Ingen kan alt, alle kan noe

(1)

Ingen kan alt, alle kan noe

Fra erfaring til inspirasjon.

Om å gjøre mer av det som fungerer for ungdom

som trenger nye muligheter i skole og arbeid.

(2)

UTGIVER:

NAV Drift og utvikling

Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse i NAV Mars 2010

PRODUKSJON OG LAYOUT:

Apeland Informasjon FOTO:

Katrine Lunke/Apeland Informasjon photos.com

Scanpix

“Ungdomsprosjektet i Valdres”

ADRESSE:

Sannergata 2, Pb. 5200 Nydalen 0426 Oslo

(3)

Arbeidsgruppen for dette inspirasjonsheftet 4

Til inspirasjon 5

Hensikten med inspirasjonsheftet 6

Sentrale suksesskriterier 7

Presentasjon av prosjekter 7

1. Ungdom i Svevet - Arbeidstreningstilbud i Brønnøy kommune 8

2. Ungdomssatsingen i Solør - Helhetlig tilbud gjennom samarbeid på tvers 10 3. Ungdomsprosjektet i Valdres ”Vil du så kan du”- Samordnet innsats og tidlig identifisering 12 4. Opplæring, Praksis og Samarbeid (OPS) - Tidlig oppfølging av elever i risikosonen, Notodden 14

5. Ung i jobb - Jobbformidling ved Mølla kompetansesenter i Bærum 16

6. Bøy av - Arbeidstreningstiltak ved Aker Piping Technology AS, Verdal 18 7. Levende vågen - Alternativ læringsarena for ungdom i Kristiansund 20

8. Jeg tør - Teater som metode i Tønsberg 22

9. Nye muligheter - Kombinasjon av teori og praksis i Kristiansand 24

Spesielle utfordringer i større byer 26

Ungdomsteam ved NAV Østbyen, Trondheim 28

Oppsummering 29

Modeller og metoder 30

LØFT 30

Konsekvenspedagogikk 30

Jobbutvikling 30

Oppsøkende arbeid 31

Teater som metode 31

IKO-modellen (identifikasjon, kartlegging, overgang) 31

Nettverksmøter 32

Verdsettende samtaler 32

Litteratur 34

Noter 35

(4)

// Innledning

Goran Scekic, YS.

Representant for partene Liv Overaae, KS.

Representant for partene Knut-Arne Rønning, UNIO. Representant for partene

Ole Johnny Hansen, NAV Telemark.

Koordinator, ungdom Monica Øren,

NAV Verdal. Representant for ”Bøy av”, Nord- Trøndelag

Helen Engebakken, NAV Åsnes. Representant for ”Ungdomssatsinga i Solør”, Hedmark

Terje Roar Madsen, NAV Kristiansand Ung- etat. Representant for

”Nye muligheter”, Vest- Agder

Gunhild Røyne, prosjektleder, Valdres vidaregåande skule.

Representant for ungdomsprosjektet i Valdres ”Vil du så kan du”, Oppland

Helga-Marit Bolstad, prosjektleder, Notodden videregående skole.

Representant for

”Opplæring, Praksis og Samarbeid” (OPS), Telemark

Per Martin Orvik, prosjektrådgiver, Brønnøysund kommune.

Representant for arbeidstrening under

”Ungdom i svevet”, Nordland

Tarjei Moen, prosjektansvarlig, Kristiansund kommune.

Representant for ”Levende Vågen”, Møre og Romsdal Marianne Gran,

prosjektleder, Tønsberg kommune. Representant for ”Jeg tør”, Vestfold Ida Gram,

Rambøll Management Consulting

Stian Are Olsen, Rambøll Management Consulting

Frode Nyhamn, Rambøll Management Consulting,

Grace Beathe Mathisen, fagansvarlig, Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse,

NAV Drift og utvikling Janne Ursin,

fagansvarlig, Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse,

Arbeidsgruppen for dette inspirasjonsheftet

(5)

Dette inspirasjonsheftet er for deg som arbeider med å få ungdom som faller utenfor, tilbake til skole eller jobb.

Gjennom eksempler og forslag skal dette heftet inspirere til å starte nye prosjekter eller videreutvikle eksisterende satsinger. Forhåpentligvis vil du også kunne se egne utfordringer i et nytt lys.

Inspirasjonsheftet er utarbeidet på oppdrag fra NAV som en del av Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse 2007-2012. Heftet er støttet av partene i arbeidslivet gjennom Koordineringsgruppen for IA- avtalen for å stimulere utviklingen av dette arbeidet.

De eksempler som presenteres, tar utgangspunkt i de generelle utfordringer en møter i forhold til ungdom og frafall og er ikke rettet mot ungdom med psykiske helseproblemer spesielt. I heftet presenteres noen utvalgte prosjekter. Disse ble valgt ut av NAV etter en større kartlegging av prosjekter/spesielle innsatser rettet mot ungdom i NAV eller i samarbeid med NAV våren 2009.

Rambøll Management Consulting utførte denne kartleggingen som er utgitt i en egen rapport, ”Kartlegging av Ungdomstiltak”.

Prosjektene ble valgt ut med et ønske om å få fram gode erfaringer og dokumentere arbeidsmetoder og suk-

sesskriterier. Målet for alle prosjektene var arbeid eller tilbake til skole/utdanning. Med ønske om å spre disse arbeidsmetodene og suksesskriteriene, ble Rambøll bedt om å bistå NAV med å utarbeide dette inspirasjonsheftet.I dette arbeidet

ble det opprettet en arbeidsgruppe med representanter fra de utvalgte prosjektene og partene representert ved KS, YS og UNIO (se egen oversikt side 4).

Det er en stor utfordring både for den enkelte ungdom og samfunnet at unge dropper ut av skole og arbeidsliv. Jo lengre frafallet varer, jo vanskeligere blir det å komme tilbake. Arbeidslivet baserer seg i dag i stor grad på formell kompetanse. Ettersom videregående utdanning er en allmenn rettighet, er utdanning og arbeidsliv basert på at de unge har gjennomført denne utdanningen. Unge uten eksamen fra videregående skole møter store utfordringer i sitt voksenliv. Et flertall vil trolig ha behov for bistand fra NAV og/eller andre offentlige etater. Å dele erfaringer i arbeidet med å bistå ungdommene kan være nyttig for å finne gode samarbeidsløs- ninger mellom aktørene.

Norske ungdommer har svært ulike forutsetninger for å mestre videregående skole etter avsluttet ungdomssko- le. Forskning viser at sosial bakgrunn, kjønn og karakterer fra ungdomsskolen har betydning for hva ungdommene oppnår i videregående skoleⁱ. Nær en tredjedel av elevene som starter i videregående opplæring, oppnår hverken yrkeskompetanse eller allmenn studiekom- petanse - enten fordi de slutter før de er ferdige, eller fordi de gjennomfører uten å bestå. Det store frafallet i videregående opplæring er en av faktorene som skaper og opprettholder sosial ulikhet. Det fører med seg en

rekke negative konsekvenser for personen selv og hans/

hennes familie, og det gir dessuten store samfunns- økonomiske konsekvenser. St. meld. nr. 44 (2008-2009)

”Utdannings linja” peker på at det er behov for nye grep og vilje til å tenke nytt for å endre den negative utviklingen.

De som faller fra videregående opplæring, er ikke en enhetlig gruppe, selv om noen generelle trekk er tydelige. Gutter er overrepresentert, og fremmedspråk- lige ser også ut til å ha ekstra store utfordringer i møtet med videregående opplæring. Dersom ungdom er på vei ut av skole/arbeidsliv, er det gjerne flere instanser som må samarbeide for å hindre dette. Skole, Oppfølg- ingstjenesten, NAV, sosialtjenesten, barnevern, psykisk helsetjeneste m.fl. kan alle ha viktige roller. En stor utfordring lokalt er å kjenne til hverandre og sette av tid til det gode samarbeidet som resulterer i “skreddersøm”

for den enkelte ungdom. I hele landet arbeides det med prosjekter og tiltak som søker å forebygge frafall, eller bidra til at de som faller ut eventuelt kan komme raskt tilbake i utdanning eller arbeid. I dette heftet vil metodikken og noen av tiltakene bli beskrevet.

Til inspirasjon

Frafall fra utdanning eller arbeid

(6)

// Innledning

I heftet presenteres prosjekter som viser hvordan man kan etablere et bredt samarbeid mellom relevante aktø- rer. Presentasjonene er ment som en inspirasjon og er derfor relativt kortfattede, men det angis kontaktpunkt for mer informasjon.

