OR-75-89.pdf (1.955Mb)

NILU

LOKAL FORURENSNINGS-

0

BELASTNING PA GRUNN AV UTSLIPP TIL LUFT FRA SKIP

K.E. Grønskei

NORSK INSTITUTT FOR LUFTFORSKNING

Norwegian Institute For Air Research

POSTBOKS 64 - N-2001 LILLESTRØM - NORWAY

--..J

00

\0

LOKAL FORURENSNINGS- BELASTNING PA GRUNN AV

UTSLIPP TIL LUFT FRA SKIP

K.E. Grønskei

SAMMENDRAG

Norsk institutt for luftforskning (NILU) har på oppdrag fra Statens forurensningstilsyn (SFT) vurdert skipstrafikkens bidrag til lokale forurensningskonsentrasjoner i havneområder og nær skipsleder. Vurde- ringen er utført på grunnlag av utslippsdata og resultatet av spred- ningsberegninger. Data fra Grenland er benyttet til timevise beregnin- ger. Resultatene fra Grenland samt data fra basisundersøkelsene i Sarpsborg/Fredrikstad, Bergen, Oslo og Drammen danner utgangspunkt for vurderingen av skipstrafikkens bidrag i havneområdene i disse byene.

I havneområder benyttes det hovedsakelig lavsvovlig olje, og det er derfor først og fremst utslipp av NOx som er interessant her. SO og

2

partikler er hovedsaklig knyttet til bruk av tungolje. I ozonepisoder kan skipstrafikken føre til overskridelser av SFTs grenseverdier for NO i sterkt trafikkerte havneområder, fordi ozon medfører rask oksi-

2

dasjon av NO til NO. H¢ye bakgrunnsverdier av ozon (> 200 µg/m³) 2

forekommer i Norge fra noen timer til noen døgn hvert år. I disse episodene kan NOx-utslippene fra skip føre til høye NO -konsentrasjo-

2

ner nær havneområdene.

I forurensningsepisoder med stagnerende luft vil skipstrafikken med- virke sammen med utslipp fra biltrafikk og industri til overskridelser av grenseverdier for NO i enkelte byområder f.eks. i Oslo og i

2

Bergen.

INNHOLD

Side

1

2 3

4

5 6

SAM1'1ENDRAG INNLEDNING

UTSLIPP FRA SKIPSTRAFIKKEN I GRENLAND ....••....•...

BEREGNEDE FORURENSNINGSKONSENTRASJONER SOM FØLGE AV SKIPS- TRAFIKKEN OG ANDRE KILDEGRUPPER I GRENLAND . SKIPSTRAFIKKENS BIDRAG TIL FORURENSNINGSKONSENTRASJONENE I UTVALGTE NORSKE BYER ...••..•...••...

OPPSUMMERING .

REFERANSER

1 3 3

11

15 16 17 VEDLEGG A: Fordeling av oljeforbruk som følge av et skipsan-

løp til eller fra Brevik, Rafnes, Herøya og Skien 19 VEDLEGG B: Timevise verdier for totalutslippet fra skips-

trafikken i Grenland... 22

LOKAL FORURENSNINGSBELASTNING PÅ GRUNN AV UTSLIPP TIL LUFT FRA SKIP

1 INNLEDNING

Statens forurensningstilsyn (SFT) har gitt Norsk institutt for luft- forskning (NILU) i oppdrag å vurdere skipstrafikkens bidrag til for- urensningssituasjonen i Grenland, Oslo og Drammen. Dette er en del av et større arbeid SFT har satt igang for å kartlegge omfang og virknin- ger av avgassutslipp fra skipsfart.

NILU har tidligere utført basisundersøkelser i en rekke norske byer, og utslippsdata er samlet inn som en del av disse undersøkelsene.

Havnevesenet i de enkelte byene har bidratt med data for årlig antall skipsanløp og midlere bruttotonnasje, og utslippet er beregnet på grunnlag av anslag om oljeforbruk og standard utslippsfaktorer for oljefyring.

Som en del av helseundersøkelsen i Grenland (Clench-Aas et al., 1986) inngår innsamling av utslippsdata, spredningsberegninger og registre- ring av luftkvalitet. I dette arbeidet var bidraget fra skipstrafikken underestimert. På den andre siden var utslipp fra andre kildegrupper godt kjent.

På grunnlag av data for skipstrafikken gjennom Breviksundet og over Frierfjorden (Losoldermannen i Grenland, 1988) og på grunnlag av nye utslippsfaktorer utarbeidet ved Marintek i Trondheim (Melhus, 1988) kunne forurensningsbidraget fra skipstrafikken vurderes på ny. Det foreligger også detaljerte spredningsmeteorologiske data for området.

