status og behov Ansvarleg
a) Etablere føregangsfylke som eit prosjekt med ei brei samansett prosjektgruppe og ein prosjektleiar med ansvar for samordning og samarbeid b) Vidareutvikle ein
erfaringsbase for formidling av kunnskap og erfaring til heile landet
(kunnskapsnettverk) samkjøring av
kommunikasjonskanalar for økologisk og konvensjonell dyrking.
c) Vidareutvikle arbeidsmåtar og nettverk som kan stå på eigne bein
d) Tiltak for å gjera økologisk frukt- og bærdyrking meir synleg på høgskular og universitet med fokus på forsterka rekruttering av nye fagfolk.
Treng ein prosjektleiar for overordna koordinering og samordning. Kan bruka arbeid og organisering i tidlegare Pilotprosjekt på økologisk frukt og bær som mal.
Bruka eksisterande kanalar og system for publisering, mottak, omsetting og sal. Etablert feltvertar i nettverk.
Arrangert markvandringar, møter mm.
Treng midlar for oppdatering på prosjektaktivitet og resultat
Delmål 2.2. Synleggjere flaskehalsar som må løysast på nasjonalt nivå
Tiltak: Status og behov Ansvarleg
Oppsummere resultat av pågåande prosjekt (dei fleste avslutta innan/i 2011) for å sjå kvar det er ”hol” i kunnskapen
Treng midlar til oppsummering og arbeid med vidareføring.
prosjektleiar
Delmål 3.1. Effektiv og sikker omsetning av eit auka volum av norskprodusert økologisk frukt og bær
Tiltak: Status og behov Ansvarleg
a) Vidareutvikling av
omsetningskanalane knytt til dyrkingsklyngene rundt fruktmottaka
b) Opprette dialog mellom dyrkarar og grossist om volum, kvalitet, etterspurnad og pris. Utarbeide rutinar for dette
c) Etablere heilkjedeavtalar d) Kurs om økologiske produkt
og produksjonsmetode for fruktlager, omsetningsledd og medarbeidarar i butikk e) Spesialavtaler med
mottakarapparatet for produkta frå karenstida f) Etablere og vidareutvikle
klynger. Etablere og vidareutvikle system for logistikk, lagring, omsetning og informasjonsflyt.
Byggja vidare på allereie etablerte og velfungerande kanalar som t.d.
fruktlager, økologisk skulefrukt, abonnementsal, Balholm m.fl.
Delmål 3.2. Vidareutvikle eksisterande kanalar for omsetting, mellom anna økologisk skulefrukt
Tiltak: Status og behov Ansvarleg
a) Gje forbrukaren betre tilgang til økologiske produkt gjennom tettare samarbeid med grossistar, profilering i butikk, Bondens Marknad og abonnementsal
b) Synleggjere vareutval i butikk c) Auke kunnskapen om
økologiske produkt hjå
Undersøkje effekt av emballasje og presentasjon på preferansar hjå forbrukar. Etablert kurs for butikkpersonale. Stimulere til god presentasjon og marknadsføring av økologisk frukt. Aktivt bruka muligheiter som ligg i god design og merkebruk.
d) Auka bruk av økologisk frukt gjennom skulefruktordninga og offentlege innkjøp e) Utvikle ein regional identitet
på produkta knytt til miljøverdiar og kulturlandskap
f) kopling mot prosjekt innan kulturlandskap og reiseliv g) Utvikle breiare
produktspekter av foredla varer basert på frukt og bær
Framgangsmåte/ prosjektadministrasjon 2010- 2012
I løpet av 2010 skal det etablerast ei prosjektgruppe for prosjektet, med mandat til å styre prosessen vidare. Det skal òg tilsetjast ein prosjektleiar som er tilsett/hyra inn ved fylkesmannen i Hordaland eller i Sogn og Fjordane. Heile verdikjeda skal vere representert i prosjektgruppa, det vil seie produsent, distribusjon/mottak, grossist, forsking, rådgjeving, foredling, jordbruksskular, faglag og Debio. Fylkesmenna eig prosjektet og sit i styret. I tillegg skal det etablerast ei arbeidsgruppe som prosjektleiaren har løpende kontakt med.
Fram til 2012 vil fokuset vera retta særleg mot omleggingstiltak/nyetablering på produksjonssida. Vi ser det som viktig å få med fleire store, profesjonelle økologiske dyrkarar. Ei omlegging av dei store produsentane vil vri heile næringa mot meir økologisk fokus òg igjen gjere det meir aktuelt for også andre produsentar å leggje om.
