• No results found

ORIENTERING OM STATUS I ARBEIDET MED DIGITALE SENTRALBANKPENGER

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "ORIENTERING OM STATUS I ARBEIDET MED DIGITALE SENTRALBANKPENGER"

Copied!
33
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

ORIENTERING OM STATUS I ARBEIDET MED DIGITALE SENTRALBANKPENGER

KNUT SANDAL, LEDER FOR ARBEIDSGRUPPEN OM DIGITALE SENTRALBANKPENGER

09.11.2020

(2)

Temaer første del

Hva er digitale sentralbankpenger (DSP)?

 DSP internasjonalt

 Norges Banks utredning

 Planer fremover

(3)

Sentralbankens formål

 Sentralbankloven § 1-2

– (1) Formålet for sentralbankvirksomheten er å

opprettholde en stabil pengeverdi og fremme stabilitet i det finansielle systemet og et effektivt og sikkert

betalingssystem.

– (2) Sentralbanken skal bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting.

3

(4)

Hva er DSP?

 Elektroniske penger utstedt av sentralbanken som er tilgjengelig for allmennheten

– Supplement til kontanter

– Ikke snakk om utlån til publikum fra sentralbanken – Langt mer enn et spørsmål om teknologi

eKr

(5)

Hva er DSP? (II)

5

 Elektroniske sentralbankpenger finnes allerede, men ikke for allmennheten

Banker og noen andre foretak i finansiell sektor kan ha penger på konto i sentralbanken, såkalte «reserver»

 Noen sentralbanker har vurdert og testet «wholesale»-DSP

En «token» utstedt av sentralbanken som kan brukes for direkte oppgjør mellom finansinstitusjoner i sentralbankpenger

Komplement til tokenisering av andre aktiva

(6)

Hva er DSP? (III)

 Penger/betalingsmiddel

Pengeenhet NOK

 Betalingssystem

(7)

Hva er DSP? (IV)

7

Allment tilgjengelig

Elektronisk

Fordring på sentral- banken Kontanter

Bankinnskudd

Sentralbank- reserver

DSP «Wholesale

DSP»

E-penger

(8)

Temaer første del

 Hva er digitale sentralbankpenger (DSP)?

DSP internasjonalt

 Norges Banks utredning

 Planer fremover

(9)

Mange sentralbanker vurderer DSP

Kilde: Boar et.al, BIS Papers 107/20209

(10)

Hvorfor vurderer mange sentralbanker DSP?

 Opprettholde kontantegenskaper gjennom et digitalt komplement/substitutt

 Finansiell inkludering

 Lavere betalingskostnader

 Innovasjonsplattform

 Pengepolitikk

 Konkurranse fra nye pengealternativer

 Teknologiske endringer

(11)

Temaer første del

 Hva er digitale sentralbankpenger (DSP)?

 DSP internasjonalt

Norges Banks utredning

 Planer fremover

11

(12)

Kontantbruken lav og fallende

Prosent

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Vår 2017 Høst 2020 Vår 2017 Høst 2020

Annen måte

Nettbank/mobilbank Mobiltelefon

Betalingskort Kontanter

På utsalgssteder Mellom privatpersoner

(13)

A

Kontanter Bankinnskudd Kryptoaktiva? DSP?

A A

B B B

C E D CED DG

F F

G

Penger/betalingsmidler – «bunter» av egenskaper

(14)

«…fallende kontantbruk har gjort at vi må tenke gjennom om vi i fremtiden vil trenge noen nye virkemidler for å sikre et effektivt og robust betalingssystem og tillit til pengevesenet. Hvis svaret på det er ja, kan digitale sentralbankpenger være et hensiktsmessig tiltak for å bøte på svakheter som ellers kan oppstå.»

Sentralbanksjef Øystein Olsen, i forordet til «Digitale

sentralbankpenger», Norges Bank Memo 2/2019

(15)

Spørsmål

15

 Er DSP et hensiktsmessig tiltak for å sikre at vi også i fremtiden har et sikkert og effektivt betalingssystem og tillit til pengevesenet?

(16)

Spørsmål

 Er DSP et hensiktsmessig tiltak for å sikre at vi også i fremtiden har et sikkert og effektivt betalingssystem og tillit til pengevesenet?

Behov for DSP som et elektronisk betalingssystem som er uavhengig av bankenes systemer ut fra beredskapshensyn?

Behov for DSP som alternativ for å fremme konkurranse?

Behov for å utrede DSP ut fra «føre var» for en uventet utvikling i penge- og betalingssystemet?

Nye typer systemer, nye typer penger?

Strukturelle endringer i betalingsinfrastrukturen?

