ÅRSRAPPORT 2020
Norsk systemisk
bindevevssykdom og vaskulitt register (NOSVAR) og
Biobank
Overlege dr.med Øyvind Palm
[email protected] Registerkoordinator, MSc Torhild Garen [email protected]
Oslo Universitetssykehus HF
Kirurgi-inflammasjonsmedisin-og-transplantasjonsklinikken(KIT) Avdeling for Revmatologi, Hud- og Infeksjonssykdommer
Seksjon for revmatologi
BAKGRUNN... 4
HISTORIKK/FINANSIERING ... 4
ADMINISTRATIVT OG FAGLIG ANSVAR ... 4
JURIDISK HJEMMELSGRUNNLAG ... 5
Registrering og data ... 5
NYTT I 2020/SAMMENDRAG ... 5
Registreringer i 2020 ... 6
Mortalitet og alder ved død ... 8
RHI BIOBANKEN ... 8
Aktiviteten i 2020 ... 8
Registerverktøy ... 9
Nytt i 2020 ... 9
Rutiner for registrering ... 9
PÅGÅENDE PHD PROSJEKTER ... 10
SLE ... 10
Lupus cohort (SENOR-LUPUS) ... 10
Novel unbiased high quality data on the risks and benefits of drug usage before and after onset of SLE. ... 10
SYSTEMISK SKLEROSE ... 10
Systemisk sklerose/Biomarkørstudie ... 10
Systemisk sklerose/behandlingsstrategier ... 11
Nye stipendiater i 2020 ... 11
systemisk sklerose/Hjertekar ... 11
Systemisk sklerose/PAH ... 11
Vaskulitter ... 12
Bildediagnostikk ved ANCA-assosiert vaskulitter ... 12
Årsrapport NOSVAR 2020
DISPUTASER ... 12
PÅGÅENDE SAMARBEID NASJONALT OG INTERNASJONALT... 12
Systemisk sklerose ... 13
Ig coating av tarmbakterier ved tidlig SSc ... 13
ReSScue studien: Transplantasjon av tarmbakterier ved Systemisk sklerose ... 13
Interstitiell lunge sykdom ved systemisk sklerose: cytokiner og bilde diagnostikk ... 13
Longitudinal analysis of anti-topoisomerase I and anticentromere antibody levels, and other characteristics in patients with systemic sclerosis ... 13
Impact of standard of care treatment on gastrointestinal involvement in patients with systemic sclerosis ... 14
Radiomics in the diagnosis of ILD in SSc ... 14
Analyse av tarmbiopsier av ReSScue pasienter fra pilotstudien ... 14
Insidens av renal krise ved SSc ... 14
GPA–Wegeners Genetikk studie på ANCA assosiert vaskulitt (Universitetet i Uppsala) ... 14
Myositter/Sjøgren/SLE ... 15
Påvisning av nye auto-antistoffer ved systemisk bindevevssykdommer ... 15
Identifisering av potensielle patogene T-celler fra blod fra pasienter med systemisk sklerose og SLE ... 15
Genuttrykk i isolerte B-celler ... 15
SAMARBEID MED ANDRE REGISTRE ... 16
European scleroderma and research group ... 16
European Myositis Network (Karolinska sykehuset), Sverige ... 16
PLANLAGT SAMARBEID MED EKSTERNE AVDELINGER I 2021 ... 16
Systemisk sklerose ... 16
Erasmus University, Rotterdam, Nederland ... 16
University of California, Los Angeles (UCAL) ... 16
Thoraxklinikken Heidelberg, Tyskland ... 17
PUBLIKASJONER MED BIDRAG FRA NOSVAR OG BIOBANK I 2020 ... 17
Systemisk sklerose ... 17
Årsrapport NOSVAR 2020
• Sjøgren ... 19
• SLE ... 19
▪Vaskulitter... 19
Antall publikasjoner per år i perioden 2010-2019 ... 19
PRESENTERTE REGISTERDATA PÅ KONGRESSER ... 20
• EULAR (European Alliance of associations for rheumatology) _E-congress 2020 ... 20
• ACR (American Congress of Rheumatology), Annual meeting,E-congress USA, 2020 ... 20
• 6th Systemic Sclerosis World Congress, July 12-14,2020 E-congress ... 21
• Foredrag på Systemisk sklerose avholdt digitalt... 21
MÅL FOR 2021 ... 21
UTFORDRINGER I 2021 ... 21
Nettsider ... 21
Årsrapport NOSVAR 2020 Side 4
BAKGRUNNSystemiske bindevevssykdommer og vaskulitter er sjeldne, men alvorlige autoimmune revmatiske sykdommer. De
kjennetegnes ved revmatisk betennelse i bindevev som kan omfatte hud, ledd, indre organer og vevet omkring. Vaskulitter medfører betennelser i blod og organer.
De utløsende sykdomsårsakene er fortsatt ukjente, men når sykdommene først har startet, overreagerer immunsystemet med for stor aktivitet. Ved en feil angriper så immunsystemet kroppens eget vev (autoimmunitet). De forskjellige
sykdommene skilles ved at reaksjonen fra immunsystemet utløser ulike antistoff og skader forskjellige organer.
Blant bindevevssykdommene finner en systemisk lupus erytematosus (SLE), Sjøgrens syndrom, polymyositt, dermatomyositt, antisyntetase syndromet, systemisk sklerose og blandet bindevevssykdom (MCTD).
Vaskulittsykdommene består blant annet av temporalis arteritt, Takayasus arteritt, granulomatose med polyangiitt (GPA) (tidligere Wegeners granulomatose), Mikroskopisk polyangiitt (MPA), eosinofil granulomatose med polyangiitt (EGPA) (tidligere Churg Strauss syndrom), polyarteritis nodosa (PAN) og Behçets syndrom. Selv om mer detaljert kunnskap om immunsystemets funksjoner har gitt bedret forståelse av sykdomsmekanismene, mangler vi ennå effektiv behandling for flere av tilstandene. Systematisk inklusjon i registre bidrar til forskning og nye medikamentelle behandlingsmetoder.
HISTORIKK/FINANSIERING
Siden 1998 har Seksjon for revmatologi ved OUS, Rikshospitalet (tidligere Oslo Sanitetsforening Revmatismesykehus) bygget opp et stort, samtykkebasert forsknings- og kvalitetssikringsregister for systemiske bindevevssykdommer og vaskulitt (Norsk systemisk bindevevssykdom og vaskulittregister, NOSVAR). RHI biobanken (Revmatologi, hud og infeksjon) er knyttet til registeret. Registeret er utelukkende finansiert gjennom offentlige midler via Seksjon for revmatologi, OUS, Rikshospitalet. Midlene går til en stilling for en registerkoordinator/rådgiver (siden 2000), en deltidsansatt overlege (siden 2008) og IT- og driftskostnader (siden 1999). NOSVAR er blitt det største registeret i sitt slag i landet med snart 4000 inkluderte pasienter.
ADMINISTRATIVT OG FAGLIG ANSVAR
Side 5
Seksjon for Revmatiske Sykdommer ved overlege dr. med Øyvind Palm administrerer registeret. Overlegen rapporterer direkte til seksjonsleder og utarbeider årsrapport i samarbeid med registerkoordinator Torhild Garen.Registerkoordinatoren står for den daglige drift av registeret. Registermedarbeider Kari Fresjar bidrar til mest mulig komplett registrering på sengeposten.
JURIDISK HJEMMELSGRUNNLAG
●Helseregisterloven fra 1.jan 2015
●Lov om medisinsk og helsefaglig forskning (helseforskningsloven)
●Registeret har siden 1998 hatt godkjenning av Datatilsynet. Fornyet konsesjon er gyldig foreløpig til 2028. REK (2016/119)
●Registreringer er basert på et bredt samtykke som dekker følgende:
-bruk av helseopplysninger fra journal, andre behandlingsrettede helseregistre og behandlingsbiobanker -kobling med andre datakilde som Kreftregisteret, Medisinsk fødselsregister, Dødsårsaksregisteret, Nasjonalt pasientregister, Reseptregisteret
-opplysninger fra fastlege, andre helseforetak med flere.