Samstundes som det vert jobba på produksjonssida, skal mottakarapparatet og foredlinga trekkast meir med. Det er viktig å tenkja heilkjede. Ei breitt samansett prosjektgruppe har legitimitet og kunnskap til å arbeide med heile verdikjeda. Godt samarbeid i heile verdikjeda er viktig for å få fram og løyse flaskehalsar og problemstillingar i ulike ledd. Ei slik arbeidsmåte gjev målretta og konkrete resultat både på kort og lang sikt.
2012- 2015
I perioden 2012- 2015 vert det auka fokus på foredling/ produktutvikling samt auka fokus på marknadsføring, design og merkevare, gjerne i kopling med kulturlandskap og reiseliv.
Ein skal i stor grad byggja vidare på allereie etablert og velfungerande nettverk for omsetning og sal. I dette ligg arbeid retta både inn mot dei store systema som Bama/
Coop og for mindre system som Økologisk skolefrukt og abonnementsal.
Kompetanseprogram retta mot bruk av økologiske råvarer i lokal foredling og entrepenørskap. Eigne program retta mot bruk av økologiske råvarer i , skular, barnehagar, storhushaldning, reiseliv etc.
nettverk både lokalt, regionalt og nasjonalt. Største utfordring i dag er stor underdekning i produksjon i høve til etterspurnad og marknad.
Vedlegg 2
Økonomiske ramme og kostnader
Totalkostnadene ved prosjektet er sett til 2,1 millionar kroner pr år totalt for begge fylke.
Dette inkluderer:
Lønskostnader til prosjektleiar Utgifter knytt til styringsgruppe Forsking
Kompetansebygging
Investeringstilskot produksjon Utvikling av foredling
Utvikling av distribusjon Prosjekt ”Grønt i skulen”
Fordelinga mellom postane vil variere gjennom prosjektperioden etter som fokus endrar seg frå produksjon til foredling og forbruk. Ein del av prosjektkostnadene skal finansierast via BU- midlar, økologiske handlingsplanmidlar og eigendel frå prosjektdeltakarane. Meir detaljert oversyn over dei økonomiske rammene går fram i oversikten nedanfor.
Budsjett for aktivitet frå 2010 til 2015
Tabellen syner finansieringsbehovet for aktivitet frå 2010 til 2015. Tallene gjeld for begge fylke og viser totalkostnadene:
Tiltakstype
Pr. år kr (i tidsrom 2010-2012)
Sum 2010- 2012
Pr. år kr (i tidsrom 2013-2015)
Sum 2013-
2015 Sum alle år
FoU 500 000 1 500 000 500 000 1 500 000 3 000 000
Prosjektleiarstilling (50%)
400 000 1 200 000 400 000 1 200 000 2 400 000 Investeringstilskot produksjon
550 000 1 650 000 300 000 900 000 2 550 000 Vidareutvikling av foredling
Utvikling av distribusjon 200 000 600 000 400 000 1 200 000 1 800 000 Kompetansebyggjande tiltak,
kompetansenettverk, arbeidsgruppe 350 000 1050 000 300 000 900 000 1 950 000 Prosjekt grønt i skulen
100 000 300 000 100 000 300 000 600 000
SUM (kr) 2 100 000 6 300 000 2 000 000 6 000 000 12 300 000
Finansiering pr år
FMLA Hordaland 200 000
FMLA Sogn & Fjordane 200 000
Bioforsk 140 000
Njøs 110 000
Fagskulane 35 000
Landbruksrådgiving 30 000
Oikos 30 000
Fruktlagra 65 000
Gartnerhallen/ Bama 100 000
Faglaga 40 000
LMD/ SLF 1 150 000
Sum (kr) 2 100 000
Vedlegg 3
Samarbeidspartnarar i Hordaland og Sogn og Fjordane
Varemottak Fresvik Kjølelager BA Hardanger Fjordfrukt BA Innvik Fruktlager Ullensvang fruktlager Nå fruktlager Sognefrukt BA
Marknadsaktørar&dyrkarorganisasjoner Bama
BaRe COOP ICA
AL Gartnerhallen Vest Norgrønt
ICA- produsent Balholm AS Godt Brød
ØkoDirekt AS/Skulefrukt AS Tine Meierier Vest – Vik Lærum
Lokale fordelings- og omsetnadsbedriftar/ NBG
Kompetanse
Forsøksringen i Sogn og Fjordane Økoringen Vest
Indre Hardanger forsøksring Njøs Næringsutvikling AS Bioforsk Vest Ullensvang Bioforsk Økologisk Forsøksringen i Hordaland Haugaland Landbruksrådgiving Graminor AS
Oikos Vest
Sogn Jord- og Hagebruksskule Grønt kompetansesenter i Ulvik NILF
Prosjektssatsingar
”Økologisk frukt og bærdyrking”
”Frukt og bær rundt neste sving”
Bringebær i tunnel Søtkirsebær i tunnel
”Norsk økologisk frukt til forbrukar”
Økoløft- kommunar Balestrand (S og Fj) Aurland (S og Fj) Kvam (Ho) Voss (Ho)
Vedlegg 4
Utfordringar – er stega mot målet!