(17)

Noen premisser for utredningen

17

 Ikke endre på private aktørers rolle i kredittformidlingen

 Ikke forsterke effekten av finansielle ubalanser

(18)

Norges Banks DSP-prosjekt

 Intern arbeidsgruppe

 Langsiktig arbeid

 Beslutningsgrunnlag, ingen beslutning om innføring

(19)

Norges Banks DSP-prosjekt

19

 Fase 1 - Norges Bank Memo 1/2018

 Fase 2 - Norges Bank Memo 2/2019

 Fase 3 - til januar 2021 - status i Norges Bank Memo 2/2020

Validering/«Proof-of-concept»

Vurdere konsekvenser

Utarbeide beslutningsgrunnlag for evt videre arbeid, inkludert eksperimentell teknisk testing

(20)

Formål i sentralbankloven

Formål med DSP i Norge

Egenskaper

(21)

Egenskaper – NB (2019)

21 Nødvendige egenskaper Ønskelige egenskaper

Fordring på Norges Bank Kan gi ønsket grad av personvern (utover krav iht EØS-forpliktelser)

Par verdi mot bankpenger/kontanter Mulighet for offline-betalinger Kunderettet fokus Plattform for tredjepartstilbydere Tilstrekkelig friksjon mot bankpenger Verktøy i pengepolitikken

Kontrollert av Norges Bank Relevant informasjon i NBs makroøkonomiske overvåking

Kan fungere som tvungent betalingsmiddel DLT-kompatibelt Samsvar med EØS-forpliktelser Attraktiv nisjeløsning Betalinger umiddelbare og endelige

Samsvar med gode IT-arkitekturprinsipper Tilfredsstiller krav til teknisk uavhengighet Kundekommunikasjon og -kontroll foretas av tredjeparter

(22)

Konsekvenser for bankenes balanser

 Konsekvenser avhenger av design

 Hvis DSP substitutt for kontanter, påvirkes ikke bankenes balanser

 Hvis DSP substitutt for bankinnskudd

Kan bankenes finansiering bli dyrere Kan bankinnskudd flyttes raskt

DSP-volumet ikke for stort

(23)

Formål i sentralbankloven

Formål med DSP i Norge

Egenskaper

Tekniske løsninger

(24)

DSP-betalingssystemet

 Penger/betalingsmiddel

 Betalingssystem

Kjerne: Register/kontosystem, utstedelse/innløsing, regelverk Betalingstjenester

(25)

Hovedmodeller for DSP

25

 Kontobasert

 Tokenbasert

eKr

(26)

Konto NB Bruker-

grensesnitt

Info om overføring fra A til B Autentisering

TOKENBASERTKONTOBASERT

Instruks om overføring fra A til B

Autentisering og dekningskontroll

Betaler A

Bruker- grensesnitt

Digital lommebok

Mottaker B

Sentralisert eller desentralisert

Digital lommebok

Send token Motta token

Oppgjør

(27)

Hovedmodeller for DSP

27

 Kontobasert

– Åpen – «bankkontoløsningen»

– Lukket – «e-pengeløsningen»

 Tokenbasert

– Med register – «kryptoaktivaløsningen»

– Uten register – «forhåndsbetalt kort-løsningen»

eKr

(28)

Hovedmodeller for DSP

 Kontobasert

– Åpen – «bankkontoløsningen»

Lukket – «e-pengeløsningen»

med mulighet for lokal lagring

 Tokenbasert

Med register – «kryptoaktivaløsningen»

– Uten register – «forhåndsbetalt kort-løsningen»

eKr

Egenskaper må styre teknologivalg

Løsninger som

undersøkes nærmere.

Hybrider.

(29)

Arbeidsprosess

Formål i sentralbankloven

Formål med DSP i Norge

Egenskaper

Tekniske løsninger

Spesifisering og avveining

Egenskaper

Teknologi Møter

med eksterne

(30)

Temaer første del

 Hva er digitale sentralbankpenger (DSP)?

 DSP internasjonalt

 Norges Banks utredning

Planer fremover

(31)

Fremover

31

 Planlegger rapport til sentralbankledelsen på nyåret

Validering/«Proof-of-concept» - egenskaper og teknologi, bygger videre på Norges Bank Memo 2/2019

Vurdere konsekvenser bl.a. for bankenes finansiering

Utarbeide beslutningsgrunnlag for eventuell pilot, sandkasse eller annen eksperimentell testing

 Ekstern kommunikasjon og dialog

 Beslutning om videre arbeid

(32)

Hva er formålet med evt. teknisk testing?

 Validering av om løsninger møter spesifikasjon/egenskaper

 Avdekke svakheter og utilsiktede konsekvenser

– Sikkerhetsrisikoer, uønskede virkninger

 Noen formål med prosessen

– Transparent, bred deltakelse, ikke kun enkeltteknologi/-tilbydere

 Eksperimentell testing

– Beslutningsgrunnlag for innføring av DSP Noen foreløpige tanker fra arbeidsgruppen

(33)

ORIENTERING OM STATUS I ARBEIDET MED DIGITALE SENTRALBANKPENGER

KNUT SANDAL, LEDER FOR ARBEIDSGRUPPEN OM DIGITALE SENTRALBANKPENGER

09.11.2020

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER