VERDIFULLE NATURTYPER I KARASJOK KOMMUNE 206

(1)

VERDIFULLE NATURTYPER I KARASJOK KOMMUNE

Karl-Birger Strann Jarle W. Bjerke Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen

206

(2)

NINAs publikasjoner

NINA Rapport

Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsknings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig.

NINA Temahefte

Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og serien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport.

NINA Fakta

Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema.

Annen publisering

I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter.

(3)

Norsk institutt for naturforskning

VERDIFULLE NATURTYPER I KARASJOK KOMMUNE

Karl-Birger Strann

Jarle W. Bjerke

Vigdis Frivoll

Trond V. Johnsen

(4)

Strann, K.-B., Bjerke, J.W., Frivoll, V. & Johnsen, T. V. 2006. Verdi- fulle naturtyper i Karasjok kommune - NINA Rapport 206. 60s.

Tromsø, desember 2006 ISSN: 1504-3312

ISBN: 10: 82-426-1766-X ISBN: 13:978-82-426-1766-8

RETTIGHETSHAVER

Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse

TILGJENGELIGHET

Unndratt offentlighet

PUBLISERINGSTYPE

Digitalt dokument (pdf)

REDAKSJON

Karl-Birger Strann

KVALITETSSIKRET AV

Sidsel Grønvik

ANSVARLIG SIGNATUR

Forskningssjef Sidsel Grønvik (sign.)

OPPDRAGSGIVER(E)

Fylkesmannen i Finnmark

KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER

Ørjan W. Jenssen

FORSIDEBILDE

Soleinøkkerose. Foto: Karl-Birger Strann ©

NØKKELORD

Naturtypekartlegging, Viltkartlegging, Rødlistearter, Viltområder, Karasjok kommune

KEY WORDS

Mapping of valuated nature types, wildlife, red listed species, valuated wildlife areas, Karasjok

(5)

Sammendrag

Strann, K.-B., Bjerke, J. W., Frivoll, V. & Johnsen, T. V. 2006. Verdifulle naturtyper i Karasjok kommune - NINA Rapport 206. 60 s.

Stortingsmelding nr. 42 (2000-2001) pålegger den enkelte sektor å gjennomføre kartlegging av biologisk mangfold innenfor sine ansvarsområder. Kartleggingsar- beidet følger metodikken som er gitt i fire håndbøker utarbeidet av Direktoratet for naturforvaltning. I dette prosjektet er det gjennomført kartlegging av naturtyper i Karasjok basert på tilgjengelig litteratur. I tillegg kommer noe data basert på egne prosjekter.

Rapporten gir først en kort innføring i bakgrunn, lovverk samt internasjonale forplik- telser for dette arbeidet. Deretter gis en kort beskrivelse av geografi og naturgrunn- lag for Karasjok kommune.

Prosjektet har identifisert 42 verdisatte naturtypeområder som er avgrenset på kart.

Ytterligere ni områder er identifisert, men ikke avgrenset pga manglende nøyaktig UTM.

Det er presentert kart for de naturtypene som var mulig å avgrense.

Kartene er presentert i denne rapporten og i digital form. Opplysningene er lagt inn i databaseverktøyet Excel. Samtlige UTM-referanser er presentert i kartdatum WGS84.

Karl-Birger Strann, NINA, Polarmiljøsenteret, 9296 Tromsø ([email protected]).

Jarle W. Bjerke, NINA, Polarmiljøsenteret, 9296 Tromsø ([email protected]).

Vigdis Frivoll, NINA, Polarmiljøsenteret, 9296 Tromsø ([email protected]).

Trond V. Johnsen, NINA, Polarmiljøsenteret, 9296 Tromsø ([email protected]).

(6)

Innhold

Sammendrag ... 3

Innhold... 4

Forord ... 5

1 Innledning ... 6

2 Metoder og materiale... 7

2.1 Områdebeskrivelse... 7

2.2 Datainnsamling ... 7

2.3 Naturtyper... 8

2.4 Ulike aktiviteter og deres påvirkning av miljøet... 8

3. Resultater ... 10

3.1 Naturtyper... 10

3.2 Lokaliteter uten oppgitt UTM... 56

4. Referanser ... 59

(7)

Forord

NINA fikk i desember 2005 oppdraget med å gjennomføre kartlegging av naturtyper i Karasjok kommune. Oppdraget skulle i all hovedsak bestå av litteraturgjen- nomgang med kun få dager i felt. Vi takker Fylkesmannen i Finnmark for oppdraget.

Prosjektet er et samarbeid mellom Karasjok, Kautokeino og Porsanger kommuner.

Økonomisk ramme for prosjektet i Karasjok var kr. 34 500.- eks. mva.

Vi har hatt et godt samarbeid med prosjektansvarlig Ørjan W. Jenssen hos Fyl- kesmannen i Finnmark.

Tromsø 01.12.2006

Karl-Birger Strann

(8)

1 Innledning

Forekomsten av biologisk mangfold er knyttet til ulike naturtyper og er ikke statisk, men en dynamisk prosess – noen arter virker å være stabile i et leveområde mens andre arter kan forsvinne eller nye dukker opp. Hvilke prosesser som styrer denne dynamikken vet vi ikke alltid, men i de siste tiårene er det mer og mer klart at det særlig er menneskelige faktorer som påvirker dette – enten direkte eller indirekte.

Særlig har ulike arealinngrep i stadig økende grad påvirket leveområder for planter og dyr. En god kartlegging av biologisk mangfold og deres leveområder (naturtyper) vil forbedre våre muligheter for å sikre en forsvarlig kunnskapsbasert forvalt- ning av Norges fauna og flora i framtida.