Følgende prosjekter presenteres i heftet:

1. Ungdom i Svevet, Brønnøy 2. Sysselsetting i Solør

3. Ungdomsprosjektet i Valdres

4. Oppfølging, Praksis og Samarbeid (OPS) 5. Ung i jobb, Bærum

6. Bøy av, Verdal

7. Levende vågen, Kristiansund 8. Kvalifiserende kurs, Kristiansand 9. Jeg tør, Tønsberg

Felles for prosjektene som presenteres her, er at alle arbeider ut fra en grunnleggende tro på at disse ung-

dommene kan finne sine veier frem til et meningsfylt arbeidsliv gjennom et tilrettelagt løp. Prosjektene viser også på forskjellig måte hvordan individuell tilrettelegging kan gjennomføres i praksis ved at forskjellige aktører rundt ungdommen er i stand til å koordinere tilbudet. Variasjonen mellom prosjektene er stor, men felles for alle er at de på hver sin måte legger til rette for en utvikling av det hele mennesket gjennom samvær og sosial utvikling.

I tillegg til disse ni prosjektene gis det en kort intro- duksjon til et prosjekt som illustrerer hvordan man på en god måte kan arbeide koordinert med målgruppen i en storbykontekst.

Det er lagt vekt på at de som bruker tiltakene, også skal komme til orde i heftet. Under hvert prosjekt presenteres derfor utdrag fra intervju med ungdom som kjenner prosjektet. Her gis det et lite innblikk i hva som har vært utfordringene for akkurat disse personene, og på hvilken måte prosjektet har bidratt til å finne løsninger.

Ungdommens egne stemmer

Det er gjennomført intervjuer med ungdommer som har deltatt på de forskjellige prosjektene, for å kartlegge hva de selv mener har vært deres utfordringer, og på hvilken måte prosjektene har svart på disse utfordringene. Alle ungdommene forteller at de på forskjellige vis har ”møtt veggen”, enten i skolesituasjonen eller når de skulle ut i lære. Flere har opplevd å bli sittende mye stille og vente i perioder, noe som har slått negativt ut for deres psykiske helse. Mange har også utstrakt erfaring med hjelpeapparatet, og kan fortelle at de har vært igjennom mange tiltak som ikke har fungert, noe som har skapt negativ forventning til nye tiltak.

Mange ungdommer fremhever som spesielt viktig at de har kunnet forholde seg til én eller noen få personer og dermed har de fått en forutsigbar situasjon. Mange av prosjektene har også lagt til rette for mye sosialt samvær, og det har for mange vært en nøkkel for at også læring og arbeid skal blir positivt. Ungdommene som har uttalt seg, gir også uttrykk for at det er avgjørende for dem at det er ”noen som tror på dem”.

Utfordringene som blir beskrevet i heftet, kan blant annet knyttes til:

• Strukturelle hindringer, for eksempel at vedkommende ikke får lærlingplass og derfor ikke får fullført sitt utdanningsløp.

• Personlige hindringer, sliter med motivasjon og evne til å strukturere hverdagen

• Manglende tilrettelegging, for eksempel i forhold til dysleksi eller andre faktorer som hindrer læring.

Hensikten med inspirasjonsheftet

(7)

Fra prosjektene kan følgende suksesskriteriter oppsummeres:

Samarbeid mellom flere aktører: Mange av prosjekt- ene fremhever samarbeid med videregående skole og oppfølgingstjenesten som viktig, både for å identifisere personer som står i fare for å falle ut tidlig, og for å kunne tilby et opplegg som for eksempel kombinerer noe skole med praksisplass. Dette er et av de sterkeste læringspunktene fra mange av prosjektene som er presentert her. Mange steder har det tidligere vært slik at ungdommene først må ha avsluttet utdanningen endelig før NAV kommer inn i bildet. Kartleggingen har vist mange gode eksempler på hvordan et samarbeid mellom NAV og videregående opplæring kan tilrettelegges.

Noen av prosjektene har etablert samarbeid med nærings- og arbeidsliv. Et par av prosjektene har også blitt til på initiativ fra virksomhetene. Disse prosjektene kjennetegnes ved at arbeidsgiver har et sterkt engasjement for ungdommene de har hos seg. Læring i en jobb- situasjon har åpenbart mange ekstra positive effekter i tillegg til kunnskapsetablering. Gjennom arbeidsplassen får ungdommene sosial trening, og de møter her krav som er naturlig forankret i de oppgavene som skal løses.

Kvalifisering for videre utdanning: Mange av pro- sjektene som retter seg mot gruppen ungdom som faller ut av videregående opplæring, inneholder yrkespraksis av ulikt slag. Tiltakene vil som regel ikke virke direkte kvalifiserende i form av å være en del av ordinær yrkes- opplæring, men vil i mange tilfeller lede opp til oppstart, overgang eller tilbakeføring til et ordinært opplærings-

løp. I andre tilfeller vil yrkespraksisen fungere som in- troduksjon til ordinært arbeid i bedrift. Prosjektene som presenteres, viser forskjellige måter å legge til rette for yrkespraksis som skal virke direkte kvalifiserende for utdanning eller jobb. Flere av prosjektene har også klart å legge til rette for et fleksibelt undervisningsopplegg, andre igjen har lykkes med å aktivisere ungdom som har slitt med å nyttiggjøre seg av det regulære tilbudet.

Utprøving og mestring i alternativ kontekst: For ung- dom som har negative erfaringer fra skolesituasjonen, vil det kunne ha betydningen at tiltak/prosjekter finner sted i en ny og ”ufarlig” kontekst. For noen vil det også være viktig at det, i tillegg til praktisk arbeid, legges vekt på å styrke fysisk og psykisk helse. Prosjektene gir mange kreative svar på disse utfordringene. Her brukes blant annet teater og musikk som virkemiddel for å fremme sosial deltakelse og følelse av mestring hos deltakerne.

Tidlig innsats: Tidlig intervensjon er et begrep som går igjen blant svært mange av informantene, og fremheves i Stortingsmelding 44 (2008-2009) også som Regjerin- gens hovedstrategi for å forhindre frafall. I dette ligger det blant annet at en søker å fange opp ungdom før de faller ut av videregående opplæring. Dette fordrer tett dialog mellom ulike instanser, for eksempel PPT, råd- giver ved aktuell skole og NAV, i tillegg til dialog med BUP, kommunal helsetjeneste og den enkeltes foreldre/

foresatte. I tillegg må det arbeides forebyggende på andre arenaer enn skolen.

Sentrale suksesskriterier

(8)

// Presentasjon av prosjektene

Målgruppe: Ungdom (18-25+) som har utfordringer i forhold til utdanning eller arbeidsliv.

Prosjektperiode: 2007-2010

Utgangspunkt for prosjektet: Tiltaket har eksistert siden 80-tallet, men har etter omorganisering i 2006 hatt en mer sosialfaglig innretning. Arbeidstreningstilbudet i Brønnøy inngår i et helhetlig prosjekt kalt ”Ungdom i svevet”.

Målsetting: Prosjektet skal bidra til bedre samhandling mellom kommunens ulike etater som jobber med ungdom, og voksne med utfordringer. Det legges opp til en mer helhetlig tilnærming til brukerne ved hjelp av tett oppfølging, ansvarsgrupper og individuell plan.

Arbeidstreningen har til formål å hjelpe ungdom og unge voksne over i arbeid eller utdanning.

Tiltak: I prosjektet har man fokus på å drive praktisk mestringsarbeid og karriereveiledning. Arbeidstreningen foregår i tett samarbeid med:

• Bo godt - veiledning for personer med utfordringer i boligsituasjo-

• Ny kurs - moti-nen.

vasjonsprogram for personer med utfordringer i forhold til rus/kriminalitet.

Metodikk: Pro- sjektet arbeider ut fra at regelverket

ikke skal være et hindrer for helhetlig oppfølging. Det er også viktig med andre tiltak som utfyller og styrker arbeidstreningen. I prosjektet jobbes det etter ”like- mannsprinsippet” med veiledere som bidrar til å dyrke brukernes talenter slik at de kan greie seg godt i bolig og arbeid. Metoder som brukes bevisst i arbeidet er ellers LØFTⁱⁱ , aktiviteter som gir andre og nye opplevelser av mestring, veiledning, samt oppfølging og relasjonsbygging

1. Ungdom i Svevet

- Arbeidstreningstilbud i Brønnøy kommune

”Vi mener det er viktig å tilby forebyggende tiltak som

”autovern” for å holde de aller

fleste på veien. For de som likevel

havner i grøften er det viktig å

ha helhetlige tiltak som utfyller

hverandre.”

(9)

Samarbeidspartnere: NAV, Politiet, voksenopplæring, fylkeskommune, kommune

Ressurser: 2,5 stillinger som finansieres av NAV i sam- arbeid med Brønnøy kommune, samt prosjektmidler.

Resultater: Har lykkes med 70-80 % av deltagerne så langt i prosjektperioden, og prosjektet har 15-20 deltakere på årsbasis i arbeidstrening. Resultat måles etter hvor mange som kommer over i arbeid og/eller utdanning i forhold til antallet som deltar i arbeidstreningen hvert år.

Sentrale læringspunkter: Resultatene av arbeidstrenin- gen er avhengig av personlige egenskaper hos veileder og veileders nettverk. Det oppfattes også som avgjø- rende at arbeidstreningen foregår i samarbeid med andre støttende tiltak som boligveiledning og motivasjonspro- gram, og at det generelt legges til rette for god oppføl- ging og aktiv medvirkning fra brukerne.

Mer informasjon:

• www.fylkesmannen.no

• Brønnøy kommune v/ SLT (Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak)

”At man har fått støtte og at lederne bryr seg, betyr mye.

Turene har også vært veldig gode avbrekk fra hverdagen.”

“Ståle” (29 år) har slitt med rus gjennom mange år. Gjennom ”Ungdom i svevet” har han fått nye impulser og har blitt motivert for å leve et liv uten rus.

Ståle forteller at han ble med på dette opplegget fordi det fristet å dra på turer for å få et annet sosialt miljø. Han har også vært med på andre aktiviteter som rappellering og hunde- kjøring. Hver torsdag har hele gruppen vært samlet og laget mat sammen. Det siste året har han vært med på en arbeidstreningsgruppe og har også hatt boligoppfølging som en del av prosjektet.

Gjennom ”Ungdom i svevet” har ”Ståle” fått hjelp til å finne ut at det finnes andre ting i livet enn å ruse seg. Det har vært veldig motiverende, og lederne har pushet veldig på. ”Om vi møtte opp rusa fikk vi ikke vært med. Det har vært litt strengt, men bare bra at det har vært sånn.”

”Ståle” forteller at han nå har lagt seg inn til re- habilitering, og at han skal være der i litt over et år. Han prøvde først selv, men etter et tilbakefall valgte han å legge seg inn. For ”Ståle” har ”Ung- dom i svevet” gitt lyst på et liv uten rus.

(10)

// Presentasjon av prosjektene

Målgruppe: Ungdom 16-24 år i Solør-regionen uten aktivitet som henvender seg til NAV, oppfølgingstjenes- ten eller videregående skole.

Prosjektperiode: Ikke endelig fastlagt, men strekker seg trolig fra høsten 2009 til 2012

Utgangspunkt for prosjektet: Prosjektet ble startet høsten 2009 og er en videreføring av prosjektet ”Felles ansvar, felles løft” som tidligere ble gjennomført i Åsnes kommune og avsluttet i 2006. Nå inngår også nabokom- munene Grue og Våler, noe som synliggjør behovet for bedre samordning av tiltak og virkemidler.

Målsetting: Prosjektet har som mål å fange opp alle mellom 16 og 24 år som faller utenfor utdanning og arbeidsliv, og samordne all aktivitet rettet mot disse i Solør-regionen. Tidlig innsats og tett oppfølging gjennom hele løpet skal få de unge raskt tilbake til utdanning, arbeid og aktivitet. De som sliter med psykiske problemer og/eller rus, skal komme i kontakt med de rette instanser.

Tiltak: Det er utarbeidet rutiner for hvordan de unge skal bli møtt når de kommer til NAV. Det er utarbeidet en informasjonsbrosjyre som blir delt ut. Faste personer jobber med ungdom ved NAV-kontorene. Veiledning skjer helst samme dag eller så fort som mulig ved time- avtale. Her avklares hva den aktuelle personen ønsker og hvilke ressurser en kan bygge på videre.

Oppfølgingstjenesten tar kontakt med elever som har droppet ut, eller som ikke har søkt plass. Det orienteres om prosjektet og inngås avtale om en oppfølgende samtale. Alle i målgruppen blir invitert til en informasjons- dag som arrangeres tre ganger per år. Representanter

fra videregående skole, oppfølgingstjenesten og NAV deltar. Tema for dagen varierer etter årstid: ledige skole- eller lærlingplasser på høsten, søknad til skole tidlig vår, og søknad på feriejobb sent på våren.

Spesielle virkemidler er:

• Gård med 6 plasser for ungdom 16-24 år. ”Vilje viser vei” -tiltak hvor ungdom får lære om gårdsdrift og gårdsprodukter.

• SAK (skole- og arbeidsforberedende kurs): Klasse på 15 elever, hvorav 7 plasser blir fordelt gjennom nettverksgruppen utover skoleåret. Når den unge ønsker en praksisplass, finner hun eller veileder dette. Veile- der er alltid med

i første møte med arbeidsgiver, hjelper til med utfylling av skjemaer, og snakker om

”arbeidslivets regler” for å av- klare gjensidige forventninger.

Metodikk: Det er ikke utformet en formell metodikk, men det foregår en kontinuerlig systematisering av kunnskap gjennom strukturerte samtaler i prosjekt- og faggruppemøtene. Det er innført rutiner slik at den enkelte skal få én veileder å forholde seg til i NAV. Denne tar så saken videre til møter i nettverksgruppen, som består av samarbeidspartnerne hvor ulik fagkompetanse er samlet og tilgjengelig.

2. Ungdomssatsingen i Solør

- Helhetlig tilbud gjennom samarbeid på tvers

”Gjennom å involvere de relevante

aktører lykkes vi i å fange opp

disse ungdommene. Vi har en

målsetting om at 100 % av

ungdommene i kommunene skal

være i aktivitet.”

(11)

Samarbeidspartnere: Prosjektet drives av NAV-konto- rene i Åsnes, Grue og Våler. Andre aktive samarbeidspartnere er oppfølgingstjenesten, videregående skole og lokale arbeidsgivere. Det er opprettet en faggruppe/

referansegruppe der representanter fra kommune, fylkeskommune, stat og næringsliv er med. Distrikts- psykiatrisk senter (DPS), barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) og barneverntjenesten i Solør deltar også i denne gruppen sammen med frivillige organisasjoner som Mental helse og SMS (Solør mot stoff). Det er opprettet en egen referansegruppe for ungdom med 6-8 faste medlemmer.

Det gjennomføres en grundig første samtale. Så disku- terer nettverksgruppen hvordan akkurat denne situasjo- nen skal håndteres. Etter hvert har man blitt dyktige til å finne løsninger der det settes fokus på utdanning, arbeid og velferd. Arbeidsgiver blir ivaretatt gjennom tett opp- følging, og har også en fast veileder å forholde seg til.

Ressurser: 1,85 stilling definert til prosjektet. Regulære ressurser som veiledere i NAV, OT-veiledere og skole- veiledere kommer i tillegg.

Resultater: Forrige prosjekt førte til en halvering av antall vedtak som ga utbetaling av sosialstønad. Infor-

masjonsmøtene som henvender seg til alle i målgruppa brukes for å etablere status på hvem som er igjen, hvem som har forsvunnet og hvorfor.

Sentrale læringspunkter: Et sentralt stikkord for denne satsningen er ”samarbeid”. Det oppleves her at man gjennom koordinert innsats er i stand til å sette de unge i sentrum, og finne gode svar på hva som kan bidra til at hver enkelt person får det bra. Brukerperspektivet er sterkt inne, blant annet ved at det er opprettet en referansegruppe med 6-8 ungdommer fra målgruppen.

I Solør oppleves videregående skole som en hoved- nøkkel for å fange opp de som faller ut, ettersom det er skolen som først ser når en elev er i faresonen. I samarbeid med NAV finner man løsninger som gjør at ungdom forblir i skolen, det kan for eksempel dreie seg om praksisplass, eller at vedkommende skal i gang med skole. På denne måten samarbeides det om delte løsninger, for eksempel to dager i skole og tre dager i praksis. De unge mottar individstønad for de dagene de er i praksis, selv om de er elever ved skolen.

• NAV Åsnes

”Det har blitt lettere å leve. Nå har jeg noe å gå til.

Jeg slipper å sitte hjemme og vente på svar.”

For ”Maren” løsnet det da hun kom i kontakt med ressurspersonen i ungdomsprosjektet i Solør.

Etter at ”Maren” kom i kontakt med ung-

domsprosjektet i Solør, har mye blitt annerledes.

Hun hadde inntil da gått nesten et år uten skole eller arbeid. På grunn av sykemeldinger hos ansatte, opplevde hun å måtte forholde seg til svært mange forskjellige personer i NAV. Hun måtte fortelle det samme på nytt og på nytt, og begynte etter hvert å føle seg som en kasteball i systemet.

Den store endringen for ”Maren” er at hun har fått én person å forholde seg til som har en aktiv rolle i forhold til henne. Personen følger opp, ringer og spør hvordan det går, og hun har også fått mye konkret hjelp både med skole, praksisplass i barnehage og leilighet. Kontaktper- sonen ble for eksempel med på et innledende

møte med arbeidsgiver ved hennes nåværende praksisplass. NAV har også vært aktivt inne og ordnet med støtte til skoleplass.

Den største forskjellen slik ”Maren” opplever det, er at det tidligere var vanskelig å få tak i noen som kunne gi svar på hennes spørsmål, mens det nå går mye fortere. ”Maren” forteller at for å få flere i gang med skole eller arbeid, er det viktigste å få folk i aktivitet. Veldig mange sitter hjemme og kikker i veggen, noe som bare gjør ting verre. Samtidig er en del av de generelle kurstilbudene i NAV dårlig egnet for unge folk, som et eksempel trekker ”Maren” fram et datakurs med altfor enkle oppgaver.

For ”Maren” har møtet med prosjektet endret på mye. Hun opplever at det meste er greit nå, og at den hjelpen hun har fått var det som skulle til for å få henne i gang.

(12)

// Presentasjon av prosjektene

Målgruppe: Ungdom i alderen 15-21 år. Bistå til å få utnyttet ubrukte muligheter og ressurser

Prosjektperiode: 01.08.09-31.07.12

Utgangspunkt for prosjektet: Prosjektet er en vide- reføring av ”Ungdomsprosjektet i Sør-Aurdal” 2007- 2009. Gjennom prosjektet vil man sette i verk tiltak som motiverer ungdom til å se egne muligheter og ressurser i både et kortsiktig og langsiktig perspektiv.

Målsetting: Redusere frafallet i videregående skole. Få unge arbeids- og sosialhjelpssøkere i utdanning, arbeid eller aktivitet, eventuelt behandling. Bedre det tverrfaglige samarbeidet internt i kommune/ NAV/ skole, og sikre bedre samhandling mellom forvaltningsnivåene.

Tiltak:

• Tverrfaglige team for barn og unge i Valdres-kommunene, NAV og videregående skole. Internt i de forskjellige tjenestene har det vært behov for å se på rutinene for hvem som gjør hva, og hvem som kontakter hvem når det oppstår problemer rundt en ungdom. Det er nå OT-kontakter ved hvert NAV- kontor og disse utgjør ”Faggruppen for ungdom” i NAV. Hver uke er det møte i ”Helhetlig oppfølgings- team” ved Valdres vgs. representert ved rådgivere og, ungdomskontakter. Her avklares hvem som skal jobbe med hvilke personer, tiltak samordnes og holdninger endres. I løpet av prosjektperioden har dette teamet bidratt til at flere elever som lå an til å bli skrevet ut, har fortsatt på skolen.

• Ungdomskontakter som ressurs for den enkelte ungdom. Ungdom får oppfølging både i og utenfor sko-

len, i fritiden og hjemme. En ungdomskontakt (UK) ble tilknyttet prosjektet i 2007, og fra høsten 2009 er dette utvidet med en til. Disse har delt arbeidssted mellom kommunene og videregående skole. UK er ungdommenes støttespillere i møte med skole og hjel- peapparat. De veileder og hjelper der andre instanser ikke har ressurser til å gi den oppfølging det er behov for. De tilrettelegger for aktivitet på fritiden og har et særlig fokus på hybelboere. Det er bare fantasien som setter grenser for hva en UK kan bidra med. I tillegg har skolen også gjort mange nye grep, kontaktlærere har blant annet fått utvidete ressurser, og samarbeidet mellom hjem og skole er også utvidet.

• Informasjonsrutinene ved overganger mellom ung- domsskole og videregående, internt på videregående, og mellom videregående og bedrifter/arbeidsliv.

Ungdom kartlegges og følges opp allerede fra 9.-10.

klasse for å kunne gi et tilbud hvor de i størst mulig grad skal kunne utnytte sine ressurser og muligheter. Alle sju ungdomsskoler i Valdres samarbeider med den vide- regående skolen.

Blant annet benyttes det et overgangsskjema for alle 10. klassinger som gir lærere på videregående skole nyttig informasjon om faglig og sosialt ståsted. I løpet av prosjektperioden skal IKO - modellenⁱⁱⁱ innføres ved alle ungdomsskoler i Valdres.

3. Ungdomsprosjektet i Valdres ”Vil du så kan du”

- Samordnet innsats og tidlig identifisering

”Ofte er det så lite som skal

til. Det kan være nok at

læreren begynner å hilse på

vedkommende. Det handler i like

stor grad om holdning som om

ressurser.”

(13)

Metodikk: Det tilbys et bredt spekter av aktiviteter, både fysisk trening, ved bl.a. bruk av treningskontakter, og sosial trening gjennom musikaloppsetninger, samta- legrupper og ART - metode for utvikling av sosial kompetanse^iv . Viktige stikkord er: forebygging, helhetstenk- ning og initiativ fra skolen. Det tas i størst mulig grad utgangspunkt i eksisterende tiltak og metoder i NAV, kommunen og i skolen. Samtalen er et viktig verktøy med vekt på respekt, tillit og ærlighet, for å skape rela- sjon og motivere til endring.

Flere ungdommer har praksisplass supplert med spesielt tilrettlagt opplegg på skolen. Det settes vilkår for deltakelse i aktivitet eller arbeid for å få utbetalt stønad.

Noen ungdommer får tilbud om å delta i Kvalifiserings- programmet (KVP).

Samarbeidspartnere: NAV Valdres, aktuelle kommu- ner og Valdres videregående skole. Østnorsk kompetansesenter er rådgiver på områdene rus, spilleavhengighet og psykiske lidelser.

Resultater: Ved Valdres vgs. er frafallet redusert fra nesten 6 % til ca. 3 %. I perioden 2007 til 2009 var til sammen 22 ungdommer med i prosjektet. Behovet er større, men en del ungdom er vanskelig å motivere, noe som påvirker omfanget av aktiviteten. Det tilbys individuelt opplegg og tilrettelagt arbeidspraksis/undervisning for flere av ungdommene. Noen går i terapi, sju har vært i arbeidspraksis med oppfølging, en person

har fått lærekontrakt for fagbrev, og en har tatt førerkort med støtte fra prosjektet. I alt har tre deltakere kommet ut i ordinært arbeid.

Ressurser: Tilskudd til prosjektet fra Sosial- og helsedi- rektoratet, Fylkesmannen, Østnorsk Kompetansesenter, Oppland fylkeskommune og NAV. Prosjektleder i 100 % stilling. 2 ungdomskontakter i hele stillinger.

Sentrale læringspunkter: Prosjektet har gjort det syn- lig at ingen kan jobbe helhetlig alene. Tett oppfølging av ungdom handler ikke bare om økte ressurser, det er like viktig at det skjer en samordning av ressurser og holdninger til ungdommen og fagpersoners ansvarsområder.

Valdres vgs har hatt en sentral pådriverrolle gjennom hele prosjektet, noe som framtrer som et sentralt sukses- skriterium. Skolen har sett gode resultater som følge av innsatsen, noe som bidrar til kontinuitet og videre utvikling av prosjektet.

Det har vært prøvd ut en metodikk knyttet til nett- verkssamtaler. Her møtes lærer, den enkelte elev og en annen som står dem nær på ukentlig basis. Det handler om å avsette tid, fremheve det som er positivt, samt å ha realistiske forventninger.

• Kontakt NAV Valdres eller Valdres vgs.

”Man må prøve å bli kjent med den personen man skal jobbe med. Alle er forskjellige. Man må forholde seg til personen slik som den er.”

”Anders” valgte å slutte på videregående skole halvveis ut i første skoleår, men opplever at han har fått god hjelp til å nå sine mål.

Etter en periode uten å ha noe å gjøre fikk han etter hvert arbeid gjennom NAV. ”Anders”

opplever at han i starten er mer på egen hånd, men får god oppfølging etter hvert. Slik han opplever det, har kontakten med hjelperne vært

”kun positiv”. Hans mål har vært å få seg en jobb, et sted å bo og å få tatt lappen, og han har oppnådd alle disse målene.

Det som har vært viktig for ”Anders”, er at han har blitt aktivisert ut i fra de interessene han har. Han oppfatter det som nøkkelen for sin del,

og tror også dette gjelder mange andre. Han mener at mange føler seg presset til å gå i gang med forskjellige tiltak, for eksempel fordi de får praksisplass innenfor noe de egentlig ikke trives med og dermed dropper ut av.

For å lykkes i større grad mener han det er viktig at det brukes tid på å bli kjent med den personen man skal jobbe med. Han påpeker at ”alle er forskjellige, og man må forholde seg til personen slik som den er. Hver person har sin person- lighet, og man må bygge på det.” Tett oppføl- ging har også vært viktig. ”Før følte jeg meg mer på egen hånd. Jeg måtte klare meg selv. Nå har det vært mer oppfølging og hjelp”.

(14)

// Presentasjon av prosjektene

Målgruppe: Ungdom i aldersgruppen 16-25 år som står utenfor videregående opplæring eller står i fare for å falle ut av videregående skole.

Prosjektperiode: 2006-2011.

Utgangspunkt for prosjektet: Prosjektet ble opprettet for å hindre at unge faller ut av videregående utdanning.

Målsetting: Målet er å få alle deltakere ut i utdanning, arbeid, lærlingplass eller lærlingkandidatplass, alt etter hva som passer best. Delmål på veien er å tilby alle et tilpasset opplegg og passende oppfølging i prosjektet.

Tiltak: De fleste deltakerne er i arbeidspraksis fire dager

i uken og på skolen en dag. Prosjektet hjelper til med å finne praksisplass og følger opp i bedrift. Skolen gir faglig tilbud for å tette huller i opplæringen. Deltakerne har felles måltider på skolen og aktiviteter for å bygge relasjoner, gi påfyll av positive opplevelser og jobbe med sosial angst. Tidligere elever kan komme innom en dag i uken for oppfølging, ekstra skolehjelp, søknads- skriving eller sosial støtte i krevende situasjoner.

Metodikk: Prosjektet bruker arbeid i praksisplass som pedagogisk virkemiddel. Elevene får sosial og faglig trening. Skoleopplegget utfylles ved å jobbe med holdninger og evner som kreves i arbeidslivet, for eksempel hygiene, måltider, det å komme tidsnok, og gi beskjed ved fravær. Det gis tett indi-

viduell oppfølging, og prosjektet legger mye i å finne et passende opplegg for den enkelte. Det jobbes også med relasjonsbygging og sam- mensetningen av elevgruppen. Elevene lærer å forholde

seg til hverandre og de ansatte. Tanken er at man ved å skape trygghet og tillit kan bygge hele mennesket.

Samarbeidspartnere: Viktigste samarbeidspartnere er NAV og næringslivet. Tett kontakt med NAV som gir individstønad. Næringslivet tilbyr praksisplasser.

Samarbeider med PPT og BUP der det trengs utfyllende kompetanse eller der eleven har vært i kontakt med dem tidligere.

Resultater: Det er en klasse på 15 deltakere hvert år med løpende opptak gjennom skoleåret der de som fal-

4. Opplæring, Praksis og Samarbeid (OPS), Telemark

- Tidlig oppfølging av elever i risikosonen, Notodden

”Vi venter ikke til elevene

har falt ut før NAV kommer

inn i bildet.”

(15)

ler ut av ordinær undervisning kommer over i prosjektet. Noen slutter i løpet av året, andre fortsetter mer enn et år. I løpet av hele prosjektperioden har det vært ca. 75 deltakere. Etter skoleåret 2007/08 gikk 29 av 31 deltakere tilbake til skole, fikk ordinær lærlingplass, ble lærekandidat eller kom i jobb. Prosjektet har jobbet frem et godt fundament for samarbeid mellom skole og NAV, og mellom skole og arbeidslivet. Elever er arbeidskraft i lokalsamfunnet, og det som prosjektet utgjør er viktig for deltakernes familier. Brukerne selv får økt egenverdi ved å få tilbakemeldinger og å bli satt pris på.

Sentrale læringspunkter: Et viktig kjennetegn ved OPS er at elever i risikosonen for frafall fra videregå- ende opplæring får beholde sin elevstatus, samtidig som NAV bidrar med midler til tiltak. Det er etablert en felles forståelse for at skolen må komme tidlig på banen for å hindre frafall.

Ressurser: Finansieringen av prosjektet er delt mellom NAV Notodden og Notodden videregående skole/fylkeskommunen.

• Kontakt NAV Notodden eller Notodden vgs.

”Jeg hadde vært utenfor skolen et par måneder. Hadde gått et år på yrkesfaglig og skulle begynne på andre året, men slet med teori. Prosjektet plukker opp folk, og spør om de vil være med hvis de ser at det går dårlig på skolen.”

For ”Ole” (18 år) var OPS-prosjektet i Notod- den det som skulle til for å komme i gang med utdanning igjen etter at han hadde droppet ut etter det første året på vgs.

“Ole” kom med i OPS-prosjektet på Notodden høsten 2008 etter å et par måneder uten å ha noe å gjøre. Grunnen til at han gikk ledig, var at han ikke kom i gang med det andre året på stu- diene fordi han slet med de teoretiske fagene.

Helt sentralt for ”Ole” var at det i prosjektet ble skapt en positiv stemning, og at det sosiale mil- jøet var veldig bra. Han opplevde at muligheten til å spise med de andre, turer og andre sosiale aktiviteter var med på å bygge opp motivasjo- nen for å gå videre med utdanningen. For ”Ole”

var det også viktig å få supplert de teoretiske

fagene med mer praksis, samtidig som det i teoriundervisningen også ble lagt opp til mer samtale og mindre skriving.

”Ole” trekker også fram som viktig at prosjektet stilte krav til de som deltok. De fikk ”stå-opp- hjelp” ved at de ble ringt opp om morgenen.

Dersom noen ikke kom, måtte de oppgi en grunn for fraværet. Han forteller at ”nesten alle kom for seint i starten, mens over halvparten kom til tiden på slutten av året”.

For ”Ole” har penger også vært en gulrot. Han fikk lønn for 3 av de 4 dagene han jobbet. Den viktigste årsaken for ”Ole” er imidlertid den sosiale biten, at han har hatt folk rundt seg som har støttet og stilt krav.

(16)

// Presentasjon av prosjektene

Målgruppe: Ungdom i aldersgruppen 15-25 år som er falt ut av skole. Flertallet uten elevstatus.

Prosjektperiode: 2007-2010.

Utgangspunkt for prosjektet: En opplevelse av at mål- gruppen har lite tilbud om konkret hjelp. Man ville gjøre noe med det ved å matche ungdom med arbeids- eller praksisplasser så raskt som mulig.

Målsetting: Ønsker å hjelpe flest mulig ved å fremme deltakernes tro på egne ressurser og matche dem mot utdanning og arbeidsliv. Samtidig skal ikke arbeid gjøres så attraktivt at utdanning ikke er aktuelt.

Tiltak: Prosjektet er et alternativ til både skole og NAV;

et sted med åpen dør der ungdom kan henvende seg.

Tiltak er kartlegging for å finne ut hva slags praksisplass ungdommen kan tenke seg, og å skaffe plass raskt slik at de skal slippe å stå i kø. Det kan enten være ordinært lønnet arbeid eller praksisplass med individstønad fra NAV. De får hjelp til det praktiske rundt ansettelsespro- sessen, som å fylle ut skjemaer til NAV, skattekort med mer. I praksis skal deltakerne få gjøre noe de liker og dessuten få oppfølging. Prosjektet startet som et slags bemanningsbyrå hvor man formidlet mest jobber. Nå som arbeidsmarkedet er dårligere, er det mest praksisplasser som blir formidlet..

Metodikk: Være til stede der ungdom er, så de skal slippe å bli ”klientifiserte”, men uansett ha veiledning tilgjengelig.

Ta en god samtale

og møte ungdom på deres premisser; være åpen, rolig og ikke stigmatiserende slik at de finner den støtte de trenger for å finne arbeid.

Samarbeidsparter: Dette er et selvstendig prosjekt under Mølla kompetansesenter. Mølla er et eget aksje- selskap eid av Bærum kommune. Det er etablert et tett samarbeid med bedrifter som tilbyr praksisplasser og med Oppfølgingstjenesten (OT) som fanger opp elever.

Det avholdes månedlige møter med OT, utekontakten, rådgivere ved skolene og NAV. Her foretas en gjen- nomgang av ungdom i faresonen. Prosjektet samar-

5. Ung i jobb

- Jobbformidling ved Mølla kompetansesenter i Bærum

”Vi ønsker ikke å klientifisere

ungdommen. Vi har åpen dør

policy. De skal ikke bli tvunget hit.”

(17)

beider også med barnevernet og Progress (rustiltak for ungdom) om kartlegging av unge som er i kontakt med disse institusjonene. Bærum Næringsråd er med i referansegruppe for prosjektet.

Resultater: Det har vært ca 208 deltakere i målgruppen siden oppstart i 2007, og nær 300 er registrert i systemet Av 208 deltakere som har vært i prosjektet, er 82 prosent ute i jobb, praksisplass eller skole. Prosjektet får tak i målgruppen; unge som ikke har tatt imot hjelp andre steder, kontakter ”Ung i jobb”. Mange av de som har fått attraktive arbeidsplasser, blir motivert til å ta mer utdanning. Andre får fast jobb samme sted som praksisplassen.

Sentrale læringspunkter: Ved å ha en åpen dør, en are- na utenfor NAV og skolen, kan man unngå at deltakerne blir klientifiserte i svært ung alder. God kartlegging for å finne den beste praksisplassen for hver deltaker øker sjansene for at de trives og blir der!

Ressurser: Prosjektmidler fra HUSK og Bærum kom- mune (totalt 1.850 000 kr.). I tillegg har prosjektet blitt plukket ut som pilotprosjekt hos NAV. Det er satt av egne midler til å dokumentere dette prosjektet gjennom NAV. Tidligere har prosjektet fått midler fra Østnorsk kompetansesenter og fylkeskommunen, i tillegg til HUSK og Bærum kommune.

• www.ungijobb.no

”På Mølla er de flinke til å forklare ting. De skriver ned viktige ting som jeg bør huske og forklarer hvordan jeg skal gå fram for å skaffe meg praksisplass.”

Da ”Peter” (19 år) var ferdig med sin grunn- utdanning og skulle ut i rørleggerlære våren 2008, fikk han ikke jobb. Via foreldrene fikk han kontakt med Mølla som hjalp ham med jobbsøkingen.

”Peter” tok først kontakt med NAV da han ble arbeidsledig. Han synes at møtet med NAV var positivt og at han fikk god hjelp der. Samtidig opplevde han at det var begrenset hvor mye tid han hadde når han snakket med sin kontakt-

person på NAV. På Mølla fikk han hjelp til det praktiske rundt jobbsøking. Her var det også mulig å bruke lenger tid til å snakke gjennom ting og finne løsninger.

”Peter” opplever det som at Møllas tilbud er spesielt godt egnet for ungdom som sliter med å få jobb. Her får man praktisk hjelp, og man får forklart ting på en god måte. ”Petter” har nå fått læreplass og er i ferd med å etablere seg på en annen plass i landet med bolig, jobb og hobbyer.

(18)

// Presentasjon av prosjektene

Målgruppe: Målgruppen er ungdom 18-26 år.

Prosjektperiode: Fra 2008 til dags dato.

Utgangspunkt for prosjektet: Aker Piping Technology har lenge arbeidet med tiltak som kan bidra til at folk kan stå lenger i arbeid. Prosjektet ”Bøy av” ble til i et- terkant av at bedriften fikk en IA-pris i 2007, og som en følge av at de har hatt behov for å rekruttere nye ansatte.

Bedriften utfordret NAV, NHO, Verdal kommune og fylkeskommunen til å delta og støtte opp om et eget prosjekt for ungdom.

Målsetting: Visjonen er ”Fra kaos til fagbrev”. Det er ikke satt noen konkrete resultatmål, men det forventes at i alle fall 4 av 7 skal lykkes

Metodikk: Deltakerne starter på Kvalifiseringsprogram- met og blir plassert rett ut i produksjon, med nødvendig opplæring. De som er klare for det, får påfyll av teori og dette skjer i

samarbeid med vi- deregående skole.

Dette innebærer at de klargjøres til et ordinært lærlingløp. Etter ett år i praksis

ved bedriften vurderes det om kandidaten er klar for et dette, eller om ytterligere praksis/arbeidstrening må til.

Prosjektet bruker elementer fra metodikken ”supported employment”^v .

Samarbeidspartnere: Opplæringskontoret/OTEK, NHO og NAV er prosjektets største bidragsytere. OTEK identifiserer hvilken kompetanse den enkelte trenger påfyll, og NAV følger opp deltakere og har holdt presen- tasjoner for de ansatte i Aker Piping Technology. Samar- beidet med NAV omtales som svært velfungerende.

Resultater: Prosjektet har nå pågått i ett år, men dette er et langsiktig arbeid, og det vil derfor ikke tas inn nye deltakere høsten 2009, men det jobbes videre med de

6. Bøy av

- Arbeidstreningstiltak ved Aker Piping Technology AS, Verdal

”Det er ikke bedriften som skal

ha suksess, men den enkelte

deltaker.”

(19)

som allerede deltar. Prosjektet startet med 7 deltakere med ulik bakgrunn; alle hadde droppet ut av skole eller arbeidslivet. Totalt har 9 ungdommer vært innom prosjektet og per i dag er det 4 som fortsatt er med.”Bøy av” har videre skapt stor iver om å støtte opp om prosjektet i bedriften. Videre sees også positive ringvirknin- ger av prosjektet i resten av kommunen og fylket. Andre bedrifter uttaler at de ønsker å jobbe i samme retning som Aker.

Ressurser: Finansiering med midler fra FARVE i NAV og Arbeidsmiljøfondet i NHO.

Sentrale læringspunkter: At prosjektet er initiert av bedriften skaper et unikt eierskap til målsettingene, og dessuten et engasjement for å følge opp ungdommene på arbeidsplassen. Prosjektet knyttes til virksomhetens IA-arbeid, og er også en del av bedriftens aktive rekrut- teringsarbeid. For NAV har det vært viktig å følge opp virksomheten på en god måte og å delta rekrutteringen av aktuell ungdom.

• Aker Piping Technology AS, Verdal

“Før har jeg kun sett på arbeid som slit. Nå gleder jeg meg til å gå på jobb. Hovedgrunnen er det gode arbeidsmiljøet.”

”Vegard” har hatt ADHD og lærevansker og slitt med skolen hele veien. Etter kort tid på videregående droppet han ut og kom inn på et dårlig spor. Han opplever at ”Bøy av” prosjek- tet har snudd opp ned på livet hans i løpet av et år.

Etter et friår forsøkte ”Vegard” seg på videregå- ende, men fikk fort problemer med mye fravær og lærevansker. Etter et intervju på Aker fikk han plass på dette prosjektet. Han sier : ”Jeg var på vei inn i et dårlig spor da jeg kom i kontakt med prosjektet. Hvis det ikke hadde vært for den aktive støtten jeg har fått her, er jeg over- bevist om at jeg hadde blitt gående arbeidsledig resten av livet”. De positive erfaringene med arbeidsplassen har også smittet over på andre

områder. Han har tatt opp kontakten med gamle venner, fått seg kjæreste og tatt opp gamle hobbyer.

Hovedpoenget for ”Vegard” er at han opplever et arbeidsmiljø med høy trivsel, samtidig som han får mye frihet til å organisere sine oppgaver.

Han opplever at alle er veldig imøtekommende og positive. Gjennom denne erfaringen har han fått et nytt syn på arbeid. Han forteller: ”Før har jeg kun sett på arbeid som slit, men nå gleder jeg meg til å gå jobb. Mye av årsaken er det gode arbeidsmiljøet”.

”Vegard” håper nå å få hjelp til å gjøre ferdig skolen. Han drømmer om å få tatt fagbrev som sveiser og kanskje reise ut og jobbe i Nordsjøen.

(20)

// Presentasjon av prosjektene

Målgruppe: Ungdom 13-20 år, flertallet er 16-18 år.

Prosjektperiode: Oppstart 2003. Sluttdato er ikke fast- satt.

Utgangspunkt for prosjektet: Ønske om å lage et tilbud for ungdom som har behov for strukturering og habilitering. Grunnskolens behov for en alternativ

læringsarena for elever som skolene har utfordringer med å tilpasse seg til. Tilbudet ble til etter inspirasjon fra Sollerudstranda skole i Oslo. Skal være et tilbud også på fritiden. Tilbudet fungerer både som alternativ skolearena og tiltaksarena. Kristiansund kommune er prosjekteier.

Målsetting: Dyktiggjøring for skolegang, praksisplass eller ordinært arbeid. Overordnet mål er at elever skal tilbake til skole. Målgruppen er ungdommer med en tiltakshistorie. Disse vegrer seg ofte for å møte opp, og å forplikte seg. I prosjektet avklares status for eleven i forkant av rehabiliteringen.

Metodikk: Prak- tisk, mestringsori- entert prosjekt som bygger på konsekvenspedagogikk.

Fokus på det elementære som tilstedeværelse og etterrettelighet.

Tiltak: Utprøving i ulikt håndverk, mye gjennom sam- arbeid med Nordmøre Museum. Samarbeid med hånd- verkere i praksisperioder. De jobber blant annet for bygg og anlegg i kommunen. Deltakerne har jobbet sammen med faglært snekker med pedagogisk bakgrunn. Det er svært viktig for elevgruppen at det er et reelt innhold i all aktivitet, ikke en øvelse. Ordinære tiltak, lærlingkon- trakt eller ordinær skoler. Det settes opp kontrakt med elevene.

7. Levende vågen

- Alternativ læringsarena for ungdom i Kristiansund

”Tett samarbeid mellom OT, NAV

og prosjektet gir fleksibilitet og

hurtighet. En elev som er motivert

kan allerede neste dag være ute i

tiltak.”

(21)

Samarbeidspartnere: Samarbeid mellom kommune og skoleverk som utgangspunkt, PPT i styringsgruppen.

Også samarbeid med barnevern, BUP og voksenpsykia- tri på rus og spill, basisteam i kommunen, enkeltskoler og kontaktlærere, frivillige organisasjoner, vennefo- reninger, trykkeri. Benytter samarbeidsavtaler som er tiltaksrettet. Levende Vågen (LV) er lokalisert i en av bygningene til Nordmøre Museum. På oppdrag fra mu- seet utfører deltakerne i Levende Vågen arbeid knyttet til blant annet vedlikehold av bygningsmasse, arkiv, tre- og skogsarbeid. Ved utvikling, konstruksjon og bygging av læringsmidler, eksempelvis gangspill for å illustrere kraftoverføring, brukes også deltakerne aktivt i museets formidling inn i skolen.

Resultater: Siden 2003 har omtrent 50 personer deltatt fem dager per uke i minimum en måned, med et ca.

gjennomsnitt på 10 elever per år. Anslagsvis 40-50 % av elvene går tilbake til skole eller lærlingkontrakt etter et år, 20 % inn i ordinært arbeid. Kjenner ikke til langsik- tige resultater.

Ressurser: Kristiansund kommune finansierer prosjekt- lederstillingen. Drift finansieres gjennom NAV ved at det bevilges en fast sum per elev per måned. Mye av dette benyttes til teknisk tilrettelegging.

Sentrale læringspunkter: Fleksibiliteten og hurtig- het i reaksjonene på et behov er viktig. En elev som er motivert, kan som følge av prosjektet være ute i tiltak allerede neste dag. En god oppstart er avhengig av moti- vasjonsnivået hos eleven, noe som kan endre seg fort.

Det legges opp til tett samarbeid og løpende kontakt mellom OT og NAV, noe som gir prosjektet fleksibilitet.

Det avholdes evalueringsmøter hver tredje måned med alle partene til stede. Her blir det avgjort om man skal videreføre tiltak eller ikke. Prosjektet er avhengig av tydelige og klare bestillinger fra OT/NAV som målopp- nåelse kan sjekkes i forhold til.

Prosjektleder møter alltid eleven før han starter i prosjektet. Eleven har medbestemmelse for hvordan tiltaket utformes.

• NAV Kristiansund.

”Den beste måten å få folk til å klare skole eller jobb på er at de har noen som er positive til seg.”

For ”David” ble ”Levende vågen” et fast holde- punkt som gav struktur til livet og motivasjon til å fortsette utdanningen.

“David” (17 år) fikk tips om ”Levende vågen”

gjennom sin psykolog. Han hadde da hatt en del sosiale problemer og problemer med å takle skolen i forkant. Han kom med i dette opplegget sist høst. Etter å ha hatt tett oppfølging i ett år er han nå i gang med skole igjen. Han har valgt å jobbe fortsatt en dag i uken i ”Levende vågen”, fordi han kjenner at dette er et stabilt punkt i hverdagen som han fortsatt trenger.

”David” opplever at oppfølgingen han har fått gjennom ”Levende vågen”, har hjulpet ham mye.

Her har han fått være i en trygg sosial setting,

fått struktur på dagene og livet sitt, og lært et håndverk. Han opplever at han har fått varierte oppgaver som har vært motiverende.

”David” har deltatt på andre tiltak før. På spørs- mål om hva som gjør at dette fungerer mens det tidligere ikke har gått så bra, svarer han at det her er bedre oppfølging samtidig som de har blitt stilt krav til. Han opplever at folkene som jobber i ”Levende vågen”, er i stand til å motivere for arbeidsoppgavene.

I det året som har gått, har de ansatte i ”Leven- de vågen” snakket mye med ”David” om videre utdanning. Han opplever at dette har vært en god hjelp til å komme i gang med utdanning igjen.

(22)

// Presentasjon av prosjektene

Målgruppe: Personer mellom 18 og 27 år som grunnet psykiske vansker har falt ut av utdanning eller arbeid.

Prosjektperiode: August 2008-desember 2009. Prosjek- tet går etter dette inn i en ny fase kalt ”Jeg kan”.

Utgangspunkt for prosjektet: Stadige henvendelser til kommunen om hva de kan gjøre for ungdom med psykiske helseproblemer. Eksisterende tiltak fungerte ikke for mange. Prosjektleder hadde erfaring med teater som metode i Oslo, og fikk forespørsel om å jobbe på tilsvarende måte i Tønsberg.

Målsetting: Visjonen med prosjektet er at dette skal fungere som et kulturelt springbrett til mestring. Hoved- målet er å få deltakerne tilbake i arbeid eller utdanning

som de er motiverte for og vil fullføre.

Et mål på veien har vært å sette opp teaterforestilling, noe som også innebærer at det settes opp mindre delmål på vei mot realiseringen av forestillingen. Paral- lelt kommer arbeidet med å øke deltakernes mestringsfølelse og å bygge dem opp som mennesker.

Metodikk: Teater som metode tilbyr et

tett sosialt nettverk og innebærer samarbeid om en felles oppgave. Deltakerne opplever inkludering og fellesskap, vises tillit og trygghet, og får brukt sine ressurser – alt sammen i små skritt. De unge må finne sin funksjon i

”minisamfunnet” som et teater er, en prosess som først og fremst handler om bevisstgjøring. Enkelte trenger hjelp til å finne noe de har lyst til, andre må få himmel- høye drømmer ned til bakken. Arbeidet med deltakerne i prosjektet tar alltid utgangspunkt i noe de kan. Det gjør at de får lyst til å lære mer, og at de stoler mer på seg selv.

Tiltak: Prosjektet setter opp teaterforestilling av og med ungdommene. Funksjoner som må fylles, gir aktiviteter i prosjektet: kreativ skriving, teatersport, lys og lyd, sufflør, programutforming, kaffekoking mv. Deltakerne får også tilbud om

fysisk aktivitet og sosial trening.

Høsten 2009 har deltakerne begynt i undervisning eller jobb. Prosjektet tilbyr norskunder-

visning og individuell arbeidsoppfølging.

Samarbeidspartnere: Prosjektets viktigste organ er en arbeidsgruppe bestående av prosjektleder, medarbeider i 100 % stilling og andre ressurspersoner som engasje- res for kortere perioder (instruktører, musiker, skribent, lærer). Høgskolen i Vestfold evaluerer prosjektet.

Prosjektet har kontakt med kommunen, DPS, NAV FARVE samt ungedommenes saksbehandlere i NAV, men ønsker sterkere forankring her.

8. Jeg tør

- Teater som metode i Tønsberg

”Vi har sett en enorm utvikling for

disse ungdommene i den perioden

prosjektet har vart.”

(23)

”Sist mandag underviste jeg klassen i 3 timer fordi vi manglet lærere. Det hadde jeg aldri klart før. Nå klarte jeg det fint. Jeg tør å prate foran forsamlinger og med folk generelt.”

”Steinar” (23 år) ble med i teaterprosjektet

”Jeg tør” sist høst. Siden da har livet hans blitt snudd på hodet.

”Steinar” hadde vært deltaker på mange forskjellige NAV-prosjekter og tiltak før han ble med i ”Jeg tør”. Han sier ”ofte har jeg fått ulti- matum om at enten blir du med eller så får du ikke penger. For meg som har mye angst, har det gjort vondt verre”. På et jobbsøkerkurs kom en av de ansatte og fortalte om at det skulle starte et nytt prosjekt med utgangspunkt i teater. Det som fanget ”Steinar” var at det innebar et nytt moment som han ikke hadde prøvd før. Han sier:

”Jeg møtte opp på infomøte og der fikk jeg en god magefølelse og valgte å satse”.

For ”Steinar” har dette fungert bra. I og med at det har vært et nytt opplegg har det også vært en del situasjoner de har måttet ta på sparket.

De har prøvd nye ting og opplevd mye sammen.

”Steinar” sier ”vi har taklet det enormt bra og det er enorm tillit innad i gruppen. Min hverdag har gått fra å sitte inne i en mørk leilighet med angst, til at jeg nå er full av glede. Jeg har blitt glad i folk! De fleste i gruppen har utviklet seg enormt sosialt. Jeg er jo ikke alene om å ha vært

på mange forskjellige tiltak. Dette er det første som har fungert. ”

”Da vi begynte her var alle innesluttet og redde.

Redde for livet og mennesker og det meste.

Prosjektlederen begynte med å få oss til å hilse på hverandre, tåle blikkontakt. Vi hadde mye lek. Etter det har det bare bygd seg på. Vi har våget mer og mer. Til slutt har vi jobbet med teaterprosjektet.”

Slik ”Steinar” ser det, er den store feilen han har opplevd tidligere at forventningene har vært for høye. ”Jeg har følt at jeg skal hoppe 20 trinn med en gang, eller så får jeg ikke penger. Er du atlet står du ikke i bunnen av trappa. I dette prosjektet er vi blitt dyttet opp trinn for trinn.

