STORAVATNET (TVEITAVATNET), ASKØY Høyringsuttalelse 202110899
2 foto av Storavatnet (Tveitavatnet) tatt fra samme standpunkt. Hvordan vil vi ha det framover?
Fra: Grunneiere og brukere av Storavatnet, Tveitevåg
Ravnanger 1.juni 2022
Til: NVE, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO
Høyringsuttalelse 202110899
Høyring av søknad om uttak av vatn og regulering av Storavatnet til landbasert oppdrett, Askøy kommune i Vestland
Sammendrag av hva søknaden gjelder :
Mowi AS, som omtaler seg som verdens største innen stamfiskproduksjon, planlegger utvidelse av sitt stamfiskanlegg ved MOWI ASA avd Tveitevåg. Bedriften søker NVE om konsesjon for å regulere vannet mellom HRV 14,0 moh og LRV 12,0 moh.
Mowi vil øke sin produksjon av stamfisk fra 150 tonn MTB (maksimal tillatt biomasse) til 250 tonn MTB. Dette tilsvarer en økning i produksjonen på hele 67 prosent. Vannbehovet vil ifølge MOVI da øke betraktelig. (Pkt 2.2 i rapport).
Mowi skriver. Sitat: Samtidig vil gjenbruk av vann / resirkuleringsteknologi gjøre at det økte vannbehovet ikke behøver medføre økt uttak av vann fra vannkilden.
Våre kommentarer:
Som beboere langs vannet, tror vi lite på et slikt utsagn, særlig når det inneholder en slik ullen formulering som «ikke behøver medføre økt uttak.».
Vi beboere har med egne øyne sett hvordan MOWI i alle år har gjort som de ville, uten noensinne å informere berørte beboerne i området.
Det samme gjelder Askøy kommune som har vært totalt fraværende i denne sammenhengen. Dette til tross for at vi ved flere anledninger har ringt inn til ansvarlig ved vannseksjonen i Askøy og spurt hva som skjer med vannet, og om MOWI har konsesjon til å tappe så mye som de har gjort.
Det må også nevnes at kloakkpunpestasjonen i Vassdalen i april 2021 ble satt ut av drift pga av ulykke. I ca en uke ble urenset råkloakk pumpet ut i Storavatnet.
Nedtapping av Storavatnet gjør vern av rørsytemer i vannet sårbare og utgjør en stor risiko.
Målinger det vises til i rapporten fra Rådgivende Biologer, som medfølger søknaden fra MOWI, er ikke foretatt i Storavatnet, men derimot i Hersvikvatnet i Solund Kommune i Sogn og Fjordane!
Rapporten viser til Rødliste fra 2015. Bl a. ålen -som det tidligere fantes mye av i Storavatnet- har etter 2015 fått status som sterkt truet. Rapporten er uten verdi hvis ikke siste gjeldende rødliste og registreringer/målinger gjort i Storavatnet legges til grunn.
Vi må spørre: Hvor er seriøsiteten i denne rapporten?
Betydningen av vannet som rekreasjonsområde er stemoderlig behandlet i søknaden fra Mowi.
Vannet brukes hele året til ulike aktiviteter. (fisking, roing, skøytegåing, bålbrenning, bading etc) Det er flere felles badeplasser rundt vannet (bl. a Vassholmen, Bostet, Porsholmen og Holmen) For alle disse badeplasser vil en nedtapping av vannet ha katastrofale følger for allmenhetens bruk!
For en miljørapport av så stor betydning for bevaring av naturmangfold, satsing på friområder og friluftsliv, burde det vært krav til uavhengig kontroll og helt annet fokus på naturverdier.
Oss bekjent har det aldri vært utført noen som helst kontroll med MOWI sin tappe-virksomhet i Storavatnet. Hvis kommunen mener noe annet, viser det den totale mangelen på kommunikasjon med berørte innbyggere.
Økende klimautfordring og flere tørre somre gjør at nedtapping på inntil 2 meter ikke er forsvarlig.
FN`s bærekraftmål med krav til bevaring av naturmangfold, satsing på friområder og friluftsliv krever en helt annen omtanke for naturverdier enn det som hittil er vist i og omkring Storavatnet.
Situasjonen for både dyreliv og friluftsliv er pr i dag uholdbar pga nedtappingen.
Storavatnet ligger i hjertet av et stort utbyggingsområde og burde vært omtalt i Askøy Kommune sin kommuneplan med helt særlig verdi. Vannet er /kunne ha vært en perle for hundrevis av beboere som ligger innenfor gangavstand. I tørre somre ligger, slik det er nå, tilnærmet alle brygger for småbåter langt inne på land og man må vasse i gjørme for å komme ut i vannet.
Som vedlagte bilder vil vise, har det allerede foregått en uholdbar nedtapping av vannet fra Mowi´s side i årevis. Målinger foretatt av flere grunneiere som sokner til vannet, viser ved to tilfeller at vannet har blitt tappet ned 1,80 m i 2006, og 1,75 m i 2021.
Med alle de ulemper/skader dette har medført, sier det seg selv at en ytterlige oppskalering på 67%, slik det nå søkes om, må avvises av NVE.
Vi viser til en stor artikkel i Bergens Tidende lørdag 25. Juni 2016, med tittelen «Har du laks får du lov» . Der fremgår det at laksenæringen vokser på unntak fra loven.
Når Mowi nå skriver at de ønsker å ytterligere trappe opp virksomheten forutsetter vi at ansvarlige myndigheter er sitt ansvar bevisst.