Direktoratet for naturforvaltning (DN) har utarbeidet et sett håndbøker som støtte og veiledning til det utfordrende arbeidet med kartlegging av biologisk mangfold:

DN-håndbok 13 (1999 – revidert 2006) Kartlegging av naturtyper Videre har DN utarbeidet en liste over truete og sjeldne arter i Norge – Nasjonal rødliste for truede arter i Norge 1998 (DN 1999a). I kartleggingsarbeidet med Ka- rasjok kommune er også Fremstad & Moen (2001) brukt som grunnlag ved innleg- ging av korrekte vegetasjonstyper i Excel. Det er gjennomført intervjuer med per- soner som besitter lokal artskunnskap. Informantene har også pekt ut områder som innehar stort biologisk mangfold eller forekomst av spesielle arter.

Det er tatt med registreringer i områder som ligger innenfor etablerte verneområ- der.

(9)

2 Metoder og materiale

2.1 Områdebeskrivelse

Karasjok kommune ligger helt øst i Finnmark og grenser mot Finland, Kautokeino, Porsanger og Tana. Kommunen preges av reindrift, servicenæringer og noe jord- bruk. Berggrunnen består dels av sedimentære bergarter eller områder med glaci- fluviale avsetninger, noe som stedvis går fram i det rolige landskapet en finner her.

I Karasjok finnes det et større antall store og små innsjøer og mange vassdrag med elva Karasjohka som hovedelva. Kommunen har også omfattende myrområ- der. Disse områdene danner sammen med en del løv- og barskogsområder viktige naturtyper i kommunen.

2.2 Datainnsamling

Framgangsmåten for innsamling av opplysninger om biologisk mangfold er følgende:

• Søk i litteratur

• Søk i databaser

NLD (Norsk lavdatabase ved Einar Timdal) 2006:

http://www.nhm.uio.no/lichens. Først lagt ut 16.04.1997, siste oppdatering 27.01.2006.

NMD (Norwegian Mycological Database) 2006:

http://www.nhm.uio.no/botanisk/sopp/

TROM (herbariet ved Tromsø Museum).

• Intervju med lokalkjente

• Kvalitetssikring og kontroll av opplysninger innhentet fra lokalkjente

• Feltregistreringer (i dette arbeidet kun to dager).

I arbeidet med Karasjok kommune har det vært samarbeid med Fylkesmannen i Finnmark. Vi har gått gjennom all tilgjengelig litteratur og trukket ut den informasjo- nen som kunne bestemmes til klare lokaliteter. Egne observasjoner og kjennskap til viktige naturtyper har sammen med den lokale kunnskapen vært nyttig gjennom- føring av dette arbeidet. Startpakken fra Fylkesmannen i Finnmark inneholdt en del nyttig informasjon, men noen av datasettene her hadde ikke gode nok posisjonsda- ta til å kunne brukes. Noe data er også innhentet fra ressurspersoner bosatt rundt

(10)

2.3 Naturtyper

En sentral del av arbeidet med kartlegging av biologisk mangfold er å kartlegge forekomsten av ulike naturtyper. DNs Håndbok 13 (DN 1999b) - Kartlegging av naturtyper (revidert i 2006), beskriver framgangsmåte og inndeling av de naturtypene som anses som spesielt viktige for biologisk mangfold i Norge. Inkludert de forskjel- lige undertypene, redegjør håndboka for hele 56 ulike naturtyper.

Naturtypene kategoriseres i tre grader viktighet:

Svært viktige naturtyper (A-områder) Viktige naturtyper (B-områder) Lokalt viktige naturtyper (C-områder)

Kriteriene for denne inndelingen er beskrevet i håndboka. Verdisettingen påvirkes av faktorer som areal, tilstand og forekomst av sjeldne og truede arter (rødlistear- ter). Hvis et område har forekomster av rødlistearter, vil det oppnå verdi A eller B avhengig av artenes truethetsgrad.

2.4 Ulike aktiviteter og deres påvirkning av miljøet

Kommunens innbyggere bruker sine arealer på ulikt vis. For naturtypene er det hovedsakelig arealbeslag som gir størst skade og dermed også indirekte påvirker biologisk mangfold. Inngrep som er knyttet til ulike typer infrastruktur som veier, kraft- linjer, hyttebebyggelse osv gir normalt størst negativ effekt, men annen atferd slik som motorisert ferdsel og hogst av skog eller treslagskifte kan også stedvis resulte- re i store negative effekter på lokalt biologisk mangfold.

Personell i terrenget kan i mange tilfeller umiddelbart være skadelig på naturen.

Dette kan være tilfelle hvis en kjører gjennom myr og våtmark og sporene drenerer vannet i nye retninger. I en del tilfeller kan resultatet bli endret vannbalanse i denne naturtypen. Slike endringer kan ha stor negativ betydning på sikt både for planter og dyr. Kjøretøy kan kjøre i et våtmarksområde hvis det er tele og snødekke i vin- terhalvåret, men dette bør unngås i sommerhalvåret, da kjøring i terrenget på denne tiden kan påføre naturtypen og vegetasjonen stor skade. Dette er skader som kan være irreversible eller som det vil ta lang tid å lege ved naturlig gjengroing.

Nedenfor listes opp en rekke aktiviteter som kan påvirke biologisk mangfold. Den- ne listen er ikke helt fullstendig, men presenterer mange av de viktigste aktivitetene som kan påvirke naturtypene og det iboende biologiske mangfoldet.

(11)

• Masseuttak. Tap av habitat, terrengslitasje, endrede fysiske og/eller kjemiske forhold.

• Drenering/gjenfylling/massedeponi. Tap av habitat, endring av fysiske og/eller kjemiske forhold.