I denne rapporten behandles utslippene fra skipstrafikken i Grenland grundig og utslippene i Oslo, Bergen, Sarpsborg/Fredrikstad og Drammen mer summarisk.

2 UTSLIPP FRA SKIPSTRAFIKKEN I GRENLAND

Beregningsområdet og plassering av målestasjoner som registrerer timesvise konsentrasjoner er vist i figur 1.

36 · ·

2

,f \A{~r)~~;l? ^:•i

,-.,~,, f ri

22i: ~·~

6 .

21

Veolou,

I:

J:

Figur 1:

29 2 ³⁰ 3 ^{31 4 32} 9 ³⁷ 1 Q 11 ³⁹ 12 ⁴0 13 I

over beregningsområdet i Koordinatene som er avsatt

kartserie M711 Norges geografiske oppmåling, 1967. NILUs slippsoversikter og beregninger refererer til km²-rutene er nummerert fra vest mot øst I=l,2, ... ,16 og fra sør nord J=l,2, ... ,23.

Kart 1988.

Grenland (nedre Telemark), kartet refererer til på

ut- som mot

På grunnlag av data fra vaktjournalen til trafikksentralen i Brevik har NILU avlest timevise data for trafikkintensiteten av skip til hen- holdsvis Brevik og over Frierfjorden til Rafnes, Porsgrunn og Skien

(ref. Losoldermannen i Grenland).

Porsgrunn Havnevesen utarbeider data for antall anløp og midlere bruttotonnasje (se tabell 1) for Porsgrunn havnedistrikt.

Tabell 1: Antall anløp og midlere bruttotonnasje for Porsgrunn og Brevik havn, 1986.

Innenriks

Antall Midlere brutto- tonnasje

701 1 090 tonn

Lektertrafikk

424 270 tonn

Utenriks

Antall Midlere brutto- tonnasje

1 429 2 300 tonn

Skipenes middelhastighet over Frierfjorden er anslått til 11 knop på grunnlag av data fra vaktjournalen, og midlere oljeforbruk er anslått av Marintek, både for skipenes fremdriftsmotorer og hjelpemotorer (se tabellene 2 og 3).

Tabell 2: Forbruk av drivstoff i skipenes fremdriftsmotorer.

Fartøy- Midlere Effektbehov Spesifikt Drivstoff-

kategori brt. v/11 knop drivst.forbruk forbruk

tonn kw g/kwh kg/h

Innenriks 1 090 700 220 154

Utenriks 2 300 1 200 220 264

Lekter 270 300 240 72

Tabell 3: Forbruk av drivstoff i skipenes hjelpemotorer.

Hjelpe- Effektbehov Spesifikt Drivstofforbruk

Fartøy- Midlere motor- drivstoff-

kategori brt. effekt i havn under fart forbruk i havn under fart

tonn kw kw kw g/kwh kg/h kg/h

Innenriks 1 090 255 175 100 220 38 22

Utenriks 2 300 400 280 160 220 62 35

Lekter 270 - - - - - -

Skipenes hjelpemotorer benyttes både i havn og under fart (se tabell 3).

Samlet oljeforbruk under fart er beregnet på grunnlav av dataene gitt i tabellene 1, 2 og 3 og gis i tabell 4.

Tabell 4: Skipenes samlede oljeforbruk under fart.

Antall Forbruk (kg/time)

Innenriks 701 123 376

Utenriks 1 429 427 271

Lektere 424 30 528

Sum 2 554 581 175

Dette gir et midlere forbruk under fart på 228 kg olje/time. Middel- tallet er beregnet på grunnlag av trafikken både av skip og lektere i Porsgrunn havnedistrikt.

Skipstrafikken til Skien består hovedsakelig av lektere med et driv- stofforbruk på 72 kg olje/time. Vi regner ikke med at lekterne benyt- ter hjelpemotor.

Vaktjournalen for skipstrafikken over Frierfjorden indikerer en typisk tid for opphold i havneområdene på 1-2 døgn på Rafnes eller ved Porsgrunn. Ved Brevik er midlere oppholdstid noe mindre.

Som et estimat for oppholdstiden anslås følgende tall:

Statoil/Rafnes og Porsgrunn/Herøya: 36 timer

Brevik 24 timer.

Disse tallene har betydning for oljeforbruket og utslipp av luftforu- rensninger. Mer nøyaktige tall for skipenes oppholdstid i havn og deres oljeforbruk bØr innsamles i fremtiden.

Estimatene for oppholdstiden i havn medfører at det vanligvis ligger 9-10 skip i Porsgrunn-Herøyaområdet, ca. 1 skip i Brevik og i Skien og ca. 3 skip i Rafnes-området.