Opplysningene kan brukes til flere forskningsformål innen angitt forskningsfelt og Inkludering i et
elektronisk samtykkeregister. Samtykketkan dekke alle typer studier og kvalitetssikring. Deltakerne får via NOSVARs internettside informasjon om prosjekter knyttet til registeret.
Styringsgruppen består av seksjonsleder professor dr. med Øyvind Molberg, overlege dr. med Ragnar Gunnarsson, overlege dr. med Øyvind Palm, overlege Øyvind Midtvedt registerkoordinator Torhild Garen.
Referansegruppen for registeret består av seksjonsleder ved seksjon for revmatologi, OUS, Rikshospitalet og
avdelingsoverlegene ved eksterne avdelinger som eventuelt deltar i registreringene. Større endringer i registeret diskuteres i styringsgruppen før vedtak fattes.
REGISTRERING OG DATA
Alle pasienter over 18 år som har/har fått en sikker systemisk bindevevssykdom eller vaskulitt vil bli forespurt om deltakelse i NOSVAR. Det er en forutsetning at de er pasienter ved Seksjon for revmatologi ved Oslo Universitetssykehuset, Rikshospitalet, at diagnosen er sikker, og at pasientene er samtykkekompetente. De fleste registreringer baseres på data fra sykejournalen.
Registrering tar vanligvis få minutter å gjennomføres og gjøres samtidig med rutinekonsultasjoner. Det vi ønsker å registrere omfatter tidspunkt for sykdomsdebut og diagnoseår og klassifikasjonskriterier. Pasientene registreres en gang, med unntak av diagnosen systemisk sklerose som har oppfølgingsregistreringer.
Som en del av registreringen spør vi om lov til å ta blodprøver for forskning. Prøvene oppbevares i Forskningsbiobank for revmatologi, hud- og infeksjonssykdommer (RHI-biobank)
NYTT I 2020/SAMMENDRAG
Over 4000 pasienter er inkludert i registeret siden oppstarten i 1999. Data fra registeret er brukt i 119 artikler publisert i perioden 2010 til 2020. I 2020 har NOSVAR og data fra biobank vært brukt i 20 publiserte artikler, hvorav 15 er basert på data fra pasienter med systemisk sklerose (SSc). En nasjonal klinisk samarbeidsstudie (ReSScue) med inklusjon av pasienter med systemisk sklerose fra Rikshospitalet og eksterne revmatologiske avdelinger hadde oppstart i 2020.
Data fra registeret er også i 2020 presentert på e-kongresser i Europa og USA. Foredrag innen systemisk sklerose har blitt akseptert og avholdt digitalt. Kvalitetssikring av registerdata har vært gjort ved gjennomgang av aktuelle deler av
Årsrapport NOSVAR 2020 Side 6
pasientjournaler i 2020. Behovet for oppdateringene skyldes at supplerende variabler er lagt til på grunn av nyereklassifikasjonskriterier og sentrale biomarkører.
Tre disputaser for PhD med data delvis basert på NOSVAR ble avholdt i 2020.
I 2020 har situasjonen rundt covid-19 også påvirket inkludering av pasienter til register og biobank. Vi er imponert over at leger likevel har inkludert såpass mange pasienter i denne tiden.Takk til Kari på sengeposten som til enhver tid har oversikt over inneliggende pasienter som er aktuelle for registeret. På dagenheten har Silje, Eli og Helga sørget for at daglige rutiner har blitt gjennomført. Et godt samarbeid med sykepleiere på poliklinikken har også vært av stor betydning i denne perioden.
NOSVAR registeret er fortsatt i utvikling. Justeringer i henhold til oppdaterte sykdomskriterier og andre nye karakteristiske sykdomsvariabler gjøres fortløpende Oppdateringer ble gjort i samarbeid med programmerere i Medinsight også i 2020
REGISTRERINGER I 2020
GENERELT
Totalt er 4048 pasienter inkludert i NOSVAR siden inklusjonene begynte i 1999.
I 2020 ble det inkludert 239 nye pasienter i NOSVAR, en nedgang på 10 % sammenlignet med året før. SLE er den største diagnosegruppen i registeret med totalt 837 pasienter. Flest nye registreringer ble gjort på SLE (40), systemisk sklerose (40) og Sjøgrens (26). I tillegg ble det på systemisk sklerose- pasienter gjort 95 oppfølgings registreringer, sammenlignet med 97 året før. Totalt 127 pasienter er registrert med en bidiagnose, hvorav 7 pasienter med COVID-19 i 2020.
Oversikt over antall pasienter per diagnose er vist i Tabell 1a, b for 2020 og totalt. De største diagnosegruppene innen bindevevssykdommer og vaskulitter er vist i Figur 1.
Systemisk sklerose er et satsningsområde. I registreringene inngår tre pasientrapporterte skjemaer; SF36, SHAQ og UCLA GIT skår. Disse måler henholdsvis livskvalitet, funksjon i dagliglivets aktiviteter og symptomer relatert til mage og tarm. De fleste oppfølgingsregistreringene gjøres ved konsultasjoner ved systemisk sklerose poliklinikken som ble startet opp i 2020.
Tabell 1a. Antall med systemiske bindevevssykdommer og lignende tilstander inkludert i 2020 og totalt i perioden 01.01.1999 -31.12.2020. Rekkefølgen i tabellen følger alfabetisk ICD-10 diagnosekoder.
ICD-10 2020 Total
C91.1 Erdheim-Chester 1 2
D68.8 Antifosfolipidsyndrom 2 103
D86.8 Sarkoidose 13 25
D69.0 Henoch-Schönlein purpura/IgA vaskulitt 0 11
E85.0 Familiær Middelhavsfeber(FMF) 0 2
J84.8 IPAF(interstitiell pneumoni med autoimmune kjennetegn) 1 3
K66.2 Retroperitoneal fibrose (ikke IgG4 relatert) 1 5
M06.1 Adult Stills sykdom 0 21
M32.0 Legemiddelutløst systemisk lupus erythematosus 1 8
M32.1 Systemisk lupus erythematosus med affeksjon av nærmere bestemt organ 15 187
M32.8 Andre spesifiserte former for systemisk lupus erythematosus 8 132
M32.9 Uspesifisert systemisk lupus erythematosus 16 511
M33.0 Juvenil dermatomyositt 1 28
Årsrapport NOSVAR 2020 Side 7
M33.1 Annen dermatomyositt 9 78
M33.2 Polymyositt 1 88
M60.8 Inklusjonslegememyositt 4 70
M33.9 Uspesifisert dermatomyositt 0 15
M35.8 Antisyntetase syndrom 11 157
M34.0 Progressiv systemisk sklerose (diffus form) 11 185
M34.1 CREST-syndrom 22 547
M34.8 Andre spesifiserte former for systemisk sklerose 6 31
M34.9 Uspesifisert systemisk sklerose 1 6
M35.0 Sjøgrens syndrom 26 664
M35.1 MCTD 6 208
M35.2 Behçets sykdom 12 98
M35.4 Diffus eosinofil fasciitt 5 44
M35.5 Multifokal fibrosklerose (IgG4) 7 55
M35.6 Weber-Christian pannikulitt 0 3
M94.1 Relapsing Polychondritis 3 21
M05.1+J99.0 Revmatoid lungesykdom 8 15
Totalt 190 3122
Tabell 1b. Antall inkluderte med vaskulitt-diagnoser i 2020, samt totalt i perioden 01.01.1999 -31.12.2020
ICD-10 2020 Total
M30.0 Polyarteritis nodosa (PAN) 5 31
M30.1 Churg-Strauss' sykdom (EGPA) 6 54
M31.3 Wegeners granulomatose (GPA) 13 235
M31.4 Aortabuesyndrom [Takayasus sykdom] 5 146
M31.5 Kjempecellearteritt med polymyalgia rheumatica 10 114
M31.6 Annen kjempecellearteritt 10 153
M31.7 Mikroskopisk polyangiitt (MPA) 4 56
M31.8 Cogans syndrom 7
L95.8 Urtikariell vaskulitt (UVC.HUVS.Schnizlers syndrom) 1
I 67.7 Cerebral vaskulitt 5
M35.2 Behçets sykdom 12 98
Totalt 65 900
Årsrapport NOSVAR 2020 Side 8
Figur 1: Figuren viser et utvalg registrerte i NOSVAR fordelt på diagnoser per31.12.2020. Bindevevssykdommer (venstre side) og vaskulitter (høyre side) er illustrert med henholdsvis mørk blå og lys blå farge.
