treffer vi målgruppen og har tiltaket effekt? Frisklivssentraler –

Frisklivssentraler –

treffer vi målgruppen og har tiltaket effekt?

Line Oldervoll

Seniorforsker

Senter for helsefremmende forskning, NTNU LHL-klinikkene

Bakgrunn

• Veileder for kommunale frisklivssentraler – Etablering og organisering

– utgitt i februar 2011

– ny og revidert utgave april 2013

• Helsedirektoratet anbefaler alle kommer i Norge å

etablere Frisklivssentral – eventuelt som interkommunale samarbeide

• Antallet har økt betydelig den siste tiden

Bakgrunn

• Per i dag i overkant av 200 etablert

– Flere er under etablering

• Lov om kommunale helse og omsorgstjenester pålegger kommunene å etablere forebyggende helse- og

omsorgstjenester

– Frisklivssentralen er en helse- og omsorgstjeneste

• Kommunene har derimot ingen plikt til å opprette frisklivssentral

Målgruppe

• Personer som har økt risiko for eller som allerede har utfordringer eller sykdom som skyldes livsstil innenfor levevaneområdene fysisk aktivitet, kosthold og

tobakk

• Alle aldersgrupper

• Personer med utfordringer knyttet til psykisk helse,

risikofylt alkoholforbruk, og lærings- og mestringstilbud til vanlige kronikergrupper

Hvorfor trenger vi kommunale frisklivssentraler?

• Utjevning av sosiale ulikheter i helse

• Positiv sammenheng mellom helsetilstand og høyere utdanning og inntekt

• Høyere forekomst av hjerte- og lungesykdommer og type 2 diabetes blant dem med lavere sosioøkonomisk status

• Forekomst av røykere 3 ggr høyere hos de med kun grunnskoleutdanning enn blant dem med

høyskoleutdanning eller mer

(Folkehelserapport: Helsetilstanden i Norge. Folkehelseinstituttet, Rapport 2010:2)

Hvorfor trenger vi kommunale frisklivssentraler?

• 25 % av alle med høyere utdanning tilfredsstiller

anbefalinger om fysisk aktivitet mot 16 % av dem med grunnskoleutdanning gjør det

• Mer usunt kosthold blant grupper med lavere utdanning

(Fysisk aktivitet blant voksne og eldre i Norge. Resultater fra en kartlegging i 2008 og 2009, Helsedirektoratet 2009. IS-1816; Folkehelserapport:

Helsetilstanden i Norge. Folkehelseinstituttet, Rapport 2010:2)

Hvorfor trenger vi kommunale frisklivssentraler?

• Antall personer med type-2 diabetes er doblet de siste 30 årene

• Andelen med overvekt og fedme↑

• Sykefraværet er høyt

– Muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser

er de vanligste årsakene til trygdeytelser

Frisklivssentral

• På frisklivssentralen skal deltakerne få hjelp til endring gjennom metoder som har

dokumentert effekt

• Behovet for å utvikle kvalitetssikrede tilbud innen endring av helseatferd førte til at det ble gitt

tilskudd til 5 fylker for utprøving av

lavterskeltilbud i 2005

Hva finnes av dokumentasjon?

• Båtevik og medarbeidere

– ”Ein resept å gå for? Evaluering av modellar for fysisk aktivitet, røykeslutt og sunt kosthold”, Rapport 2008, Høyskolen i Volda og Møreforsking

• Evaluere modeller for å legge til rette for ordninger som skulle gi oppfølging til grupper som faller utenfor

eksisterende tilbud om trening og veiledning med tanke på endring av levevaner

• 32 kommuner og 5 fylker

Hva finnes av dokumentasjon?

• Helgerud og Eithun, 2010, rapport

– Evaluering av fysisk aktivitet på resept i Nordland og Buskerud fylkeskommune, Hokksund rehabiliteringssenter og NTNU

• Ellen Blom, 2008, Masteroppgave NIH

– ”Trening på resept – evaluering av et kommunalt, tre måneders individuelt rettet oppfølgingsprogram for pasienter som er blitt henvist til ”trening på resept”. En prospektiv intervensjonsstudie med ett års oppfølging

Hva finnes av dokumentasjon?

• Lerdal, Celius & Pedersen, artikkel

– Prescribed exercise: a prospective study of health-related quality of life and physical fitness among participants in an officially

sponsored municipal physical training program.