Det er mange utfordringar å ta tak i arbeidet med å løfte det økologiske hagebruket. I Hordaland og Sogn og Fjordane er alle dei ulike aktørane i produksjonskjeda samla om arbeidet med ØkoLøftet og frå ulike ståstader ser ein ulike problemstillingar. Vi trur at ein viktig nøkkel til suksess er arbeide med problemstillingar på fleire frontar parallelt. Her har vi samla tilbakemeldingar vi har fått frå dei ulike aktørane i verdikjeda på spørsmål om kva som er utfordringar innan økologisk frukt- og bærproduksjon:
Agronomisk:
• eple og pære: ingen vesentlige dyrkingsproblem så lenge ein få tak i skurveresistente sortar som gjev jamne og høge avlingar med høgt sukker innhald.
• ugrasregulering og plantevern. Behov for bladgjødning i vekstsesongen. Bør kunna få dispensasjon for enkelte næringsstoff.
• vegetasjon og vekstkontroll
• val av underkulturar
• næringstilføring
• tilgong på gjødselmidlar
• godkjenning av skogsbær ville kunne auka volum på bær utrolig fort, men ingen aktivitet på regelverksida.
• det manglar ein sentral plass der dyrkarar kan få konkret svar gjennom heile sesongen ved spørsmål om sjudomar, skadedyr eller mangelsjukdomar, rådgjeving må samkjørast.
• tilgang på godkjende plantevernmidlar på lik linje med t.d. Sverige, Tyskland, Sveits
• like rammevilkår ift regelverket som våre naboland
• parallell dyrking
• tilgang på betre / meir aktuelle sortar innan eple/ sortsval
• for mange små produsentar - manglar dei store profesjonelle
• karenstid og økonomi
• arbeidsinnsats
Omsetning og distribusjon:
• nokre utfordringar med transportavtaler ut til nodene (seier ØkoDirekt AS som er en stor distributør til skulefrukt etc.).
• frå småbruka på Vestlandet er transporten en av dei største problema, fraktkostnadene er store i forhold til volumi som produserast på dei småbruka.
Effektiv logistikk er ikkje oppnådd. Det manglar dyrkaklyngar.
• manglande priskompensasjon i karenstida er ei viktig hindring. Dessutan er det viktig at bøndene er trygge på at dei får omsett avlingane i mange år framover.
Marknad:
• marknad: det er stor underdekning på økologisk frukt og bær – grossistledda har dermed små mengder at dei ikkje kan marknadsføra varene.
• for lite norsk produksjon fører til auka import av utanlandske frukt og bær.
• forbrukaren spør etter norsk økologisk frukt, men det er mest umogeleg å koma inn i butikkane om ein ikkje leverar til ein av dei store grossistane. Og då må ein godta det dei bestemmer uansett. Skulefruktomsetnad, abbonementsal og små idealistiske økobutikkar er det som det då er mogleg å levera til.
• det blir i prosessen særs viktig også å ta vare på dei alternative omsetningskanalane, både i ein oppbyggingsfase og av di dei utfyller dei store systema ved å etterspørja andre kvalitetar, storleikar og sortar.
Strategi for auka produksjon og konsum av økologisk frukt – felles strategi
2007- Stette forbrukarane sin etterspurnad etter økologisk frukt ved å auka innanlandsk produksjon og konsum til 15 % innan 2015
Felles strategi for satsinga på økologisk frukt i Hordaland og Sogn og Fjordane, ut i frå eit møte med deltakarar frå statlege og regionale fagmyndigheiter, kompetanse- og rådgjevingsmiljø og
marknadsaktørar. Strategien er i stor grad vidareført gjennom prosjektet ”Norsk økologisk frukt til forbrukar”
Pilotprosjektet Økologisk frukt og bærdyrking – Oikos Vest
Delprosjekt økologisk Ribes
Delprosjekt økologisk bringebærdyrking
Delprosjekt økologisk pressfrukt
2002-2007
2003-2006
2004-2006
2003-2007
Å setje i verk tiltak som aukar produksjon og omsetnad av økologisk frukt og bær, og betrar lønsemda gjennom heile verdikjeda
Stimulere til auka bærproduksjon og råstofftilgang for vidareforedling, og utvikle produkt som er attraktive i marknaden
Utvikle metodar for bekjemping av bringebærbille og bringebærbladmidd i økologisk
bringebærdyrking
Initiere spesialproduksjon av safteple gjennom effektive og lønsame produksjonsmetodar, der 20
% skal gå til konsum
Konkluderer med at det no er kraftig underdekning i marknaden både til konsum og industri, og at hovudutfordringa vidare vil vere å få opp ein marknadsdekkande, norsk kvalitetsproduksjon av økologisk frukt og bær. Rammetilhøve, økotilskot og investeringstilskot må bli betre og kunnskap om økologisk drift, regelverk, moglegheiter og økonomi må formidlast. Satsinga er vidareført gjennom prosjektet ”Norsk økologisk frukt til forbrukar”.
I delprosjektet Ribes har forsøka synleggjort store utfordringar iht.
plantevern, som slår negativt ut på avlingsresultat og som gjer det vanskeleg med offensiv marknadsføring. Arbeidet vert vidareført i Ribes-prosjektet i Lier.
I delprosjektet for økologisk bringebærdyrking er det synleggjort fleire store utfordringar iht. skadedyr, næringstilførsel, ugras. Prosjektet vart avslutta med at det vart laga ein dyrkingsrettleiar. Arbeidet mot skadedyra er vidareført i nye prosjekt.
I delprosjektet for pressfrukt er det vist lovande resultat iht.
industrifruktdyrking, levering og omsetning, og at det er stor etterspurnad. Feltet med safteple ved Sogn Jord- og Hagebruksskule fungerer også som eit demonstrasjonsfelt og ”fyrtårn-prosjekt” for å få opp interessa for økologisk epledyrking og vert aktivt brukt i
etterspurnaden hjå forbrukarane med fokus på etablering av økologiske felt, plantevern, økonomi, nettbasert økonomisk verkty, samdrift, sortsutval av eple og plomme.
BAMA har gjennomført nettbasert kursopplegg for tilsette, gjennomført sals- og forbrukarundersøkingar. Oikos har hatt
demonstrasjonar, butikkoppfølging og rettleiing, samt registrert prisar, erfaring med emballasje, profilering og omsetning. Det vidare arbeidet vil ein prioritere forsøksfelt, rognebærmøll, næringstilførsel, kurs, fagtur, markvandring, etablering av dyrkarklynger og rett emballasje.
”Meir økologisk frukt i skulen” – Økologisk Skolefrukt AS
- ØkoDirekt AS, Møre og Romsdal - Håpet Økologisk AS, Rogaland - Grøn Mat i Lillesand, Agderfylka
2007-2008 Auke andelen skuler som er med i økologisk skulefruktordning
Målsettinga for 2007 om auke i tal elevar som spiser frukt dagleg med 50 %, vart nådd med god margin. Målet om 100 % fleire skuler vart ikkje nådd (18 %). Det er bygd ein plattform for Økologisk Skulefrukt og marknadsposisjonen er styrka. Stor utfordring ved at økologisk frukt er dyrare og tapar ofte anbodet, i tillegg til at kommunane sine innkjøpsavtalar kan vere eit hinder for å velje økologisk skulefrukt.
”Økologisk frukt i Vekst” – Økoringen Vest
2009-2011 Kunnskapsspreiing og rådgjeving mot produsentar som leverer til
andre omsetningsledd/grossistar utanfor GH/BAMA
”ØkoProfil Vestlandet” – Oikos Vest 2006-2009 Fleirdoble salet av økologiske matvarer i utvalde butikkar (spesielt lokalproduserte matvarer).
Gjennom hyppig informasjon om prosjektet vonar ein at andre butikkar også aukar salet av økologiske varer monaleg
Underprosjekt av Oikos sitt ”80 i 08”. Følgje opp butikkane i COOP Mega kjeda med demo i butikk. Vidareført i 2009 også i ICA og Norgesgruppen sitt system. Kursing av butikkpersonale, fokus på profilering, synlegheit, emballasje.