MORTALITET OG ALDER VED DØD
I perioden 1999 -31.12.2020 er 734 av de inkluderte pasientene døde (18 %), herav døde 90 i 2020. Gjennomsnittlig alder ved død var 70 år (22-98 år). Disse pasientenes gjennomsnittlige alder ved sykdomsdebut, diagnosetidspunkt og inklusjon var henholdsvis 43 år, 46 år og 52 år. Kvinneandelen var 79 %.
RHI BIOBANKEN
Forskningsbiobank for Avdeling for Revmatologi, Hud- og Infeksjonssykdommer (RHI-Biobanken), organisering og styring er omtalt i årsrapporten 2018.
RHI-biobank benytter e-Biobank som system for sporing av prøvemateriale. Fra desember 2020 er ansvaret for
prosessering og frysing av standardprøver i biobanken (serum, plasma, fullblod) flyttet fra biobankens bioingeniør til MBK (Avdeling for medisinsk biokjemi). I tillegg medfører ordningen mer fleksibilitet vedrørende tidspunkt for rekvirering av blodprøver og mindre sårbar ved sykdom.
En ultrafryser med biologisk materiale fra NOSVAR pasienter havarerte høsten 2020. Prøvene ble sikret i tide. Det ble i ettertid bevilget midler fra Prioriteringsutvalget til anskaffelse av ny fryser, og levering er ventet primo 2021.
AKTIVITETEN I 2020
Totalt 247 prøver er avsatt til RHI biobanken i 2020. Oversikt over antall prøver per måned er vist i figur 3. Nedgangen i antall prøver i mars og april skyldes redusert aktivitet i forbindelse covid-19. Ingen prøver ble tatt i november på grunn av sykdom blant ansatte ved laben. Mer om aktiviteten i RHI biobanken i årsrapporten for 2020.
Uttak høst 2020: 102 EDTA prøver av SLE pasienter sent til Uppsala universitetssykehus for gentyping med Illuminas Global Screening Array. Prosjekt tittel: Genetiske markører ved systemiske, autoimmune sykdommer. Prosjektansvarlig:
837 770
664
429
208
44
372 267
146 98 55
1000 200300 400500 600700 800900
Årsrapport NOSVAR 2020 Side 9
Øyvind Molberg, OUS, Karoline Lerang, OUS, Lars Rönnblom, Universitetet i Uppsala, Johanna Sandling Universitetet i Uppsala, Dag Leonard,Universitetet i UppsalaFigur 2: Antall nye donorer og påfyll av prøver i RHI biobanken i 2020, Revmatologisk avdeling.
REGISTERVERKTØY
NYTT I 2020
Nye variabler innen flere diagnoser har vært et ønske fra flere brukere i 2020. Av budsjettmessige årsaker ble bare noen generelle variabler prioritert i denne omgang.
Arbeidsgruppen for systemisk sklerose har hatt fire møter med Medinsight i 2020 vedrørende utvidet registrering i NOSVAR. Hensikten er å legge til/endre variabler i NOSVAR for å kunne eksportere data til det Europeiske Systemisk sklerose registeret (EUSTAR). En kartlegging av fellesvariabler i NOSVAR og EUSTAR er gjort for å få en oversikt over hvilke variabler som må legges til i NOSVAR. Målet er elektronisk overføring av data fra NOSVAR til EUSTAR i løpet av 2021.
Videre er det planlagt et utdrag av variabler fra NOSVAR til pasientenes journal i Dips.
Systemisk sklerose gruppen ønsker også import og oppbevaring av mer komplette, samtykkebaserte data innhentet i forskningsprosjekter. Dette er i utgangspunktet pasienter fra registeret der et betydelig arbeid er gjort for å sikre kompletthet og validiteten av data.
Det er teknisk mulig å hente laboratorievariabler (blod- og urinprøver) fra pasientjournal og overføre automatisk til Nosvar. Systemisk sklerosegruppen har søkt om ekstern finansiering og venter utfallet av det i 2021.
RUTINER FOR REGISTRERING
For rekvirering av blodprøver til RHI-biobank er det gjort noen endringer av rutiner ved overføring til elektronisk
registrering. Kari Fresjar på sengeposten sjekker innleggelseslister mot NOSVAR for å finne pasienter som skal registreres med blodprøver, påser at samtykkeskrivet er undertegnet av pasient og minner legene om registrering.
25
45
20
14
30 32
6 6
33 30
0
6 0
5 10 15 20 25 30 35 40 45
50
Revmatologisk avdeling
Årsrapport NOSVAR 2020 Side 10
Registerkoordinator (Torhild Garen) sjekker lister over pasienter som kommer på Dagenheten og gjør klart samtykkeskriv, blodprøverekvisisjon og eventuelle papirskjema for pasientrapporterte data på systemisk sklerose.Noen endringer har vært nødvendig i på grunn av COVID-19 epidemien. Et godt samarbeid med Revma-sykepleierne på Dagenheten, sengeposten og poliklinikken har gjort det mulig å registrere pasienter og rekvirere blodprøver i en elles vanskelig tid.
PÅGÅENDE PHD PROSJEKTER SLE
LUPUS COHORT (SENOR-LUPUS)
Prosjektansvarlig: dr.med Karoline Lerang (postdoc)
Stipendiat: Hilde Haukeland, overlege ved revmatologisk avdeling Martina Hansens Hospital REK sør-øst: 2009/2577.
En klinisk og epidemiologisk studie av Systemisk Lupus Erythematosus med spesiell vekt på inflammatoriske prosessers relasjon til aterosklerose og metabolsk syndrom
Prosjektet baserer seg på en stor populasjonsbasert SLE kohort, «The South-East Norway Lupus Cohort”(SENor-lupus), på rundt 2000 pasienter som forventes å være klar omkring juni 2021 Den omfatter alle pasienter klassifiserbare som SLE med bosted i helseregion Helse Sør-Øst (HSØ) i perioden 1999-2018. Arbeidet med innsamlingen utføres av Post Doc Karoline Lerang og PhD-kandidat overlege Hilde Haukeland ved revmatologisk avdeling Martina Hansens, samt
samarbeidspartnere ved hver revmatologisk avdeling i HSØ. Dette forventes å bli verdens største populasjonsbaserte SLE- kohort med muligheter for kobling til andre registre for å vurdere sykdomsforløp. Pasienter og kontroller vil kobles Dødsårsaksregisteret. Fra Kreftregisteret vil vi få tall på alle typer kreft, vi vil spesielt se på celleforandringer i livmorhalsen og HPV infeksjon. Her vil leder ved Livmorhalsprogrammet, PhD Ameli Tropè bidra i planlegging, analyser og
rapportskriving. Gynekolog Phd Ingvil K Sørbye, OUS, som vil bidra med planlegging, analyser og skriving når vi kobler Lupus pasienter og kontroller med Medisinsk fødselsregister (MFR). Statistiker Cathrine Brunborg vil være med i hele prosessen. Professor Øyvind Molberg er biveileder for Hilde Haukeland mens Karoline Lerang er hovedveileder. Mari Christiane Røsholt er med som brukerrepresentant og vil overvåke prosessen.
NOVEL UNBIASED HIGH QUALITY DATA ON THE RISKS AND BENEFITS OF DRUG USAGE BEFORE AND AFTER ONSET OF SLE.