• Kaurstad, Bchmann & Oterhals, rapport, Møreforsking

– Gir deltakelse i frisklivssentralen i Molde et friskere liv?

Problemstillinger

• Hvilke pasienter får trening på resept, gjennomfører de treningen og fortsetter de etter endt behandlingsperiode?

• Virker ”dagens resept” på utholdenhet og styrke?

• Kan fysisk trening effektiviseres ved intervalltrening (4x4) og hvilke følger får dette evt for frafallet?

• Hvordan påvirker trening på resept deltakernes egenopplevde helse (fysisk, psykisk og sosialt)?

Hvem deltar?

• Kvinner dominerer (Kaurstad et al., 2013; Lerdal 2013; Båtevik 2008)

– Samme gjelder ved tilsvarende tiltak i Danmark (2/3 er kvinner)

• Rekrutterer personer med lav utdanning

(Blom et al., 2008; Kaurstad et al., 2013)

• Gjennomsnittsalder 50 (24-75 år)

• Gjennomsnittlig BMI på 30

• 13 % røykere

Hvem deltar?

• Risikofaktorer og diagnosene som oftest fører til henvisning

– Overvekt

– Diabetes type 2 – Fysisk inaktivitet

– Muskel-skjelettlidelser – Hjerte- og karsykdommer

– Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) – Psykiske lidelser

Hvem deltar?

• Risikofaktorer og diagnosene som oftest fører til henvisning

– Overvekt

– Diabetes type 2 – Fysisk inaktivitet

– Muskel-skjelettlidelser

– Hjerte- og karsykdommer

– Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) – Psykiske lidelser

Hvem deltar?

• Rapport fra Frisklivssentral i Molde:

– Alder 45 år

– Majoriteten kvinner (73 %)

– 90 % videregående skole som høyeste utdanning – KMI = gj. snitt 33.3 (alle over 30)

– Aerob kapasitet lav (VO2peak 29.2 ml/kg) – Ingen røykere 

Hvem deltar?

• Stort frafall etter første helsesamtale

– Årsak: ikke treningstilbud på ettermiddagstid

• Lite datamateriale (n = 11)

• Mer forskning på kort- og langtidseffekter av

tilbudet i Frisklivssentralene

Gjennomfører de resept-perioden?

• Høyt frafall i reseptperioden

– Frafall på 47.9 % etter tre måneder (78 av 169) – Etter 12 måneder: 35 % gjennomførte tester og

bevarte skjema (57 av 169)

• Stort frafall etter første helsesamtale

– Årsak: ikke treningstilbud på ettermiddagstid – Lite datamateriale (n = 11)

• Mer forskning på hvorfor de faller fra?

Kvalitativt?

Har det effekt?

• Kondisjon og styrke

↑

• Selvopplevd helse

↑

• BMI

↓

• Randomisert studie på pasienter med moderat til høy risiko for utvikling av hjerte/karsykdom (Erikson et al., 2010)

– Intervensjon: trening/kostveiledning

– Effekt på kondisjon, midjemål, blodtrykk og helserelatert livskvalitet – Langtidsoppfølging 3 år:

• Færre besøk hos fastlegen

• Kostnadseffektivt, netto innsparing 47 dollar per deltaker

Hva finnes av dokumentasjon?

• Bratland-Sanda S, Lislevatn F, Lerdal A. – artikkel

– Frisklivsresept – en tverrsnittsundersøkelse fra frisklivssentralen i Modum kommune FYSIOTERAPEUTEN 3/14

• Målet med denne studien var å beskrive endringer i aktivitetsnivå etter deltakelse på frisklivsresept

• Tverrsnittsundersøkelse med selvrapportering via spørreskjema

• Blant 548 personer som mottok frisklivsresept til Frisklivssentralen i Modum i perioden 2008 til 2010 valgte 169 (34 %) å delta i

undersøkelsen. Gjennomført i 2012.

• Deltakerne fikk tilsendt spørreskjemaet som inneholdt spørsmål om helsetilstand

– Helserelatert livskvalitet (COOP/WONCA)

– spørsmål om erfaringer og opplevelser med deltakelse i aktivitet ved Frisklivssentralen

• Respondentene mottok i snitt 1,9 frisklivsresepter

• Totalt rapporterte 55 prosent av respondentene økt aktivitetsnivå to til fire år etter avsluttet frisklivsresept

• At aktivitetene skjedde sammen med andre ble oppgitt som hyppigste årsak til økt egenaktivitet

• Mens tiltagende helseplager ble oppgitt som største barriere for egenaktivitet

• Respondentene med økt aktivitetsnivå rapporterte bedre fysisk helsetilstand og større grad av opplevd interesse og oppfølging fra henviser

Konklusjon:

Blant deltakere på frisklivsresept er tiltagende helseplager, og ikke tid, største barriere for aktivitet. Viktigheten av trening

sammen med andre viser betydningen av at treningen foregår i gruppe. Samhandling mellom frisklivssentralen og henviser er viktig for å opprettholde et økt aktivitetsnivå.