I havn estimeres middelforbruket til 45 kg/(time·skip).

Forbruket kan være betydelig større når skipene benytter egne pumper til lasting og lossing. Spesielt er det behov for bedre data når det gjelder tankbåtene i Frierfjorden.

Midlere sum for oljeforbruket til hovedmotor og til hjelpemotor blir:

Under fart sør for Porsgrunn 228 kg olje/time

Oljeforbruk i havn 45 kg olje/time

Lektertrafikk under fart Porsgrunn-Skien: 72 kg olje/time

Ved 11 knops fart finner en det midlere oljeforbruket pr. lengdeenhet under fart:

228 kg olje/time

2~ t:e = 11,4 kg olje/km Lektertrafikken til Skien:

72 kg olje/time

2~ t:e = 3,6 kg olje/km

Vi regner at skipstrafikken i Grenland hovedsakelig benytter medium speed hovedmotorer med utslippsfaktorer som vist i tabell 5. Skipene har dessuten hjelpemotorer med utslippsfaktorer som angitt i samme tabell. Fordelingen av utslipp i området er beskrevet i vedlegg A, og figur 2 viser middelutslippet av nitrogenoksider i km²-ruter.

Tabell 5: Utslipp av forurensninger fra skipstrafikk med medium speed hovedmotorer og fra hjelpemotorer.

Enhet: g/kg olje

HC co ^{NOx Partikler} so _*

2 Full fart 2.:!:.1 2 .:!:.1 8 0 .:!:.15 1. 2 .:!:.O. 8 4. 8 Havnefart 2 .:!:.1 6 .:!:.1 9 0 .:!:.3 0 0. 7.:!:.0. 3 4,8 Hjelpemotor 3 .:!:.2 9 .:!:.5 7 0 .:!:.3 0 1. 5 .:!:.O. 5 4. 8

* SO -utslippet er beregnet på grunnlag av di~sel på 0.24% i 1986 (ref. 4).

Ved bruk av normalsvovlig tungolje vil ganger så stort.

et svovelinnhold i marin SO -utslipp være ca. 10

2

Reiserutene til eller fra Brevik, Rafnes, Herøya og Skien er definert ved km²-ruter i beregningsområdet. Estimert oljeforbruk i hver rute er vist i vedlegg A.

På grunnlag av utslippsfaktorene utarbeidet av Marintek, data for trafikkintensiteten fra trafikksentralen i Brevik og havnemyndig- hetenes data for størrelsen på skipene, er timesvise utslipp beregnet i km²-ruter. Fordelingen av middelutslippene av nitrogenmonoksider i beregningsområdet er vist i figur 2.

I tabell 6 angis kildegruppenes prosentvise andel av midlere NOx-kon- sentrasjoner på de forskjellige målestasjonene i perioden 21.1.- 27.2.1988.

Tabell 6: Kildegruppenes prosentvise andel av midlere NOx-konsentra- sjoner på de forskjellige målestasjonene i perioden 21.1.- 27.2.1988.

Enhet:%.

Målestasjon Skip Industri Arealkilder

Klyve 12 28 60

As 21 43 36

Frednes 12 19 69

Nenset 3 13 84

Georg $tangs gt. 3 14 83

Hele beregn.området 17 33 50

Brevik 35 35 30

G1.

. 1.

. . 1. ~ .

,...---.____1 /029 \~

.10J.~)

507. 53.

525. 70.

~ 73

. . 73.

I

~7~ 125~

~5-~o~.

15. 75. 85. ~

\::o

Figur 2: Midlere utslipp av nitrogenoksider fra skipstrafikken i perioden 3.1.-15.3.1988.

Enhet: 10-² kg/h.

Summ en av middelutslippene tabell 7.

for SO, NOx, CO og partikler er vist i

2

Tabell 7: Midlere timesutslipp fra forskjellige kildegrupper i bereg- ningsområdet, i to perioder.

Enhet: kg/h.

Utslipp i perioden 1. januar-15. mars 1988 (kg/h).

Kildegruppe so ^NOx* co ^Partikler

2

Arealkilder olje 12,3 ( 7,5%) 8,5 ( L2%) l0,2 ( 0,3%) 0,7 ( 0,3%) Arealkilder ved l,4 ( 0,9%) 2,5 ( 0,4%) 360,7 ( 9,8%) 38,6 (l8,4%) Punktkilder l3l,6 (80,4%) 343,9 (50,8%) 1863,0 (50,7%) l54,4 (73,6%) Biltrafikk 14,8 ( 9,0%) 268,4 (39,6%) 1437,6 (39,1%) 14,9 ( 7,l%) Båttrafikk 3,6 ( 2,2%) 54.l ( 8,0%) 5,8 ( 0,1%) l,l ( 0,5%)

Totalt l63,7 677,5 3677,3 209,7

* Oppgitt som NO . 2

Utslipp i perioden 18. april-24. juni 1988 (kg/h).

Kildegruppe so ^NOx* co ^Partikler

2

Arealkilder olje 1,7 ( 0,9%) l,2 ( 0,2%) l,4 ( - ) 0,l ( 0,l%) Arealkilder ved 0,2 ( 0,1%) 0,3 ( - ^{) 48,2} ( l,4%) 5,2 ( 2,8%) Punktkilder 16L6 (88,7%) 448,4 (59,2%) 2140,3 (62,5%) l62,0 (88,3%) Biltrafikk 14,8 ( 8,l%) 247,3 (32.7%) 1227,0 (35,8%) l4,9 ( 8,l%) Båttrafikk 4,0 ( 2,2%) 60,1 ( 7,9%) 6,5 ( 0,2%) l,2 ( 0, 7%)

Totalt 182,3 757,4 3423,4 183,4

Tabellen viser at utslipp av SO, CO og partikler fra skipstrafikken

2

er lave i beregningsområdet. At utslippet av nitrogenoksider er bety- delig, spesielt i havneområdene fremgår av figur 2. Variasjonen i trafikkintensiteten er videre betydelig slik at luftkvaliteten på timesbasis kan variere. Figurene i vedlegg B viser variasjonen i NOx- utslippet fra skipstrafikken fra time til time. Kurven viser at ut- slippene varierer fra en maksimal faktor over to til en minimumsfaktor 0,2 i forhold til middelutslippet.

3 BEREGNEDE FORURENSNINGSKONSENTRASJONER SOM FØLGE AV SKIPSTRAFIKKEN OG ANDRE KILDEGRUPPER I GRENLAND

Data for utslipp er benyttet til å beregne forurensningskonsentrasjo- ner i nedre Telemark. Figurene 3 og 4 viser konsentrasjonsverdiene for nitrogenoksider.

Bidraget fra forskjellige kildegrupper til langtidsmiddelkonsentrasjo- nene er vist i figur 3. Figuren viser at skipstrafikken gir et betyde- lig bidrag til middelkonsentrasjonene og at bidragene er størst rundt havneanleggene og Frierfjorden.

Figur 4 viser beregnede timesverdier ved målestasjonene nærmest Frier- fjorden. Maksimalkonsentrasjonene på As, Klyve og Frednes når opp i 50-100 µg NOx/m³• Nær utslippskildene kan konsentrasjonene være høyere. Maksimalkonsentrasjonen beregnet som følge av skipstrafikken er vist i figur 5. Vi vil understreke at beregnede timesmiddelverdier er beheftet med store usikkerheter som enkeltverdier. NILU regner det likevel for sannsynlig at de beregnete maksimalkonsentrasjonene vil opptre.

I perioder med høye ozon-konsentrasjoner kan disse konsentrasjonsver- diene raskt gå over til NO. I en ozonepisode kan utslipp fra skips-

2

trafikken alene forårsake overskridelser av grenseverdiene for NO nær

2

havneområdene. I forurensningsepisoder som skyldes akkumulering av forurensningskonsentrasjoner i stagnerende luft kan utslipp fra skips- trafikken sammen med andre kildegrupper føre til overskridelser av SFTs grenseverdier.

Skipstrafikk

(~:_?

~-· ' '

__ , ..

---

' ' 1--''..

>---~:. \,

•-' ' ... ^\ .. , \ I '- ,1 \

\ .. _

~;~

\,,:'\.'; \,

Industrikilder \'-._

\-(~:

,_

,,_-____ 30 ...

'b\

::: --{~J\ ... \ \

,, ,.

·::-,

'

o• W,\\

0

', ',

Bil trafikk og andre arealkilder

' ' ' ^{I , .. '',_}

'~ ' '

\

~::;~~\

---~- \)_\ <

$)_.·,:

·<-~~~~--~ ^<::- ·. ·:-·:~~

-·-- '

'°o

' ' '

• I , .. '\

;J,>0, )S>,

Samlet NOx-forurensning ~ ,·)·:;

' ·-

Figur 3: Beregnet fordeling Telemark i perioden Enhet: µg NO /m. 3

2

av midlere NOx-konsentrasjoner i nedre 22.1.-27.2.1988.

NOx

(ug NO/m^{3) ~}

KLYVE

C) C)

"'

C) C)

C)

NOx '.:;'.

(ug NO/m³)

C) C)

C)

NOx ⁰ C)

(ug NOim³) "'

,,,,,..________ SUM

~SK-r

j

-1 I

I

J

j !

0 200 400 600 800 1000

C)

C) ,---,---,---.---r---,

'°

FREDNES

0 200 400 600 800 1000

C) o~---~---,-~

....

ÅS !

j

0 200 400 600 800 1000

Time

Figur 4: Resultatet av timesvise konsentrasjonsberegninger på målesta- sjonen nærmest Frierfjorden. Bidraget fra skipstrafikken er angitt.

Enhet: µg NO /m³• 2

' \

\ I

\ I 'I

\

I I I I

'. \

' ^\ ' _,,

·.

"

.

, ,

; ... , , , ,

, ,

,

I

\

I I

I

\

' ^\

\

\

.

\

'_,

"- _I

..

Figur 5: Maksimal timesmiddelverdi i perioden beregnet som følge av NOx-utslipp fra skipstrafikken.

3 .

Enhet: µg NO /m . .

2

4 SKIPSTRAFIKKENS BIDRAG TIL FORURENSINGSKONSENTRASJONENE I NORSKE BYER

Av sikkerhetsmessige grunner kreves det at skip som ferdes på Frier- fjorden må benytte marin dieselolje for å bedre manøvreringsdyktig- heten. Dette har betydning for utslippet (lite SO og partikler). Vi

2

må regne med at SO -utslippet kan multipliseres med ti ved bruk av

2

normalsvovlig tungolje.

Utslippet av partikler vil være avhengig av justeringen og driften av skipsmotorene, spesielt ved bruk av tungolje. Ved bruk av tungolje med 2,4% svovel kan SO -konsentrasjonene nå opp i verdier ca. 50% av NOx-

2

konsentrasjonene ved god forbrenning.

I tilknytning til basisundersøkelsen har NILU tidligere utarbeidet ut- slippsoversikter for

Sarpsborg/Fredrikstad Oslo

Bergen Drammen.

Det er nødvendig å regne med et høyere utslipp fra skipstrafikken i disse områdene, og det er innhentet data for skipstrafikken på års- basis (se tabell 8).

Tabell 8: Antall skipsanløp (N) og bruttotonnasje (Bt) på årsbasis.

Sted N Bt Bt/N NH *

Anløp Tonn Tonn/skip Skip

Sarpsborg/

Fredrikstad 3 609 3 389 301 939 6-10

Oslo 6 398 25 771 000 4 027 10-20

Drammen 1 618 3 364 496 2 079 3- 5

Bergen 17 180 13 821 628 804 40-50

NH: Antall skip i havneområdet. Grovt anslag av NILU på grunnlag av informasjon for skipenes midlere opp- holdstid i havnen.

På grunnlag av data fra tabellene 3 og 8 samt utslippsfaktorer for hjelpemotorer gitt i tabell 4, er skipenes midlere drivstofforbruk og deres utslipp av de ulike forurensningskomponenter anslått i havneom- rådet og vist i tabell 9. Oljeforbruket fra hvert skip i havn er anslått skjønnsmessig på grunnlag av skipenes midlere bruttotonnasje.

Tabell 9: Midlere drivstofforbruk (OJi) i havneområdet samt utslipp av forurensninger <~ox, Oso, Oco, Opart>·

2

Sted NH QH QNOx 0so ^Qpart Oco

2

Skip kg olje/h kg olje/h kg NOx/h kg S0/h kg part/h kg CO/h Sarpsborg/

Fredrikstad 8 30 240 16,8 1,1 0,36 2,1

Oslo 15 80 1 200 84,0 5,8 1,8 10,8

Dranmen 4 60 240 16,8 1,1 0,36 2,1

Bergen 45 30 1 350 94,5 6,5 2,0 12,2

Tabell 9 sammenholdt med utslippsoversiktene fra byene viser at NOx- bidraget fra skipstrafikken er av betydning i havneområdet. I Oslo og

av NOx fra skipene dominerende i havneområdet.

Dersom skipene rende kilden

i Bergen er utslipp

benytter normalsvovlig tungolje kan de bli den domine- til SO forurensninger. Nitrogenoksider som slippes ut

2

fra skip foreligger hovedsakelig som NO som gradvis går over til NO.

2

I ozonepisoder foregår det en rask overgang til NO så lenge det er O

2 3

til stede.

På Østlandet forekommer det ozonepisoder i 1-2 døgn i sommerhalvåret.

5 OPPSUMMERING

Bruk av skipenes hjelpemotorer i havneområder gir betydelige bidrag til NOx-konsentrasjonen i området nær havneanlegget i flere norske byer. S0

2- og NOx-konsentrasjoner nær skipsledene kan føre til betyde- ligere bidrag på nærliggende målestasjoner.

I Grenlan d forårsak er skipstrafikk en 8% av de totale NOx-utslippene (tabell 7) og 17% av summerte midlere NOx-konsentrasjoner i bereg- ningsområdet (tabell 6). Siden skipene har lang oppholdstid i havne- områdene (24-36 timer), er de høyeste middelkonsentrasjoner beregnet i disse områdene. Maksimale middelkonsentrasjoner på grunn av skipstra- fikk var høyere enn tilsvarende maksimalverdier på grunn av biltrafikk og andre arealkilder (figur 3). Maksimal timesverdi i beregningsperio- den kunne i en ozonepisode føre til overskridelser av SFTs grenseverdi for NO på Herøyaområdet (se figur 5).

2

Det eksisterer andre byer i Norge der utslippet fra skipstrafikken er større enn i Grenland, f.eks. Oslo og Bergen (se tabell 9). I tidli- gere utslippsoversikter er det regnet med for lave utslipp fra skips- trafikken.

Data for utslipp fra skipstrafikken bØr derfor samles inn og behandles på samme måte som andre kildegrupper når en skal gi en samlet vurde- ring av forurensningsproblemer både lokalt og over store områder.

Spesielt mangler en data for den romlige fordelingen av forurensnings- utslipp fra skipstrafikken, og statistiske data som kan belyse utslip- pene er mangelfulle.

I Grenland er det få mennesker som bor i områdene som belastes av skipstrafikken. I andre byer er befolkningseksponeringen avhengig av hvor mange mennesker som bor i maksimalområdet nær havnen.

Skipstrafikken kan medføre overskridelser av grenseverdier for NO i

2

ozonepisoder, og i perioder med stagnerende luft kan skipstrafikken medvirke til overskridelsene sammen med andre kildegrupper.

6 REFERANSER

Clench-Aas, J., Bøhler, T., Bakketeig, L.S., Haldorsen, T., og Hjort, N.L. (1986) Korttidsstudie av sammenhenger mellom luftforurensninger og helsevirkninger i Grenland. Prosjektskisse. Lillestrøm (NILU OR 35/86).

Grønskei, K.E. (1989) Konsekv ens er på luftkv aliteten av utslipp fra skipsfarten. Lillestrøm (NILU F 20/89).

Losolderm ann en i Grenlan d (1988) Trafikk protokollen for 1. halvår 1988.

Melhus, Ø. (1988) Avgassutslipp fra båter. Marintek, Trondheim (SFT-rapport nr. 88/88).

Melhus, Ø. (1989) Avgassutslipp fra båter. Oslo (SFT-rapport nr.

88/88). Brev av 5.5.89 og telefonsamtale 9.5.89.

Norske Sivilingeniøres Forening (1989) Luftforurensninger fra skip.

Seminar i Oslo 19.-20.9.89.

VEDLEGG A

Fordeling av oljeforbruk som følge av et skipsanløp til eller fra Brevik,

Rafnes, Herøya og Skien

Reiserutene til eller fra Brevik, Rafnes, Herøya og Skien er definert ved km²-ruter i beregningsområdet. Estimert oljeforbruk i hver rute er vist i vedlegg A. Km²-rutene er vist i figur 1.

Tabell Al: Allokering av oljeforbruk til ruter langs skipsleden for et skipsanløp til henholdsvis Brevik, Rafnes, Herøya og Skien.

Brevik Rafnes Herøya Skien

I J kg olje _I J kg olje _I J kg olje I J kg olje 15 1 13,1 15 1 13,1 15 1 13,1 15 1 13,1 15 2 13,1 15 2 12,8 15 2 12,8 15 2 12,8 14 3 12,4 14 3 12,8 14 3 12,8 14 3 12,8 14 4 3,9 13 3 12,8 13 3 12,8 13 3 12,8 13 4 10,4 12 3 2,5 12 3 2,5 12 3 2,5 13 5 3,9 12 4 10,3 12 4 10,3 12 4 10,3 11 4 12,8 11 4 12,8 11 4 12,8

10 4 6,1 10 4 6,1 10 4 6,1

10 5 12,3 10 5 12,3 10 5 12,3

10 6 4,0 10 6 4,0 10 6 4,0

9 6 8,3 ~ ^{6 8,3 9 6 8,3}

9 7 12,3 9 7 12,3 9 7 12,3 9 8 12,3 9 8 12,3 9 8 12,3 8 9 12,4 8 9 11,8 8 9 11,8 7 9 12,4 8 10 11,8 8 10 11,8 8 11 11,8 8 11 11,8 8 12 9,3 8 12 10,6 8 13 0,8 9 13 4,4 9 14 0,5 10 14 4,3 10 15 4,1 9 16 4,1 9 17 4,1 9 18 4,1 8 18 1,4 8 19 4,1 8 20 4,1

Oljeforbruket i havneområdene er allokert til km²-ruter og vist i tabell A2.