Prosjektansvarlig: dr.med Karoline Lerang (postdoc) Hovedveileder: Øyvind Molberg
Stipendiat: Sigrid Reppe Moe
REK sør-øst: Søknad under behandling.
Prosjektets hovedmål er å gi helt ny kunnskap om risiko og nytteverdi av legemidler, både før og etter utvikling av SLE.
SYSTEMISK SKLEROSE
SYSTEMISK SKLEROSE/BIOMARKØRSTUDIE
Prosjektansvarlig: Øyvind Molberg, prof.overlege ved seksjon for revmatologi.
Stipendiat: Henriette Didriksen, master i molekylærbiologi, stipendiat fra sept. 2016
REK sør-øst: REK sør-øst: 2018/674 Utfalls relaterte biomarkører ved systemisk inflammatorisk revmatiske sykdommer.
Årsrapport NOSVAR 2020 Side 11
Prosjektet utføres som en biomarkør studie med materiale fra systemisk sklerose pasienter og friske kontroller. Prosjektet omhandler sammenhengen mellom sykdom og nivå av potensielle lymfatiske biomarkører i serumprøver, og deres lokalisering i vev fra pasienter med systemisk sklerose. Arbeidet består av tre arbeidsplaner: 1) Analysere nivået av de lymfatiske faktorene VEGF-C, VEGFR3, Ang-2 og Tie-2 i systemisk sklerose pasienter. 2) Karakterisering av CCL21 på molekylært nivå hos systemisk sklerose pasienter og lokalisering av CCL21 i lungevev fra systemisk sklerose pasienter som har utviklet pulmonal arteriell hypertensjon. 3) Analysere duodenale biopsier fra systemisk sklerose pasienter før og etter fekal mikrobiota transplantasjon (ReSScue pilot), sammenlignet med duodenale biopsier fra systemisk sklerosekontrollgruppe og friske kontroller. Serumprøver og biopsier som inngår i prosjektet er en del av NOSVAR.
SYSTEMISK SKLEROSE/BEHANDLINGSSTRATEGIER
Prosjekttittel: Behandlingsstrategier ved systemisk sklerose (SSc) Prosjektansvarlig: MD PhD (posdoc) Anna-Maria Hoffmann-Vold.
Stipendiat: Håvard Fretheim, lege
Rek sør- øst: 2017/1532 Behandlingsstrategier ved systemisk sklerose
2016/1529 Standardisert fekal mikrobiota transplantasjon ved systemisk sklerose 2014/2330 Tarmens bakterieflora ved systemisk sklerose
Behandlingen av SSc er svært utfordrende. Det er svært begrenset med medisiner tilgjengelig, som har effekt på symptomer og forlenger overlevelse. Prosjektets overordnede mål er å bidra til at pasienter med SSc får bedre og mer målrettet behandling. Data fra NOSVAR (forløp av hjerte, -lunge, og mage-, tarm-komplikasjoner) vil bli koblet med pasientenes medikamentbruk fra sykdomsstart og fremover. Målet er å få mer viten om effektene av medikamentene som brukes i dag slik at behandlingen i fremtiden kan tilpasses bedre ut ifra effekt og toleranse. Videre vil stipendiaten
undersøke pasientenes tarmflora. Endret tarmflora (mikrobiota) er påvist ved SSc, og dette kan ha betydning for utvikling av sykdommen. Et pilotprosjekt på mikrobiotatransplantasjon ble gjennomført våren 2018, med lovende resultater. Denne dobbelt blindede randomiserte, kontrollerte eksplorative studien har som mål å undersøke effekten av en standardisert fekal mikrobiota sammenlignet med placebo. Utfallsmålene vil være: a) Endring i tarmens mikrobiota eter
transplantasjonen. b) Behandlingens sikkerhet og toleranse. c) Endring i tarmens mikrobiota etter transplantasjonen. d) Ending i immunologiske markører i tarmslimhinnen og i blodbanen. e) Endring i det total sykdomsbilde ved SSc. En ny fase to studie hadde oppstart i 2020.
NYE STIPENDIATER I 2020
SYSTEMISK SKLEROSE/HJERTEKAR
Prosjekt tittel: “Identification of novel tools for cardiopulmonary risk prediction in systemic sclerosis”.
Prosjektansvarlig: Anna-Maria Hoffmann-Vold, lege og post doc. Seksjon for revmatologi.
Stipendiat: Imon Barua REK sør-øst: REK (2016/11
SYSTEMISK SKLEROSE/PAH
Prosjektansvarlig: Anna-Maria Hoffmann-Vold, lege og post doc. Seksjon for revmatologi.
Stipendiat: Hilde Bjørkkjær.
REK sør-øst: Utarbeides
Årsrapport NOSVAR 2020 Side 12
Flere studier og data fra den komplette, nasjonale SSc-kohorten tyder på at PAH ikke oppdages tidlig nok og er avhengig av pasientenes bosted. Dette prosjektet vil belyse to viktige spørsmål: 1. HvordanKan vi påvise PAH tidlig nok? 2. Hvordan kan vi få til likeverdig utredning, diagnostikk og oppfølging av PAH for alle norske pasienter?
VASKULITTER
BILDEDIAGNOSTIKK VED ANCA-ASSOSIERT VASKULITTER
Prosjektleder: Sigrun Skaar Holme (Radiologisk avdeling)Prosjektmedarbeider: Øyvind Molberg og Karin Kilian
REK sør-øst: 2015/1822 ANCA-assosierte vaskulitter i Norge; AAVi Nor-studien.
ANCA assosiert vaskulitt (AAV) er en sjelden gruppe sykdommer, karakterisert ved nekrotiserende inflammasjon i små kar.
I blodprøver foreligger oftest en spesiell type antistoff, kalt ANCA. Det er tre typer ANCA-vaskulitt: Granulomatøs
polyangitt (GPA), mikroskopisk polyangitt (MPA) og eosinofil granulomatøs polyangitt (EGPA). Disse sykdommene affiserer flere organsystemer, blant annet bihuler. Radiologi brukes hyppig i diagnostikk og oppfølging av pasientene. Siden
sykdommene er sjeldne og klassifikasjonen av sykdommene har variert, er det fortsatt begrenset kunnskap om spesifikke radiologiske funn hos disse pasientene. Studien er en kohortstudie av GPA-pasienter registrert i NOSVAR og som har CT- undersøkelser av bihulene. Mange av pasientene får en uttalt beinnydannelse (osteitt) i bihulen med tjukk vegg og til og med gjengrodde bihuler. Vi har i første artikkel utviklet en metode for å følge beinnydannelsen i bihulene hos disse pasientene. Neste artikkel vil se nærmere på sammenheng mellom beinnydannelse og bihulekirurgi, mens i siste artikkel vil vi se på sammenheng mellom beinnydannelse og andre kliniske parametere.
DISPUTASER
Tre disputaser for PhD ble gjennomført i 2020. Arbeidene er gjort delvis med data fra pasienter inkludert i NOSVAR.
Digital disputas 29.mai 2020: Anders Heiervang Tennøe CARDIAC RISK PROFILING IN SYSTEMIC SCLEROSIS
Hovedarbeidet bestod i å kartlegge utvikling av SSc-pasienters hjertefunksjon over tid, samt kartlegging av eventuell sammenheng mellom ulike serologiske markører og kardiopulmonal organaffeksjon i form av systolisk/diastolisk dysfunksjon og PAH. Data fra pasienter inkludert i NOSVAR.
Digital disputas 18.des.2020: Behzod Tashbayev - Oral medisin, oftalmologi
MD Behzod Tashbayev ved Institutt for klinisk odontologi forsvarte sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor):
IN SEARCH OF DIAGNOSTIC MARKERS OF DRY MOUTH AND DRY EYE DISEASE.
Studiene kartlegger kliniske aspekter og bakenforliggende sykdomsårsaker ved primært Sjøgrens sykdom i et samarbeid med revmatologisk seksjon, OUS, Rikshospitalet ved overlege Øyvind Palm. Alle pasienter er inkludert i NOSVAR.