• Personell til fots. Stress av vilt, slitasje og støy.

• Kjøring i terreng med beltekjøretøy eller hjulgående kjøretøy. Kjørespor, støy, forurensing.

• Skyting lette våpen. Støy, ammunisjonsrester, forurensing.

• Skogbruk. Bør omfatte de miljøkrav som legges til grunn i Levende skog- standarden.

• Beiting. Terrengslitasje.

• Gjengroing. Tap av habitat (leveområder) og oppflising (habitatfragmentering) av habitat.

• Jordbruksaktivitet. Tap av habitat og oppflising av habitat.

• Opphør av landbruk. Tap av habitat og oppflising av habitat.

• Friluftsliv. Terrengslitasje og forstyrrelser.

(12)

3. Resultater

3.1 Naturtyper

Innenfor kommunen ble det påvist totalt 42 verdifulle naturtypelokaliteter med ulik grad av viktighet som er avgrenset på kart. Av disse har fem områder fått A-verdi (figur 1) og 29 områder B-verdi (figur 2). Ytterligere åtte områder har fått C-verdi (figur 3). Ni lokaliteter hadde for upresis UTM til at det var mulig å avgrense på kart. Kartdataene finnes som shp-filer og som jpg-bilder i rapporten. Samtlige opplysninger knyttet til naturtypeverdiene er lagt inn i databaseverktøyet Excel.

Lappflokk med sikadeskum. Foto: Karl-Birger Strann ©

(13)

Figur 1. Fordeling av A-områder i Karasjok kommune.

(14)

Figur 2. Fordeling av B-områder i Karasjok kommune.

(15)

Figur 3. Fordeling av C-områder i Karasjok kommune.

(16)

Lokalitet 202120001 Rissečohkka nord for Iešjávri Naturtype Rikmyr

Naturtypekode A05 Verdisetting C Høyde over havet (m) 415

UTM (WGS84) 35W 391921 7737876

Den noe sjeldne arten agnorstorr (Carex microglochin) vokser i ei lita, grunn fastmattemyr sammen med bl.a. et stort antall individer av hårstarr (Carex capillaris) og fjellaugnetrøst (Euphrasia frigida). Denne myra er ved foten av et berg som er kalkholdig, noe som vises av enkelte kalkindikatorer. I berget vokser bl.a. snø- sildre, skjørlok, bleikvier, raudberglav (Xanthoria elegans), skrubbenever (Lobaria scrobiculata), hoderosettlav (Physcia caesia), kalknever (Peltigera venosa), grønn rosettlav (Phaophyscia orbicularis) og grynvrenge (Nephroma parile). Myra passer inn under vegetasjonstypen ekstremrik fastmattemyr (Fremstad 1998, M3). Kilder:

Bjerke m fl. 2005.

(17)

Lokalitet 202120002 1 km sørøst for Várdačohkka nord for Iešjávri Naturtype Palsmyr

Naturtypekode A04 Verdisetting B Høyde over havet (m) 415

UTM (WGS84) 35W 393988 7736959

I dette området finnes flere noe konvekse palser (kuppelpalser) med en høyde på omtrent 3 m. Lengde og bredde varierer noe; én er ca. 50 m × 20 m. De har mer eller mindre flatt platå, mens kantene er bratte og delvis eroderende. Pøler med smeltevann omkranser palsene. Enkelte helt nedsmeltede palser finnes også i om- rådet. Platået er dominert av tørr vegetasjon ikke ulik lavalpin heivegetasjon. Der vokser bl.a. dvergbjørk, fjellkrekling, makklav, fjellreinlav, begerpigglav, pulver- brunbeger, grynrødbeger, fausklav, fjelltagg, groptagg og brun korallav. I skråning- ene finnes noe mer fuktkrevende, næringsfattig vegetasjon dominert av molte.

I smeltevannspølene rundt vokser mye duskull og torvmoser. Mer spredt er små- røyrkvein, gråstarr, sennegras, flaskestarr, og kongsspir. Antall arter er med andre ord relativt lite. Ingen truede arter ble registret Kilde: Bjerke m fl. 2005.

(18)

Lokalitet 202120003 Rett vest for Gásadatjávri, nord for Iešjávri Naturtype Palsmyr

UTM (WGS84) 35W 394506 7737750

Disse palsene er lavere enn de ved Várdačohkka, opp til 1,5 m høye, og mindre, og de har for det meste hele kanter uten tegn til erosjon. Disse er også omkranset av smeltevannspøler med noe flere arter enn de nevnt ovenfor under Várdačohkka, bl.a. rundstarr, gråstarr og myrmjølke. De to sistnevnte ble nøye un- dersøkt for ikke å overse eventuelle forekomster av de sjeldne, rødlistede artene lappstarr og lappmjølke. På en av palsene vokser finnmarkspors. Dette var eneste registrering av denne planten i området nord for Iešjávri. Kilde: Bjerke m fl. 2005.

(19)

Lokalitet 202120004 Halvøya mellom Gásadatjávri og Gásadat- luoppal

Naturtype Palsmyr Naturtypekode A04

Verdisetting B Høyde over havet (m) 405

UTM (WGS84) 35W 395481 7740586

To store palsplatåer ligger tett opp mot strandsonen til Gásadatluoppal. Disse er angitt som hei på Statens kartverks kartblad. Den minste palsen har platå på omtrent 50 m × 50 m, mens den største har et platå på omtrent 110 m × 70 m. De er 1,5-2,0 m høye. I sentrum av palsene finnes forsenkninger som er omtrent 0,5 m dype. Platået domineres av molte, tyttebær, fjellkrekling, og dvergbjørk. Noen moser og lav er også vanlige, for eksempel gulskinn, islandslav, syllav, torvmosedre- perlav, einerbjørnemose og bergsigd. Kantene er i stor grad eroderte. Fuktig torv i kanten har svært stor tetthet av molteplanter med bær. I smeltevannspølene vokser for det meste duskull og torvmose og ingen mindre vanlige arter. Noe nord- landsstarr, flaskestarr, gråstarr, frynsestarr, rundstarr, småbjørneskjegg og myrm- jølke ble også registrert. Kilde: Bjerke m fl. 2005.