Med den produksjonen MOWI allerede har i dag burde det selvfølgelig vært krav til at den beskrevne resirkuleringsteknologien allerede var maks benyttet. Hvorfor påføre omgivelsene større ulempe enn man må?
Vann er en dyrebar ressurs for både mennesker, dyr og fisk, og det må selv laksenæringen erkjenne og ta sitt selvsagte ansvar for. Det skal ikke lenger være slik at laksenæringen automatisk skal få konsesjoner eller dispensasjoner til utvidelser på bekostning av samfunnet rundt seg.
Søknaden er, sett fra vårt synspunkt, skuffende svak og underslår/lar være å peke på alle de ulemper/ negative miljøpåvirkninger både eksisterende situasjon og ikke minst en utvidelse vil medføre.
Vår oppfatning er at det i Tveitevåg har vokst fram en næring der ingen har hatt den fulle og hele oversikten over konsekvensen ved å tillate store vannuttak fra Storavatnet gjennom 100 år.
Den gangen vannuttaket startet (til mølledrift) var Tveitevåg/Ravnanger et landbruksområde med en begrenset befolkning. I dag er Ravnanger, Tveit, Tveitevåg et stort utbyggings-område for boliger.
Vi er glade for at søknaden endelig er havnet hos NVE, og forventer at de ivaretar også andre interesser enn økonomi. Ber om at NVE finner dokumentasjon på dagens tillatelser å bruke vannet.
Mowi sin tillatelse til å drive med dagens fiske- produksjon i Tveitevåg er tidsbegrenset til 17.11.2025.
I forbindelse med evt. godkjenning av konsesesjon for fortsatt ( NB ikke utvidet) vannuttak fra Storavatnet og evt. fornying av produksjonskontrakten, forutsetter vi at det stilles mye klarere krav til Mowi. Alle lovfestede krav i ulike regelverk må selvfølgelig gjelde for bedriften. Maks resirkulering av ferskvannet må skje. Det må rapporteres og føres kontroll med tapping av vann – også av
NVE/myndigheter. Reserveløsning må være på plass dersom vannuttaket fra Tveitavannet overstiger de satte grenser.
I tillegg må man kreve at Mowi i samarbeid med både kommune og beboere i området skal bidra til at Storavatnet fortsatt skal være den naturperlen befolkningen i området fortjener. Den som
«forurenser miljøet» skal bidra økonomisk.
Konklusjon:
Søknad om konsesjon for utvidelse av produksjonen hos Mowi må avslås.
Foto fra Storavatnet - konsekvenser av nedtapping.
Foto av kanalen langs
Tveitevågvegen tatt en sommer i august.
Etter en sommer med tørke og nedtapping framkommer skjemmende tappe- ledninger ( Mowi), mudder og tilgroing.
Foto fra samme posisjon –mai 2022 Kanalen framstår som en liten idyll omkranset av trær.
Foto tatt i august av kanalen.
(motsatt vei av forrige foto) Et sørgelig syn!
Foto fra samme sted mai 2022.
Slik kan naturen berike de som bor i nærheten og alle som ferdes på Tveitevågvegen.
Foto tatt august 2006 av
demningen i enden av kanalen.
Normalt skulle vannstanden ha stått nesten opp til toppen av den gule målestaven.
Teknisk utstyr og skjemmende ledninger ligger frilagt.
Foto fra samme sted mai 2022.
Fullt vann.
Teknisk utstyr plassert i et lite pumpehus.
Målestaven så vidt synlig.
(NB Målestaven inneholder ingen kotehøyder.
Vannhøyde på kt.
+12 og kt.+14 er umulig å
fastlegge)
Foto tatt august 2006 av tørrlagt område mellom vann og kanal.
Synlige tappe- ledninger (Mowi), nedtappet, stygt område mellom hytte-eiendommer og vann.
NB Området er regulert som LNF- område med strenge
restriksjoner for hytteeierne!
Foto fra samme sted mai 2022.
Et idyllisk sund med hytter spredd utover i
vegetasjonen.
Ingen skjemmende strandlinje som forringer verken bruksverdien eller den økonomiske verdien av hytte- eiendommene.
Foto tatt august 2006 av en kai ved vannet.
Kaien ligger langt inne på land og det gror vannplanter i mudderet.
Båtene må slepes langt ut i mudderet for å kunne brukes.
NB Området kaien ligger i er definert som LNF-område i Askøy Kommune sine arealplaner.
Den lave
vannstanden gir grobunn for planter som vokser langt utover i vannet.
Skjemmende strandlinje og lite nytte av kaien.
Foto av samme kai mai 2022.
Vannet er fullt- og vel så det.
Med en ny tørr sommer vil situasjonen i løpet av 2 -3 måneder bli som på foto over.
Foto tatt august 2018 ved avkjørselen til Tveitevågvegen.
Tørr sommer kombinert med sterk nedtapping av Mowi.
Synlige
kommunale vann- ogkloakkledninger.
Båter langt inne på land.
Foto tatt mai 2022.
For å kunne komme ut i vannet under ulike vannhøyder har det blitt laget flytebrygger flere steder.
Foto tatt september 2021 Vannet er sterkt ned-tappet med grønske på vannoverflaten.
Mudder-banke mellom fjell og badevann.
Foto fra samme sted mai 2022.
Vannet er full. Det går an å komme seg uti uten å tråkke gjennom mudder og groing.
Foto tatt tidlig i mai 2022.
Fullt vann, hekkende svaner.
En hegre på besøk.
Foto fra samme sted en uke etter.
4 svanunger er født. De beskyttes av svanemor og svanefar.
Idyll på
Tveitavatnet før tapping og evt.
tørke setter inn.