Digital disputas 29.okt.2020: Shermin Rusthen ved Institutt for klinisk odontologi PRIMARY SJÖGREN’S SYNDROME – ORAL AND OCULAR ASPECTS.
Studiene kartlegger kliniske aspekter og bakenforliggende sykdomsårsaker ved primært Sjøgrens sykdom i et samarbeid med revmatologisk seksjon, OUS, Rikshospitalet ved overlege Øyvind Palm. Alle pasienter er inkludert i NOSVAR.
PÅGÅENDE SAMARBEID NASJONALT OG INTERNASJONALT
Årsrapport NOSVAR 2020 Side 13
SYSTEMISK SKLEROSEIG COATING AV TARMBAKTERIER VED TIDLIG SSC
Prosjektansvarlig: MD PhD (post.doc) Anna-Maria Hoffmann-VoldSamarbeidspartner: post. doc Brian Chung (Norsk senter for PSC), Kristofer Andreasson og Roger Hesselstrand, Revmatologisk avdeling, Lund Universitetssykehus
REK sør-øst: 2014/2330 Tarmens bakterieflora ved systemisk sklerose Abstract presentert på EULAR 2020. Artikkel skrives
RESSCUE STUDIEN: TRANSPLANTASJON AV TARMBAKTERIER VED SYSTEMISK SKLEROSE
Prosjektleder: prof. dr. med Øyvind Molberg, MD PhD (post. doc) Anna-Maria Hoffmann-Vold.REK helse-sør: 2016/1529 Standardisert fekal mikrobiota transplantasjon ved systemisk sklerose
Nasjonal samarbeids-studie: Oslo universitets sykehus, St. Olavs hospital, Trondheim, Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø, Haukeland universitetssykehus, Bergen, Karolinska institutet. En internasjonal ekspertgruppe på systemisk sklerose er etablert i forbindelse med studien: Oliver Distler (Zurich, Switzerland), Dinesh Khanna (Michigan, USA) og Elizabeth Volkmann (UCLA, USA). 30 pasienter fra NOSVAR er screenet, 18 er inkludert.
INTERSTITIELL LUNGE SYKDOM VED SYSTEMISK SKLEROSE: CYTOKINER OG BILDE DIAGNOSTIKK
Prosjektansvarlig: MD Ph.D (post. doc) Anna-Maria Hoffmann-VoldSamarbeidspartner: MD John Belperio (lungeavdeling), Grace Kim og Jonathan Goldin (radiologisk avdeling) UCLA (University of California), Los Angeles, USA
REK sør-øst: 2017/1816 Interstitiell lungesykdom ved SSc
Hovedmålet med studien er å identifisere cytokiner som kan være assosiert med interstitiell lungesykdom (ILD) eller PH ved SSc og som kan brukes som prediktorer for sykdoms progresjon eller dårlig utfall. Serum på 379 SSc pasienter og 100 kontroller ble sendt fra NOSVAR til UCLA (University of California, Los Angeles) til analyse av 4 paneler med cytokiner og angio-genetiske faktorer med Luminex teknologi. Publikasjon i 2020. Inkludert fra Biobanken ca. 2000 HRCT bilder fra ca.
500 SSc pasienter til kvantifisering av lungeforandriger. Studien pågår.
LONGITUDINAL ANALYSIS OF ANTI-TOPOISOMERASE I AND ANTICENTROMERE ANTIBODY LEVELS, AND OTHER CHARACTERISTICS IN PATIENTS WITH SYSTEMIC SCLEROSIS
Prosjekt-tittel: Longitudinal analysis of anti-topoisomerase I and anticentromere antibody levels, and other characteristics in patients with systemic sclerosis.
Prosjektansvarlig: J.K. de Vries-Bouwstra, revmatologisk avdeling, Leiden University Medical Center, Netherlands Prosjektmedarbeider: Anna-Maria Hoffmann-Vold, MD Ph.D OUS
REK sør-øst: 2016/685 Genetiske markører ved systemiske, autoimmune sykdommer.
NOSVAR biobanken har bidratt med 32 serumprøver til studien. Planlagt felles studie for å se på longitudinelle GI symptomer målt med UCLA-Git skår. Ca. 500 SSc pasienter fra NOSVAR og ca. 400 fra Leiden. Publikasjon på ATA (anti- topoisomerase I) ble publisert i 2019 og ACA (anticentromer) ble i 2020 sendt inn og er nå under review.
Årsrapport NOSVAR 2020 Side 14 IMPACT OF STANDARD OF CARE TREATMENT ON GASTROINTESTINAL INVOLVEMENT IN PATIENTS WITH SYSTEMIC SCLEROSIS
Prosjektansvarlig: MD Ph.D (postdoc) Anna-Maria Hoffmann-Vold.
Prosjektmedarbeider: J.K. de Vries-Bouwstra, revmatologisk avdeling, Leiden University Medical Center, Netherlands REK sør-øst:
Artikkel er under review.
RADIOMICS IN THE DIAGNOSIS OF ILD IN SSC
Prosjektansvarlig: MD PhD Britta Maurer, University Hospital of Zurich, Sveits
Prosjektmedarbeider: MD PhD (posdoc) Anna-Maria Hoffmann-Vold, Håvard Fretheim REK sør-øst: 2017/1816 Interstitiell lungesykdom ved SSc
Kliniske data og HRCT fra SSc pasienter i NOSVAR er inkludert i studien. Oral presentasjon av data på EULAR og Word congress of Systemic sclerosis . Artikkel under skriving.
ANALYSE AV TARMBIOPSIER AV RESSCUE PASIENTER FRA PILOTSTUDIEN
Prosjektansvarlig: MD PhD (posdoc) Anna-Maria Hoffmann-VoldProsjektmedarbeider: Gabriela Kani, Oliver Distler, University Hospital of Zurich, Sveits, Henriette Didriksen, OUS REK sør øst: 2016/1529 Standardisert fekal mikrobiota transplantasjon ved systemisk sklerose
RESCUE pilot studie er tidligere omtalt i årsrapporten 2018. Artikkel publisert i 2020.
INSIDENS AV RENAL KRISE VED SSC
Prosjektansvarlig: Scleroderma Clinical Trials Consortium (SCTC), USA, multicenter studie Prosjektmedarbeider: MD PhD (posdoc) Anna-Maria Hoffmann-Vold
Rek sør øst: REK (2016/119). NOSVAR
SRC (scleroderma renal crisis) er en arbeidsgruppe under SCTC som ble dannet i 2015 og består av internasjonale eksperter innen revmatologi, nevrologi og patologi. Gruppen jobber med utvikling og validering av klassifikasjonskriterier av renal krise (SRC). Hensikten med samarbeidet er å måle insidensen av renal krise i en større populasjon.
GPA–WEGENERS GENETIKK STUDIE PÅ ANCA ASSOSIERT VASKULITT (UNIVERSITETET I UPPSALA)
Prosjekttittel ”Identifiering och funktionella studier av genetiska riskfaktorer för ANCA-associerade vaskuliter”.REK sør-øst: 2009/128 Genetiske markører ved systemiske, autoimmune sykdommer.
Prosjektleder: Johanna Dahlqvist, Institutionen för medicinsk biokemi och mikrobiologi, Uppsala universitet. Medarbeider:
Øyvind Palm, OUS. Dette er et genetikk-samarbeidsprosjekt om ANCA assosierte vaskulitter mellom
universitetssykehusene i Uppsala, Umeå, Linköping, Lund/Malmö, Karolinska sjukhuset i Solna/Huddinge og Revmatologisk seksjon Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet. Analyser pågår.
Årsrapport NOSVAR 2020 Side 15
MYOSITTER/SJØGREN/SLEGENETISKE MARKØRER VED SYSTEMISKE, AUTOIMMUNE SYKDOMMER (DISSECT STUDIEN), UNIVERSITETET I UPPSALA, SVERIGE
Prosjektansvarlig: professor dr.med Øyvind Molberg
Prosjektmedarbeidere: Seksjon for revmatologi, OUS: Øyvind Palm, Helena Andersson, Karoline Lerang, Universitetet i Uppsala: Lars Rönnblom, Johanna Sandling
Rek sør-øst: 2016/685 Genetiske markører ved systemiske, autoimmune sykdommer.