(20)

Lokalitet 202120005 Sørøstenden av Gásadatluoppal Naturtype Palsmyr

UTM (WGS84) 35W 396715 7738575

I det store myrkomplekset ved sørøstenden av Gásadatluoppal finnes et fåtall mid- delsstore palser, som ikke skiller seg særskilt fra de på lokaliteten på halvøya mellom Gásadatjávri og Gásadatluoppal. Kilde: Bjerke m fl. 2005.

(21)

Lokalitet 202120006 Karašjohka ved Mannevarnjárga

Naturtype Større elveører

Naturtypekode E04 Verdisetting B Høyde over havet (m) 125

UTM (WGS84) 35W 444409 7706166

Her vokser flere varianter av kveke der noen individer trolig tilhører den rødlistede arten russekveke (Elymus fibrosus, kategori V). De vokser i midtre til øvre flomsone på erosjonsskrent (sandmæl) og i krattskog. Området var i 1983-1984 kulturpå- virket med eng og beitemark, men det fantes ingen elveforbygninger. Andre arter av interesse: lappflokk (Polemonium acutiflorum), storveronika (Veronica longifo- lia), sibirturt (Lactuca sibirica) og bleikfrytle (Luzula pallescens). Kilde: Høiland 1986.

(22)

Lokalitet 202120007 Karašjohka ved Bađđjevuoppenjárga

UTM (WGS84) 35W 447077 7704318

Her vokser en kveke som trolig tilhører russekveke (Elymus fibrosus, kategori V).

Plantene vokser på sandbanke ut mot elva i indre viersone. Kilde: Høiland 1986.

(23)

Lokalitet 202120008 Karašjohka ved Čuvgasnjárga

UTM (WGS84) 35W 427132 7694718

Plantene vokser i vierkjerr på sand på elvemel. Kilde: Høiland 1986.

(24)

Lokalitet 202120009 Karašjohka ved Jeambealesnjárga

UTM (WGS84) 35W 447927 7704204

Plantene vokser på sandbanke ut mot elva på midtre flomsone sammen med mye røyrkvein. Kilde: Høiland 1986.

(25)

Lokalitet 202120010 Raiđesuoulo i elvemøtet mellom Karašjohka og Anarjohka

UTM (WGS84) 35W 453202 7703973

Plantene vokser i flompreget vierkjerr. Kilde: Høiland 1986.

(26)

Lokalitet 202120011 Karašjohka ved Itkunjárga

UTM (WGS84) 35W 452742 7703403

Plantene vokser på åpen sandbanke sammen med hybriden mellom bergrøyrkvein og smårøyrkvein, samt med ryllik. Kilde: Høiland 1986.

(27)

Lokalitet 202120012 Sulajeaggi like øst for Jergul ved Iešjohka Naturtype Palsmyr

UTM (WGS84) 35W 408583 7701276

Dette er en lokalitet for den trua planten lappstarr (Carex lapponica, kategori R).

Her er en god forekomst med hundrevis av tuer. Arten er til dels dominerende. Ar- ten vokser først og fremst i fastmatter eller mykmatter mellom palser og opp- frysningstuer. Myra ligger nært gårdsbruk og veger, og den private vegen har tatt en del av myra. Myra brukes til innhøsting av molter. Kilde: Høiland (1986).

(28)

Lokalitet 202120013 Iddjajávri – Nattvatn, helt nord på spissen av Beartušnjárga, like ved sundet Gilbečoalbmi

Naturtype Palsmyr Naturtypekode A04

UTM (WGS84) 35W 433887 7725978

Dette er en lokalitet for den trua planten lappstarr (Carex lapponica, kategori R).

Her finnes en liten forekomst med omtrent femti tuer. Bestanden ser ut til å være stabil. Arten vokser på løsbunn i flark mellom svakt ombrotrofe tuer med flest individer i overgangen mellom flarkene og tuene. Kilde: Høiland (1986).

(29)

Lokalitet 202120014 Šuoššjávri, myr nedenfor fjellstue Naturtype Rikmyr

Naturtypekode A05 Verdisetting A Høyde over havet (m) 306

UTM (WGS84) 35W 392145 7699714

Dette er en lokalitet for de trua plantene finnmarkstarr (Carex laxa, kategori R), trillingstarr (C. tenuiflora, kategori R) og myrsildre (Saxifraga hirculus, kategori R) og den sjeldne planten huldrestarr (C. heleonastes). I følge Dahl (1934) er forekomsten av finnmarkstarr ganske stor. Myrsildre ble innsamlet derifra av J. Normann i 1864. UTM-koordinat for huldrestarr er litt annerledes: LS 91 99 (308 m, ”myr vest for sjøen”), men Høiland (1986) skriver at huldrestarr vokser på samme myr som finnmarkstarr og trillingstarr. Blokkevier vokser også på myra. Kilder: Dahl (1934), Høiland (1986).