Pågående og planlagt forskning

• Kunnskapsoppsummering Effekter av mer enn tre måneders organisert oppfølging på fysisk aktivitet og kosthold hos personer med økt risiko for livsstilsrelatert sykdom - Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

• Gammel vane - vond å vende v/ Ingrid Følling, Phd- stipendiat, Høgskolen i Nord-Trøndelag og NTNU

• Helsefremming ved Frisklivssentralene; virker det,

hvordan virker det og hvorfor? v/Universitetet i Bergen og Universitetet i Agder

Pågående og planlagt forskning

• Forventningene til frisklivssentralenes funksjon hos brukerorganisasjoner, ansatte i frisklivssentralene, de som henviser og administrativt ansatte i kommunene

• Bruk av MI ved frisklivssentralene

• En kvalitativ studie av gruppetilbud for ungdom med overvekt, Universitetet i Bergen

• Pilotprosjektet Endring av livsstilsvaner; en prospektiv evalueringsstudie av deltagelse ved kommunale

frisklivssentraler, NTNU

Pågående forskning

• Senter for helsefremmende forskning, Møreforsking og Helsedirektoratet

• Utarbeidet et revidert utkast til spørreskjema til bruk i Frisklivssentralene

– Tiltaksskjema

– Spørreskjema om helse og livskvalitet

• Bruk av validerte skjema og spørsmål brukt i store befolkningsundersøkelser, bl.a HUNT

• Testes ut i en pilot nå

Pågående forskning

• Pilotstudie (pre-post-studie)

• Mastergrad Kristin Bjurholt

• Datainnsamling november 2013 – april 2014

• Frisklivssentraler fra åtte fylker Rogaland (Klepp,Time, Hå, Sola), Vestfold (Sandefjord), Sør-Trøndelag

(Trondheim), Akershus (Nittedal og Nesodden),

Buskerud (Buskerud og Hole), Oslo (Sagene bydel,

Søndre Nordstrand), Hedmark (Åmot, Åsnes), Møre og Romsdal (Volda, Molde, Vestnes, Sunndal, Rauma,

Skodje) deltatt

Noen problemstillinger

• Hva karakteriserer deltakerne som rekrutteres?

• Hvem henviser?

• Hvilke mål rapportere deltakerne å ha?

• Hvor mange fullfører?

– Er det forskjell mellom de som fullfører kontra de som faller fra?

• Fører deltakelse til endring i selvrapportert livskvalitet?

• Forskjell i effekter mellom frisklivssentralene?

Hvem henviser?

Endre livsstil

” Komme i form og ut av sofaen, å bedre kroppen på grunn av mye smerter”

”Røykeslutt, bedre kosthold, gå ned i vekt”

”Komme i gang med organisert trening og riktig

kosthold”

Sosial kontakt

• ”Noe å gå til, livskvalitet, mindre smerter”

• ”Vektreduksjon og sosial kontakt”

• ”Komme i form i sosialt fellesskap”

Kombinasjon av sosialt, fysisk og mentalt

”Være aktiv over tid, forandre tankesett, sosialt”

”Bedre kondis, følelse av velvære, vektreduksjon, sosialt”

”Noe å gå til, livskvalitet, mindre smerter”

Andre ….

” Å finne balanse i livet, blir kjent med meg selv”

”Fylle dagene med noe positivt..”

”Blir sterkere i overkroppen”

”Komme tilbake i jobb, og lære å leve med

smertene”

Kan vi så si at det virker?

• Oppnådd effekt umiddelbart hos de som følger

programmet er udiskutabel (Helgerud og Eithun 2010; Lerdal et al, med flere… )

• Langtidseffekten vet vi foreløpig lite om

– Hvordan opprettholde fysisk aktivitet og god livsstil over tid?

• Større studier med bedre design nødvendig for å trekke konklusjoner

– Kombinasjon av kvalitativ og kvantitative metoder – Randomiserte studier?