”Preparat mot bladmidd i bringebær” – Norsk Landbruksrådgiving (”Nordfjord forsøksring”)
2008-2009 Avklare problem med nedvisning og vekstproblem ved bruk av Thiovit i bekjemping av bladmidd i bringebær
Oppfølging av arbeidet med plantevernproblematikk i økologisk bringebærproduksjon. Dokumentert skade i bringebær etter bruk av Thiovit mot bladmidd ved vårsprøyting gjer slik bekjemping uaktuell hjå dyrkarane. Vidare arbeid for å finne alternative
bekjempingsmetodar.
”Lokalt tilgjengeleg organisk materiale som kan nyttast i økologiske frukthagar”
– Bioforsk Vest Ullensvang
2009 Kartleggje moglege lokale nitrogenrike avfallsprodukt som kan nyttast i økologisk fruktdyrking, primært for å auke mengda av plantetilgjengeleg nitrogen om våren
Prosjektet er utfyllande til ”Norsk økologisk frukt til forbrukar” og
”Kortreist kompost til økologiske frukthagar”. Kartleggje og prøve ut lokale middel samanlikna med utanlandske produkt. Prøvefelt, hagevandring, informasjon.
”Kortreist kompost til økologiske frukthagar” – Njøs Næringsutvikling AS
2009 Førebu eit hovudprosjekt på kompost basert på råstoff som fint i nærleiken til den einskilde gard
Prosjektet er utfyllande til ”Norsk økologisk frukt til forbrukar” og
”Lokalt tilgjengeleg organisk materiale som kan nyttast i økologiske frukthagar”. Samanstille kunnskap og erfaringar, artikkel, søknad om hovudprosjekt.
”Vår- og haustgjødsling i økologisk eplehage” – Njøs Næringsutvikling AS
2009-2010 Undersøkje effekten av vårgjødsling kontra vår- og haustgjødsling i økologisk epledyrking kombinert med ulik periode for fresing i trerekka
Prosjektet er utfyllande til ”Norsk økologisk frukt til forbrukar” og
”Vegetasjonskontroll og verknad på nitrogentilgang i økologiske frukthagar”. Gjødslingsstrategiar, jordfresing. Prøvefelt, formidling av resultat.
”Samdrifter i økologisk frukt- og bærproduksjon” – PL Balestrand Fruktlager
2009 Oppstart av ei eller to samdrifter i økologisk frukt og bærproduksjon
Utarbeidde rettleiingsmateriale for samdriftar og bruke dette mot aktuelle bruk i Balestrand.
”Kartlegging av dei største flaskehalsane for omlegging til økologisk frukt- og bærdyrking i Sogn og Fjordane” – Norsk Landbruksrådgiving (”Nordfjord forsøksring”)
2009 Å gjere det mogleg i framtida å setje inn ressursane i rådgjevinga meir presist retta mot dei største utfordringane som dyrkarane opplever i høve til omlegging til økologisk frukt- og bærproduksjon
Spørjeundersøking og kartlegging som grunnlag for personleg oppfølging av dyrkarar.
”ØkoLøft Balestrand” 2009- 15 % karens/økologisk areal i 2011, fordelt på alle produksjonar
Direkte og konkret motivasjon og rådgjeving mot potensielle dyrkarar, som ein del av prosjektet. Tiltaket ser ut til å ha god effekt ved at fleire dyrkarar vel å leggje om.
”ØkoLøft Aurland” 2009- 15 % økologisk areal i 2010. Skape økologiske forbrukarar
Satsing på frukt og grønt i barnehagane og skulane som ein del av økoløftet. Inngått avtale mellom Aurland barne- og ungdomsskule, Flåm skule og SJH om levering av økologisk frukt og grønt til skulane.
bringebærdyrking” – Bioforsk Økologisk Tingvoll
bærkvaliteten plasttunneler”. Manglar informasjon om resultata.
Ribesprosjekt i Lier 2006-2010 Hovudmålet er å få til ein lønsam produksjon og omsetjing av økologisk dyrka solbær, rips og stikkelsbær til ferskkonsum og foredling.
Prosjektet føregår i Telemark, Buskerud, Akershus og Hedmark og gjeld både friland og tunnel.
Økologisk bringebær i tunnel 2007-2010
Hyll -2009
Tunneldekke over søtkirsebær- eit verkemiddel for å forseinka mogninga og økologisk produksjon
2007- 2011 Økologisk produksjon av søtkirsebær i tunnel Fokus på viktige plantevernspm. i søtkirsebær; kirsebærbladlus og ròtesoppar. Tunneldekket opnar for andre tiltak enn på friland.
Etablert felt ved Bioforsk Vest Ullensvang.
Utprøving av epplesortar til økologisk dyrking
Finne sortar som er eigna for økologisk dyrking Økofrukt AS i Telemark eigar prosjektet