(30)

Lokalitet 202120016 Anarjohka, ca. 2 km ovenfor Iškurasjohka Naturtype Kilder og kildebekker

Naturtypekode A06 Verdisetting B Høyde over havet (m) 180

UTM (WGS84) 35W 448417 7683097

Lokalitet for den trua planten lappsoleie (Coptidium lapponicum, kategori R) på kildemyr ved bekk. Unøyaktig angitt. Kilde: Høiland (1986)

(31)

Lokalitet 202120018 Anarjohka, sør- og sørvestsida av Guor- rasjávri

Naturtype Kilder og kildebekker Naturtypekode A06 Verdisetting B Høyde over havet (m) 184-186

UTM (WGS84) 35W 448110 7651640

Dette er en lokalitet for den trua planten lappsoleie (Coptidium lapponicum, kategori R). Arten danner masseforekomst i eutrofe skogkilder i sørenden av Guorrasjávri, assosiert med bl.a. dvergmaigull (Chrysosplenium tetrandrum), stakekarse (Barba- rea stricta) og nubbestarr (Carex loliacea). Lappsoleie er mer spredt i den sterkt tuete myra på sørvestsida der den forekommer hovedsakelig i de minerotrofe søk- kene mellom tuene. Kilde: Høiland (1986).

(32)

Lokalitet 202120019 Anarjohka, strand på østsida av Guorrasjávri og ører i utløpet fra Guorrasjávri i Anarjohka

Naturtypekode E04 Verdisetting A Høyde over havet (m) 183-186

UTM (WGS84) 35W 448445 7651909

Dette er en lokalitet for de trua plantene russefrøstjerne (Thalictrum kemense, kategori R) og tanatimian (Thymus serpyllum ssp. tanaënsis, kategori R). Lokaliteten befinner seg nært lokalitet for lappsoleie (se ovenfor). Russefrøstjerne danner en masseforekomst på omtrent 200 individer, de fleste småvokste. Største bestand vokser i øvre flomsone, delvis i skrånende morenebakke på grusøre tett ved Anra- johka. Tantimian og finnmarkfrøstjerne (Thalictrum simplex ssp. boreale) vokser på elveør. Elveør-UTM: MS 48 52, 183 m. Kilde: Høiland (1986)

(33)

Lokalitet 202120020 Anarjohka, vestsida av Raitejávri

Naturtype Rikere sumpskoger

Naturtypekode F06 Verdisetting B Høyde over havet (m) 178

UTM (WGS84) 35W 450259 7658026

Dette er en lokalitet for den trua planten lappsoleie (Coptidium lapponicum, kategori R). Arten danner en liten forekomst på rundt hundre individer i sumpvierkjerr i flomsone ved elva og vatnet, uten assosiert arter av spesiell interesse. Beiting ser ikke ut til å påvirke forekomsten. Kilde: Høiland (1986).

(34)

Lokalitet 202120021 Ved Gamehisjohka Naturtype Kilder og kildebekker

UTM (WGS84) 35W 452777 7701467

Dette er en lokalitet for den trua planten lappsoleie (Coptidium lapponicum, kategori R) ved bekkedrag nær vegen vest for elva. Kilde: Høiland (1986).

(35)

Lokalitet 202120022 Ved Noaiđatjohka Naturtype Skogsbeiter Naturtypekode D06

UTM (WGS84) 35W 418067 7686026

Dette er en lokalitet for den trua planten lappsoleie (Coptidium lapponicum, kategori R) i vierfukteng. Kilde: Høiland (1986).

(36)

Lokalitet 202120024 Anarjohka, ved Jussabuođđuguoika (Portfos- sen)

Naturtype Bjørkeskog med høgstauder Naturtypekode F04

UTM (WGS84) 35W 440380 7643209

Dette er en lokalitet for den trua planten russefrøstjerne (Thalictrum kemense, kategori R). Samla i fuktig skog og kratt nær elva. Bestanden er rikelig. Kilde: Høiland (1986) basert på herbariebelegg fra 1961.

(37)

Lokalitet 202120025 Anarjohka, Dorvunjárga Naturtype Bjørkeskog med høgstauder

UTM (WGS84) 35W 454328 7699030

Dette er en lokalitet for den trua planten russefrøstjerne (Thalictrum kemense, kategori R). Kilde: Høiland (1986), rapportert derifra av Norman (1865, 1894).

(38)

Lokalitet 202120026 Goššjohka, midtvegs mellom Čoalbmebeljohka (Enøyelva) og Lasseguoika (Larsfossen)

UTM (WGS84) 35W 436405 7666146

Dette er en lokalitet for den trua planten russefrøstjerne (Thalictrum kemense, kategori R). Arten er samla inn fra flomlinja på holme i bjørkeskog. Finnmarkfrøstjer- ne er også samla i området, men med unøyaktig angivelse. Kilde: Høiland (1986), basert på herbariebelegg fra 1959.

(39)

Lokalitet 202120027 Bajitjávri (på norsk side) Naturtype Bjørkeskog med høgstauder

UTM (WGS84) 35W 445930 7645429

Dette er en lokalitet for den trua planten russefrøstjerne (Thalictrum kemense, kategori R). Kilde: Høiland (1986), rapportert derifra av Norman (1894).

(40)

Lokalitet 202120028 Anarjohka, nedre del av Goššjohka ved Baltu- jonjohanassuolo

UTM (WGS84) 35W 448711 7671758

Dette er en lokalitet for den trua planten russefrøstjerne (Thalictrum kemense, kategori R). Russefrøstjerne danner en liten forekomst på under tjue individer, som er middels storvokste. De vokser i eutrof flommarksbjørkeskog på lav terrasse ved elva, samt med spredte individer inne i skogen. Her vokser også finnmarkfrøstjerne (T. simplex ssp. boreale) og sibirturt (Lactuca sibirica). Kilde: Høiland (1986).