Tabell A2: Allokering av oljeforbruk til ruter når et skip er i havn (Brevik, Rafnes, Herøya og Skien).

Brevik Rafnes Herøya Skien

I J kg olje/ I J kg olje/ I J kg olje/ I J kg olje/

time time time time

12 4 45/3=15 7 9 45/2=23 9 11 45/3=15 8 20 0 13 4 45/3=15 6 10 45/2=23 8 11 45/3=15

13 5 45/3=15 8 12 45/3=15

Opphold i havn beskrives på følgende måte:

-6 -5 -4 -3 -2 -1 t +1 +2 +3 +4 +5 +6 0

X X X X X X O X X X X X X Ankomst ved timet i Brevik X X X X X X O X X X X X X Avgang ved timet i Brevik 0

0

-9 -8 -7 -6 -5 -4 -3 -2 -1 t +1 +2 +3 +4 +5 +6 +7 +8 +9 0

X X X X X X X X X O X X X X X X X X X Ankomst ved time t

0 på Herøya eller Rafne X X X X X X X X X O X X X X X X X X X Avgang ved time t

0 på Herøya eller Rafnes

skipstrafikken i Grenland

Figurene B1-B6 viser varisjonen fra time til time i totalutslippet av NOx, SO, CO og partikler fra skipstrafikken.

2

Utslippene er beregnet på grunnlag av oljeforbruket til et typisk skip i området.

co _(") N .,...

0...

0 ^I.() ei _I.()

0 .,... .,...

N 0

L{) 0 L{)

0 (f) ⁰ .,... _r--- L{) N

E 0

L (j) CX)

QJ '--" CX)

' },- ^C CJ\

~ _' -~ 0 1-1....,

~~

Ul Q)

.

...

i ' ^{> L} ·r-1

~

t

QJ (j) ....,

Ul ~(\')

! ^{.0 0}

8

-j

.

Q) r-i

,

g1

' 1-1 Q)

'

r

1 ·r-1 0

' l!1 C ·r-1

-

rru

~ ^Q)

;

-i : 0.

.µ ·r-1

... ... _Q)

'

l

i

-~ æ

~ I

~ i

~ 0

r-i .-i (j) C

~

... +> ^Q)

::l 1-1

=--- ^{rru .-i C:J}

' _{I eel}

J _{... .µ ·r-1}

I I 0

I

=c _t

i _Q)

I 1-1~

~ _0~

i .c

~

4-1 ·r-1

~

---

' ~ _i

I Q) 1-1

.J I ^I

-

^{r ...}

i

~

Q) ·r-1

I LU ::>~

1

i ^r

1 ^{I (j)} Q) ,..._

~ ^~o ;

...

i ~ ^E-<

z

1

r _Ill

,

I I ::l

' L ⁰⁾

... ---- ^·r-1

CD ;;=:: _~1!1 ^i:i..

CD.

l

01 i

...

a: i

;?=

lJ.J ^<(

j ^I

z ::i

~

r

> z

~

<( <( X

~

:X: "")

i:: ^" 0

z

I

0

I

"O

---

Ul ^QJ 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

co C CD lO '1 ru 0 CD lO '1 ru

.µ <ti

... ... ... ... ...

(/) ::E:

ddilSln srxs

- ^...

....

CL

0 u-i c:i u-i

0

.... ^....

C\J ~ l() 0 l()

0 U) ⁰

....

0 L E

(T) a., 0

C (/) ro

..

O"I

I (/')

I

!- ^!!) H ri

7 _I > (1)

.

I ^L a., 'dN

~ ^{I (/')} _·rl

I

i

J ^{0 ~N}

i-

8

' ' L. t0 (1) ri

...J

01

I

I ^(\J

i _; 0 C

H ⁽¹⁾

1 ^I !- .µ 'd

i ·rl 0

-i _i

r

I :> ⁽¹⁾

7 r co 0.

..

I I (1)

I ! 0. 'd

1 r~

J

: _{i .µ (1)}

I ~ ⁱ ;::, _H

-j ~ _{ri l')}

~ ^I

j

I

1 --

7 -

^...

i ^.c:. C: - (1) ^{H co} H

j

5- ^r

I H 0.

~ L ^{(1) ·rl}

I :> ~

I

~

(/)

7 _I ^{Q) (/)} co

i _lo ^{·rl H}

""i

r ...

I ^(/) Q) ,,..._

~ E N

~

I ·rl 0

I

\.. E-<

z

I _I

i ^I

r

I I

; I r ^H

I ;::,

CD J ^I ₀₁

CD I ^t-lD ·rl

CJ)

...

a: ^; L

<

i

UJ ::i

z a:

] ^r

> ^(I)

< UJ X

~

I u,

c .. ! 0

z

I

0

"C (/') QJ

0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

!!) C CD \D "1 (\J 0 CD \D "1 (\J

.µ <t)

... ... ... ... ...