DISSECT-studien er et Astra Zeneca (AZ)-Scilifelab-nordisk myositt samarbeidsprosjekt under ledelse av Professor Lars Rönnblom ved universitetet i Uppsala. Hensikten er å kartlegge koblingen mellom genetiske variasjon, immunologiske avvik og kliniske symptom ved tre ulike systemiske autoimmune sykdommer; SLE, Sjøgrens syndrom og myositt.
Prosjektkoordinator er Johanna Sandling. DNA fra 155 myositt-pasienter fra NOSVAR biobanken ble inkludert i 2015.
Serum fra de samme pasientene ble sendt i mai 2016. I 2017 er det i tillegg utlevert 143 EDTA av Sjøgren pasienter. Uttak er også gjort på 400 EDTA SLE som ble sendt i januar 2018. I mars 2019 ble samarbeidsprosjektet med Astra Zeneca (AZ)- Scilifelab avsluttet. Totalt 22 vitenskapelige publikasjoner (artikler og abstracts) er publisert i løpet av samarbeidsperioden.
Data vil fortsatt bli analysert av Dissect akademia og flere studier er pågående. En artikkel med data fra pasienter inkludert i NOSVAR (Sjøgren) ble publisert i 2020.
PÅVISNING AV NYE AUTO-ANTISTOFFER VED SYSTEMISK BINDEVEVSSYKDOMMER
Prosjektleder: Forsker Fridtjof Lund–Johansen Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin Prosjektmedarbeidere: Avdelingsleder Øyvind MolbergRek sør-øst: 2018/674 Utfallsrelaterte biomarkører ved systemiske inflammatoriske revmatiske sykdommer
Flere hundre selskaper verden over konkurrerer i dag om å selge over en million forskjellige antistoffer til forksere og diagnostiske laboratorier. Mange er av dårlig kvalitet, og binder ikke de proteiner de er laget for. Hensikten med denne studien er å finne ut om ny teknologi kan hjelpe oss til å identifisere flere auto antistoffer ved systemiske bindevevs sykdommer på tvers av diagnosene Sle, MCTD og SSc. Undersøkelsen av ulike serum bestanddeler gjennomføres ved hjelp av egnet undersøkelsesmetodikk (ELISA, multiplex assays og proteomikk-baserte assays) og (2) karakterisering av
immunkompetente celler fra blod ved hjelp av overflatemarkør-analyser og biokjemiske undersøkelser. Artikkelskriving pågår
IDENTIFISERING AV POTENSIELLE PATOGENE T-CELLER FRA BLOD FRA PASIENTER MED SYSTEMISK SKLEROSE OG SLE
Prosjektleder: Postdoc. Asbjørn Christophersen, Immunologisk institutt, OUS Prosjektmedarbeider: avdelingsleder Øyvind Molberg
Rek sør-øst: 2018/674 Utfallsrelaterte biomarkører ved systemiske inflammatoriske revmatiske sykdommer. Ferske blodprøver av SSc og SLE pasienter inkludert i NOSVAR ble levert til analyse m/massecytometri som kan identifisere over 40 overflatemarkører på celler. Prosjektet er et samarbeid mellom Immunologisk institutt og Stanford University, California. Den første artikkelen fra prosjektet er under revisjon i et svært prestisjetungt tidsskrift.
GENUTTRYKK I ISOLERTE B-CELLER
Prosjektleder: Postdoc. Rasmus Iversen, Immunologisk institutt Samarbeidspartner: Avdelingsleder Øyvind Molberg
REK sør-øst:
Årsrapport NOSVAR 2020 Side 16
2018 ble det levert ferske celler fra 10 pasienter i NOSVAR. Isolerte B-lymfocytter ble sendt til USA for analyse avgenutrykket i enkeltceller. En ny oppfølging med 10 nye pasienter blir utført i 2019.
SAMARBEID MED ANDRE REGISTRE
EUROPEAN SCLERODERMA AND RESEARCH GROUP
Data fra NOSVAR-pasienter med Systemisk sklerose inngår i det store felleseuropeiske forskningsnettverket European Scleroderma Trial and Research group (EUSTAR: http://www.eustar.org/ ). Nettverket har fokus på epidemiologi og nye behandlingsformer. Vi bidrar med data som er tiltenkt å føre til bedrede fremtidige behandlingsmuligheter.
EUROPEAN MYOSITIS NETWORK (KAROLINSKA SYKEHUSET), SVERIGE
Samarbeid om myositter, både epidemiologiske aspekter og prosjekter mer rettet mot sykdomsmekanismer gjøres gjennom vår deltagelse i EuMyoNet (http://myonet.eu/about-us/what-is-eumyonet/).
PLANLAGT SAMARBEID MED EKSTERNE AVDELINGER I 2021 SYSTEMISK SKLEROSE
ERASMUS UNIVERSITY, ROTTERDAM, NEDERLAND
Tittel: Power to the patient, hjemmespirometri ved SSc-ILDProsjektleder: Marlies Wijsenbeek, lungeavdeling, Erasmus University, Rotterdam, Nederland Norsk nasjonal kooridator: MD PhD (posdoc) Anna-Maria Hoffmann-Vold
Rek sør-øst: 145905 Hjemmespirometri ved progressiv interstitiell lunge sykdom
Et samarbeidsprosjekt med totalt 500 inkluderte pasienter fra Nederland, Norge, Belgia, Sverige og Portugal. Hensikten primært er å utføre hjemme spirometri på pasienter med fibroserende ILD for måling av FVC endringer over tid og evaluere gjennomførbarheten av et pasientdrevet register på F-ILD. Sekundært å validere eksisterende spørreskjema på livskvalitet.
Starter inklusjon i 2021
UNIVERSITY OF CALIFORNIA, LOS ANGELES (UCAL)
Tittel: Interstitiell lungesykdom ved bindevevssykdommer og leddgikt Prosjektleder: MD PhD (postdoc) Anna-Maria Hoffmann-Vold AnnaSamarbeidspartner: Professor i lungemedisin John Belperio, University of California, Los Angeles (UCAL) Rek sør øst: 187572 Interstitiell lungesykdom ved bindevevssykdommer og leddgikt
Pasienter bindevevssykdommer (connective tissue disease, CTD) utvikler veldig hyppig interstitiell lunge sykdom (ILD).
Leddgiktpasienter (rheumatoid arthritis, RA) har også til dels ILD. ILD ved både CTD og RA er forbundet med redusert livskvalitet og høy dødelighet. Forløpet av ILD er svært varierende fra pasient til pasient og også avhengig av
underliggende sykdom men per i dag er det nærmest umulig å forutsi hvilken pasient kommer til å ha rask forverring.
Kunnskapen om ILD ved RA er fortsatt svært begrenset og det finnes lite gode data. Vi ønsker å se på alle ILD pasienter
Årsrapport NOSVAR 2020 Side 17
uavhengig av underliggende auto-immun sykdom og sammenligne spesifikke sykdoms karakteristika. Vi ønsker også å se spesielt på progresjon av ILD; sammenligner de forskjellige grunnsykdommene, og undersøker betydning av progresjon på videre progresjon samt dødelighet. I tillegg ønsker vi å undersøke og vurdere behandlings effekt av standard terapi. Ved RA-ILD pasienter finnes det veldig få kohorter i verden som også følger denne pasient gruppen. Vi ønsker i dette prosjektet å få mer kunnskap spesielt ved RA-ILD og følge disse pasientene på lik linje som våre andre CTD-ILD pasienter for å tette noen kunnskaps hull.THORAXKLINIKKEN HEIDELBERG, TYSKLAND
Tittel: ILD ved SSc og IPFProsjektleder: MD PhD (postdoc) Anna-Maria Hoffmann-Vold Anna
Samarbeidspartner: Prof Michael Kreuter, Thoraxklinik Heidelberg, Tyskland REK: 187504 ILD ved SSc og IPF
Pasienter systemisk sklerose (SSc) utvikler veldig hyppig interstitiell lunge sykdom (ILD). Det er forbundet med redusert livskvalitet og høy dødelighet. Forløpet av ILD er svært varierende men per idag er det nærmest umulig å forutsi hvilken pasient kommer til å ha rask forverring. Idiopatisk lunge fibrose (IPF) er prototypen av progressiv ILD. I dette prosjektet ønsker vi å sammenligne data fra norske SSc pasienter fra NOSVAR t med tyske IPF pasienter fra INSIGHT-IPF, et verdenskjent IPF register. Vi ønsker å se på progresjon av ILD; sammenligne de forskjellige grunnsykdommene, og undersøke betydningen av progresjon på videre progresjon samt dødelighet. I tillegg ønsker vi å undersøke og vurdere behandlings effekt av standard terapi.