(41)

Lokalitet 202120029 Anarjohka, nes mellom elva og småbekk ca. 1 km nord for gårdene på Iškuras

UTM (WGS84) 35W 448626 7683314

Dette er en lokalitet for den trua planten russefrøstjerne (Thalictrum kemense, kategori R). Russefrøstjerne danner meget god forekomst på flere hundre individer, som av og til er mannshøye. Plantene vokser på et flatt nes med sump på vestsida, med artsrik sumpsone ut mot elva på østsida. Neset har vært sterkt beita. I 1984 besto vegetasjonen av en mosaikk av sumpvierkjerr, eutrof og artsrik flommark- skog av bjørk og åpne beitebakker. Russefrøstjerne var da i hovedsak knyttet til bjørkeflommarkskog, men var også spredt på åpne beitebakker. På lokaliteten ble også haustmarinøkkel (Botrychium multifidum, norsk ansvarsart) og finnmark- frøstjerne (T. simplex ssp. boreale) registrert, da hovedsakelig i beite- og slåtte- mark. Kilde: Høiland (1986).

(42)

Lokalitet 202120030 Stuorra Suoidnoaivi (Store Grastoppen) nær kommunegrensa mot Deatnu - Tana

Naturtype Andre viktige forekomster (fjell) Naturtypekode H01

Verdisetting A Høyde over havet (m) 500-700

UTM (WGS84) 35W 454271 7749447

Dette er en lokalitet for den trua planten gaissakattefot (Antennaria nordhageniana, kategori R). Unøyaktig stedsangivelse. Arten vokser rikelig på de store so- lifluksjonsfeltene som dekker søndre helning av fjelltoppen. Kilde: Høiland (1986), som siterer Rune & Rønning (1956).

(43)

Lokalitet 202120031 Sørøstlig skråning av Johrbasuoidneoaivi (Suoidnegaissa - Grasfjellet)

Naturtype Andre viktige forekomster (fjell) Naturtypekode H01

Verdisetting A Høyde over havet (m) 600-800

UTM (WGS84) 35W 452874 7753987

Dette er en lokalitet for den trua planten gaissakattefot (Antennaria nordhageniana, kategori R). Dette er en av de viktigste forekomstene av denne arten. “On the south-eastern side of Suoidnegaissa, situated about 6 km further north, the most abundant occurrences of A. nordhagiana are to be found. … The slope is kept moist from long persisting snow.” Kilde: Høiland (1986), som siterer Rune & Røn- ning (1956).

(44)

Lokalitet 202120032 Girkusuolo i Karašjohka Naturtype Rikmyr

UTM (WGS84) 35W 427167 7698278

Dette er en lokalitet for den sjeldne planten småull (Eriophorum gracile). Arten er fåtallig. Lokaliteten er utypisk for arten i og med at det er en liten sump på en ellers tørr holme i elva. Kilde: Høiland (1986)

(45)

Lokalitet 202120033 Oazessajsuolo Naturtype Fuktenger Naturtypekode D09

Verdisetting C Høyde over havet (m) 150

UTM (WGS84) 35W 427552 7696344

Dette er en lokalitet for den sjeldne planten finnmarkfrøstjerne (Thalictrum simplex ssp. boreale). Arten danner en stor forekomst i flommarkseng i gammelt beite/slått.

Kilde: Høiland (1986).

(46)

Lokalitet 202120034 Anarjohka, nord for bajit Ruovtutjohka

Naturtype Artsrike veikanter

Naturtypekode D03 Verdisetting C Høyde over havet (m) 152

UTM (WGS84) 35W 450087 7688219

Dette er en lokalitet for den sjeldne planten finnmarkfrøstjerne (Thalictrum simplex ssp. boreale). Arten danner en liten forekomst i vegkant ned mote elva. Kilde: Høi- land (1986).

(47)

Lokalitet 202120035 Øvre Anarjohka nasjonalpark, samløpet Anar- johka og Skinnccanjohka

Naturtype Urskog/gammelskog Naturtypekode F08

Verdisetting A Høyde over havet (m) 210

UTM (WGS84) 35W 435468 7642930

Denne lokaliteten ligger innenfor nasjonalparkgrensene her er de trua soppene fu- rumusling (Diplomitoporus flavescens, kategori V), Phlebia subulata (uten norsk navn, kategori V), Pseudomerulius aureus (uten norsk navn, kategori R), brun hvit- kjuke (Antrodia albobrunnea, kategori DC) og lamellfiolkjuke (Trichaptum laricinum, kategori DC) påvist. Artene vokser hovedsakelig på død furu. Alle innsamlinger og bestemmelser er gjort av Leif Ryvarden. Kilde: Bendiksen m. fl. (1997), NMD (2006).

(48)

Lokalitet 202120036 Samløpet mellom Karašjohka og Tanaelva Naturtype Urskog/gammelskog

Naturtypekode F08 Verdisetting B Høyde over havet (m) 140-200

UTM (WGS84) 35W 452640 7704308

Dette er en lokalitet for den trua soppen Oligoporus hibernicus (uten norsk navn, kategori DC). Arten ble samlet på furu på denne lokaliteten i 2002. Kilde: NMD (2006).

(49)

Lokalitet 202120043 Ássebáhjávri og Ássebáhjávrrit Naturtype Andre viktige forekomster (ferskvann)

Naturtypekode H01 Verdisetting B Høyde over havet (m) 179 og 182

UTM (WGS84) 35W 429848 7704563

Denne lokaliteten omfatter begge vannene som ligger like ved hverandre. Her finnes en bra forekomst med soleinøkkerose, en fåtallig art i Finnmark. Egne data.