Cf) ::l:

ddilSln dI>IS

--

CL

0 u-i 0 _u-i

u

(\J 0 _I.{) 0

0 ^{0 I.{)}

Cf) T"" I'- ^I.{) C\i

L

å

C CJ'\

-~ 0 ^{H ri} li) <1)

I- ^LD ro 'd (Y)

...., _>

I .... _·r-i I ^{L (IJ (fJ LD}

I li)

~ ri

i ^D

I 0 0 I

., ^I- c::

.

<1) ri

i

~ ~ ^{.µ 'd}

·r-i 0

I

I H

:> ^<1)

i ~ co 0.

I I .µ ·r-i

i

I 0. c::

~ ·r-i co

I ri ri

I (fJ c::

I .µ <1)

lo ::, _H

---:

r--

·r-i

I ₀

I

1 ^{I .c}

--

r

^~:Q

i

-

4-,

Cl) H co

! .c ^{<1) H}

I C: I ^{·r-i .µ}

I UJ

i

I

~

[

I

I I (fJ co

I ·r-i H

1

i

I <1)----

I I E N

' I ·r-iO

.... I

r

~z

I

J

l

I ^I I ^H ::,

I _Ol

i

~ ~ ^µ.

CD i

I

CD ^I

O') I

....

ik;

r

LU. J

z ^(f)

> ^a: I ^{X ~}

4 4

::::

I :l:

I ⁰

i;: .. I

z

:-=$=

0 'O li) (IJ

0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

ro C CD lD s: ^(\J 0 CD lD s: ^(\J

.µ <Il .... ^{.-1 .-1 .-1 .-1}

(f) :l:

dd!lSln d!>lS

etl _(") c-.i

0....

0 i.ti 6

u

(\/ 0 _I.(') 0 I.(')

0 _Cf) ⁰ .-- _r--.: I.(') c-.i

E

L 0 co

C1) {/J co

C .__, CJ'\

0

...,

~

rJ) H

.

"'

0 > 'O

(") L

·r-10

C1)

rJ) {/J (Y)

0 ~ ^I

0 0

.

C: co

Q) ...,

gi ^C:

H ^Q)

+> 'O

·r-1 0 C: ·r-1

!> H ^Q)

(0 0.

+> ^·r-1

Q)

O.'O 0. C:

·r-1

..., ...,

{/J C:

+> ^Q)

;::l H

...,

..c +> (0 ·r-1

--

N Q)

-

..c _{44 ·r-1}

C: 44

UJ H ⁽⁰

Q) H

·r-1 +>

'O ^{/J H 0.

Q) ·r-1

!> ~ Ul

Q) {/J (0

·r-1 H

!> 44 {/J Q) ...

E N

·r-10 E-<

z

'tjt

O'.l H ;::l

0 r»

N ·r-1

cc ^Ji..

cc ai

...

UJ ^_J

z ....

> a:

X

-c( Cl.

:c ^-c( _.. 0

C

z

0

'C .--

rJ) C1)

0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

"'

,., <Il

...

... ... ...

(J) :z:

ddI1Sln dI>IS

-

CL

0 ^{li) 0} _li)

0 .,... .,...

C\J 0 _l{)

~ ^l{)

0 ⁰ _r,.... I.{) N

(/)

I

.

J r

I :§-.- ^{I 1/) O'I}

J _i f-g ^ro > ^H G.) ^ri

I ^(_

'OLD j

t

QJ

1/) ·.-I

.

! ^{.0 0} _~ ^{Ul ri} _(Y)

~ _I 0 ^I

C:

.

~ G.) ri

~

~

~ C:

I H G.l

.µ 'O

-4 r~

J

I :> ^G.)

I I

co 0.

~ ~

j

r

! ^{0. C:}

i I

7

r~

I .s::. I .µ ^co ·.-I

~ I

--

_{- r}

.µ C:

J ^::i::

l~

i

-

j

I

~

G.l H

I ·.-I .µ

l

j

_'o , ^...

! E N

7

t

·..-10 E-<Z

i ..

i LD

4 ^ro

J

r

I ID O'l

I ·.-I

7 ---<:""" i:,..

CD

i :

LJ.J ~

...

z ~

> ^H X

< < ^I

I ::E

i

..

z

C

0

,---

-~ -0 1/) QJ

0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

ro C CD lD -,: (\J 0 CD lD -,: (\J

.j.J .,,

... ... ... ... ...

en ::E

ddilSln dI>lS