Nå har vi funnet grunnmuren i oss i selv. Hoved- poenget for meg er å ta hvert enkelt menneske på alvor. Det å slite med angst er veldig alvorlig.

Vi har hatt håndplukkede instruktører i teater, musikk, norsk og annet. De har vært entusias- tiske og jordnære. Vi har alle gått til psykolog i løpet av året. Nå jobber jeg som assistent på en barneskole. Det hadde vært utenkelig for et år siden.”

Resultater: Ved oppstart hadde prosjektet 13 ungdom- mer, 11 av disse var fremdeles i gruppen i oktober 2009.

I prosjektet får deltakerene individuell oppfølging, og det tas ikke inn nye deltakere underveis. Prosjektet har som mål at deltakere skal ut i arbeid eller utdanning, noe de lykkes med. Seks av ti deltakere i gruppen følger undervisning i norsk og skal ta tre års pensum på ett år.

Resten jobber med egne kreative prosjekter eller er på ordinære arbeidsplasser. To dager i uken jobber hele gruppen med en ny forestilling.

Det viktigste resultatet er at brukerne har fått tro på seg selv, de spiser sammen, møter blikket, smiler og tør å gjøre ting. Tidligere møtte disse nesten aldri på tiltak, nå møter tilnærmet 100 %.

Ressurser: Tønsberg kommune dekker 60 % lønn til prosjektleder (ansatt i kommunen) og gir rabattert hus-

leie. Prosjektmidler fra FARVE/NAV dekker resterende lønnsutgifter til prosjektleder og andre ansatte samt utgifter til utstyr, mat og aktiviteter.

Sentrale læringspunkter: Teater som metode gir en setting hvor man kan se hele mennesket. Gjennom tett samhold i en gruppe og tilpassede utfordringer kan mennesker bygges opp og oppdage sine ressurser.

• Oppslag fra NRK Vestfold om tiltaket^vi

• Bok om teater som metode: Arne Engelstad (2004):

Poetikk og politikk. Augusto Boal og de undertryktes teater

(24)

// Presentasjon av prosjektene

Målgruppe: Ungdom som ikke har fullført videregå- ende opplæring eller har avbrutt sin læretid, og som trenger mer kompetanse for å få innpass på det ordinære arbeidsmarkedet. Flertallet har lærevansker som dysleksi eller dyskalkuli.

Prosjektperiode: Fra 1. november 2007 til dagens dato.

Forlengelse avhengig av finansiering i 2010.

Utgangspunkt for prosjektet: Prosjektet ble startet et- ter at enkelte i næringslivet hadde sett god effekt av kurs rettet mot arbeidere i industrien med lese- og skrive- vansker. Opplæringskontoret for teknologifag (OTEK) ønsket å prøve denne modellen overfor lærlinger med

teoriutfordringer. 9 lærlinger startet opp 2007/08 og alle hadde stor effekt av opplegget. Dette ble presentert for NHO som igjen tok initiativ til å etablere et utvidet forsøk.

Målsetting: Gi ungdom med spesifikke lærevansker/

språkvansker ny og forsterket tro på seg selv.

Metodikk: Samtaler og kvalifiserende kurs hvor det gjennomføres teoretisk kartlegging av nivå på norsk og matematikk. Basisen er en dag skole og fire dager arbeid. Skoledagen benyttes også til å drøfte erfaringene på arbeidsplassen og følge opp eventuelle utfordringer. Her arbeides det med lese- og skriveopplæring via databaserte treningsprogrammer. Stor grad av tilpasning i matematikk da

dette ofte er det faget som gir mest frykt. I samfunns- lære arbeides det med dagligdagse temaer som er oppe i media og

som er basert på en viss forståelse av samfunnslivet.

Disse blir drøftet og bakgrunnsstoff blir lagt frem. For mange er det positivt å få arbeide med disse sakene ettersom der gir mulighet til å delta i samtalene om dette på arbeidsplassen.

Samarbeidspartnere: Ung-etat ved OT-team, OTEK, næringslivet. Elevene blir rekruttert via OT-teamet som har nær kontakt med rådgiverne på videregående skoler.

Prosjektet rekrutterer egnede arbeidsplasser i samarbeid med Ungetat og opplæringskontoret.

9. Nye muligheter

- Kombinasjon av teori og praksis i Kristiansand

”Vi arbeider for å skape

fornyet tro på utdanning hos

ungdommene som er skoleleie.”

(25)

Resultater: Prosjektet har i løpet av prosjektperioden totalt hatt ca. 25 ungdommer, og har underveis lykkes med ca. 80 % av dem som er inne. Disse er kommet på en arbeidsplass der de lykkes eller har gått tilbake igjen til skolen. I gjennomsnitt har prosjektet 8 deltakere inne.

Ressurser: Vox og NDU har finansiert dette til nå. NAV er kommet inn via NHO. Budsjettet er på totalt 200 000 kr. for 2009.

Sentrale læringspunkter: Det arbeides mye med å en- gasjere næringslivet som en part i opplegget. Det er for eksempel utviklet en klistrelapp som gis bedrifter som inngår en samarbeidsavtale overfor ungdom som ikke er

”A4”. Klistrelappene er et bevis på at disse bedriftene kan kalle seg ”Ung bedrift”. Det arbeides via media slik at dette blir en positiv omdømmebygging for bedriftene.

• Det er utarbeidet en fyldig rapport som kan fås ved henvendelse til VOX. På nettsidenee til VOX finnes det en film som er tatt opp i forbindelse med første prosjekt våren 2008.

Den største forskjellen for ”Frid” var at hun gjennom tilbudet ble mer motivert for å komme ut i jobb.

”Frid” (21 år) hadde problem med å få jobb på grunn av dårlige karakterer fra videregående skole. Etter at hun hadde gått arbeidsledig i ca. ett år ringte de fra opplæringskontoret og sa at de hadde et opplegg. Etter 3 måneder på dette opplegget fikk hun jobb – på samme sted som hun hadde hatt praksis.

Gjennom ”Kvalifiserende kurs fikk ”Frid” kursing en dag i uken. De resterende fire dagene i uken var hun i jobb. Praksisplassen fikk hun gjennom opplegget. I forkant kom de med flere alternativ hvor hun kunne velge et av disse. Gjennom

praksisen så hun at det gikk greit å jobbe. Hun sier det var et stort sprang fra å ligge på sofaen til å komme ut i ordentlig jobb. Tidligere hadde hun bare hatt strøjobber.

”Frid” har hatt kontakt med én person gjennom hele denne perioden. Det har vært positivt for henne. Hun har også likt variasjonen mellom praksis og teori, og at hun har møtt andre i samme situasjon når de har hatt skoledager.

”Frid” vurderer nå å ta mer utdanning. Lysten på mer kunnskap har økt etter praksisperioden.

(26)

// Presentasjon av prosjektene

Det skjer mye godt arbeid overfor ungdom i regi av NAV i storbyene. Når ikke flere prosjekter fra storby- ene er beskrevet i dette heftet, skyldes det at vi var ute etter å beskrive ungdomssatsinger/tiltak utover det ordinære ungdomsarbeidet i NAV. Vi har likevel valgt å trekke fram NAV Østbyen i Trondheim, samt spesielle utfordringer i storbyene som tydelig har kommet fram under intervju med personer i Grorud- dalssatsingen, Tromsø, Bergen og Kristiansand.

Mange av utfordringene vil være like de man møter på mindre steder. Samtidig er det også noen unike utfordringer knyttet mengden av unge som enten har, eller står i fare for, å falle ut av skole eller arbeid i storbyene.

Samarbeid mellom ulike instanser kan være vanskeligere å få til i større byråkratiske systemer. Brukertilgangen kan være større og det kan være vanskelig å sette av tid til dette arbeidet. Sosioøkonomiske forhold og ulikhe- ter i kultur kan i de større byer også påvirke graden av

frafall. I større byer er det også lettere å stikke seg bort.

For å få noen utdypende perspektiver på utfordringene i større byer, har vi blant annet intervjuet lokale nøkkel- personer i NAV.

Kulturelle, sosiale og økonomiske forskjeller kommer sterkere til uttrykk i større byer. Innad i byene er det også store forskjeller. Ofte vil økonomiske og kulturelle kjennetegn reproduseres og forsterkes over tid. I Oslo kan en for eksempel se at strømmen av innvandrere går østover, mens strømmen av ressurssterke norske familier går vestover, noe som forsterker eksisterende forskjeller^vii. Det er også markante forskjeller på oppvekstvilkår i sentrum og omegn i Oslo^viii .

Sentrale kjennetegn

Sentrale kjennetegn for hva det vil si å være ung i en storby, kan nettopp knyttes til et større mangfold i positiv og negativ forstand. Mangfold gjør at den enkelte har gode muligheter for å dele erfaringer og opplevelser