(50)

Lokalitet 202120050 Niitonjárga, Kárašjohka Naturtype Naturbeitemark

Naturtypekode D04 Verdisetting B Høyde over havet (m) 130

UTM (WGS84) 35W 442888 7706578

Dette er et middels artsrikt beitelandskap med tørre urte- og grasenger på sandrike skråninger ned mot elva. Forekomst av handmarinøkkel (DC) og marinøkkel. Først- nevnte er kun kjent fra fire lokaliteter i Finnmark. Kilder: Alm 1993, Alm m. fl.

1994a.

(51)

Lokalitet 202120051 Goikenjávvi sør, Anárjohka Naturtype Slåtteenger

UTM (WGS84) 35W 451050 7692441

Denne lokaliteten er en tidligere innmark og slåtteeng, for lengst ute av drift. Den rommer rik og variert kulturmark, med bevart overgang fra eng til flommark. Det er en meget artsrik lokalitet med en rekke østlige arter, blant annet rikelig med finn- marksfrøstjerne, lappflokk, storveronika, åkerbær og sibirgraslauk, sistnevnte er sjelden så langt inn i landet. På sand ved elva er det også noe tanatimian (R). Kil- de: Alm m.fl. 1994a.

(52)

Lokalitet 202120052 Máreveadji, Anárjohka Naturtype Slåtteenger

Naturtypekode D01 Verdisetting C Høyde over havet (m) 110

UTM (WGS84) 35W 448196 7677310

Dette er et stort kulturlandskapsområde med brakk eng og slåttemark som

inkluderer varierte og til dels rike enger, som ved elva grenser opp mot flommark.

Området er artsrikt med et markant innslag av østlige arter, deriblant lappflokk, storveronika, finnmarksfrøstjerne og åkerbær. Kilder: Alm m.fl. 1994a.

(53)

Lokalitet 202120053 Jorggastat, Anárjohka Naturtype Slåtteenger Naturtypekode D01

UTM (WGS84) 35W 449069 7673115

Området består av rike og varierte slåtteenger med flommarkspreg. Området er meget artsrik med bl.a. tanatimian (R), og andre østlige arter som finnmarks- frøstjerne, lappflokk og storveronika. Kilde: Alm m.fl. 1994a.

(54)

Lokalitet 202120054 Geavgnoaivi, Anárjohka Naturtype Slåtteenger Naturtypekode D01

Verdisetting C Høyde over havet (m) 160

UTM (WGS84) 35W 450045 7660249

Området består av omfattende, varierte og til dels artsrike enger. Området huser flere østlige arter som åkerbær, lappflokk og storveronika. Kilde: Alm m.fl. 1994a.

(55)

Lokalitet 202120055 Basevuovdi, Anárjohka Naturtype Slåtteenger

UTM (WGS84) 35W 445742 7644797

Området har variert vegetasjon, i hovedsak eng og forsumpet eng med markert forskjell på øvre og nedre terrase. Den øvre har tørre, dels moserike gressenger, mens den nedre er en stor, forsumpet flate, som trolig også har vært slått. Her vokser bl.a. russefrøstjerne (R), finnmarksfrøstjerne, åkerbær og storveronika. Kilde:

Alm m.fl. 1994a.

(56)

Lokalitet 202120056 Borjjasnjárga nord, ved Tanaelvas bredd Naturtype Slåtteenger

UTM (WGS84) 35W 458833 7719491

Området har varierte enger med deler av det gamle slåtteengpreget i behold.

Engene er avgrenset fra elva med en jevn rekke av bjørker. Ved elva vokser tanatimian, mens engene har en rekke østlige arter. Engene vurderes ikke å være av samme betydning som engene ved Anárjohka, men forekomst av tanatimian på elvebredd hever verdisettingen. Kilde: Alm m.fl. 1994a.

(57)

Lokalitet 202120057 Anarjokkdalen mellom Helligskogen og nasjonalparkgrensa

Naturtype Andre viktige forekomster (fuktige kratt) Naturtypekode H01

Verdisetting B Høyde over havet (m) 190

UTM (WGS84) 35W 442002 7642720

Den rødlistede arten lappsoleie vokser i dype torvmosematter blant sølvvierkratt nært elva. Arten er også registrert flere andre steder i disse traktene, men da med mer unøyaktig stedsangivelse. Kilder: Svalastog 1992, Dahl 1934.

(58)

3.2 Lokaliteter uten oppgitt UTM

Lokalitet 202120015 Iškurasjohka Naturtype Andre viktige forekomster (myr) Naturtypekode H01

Verdisetting B Høyde over havet (m)

UTM (WGS84) Unøyaktig angitt

Lokalitet for den trua planten lappsoleie (Coptidium lapponicum, kategori R) på

”kvitmosemyr”. Unøyaktig angitt. Kilde: Høiland (1986)

Lokalitet 202120017 Myr ved Iškurasjohka, foten av Dilljavarri i sørvestre del

Naturtype Andre viktige forekomster (myr) Naturtypekode H01

UTM (WGS84) Ikke oppgitt

Lokalitet for den trua planten lappsoleie (Coptidium lapponicum, kategori R).

Unøyaktig angitt. Kilde: Høiland (1986).

Lokalitet 202120023 Anarjohka, ca. 2 km ovenfor Basevuoččo Naturtype Bjørkeskog med høgstauder

Naturtypekode F04 Verdisetting B Høyde over havet (m)

Lokalitet for den trua planten russefrøstjerne (Thalictrum kemense, kategori R).

Samla i høgstaudebjørkeskog. Kilde: Høiland (1986) basert på herbariebelegg fra 1974.