Vi skal inkludere 300 NOSVAR SSc-ILD pasienter og 300 IPF pasienter og sammenligne disse i sykdomsforløp, behandling og langtids overlevelse.
PUBLIKASJONER MED BIDRAG FRA NOSVAR OG BIOBANK I 2020
SYSTEMISK SKLEROSE
Benvenuti F, Zanatta E, Avouac J, Müller-Ladner U, Cozzi F, Hoffmann-Vold AM, Gabrielli A, Distler O, Matucci- Cerinic M, Allanore Y, Doria A (2020)
The power of the EUSTAR cohort: key findings to date and implications for management of systemic sclerosis patients Expert Rev Clin Immunol,
Distler O, Assassi S, Cottin V, Cutolo M, Danoff SK, Denton CP, Distler JHW, Hoffmann-Vold AM, Johnson SR, Müller Ladner U,Smith V, Volkmann ER, Maher TM (2020)
Predictors of progression in systemic sclerosis patients with interstitial lung disease Eur Respir J,
Durheim MT, Hoffmann-Vold AM, Eagan TM, Hovden AO, Lund MB, Bjerke G, Birring SS, Jonassen TM, Johansen OE, Sjåheim T (2020)
ILD-specific health-related quality of life in systemic sclerosis-associated ILD compared with IPF BMJ Open Respir Res,
Fretheim H, Chung BK, Didriksen H, Bækkevold ES, Midtvedt Ø, Brunborg C, Holm K, Valeur J, Tennøe AH, Garen T, Midtvedt T, Trøseid M, Zarè H, Lund MB, Hov JR, Lundin KEA, Molberg Ø, Hoffmann-Vold AM (2020)
Fecal microbiota transplantation in systemic sclerosis: A double-blind, placebo-controlled randomized pilot trial PLoS One.
Årsrapport NOSVAR 2020 Side 18
Fretheim H, Halse AK, Seip M, Bitter H, Wallenius M, Garen T, Salberg A, Brunborg C, Midtvedt Ø, Molberg Ø,Hoffmann-Vold AM (2020)
Multidimensional tracking of phenotypes and organ involvement in a complete nationwide systemic sclerosis cohort Rheumatology (Oxford)
Hoffmann-Vold AM, Allanore Y, Alves M, Brunborg C, Airó P, Ananieva LP, Czirják L, Guiducci S, Hachulla E, Li M, Mihai C, Riemekasten G, Sfikakis PP, Kowal-Bielecka O, Riccardi A, Distler O, EUSTAR collaborators (2020)
Progressive interstitial lung disease in patients with systemic sclerosis-associated interstitial lung disease in the EUSTAR database Ann Rheum Dis
Hoffmann-Vold AM, Allanore Y, Bendstrup E, Bruni C, Distler O, Maher TM, Wijsenbeek M, Kreuter M (2020) The need for a holistic approach for SSc-ILD - achievements and ambiguity in a devastating disease Respir Res,
Hoffmann-Vold AM, Fretheim H, Didriksen H, Molberg Ø (2020)
The potential of fecal microbiota transplantation in systemic sclerosis Expert Rev Clin Immunol, Hoffmann-Vold AM, Fretheim H, Meier C, Maurer B (2020)
Circulating biomarkers of systemic sclerosis - interstitial lung disease J. Scleroderma Relat. Disord., Hoffmann-Vold AM, Maher TM, Distler O (2020)
European consensus statements for interstitial lung disease in systemic sclerosis Reply Lancet Rheumatol.,
Hoffmann-Vold AM, Maher TM, Philpot EE, Ashrafzadeh A, Barake R, Barsotti S, Bruni C, Carducci P, Carreira PE, Castellvi I, Del Galdo F, Distler JHW, Foeldvari I, Fraticelli P, George PM, Griffiths B, Guillen-Del-Castillo A, Hamid AM, Horvath R, Hughes M, Kreuter M, Moazedi-Fuerst F, Olas J, Paul S, Rotondo C et al. (2020)
The identification and management of interstitial lung disease in systemic sclerosis: evidence-based European consensus statements
Lancet Rheumatol.,
Hoffmann-Vold AM, Molberg Ø (2020)
Detection, screening, and classification of interstitial lung disease in patients with systemic sclerosis Curr Opin Rheumatol,
Lemmers JMJ, Fretheim H, Knaapen HKA, van den Hoogen FHJ, Van Haren-Willems JHGM, Duijnhouwer AL, van Dijk AP, van den Ende CHM, Hoffmann-Vold AM, Vonk MC (2020)
Selexipag treatment in patients with systemic sclerosis-associated pulmonary arterial hypertension in clinical practice, a case series
J. Scleroderma Relat. Disord.,
Olson A, Hartmann N, Patnaik P, Wallace L, Schlenker-Herceg R, Nasser M, Richeldi L, Hoffmann-Vold AM, Cottin V (2020)
Estimation of the Prevalence of Progressive Fibrosing Interstitial Lung Diseases: Systematic Literature Review and Data from a Physician Survey
Adv Ther
Spagnolo P, Distler O, Ryerson CJ, Tzouvelekis A, Lee JS, Bonella F, Bouros D, Hoffmann-Vold AM, Crestani B, Matteson EL (2020)
Mechanisms of progressive fibrosis in connective tissue disease (CTD)-associated interstitial lung diseases (ILDs) Ann Rheum Dis,
Årsrapport NOSVAR 2020 Side 19 SJØGREN
Tashbayev B, Garen T, Palm Ø, Chen X, Herlofson BB, Young A, Hove LH, Rykke M, Singh PB, Aqrawi LA, Utheim ØA, Utheim TP, Jensen JL (2020)
Patients with non-Sjögren's sicca report poorer general and oral health-related quality of life than patients with Sjögren's syndrome: a cross-sectional study
Sci Rep,
Thorlacius GE, Hultin-Rosenberg L, Sandling JK, Bianchi M, Imgenberg-Kreuz J, Pucholt P, Theander E, Kvarnström M, Forsblad-d'Elia H, Bucher SM, Norheim KB, Johnsen SJA, Hammenfors D, Skarstein K, Jonsson MV, Baecklund E, Aqrawi LA, Jensen JL, Palm Ø, Morris AP, , , Meadows JRS, Rantapää-Dahlqvist S, Mandl T et al. (2020)
Genetic and clinical basis for two distinct subtypes of primary Sjögren's syndrome Rheumatology (Oxford)(in press)
SLE
Sandling JK, Pucholt P, Hultin Rosenberg L, Farias FHG, Kozyrev SV, Eloranta ML, Alexsson A, Bianchi M, Padyukov L, Bengtsson C, Jonsson R, Omdal R, Lie BA, Massarenti L, Steffensen R, Jakobsen MA, Lillevang ST, ImmunoArray Development Consortium and DISSECT consortium, Lerang K, Molberg Ø, Voss A, Troldborg A, Jacobsen S, Syvänen AC, Jönsen A et al. (2020)
Molecular pathways in patients with systemic lupus erythematosus revealed by gene-centred DNA sequencing Ann Rheum Dis.
VASKULITTER
Holme SS, Moen JM, Kilian K,
Eggesbø HB,
Molberg Ø(2020)
Impact of Paranasal Sinus Surgery in Granulomatosis With Polyangiitis: A Longitudinal Computed Tomography Study
Laryngoscop
ANTALL PUBLIKASJONER PER ÅR I PERIODEN 2010-2019
Totalt 20 publikasjoner med data fra register og RHI biobank er publisert i 2020. Studiene er gjort på følgende diagnoser;
systemisk sklerose (18), Sjøgren (2) og SLE (1) og vaskulitter(1). Antallet publikasjoner i perioden 2010-2020 er vist i figur 3.
Figur 3: Antall nye publikasjoner med NOSVAR-data per år i perioden 2010-2020
Årsrapport NOSVAR 2020 Side 20
PRESENTERTE REGISTERDATA PÅ KONGRESSEREULAR (EUROPEAN ALLIANCE OF ASSOCIATIONS FOR RHEUMATOLOGY) _E-CONGRESS 2020 GENOME-WIDE ASSOCIATION STUDY OF SJÖGREN’S SYNDROME IDENTIFIES TEN NEW RISK LOCI
B. Khatri1, T. R. Reksten2, K. L. Tessneer1, A. Rasmussen1, R. H. Scofield1, S. J. Bowman3, J. Guthridge1, J. A. James1, L.
Ronnblom4, B. M. Warner5, X. Mariette6, R. Omdal2, J. Martin Ibanez7, M. Teruel7, J. L. Jensen8, L. A. Aqrawi8, Ø. Palm8, M.
Wahren-Herlenius9, T. Witte10, R. Jonsson11, M. Rischmueller12, A. D. Farris1, M. Alarcon-Riquelme7, W. F. Ng13, K. L. Sivils1, G.
Nordmark4, C. Lessard1
TAKAYASU ARTERITIS AND INFLAMMATORY BOWEL DISEASE. COEXISTENCE AMONG NORWEGIAN PATIENTS Ø. Palm1, B.
Gudbrandsson1, T. Garen1, on behalf of OUH Rheumatology Research Group
IMPAIRED HEALTH-RELATED QUALITY OF LIFE AND PHYSICAL FUNCTION IN NORWEGIAN PATIENTS WITH TAKAYASU ARTERITIS.
T. Garen1, Ø. Palm1, B. Gudbrandsson1 1Oslo University Hospital, Oslo, Rheumatology, Oslo, Norway
ALTERED IMMUNE RECOGNITION OF SPECIFIC GUT BACTERIA BY IMMUNOGLOBULINS IN EARLY SYSTEMIC SCLEROSIS M.
Hoffmann-Vold1, K. Andréasson2, S. Hyll Hansen1, S. Midtvedt3, H. Fretheim1, H. Didriksen1, T. Garen1, E. Bækkevold1, Ø.
Midtvedt1, R. Hesselstrand2, B. K. Chung1, Ø. Molberg1
INTERSTITIAL LUNG DISEASE IN SYSTEMIC SCLEROSIS: DECLINE IN FORCED VITAL CAPACITY DOES NOT PREDICT FURTHER PROGRESSION IN THE FOLLOWING PERIOD
A. M. Hoffmann-Vold1, H. Fretheim1, B. Maurer2, M. Durheim1, Ø. Midtvedt1, M. O. Becker2, R. Dobrota2, Ø. Molberg1, S. Jordan2, O. Distler2 1Oslo University Hospital, Oslo, Norway 2University Hospital Zurich, Zurich, Switzerland
EFFECT OF IMMUNOSUPPRESSIVE MEDICATION ON GASTRO-INTESTINAL INVOLVEMENT IN SYSTEMIC SCLEROSIS PATIENTS STRATIFIED FOR DISEASE DURATION.
N. Van Leeuwen1, H. Fretheim2, Ø. Molberg2, T. Huizinga1, J. De Vries-Bouwstra1, A. M. Hoffmann-Vold2, on behalf of NA
1Leiden University Medical Center (LUMC), Leiden, Netherlands
EFFICACY AND SAFETY OF NINTEDANIB IN PATIENTS WITH AUTOIMMUNE DISEASE-RELATED INTERSTITIAL LUNG DISEASE TREATED WITH DMARDS AND/OR GLUCOCORTICOIDS AT BASELINE
M. Aringer1, J. Pope2, C. Kelly3, A. M. Hoffmann-Vold4, J. Belperio5, A. James6, C. Coeck7, M. Quaresma6, E. Matteson8 ANTI-CENTROMERE ANTIBODY ISOTYPE LEVELS AS BIOMARKER FOR DISEASE PROGRESSION IN SUBJECTS AT RISK TO DEVELOP SYSTEMIC SCLEROSIS
N. Van Leeuwen1, J. Bakker1, A. Grummels1, C. Wortel1, S. Jordan2, S. Liem1, O. Distler2, A. M. Hoffmann-Vold3, K. Melsens4, V.
Smith4, M. E. Truchetet5, H. U. Scherer1, R. Toes1, T. Huizinga1, J. De Vries-Bouwstra1
ACR (AMERICAN CONGRESS OF RHEUMATOLOGY), ANNUAL MEETING,E-CONGRESS USA, 2020
Effects of Nintedanib in Patients with Progressive Fibrosing Autoimmune Disease-related Interstitial Lung Diseases (ILDs) in the INBUILD Trial: Subgroups by HRCT PatternPaul Dellaripa1, et.al. med Anna Maria Hoffmann-Vold 3Department of Rheumatology, Oslo University Hospital, Oslo, Norway, Oslo, NorwayOUS
Resolving Phenotypic and Prognostic Differences in Interstitial Lung Disease Related to Systemic Sclerosis by Computed Tomography-based Radiomics
Janine Schniering1, et.al. med Anna Maria Hoffmann-Vold 3Department of Rheumatology, Oslo University Hospital, Oslo, Norway, Oslo, NorwayOUS
Årsrapport NOSVAR 2020 Side 21 6TH SYSTEMIC SCLEROSIS WORLD CONGRESS, JULY 12-14,2020 E-CONGRESS
HIGHLIGHTS IN SSC RESEARCH ACROSS JOURNALS:
CONTRIBUTION FROM THE RECENT LITERATURE
Evidence-based consensus statements for the identification and management of interstitial lung disease in systemic sclerosis A Hoffmann-Vold (NO)
THE PATIENT JOURNEY OF SSC-ILD IN EUROPE: AN INTEGRATED ANALYSIS OF HEALTHCARE PROFESSIONAL AND PATIENT PERSPECTIVES
A Hoffmann-Vold (NO)
VEGF-C AND ITS RECEPTOR VEGFR-3 AS POTENTIAL SERUM BIOMARKERS FOR PULMONARY ARTERIAL HYPERTENSION IN SSCH Didriksen (N
FOREDRAG PÅ SYSTEMISK SKLEROSE AVHOLDT DIGITALT
Anna-Maria Hoffmann Vold, invitert foredragsholder til:● ERS virtual school on" Interstitial Lung Diseases", Germany
●National Swiss Rheumatology congress, Switzerland
●National Brazilian Rheumatology congress, Brazil
●National Portuguese Pulmonology congress, Portugal
● American College of Rheumatology (ACR), USA
MÅL FOR 2021
●Fortsatt arbeide for å inkludere flest mulig av pasientene
●Komplett utfylte registreringsskjema
●Gjennomføre planlagte utvidelser av NOSVAR
●Legge til rette for nasjonalt- og internasjonalt samarbeid
UTFORDRINGER I 2021
●Registeret er avhengig av eksterne midler for å nå målsettingen for 2021. Dette kan påvirke målsettingen for 2021 om prøvetaking av alle pasienter til RHI biobanken og planlagte utvidelser av NOSVAR.
NETTSIDER
https://oslo-universitetssykehus.no/personvern/informasjonsportal-for-deg-som-har-avgitt-bredt-samtykke/
forskningsbiobank-for-avdeling-for-revmatologi-hud-og-infeksjonssykdommer