(59)

Lokalitet 202120037 Karasjok, utenfor samisk ungdomskole

Naturtypekode D03 Verdisetting B Høyde over havet (m)

Lokalitet for den trua soppen brunsvart jordtunge (Geoglossum umbratile, kategori DC). Den ble samlet på lokaliteten i 1961. Den vokste på tørr, sandet veikant blant moser. Kilde: NMD (2006).

Lokalitet 202120038 Karasjok kirkested

Naturtypekode D03 Verdisetting B Høyde over havet (m)

UTM (WGS84) WGS 84: MT 415 075 (for detaljert for framstilling)

Lokalitet for den trua soppen brunsvart jordtunge (Geoglossum umbratile, kategori DC). Den ble samlet på lokaliteten i 1974. Naturtype er ikke oppgitt, men trolig lik den på foregående lokalitet. Kilde: NMD (2006).

Lokalitet 202120039 Buđđašnjarga

Naturtype Mudderbanker Naturtypekode E02

”Buđđašnjarga on the river bank of Anarjokka”. Lokalitet for den trua soppen

Duftknollsliresopp (Squamanita odorata, kategori R). Den ble samlet på lokaliteten i 1968. Arten vokser i følge rødlista på ”sanddynevegetasjon”. Kilde: NMD (2006).

(60)

Lokalitet 202120040 Rikmyr ved Ráitevárri Naturtype Rikmyr

Naturtypekode A05 Verdisetting B Høyde over havet (m)

Lokalitet for den trua planten lappsoleie (Coptidium lapponicum, kategori R). Vokse i intermediær til rik myr. En lang rekke arter er listet fra rikmyrene i området, deriblant åkerbær (Rubus arcticus), lappflokk (Polemonium acutiflorum), nubbestarr (Carex loliacea), blokkevier (Salix myrtilloides) og myrtevier (S. myrsinites), men ingen andre rødlistede planter. Unøyaktig stedsangivelse. Kilde: Kristiansen (2004).

Lokalitet 202120041 Palsmyr ved Ráitevárri Naturtype Palsmyr

Naturtypekode A04 Verdisetting C Høyde over havet (m)

Lokalitet med palsmyrer opp til 2 m høye. Ingen sjeldne arter er angitt fra pals- myrområdet. Unøyaktig stedsangivelse. Kilde: Kristiansen (2004).

Lokalitet 202120042 Ráitevárri

Naturtype Andre viktige forekomster (naturlig kobberforgiftet vegetasjon) Naturtypekode H01

Verdisetting C Høyde over havet (m)

Kristiansen (2004) vurderer den kobbergiftede vegetasjonen ved Ráitevárri som verneverdig, selv om den ikke rommer noen sjeldne karplanter. Det kan hende at det på området har utviklet seg tungmetalltolerante økotyper av vidt utbredte arter.

Den kobberforgiftede vegetasjonen består både av våte og tørre naturtyper, men

(61)

4. Referanser

Alm, T. 1993. Floraen i Finnmark. 7. Ertefamilen (Fabaceae). Polarflokken 17: 55- 114.

Alm, T., Bråthen, K. A., Karlsen, S. R., Nordtug, B., Sommersel, G.-A. & Øiesvold, S. 1994a. Botaniske undersøkelser av kulturlandskap i Finnmark. 3. Lokalitetsbe- skrivelser for Øst-Finnmark. Tromura Naturvitenskap 77: 1-258.

Alm, T., Alsos, I., Bråthen, K. A., Sommersel, G.-A. & Øiesvold, S. 1994b. Bidrag til floraen i Finnmark. Polarflokken 17: 519-537.

Bendiksen, E., Høiland, K., Brandrud, T. E. & Jordal, J. B. 1997: Truede og sårbare sopparter i Norge – en kommentert rødliste. Fungiflora, Oslo.

Bjerke, J. W., Strann, K.-B. & Johnsen, T. 2005: Naturfaglig kartlegging av 20 om- råder i forbindelse med verneplan for myrer og våtmarker i Finnmark. NINA Rap- port 88. 77 pp.

Dahl, O. 1934: Floraen i Finnmark fylke. Nyt magasin for naturvidenskaberne 69: I- VII + 430 pp + 17 plansjer.

Direktoratet for Naturforvaltning. 1999a. Nasjonal rødliste for truete arter i Norge 1998. DN-rapport 3:1-161.

Direktoratet for Naturforvaltning. 1999b (revidert 2006). Kartlegging av naturtyper.

Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13.

Fremstad, E. & Moen, A. (red.) 2001. Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vi- tenskapsmuseet Rapp. Bot. Ser. 2001-4:1-231.

Høiland, K. 1986: Lokalitetsliste over utsatte planter i Nord-Norge. Vedlegg til Øko- forsk rapport 1986:1/1986:2 ”Utsatte planter i Nord-Norge”. Økoforsk, Ås.

Kristiansen, J. N. 2004. Naturlig kobberforgiftet vegetasjon ved Ráitevárri, Karasjok – et bidrag til verneplan for myrer og våtmarker i Finnmark. Upublisert rapport til Miljøvernavdelinga, Fylkesmannen i Finnmark.

Lid, J & Lid, D. T. (R. Elven red.) 2005. Norsk flora. 7 utg. Det Norske Samlaget, Oslo.

NLD (Norsk lavdatabase ved Einar Timdal) 2006: http://www.nhm.uio.no/lichens [Først lagt ut 16.04.1997, siste oppdatering 27.01.2006]

(62)

Svalastog, D. 1992. Noen interessante funn av karplanter i Finnmark 1991. Polar- flokken 16: 37-38.

TROM (herbariesamlingen ved Tromsø Museum).

(63)

(64)

ISBN: 1504-3312 ISSN: 10:82-426-1766-X ISBN: 13:978-82-426-1766-8